Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Sauland, Sak nr. Saktittel 055/17 GODKJENNING AV MØTEBOK Bengt Halvard Odden ordførar 056/17 FORPROSJEKT GRUNNVATN SOM FELLES VASSKJELDE - RUSSMARKEN VASSFORSYNINGSOMRÅDE. SLUTTRAPPORT. VAL AV VASSKJELDE 057/17 KLAGE PÅ VEDTAK OM INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL 058/17 STATUSRAPPORT NR /17 BUDSJETTJUSTERING OKTOBER /17 LÅNEOPPTAK /17 FRAMLEGG TIL VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNINGA 062/17 GODKJENNING AV HJARTDAL OPPVEKSTSENTER - AVD. BARNEHAGE /17 GODKJENNING AV SAULAND BARNEHAGE /17 GODKJENNING AV TUDDAL OPPVEKSTSENTER - AVD. BARNEHAGE /17 MØTEPLAN /17 REFERATSAKER 067/17 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN MED BYGNINGAR, OMRÅDE MM Rådmannen presenterer forslag til handlingsplan/økonomiplan med årsbudsjett 2018

2

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /17 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 17/1571 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå kommunestyremøte blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /17 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-J81 Arkivnr.: 17/1095 FORPROSJEKT GRUNNVATN SOM FELLES VASSKJELDE - RUSSMARKEN VASSFORSYNINGSOMRÅDE. SLUTTRAPPORT. VAL AV VASSKJELDE Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 3 I Håkon Bøen og Tore Hagen INNSPILL TIL UTKAST TIL PROSJEKTRAPPORT 5 U Håkon Bøen og Tore Hagen; Tore Hagen TILBAKEMELDING PÅ INNSPILL TIL PROSJEKTRAPPORT Vedlagde dokument: Sluttrapport Forprosjekt, grunnvatn som felles vasskjelde, Kovstulheia-Russmarken vassforsyningsområde, datert Rapport frå Norconsult AS datert Notat frå Sweco Kostnadsvurdering veg Sjåvatn Notat frå Sweco Vannforsyningsplan Kovstulheia-Russmarken, Kilde Sjåvatn. Oppdaterte kostnader Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunestyrevedtak sak 23/16, vedtak om å sette i gang eit prosjektet Kommunestyrevedtak 33/16, vedtak av mandat for forprosjektet Aktuelle lovar mv. kjem fram av notat datert Saksgang: Kommunestyret gjer vedtak. Det er ikkje klageadgang på kommunestyret sitt vedtak, jamfør forvaltningsloven (fvl) 28, 1. ledd. Vedtak i denne saka er ikkje eit enkeltvedtak etter fvl 2, bokstav b). Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i januar 2013 (KOM-sak 004/13) at felles vassforsyning i Kovstulheia- Russmarken var nødvendig for å sikre en trygg og stabil vassforsyning i området. Rådmannen blei beden om både å søke om konsesjon for uttak av drikkevatn frå Sjåvatn og utgreie alternativ vassforsyning.

5 Kommunestyret forkasta først eit forslag om å bruke Kovstulvatnet som alternativ vasskjelde. NVE har gitt konsesjon til uttak av drikkevatn frå Sjåvatn (brev datert ). I april 2016 (KOM-sak 033/16) vedtok kommunestyret mandat for eit forprosjekt som hadde som hovudmål å avklare om det er mogeleg å nytte grunnvatn som felles vasskjelde for Kovstulheia-Russmarken vassforsyningsområde. Forprosjektet er nå gjennomført og sluttrapporten blir lagt fram for kommunestyret. Det primære formålet med denne saka er likevel å ta stilling til kva for vasskjelde som skal bli brukt til vassforsyning i Kovstuleheia-Russmarken. Tilbakemelding på prosjektmandatet: Er det mogeleg å nytte grunnvatn som felles vasskjelde for Kovstulheia Russmarken vassforsyningsområde? Sluttrapporten viser at det er mogeleg å bruke grunnvatn som vasskjelde. Prøveboringar i område Nøttingen/Røyslia og undersøking av eksisterande brønnar viser at det er nok vatn til å forsyne området med grunnvatn. Forventa vasskvalitet Sluttrapporten viser at det ved bruk av grunnvatn vil vere behov for å reinse vatnet for jern og mangan frå mange brønnar. Vurdere bruk av eksisterande, privateigde brønnar som supplement til nye brønnar eller nye brønnar Sluttrapporten omhandlar ikkje denne problematikken direkte, men er likevel å forstå slik at det er mogeleg å nytte eksisterande, privateigde brønnar. Rapporten antyder kor mange brønnar det vil vere behov for både ved ein sentral brønnløysing og ved ein desentralisert brønnløysing. Det er i forprosjektet ikkje inngått skriftleg avtale med andre grunneigarar enn dei plassane der det blei gjennomført prøveboringar. Avtaler med grunneigarar for permanent bruk av brønnar må vere ein del av eit hovudprosjekt dersom denne løysinga blir valt. Kostnadsvurdering av investering og drift Sluttrapporten viser drifts- og investeringskostnadar for dei ulike løysingane. Samla sett har forprosjektet blitt meir omfattande enn det mandatet kommunestyret vedtok. Årsaka til dette er at både grunneigarrepresentanten i referansegruppa for prosjektet og Tuddal Hytteforeningers Fellesutval (THF) har vore opptatt av ei rekkje problemstillingar. Rådmannen har vore oppteken av at desse problemstillingane bør bli sett i samanheng med det vedtekne forprosjektet. Rådmannen meiner dette er med på å gi kommunestyret eit enda betre grunnlag for å fatte eit heilskapleg vedtak knytt til vassforsyninga i Kovstulheia-Russmarken. Vurdering: Rådmannen har heile tida vore oppteken av at det som er viktig for kommunen er å skaffe nok vatn, av god nok kvalitet til ein så låg kostnad som mogeleg. Denne tankegangen ligg til grunn for rådmannen si vurdering.

