AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Gundersen Sven Postboks BERGEN Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Anja von Egebakken / AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom og adresse : Gnr 93 Bnr 234 Adresse Ikke Definert Tiltakshaver Tiltaket : Tone Sandven og Trond Sandven Legalisering av flytebrygge Søknaden gjelder: Legalisering av eksisterende flytebrygge. Flytebryggen er forankret til land via en landgang på 5 m. Flytebryggen har dimensjoner lengde: 18 m x bredde: 2,5 m. Totalt har flytebryggen en størrelse på 45 m 2. Det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 1, Plankrav, for legalisering av eksisterende flytebrygge. Det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 28, Funksjonell strandsone langs sjø. Bygningsmyndigheten tolker at det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.4.1, Byggegrense langs sjø. Det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 25, Landbruks-, naturog friluftsområde, for legalisering av eksisterende flytebrygge. Sakshistorikk: Det er tidligere godkjent naust på gnr93/bnr234 i Tiltaket er oppført i strid med godkjente tegninger. I saksnummer ble det avdekket en rekke ulovligheter på eiendom gnr93/bnr234 og gnr93/bnr546. Den ble det varslet om pålegg om opphør av bruk, retting og tvangsmulkt. Det søkes nå om legalisering på deler av tiltaket. Basert på innsendt søknads/tegningsdokumentasjon har bygningsmyndigheten oppfattet denne saken til å gjelde legalisering av eksisterende flytebrygge.

2 VEDTAK Søknad om tillatelse til legalisering av eksisterende flytebrygge avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel jfr kommuneplanens arealdel pkt.1, Plankrav. Søknad om tillatelse til legalisering av eksisterende flytebrygge avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel jfr kommuneplanens arealdel pkt.4.1, Byggegrense langs sjø. Søknad om tillatelse til legalisering av eksisterende flytebrygge avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel jfr kommuneplanens arealdel pkt.25, Landbruks-, natur- og friluftsområde. Vi viser til søknad mottatt og tilleggsdokumentasjon mottatt Dispensasjoner Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1, Plankrav, for legalisering av eksisterende flytebrygge avslås, jf. plan- og bygningsloven Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 4.1, Byggegrense langs sjø, for legalisering av eksisterende flytebrygge avslås, jf. plan- og bygningsloven Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 25, Landbruks-, natur- og friluftsområde, for legalisering av eksisterende flytebrygge avslås, jf. plan- og bygningsloven BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET Planstatus Eiendommen er ikke regulert. Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som LNF område. Område i sjø ligger i Naturområde i sjø og vassdrag og hensynssone Inngrepsfrie områder. Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- Andre uttalelser eller vedtak Grønn Etat har gitt uttalelse i saken datert : Uttalelse fra Grønn etat. Fana, gnr 93, bnr 234, Vedr. legalisering av eksisterende flytebrygge. Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om dispensasjon fra plankravet, byggeforbudet i LNF-område, samt 100-metersbeltet langs sjø jf. pkt. 1, pkt. 25 og pkt. 4 i kommuneplanens arealdel. Vurdering Søknaden gjelder oppføring/legalisering av flytebrygge på 45 m². I tillegg kommer det en landgang på fem meter samt tre stk. utriggere på seks meter. Det er oversendt egen sak om legalisering av oppført uthus, bruksendring og fasadeendring av eksisterende sjøhus/naust på Side 2 av 8

