Gatesmart i kjøp og salg
|
|
|
- Julie Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT 2017 Gatesmart i kjøp og salg En kartlegging av narkotika og medikamenter i omløp i åpne rusmiljøer i Oslo sentrum 2016
2 2 Forord Denne rapporten er en kartlegging av narkotika og medikamenter i omløp i åpne rusmiljøer i Oslo sentrum Både i åpne rusmiljø i sentrum og ikke minst i mer skjulte miljø omsettes det rusmiddel legale og illegale i Oslo. Oslo kommunes oppsøkende medarbeidere og ansatte i ulike lavterskeltiltak kjenner godt til dette. Men ofte er vi ikke gode nok til å hente inn systematisk informasjon om nyanser om tilgjengelighet, pris, risiko og andre kjennetegn ved bruk og omsetning. Denne rapporten bygger ikke minst på innbyggere og tilreisende som er en del av rusmiljøene sin kunnskap som de har delt med oss. Takk til alle som deler! Sist gang Uteseksjonen gjorde en lignende kartlegging var i Noe har endret seg, men mye er likt. Det er stort sett god tilgang på ulike rusmidler og legemidler som blir omsatt ulovlig på gata i Oslo sentrum. Vi håper denne rapporten blir brukt som et redskap til å øke bevisstheten særlig i forhold til tilgjengelighet, bruk og risiko. Vi vet at det medfører ulik risiko med hvert enkelt rusmiddel, og ikke minst når man kombinerer bruk av flere slik vi vet er vanlig. Og vi vet at det i noen tilfeller går veldig galt og at folk dør av overdoser. Derfor trenger vi økt kunnskap og mer bevissthet rundt de ulike rusmidlene, tilgjengelighet og risiko. For å vite, for å gi bedre råd og hjelp og for å gi bedre hjelp til selvhjelp. Dette gjelder oss som arbeider i gatenære tiltak i rusfeltet og ikke minst de som kjøper, selger og bruker rusmidler på gata i Oslo selv. Stor takk til Ola Svantorp Tveiten, en av våre engasjerte og dyktige sykepleiere i Uteseksjonen og Velferdsetaten, som har hentet inn data og skrevet denne rapporten. Spesialkonsulent Pål Grav skal også ha takk for viktig bidrag i ferdigstilling av rapporten. Børge Erdal, leder i Uteseksjonen Oslo 28. juli 2017
3 3 Innhold FORORD... 2 INNHOLD... 3 EN KORT OPPSUMMERING... 5 Amfetamin... 6 Benzodiazepiner... 8 Buprenorfin (Subutex og Suboxone) Hasj Heroin Marihuana Metadon mikstur GHB Kokain MDMA Øvrige stoffer og medikamenter Lyrica OxyContin og OxyNorm Paralgin Forte Viagra Neurontin Generelle bemerkninger om gatemarkedet og bruk Handel Kontakter Lav pris Lett tilgang Opioider i gatemarkedet Selgere i gatemarkedet Store doser Tilgang Utblanding... 20
4 4 Om rapporten Rapporten baserer seg på data fra intervjuer med personer som av ulike årsaker har deltatt i de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum. Intervjuene ble gjennomført høsten Dette datamaterialet ble kombinert med informasjon om bruk og omsetning av rusmidler og medikamenter fra Uteseksjonens feltrapporter. I tillegg har hasjavvenningsprogrammet (HAP) bidratt med sin kunnskap. Til sammen har dette gitt et datagrunnlag som tegner et bilde av hvilke rusmidler som er å få kjøpt i gatemarkedet, til hvilken pris og en rekke viktige momenter rundt bruk. Pris på et rusmiddel er den prisen som er hyppigst oppgitt for de ulike dosene. Prisvariasjon er det forhandlingsrommet som normalt synes å være for samme dose av et rusmiddel eller medikament. Tilgjengelighet i gatemarkedet er delt inn etter tre nivåer. Nivåene beskriver hvilke rusmidler som er de mest tilgjengelige i gatemarkedet. Lett tilgjengelig er kategorien for rusmidler man med rimelig sikkerhet vil kunne handle i gatemarkedet når som helst. Middels tilgjengelig er kategorien for rusmidlene som tidvis kan være tilgjengelig i gatesalg. Eventuelt vil de være tilgjengelige gjennom kontaktpersoner som er å finne i gatemarkedet. Lite tilgjengelig er kategorien for rusmidler som unntaksvis omsettes i gatemarkedet. Normalt kan de tenkes å være forbeholdt spesielle miljø eller for personer med spesiell tilgang. Rapporten forøvrig beskriver flere aktuelle momenter for hvert enkelt rusmiddel og medikament. Det være seg spesielle forhold knyttet til pris og tilgang, risiko knyttet til bruk, eller mer åpne betraktninger. Rapporten har et særlig fokus på momenter som beskriver indikatorer for kvalitet på de mest aktuelle rusmidlene og medikamentene som omsettes. For noen rusmidler og medikamenter er dette aktuelt grunnet hvordan de blir brukt og risikoen knyttet til dette. De omtalte rusmidlene og medikamentene er kategorisert alfabetisk etter tilgjengelighet. Kontaktperson: Ola Svantorp Tveiten tlf [email protected] Alle foto: Nicolai Hjelseth, Uteseksjonen Oslo kommune