6 Val av vasskjelde: Sluttrapporten viser at kommunen står overfor eit val mellom to alternative løysingar; 1. Sjåvatn 2. Desentraliserte grunnvassbrønnar I og med at forprosjektet har enda opp med to alternative løysingar så er det ei stadfesting av at det er nok vatn, og at det er mogeleg å oppnå god nok vasskvalitet gjennom reinsing av grunnvatnet. Rådmannen har likevel merka seg formuleringa «Det er ikkje frå noko hald vore reist tvil om at dette (les: Sjåvatn) er den mest framsynte løysninga». Rådmannen merkar seg òg at det i erfaringar frå andre kommunar er ein forskjell på dei som har erfaring frå grunnvatn frå lausmassar og dei som har erfaring frå fjellbrønnar. Erfaringane frå fjellbrønnar er ikkje så positive som erfaringane frå lausmasser. Ei grunnvassløysing i Kovstulheia inneber fjellbrønnar. Ut frå ein vassfagleg vurdering meiner rådmannen at Sjåvatn er den beste løysinga. Økonomi Drift og investering Sluttrapporten viser at Sjåvatn har den høgaste investeringskostnaden og den lågaste driftskostnaden. Den desentraliserte løysinga har den lågaste investeringskostnaden og den høgaste driftskostnaden. Meirkostnaden ved å investere i Sjåvatn vil vere inntent i løpet av 40 år med dagens prognose for drift. Kostnaden for kommunen ved dei ulike alternativa er tilnærma like i eit 40 års perspektiv. Levetida til anlegget er vesentleg lengre enn avskrivingstida på 40 år. Dei årlege driftskostnadane er derfor ein vesentleg faktor å ta omsyn til. Ut frå ein livssyklusvurdering av kostnadsnivået meiner rådmannen at Sjåvatn er den beste løysinga. Det er likevel ikkje til å leggje skjul på at vedtaket om felles VA-løysing i Kovstulheia- Russmarken er ei svært stor investering. Risiko Både hytteigarar og grunneigarar har uttrykt uro for at utgiftene blir for store. Rådmannen vil tru at årsaka til denne uroa er knytt til kommunestyret sitt vedtak om at utbygginga skal finansierast ved 100 prosent sjølvkost. Rådmannen meiner at formuleringa i kommunestyrevedtaket er å forstå som ei stadfesting av det prinsippet kommunen allereie følgjer for å kunne bruke såkalla sjølvkostfond. I realiteten har Hjartdal kommune aldri tatt inn 100 prosent av sine kostnadar frå VA-abonnentane. I 2016 var sjølvkostgraden for vatn på 66 prosent og for avløp på 79 prosent. I og med at Hjartdal kommune allereie har kommunale avgifter på landstoppen, så meiner rådmannen at det er nødvendig å legge ein marknadspris til grunn i staden for å leggje sjølvkost til grunn når kommunestyret gjer årlege gebyrvedtak.

7 I eit slikt perspektiv er det liten tvil om at den økonomiske risikoen i prosjektet ligg på kommunen, - ikkje på hytteeigarar og grunneigarar. Dersom talet på abonnentar blir lågare enn forventa kan ikkje kommunen skru opp årsavgiftene. Da må kommunen finne inndekning over ordinært driftsbudsjett, slik som i dag. Kommunen sin økonomiske risiko er derfor knytt til kor mange abonnentar som vil vere tilkopla anlegget i framtida. Rådmannen peika òg på denne risikoen overfor kommunestyret i september 2016 i samband med lånegaranti til Russmarken VA AS (RVA). Risikoen er knytt til kor mange hytter som vil bli bygd i åra som kjem, og kor mange av dagens hytter med låg standard som blir tilkopla. Den generelle utviklinga i hyttemarknaden er utafor Hjartdal kommune sin kontroll. Sluttrapporten peiker på at svært mange nordmenn ønskjer seg fjellhytte, og at vatn og avløp er eit konkurransefortrinn, men at det òg er stor usemje om kva som er realistiske prognosar framover. Det er ingen som kan vite korleis framtida vil sjå ut. Rådmannen legg derfor fram ein tabell som viser dei økonomiske konsekvensane for kommunen ved ulike prognosar: Alternative prognoser Akkumulert driftskonsekvens 500 tilknytingar innan 2050 Vatn og avløp tilknytingar innan 2050 Bare avløp tilknytingar innan 2050 Vatn og avløp tilknytingar innan 2050 Bare avløp tilknytingar innan 2050 Vatn og avløp tilknytingar innan 2050 Bare avløp tilknytingar innan 2050 Vatn og avløp tilknytingar innan 2050 Bare avløp Føresetnadar: (alle tal i 1000 kroner inkl. mva) Tilknytingsavgift vatn kr ,- Tilknytingsavgift avløp kr ,- Årsavgift vatn kr 5 750,- Årsavgift avløp kr 6 250,- Investeringskostnad vatn og avløp kr 344 mill. Investeringskostnad avløp u/vatn kr 290 mill. Rentenivå 2 % Samla investering er aktivert i 2020, mens i praksis vil investeringane fordelast over heile utbyggingsperioden. Refusjonsbeløp og tilknytingsavgifter er behandla likt, mens refusjonsbeløp reduserer kapitalgrunnlag i RVA og tilknytingsavgiftene går til kommunen. Tabellen tek ikkje omsyn til ulik effekt av tilknyting til avløp på høgstandard og lågstandard hytter. Tabellen viser at det er minst risiko for kommunen å tilby både vatn og avløp. Rådmannen registrerar at nokre store grunneigarar med regulerte hyttefelt ikkje har ambisjonar om å utvikle og selje hyttetomter. Dette er med på å auke risikoen til kommunen. Det er andre grunneigarar som både er positive til prosjektet og som er offensive i utviklinga av sine eigedomar. Rådmannen meiner derfor at kommunestyret må stimulere til, og vere positive til, reguleringsplanar for nye område og for fortetting av eksisterande område. Det er i eksisterande

