Nye arter i nordområdene makrell møter snøkrabbe

Transkript

1 Nye arter i nordområdene makrell møter snøkrabbe Jan H. Sundet og Leif Nøttestad De siste årene har vi fått nye arter inn i de nordlige havområdene utenfor Norge. Makrellen og snøkrabben har svømt og krabbet seg inn i økosystemene. De har nok kommet for å bli iallfall for en stund. I 1996 ble det observert snøkrabbe i Barentshavet for første gang, og i dag drives det fiske på arten. Man skal heller ikke mange årene tilbake for å se at makrellen ble sett på som en sjelden gjest i nord. Så seint som i 2006 ble det oppslag i Nordlys da en åtteåring fikk makrell på stang på Kvaløya utenfor Tromsø. I oppslaget sa fiskeribiolog Lars Henrik Larsen «at grensen for fangstbare forekomster av makrell fortsatt går ved Bodø. Men mye tyder på at denne grensen kan flyttes nordover i relativt nær framtid.» I dag fører ikke slike enkeltindivider til avisoppslag. Bakgrunn Både i havet og på land er økosystemene i konstant endring ved at sammensetningen av arter hele tiden endrer seg. Normalt skjer disse endringene langsomt. Enkelte dyr og plantearter dør ut og nye kommer til. Dette har skjedd som langsomme og naturlige prosesser gjennom millioner av år, men det finnes eksempler på at livsbetingelsene for noen arter har endret seg brått, for eksempel ved vulkanutbrudd, slik at enkelte arter rett og slett har dødd ut. Temperatur og tilgang på næring er to viktige faktorer som avgjør om en art skal kunne leve i et miljø eller ikke, og spesielt har temperaturforholdene på jordkloden endret seg mye gjennom historien. Vi kjenner alle til at vi hadde istid i våre områder for tusen år tilbake. Da var levevilkårene for de artene vi har her i dag særdeles ugunstige. Samtidig viser funn av fossiler at Svalbard var et tropisk område for flere millioner år siden. Disse endringene skjer så pass gradvis at artene har kunnet tilpasse seg etterhvert som levevilkårene har endret seg. I vår tid opplever vi stadig hyppigere at nye arter dukker opp i områder der de ikke har vært før, hovedsakelig av to grunner; endret utbredelse på grunn av endringer i temperatur eller bestandsstørrelse, og fysisk forflytning av ulike arter som følge av menneskelig aktivitet. Videre i denne artikkelen vil dette tema være avgrenset til forhold som omfatter det marine miljø i Barentshavet. Klimaendringer og nye arter Til tross for at det kan være store variasjoner i været fra år til år, er det liten tvil om at det i dag foregår merkbare endringer i klimaet. For de fleste merkes dette gjennom en gradvis økning i temperaturen, noe som kanskje er lettest å registrere i havet. Pelagisk tekniker Ørjan Sørensen med stor makrell fanget i Syltefjorden i Finnmark den 27. juli Foto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet. Ottar (1): Ottar nr.1/2015.indd :06

2 Nordområdene er sannsynligvis de delene av jordkloden som kommer til å merke disse endringene sterkest. Over flere år er det registrert at arter dukker opp i de nordlige havområdene, arter som tidligere hadde sin utbredelse lenger sør. Taskekrabbe er étt eksempel på dette. Tidligere hadde den nordgrense i det nordlige Nordland, men nå forekommer taskekrabben så langt nord og øst som Honningsvåg. Et annet eksempel er kolmule. Den ble tradisjonelt fisket i områdene rundt Færøyene og vest av Irland, men i lengre perioder på 2000-tallet har det vært betydelige mengder i Barentshavet. Makrellen er det siste eksemplet som i løpet av få år har dukket opp i våre nordlige farvann i store stimer. Det skjer om sommeren, i den aktive beiteperioden. Makrellen er en art de fleste av oss forbinder med sørlige deler av norskekysten, Nordsjøen, sentrale deler av Norskehavet og vest av de britiske øyer. Makrellbestanden har økt kraftig de siste årene, og sammen med temperaturøkning og god mattilgang har det ført til at den har lagt ut på beitevandring mot nord. Når arter flytter mot nord, vil også den sørligste delen av utbredelsen trekkes nordover. Dette er ikke tilfelle for makrellbestanden. Den har ekspandert kraftig i nordlig og vestlig retning de siste fem årene. Samtidig finner vi den like langt sør som tidligere. Arter som med ujevne mellomrom dukker opp i nye områder benevnes gjerne som landstrykere (vagrante) eller «besøkende» arter. Makrellen kan se ut til å være et eksempel på en slik art, samtidig som den i større og større grad nå ser ut til å etablere seg mer permanent i nordlige farvann om sommeren. Utbredelseskart for makrell, høsten Kart: Havforskningsinstituttet. 