(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B32B 17/ (06.01) C03C 27/12 (06.01) E06B /16 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , GB, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Pilkington Group Limited, Prescot Road, St. Helens Merseyside WA 3TT, Storbritannia (72) Oppfinner VARMA, Karikath Sukumar, 4 Palace Road Birkdale, Southport Merseyside PR8 2BE, Storbritannia STIEFVATER-THOMAS, Benjamin Michael, 36 Main Street Buckshaw Village, Chorley Lancashire PR7 7AQ, Storbritannia (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Brannsikre vinduer (6) Anførte publikasjoner DE-A DE-U US-A US-A US-B US-B

2 Brannsikre vinduer Beskrivelse Denne oppfinnelsen omhandler brannsikre laminerte vinduer, fremgangsmåter for å forsegle kantene på de vinduene og nye sammensetninger som er nyttige i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen. Brannsikre laminerte vinduer omfattende minst ett mellomsjikt av et svulmende materiale og minst to ruter av glass er velkjent. Én vanlig type av slike vinduer omfatter et svulmende mellomsjikt som blir oppnådd ved å tørke en vandig løsning av en alkalimetallsilikatløsning. Pilkington Group Limited selger denne typen vindu under dens varemerker PYROSTOP og PYRODUR. Når disse laminatene blir eksponert for en brann svulmer mellomsjiktet og ekspanderer for å danne et skum. Skummet tilveiebringer et termisk isolerende lag som virker som en barriere mot infrarød stråling og også hjelper til med å opprettholde integriteten av vinduet og derved begrense spredningen av brannen. Disse vinduene kan møte kravene til de fleste gjeldende byggeforskrifter og blir utstrakt anvendt i arkitektur og bygging. Mellomsjiktene er svært følsomme overfor ytre påvirkninger. Spesielt er de hygroskopiske, dvs. de har en tiltrekkende virkning på vann eller vanndamp og reagerer med det. Reaksjoner med karbondioksid forekommer også. Eksponering for atmosfæren forårsaker at mellomsjiktet dekomponerer. Det blir melkeaktig og kan bli løsgjort fra kantene av glasset ved det punkt hvor overflaten av mellomsjiktet ikke er dekket ved én av glassrutene og blir derved eksponert for atmosfæren. Den melkeaktige misfargingen svekker ikke nødvendigvis signifikant dets brannsikre egenskaper men den er av optiske og estetiske årsaker ikke akseptabel i brannsikre vinduer som ellers er transparente. Fordampning av vann fra de eksponerte kantene av mellomsjiktet over en forlenget tidsperiode kan forringe de brannsikre egenskapene av vinduet. For å beskytte mellomsjiktet mot eksterne påvirkninger og for å minimere fordampningen av vann, kan det bli anvendt en kantbeskyttelsestape omfattende en aluminiumsfolie for å dekke endeflatene av det brannsikre vinduet, dvs. på skjæreflatene av de individuelle glassrutene og på de frie overflatene av mellomsjiktet. Kantbeskyttelsesbåndet stikker litt ut over endeflatene av glassrutene og strekker seg inn på den indre og/eller ytre fremsiden av det brannsikre vinduet. Selv med en forholdsvis liten tykkelse, er aluminiumsfolien svært diffusjonstett overfor gasser og også overfor vann, dvs. den forhindrer spesielt kontakt av atmosfærisk fuktighet og karbondioksid med de frie overflatene av mellomsjiktet. Stripene av kantbeskyttelsestapen som strekker seg inn på hovedoverflatene av glassrutene er spesielt optisk forstyrrende når det brannsikre vinduet skal bli designet som et rammeløst vindu som er transparent over hele arealet, f.eks. som en rammeløs brannsikker glassdør (helglass brannsikker glassdør). Begrepet "rammeløst