8 arealplanar lagt til rette for utbygging av totalt ca hytter (1250 i vedtekne reguleringsplanar) i området. Rådmannen legg i si tilråding i saka til grunn ei tru på kvalitetane til Tuddal som eit attraktiv hytteområde. Kommunestyret må vurdere kva for prognose som er mest sannsynleg og legge det til grunn for sitt vedtak. Dersom det blir lagt til grunn ei prognose på 500 tilkopla hytter i 2050 meiner rådmannen kommunestyret bør vurdere full stopp i utbygging av både vatn og avløp. I eit slikt scenario meiner rådmannen at den økonomiske risikoen for kommunen er for stor. Ved stopp i avløpsutbygginga vil Fylkesmannen sette ned foten for all vidare hytteutbygging i Kovstulheia- Russmarken. Kostnadsreduserande tiltak I sluttrapporten går det fram at det gjennom anbod er avdekka at det ikkje er billigare å grave grunne grøfter og trykkavløp enn å grave frostfrie grøfter med sjølvfall. Kommunen, hytteeigarar og grunneigarar har samanfallende interesse av at kostnaden blir så låg som mogeleg. Rådmannen meiner det vil bli interessant når Norsk Vann om kort tid presenterer ein rapport om grunne grøfter og trykkleidningar. Dersom rapporten kjem med tydelege konklusjonar som inneber at utbygginga kan bli gjennomført til ein lågare kostnad enn hittil prosjektert, meiner rådmannen at kommunestyret bør vurdere å bruke si rolle som eigar av RVA til å få selskapet til å velje slike løysingar. Gebyr Som nemnt i avsnittet om risiko ovafor, meiner rådmannen at kommunestyret må legge ein marknadspris til grunn for tilknytingsavgift og årsavgift. Som det går fram av sluttrapporten ser det ut til at nivået for tilkoplingskostnadar ligg på om lag kroner. Dei fleste plassane som er undersøkt er kostnaden som hytteeigar skal betale delt, slik at noko er innbakt i tomteprisen (anleggsbidrag) og noko er den formelle tilknytingsavgifta til kommunen. I Kovstulheia-Russmarken vil alle, med unntak av dei som betaler refusjon/anleggsbidrag direkte til RVA (dei som har tett tank i dag og ubebygde høgstandardtomter) betale heile tilknytingsavgifta til kommunen. Isolert sett kan det sjå ut som at tilkoplingsavgifta blir høg, men ikkje når anleggsbidrag og tilknytingsavgift blir sett i sammanheng. Rådmannen vil tilrå at tilkoplingsavgifta er på kroner inkludert moms. Når det gjeld årsavgifta så er den for avløp i dag på kroner. For å kunne ha ein akseptabel marknadspris vil rådmannen tilrå at samla årsavgift for vatn og avløp for fritidsbustader er kroner inklusiv moms med årleg indeksregulering. Av omsyn til prosjektet sin totaløkonomi er det viktig at flest mogeleg koplar seg på. Rådmannen meiner at det vil vere betre med økonomiske incentiv enn tvang. Rådmannen tilrår derfor at eigarar av hytter med låg standard som teiknar kontrakt om tilkopling til vatn og kloakk innan to månader etter at tilbod er sendt ut, vil få fritak for årsavgift for vatn dei tre første åra. Rådmannen tilrår at dette òg bør gjelde eksisterande hytter med høg standard som må kople seg til avløp (har/har hatt mellombels utsleppsløyve) og hytter med låg standard der det allereie er teikna avtale om tilkopling til avløp.

9 Rådmannen håper at ei slik ordning vil gjere det attraktivt å kople seg på felles vassforsyning. Tvungen tilkopling Kommunestyret vedtok i 2013 at det skulle vere tvungen tilkopling. Rådmannen har registrert at hytteeigarar har reagert negativt på vedtaket om bruk av tvang. I sluttrapporten er det sitert eit brev frå advokat Guttorm Jacobsen der det går fram at kommunen på visse vilkår kan krevje tilkopling, og at det ikkje er grunnlag for hytteeigarane å krevje erstatning sjølv om dei har investert i eigen vassforsyning. Det går fram at kommunen kan godkjenne anna ordning (les: eigen vassforsyning) når særlege omsyn tilseier det. Tilkoplingsplikt til kommunal vassforsyning blir utløyst av at eigedomen koplar seg til avløpsnettet og at det er lagt kommunal vassleidning fram til eigedomen. Både RVA og kommunen tek sjølvkritikk for mangelfull informasjon om at det ville kome krav om tilkopling til kommunalt vatn på eit seinare tidspunkt, når tilbod om tilkopling til avløpsnettet er sendt ut, og når det er gitt løyve til tett tank. Rådmannen vil derfor tilrå at eigedomar som kan dokumentere investeringskostnadar på minimum kroner til vassforsyning i åra vil få fritak for tilkoplingsplikta i 5 år. Når det gjeld eigarar av hytter med låg standard i dag, som ikkje ønskjer oppgradering til høg standard, tilrår rådmannen at dei ikkje får krav om tilkopling. Kommunal eller privat drift av vassforsyninga Spørsmålet om kommunal eller privat drift av vassforsyninga var ikkje ein del av mandatet for forprosjektet. Prosjektet har likevel omtalt tematikken etter ønske frå grunneigarrepresentanten i referansegruppa og frå THF. I sluttrapporten går det fram at Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg slår fast at nye VAanlegg skal vere eigd av kommunar. I følgje lova kan kommunen likevel etter søknad gi løyve til samanslåing eller utviding av eksisterande privat VA-anlegg eller til etablering av nytt anlegg. Føresetnaden er at det private anlegget ligg så langt frå kommunalt VA-anlegg at kommunen ikkje kan krevje at eigedomane det private anlegget tener, skal knytast til det kommunale anlegget med heimel i plan- og bygningslova. Føresetnaden er at slike private anlegg er eigd av brukarane, og organisert som eit andelslag. Rådmannen meiner det er knytt stor risiko til privat drift av vassforsyning i eit så stort hytteområde. Erfaringa viser at det gradvis har blitt stilt strengare krav til vassverkseigarar. Sjølv om hytteeigarane kan vere interessert i ei slik løysing i dag, har kommunen ingen garanti for at dei vil drifte anlegget i all framtid. Det vil bli svært krevjande for kommunen å måtte ta over drifta av eit anlegg i ettertid, særleg dersom det blir organisert gjennom fleire/mange små andelslag. Som det går fram av sluttrapporten er det så langt investert 52 millionar kroner i vassleidningar. Investeringar som kommunen har garantert for. Dersom kommunestyret skulle velje ei løysing