18 Ottar nr.1/2015.indd :06

3 Innførte nye arter Menneskelig aktivitet er den andre, og kanskje langt alvorligere, grunnen til at nye arter dukker opp. Skipstrafikk er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til flytting av arter til havs. For eksempel er muslinger og alger i stand til å feste seg på skipsskrog og dermed bli med på seilasen. Helt siden vikingtiden har fartøyer transportert arter over lange havstrekninger. Treskrogene egnet seg godt for organismer som festet seg til overflaten (alger og muslinger), og arter som boret seg inn i treverket (skipsmakk). Begroing regnes fortsatt som den nest viktigste årsaken til at marine arter flyttes rundt omkring i verdenshavene. Ballastvann er den viktigste årsaken til forflytningene. Hos noen arter er voksne individer i stand til å overleve i lang tid i ballastvann. Hos andre er det larvene som tåler en slik ferd og dermed kan etablere seg i områdene hvor ballastvannet tømmes. Det er gjort forsøk på å begrense slik spredning av arter i mange år, blant annet gjennom internasjonale avtaler om skipstrafikk. Fortsatt er det langt igjen før en har kontroll på slik spredning. I Norge har det de siste årene kommet strenge lover og forskrifter som sterkt begrenser flytting av arter mellom geografiske områder, men bare for noen tiår siden var det fullt ut akseptert. For eksempel var det var helt vanlig å sette ut både røye og ørret i ferskvann som ikke hadde disse artene fra før. Det ulykksalige skjedde imidlertid da fisken ørekyte ble innført til fiskevann den ikke var i fra før, i den tro at den skulle øke mattilgangen for fisk. Resultatet ble at i stedet for å bli mat for stedegen ørret eller røye, spiste ørekyten opp avkommet til disse stedegne artene. I norske havområder er det funnet i alt 157 fremmede arter, men det er usikkert hvordan disse har kommet hit. De fleste av disse artene er ukjente for folk flest, mens noen av dem har fått stor medieomtale, slik som kongekrabbe og stillehavsøsters. De siste par åra har snøkrabben i Barentshavet vakt oppsikt, Fordeling av snøkrabbe i Barentshavet, høsten Fargeskalaen viser antall krabber per nautisk mil med trålhal. I dag har krabben spredt seg over store deler av den russiske sonen og Smutthullet. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet. 19 Ottar nr.1/2015.indd :06

4 både fordi denne nye arten sprer seg raskt, og fordi bestanden er mye større enn kongekrabben i dette havområdet. Snøkrabben er derfor vårt eksempel på den nye arten i Barentshavet som regnes som innført. Makrell «landstryker» i Barentshavet Makrellen er en hurtigsvømmende stimfisk som oppholder seg i de øvre vannlagene. Den kan vandre over store avstander, og siden den mangler svømmeblære må den hele tiden være i bevegelse. En konstant aktivitet krever også mye næring, og dyreplankton og småfisk er de viktigste byttedyrene. Makrellen er utbredt på begge sider av Atlanterhavet, men størstedelen befinner seg i østlige deler hvor den tradisjonelt har en utbredelse fra Nord-Afrika i sør til ca. 75 grader nord. Den finnes også i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Makrellen som tradisjonelt fiskes i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet gyter i tidsrommet fra mai til juli, i tre forskjellige områder; Nordsjøen, vest for Irland, og nært Portugal og Spania. Disse