5 5 En kort oppsummering De mest tilgjengelige og omtalte rusmidlene og medikamentene har vist seg å være amfetamin, benzodiazepiner, hasj og heroin. Disse stoffene er å anse som vanlige i gatemarkedet og virker å drive omsetningen i gatemarkedet. Andre rusmidler og medikamenter som er mindre fremtredende er GHB, MDMA og Lyrica. Selv om disse omsettes i mindre grad er de likevel viktige. Rapporten viser at de forekommer i gatemarkedet. Til tross for at de omsettes og brukes mindre opptrer de likevel i overdoser og situasjoner hvor brukeren er hjelpetrengende. Kunnskap om forekomst og bruk av disse rusmidlene og medikamentene, som tidvis eller sjeldent forekommer, har i flere situasjoner vært avgjørende for å yte nødvendig bistand til brukeren. Gatemarkedet har vist seg å være komplisert å forholde seg til. Først og fremst som kjøper, hvor risikoen for å bli svindlet eller handle rusmidler av dårlig kvalitet er gjennomgående. Kvaliteten kan i flere situasjoner være så dårlig at kvaliteten i seg selv medfører risiko. Dette kan i mange tilfeller overlate kjøperen i en utsatt situasjon og være til fare for liv og helse. Kjøperens utsatte situasjon er heller ikke uvesentlig i for selgere i gatemarkedet. Å selge i gatemarkedet er forbundet med flere negative momenter avhengig av hva man selger og hvem man selger til. Til dere som har bidratt til rapporten: Takk for at dere viste oss tillit og vilje til å prate med oss om dette temaet. Flere av dere tok dere tid i en hektisk og for noen svært krevende livssituasjon. Bidragene med dyrekjøpte erfaringer og ekspertise har vært uvurderlig for å få innblikk i temaene rapporten berører.
6 6 Amfetamin Tilgjengelighet Lett tilgjengelig. Amfetamin av god kvalitet er mindre tilgjengelig i gatesalg og det krever kontakter for å skaffe dette. Pris (kr) Amfetamin 0,2 g 100 Prisvariasjon (kr) Amfetamin 0,5 g 300 Amfetamin 1 g Amfetamin 5 g Marked Prisen for amfetamin oppleves som lav da rusgivende dose koster lite sammenlignet med andre rusmidler. Den lave prisen kan indikere dårlig kvalitet på stoffet som er lett tilgjengelig på gatemarkedet. Kvaliteten på amfetamin skal være varierende og betegnes som generelt dårlig. Kontaktpersoner muliggjør tilgang på amfetamin av bedre kvalitet. Gjerne for handel på andre steder enn de kjente arenaene for gatesalg. Enkelte kjøpere mener at kontaktpersoner er avgjørende for tilgang på amfetamin av god kvalitet. Bedre kvalitet øker prisen. For amfetamin med god kvalitet ligger prisen på om lag 900 kr eller mer for 5 g. Ifølge Kripos var gjennomsnittlig styrkegrad på all beslaglagt amfetamin i Norge i 2016 på 21 %. Antageligvis er renhetsgraden for amfetamin i gatesalg lavere. Den lave styrkegraden virker beskrivende for amfetamins dårlige rykte i forholdt til kvalitet og høy grad av utblanding. I gatesalg er metamfetamin lite relevant og betegnelsen amfetamin synes å være eneste som blir brukt. Dermed selges det antageligvis en del metamfetamin som amfetamin i gatemarkedet. Hvis metamfetamin er tilgjengelig i gatemarkedet skal det følge amfetamin i pris. Gjennomsnittlig renhet på beslaglagt metamfetamin i 2016 var ifølge Kripos 45 %. Risiko Den varierende kvaliteten på amfetamin i omsetning på gatemarkedet, øker risikoen for negative effekter ved bruk. Amfetamin kan gi overdose, men i annen form enn ved f.eks. heroin. Overdosering kan i mildeste form gi psykisk ubehag, problemer knyttet til aggresjon, angst og søvnvansker. Kroppslige symptomer kan være hjertebank, trykk i hodet, pustevansker og økt kroppstemperatur. Mer alvorlige psykiske plager knyttet til for stor dose kan være paranoide tanker, psykose og forvirring. Inntaket bør justeres etter risikoen for fysiske og psykiske plager dosen kan gi. Dette er utfordrende når styrkegraden på amfetamindosen er ukjent. Inntaksmåte og mengde bør reguleres etter usikkerheten rundt stoffets kvalitet.
