Årsplan Selfors barnehage.

Transkript

1 Årsplan Selfors barnehage. Velkommen til et nytt år i Selfors barnehage. Vi ønsker spesielt velkommen til de nye ungene: Radma, Lilly Helene, Casper, Karsten, Emrik, Emil, Linas, Noel, Sander, Frida, Marwa, Johannes, Thilde, Eva, Olea, Milla, William og Sven Kristian som begynner på lilleavdelinga. Og til Eline, Nora og Henrik som begynner på storavdelinga. Og til de nye voksne som skal være i lag med oss i år: Marit som er førskolelærerstudent / assistent på lilleavdelinga og Alise som er lærling på storavdelinga. Hver vår har vi en evaluering av årets arbeid og en gjennomgang av hvilke områder vi trenger å arbeide mer med for å løfte oss enda et hakk. Her skal dere få en orientering om det vi skal legge vekt på i året som kommer.

2 Barnegruppene Det siste året har vi arbeidet systematisk med å etablere sterke, solide barnegrupper. Vi har brukt symboler og ritualer for å synliggjøre gruppeidentiteten og vi har satset på gode, voksne ledere som har skapt struktur og rammer. Vi har kommet langt i arbeidet og oppnådd svært gode resultater. Det inspirerer oss til å gå videre. Neste skritt vil være å involvere ungene mer i det som skjer i gruppa; i planer, beslutninger, i problem- og konfliktløsing. Vi ønsker å forstå hvordan ungene oppfatter situasjoner som oppstår og hva de ser på som mulige løsninger, her tror vi at vi har mye å lære om hvordan ulike situasjoner kan takles. Gruppene er ungenes viktigste arena i barnehagen. Her finner de venner og opplever samhold, de lærer av og om hverandre, de opplever uenigheter og må inngå kompromisser. Det er her de leker, mestrer og har det artig. I gruppa erfarer de selve livet og får støtte til utvikling og læring. Hver av gruppene lager sine egne planer som beskriver behovet, virkemidlene og arbeidet i gruppa. Ungene er delt inn i 5 grupper etter alder. To grupper på lilleavdelinga og tre grupper på storavdelinga. På hver av gruppene er det faste voksne som har ansvar for det pedagogiske arbeidet, for ungene, livet i gruppa og kontakten med dere foreldre. «Oppdageran», de 11 yngste barna på lilleavdelinga: Noel, William, Milla, Olea, Eva, Thilde, Johannes, Marwa, Frida, Sander og Sven Kristian og 4 voksne; Vibeke, Line, Caroline og Carolina (etter 1. desember)/martine (til 1. desember) «Utforskeran», de 14 eldste barna på lilleavdelinga; Brage, Tim, Eskil, Siril Johanne, Mikkel, Radma, Lilly Helene, Kasper, Karsten, Emrik, Emil, Hedda, Linas og Odin og 4 voksne, Thomas, Katrin, Maiken og Marit. 3 åringene(har ikke bestemt navn enda): alle 19 ungene født i 2011 og 3 voksne: Anita, Kathrine og Roger. «Nysgjerrigperan»: alle 18 ungene født i 2010 og 3 voksne: Lise, Stine Lise og Rita «Raskingan»: alle 18 ungene født i 2009 og 4 voksne: Tove, Jo og Mary Anne + Alise