forskjellige gytekomponentene blandes utenom gyteperioden slik at det ikke er mulig å skille dem i fangstene. I likhet med silda er makrellen en av de store nøkkelbestandene av pelagisk fisk i det nordøstlige Atlanterhavet. De siste 30 årene er totalbestanden estimert til å være mellom to og seks millioner tonn, basert på de siste oppdaterte bestandstallene for nordøstatlantisk makrell. Dette har gitt opphav til årlige landinger på mellom seks og ni hundre tusen tonn. I de seneste årene ser det ut til at makrellen har utvidet sitt utbredelsesområde i nordlige deler av Atlanterhavet. Sommeren 2013 ble det observert store mengder av denne arten i havområdene utenfor Nord-Norge og i Barentshavet. Til og med i Isfjorden på Svalbard ble det fisket makrell. I 2014 hadde den en mer vestlig utbredelse i nord med større mengder rundt Jan Mayen og i Irmingerhavet vest for Grønland, men det var fortsatt en god del utenfor Nord-Norge. Hovedforklaringen på både den økte utbredelsen og mengden av makrell i nord, er knyttet til den rekordhøye størrelsen på makrellbestanden. Det har vært usedvanlig god rekruttering etter år 2000, inkludert de fem sterkeste årsklassene (makrell som er født innenfor samme år) gjennom hele tidsserien fra En så stor bestand trenger mye plass. Dette fører til betydelig tetthetsavhengig vekst med økt konkurranse om mat innad i makrellbestanden, noe som har bidratt til at makrellen må søke langt ut over sitt tradisjonelle utbredelsesområde for å finne tilstrekkelig med mat. Når det er høy tetthet av fisk innenfor et beiteområde vil hver fisk vokse mindre og veksten bli lavere, enn om det var mindre tetthet av fisk. Siden det ikke er overflod med mat i havet, vil høy tetthet av makrell redusere veksten på grunn Det var russiske forskere som først observerte snøkrabbe i Barentshavet. Det skjedde på Gåsbanken i Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet. 20 Ottar nr.1/2015.indd :06

5 av økt konkurranse mellom individene for begrensede matressurser, og føre til såkalt tetthetsavhengig vekst. Økning i havtemperaturene i våre områder over mange år har gitt gunstigere forhold for makrellen som nå kan beite i større områder som er akseptable og ikke for kalde. Makrellen liker seg best i temperaturer over 6 7 varmegrader. Temperaturforholdene setter yttergrensene for makrellens utbredelse, gjennom fysiske og fysiologiske begrensninger. Det er usikkert hvorvidt de observerte forekomstene utenfor Nord-Norge og i Barentshavet vil bli permanente, eller om de vil forsvinne dersom bestanden reduseres. Per i dag ser det ut til at denne situasjonen forblir mer permanent med årene, og makrellen vil trolig bli et vanlig syn i Nord-Norge om sommeren. Snøkrabbe innført art i Barentshavet De første fem eksemplarene av snøkrabbe ble funnet av russiske forskere i nærheten av Gåsbanken i Barentshavet i Etter den tid har både mengden krabbe og utbredelsesområdet økt kraftig. Nå finner vi krabben i den nordlige delen av russisk sone, i internasjonalt farvann (Smutthullet) og i deler av Svalbardsonen. Snøkrabben har sin naturlige utbredelse i Beringhavet, på østkysten av Canada og langs vestkysten av Grønland. I disse områdene foregår det betydelige fiskerier på denne krabbearten. Sammenlignet med den andre innførte krabbearten i Barentshavet; kongekrabben, er snøkrabbe en langt mer arktisk art som helst trives i temperaturer under 3 4 ºC. Den finnes også ofte i områder med minusgrader, og det er først og fremst de yngste krabbene som stiller krav til lave temperaturer. Etter et relativt langt larvestadium på tre til fire måneder, bunnslår de seg gjerne på grunne områder med lave temperaturer (under 3 ºC). De voksne snøkrabbene foretrekker dypere områder og forekommer helst lenger til havs enn de yngste. Dette medfører at snøkrabben får en nordlig fordeling i Barentshavet, og at den overlapper lite med kongekrabben. Snøkrabben vokser ved å skifte det ytre skallet