3 eiendommen (saksnr ). Eiendommen er uregulert og ligger i et område vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Sjøområdet utenfor er vist som naturområde i sjø og vassdrag. Omsøkte tiltak befinner seg innenfor 100-meters byggegrense langs sjø, samt hensynssone landskap (H550) for funksjonell strandsone. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. I henhold til søknad ble flytebrygge lagt ut i Eiendommen og bygningene ligger i tilknytning til flere mindre fritidsboliger, og det nære arealet rundt bygningene er privatiserte. Bukten like nordøst for eiendommen er egnet for bading og opphold for allmennheten, og det skal være gode adkomstforhold til fots ned til strandlinjen. Tilkomsten fra sjø vil også kunne regnes som god. En flytebrygge privatiserer en større del av sjøarealet i forhold til den ferdsel som foregår på sjø, eksempelvis ferdsel med kajakk. Rent landskapsestetisk er flytebrygger også uheldige i forhold til at de bryter opp sammenhengen i strandlinjen. I henhold til nasjonal strandsoneforvaltning skal det føres en restriktiv praksis i forhold til hvilke tiltak som kan tillates i strandsonen. En flytebrygge av den dimensjon som er søkt legalisert vil nødvendigvis medføre en privatisering av omkringliggende strandsone. Retningslinjene til KPA sier videre at flytebrygger i arealer avsatt til småbåthavn skal være maks 12 m2. Når kommuneplanen gir såpass restriktive føringer for størrelser på flytebrygger i småbåthavner, mener vi at det er grunn til å være mer restriktiv når det gjelder sjøarealer som er avsatt til andre formål, i dette tilfellet naturområde i sjø og vassdrag. I kommunens temakart for grønnstruktur er Austrevågen registrert som en viktig marin naturtype (Klasse B) med større kamskjellforekomster i hele bukten og ålegrasenger på vestsiden av bukten (Kartlegging av marine naturtyper i Bergen kommune 2005). Kvernhuselven er registrert som sjøørretvassdrag, men med dårlige gyteforhold grunnet vandringshinder og lite vannføring (Rapport fra Bergen Sportsfiskere registrering av sjøørretbekker i Bergen kommune 2002). Det er utover dette ikke registrert verdifullt naturmangfold i tilknytning til eiendommen i eget temakart, Naturbase eller Artskart. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap anses oppfylt. Det er sannsynlig at omsøkte tiltak ikke vil påvirke naturmangfoldet negativt i seg selv. I og med at det ikke kan påvises effekter av tiltakene på verdifull natur vil det ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven Omsøkte tiltak befinner seg i kommuneplanens arealdel også innenfor hensynssone landskap (H550) for 1 km buffer til inngrepsfritt naturområde i Norge (INON), Hisdalen. INON er områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Det er en nasjonal målsetting å bevare disse områdene fri for tyngre tekniske inngrep for fremtiden. Tyngre tekniske inngrep kjennetegnes av at de må være av en viss/gitt størrelse, varige og ikke midlertidige konstruksjoner og tiltak. Mindre bygninger og tiltak regnes normalt ikke som tyngre teknisk inngrep, og omsøkte tiltak vil således ikke påvirke området markert som INON negativt. Søker oppgir at det er gitt flere lignende dispensasjoner i nærområdet. I følge kommunens arkiver, kart- og bildedatabaser, er disse ulovlige gjennomførte tiltak hvor det ikke foreligger søknad etter plan- og bygningsloven. Det omsøkte tiltaket kan sies å stride mot overordnede forvaltningsmål for strandsonen. En innvilgelse av dispensasjon vil kunne gi presedensvirkninger for tilsvarende tiltak i området. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. pkt. 1, pkt. 25 og pkt. 4. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra Side 3 av 8

4 grøntfaglige vurderinger frarå at det gis dispensasjon for oppføring/legalisering av flytebrygge. Fylkesmannen i Hordaland har gitt uttalelse i saken datert : Side 4 av 8