3 Informasjon Det siste året er det meste av informasjonen fra oss sendt dere på e-post. Det ser ut til å fungere godt for alle, så det fortsetter vi med. I tillegg legger vi ut planer og informasjon på barnehagens hjemmesider. Der finner dere bl.a.: «Velkommen til Selfors barnehage», som beskriver organisering, pedagogisk profil og praktiske ting. Den deles også ut til alle som begynner ny i barnehagen. «Månedsbrev» (som ikke alltid kommer hver måned) fra gruppa, der vi forteller hva vi har gjort den siste tida og litt om planene for tida som kommer. «Årsplanen», som dere leser nå, om satsinga i året som kommer. Følg også med på bildene på skjermer i garderobene og bilder og skrift på veggene rundt omkring i barnehagen, som viser hva vi holder på med akkurat nå. Hvis dere savner noe informasjon, så si fra sånn at vi kan ordne det. Vi kan også gi ut papirutgaver til dere som ønsker det. Anerkjennende væremåte. Dette er et område vi har arbeidet med i lengere tid. Vi skal i alle situasjoner møte ungene på en måte som gjør at de føler seg verdsatt og forstått og bygger opp en sunn og sterk selvfølelse. For å greie det må vi være bevisst på hvordan vi reagerer, hvordan vi snakker med ungene og hvordan ungene reagerer på vår væremåte. I år skal vi ha spesielt fokus på hvordan vi møter ungene i konfliktsituasjoner. I situasjoner der vi er nødt til å gripe inn og korrigere ungene handler vi ofte umiddelbart og det er derfor spesielt viktig å reflektere over reaksjonen i etterkant. Vurdere om vi med vår reaksjon bidrar til at noen blir «tapere» og noen blir «vinnere», eller kanskje vi bidrar til at noen blir «offer» mens andre blir «angripere». Vi skal også ha oppmerksomhet på hvordan ungene sjøl løser konflikter seg imellom, antagelig har vi mye å lære av det.

4 Utforsking. Vi arbeider ofte med små og store prosjekter. Utgangspunkt for prosjektene er noe ungene er interessert i eller lurer på, og av og til noe vi voksne tror ungene vil ha glede av å utforske. Alle gruppene arbeidet godt og systematisk med spennende prosjekter i året som gikk. På lilleavdelinga fulgte vi ungenes utforsking av vann gjennom hele året. Observerte hvordan de undret seg over hva som flyter og synker, hvordan en svamp oppfører seg forskjellig fra en stein, hvordan ting forandrer utseende når de bryter mot vannflata og mange andre «vitenskapelige» oppdagelser. 3 åringene møtte redsel og andre sterke følelser hos seg sjøl gjennom å bruke Munchs «Skrik», som de sjøl valgte ut blant flere bilder. 4 åringene fikk erfare hvor vanskelig det er å uttrykke seg uten ord ved å skulle lage en plakat med et budskap alle kunne forstå. Turene til Prix der tilfeldige «testpersoner» skulle fortelle hva de forsto av budskapet, var spesielt interessante. Resultatet av 5 åringenes prosjekt ble barnehagens nye skulptur «Ekko, ekko». Den ble til etter en undring over hvorfor stemmen ble «rar» i undergangen på Tveråneset, via fantasivesenet «Ekkomannen» til kunnskap om lydbølger. Vår rolle i disse og andre prosjekter er ikke å undervise ungene eller å fortelle dem «fakta», men å stille spørsmål som stimulerer nysgjerrigheten, lage gode rammer, inspirere, organisere og lede. Det er ungene sjøl som skal komme frem til svarene og de gode løsningene. I prosjektarbeidet veksler vi mellom lek og oppgaveløsing og mellom å fantasere og innhente fakta. Vi dramatiserer, lager fortellinger, former i ulike materialer og deler tanker og fantasier med hverandre. Alt dette gjør at ungene forstår verden og fenomener på nye måter. I år er utfordringen å gjøre ungene til mer likeverdige partnere i alle fasene i prosjektene. Høre mer på deres oppfatninger og ideer og la dem i enda større grad finne problemstillinger og løsninger. Hva prosjektene skal handle om og hvordan vi skal involvere ungene mer har vi enda ikke helt klart for oss. Det kan ikke planlegges, men må gripes og utvikles underveis. Følg med!!