7 7 I gatemarkedet er det kultur for å blande ut amfetamin. Til utblanding brukes blant annet løsemidler og medikamenter. Avhengig av hvilke andre stoffer som brukes, kan resultatet være svært urent. Flere av stoffene som brukes til å blande ut har aldri vært ment for å injisere. Injisering av utblandet amfetamin i den formen det opptrer på i gatemarkedet er derfor risikabelt av hensyn til brukerens helse. Måten utblandingen gjøres på er i mange tilfeller uforenlig med et minimumskrav til hygiene for injisering, og øker risikoen for negative effekter på helse. Særlig ved injisering kan utblanding medføre farlige komplikasjoner som blodforgiftning («frossan»), infeksjoner eller blodpropp grunnet urenheter i dosen. Amfetamin i gatemarkedet har i enkelte tidsrom vært blandet ut med varianter av amfetamin som PMMA. Disse variantene kan ha en forsinket eller lignende effekt som amfetamin, men kan også gi overdose eller komplikasjoner i langt mindre doser enn amfetamin. Er man i tvil om amfetaminets kvalitet og dosens innhold bør injisering aldri være førstevalget for inntaksmåte. For å håndtere amfetaminets oppadgående effekter og nedtur, brukes ofte flere andre dempende rusmidler og medikamenter. Rus på amfetamin medfører dermed risiko for å øke avhengighet til andre stoffer i tillegg. For å unngå dette bør amfetamininntaket reguleres i forkant etter ønsket effekt. Slik at man ikke trenger å regulere ruseffekten ned i etterkant med f.eks. benzodiazepiner eller heroin. Kjennetegn, bruk og omsetning For kvalitet er hvit den foretrukne fargen på stoffet. Men akseptable fargenyanser kan også være et gult eller rosa skjær. Stoffets form er like viktig for å avgjøre kvaliteten. Det viktigste er at stoffet er tørt, uavhengig av om det er stein eller pulver. Form som stein er mer populært for noen. Dette er
8 8 imidlertid ingen garanti for at det ikke er blandet ut. Fuktig amfetamin i form som gelé, marsipan eller veldig våt kan bety dårligere kvalitet. Amfetamin er i utgangspunktet luktfritt i ren form. I gatemarkedet er amfetamin som regel betydelig utblandet. Enkelte foretrekker en kjemisk lukt så sant den kan minne om nymalt eller blomster. Amfetamin av bedre kvalitet skal ha vond kjemisk smak. Det finnes imidlertid stoffer å blande ut med som hverken avgir lukt eller smak. Utseendemessig skiller de seg heller ikke ut fra amfetamin i pulverform. Hvordan dosen er pakket er viktig da klipspose eller lignede gjør det lettere å sjekke kvaliteten på stoffet før kjøp. Denne formen for innpakning foretrekkes derfor av brukermiljøet for å kunne vurdere amfetaminets utseende før kjøp. Det regnes som vanlig høflighet å avtale om man kan åpne posen før eventuelt kjøp. Hvis selger nekter å åpne innpakning kan det være et dårlig tegn for stoffets kvalitet. Særlig hvis stoffets utseende er vanskelig å bedømme grunnet innpakning. For å sikre god kvalitet ved kjøp av amfetamin foretrekkes kjente selgere med godt rykte. Hvis selger er ukjent for kjøper men dosen lar seg kontrollere og selger blir stående i situasjonen, er dette et positivt tegn for stoffets kvalitet selv om selger er ukjent. Gjengs oppfatning er at hvis selger må bruke mye innsats på å få solgt amfetaminet sitt, er dette et dårlig tegn for kvaliteten. Amfetamin av god kvalitet selger seg selv på godt rykte. I ren form skal amfetamin løse seg lett opp i vann. Løser dosen seg opp umiddelbart i vann, uten bunnslam, partikler og misfargning er det et tegn på høy grad av renhet og kvalitet. Koking skal ikke være nødvendig, og oppløsningen skal heller ikke stivne. Amfetamin av god kvalitet vil ha effekt opptil 16 timer. Akseptabel effekt for amfetamin i gatesalg kan være 2-3 timer. Benzodiazepiner Tilgjengelighet Lett tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Tilgjengelighet Rivotril 0,5 mg Rivotril 2 mg Rivotril glass (100 tbl x Lett mg) Sobril 25 mg 20 - Xanax 1 mg 20 - Xanax pakke (10 tbl x 1 mg) Diazepam div. tbl Xanax 2 mg Mogadon & Apodorm 20 - Middels Xanor 2 mg Rohypnol 1 mg Lav