3 vindu" inkluderer også de installasjonssituasjoner hvor ikke alle kantene, men bare en del av sistnevnte er installert uten rammer som omgir kanten. I tilfellet med installasjonssituasjonene som typisk eksisterer hittil, dvs. installasjonen av det brannsikre vinduet i omkringliggende U-formede eller rektangulære stål eller aluminium eller trekantprofiler, er de nevnte marginale stripene av kantbeskyttelsesbåndene ikke forstyrrende, siden de så blir dekket av de tidligere nevnte profilene. Disse kanttapene er dyre og må bli påført for hånd, noe som er en arbeidsintensiv og dyr prosedyre. Hvis de ikke blir påført nøyaktig, kan de løsne over tid. De blir normalt påført for å overlappe kanten av vinduet og dette forringer utseendet av vinduet spesielt hvis den blir anvendt i et såkalt rammeløst vindu. Det er derved et behov for en fremgangsmåte for å forsegle kantene på disse brannsikre vinduene som er mindre dyr enn påføringen av disse aluminiumstapene; som er enklere å påføre enn disse tapene og som fortrinnsvis ikke forringer det estetiske utseendet av vinduene. WO 06/ viser anvendelsen av en forseglingsmasse omfattende et silan/epoksid klebemiddel for å forsegle kantene på et brannsikkert vindu. Disse klebemidlene blir påført ved anvendelse av en dobbel patron som den blandede forseglingsmassen kan bli presset ut fra og påført til kantene av glasset. Disse forseglingsmassene blir påført bare til kantene av vinduet og ettersom anvendelsen av aluminiumsfolien ikke er krevet, har vinduene et forbedret utseende. Disse er imidlertid hybrid-forseglingsmasser som blir påført ved anvendelse av et dobbelt patronsystem og som ikke nødvendigvis er optisk klare. Vi har nå funnet at anvendelsen av et bærervehikkel omfattende nanopartikulær silika til kantene av disse vinduene kan tilveiebringe en forsegling som i en foretrukket utførelsesform er optisk klar og som tilveiebringer en effektiv forsegling eller som muliggjør at en effektiv forsegling blir tilveiebrakt ved anvendelse av en billigere kanttape enn det som tidligere har vært tilfellet. Disse flytende dispersjonene av nanopartikulær silika kan bli påført til kantene av glasset enkelt og økonomisk og forseglingen som resulterer trenger ikke å forringe utseendet av vinduet. Følgelig fra et første aspekt tilveiebringer denne oppfinnelsen et brannsikkert laminert vindu omfattende minst to glassruter, minst ett svulmende brannsikkert mellomsjikt og et lag av forseglingsmasse som strekker seg rundt alle eller hovedsakelig alle de eksponerte kantene av mellomsjiktet eller mellomsjiktene karakterisert ved at forseglingsmassen omfatter en nanopartikulær silika. Fra et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forsegle kanten på et brannsikkert vindu som omfatter minst to glassruter og minst ett svulmende mellomsjikt omfattende et alkalimetallsilikat, denne fremgangsmåten om-