10 med privat drift, må det først gjennomførast ei utgreiing av korleis denne investeringa/garantien skal finansierast. Ved privat drift får kommunen ikkje tilkoplingsavgifter og årsavgifter. All vidare utbygging av både vatn og avløp vil måtte stoppe opp inntil ei slik utgreiing er gjennomført, og avtaler er inngått. Konsekvensen av dette vil vere svært negativ for både grunneigarar, lokalt næringsliv, RVA og kommunen. Tuddal vil i ein slik situasjon stagnere som hyttedestinasjon. Dersom det ikkje er mogeleg å selje vassleidningane til andelslag vil store deler av kostnaden til vatn (grøftekostnaden) i sin heilskap bli belasta avløpsutbygginga. Resultatet for hytteeigarane vil bli eit dyrt avløpsanlegg i kombinasjon med privat ansvar for vassforsyning. Rådmannen tilrår at VA-anlegget blir bygd ut og drifta i kommunal regi i tråd med hovudregelen i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Konklusjon: Rådmannen meiner at Sjåvatn er den beste og mest framtidsretta løysinga for vassforsyning til Kovstulheia-Russmarken vassforsyningsområde. Utbygging og drift av vassforsyninga bør skje i kommunal regi. Kommunen bør legge akseptabel marknadspris til grunn for avgiftsnivået. Kommunen bør bruke økonomiske verkemiddel i staden for tvang for å stimulere til størst mogeleg oppslutnad om prosjektet. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret tek sluttrapport frå forprosjekt om grunnvatn som felles vasskjelde i Kovstulheia-Russmarken vassforsyningsområde, datert , til orientering. 2. Sjåvatn skal vere drikkevasskjelde for Kovstulheia Russmarken vassforsyningsområde. 3. Tilkoplingsavgifta for vatn- og avløp i Kovstulheia-Russmarken blir sett til kroner inkl. mva. Beløpet blir ikkje indeksregulert før om fem år. Spesifisering av dette vedtaket blir gjort gjennom fastsetting av gebyr og betalingssatsar i samband med behandling av årsbudsjettet til kommunen. 4. Eigedomar som kan dokumentere investeringskostnadar på minimum kroner til eiga vassforsyning i perioden vil få fritak for tilkoplingsplikta til vatn i 5 år. 5. Samla årsavgift for vatn og avløp i Kovstulheia-Russmarken blir sett til kroner inkl. mva. Beløpet blir indeksregulert årleg. Spesifisering av dette vedtaket blir gjort gjennom fastsetting av gebyr og betalingssatsar i samband med behandling av årsbudsjettet til kommunen. 6. Det blir gitt fritak for årsavgifta for vatn dei tre første åra etter tilkopling for: a) eigedomar med låg standard i dag b) eksisterande hytter med høg standard som må kople seg til avløp (har/har hatt mellombels utsleppsløyve i dag) c) hytter med låg standard der det allereie er teikna avtale om tilkopling til avløp. som teiknar kontrakt om tilkopling til vassforsyning innan to månader etter at tilbod er sendt ut. Spesifisering av dette vedtaket blir gjort gjennom fastsetting av gebyr og betalingssatsar i samband med behandling av årsbudsjettet til kommunen.

11 7. Fritak omtalt i pkt. 4 og 6 kan ikkje kombinerast. 8. Eigarar av hytter med låg standard som ikkje ønskjer oppgradering til høg standard (avløp) vil ikkje få krav om tilkopling til kommunal vassforsyning.

12 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /17 SLA Saksansvarleg: Stefan Langfors Arkiv: K2-D11 Arkivnr.: 16/5 KLAGE PÅ VEDTAK OM INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 11 S INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL 13 I styreleder i Flugonfjell Hytteforening Tone B. Hetland 28 I Tone Beate Hetland/Flugonfjell Hytteforening KLAGE PÅ VEDTAK I KOMMUNESTYRET - SAK 002/17 - INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL YTTERLIGERE BEGRUNNELSE FOR KLAGE PÅ VEDTAK Vedlagde dokument: Dokument nr. 11, 13 og 28 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om friluftslivet (Friluftslova) Saksgang: Kommunestyret handsamar klagen i kraft av å vere instansen som fatta vedtaket. Om klager ikkje får fullt medhald i klagen, skal den sendast til Fylkesmannen i Telemark for endeleg avgjerd. Bakgrunn for saka: Innkomen klage frå Flugonfjell hytteforening på kommunestyrets vedtak i sak 002/17 om bruk av inngrepsløyve etter Friluftslovas 35 for framføring av skiløyper. Klager varsla at dei ønska å klage på vedtaket den 1. mars, som var innafor klagefristen. Klager varsla at dei ville kome med ei ytterlegare grunngjeving for klage etter å ha fått innsyn i alle dokument i saken. Desse dokumenta blei sendt til klager per e-post. Den 31. mai fekk kommunen ei ytterlegare og langt meir omfattande grunngjeving som varsla.

13 Det krevjast at vedtaket skal gjerast om slik at inngrepsløyve blir nytta på dei strekningane som blei handsama. Vidare at, dersom klagen ikkje får medhald, at vedtaket skal opphevast grunna saksbehandlingsfeil. Det kjem ikkje klart fram av klagen kva det er saksbehandlingsfeil det siktast til, men det visast til tre forhold som klager meiner er gjeldande. Desse er at avgjersla er bygd på feil faktum, feil juss og feil utøving av skjønn, utan at det er nærare definert kva ein her siktar til. Rådmannen vil vurdere innhaldet i klagen fortløpande i vurderingsdelen av saksframlegget. Vurdering: Innleiingsvis viser klager til det juridiske bakteppet for inngrepsløyver. Mellom anna at det i forarbeida til loven er opna for at 35 i friluftslova kan nyttast til maskinpreparering av skiløyper. I neste omgang viser ein til prinsippet om at frivillige avtaler skal søkast før inngrepsløyve nyttast, og at det ikkje har vore mogleg i denne saka. Rådmannen har her kome til same konklusjon i si opphavlege saksframstilling. Det er altså ingen usemje om dette. Det faktum at inngrepsløyve blei vurdert for alle tre strekningane stadfester at rådmannen vurderte inngrepsløyve som eit mogleg verkemiddel. Rådmannen meiner difor at ein synast å vere samd om lovforståinga, til tross for påstand om at bruken av juss er feil. Når det gjeld sakshandsaminga har klagen to omtaler av denne. Det første gjeld at eit omtala pengekrav hevdas å være den reelle grunnen til at løyper blir nekta køyrd, og at dette ikkje er tillagt vekt. Dette er òg omtala i samband med kritikken av skjønnsutøvinga, og rådmannen har kommentert det lengre ut i saka. Det andre punktet gjeld at administrasjonen har gitt uttrykk for at det kunne ligge an til bruk av inngrepsløyve for Gaustaløypa. Det er her fremja påstand om at dette blei endra etter engasjement frå ordføraren. Sjølv om det for så vidt er riktig at ordføraren var involvert i å mekle mellom partane, kjenner ikkje rådmannen seg igjen i ei slik framstilling. Det var i dialog med sakshandsamar at det, frå ein av grunneigarane, blei klart at det kunne køyrast løype over Fekjan. Sidan grunngjevinga for å vurdere samankopling av Flugon-området og resten av løypenettet var hovudargumentet frå rådmannen for å vurdere inngrepsløyve, endra det naturleg nok vurderingsgrunnlaget for alle traseane når det kom til ei minneleg løysing på ei av strekkene. Rådmannen meiner det kjem tydeleg fram av det opphavlege saksframlegget korleis dette kom til, og vurderer det ikkje som at administrasjonens vurderingar blei påverka av verken ordførar eller andre. Men snarare av at det framleis var ein pågåande prosess som heile tida påverka vurderingsgrunnlaget. Klager var sjølv svært aktiv i å bidra med argument og innspel til sakshandsaminga, utan at rådmannen oppfatta dette heller som urimeleg eller på anna måte i strid med god sakshandsamingsskikk. Det bes vidare om at det skal vurderast om kommunestyret var vedtaksfør, og om det er tatt «utenforliggande» omsyn. Ingen av spørsmåla er grunngjeve ytterlegare. Rådmannen fastslår at det var ei rekke habilitetsspørsmål oppe til vurdering i samband med handsaminga, og at det ikkje frå klager eller andre er kome til nye opplysningar i saka som tilseier at vurderingane som blei gjort då var feil. Når det gjeld «utenforliggande» omsyn er det slik rådmannen vurderer det ein naturleg del av demokratiet. Politiske saker er i sin natur avvegingar av forskjellige interesser. Rådmannen har difor avgrensa det til å vurdere om det frå administrativ side er tenkeleg at det har vore interessekonfliktar eller andre forhold som kan leie til at saksførebuinga har vore ugild. Det er ikkje avdekka slike forhold.