9 9 Marked Generelt for benzodiazepiner er prisen per tablett fra 20 til 25 kr. Unntakene synes å være Rohypnol og norske Xanor 2 mg som er vesentlig dyrere. Tabletter med lavere styrkegrad enn normalt som Sobril 10 og 15 mg kan gå for lavere pris enn 20 kr per tablett. Sobril er for øvrig populært i gatemarkedet. Personer som får det legalt foreskrevet ønsker gjerne ikke å selge tablettene. Dette kan også virke inn på prisen ved å øke den. Kvantumsrabatter for benzodiazepiner synes mest gjeldende for forpakninger med Rivotril og Xanax. Relativt vanlig pris for en pakke med 10 tabletter av disse benzodiazepinene er 200 kr. Kvantumsrabatten kan dreie prisen ned mot 150 til 100 kr for en slik pakke. Rivotril 2 mg i glass har en betydelig større kvantumsrabatt da ett glass normalt koster 700 kr og inneholder 100 tabletter. Rivotril har en betydelig forandring i pris siden Prisen har sunket fra 1200 kr glasset til 700 kr, og i noen tilfeller enda lavere. I dette tidsrommet har også prisen variert mye. Variasjonen ser ut til å vedvare. Medikamentet er et av de mest tilgjengelige i gatemarkedet. Medikamentenes innpakning og opprinnelsesland virker inn på prisen. Norske apotekvarer er mer populære. Sikkerheten om at innholdet er det samme som forpakningen antas å være årsaken til dette. Diazepam 10 mg («blåvalium») tabletter er ikke apotekvare i Norge. Dette kan forklare at tablettene prises likt som legale 5 mg diazepam tabletter i gatemarkedet med 20 til 25 kr per tablett. Risiko Selv om benzodiazepiner er en gruppe av flere medikamenter, har de ulike medikamentene ulik virkning. For å redusere uønskede effekter bør en sette seg inn i effekten av hvert spesifikke medikament man bruker. Det selges også en del falske tabletter på gatemarkedet. Disse kan med vekslende troverdighet se ut og smake som originale tabletter. Kjøp av tabletter i original ubrutt emballasje minsker risikoen for falske tabletter. Flere av tablettene kommer i ulike styrkegrader med forskjellig utseende. Noen av tablettene av ulik styrkegrad kan imidlertid ligne på hverandre. Eksempelvis kan Sobril 15 mg tabletter selges som 25 mg tabletter. Til tross for at det handles mye Rivotril, har medikamentet et noe negativt rykte som rusmiddel. Flere brukere forteller at de har hatt dårlige erfaringer med andres rus på Rivotril grunnet virkningen av stor dose og kombinasjon med rusmidler. Enkelte melder om omfattende hukommelsessvikt som bivirkning av medikamentet ved denne type bruk. Dette virker også i noe grad å gjelde for Xanax og Xanor. Kjennetegn, bruk og omsetning Fast kontaktperson som selger utenlandske tabletter som Rivotril og Xanax inngir erfaringsmessig kvalitet og foretrekkes derfor hos disse kjøperne. Andre kjøpere foretrekker norske Rivotril 0,5 mg tabletter fremfor utenlandske Rivotril 2 mg tabletter. Flunitrazepam er virkestoff i Rohypnol og Flunipam. Av de to er Rohypnol tabletten som er mest aktuell i gatemarkedet. Angivelig er så lite Rohypnol i omløp at tabletten sjeldent er å få kjøpt.