5 Fagområdene. De viktigste aktivitetsområdene i barnehagen er; forming, bygging/konstruksjon, uteliv og musikk/drama. Innafor disse områdene har vi hver dag det vi kaller for «morraaktiviteter». «Morraaktivitetene» struktureres og organiseres ulikt ut fra ungenes alder og interesser, men fungerer i prinsippet relativt likt over hele huset. Forming. Vi vil gi ungene mange erfaringer med ulike formingsmaterialer, teknikker og redskaper. Formingsrommet og det som finnes der, skal inspirere ungene. Det skal være tilgjengelig sånn at de skal kunne eksperimentere, lære av hverandre og oppleve at de mestrer å uttrykke det de ønsker. På lilleavdelinga skal vi gjennom året ha små og store prosjekter der vi fokuserer på spesielle materialer og teknikker. Vi skal finne ut hvordan ungene møter materialene og hvordan de bruker dem. Vi starter med leire og naturmaterialer, går videre med maling, arrangerer «klippeskole», lar ungene møte tegning på mange ulike måter og når våren kommer skal vi ta fram materialer som vi kan bygge skulpturer av. I tillegg følger vi årstider og høytider som jul, påske, solfest m.m. På storavdelinga holder ungene lenge på med det samme arbeidet. Vi er nå i gang med å lage store bilder der vi farger med pastellkritt. Temaet er dyr eller andre figurer med «bortoverkropp». Vi ønsker at bildene skal bli så spennende og gjennomarbeidet at vi kan ha en utstilling med dem i løpet av høsten. Videre skal vi gå over til arbeid med leire, se om vi kan lage leirefigurer som kan stå, kanskje på «egne føtter». I fjor laget ungene roboter av gjenbruksmaterialer. I år skal vi finne nye inspirasjonskilder og nye materialer til skulptureringen som begynner utpå senvinteren. I tillegg vil det alltid være maling, tegning, leire og alle slags duppeditter tilgjengelig for det ungene vil skape.

6 Bygg/ konstruksjon. På byggerommet får ungene erfaringer med ingeniørkunst, fysiske lover, matematikk og ikke minst samarbeid. Inspirasjon til byggverkene er av og til tatt fra interesser ungene har, som i vår når de bygde sykler, eller noe vi tror er utfordrende og spennende, som f.eks. Machu Picchu eller Eifel tårnet. Mange og varierte materialer skal til enhver tid være sortert, gruppert og tilgjengelig inne på byggerommet. På lilleavdelinga skal vi i år introdusere ungene til de ulike materialene, se hvordan de bruker dem og hvordan de samarbeider med hverandre når de bygger. Vi skal prøve oss på å bygge bruer og tårn og være bevisst på å bruke begreper som f.eks. høy/ lav, lang /kort. Når det blir mørkere ute skal vi oppleve lys og skygge, ta fram tette og gjennomskinnelige materialer og bruke overhead og lysbord. Så går vi over på å se etter og lage mønster, etterligne mønster i naturen eller andre ting vi inspireres av. Her bruker vi «småmaterialer» som kaplastaver, magneter, kongler og pinner. Vi teller og sorterer. Når det nærmer seg vår og skulpturpark skal vi lage skulpturer av de materialene vi har. På storavdelinga har vi startet med å bygge hus til grisene i eventyret om «De tre små grisene». For noen er det vanskelig å få taket til å ligge oppå huset, andre er så avanserte at de lager hus i flere etasjer og med trapper. I løpet av året skal vi kombinere ulike materialer. Teste ut balanse og stødighet, ulike byggeteknikker, telling og måling, konstruere mønster og former. Vi skal bruke effekter som lys og speil og utstyr som videoprojektor og over-head. Inspirasjonstemaene vil dukke opp etter hvert, men vi har «på lur» mange temaer som vi kan teste ut interessen for, som f.eks. romfart eller fantastiske slott.