14 Når det gjeld feil utøving av skjønn, er det to forhold som er omtala. Det første gjeld at vedtaket (og med det sakshandsaminga) ikkje tar stilling til eit betalingskrav som klager opplever som urimeleg. Det argumenterast for at avveginga av interessene mellom allmentens ønskje om skiløyper og det dei hevdar er grunneigaranes eigentlege interesser dei økonomiske-, ikkje blir gjort. Rådmannen ønskjer å nyansere denne framstillinga. For det første er kompensasjonskravet omtala i saksframstillinga. Her konkluderast det med at spørsmålet om kompensasjon ikkje er relevant i høve til handsaming etter 35 i friluftslova. Vidare at partsinteressar ikkje vil bli vurdert. Lovteksten i 35 i friluftslova gjev ingen føringar om at grunngjevinga for å motsette seg løyper skal vere ein del av skjønnet. Heller ikkje i forarbeida til loven er dette omtalt som relevant. Rådmannen kan difor ikkje sjå at dei elementa som trekkast fram av klager har tyding for den konklusjonen som blei trekt. Her er ein følgjeleg usamd om kva vurderingar som skal inngå i skjønnet. Rådmannen står fast på sin konklusjon om at partanes motivasjon i forhandlingane ikkje er relevant i vurderinga. Det andre konkrete tilfellet kor klager seier seg usamd i skjønnet som er utvist gjeld ei uttale frå saksframlegget der traseen frå Grimestul til Fågerlii om Sjåvatnet har redusert nytteverdi fordi den er teikna inn som krevjande av løypelaget. Rådmannen kan seie seg einig i at så lenge det er lengda på traseen som leier til at den er omtala slik, kan den framleis ha nytteverdi for mange av brukarane. Det var likevel behovet for ei samankopling mellom Flugon-området og det resterande løypenettet som var grunnlaget for at ein ønskja å vurdere inngrepsløyve. Dette med utgangspunkt i at det på det dåverande tidspunktet ikkje var nokon fysisk samankopling. Når rådmannen har vurdert traseen ut frå denne føresetnaden, har lengda på traseen stor tyding. Rådmannen står fast på at runden kring Sjåvatn har liten verdi som samankoplingstrase, nettopp på grunn av lengda. Det er slik rådmannen vurderer det to trasear som eignar seg til å kople saman dei to områda. Det er samankoplinga frå Haugestul mot Grimestul, den såkalla Gaustaløypa. Samt samankoplinga over Fekjane og Langetjønnstulen. Det kom undervegs i sakshandsaminga til ei minneleg løysing på den eine av dei (Fekjane/Langetjønnstulen). Vel og merke ikkje som følgje av engasjement frå ordførar, slik klager hevdar. Men som eit innspel frå grunneigar i området. Vurderinga var då at grunnlaget for å nytte inngrepsløyve var redusert, ettersom ei samankopling var etablert. Dagens løysing over Fekjane er likevel krevjande på kortare strekningar. Undervegs i prosessen med Stig- og løypeplana har det kome ei rekke innspel som påpeiker dette. Det er slik liten tvil om at det hadde vore betre ut frå allmenne behov at samankoplinga mellom Haugestul og Grimestul ble nytta. Men her har det altså ikkje vore berre ein men tre grunneigarar som har motsett seg trase. Rådmannen har difor vore i tvil om inngrepsløyve er riktig virkemiddel sidan situasjonen er meir omfattande enn kva formuleringa i forarbeida til loven som klager sjølv referer til legg opp til, om at det er eigna i høve kor «en grunneier i motsetning til alle andre ikke vil inngå frivillig avtale». Spørsmålet kan vere aktuelt for ny handsaming ut frå dei erfaringane ein har gjort med den eksisterande samankoplinga, men sidan det er under eit år sida kommunestyret sist tok stilling til traseen har rådmannen ikkje funne det naturleg å argumentere for det på nytt i klagesaka. Det peikast òg på at traseen blei tatt ut av rådmannens framlegg til Stig- og løypeplanen, med grunngjeving nettopp i at det var fleire grunneigarar som ikkje ønskja traseen. Det er vidare verdt å nemne at grunngjevinga i høyringsuttalene var langt meir samansett enn det

15 som gjeld økonomisk kompensasjon. Ny utsetting av planen gjer det vanskelegare for rådmannen å ta stilling til kor ein skal prioritere å jobbe for løysingar. Det har nyleg kome signal om at det er etablert ny dialog mellom partane på enkelte av dei omhandla traseane, men rådmannen er foreløpig ikkje tilstrekkeleg informert til at det dannar grunnlag for nokon konklusjon. Klager ønskjer ei fullstendig ny vurdering av saka, og meiner klageinstansen ikkje er avgrensa til å vurdere dei tema som «domstolen» vil kunne gå inn i. Rådmannen held fast på at dei elementa som er fremja av klager verken gjev grunnlag for omgjering av vedtaket eller å ta saka til ny handsaming. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Tuddal hytteforening får ikkje medhald i klage på vedtak i kommunestyrets sak 002/17 2. Saka sendast til Fylkesmannen i Telemark for endeleg behandling

16 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 RE Kommunestyret /17 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-200 Arkivnr.: 17/703 STATUSRAPPORT NR Vedlagde dokument: Statusrapport nr Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Økonomireglement. Finansreglement. Økonomiplan Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I punkt 10 i økonomireglementet står det at rådmann skal legge fram for formannskapet økonomirapportar gjennom året som syner utviklinga i rekneskapen samanlikna med vedteke budsjett. Rådmannen legg med dette fram statusrapport nr 2 for Rapporten viser status per Hensikta med statusrapporten er å gi kommunestyret ei oversikt over den økonomiske utviklinga gjennom året. Dersom rapporten viser avvik vil den vere grunnlag for til dømes budsjettjusteringar eller andre styringsgrep. Vidare gir statusrapporten kommunestyret informasjon om korleis folketal og sjukefråvær utviklar seg. Til sist viser statusrapporten korleis rådmannen ligg an med oppfølging av viktige politiske vedtak. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek Statusrapport nr til orientering.