10 10 Buprenorfin (Subutex og Suboxone) Tilgjengelighet Lett tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Subutex 2 mg 20 Subutex 8 mg Suboxone 8 mg Marked Subutex er i hovedsak tilgjengelig i gatesalg som 8 mg tabletter for 100 kr per tablett. Subutex er noe mer tilgjengelig enn Suboxone til tross for at prisvariasjonen viser høyere pris. Dette kommer antageligvis av at Suboxone er mindre populært grunnet innholdet med 2 mg nalokson. Subutex 2 mg tabletter prises etter prisen for Subutex i gatemarkedet. Temgesic var sannsynligvis utilgjengelig på gatemarkedet i Oslo i Pris (kr) 2012 Pris (kr) 2013 Pris (kr) 2016 Subutex 8 mg Suboxone 8 mg Risiko Subutex og Suboxone foreskrives av lege med individuelt tilpasset dose. En person som er tilvent medikamentet og dosen tåler effekten bedre enn en som ikke er det. Man kan få overdose med Subutex og Suboxone lik som på heroin. Injisering av stoffet øker denne risikoen. Bindestoffet i tabletter kan i seg selv gi komplikasjoner ved injeksjon og frarådes derfor. Kjennetegn, bruk og omsetning Tablettene er best bevart, og er sannsynligvis originalvare, hvis de er i sin opprinnelige emballasje og form. Hvis tabletter selges enkeltvis eller i poser kan kjøper ikke lenger være sikker på at det er originalvare. Subutex kjøpes av enkelte for å ta pause fra heroin. Hasj Tilgjengelighet Lett tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Hasj 1 g 100 eller Hasj 5 g Hasj 10 g Marked Prisen på ett gram hasj er aktuelt tema da selgere ønsker prisen opp til 150 kr grammet. Prisen har siden 2010 ligger på 100 kr grammet. Siden 2013 har prisen ligget mellom 100 og 150 kr. Per dags
11 11 dato synes prisen på ett gram hasj å være enten 100 eller 150 kr. En pris på 100 kr grammet kan indikere at dosen er mindre enn ett gram og/eller er av dårligere kvalitet. På den annen side er det heller ikke gitt at man får bedre kvalitet og reelt ett gram ved å handle av selgere som selger til 150 kr grammet. Generelt synes markedet å operere med en pris for «normal kvalitet» og en for «bedre kvalitet». For bedre kvalitet er prisen over 150 kr per gram. Normal kvalitet er det vanligst tilgjengelige i gatemarkedet. Risiko Hasj tilgjengelig i gatesalg beskrives generelt som av ok kvalitet. Men det er tendenser til synkende kvalitet og likevel økende priser. Det jukses noe med vekt. For eksempel blir 0,7 g solgt som 1 g til 100 kr. En reel dose på 1 g vil sannsynligvis prises til 150 kr. Spørsmålet er om denne juksingen med vekt har noe å si for sikkerheten i handel. Mest nærliggende å tenke er at juks med kvalitet og vekt på hasj er noe kjøper taper på. Et slikt salg kan også være med på å øke konfliktnivået under eller etter en handel hvor kjøper føler seg lurt. Kjennetegn, bruk og omsetning Konsistensen på hasj av god kvalitet skal være myk og seig. Den skal ikke være for myk, men lik som plastelina. Hasj kan også være klissete men skal ikke være våt. Fargen skal være mørk, omtrent fra mellombrun til sort. Mørkere farge indikerer bedre kvalitet. Dårlig kvalitet er hvis hasjen er tørr, hard og brekker eller smuldrer lett. Fargen skal ikke være for lys da dette kan bety dårlig kvalitet. Hasjen skal lukte sterkt for å være av god kvalitet. Lukten kan beskrives eller oppfattes ulikt. Hasjlukt som indikerer god kvalitet skal være fyldig, noe søtaktig eller minne om gummi. Et dårlig tegn for kvaliteten er hvis hasjen er uten lukt eller lukter kunstig. Smaken skal være som sterk tobakk. Verdt å