4 fatter å påføre en forseglingsmasse som omfatter en nanopartikulær silika til de eksponerte kantene av mellomsjiktet eller mellomsjiktene og glassrutene. Forseglingsmassen blir påført direkte eller indirekte til de eksponerte kantene av mellomsjiktet på en måte slik at de frie overflatene av mellomsjiktet og minst de tilgrensende kantene av glassrutene er fullstendig dekket. Når vinduet omfatter mer enn ett mellomsjikt, vil forseglingsmassen fortrinnsvis dekke det hele av de eksponerte kantene av glassrutene og mellomlagene. Et grunningslag eller annet egnet mellomsjikt kan bli påført til disse overflatene før anvendelsen av forseglingsmassen. Forseglingsmassen omfatter foretrukket nanopartikulære silikapartikler dispergert i et flytende medium som er i stand til å danne en film som er ikke-porøs og virker som en barriere til passasjen av både gasser og væsker. Filmen omfattende den nanopartikulære silikaen skulle strekke seg over den eksponerte kanten av mellomsjiktet og minst en del av de eksponerte kantene av glassrutene og derved utgjøre en kontinuerlig forsegling som strekker seg rundt ytterkanten av vinduet. Forseglingsmassen kan også ta formen av en klebemiddeltape som har nanopartikulære silikapartikler dispergert gjennom klebemiddellaget. Tapen kan være dannet fra en rekke materialer som inkluderer mindre akryler. Den forbedrede ytelsen til forseglingen omfattende nanopartiklene betyr at det ikke nødvendigvis er noe tvingende behov for å bruke de kjente aluminiumtapene for å oppnå en tilfredsstillende forsegling. Den nanopartikulære silikaen kunne bli påført til de kjente metalltapene men dette er mindre foretrukket ettersom det tillegger kostnad til det som er et akseptabelt produkt. En film kan bli dannet ved å tørke en løsning eller dispersjon eller ved å tillate at overskuddsvæske fordamper. I en foretrukket utførelsesform blir den nanopartikulære silikaen dispergert i et polymeriserbart flytende medium som omfatter minst én monomer eller oligomer som kan bli herdet for å danne en polymer film. Dispersjonen kan bli påført til kanten av vinduet og herdet umiddelbart deretter. Foretrukket er herdingsreaksjonen én som kan bli initiert ved anvendelsen av f.eks. UV stråling, E- stråle stråling eller varme, denne strålingen kan bli styrt til dispersjonen umiddelbart etter at den har blitt påført til kantene av vinduet. I de foretrukne utførelsesformene blir herdingen utført under betingelser som styrer oksygeninhibering av polymerisasjonsreaksjonen. Prosesser hvor herdingen blir utført i nærvær av en oksygenscavenger danner et foretrukket aspekt ifølge oppfinnelsen. Prosesser hvor herdingen blir initiert ved anvendelse av UV stråling og utført under en inert atmosfære er også nyttige, men kan være mindre praktiske i et produksjonsmiljø. Det nanopartikulære silikatet er foretrukket en organisk modifisert silika. Organisk modifiserte silikaer er kjent som Ormosiler og er silika-nanopartikler som har blitt

5 modifisert ved behandling med en organisk forbindelse på en måte som omformer silanolgruppene til Si-O-C grupper. De modifiserte silikapartiklene er mer løselige og/eller mer dispergerbare i organiske medier. De viser mindre tendens til å aggregere enn umodifiserte silikapartikler. Uten å ønske å være bundet av noen teori, tror søkerne at forseglingsmasser som omfatter nanopartikulær silika og spesielt de som omfatter organisk modifiserte silikaer tilveiebringer en overlegen forsegling fordi de er i stand til å reagere med en hvilken som helst alkalisk enhet og spesielt med en hvilken som helst silikatenhet som diffunderer ut av det svulmende brannsikre mellomsjiktet. Silikapartikler kan bli behandlet med en rekke organiske forbindelser slik som epoksider, silikoner, akrylater, uretaner, isocyanater, uretanakrylater og alkoholer for å gi en Ormosil. Eksempler på organiske forbindelser som kan bli anvendt for å fremstille en Ormosil inkluderer glyserol, etylenglykol, propylenglykol, 2-hydroksyetyl metakrylat, dipropylenglykol diakrylat, tripropylenglykol diakrylat og isobornylakrylat. Ormosiler er tilgjengelige som handelsgjenstander og et hvilket som helst av disse kommersielt tilgjengelige materialene er potensielt nyttige i foreliggende oppfinnelse. Disse Ormosilene kan bli påført direkte til kantene av vinduet men forseglingen som resulterer har en tendens til å krympe og sprekke og fremgangsmåter som gjelder en Ormosil direkte representerer et mindre foretrukket aspekt av foreliggende oppfinnelse. Et mer foretrukket aspekt er å inkorporere ormosilen innen et flytende vehikkel som kan bli påført til kantene av vinduet. Det flytende vehikkelet kan omfatte additiver for å kontrollere og stabilisere lagringen, håndteringen, påføringen og påfølgende herdingen av formuleringen for å danne en film. Silikapartiklene anvendt i denne oppfinnelsen vil foretrukket ha en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er innen området til 0 nm. Partikler som har en størrelse større enn 80 nm kan danne en mindre transparent film som i det ekstreme kan være opak. Av denne årsak, når en klar forsegling er ønsket, vil silikapartiklene foretrukket ha en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er i området til 70 nm og typisk kan ha en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på omtrent 0 nm. Ormosilen er foretrukket dispergert eller oppløst i et organisk medium. Den resulterende løsningen eller dispersjonen inneholder foretrukket fra 1 % til 7 % på vektbasis av silika, mer foretrukket fra til 60 vekt-% silika og mest foretrukket fra til 0 vekt-% silika. Ormosilen og mediet som den er dispergert i vil være valgt for å muliggjøre at en stabil løsning eller dispersjon som inneholder den ønskede mengden silika blir produsert. Det organiske mediet er foretrukket et filmdannende organisk medium. Ormosilen er foretrukket oppløst eller dispergert i et polymeriserbart organisk medium. De foretrukne medier for bruk i foreliggende oppfinnelse inkluderer epoksyer, silikoner,