17 Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-037/17 TILRÅDING: Kommunestyret tek Statusrapport nr til orientering.

18 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 ON Kommunestyret /17 ON Saksansvarleg: Oddvar Nygård Arkiv: K1-100, K2- Arkivnr.: 17/1501 BUDSJETTJUSTERING OKTOBER 2017 Dokument i saka: Økonomiplan med årsbudsjett 2017 Vedlagde dokument: Skjema 1A Skjema 1B Skjema 2A Skjema 2B Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2016 Kommuneplanen sin handlingsplan med økonomiplan m/ årsbudsjett Her blei rammeområda sine netto driftsbudsjett og investeringsbudsjettet vedtatt. Nye opplysningar, jfr. òg statusrapporten, har no kome til, noko som gjer ei justering av driftsog investeringsbudsjett nødvendig og ønskeleg. Kommunestyret får derfor no lagt fram ei budsjettjustering som syner endringane som blir foreslått. Vurdering: I tabellen blir berre postar der det blir foreslått endringar, kommentert.

19 Driftsbudsjettet Kva Forklaring Beløp Skjema 1A Inntekter og finans Skatt på inntekt og formue Skatteinngangen pr.1 oktober ligger kr etter budsjett. Prognosen for 2017 må difor reduserast Rammetilskot Avdrag på lån Andre generelle statstilskot Avdrag på lån Rentekostnader Aksjeutbytte Eigedomsskatt Redusert skatteinngang blir kompensert via inntektsutjamning i inntektssystemet På grunn av seinare byggestart av ny Sauland skule enn føresett i budsjettet er det ikkje tatt opp lån i 1. halvår Avdrag på lån tatt opp i 2017 vil difor ikkje forfalle før i Tilskot til flyktningar ligg ann til å bli høgare enn budsjettert. Dette kjem i hovudsak frå høgare satsar for einslige mindreårige enn føresett i budsjett. I tillegg ligg det ann til at vi i 2017 busett både årets kvote og etterslep frå Ved refinansiering av gjeldande låneportefølje og overgang til å betale avdrag på lån etter berekning av minste tillate avdrag kan budsjettet for 2017 endrast. (sjå også eigen sak om låneopptak 2017 På grunn av utsett låneopptak kan budsjetterte rentekostnader reduserast. Rentenivået hittil i 2017 har også vore noko lågare enn budsjettert. Styret i Hjartdal Elverk AS vedtok å auke utbetaling av utbytte for regnskapsåret 2016 til kr ,- Høgsterettsdom Statnett, tilbakebetaling årene Overført investeringsbudsjett Rekninga på eigenkapitalinnskotet i KLP er no avklart for 2017 og blei kr ,-. I budsjettet var det satt av kr ,-. Kostnaden kan berre finansierast av eigenkapital Sum endringar i Netto auke midlar til fordeling skjema 1A Skjema 1B nettokostnader på rammeområda Fellesutgifter Helse og velferd Endeleg avrekning av konsesjonskraftinntekter blei utbetalt i juni og var kr ,-høgare enn avsett i årsoppgjøret for Ny prognose for konsesjonskraftinntekter 2017 er kr ,- høgare enn budsjett. Ekstra kostnader ved etablering av eigen vaksenopplæring var ikkje tatt omsyn til i driftsbudsjettet. Dette gjeld i hovudsak tilpassing av leigde lokale som ikkje kan førast som investering

20 Teknisk drift Administrasjon fellesområde Helse og velferd Fellesutgifter Kultur og kyrkje Helse og velferd Pleie og omsorg Plan, næring og utv. På grunn av manglande framdrift i utbygginga av VA i Kovstulheia-Russmarken vil ein ikkje nå dei budsjetterte inntektene frå tilknytingsavgifter i 2017 Administrativ flytting av budsjettmidlar til lærlingar Administrativ retting mellom budsjettområder. Enkelte tiltak i budsjettbehandlinga for 2017 blei plassert på feil område i Skjema 1B Sum endringar i skjema 1B Nettobeløp som må finansierast Netto endring rammeområda Investeringsbudsjett Kva Forklaring Beløp Inventar og utstyr vaksenopplæringa Vaksenopplæringa er i haust starta opp i leigde lokale på Saulandstunet. Det har vore behov for gå til innkjøp av inventar og it-utstyr til bruk i opplæringa. Desse anskaffingane vil nyttast over fleire år og bør difor finansierast via investeringsbudsjettet Sauland Skule / Fleirbrukshall Seinare byggestart enn føresett i budsjettet gjer at investeringa i 2017 kan reduserast med kr 17 millionar og overførast til 2018 budsjettet Netto reduksjon

21 investeringar Nettobeløp som må finansierast i driftsbudsjettet er kr Det er ikkje finne andre måtar å dekke dette inn på enn å redusere avsetning til disposisjonsfond. Det er budsjettert med kr i avsetning til disposisjonsfond. Rådmannen tilrår at avsetninga blir redusert til kr Alternativet til redusert avsetning til disposisjonsfond er redusert drift. Det er ei meir berekraftig og langsiktig løysing, men som vil gå ut over eksisterande tenestetilbod. Rådmannen meiner at dei prosessane er enklare å handtere gjennom økonomiplanprosessen enn gjennom ein budsjettjustering. Forslaget til endringar over er innarbeida i nye forslag til skjema 1A, 1B, 2A og 2B. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B slik dei ligg føre. 2. Låneopptak i samsvar med eiget vedtak. Saksordførar: Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-038/17 TILRÅDING: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B slik dei ligg føre. 2. Låneopptak i samsvar med eiget vedtak. Saksordførar: Bengt Halvard Odden :

22 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 ON Kommunestyret /17 ON Saksansvarleg: Oddvar Nygård LÅNEOPPTAK 2017 Arkiv: K1-100, K2- Arkivnr.: 17/1534 Dokument i saka: Økonomiplan med årsbudsjett 2017 Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglement Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2016 Kommuneplanen sin handlingsplan med økonomiplan m/ årsbudsjett Budsjett og økonomiplan blei lagt med føresetnad om at alle nødvendige låneopptak skulle takast opp med vilkår om nedbetaling over 20 år. I KOM-124/16 punkt 4 vart det gjort vedtak om å endre nedbetalingstid på lån etter kommunelova 50 pkt. 7 om minste lovlege avdrag, etter at vedtekne investeringar er gjennomført. Vurdering: Rådmannen meiner at den krevjande økonomiske situasjonen kommunen er i tilseier at ein allereie for rekneskapsåret 2017 bør tilpasse betalte avdrag på lån til minste tillate avdrag. For å få gjennomført dette må ein refinansiere deler av låneporteføljen og endre nedbetalingstid. Refinansiering Låneporteføljen i Kommunalbanken er pr. 1. oktober kr og består av 10 ulike lån med 20 års nedbetaling og er fordelt slik: - 5 lån med vilkår 3 mnd NIBOR kr , årlege avdrag kr lån med p.t rente kr , årlege avdrag kr Totalt kr , årlege avdrag kr