12 12 merke seg er at tett forpakning brukes for ikke å slippe ut fuktighet. Hasj i plate blir beskrevet som foretrukken form. Hasjen skal ikke brenne ved kontakt med åpen flamme, men boble litt når den tennes på. En generell regel er at hasj av god kvalitet er vanskelig å tilberede. Blir den pulver eller må varmes mye ved tilbereding kan det bety at det er dårlig kvalitet. Heroin Tilgjengelighet Lett tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Heroin 0,2 g 200 Heroin 0,5 g 500 Heroin 1 g Heroin 5 g Marked Mindre doser heroin har samme pris som tidligere (2011). Prisen på ett gram varierer mellom 800 og kr. Uavhengig av prisen varierer kvaliteten på heroin betraktelig med sterkt varierende styrkegrad. Flere kjøpere velger å betale mer for å sikre god kvalitet på heroin. Ifølge Kripos var gjennomsnittlig styrkegrad på all beslaglagt heroin i 2016 på 19 %. Heroin 5 g omtales som «kule» eller «femmer». Heroin 5 g synes å være den største vanlige dosen i gatemarkedet. Prisen på heroin 5 g virker å ha sunket til kr, og variere fra til kr. Doseringen skal være mer tilgjengelig i gatemarkedet sammenlignet med Prisutviklingen med en noe lavere pris på dosen kan forklare dette. Fortsatt vurderes kontaktpersoner som avgjørende for handel med denne dosen. Heroin 5 g kan da i enkelte tilfeller kjøpes for så lite som kr. Kjøper kan spare betydelig å kjøpe i en slik mengde fremfor mindre doser. Til tross for dette kan det være uøkonomisk da forbruket kan øke ved økt tilgang. Pris (kr) 2012 Pris (kr) 2013 Pris (kr) 2016 Heroin 5 g Risiko Dårlig kvalitet på heroin kan tilsi utblanding med andre stoffer som kan være helseskadelig å injisere. Heroin av dårlig kvalitet og lav styrkegrad gjør at kjøper risikerer å bli abstinent grunnet manglende effekt. Motsatt vil overraskende god kvalitet gi overraskende sterk virkning. Ukjent kvalitet utgjør risiko for overdose når dosen har sterkere effekt enn det brukeren har tatt høyde for. Injisering og kombinasjon med andre rusmidler øker risikoen for overdose betydelig. Ferdig utblandede injeksjoner utgjør en så stor risiko at det frarådes til kjøp og bruk. En slik injeksjon kan inneholde ulike stoffer, og dermed utgjøre en alvorlig helserisiko hvis den injiseres. Kjennetegn, bruk og omsetning Heroinets utseende i farge og form varierer i gatemarkedet. Heroin av god kvalitet kan variere mellom hvit, brun og gulaktig farge. Andre farger kan også forekomme, men heroin i mørkere farger
13 13 foretrekkes av brukere fremfor lyse. Heroin med lys farge kan likevel være av god kvalitet. Mørke «opiumsprikker» er et kvalitetstegn brukere også ser etter. Konsistensen bør enten være stein eller pulver. Stein er noe mer populært. Den typiske heroinlukten er markant og noe syrlig eller besk likt eddik. Smaken av heroin gir en bitter og besk ettersmak. Er heroinet blandet mye ut vil det sannsynligvis smake av det er utblandet med, f.eks. sukker eller druesukker. Det vil da bli til noe lignende knekk eller karamell ved røyking. Alternativt brukes gjerne fenazon til utblanding. Det varmes slik at det blir brunt likt heroin. Utblandet heroin kan dermed være vanskelig å avsløre. Innpakningen heroinet selges i er en viktig faktor i gatemarkedet. Ved tvil om kvaliteten på stoffet kan gjennomsiktig innpakning hjelpe for å vurdere stoffets utseende. Heroin som ikke er pakket slik at innholdet er synlig kan indikere dårlig kvalitet ettersom det er umulig å bedømme innholdet. Hvis selger nekter å vise innholdet i pakningen er dette et ytterligere negativt tegn for kvaliteten på heroindosen. Hvem som selger har også betydning for kvaliteten på heroinet. Kjente selgere med godt