6 1 2 3 uretaner, akrylater og metakrylater og deres ko-polymerer. Filmdannende medier som omfatter en blend av mer enn én komponent er også nyttige i foreliggende oppfinnelse. Viskositeten av løsningen eller dispersjonen kan bli regulert ved valg av de filmdannende medier eller ved å regulere sammensetningen av det filmdannende mediet. Den foretrukne viskositeten av løsningene eller dispersjonene varierer i henhold til en rekke parametere inkludert fremgangsmåten for påføring, ruheten av overflatene som løsningen eller dispersjonen blir påført til og tykkelsen av forseglingen som skal bli produsert. Løsningen eller dispersjonen blir påført til kanter av glasset og anvendelsen av overdrevne mengder kan føre til at løsningen renner ned hovedoverflatene av vinduet, noe som ikke er estetisk akseptabelt i de fleste anvendelser. Kanten av glasset kan være plan, avrundet eller skråskåret. Kanten av mellomsjiktet kan ligge under kanten av glassplatene og derved definere en kanal mellom overflatene av de to glassplatene. Overflaten av glasset og spesielt overflatene av kantene av glasset kan omfatte mikroskopiske sprekker og andre defekter. Løsningen eller dispersjonen vil fylle disse sprekkene og kan fylle en hvilken som helst kanal mellom overflatene av glassrutene. Den produserte filmen skulle være koherent og kontinuerlig og skulle dekke overflaten av mellomsjiktet og minst en del av kanten av hver glassrute. Tykkelsen av filmen som blir produsert er proporsjonal med mengden løsning som ble påført. Tykkere filmer kan bli produsert ved gjentatte påføringer av løsningen eller ved reologisk modifisering av løsningen ved anvendelse av konvensjonelle fortykningsmidler kjent innen faget og kompatible med det valgte organiske mediet. Generelt vil tykkelsen av forseglingsmassen over den eksponerte overflaten av mellomsjiktet være mindre enn 3 mm og vanligere mindre enn 2 mm. Påføringen av løsningen eller dispersjonen blir fortsatt inntil det har blitt dannet en film med den ønskede tykkelsen på kanten av glasset. Tykkelsen av filmen er tykkelsen av den koherente filmen som strekker seg over overflaten av mellomsjiktet. Den ønskede tykkelsen kan variere gjennom et vidt område typisk fra μm til 2 mm. En adhesjonsfremmer slik som en silanprimer kan bli påført til overflatene av kanten av glassrutene før filmen blir påført for å forbedre adhesjonen mellom den herdede filmen og glasset eller alternativt tilsatt til beleggingsløsningen for å forbedre adhesjonskarakteristikkene. Figurene 1, 2 og 3 er tverrsnittsriss av kantene av tre typiske laminerte vinduer. Disse figurene er ikke tegnet skalatro. Laminatet omfatter to glassruter 1 og 2 og et brannsikkert mellomsjikt 3. Forsegling 4 dekker den eksponerte kanten av mellomsjiktet og strekker seg over de eksponerte kantene av glassrutene 1 og 2.