23 Berekning av minste tillate avdrag for 2017 er ca. 3,5 millionar. Dette syner at kommunen kan redusere avdrag på gjeldande låneportefølje med ca og fortsatt halde seg innanfor lovleg avdrag. Ved å refinansiere dei 5 låna med p.t. vilkår og samle dei i eit serielån med 18 års nedbetalingstid vil ein redusere samla avdrag til ca. 3,5 millionar pr. år. Låneopptak 2017 I justert budsjett for oktober er det i skjema 2A budsjettert med bruk av lån på kr I tillegg må udekt beløp på kr i investeringsrekneskapen for 2016 dekkast inn. Samla lånebehov for 2017 er difor kr Då kr av budsjettert låneopptak i 2017 til Sauland skule er forskyve over til 2018 og det i økonomiplanen allereie er budsjettert med kr vil samla lånebehov i 2018 bli kr for Sauland skule. Det vil være hensiktsmessig å søkje om lån for å dekke heile dette lånebehovet allereie nå i 2017 slik at ein ikkje får mange lån som dekkjer same investeringa RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek å refinansiere 5 lån med p.t. vilkår på totalt kr til eit serielån med 18 år nedbetalingstid. 2. Kommunestyret vedtek å ta opp avdragsfritt lån på kr for å dekke lånebehovet i 2017 og lånebehovet for Sauland skule i Lånet bes utbetalt med kr i 2017 og kr i Når Sauland skule er ferdigstilt endrast lånet til nedbetalingstid i tråd med berekninga av minste tillate avdrag. 3. Kommunestyret vedtek å bruke kr av opptatt lån til finansiering av investeringar i Saksordførar: Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-039/17 TILRÅDING: 1. Kommunestyret vedtek å refinansiere 5 lån med p.t. vilkår på totalt kr til eit serielån med 18 år nedbetalingstid. 2. Kommunestyret vedtek å ta opp avdragsfritt lån på kr for å dekke lånebehovet i 2017 og lånebehovet for Sauland skule i Lånet bes utbetalt med kr i 2017 og kr i Når Sauland skule er ferdigstilt endrast lånet til nedbetalingstid i tråd med berekninga av minste tillate avdrag. 3. Kommunestyret vedtek å bruke kr av opptatt lån til finansiering av investeringar i Saksordførar: Bengt Halvard Odden.

24

25 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /17 BR Kommunestyret /17 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-A22 Arkivnr.: 17/1392 FRAMLEGG TIL VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNINGA Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Hjartdal kommune FRAMLEGG TIL VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNINGA 2017 Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Opplæringslova 13.7 Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Jfr. Opplæringslova 13.7 skal skolefritidsordninga ha vedtekter om: a.eigarforhold b.kven som er opptaksmyndigheit c.opptakskriterium d.opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e.foreldrebetaling f.leike- og opphaldsareal g.dagleg opphaldstid og årleg opningstid h.bemanning og leiing Eksisterande vedtekter er av eldre dato, og er mangelfulle når det gjeld lova sine krav. Nokre punkter er også uklare når det gjeld betalingsordning og opningstider. Vurdering: Framlegg til vedtekter er utarbeidd i samråd med einingsleiarane, er i tråd med opplæringslova og løyser det som i tidlegare vedtekter er uklart når det gjeld lokal drift og forvalting.

26 RÅDMANNEN TILRÅR: Framlegg til vedtekter for skulefritidsordninga i Hjartdal kommune vedtakast slik dei ligg føre. Saksordførar: Utval for levekår og kultur HANDSAMING Omforeina forslag: Vedtektene ligg ikkje med i saka og saka utsetjast difor. VOTERING: Omforeina forslag blei samrøystes vedteke LOK-041/17 VEDTAK: Vedtektene ligg ikkje med i saka og saka utsetjast difor.

27 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /17 BR Kommunestyret /17 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-A10 Arkivnr.: 17/1407 GODKJENNING AV HJARTDAL OPPVEKSTSENTER - AVD. BARNEHAGE 2017 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Hjartdal oppvekstsenter GODKJENNINGSSKJEMA HJARTDAL BARNEHAGE Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Barnehagelova 6 Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Ulike regelverk stiller krav til barnehageeigar: - Plan og bygningslova 14. juni 1985 nr Byggforskriften fastsett 22. januar Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular mv. Fastsett 1. desember Arbeidsmiljølova 17. juni 2005 nr Brann- og eksplosjonsvernlova 14. juni 2002 nr. 20, Forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn fastsett 26. juni Forskrift om sikkerheit ved leikeplassutstyr fastsett ved kgl. res. 19. juli 1996 med heimel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkt og forbrukartenester. Oppfølging av barnehagane etter ulike regelverk gjerast gjennom fagretta tilsyn. Drift av barnehagar krev eigengodkjenning etter barnehagelova 6, som fastsett at verksemder som har ansvar for barn under skulepliktig alder har plikt til å søke godkjenning. Barnehagelova