jevnlig, men i motsetning til mange andre krabber slutter den å skifte skall når kjønnsmodningen inntrer (terminalt skallskifte). Dette skjer i 8 9-årsalderen, og størrelsen kan variere mye både hos hanner og hunner, men hannkrabbene er alltid større enn hunnene når de er blitt kjønnsmodne. Det er også de store hannkrabbene med ryggskjoldbredde over 100 millimeter som er av kommersiell interesse i fiskeriene. I løpet av de siste to årene har det utviklet seg et betydelig fiskeri etter snøkrabben i Barentshavet, et fiskeri som til nå kun har foregått med store båter i Smutthullet. En antar at landingene i 2014 vil komme opp mot 4000 tonn, og det er fartøyer fra Norge og Russland som deltar sammen med båter fra Spania, Litauen og Færøyene. Enkelte av disse fartøyene opererer med opptil 2500 teiner. «Talbor» fra Austevoll leverer snøkrabbe i Kjøllefjord sommeren Hittil har fisket etter snøkrabbe kun foregått i Smutthullet. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet. 21 Ottar nr.1/2015.indd :06

6 Snøkrabben har en variert diett av bunndyr hvor grupper som muslinger, forskjellige børstemarker og pigghuder ser ut til å dominere i magene som er analysert. Derfor tror vi at det først og fremst er bunnfaunaen som vil bli påvirket i områder hvor krabben opptrer i store mengder. Undersøkelser av effekter på bunnfaunaen av kongekrabben viser at der er store endringer i artssammensetning og biomasse i bunnsamfunnene der krabben har vært lenge. Lignende endringer kan forventes der snøkrabben får sitt utbredelsesområde, og bekymringene for de opprinnelige økosystemene er størst i de høyarktiske områdene, for eksempel rundt Svalbard, hvor bunnøkosystemene er ekstra sårbare. Ingen vet med sikkerhet hvordan snøkrabben kom til Barentshavet. Genetiske undersøkelser indikerer at den er mer i slekt med krabber langs østkysten av Canada og artsfrender i Beringhavet, enn med snøkrabbene ved vestkysten av Grønland. Mye kan tyde på at den kan være kommet vandrende østfra, fra Tsjuktsjihavet (nord for Beringstredet) og langs kystområdene nord for Sibir. Samtidig minner den svært raske veksten i bestanden i Barentshavet mye om den klassiske utviklingen for en innført art. Derfor kan Makrellryggfinne. Makrellen svømmer raskt og må være i bevegelse hele tiden fordi den ikke har svømmeblære. Foto: Jan de Lange/Havforskningsinstituttet. en ikke utelukke at den for eksempel er kommet med ballastvann. Det er også et åpent spørsmål hva som kommer til å bli denne krabbens endelige utbredelsesområde. Flere miljøfaktorer avgjør hvor en slik ny art kan etablere seg, men dersom en legger til grunn snøkrabbens krav til temperatur i omgivelsene og hvilke bunnsedimenttyper den foretrekker, tyder mye på at den vil få en utbredelse i alle grunnområdene (grunnere enn omtrent 300 meter) i det nordlige Barentshavet, inkludert Svalbard. Uansett hva de pågående klimaendringene vil bringe med seg av temperaturendringer, er snøkrabben kommet til Barentshavet for å bli. Det kan hende krabben vil trekke lenger nord og østover med temperaturstigningene, men alt tyder på at dette er, og vil bli, en tallrik art i dette området, og at den vil innta en vesentlig plass i økosystemet i Barentshavet. Per i dag vet vi ikke hvilke konsekvenser det vil ha for resten av systemet. Dynamiske økosystem og klimaendringer Normalt endres artssammensteningen i økosystemene veldig langsomt og artsmangfold er et mantra som ofte brukes for å beskrive tilstanden til et økosystem. En «landstrykerart» som makrellen kan bidra til at artsmangfoldet i det nordlige Barentshavet endrer seg, men uten vesentlige Snøkrabber fra Barentshavet på veg til markedet. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet. 22 Ottar nr.1/2015.indd :06