7 I figur 1 har glassruter 1 og 2 avrundede kanter. Mellomsjikt 3 ligger mellom ruter 1 og 2. Toppkanten på mellomsjikt 3 ligger under toppkantene av ruter 1 og 2. Forseglingen 4 dekker toppkanten av mellomsjikt 3 og strekker seg over en del av toppkantene av ruter 1 og 2. I figur 2 har glassruter 1 og 2 toppkanter som hovedsakelig er plane med skråskårne hjørner. Mellomsjikt 3 ligger mellom ruter 1 og 2. Toppkanten av mellomsjikt 3 er hovedsakelig i plan med toppkantene av ruter 1 og 2. Forseglingen 4 dekker toppkanten av mellomsjikt 3 og strekker seg over en del av toppkantene av ruter 1 og 2. I figur 3 har glassruter 1 og 2 avrundede kanter. Mellomsjikt 3 ligger mellom ruter 1 og 2. Toppkanten av mellomsjikt 3 ligger under toppkantene av ruter 1 og 2. Forsegling 4 fyller kanalen dannet mellom kantene av rutene 1 og 2 og mellomsjikt 3 og toppkanten av forsegling 4 strekker seg over toppkanten av ruter 1 og 2. Forseglingen 4 kan bli dannet ved å støtte laminatene i en vertikal eller hovedsakelig vertikal posisjon og påføre en løsning eller dispersjon i henhold til oppfinnelsen til toppkanten av vinduet. Tykkelsen av den produserte forseglingen er proporsjonal med mengden løsning som blir påført og størrelsen og fasongen blir styrt ved overflatespenningen av løsningen. Mengden løsning som blir påført vil normalt bli kontrollert for å unngå at overskuddsløsning flyter over toppkantene av vinduet og forurenser hovedoverflatene av ruter 1 eller 2. Kvaliteten av forseglingen som blir produsert kan bli testet ved akselererte aldrings- og forvitringstester på prøven. Lagring ved forhøyede temperaturer og/eller lagring ved nær 0 % fuktighet fører til nedbrytning av prøven med mindre forseglingen har tilstrekkelig kvalitet ved kanten. Kvaliteten av forseglingene ifølge foreliggende oppfinnelse har blitt bevist ved å senke et vindu i vann ved omgivelsestemperatur i en periode på to uker. Det var ingen synlige endringer for forseglingen eller for mellomsjiktet etter denne immersjonstesten. Ved sammenligning skulle det legges merke til at mellomsjiktet i et vindu, med kanter som ikke er forseglet, blir oppløst til en dybde på flere centimeter etter noen få timers nedsenkning i vann. I rammeløse vinduer og dører er forseglingen synlig og skulle bevare utseendet sitt over en forlenget periode. Utseendet av forseglingene ifølge denne oppfinnelsen har blitt testet ved eksponering for atmosfæren ved forhøyede temperaturer. Deres utseende var uendret etter 96 timer ved 70 C. Produksjonen av brannsikre laminerte vinduer som har et vannglassbasert mellomsjikt har blitt beskrevet i en rekke patenter inkludert britiske patenter GB og GB 21993, United States patenter USP , USP og USP USP og USP viser videre inkorporeringen av en flerverdig organisk forbindelse til vannglassløsningen.