7 Utelivet. Vi ønsker at uteområdet skal innby til glede, utforsking og spenning, det skal være ryddig og velstelt og inspirere til aktivitet. Som medlem av nettverket «Helsefremmende barnehager» forplikter vi oss til et aktivt uteliv. Ikke bare skal ungene være ute, de skal hver dag delta på aktiviteter som gir dem forhøyet puls. Vi er heldig å ha et variert uteområde som i seg selv innbyr til aktivitet. For å forsterke ungenes lyst til å være aktiv ute har vi f.eks. bygget vannrenne, balanseløype og hinderløype. For oss er det en verdi at ungene kan være sjølstendig og leke fritt ute. Inne opplever de rammer og restriksjoner både for kroppslig utfoldelse og høye stemmer, og de må ta mye hensyn til hva både vi og de sjøl tåler av støy og utfoldelse. Men i tillegg til den frie utfoldelsen ute arrangerer vi jevnlig aktiviteter som f.eks. regelleker, fotballkamper, sykkelløp og vannlek, og når snøen kommer; skiturer, snøballkamper og vi bygger snøskulpturer og snøhytter. Hele sommerhalvåret er ungene aktive med å lete etter og studere insekter. Alle ungene skal ha utfordrende turer hver uke, alt etter fysikk og alder. På storavdelinga har gruppene «lavvouke» en uke i måneden, da tilbringer de størsteparten av dagen i lavvoen i Selforslia. Hver 3. uke har gruppa «utemorra», da starter de dagen ute, er med på aktiviteter og får en ekstra dose frisk luft og mosjon. Ungene på lilleavdelinga er også med på aktivitetene ute, men lengden på turene varierer etter alder og føre.

8 Musikk/dans/drama. Musikkrommene innbyr til allsidige aktiviteter. Her utfolder ungene seg med sang og musikk, med dans og drama og ikke minst, her leker de. På lilleavdelinga starter vi året med bevegelse til musikk. Vi ser at ulik musikk inspirerer ungene til å bevege seg på ulike måter. Til dansen skal vi bruke trommer, rytmepinner og andre enkle instrumenter, både kjøpte og hjemmelagete. Vi skal se på oss sjøl i speil, bruke lys og lerret for å se skyggen vår når vi beveger oss og legge til effekter som sjal og chiffon for å forsterke bevegelsene. Vi skal bruke sangleker som både skaper spenning og samhold hos ungene. Vi skal kle oss ut, male oss i ansiktet og dramatisere kjente historier som f.eks. eventyret om «Bukkene Bruse». På storavdelinga skal vi også gi dans og bevegelse større plass i år. Dette har vi ikke noen særlig kompetanse på, så vi må prøve og feile og hente inn hjelp. Vi fokuserer på bevegelse der vi bruker ulike kroppsdeler, framstiller kontraster som tung/lett og viser ulike stemninger. Bruke all slags musikk, heavy metal, klassisk, ballader og se hvordan bevegelsene våre forandrer seg. Vi skal prøve å få besøk av en danser eller to, og studere bevegelser i klassisk og moderne dans. Vi tar også opp igjen arbeidet med å lage animasjonsfilmer, som vi synes vi er blitt ganske gode til. Vi skal perfeksjonere både figurene, historiene og lyden. Vi ønsker å samle oss et eget lydarkiv med alt fra ulik musikk til hverdagslyder, som vi kan bruke både til dans og de nye filmene.

9 Skulpturparken I år kom den åttende skulpturen «Ekko, ekko på plass. Vi har foreløpig bestemt at vi skal ha minst 10 skulpturer, så det blir skulpturarbeid og skulpturpark også i året som kommer. I løpet av oktober vil det bli avholdt foreldremøter i alle gruppene. Foreldresamtaler for de nye ungene og oppflytterungene blir i løpet av september/oktober og for de gamle ungene rundt juletider. I tillegg kan du selvfølgelig be om samtale når du vil. Så ønsker vi igjen velkommen til et år med godt samarbeid, mye utforsking, lek og læring.