7 endringer i temperaturer og næringstilgang vil makrellen sannsynligvis trekke seg tilbake til sin opprinnelige utbredelse dersom bestandsstørrelse og temperatur går ned. Spørsmålet er da om makrellens tilstedeværelse har bidratt til permanente endringer i de nordlige økosystemene, eller om de vil gå tilbake til sin «normaltilstand» når makrellen forsvinner. Erfaringer med slike hendelser viser at det som regel er tilfelle. Økte temperaturer forårsaket av klimaendringer kan derimot føre til at endringene i de nordlige økosystemene blir permanente. Da vil også makrellen bli en vesentlig del av disse økosystemene. Mye tyder på at den observerte globale oppvarmingen kan bidra til slike endringer i artsmangfoldet i mange marine økosystem, spesielt i de arktiske systemene, siden dette området ser ut til å få de høyeste temperaturendringene. Det store spørsmålet er hvor mye de nye artene vil påvirke resten av systemet. Havområdene i nord er viktige beiteområder for en rekke store bestander av både fisk, sjøpattedyr og fugler. Forholdsvis små endringer på lavere nivå i næringsnettet kan slå sterkt ut blant dem som er på toppen av næringspyramiden. Innførsel av fremmede arter kan være styrt av klimaendringene, men det trenger ikke nødvendigvis være slik. Slike innførsler har likevel, i de fleste sammenhenger, stor innvirkning på artsmangfoldet i de økosystemene de blir innført til. Innførte arter som etablerer seg i disse nye omgivelsene er oftest karakterisert av at de har få fiender i det nye systemet, og at de både har stor reproduksjonsevne og er opportunistiske i valg av byttedyr. Snøkrabben er et eksempel på en slik innført art som har vokst raskt i antall, og den er høyst sannsynlig i ferd med å endre bunnøkosystemet i det nordlige Barentshavet. Dette ser ut til å ha blitt en permanent tilstand. Det eneste som kan fjerne snøkrabben fra de områdene den er i dag, er enten en heftig oppfisking for å holde bestanden nede, eller at det skjer en temperaturøkning til nivåer som krabben ikke kan leve med. Økonomiske grunner tilsier at det ikke vil bli en utfisking av snøkrabben på linje med det som skjer med kongekrabben utenfor det kvoteregulerte området. Til forskjell fra eksemplet med makrellen, tyder alt på at snøkrabben allerede har bidratt til en permanent endring i artsmangfoldet i Barentshavets bunnøkosystem, og at den nye situasjonen vil vare inntil klimaendringen fører til nye endringer. Fremmede arter som etablerer seg og blir tallrik i et område kan altså ha kommet dit av forskjellige årsaker. Graden av påvirkning på det lokale økosystemet vil variere fra art til art, men vil i hovedsak avhenge av hvorvidt arten blir en permanent del av det nye økosystemet eller ikke. Arter som utvider sitt utbredelsesområde slik som makrellen, vil kunne påvirke det opprinnelige økosystemet så lenge den er der. Redusert bestandsstørrelse kombinert med endrede temperaturforhold og næringstilgang, kan føre til at makrellen trekker seg tilbake igjen. En innført fremmed art som etablerer seg vil påføre økosystemet permanente endringer dersom den ikke reduseres kraftig eller fjernes raskt. Det er lite sannsynlig når det gjelder snøkrabben. Mye tyder på at vi kan bli vitne til at nye arter hyppigere dukker opp i våre nordlige havområder i tiden som kommer. Både fordi vi forventer temperaturøkninger og på grunn av økt menneskelig aktivitet. Det store og åpne spørsmålet er om disse nye artene vil bidra til å endre økosystemene i Arktis og nordområdene og hvordan det skjer. Kan viktige økosystemtjenester som fiske, fangst og rekreasjon opprettholdes? Jan H. Sundet er havforsker og har drevet omfattende forskning på både kongekrabbe og snøkrabbe. Sundet er også sentral i det norsk-russiske forskningssamarbeidet på disse artene. E-post: jan.h.sundet@imr.no Leif Nøttestad er havforsker og forsker på adferd, utbredelse, vandring og økologi hos sentrale pelagiske fiskebestander, blant annet sild og makrell. Nøttestad deltar også i det internasjonale forskersamarbeidet om kvoterådgivning på disse artene. E-post: leif.noettestad@imr.no 23 Ottar nr.1/2015.indd :06