8 De foretrukne alkalimetallsilikat vannglassene for bruk i produksjonen av mellomsjiktene ifølge denne oppfinnelsen er natrium eller kaliumsilikat vannglass. Et hvilken som helst av natriumsilikat vannglassene som er kjent for å være nyttige innen faget kan bli anvendt i denne oppfinnelsen. Natriumsilikatene kan være de hvori vektforholdet av SiO 2 :Na 2 O er minst 1,6:1 og foretrukket er i området 2,0:1 til 6,0:1, vanligere i området 2,0: til 4,0:1. Disse foretrukne silikatene er de hvori vektforholdet SiO 2 :M 2 O er i området 2, til 4,0. Natriumsilikat vannglassløsninger som har et vektforhold av SiO 2 :Na 2 O i området 2:1 til 4:1 er tilgjengelige som handelsgjenstander. Spesifikt er løsninger hvori dette forholdet er 2,0:1, 2,:1, 2,8:1, 3,0:1 og 3,3:1 tilgjengelige som handelsgjenstander. Løsninger som har et vektforhold av SiO 2 :Na 2 O intermediært mellom disse verdiene kan bli produsert ved å blende disse kommersielt tilgjengelige materialene. Kaliumsilikat og litiumsilikat vannglassløsninger kan også bli anvendt for å produsere mellomsjiktene ifølge denne oppfinnelsen. Generelt vil de bli anvendt som en delvis erstatning for natriumsilikat vannglasset og det molare forholdet av natriumioner til totalen av kalium- og/eller litiumioner er minst 2:1. Der et kaliumsilikat vannglass blir anvendt er det foretrukket ett hvor det molare forholdet av SiO 2 :K 2 O er i området 1,4:1 til 2,:1. I en foretrukket utførelsesform omfatter alkalimetallsilikat vannglassløsningen en blanding av et natriumsilikat vannglass og et kaliumsilikat vannglass. Mer foretrukket omfatter slike løsninger en blanding hvor det molare forholdet av natriumioner til kaliumioner er minst 3:1 er mest foretrukket minst 4:1. Vannglassløsningene anvendt i produksjonen av mellomsjiktene ifølge denne oppfinnelsen vil foretrukket omfatte en relativt høy andel av faste materialer. Løsningene må være klare stabile vandige løsninger som kan bli tørket for å danne klare mellomsjikt. Mer fortynnede løsninger kan bli anvendt men tilleggsvannet legges til mengden vann som må bli fjernet i løpet av tørketrinnet. De foretrukne løsningene omfatter fra til 4 vekt-% av faste materialer. Vannglassløsninger omfattende fra 3 til 40 vekt-% faste materialer er kommersielt tilgjengelige og er derved foretrukket. Løsningene anvendt for å produsere mellomsjiktene ifølge denne oppfinnelsen kan videre omfatte én eller flere av de flerverdige organiske forbindelsene som er kjent innen faget som å være nyttige adjuvanser. Flerverdige forbindelser som har blitt foreslått for bruk inkluderer glyserol, et derivat av glyserol eller et mono- eller et polysakkarid, spesielt et sukker. Den mest vanlig anvendte flerverdige forbindelsen og den foretrukne forbindelsen for bruk i foreliggende oppfinnelse er glyserol.

9 8 1 2 Vannglassløsningene anvendt for å produsere de brannsikre mellomsjiktene ifølge denne oppfinnelsen omfatter foretrukket fra 6 til vekt-% av en flerverdig organisk forbindelse og fra til 70 vekt-% vann. Tykkelsen av det tørkede mellomsjiktet vil generelt være i området 0, til 2,0 mm. Laminater som har et tykkere mellomsjikt kan bli produsert ved å bringe to plater av glass som har et tynnere mellomsjikt, la oss si fra 0, til 1,0 mm tykt til flate-til-flate kontakt for å danne et mellomsjikt som ville være fra 1,0 til 2,0 mm tykt. Brannsikre laminater som omfatter et svulmende mellomsjikt i henhold til denne oppfinnelsen vil generelt omfatte et mellomsjikt som er fra 1,0 til 3,0 mm tykt. Glassplatene anvendt i disse laminatene vil typisk være plater av kalknatron flyteglass. Tykkelsen av glassplaten som løsningene blir tørket på kan variere typisk fra 2,0 mm til 4,0 mm. En kantbarriere dannet av et materiale slik som en leire kan være tilveiebrakt rundt kanten av glassplaten for å holde løsningen på glasset. Glasset vil mest vanlig være kalknatron flyteglass. Temperert og herdet flyteglass kan også bli anvendt. Glassruter som har et funksjonelt belegg på én eller begge overflater kan også bli anvendt. Den belagte overflaten kan være på innsiden eller utsiden av laminatet. Belegg som er kjent for å absorbere UV stråling kan være spesielt fordelaktige. Andre belagte glassruter som kan bli anvendt inkluderer solskjermingsglass og selvrensende fotoaktive glass. Et brannsikkert laminat kan bli dannet ved å plassere en andre glassplate oppå mellomsjiktet og laminere den produserte strukturen. Montering av denne andre platen for å plassere mellomsjiktene i kontakt med hverandre resulterer i et laminat som har et tykkere mellomsjikt. Montering av denne andre glassplaten slik at dens glassoverflate er i kontakt med mellomsjiktet på den første platen og deretter plassere en tredje glassplate oppå mellomsjiktet på den andre glassplaten resulterer i et laminat som har to mellomsjikt montert mellom tre ruter av glass 3 Oppfinnelsen blir illustrert ved de følgende eksemplene Et kommersielt tilgjengelig brannsikkert glass omfattende et silikatbasert mellomsjikt ble støttet i en vertikal posisjon på en slik måte at kantregionen var fritt tilgjengelig. En flytende forseglingsmasse som har én av sammensetningene angitt under ble påført til kanten som vender oppover av det brannsikre vinduet som tidligere hadde blitt rengjort ved hjelp av isopropylalkohol eller et annet egnet middel. Ved å kombinere anvendelsen av en egnet fordelingsanordning og en bestrykningskniv, ble det påført et jevnt belegg av den flytende forseglingsmassen på den kanten av det brannsikre glasset som vender oppover. Herdingen av den flytende forseglingsmassen