5 Dispensasjon Plankrav Tiltaket kommer i strid med gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.1, Plankrav, for legalisering av eksisterende flytebrygge. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen er at areal og ressursdisponeringen avklares ved en overordnet planprosess, og ikke ved en enkelt sak. Overordnete forhold kan blant annet være forvaltning av strandsonen. I den konkrete saken søkes det om legalisering av eksisterende flytebrygge. Området i sjø er ikke regulert for etablering av flytebrygge, kai eller anlegg i strandsonen. Området i sjø inngår heller ikke i arealformål småbåthavn i gjeldende kommuneplankart. Flytebryggen etableres i arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag jfr pkt.26 i gjeldende kommuneplan og tiltaket innebærer en arealbruksendring som krever at tiltaket ikke kan finne sted før det inngår i en reguleringsplan. Dersom omsøkt flytebrygge hadde ligget i arealformål Småbåthavn, tillates flytebrygger med en størrelse på maks 12 m 2. Aktuelle sjøområde tilhører ikke småbåthavn og omsøkte flytebrygge har en størrelse på 45 m 2 som er nesten 3 ganger større enn tillatt størrelse. Det nevnes også at flytebryggen er forankret til land med en landgang på 5 m, slik at tiltakets totale utstrekning i sjø er 23 m. Flytebryggen vurderes til å være av vesentlig omfang som privatiserer strandsonen. En utstrakt bruk av dispensasjoner er med på å undergrave kommuneplanen som informasjons og avgjørelsesgrunnlag. Dersom det kunne vært aktuelt med etablering av flytebrygge for angjeldende eiendom, ville det vært vist som et område i kommuneplankartet med planlagt utbygging i strandsonen. En eventuell nedbygging av strandsonen skal skje i medhold av plan. Bygningsmyndigheten kan ikke se klare fordeler ved legalisering av flytebrygge. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jfr gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.1, Plankrav. Byggegrense langs sjø Tiltaket kommer i strid med gjeldende kommuneplans bestemmelser pkt.4.1, Byggegrense langs sjø, for legalisering av eksisterende flytebrygge nærmere byggegrense på 100 m langs sjø i LNF område. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Side 5 av 8

6 Hovedhensynet bak bestemmelsen er å sørge for størst mulig tilgjengelighet for allmennheten i strandsonen, samt ivareta landskapsestiske kvaliteter. Innenfor byggegrense på 100 m i LNF område tillates kun nødvendige tiltak med sikte på landbruk, fiske, fangst og ferdsel til sjøs i tilknytning til eksisterende tun. I den konkrete saken søkes det om legalisering av en flytebrygge med dimensjon 18 x 2,5 m. Bygningsmyndigheten vurderer at omsøkt flytebrygge vil medføre ytterligere privatisering av strandsonen og skape et landskapsestisk brudd i strandlinjen. Landskapsestetisk vil flytebrygge bryte opp en sammenhengende strandlinje som søkes bevart. I Bergen er mer enn 70 % av strandsonen nå bygget ut jfr Veilederen om planlegging og forvaltning i strandsonen fra Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune utgave 2007 s12, og bygningsmyndigheten vil hverken åpne opp for ytterligere privat fortetting i strandsonen av nye tiltak eller legalisering av tiltak som er i strid med plangrunnlaget. Omsøkte flytebrygge er til privat bruk og inngår ikke som en del av tun eller næringsbasert landbruksvirksomhet. Tiltaket vurderes således å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Det påpekes at bygningsmyndigheten ikke ønsker å åpne opp for en presedens som vil kunne skape ytterligere fortetting av sjøarealet, da nærliggende flytebrygger for omsøkte eiendom ikke er godkjente. Bygningsmyndigheten kan ikke se klare fordeler ved legalisering av flytebrygge. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jfr gjeldende kommuneplans bestemmelser pkt.4.1, Byggegrense langs sjø, for legalisering av eksisterende flytebrygge nærmere byggegrense på100 m langs sjø i LNF område. LNF område Tiltaket kommer i strid med gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 25, Landbruks-, natur- og friluftsområder, for legalisering av eksisterende flytebrygge i LNF område. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen i LNF-område er at det kun tillates oppføring av bygninger eller iverksette anlegg eller tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I den konkrete saken søkes det om legalisering av eksisterende flytebrygge i LNF område. Tiltaket anses å ikke inngå i næringsmessig landbruk eller tilknyttet gårdsdrift, men omsøkte flytebrygge er til privat bruk. I tillegg vil flytebryggen beslaglegge sjøareal som har en privatiserende effekt i strandsonen. Tiltaket vurderes således å være i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Side 6 av 8

7 Bygningsmyndigheten kan ikke se klare fordeler ved tiltaket. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6, Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jfr gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt 25, Landbruks-, natur og friluftsområder, for legalisering av eksisterende flytebrygge i LNF område. Øvrige forhold Ved en eventuell ny søknad skal det søkes dispensasjon fra gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt.26, Bruk og vern av sjø og vassdrag. GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anja Egebakken - saksbehandler Trond Haugen - gruppeleder Kopi: Tone Sandven og Trond Sandven, Fanakrå 35, 5244 FANA Fylkesmannen I Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelingen, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 7 av 8

8 Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 8 av 8