28 10 slår fast at det er kommunen som er godkjenningsmynde, og har nærare reglar for godkjenninga sitt innhald. - Kommunen skal godkjenne søknad om godkjenning etter ei vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jf. 1 og 2. - Lova seier vidare at kommunen ved godkjenning kan setje vilkår for drifta med omsyn til antal barn, barna sin alder og opphaldstida. Ved driftsendringar skal godkjenninga fornyast. Barnehagedrifta ved Hjartdal oppvekstsenter har driftsendringar som gjer at godkjenninga må fornyast. Vurdering: Dei kommunale barnehagane har vedtekter som definerar driftsmessige spørsmål i einingane. Det er også system for eigentilsyn med barnehagane. Avvik blir registrert og justeringar gjort, og dei tilsette i barnehagane følgjer opp endringar i lov- og regelverk. Den samla kunnskapen om barnehagen si drift får kommunen/barnehageeigar i hovudsak ved følgjande: 1. Barnehagane utarbeider årsplanar og er deltakarar i felles administrative møtepunkt der barnehagen sitt innhald drøftast. Det utarbeidast også felles utviklingsplanar for oppvekstområdet. Kommunen fører systematisk tilsyn med barnehagane. 2. Barnehageeigar har til einkvar tid oversyn over at barnehagane har personalmessige, kompetansemessige og økonomiske ressursar i høve til å vere ein pedagogisk verksemd. 3. Kunnskapsdepartementet sitt registreringsskjema Godkjenning av ordinær eller åpen barnehage (F-4198 B) samlar målbare fakta som skal gje svar på om kommunestyret kan godkjenne drifta etter krav til føremål og innhald. Når det gjeld omsyn til antal barn, barna sin alder og opphaldstid er det i skjemaet sett ut frå eksisterande bygg (118 kvm opphalds- og leikeareale) og rettleiande normer. ( 4 kvm for barn over tre år, 5,33 kvm for barn under tre år) Opphaldstida er i høve til maksimal opningstid etter dei kommunale vedtektene for barnehagar. Etter rådmannen si vurdering drivast Hjartdal oppvekstsenter i tråd med barnehagelova sine krav om føremål og innhald. ( 1 og 2), og i tråd med rammeplan for barnehagen fastsett av Kunnskapsdepartementet. Rådmannen vil difor tilrå at kommunestyret godkjenner at barnehagen er egna i høve til føremål og innhald. Fagleg sett er det rom for 29,5 barn ut frå arealnormen, men rådmannen rundar opp, og tilrår at maksimaltalet setjast til 30 dersom alle er over tre år. Dersom alle er under tre år er avgrensinga 22 barn. Vanlegvis vil aldersspennet i barnehagen vere frå 1 til 5 år, og barnetalet må i praksis tilpassast samansetnaden av barnegruppa. Det er planlagt å auke barnehagen sitt areal ved om- og tilbygging med inntil 20 m2, klart til bruk innan Rådmannen tek dette med i sitt framlegg. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune godkjenner Hjartdal oppvekstsenter avd. barnehage etter Barnehagelova 6. Med leike- og opphaldsareal på 118 kvm er maksimalt godkjent barnetal 30. Dersom om- og tilbygg aukar arealet til 138 kvm er maksimalt godkjent barnetal 35. Saksordførar: Utval for levekår og kultur

29 VOTERING: Rådmannen si tilråing blei samrøystes vedteke LOK-042/17 TILRÅDING: Hjartdal kommune godkjenner Hjartdal oppvekstsenter avd. barnehage etter Barnehagelova 6. Med leike- og opphaldsareal på 118 kvm er maksimalt godkjent barnetal 30. Dersom om- og tilbygg aukar arealet til 138 kvm er maksimalt godkjent barnetal 35. Saksordførar: Trine Kahrs

30 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for levekår og kultur /17 BR Kommunestyret /17 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-A10 Arkivnr.: 17/1405 GODKJENNING AV SAULAND BARNEHAGE 2017 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Sauland barnehage GODKJENNINGSSKJEMA - SAULAND BARNEHGE Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Barnehagelova 6 Saksgang: Utval for levekår og kultur tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Ulike regelverk stiller krav til barnehageeigar: - Plan og bygningslova 14. juni 1985 nr Byggforskriften fastsett 22. januar Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular mv. Fastsett 1. desember Arbeidsmiljølova 17. juni 2005 nr Brann- og eksplosjonsvernlova 14. juni 2002 nr. 20, Forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn fastsett 26. juni Forskrift om sikkerheit ved leikeplassutstyr fastsett ved kgl. res. 19. juli 1996 med heimel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkt og forbrukartenester. Oppfølging av barnehagane etter ulike regelverk gjerast gjennom fagretta tilsyn. Drift av barnehagar krev eigengodkjenning etter barnehagelova 6, som fastsett at verksemder som har ansvar for barn under skulepliktig alder har plikt til å søke godkjenning. Barnehagelova 10 slår fast at det er kommunen som er godkjenningsmynde, og har nærare reglar for godkjenninga sitt innhald.

31 - Kommunen skal godkjenne søknad om godkjenning etter ei vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold jf. 1 og 2. - Lova seier vidare at kommunen ved godkjenning kan setje vilkår for drifta med omsyn til antal barn, barna sin alder og opphaldstida. Ved driftsendringar skal godkjenninga fornyast. Sauland barnehage har godkjenning frå oppstart 2010, og er juridisk mangelfull. Rådmannen ønskjer å oppdatere godkjenninga, og at alle barnehagane har likt utforma godkjenningsdokument. Det er ikkje driftsendringar ved Sauland barnehage som stiller krav om ny godkjenning. Vurdering: Dei kommunale barnehagane har vedtekter som definerar driftsmessige spørsmål i einingane. Det er også system for eigentilsyn med barnehagane. Avvik blir registrert og justeringar gjort, og dei tilsette i barnehagane følgjer opp endringar i lov- og regelverk. Den samla kunnskapen om barnehagen si drift får kommunen/barnehageeigar i hovudsak ved følgjande: 4. Barnehagane utarbeider årsplanar og er deltakarar i felles administrative møtepunkt der barnehagen sitt innhald drøftast. Det utarbeidast også felles utviklingsplanar for oppvekstområdet. Kommunen fører systematisk tilsyn med barnehagane. 5. Barnehageeigar har til einkvar tid oversyn over at barnehagane har personalmessige, kompetansemessige og økonomiske ressursar i høve til å vere ein pedagogisk verksemd. 6. Kunnskapsdepartementet sitt registreringsskjema Godkjenning av ordinær eller åpen barnehage (F-4198 B) samlar målbare fakta som skal gje svar på om kommunestyret kan godkjenne drifta etter krav til føremål og innhald. Når det gjeld omsyn til antal barn, barna sin alder og opphaldstid er dette ut frå godkjent opphalds- og leikeareale, som er 300 kvm, og rettleiande normer - 4 kvm for barn over tre år og 5,33 kvm for barn under tre år. Opphaldstida er i høve til maksimal opningstid etter dei kommunale vedtektene for barnehagane. Etter rådmannen si vurdering drivast Sauland barnehage i tråd med barnehagelova sine krav om føremål og innhald. ( 1 og 2), og i tråd med rammeplan for barnehagen fastsett av Kunnskapsdepartementet. Rådmannen vil difor tilrå at kommunestyret godkjenner at barnehagen er egna i høve til føremål og innhald. Ut frå eit godkjent leike- og opphaldsareal på 300 kvm kan barnehagen godkjennast for 75 barn ut frå arealnormen. Dersom alle er under tre år gjeld godkjenninga 56 barn. Vanlegvis vil aldersspennet i barnehagen vere frå 1 til 5 år, og barnetalet må i praksis tilpassast samansetnaden av barnegruppa. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune godkjenner Sauland barnehage etter Barnehagelova 6. Godkjent leike- og opphaldsareal er 300 kvadratmeter, maksimalt barnetal 75. Saksordførar: Utval for levekår og kultur VOTERING: Rådmannen si tilråing blei samrøystes vedteke