10 9 ved anvendelse av UV stråling førte til dannelsen av et svært transparent og fargeløst lag på kanten av det brannsikre glasset. Ingen gulning eller formørking av forseglingsmassen ble observert selv etter 96 timer ved 70 C. Forseglingsmassen anvendt i henhold til oppfinnelsen kan, spesielt, beskytte vannglass-holdig brannsikkert materiale av brannsikre glass overfor direkte kontakt med vann fra omgivelsene. Eksempel 1 Bestanddel Andel [%] HIGHLINK NanOG 7-3 (1) 48, PPGMA (2) 40 Genomer 4269/M22 (3) Darocur 1173 (4) 1, Angående de anvendte bestanddelene (1) Dipropylenglykol diakrylat inneholdende 0 % SiO 2 (Clariant) (2) Polypropylenglykol metakrylat Mn~37 (Sigma-Aldrich) (3) Alifatisk uretanakrylat (Rahn) (4) 2-Hydroksy-2-metyl-1-fenyl-propan-1-on (Ciba Specialty Chemicals) 1 Eksempel 2 Bestanddel Andel [%] HIGHLINK NanOG 8-32 (1) 2 PPGMA (2) 73, Darocur 1173 (3) 1, Angående de anvendte bestanddelene (1) Tripropylenglykol diakrylat inneholdende % SiO 2 (Clariant) (2) Polypropylenglykol metakrylat Mn~37 (Sigma-Aldrich) (3) 2-Hydroksy-2-metyl-1-fenyl-propan-1-on (Ciba Specialty Chemicals) Eksempel 3 Bestanddel Andel [%] HIGHLINK NanOG 3-3 (1) 48, PPGMA (2) 0 Darocur 1173 (3) 1, 2 Angående de anvendte bestanddelene (1) 1,6-Heksandiol diakrylat inneholdende 0 % SiO 2 (Clariant) (2) Polypropylenglykol metakrylat Mn~37 (Sigma-Aldrich) (3) 2-Hydroksy-2-metyl-1-fenyl-propan-1-on (Ciba Specialty Chemicals)

11 Eksempel 4 Bestanddel Andel [%] HIGHLINK NanOG 1M-31 (1) Miramer M600 (2) 1 Genomer 4269/M22 (3) 2 Genocure MBF (4) Angående de anvendte bestanddelene (1) Isobornylakrylat inneholdende % SiO 2 (Clariant) (2) Dipentaerytritol heksaakrylat (Rahn) (3) Alifatisk uretanakrylat (Rahn) (4) Metylbenzoylformat (Rahn) Eksempel Bestanddel Andel [%] HIGHLINK NanOG 1M-31 (1) 2,2 Miramer M600 (2) 14,24 Genomer 4269/M22 (3) 23,73 Genocure MBF (4) 4,7 Mequinol () 0,9 Pentaerytritol tetrakis (3-merkaptopropionat) (6) 1 Kjemisk beskrivelse av anvendte bestanddeler (4) Isobornylakrylat inneholdende % SiO 2 (Clariant) () Dipentaerytritol heksaakrylat (Rahn) (6) Alifatisk uretanakrylat (Rahn) (7) Metylbenzoylformat (Rahn) (8) 4-Metoksyfenol (Sigma-Aldrich) (9) Pentaerytritol tetrakis(3-merkaptopropionat) (Sigma-Aldrich)

12 11 Patentkrav 1. Brannsikkert laminert vindu omfattende minst to ruter av glass, minst ett svulmende brannsikkert mellomsjikt som har en forsegling som dekker de eksponerte kantene av mellomsjiktet eller mellomsjiktene karakterisert ved at forseglingsmassen omfatter en nanopartikulær silika. 2. Vindu ifølge krav 1 karakterisert ved at den nanopartikulære silikaen er dispergert i et filmdannende medium. 3. Vindu ifølge krav 1 karakterisert ved at forseglingsmassen omfatter en klebe- middeltape som har nanopartikulær silika dispergert i klebemiddellaget. 4. Vindu ifølge krav 2 karakterisert ved at det filmdannende mediet er et polymeriserbart flytende medium. 1. Vindu ifølge krav 4 karakterisert ved at det filmdannende mediet omfatter en polymerisasjonsinitiator. 6. Vindu ifølge ett av kravene 3 til karakterisert ved at det filmdannende mediet omfatter en fotopolymeriserbar monomer eller oligomer og en fotoinitiator. 7. Vindu ifølge ett av kravene 3 til 6 karakterisert ved at det filmdannende mediet er et medium valgt fra gruppen omfattende epoksyharpikser, uretaner, silikoner, akrylater, metakrylater og deres ko-polymerer Vindu ifølge ett av kravene 3 til 7 karakterisert ved at det filmdannende mediet omfatter en oksygenscavenger. 9. Vindu ifølge ett av de foregående kravene karakterisert ved at den nanopartikulære silikaen er en organisk modifisert nanopartikulær silika.. Vindu ifølge ett av de foregående kravene karakterisert ved at forseglingen omfatter fra 1 % til 7 % på vektbasis av silika Vindu ifølge krav karakterisert ved at forseglingen omfatter fra % til 0 % på vektbasis av silika.

13 Vindu ifølge ett av de foregående kravene karakterisert ved at tykkelsen av forseglingen over den eksponerte overflaten på mellomsjiktet er mindre enn 3 mm. 13. Vindu ifølge ett av kravene 1 til 12 karakterisert ved at utseendet av forseglingsmassen ikke blir signifikant endret etter eksponering for atmosfæren ved en tem- peratur på 70 C i en periode på 96 timer 14. Fremgangsmåte for å forsegle kanten av et brannsikkert vindu som omfatter minst to glassruter og minst ett svulmende mellomsjikt, denne fremgangsmåten omfatter å påføre en forseglingsmasse omfattende en nanopartikulær silika til de eksponerte kantene av mellomsjiktet Fremgangsmåte ifølge krav 14 karakterisert ved at en dispersjon av en nanopartikulær silika i et filmdannende medium blir påført til de eksponerte kantene av mellomsjiktet. 16. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 14 eller 1 karakterisert ved at det filmdannende mediet er et polymeriserbart medium. 17. Fremgangsmåte ifølge krav 16 karakterisert ved at det polymeriserbare mediet er et fotopolymeriserbart medium. 18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 karakterisert ved at forseglingsmassen omfatter en fotopolymerisasjonsintiator Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 14 til 18 karakterisert ved at forseglingsmassen omfatter en oksygenscavenger.. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 14 til 19 karakterisert ved at en film av dispersjonen blir påført til de eksponerte kantene av mellomsjiktet og filmen blir po- lymerisert ved UV bestråling. 21. Fremgangsmåte ifølge krav karakterisert ved at polymerisasjonen blir utført i en inert atmosfære Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 14 til 21 karakterisert ved at den ønskede tykkelsen for forseglingen blir oppnådd ved gjentatt påføring av forseglingsmassen.

14 13

15 14

16 1