rykte for anerkjent kvalitet på heroin er trygt. En slik person beskrives som godt voksen, bruker selv heroin og er kjent av flere i gatemarkedet. En form for relasjon til selger virker dermed å trygge handelen. Tilfeldige, anonyme og ukjente selgere er ansett å være en risiko og øker sjansen for å kjøpe heroin av dårlig kvalitet. Nye selgere kan være på vei til å etablere seg. De fremstår som ukjente da de ikke har opparbeidet seg omdømme enda. Selgers måte å selge på er da viktig. Gode varer selger seg selv gjennom anbefalinger. Må selgeren mase for å få solgt, anses dette som et dårlig tegn for kvaliteten. Selger kan også bytte sin leverandør av heroin. Kvaliteten på heroinet kan da endres uten at selgeren nødvendigvis er klar over kvaliteten på stoffet vedkommende selger. Heroin tiltenkt injeksjon skal løse seg lett opp i syre og vann. Fargen på injeksjonen kan variere etter type heroin. En brun farge på oppløsningen foretrekkes. Er heroinet røykbart kan det tale positivt for kvalitet. Etterlater heroinet et ruglete og mørkt belegg ved røyking er dette et tegn på dårlig kvalitet. Hvis det er vanskelig å løse opp heroinet for injeksjon anbefales det heller å prøve å røyke resterende dose. Marihuana Tilgjengelighet Lett tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Marihuana 1 g Marihuana 5 g Marihuana 10 g Marked Generelt prises marihuana likt som hasj, men ligger i hasjens øvre prissjikt. Marihuana er også noe mindre tilgjengelig i gatemarkedet. Likt som hasj er markedet delt i vanlig og bedre kvalitet. Marihuana 1 g med vanlig kvalitet er lett tilgjengelig for 150 kr. For bedre kvalitet øker prisen til over 150 kr og er noe mindre tilgjengelig. Marihuana omsettes også i «bag» på gatemarkedet som tilsvarer 2,5 til 3 gram. Prisen for en bag ligger på 500 kr. For tilsvarende sum eller litt høyere pris kan man få kjøpt 5 gram. En slik tilgang forutsetter kontakter.
14 14 Risiko Det er ikke beskrevet noen særlige risikomomenter knyttet til bruk og omsetning av marihuana utover det som er beskrevet for hasj. Kjennetegn, bruk og omsetning For marihuana av god kvalitet er synlige krystaller på bladene og buds noe å se etter. Fargen skal være tydelig grønn hvor mørk er nyansen som foretrekkes. Konsistensen skal være noe seig, noe klissete men ikke for gummiaktig eller våt. Blomster er greit, men for mye blader kan være negativt. Er det mye stilker og frø i marihuanaen er dette negative tegn. I tillegg bør den ikke være tørr eller ha for blasse og lyse farger. Marihuana av god kvalitet skal lukte sterkt. Lukten kan best beskrives som kraftig eller fyldig. Manglende lukt er et dårlig tegn for kvaliteten. Metadon mikstur Tilgjengelighet Lett men varierende tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Metadon 100 mg Metadon 60 mg Metadon 120 mg Marked Relasjonen mellom selger og kjøper synes å virke inn på tilbudet og prissettingen fra selger. En del Metadon som selges i gatemarkedet er selgers egne hele eller delvise foreskrevne daglige dose. Dette gir varierende pris og mengde tilgjengelig for salg. Flasker som beviselig er fra legalt marked, og som ikke er åpnet og med høy styrkegrad per ml, er ettertraktet. Utgangspunktet for Metadon i salg på gatemarkedet er 2 kr per milligram (mg) virkestoff. Deretter avrundes prisen opp til nærmeste 50 eller 100 kr noe avhengig relasjonen mellom kjøper og selger. Den vanligste dosen Metadon som selges er 100 mg, men varierer fra 40 til 160 mg. Siden flasker som inneholder større mengder virkestoff er mer populære kan disse ligge noe høyere i pris. Risiko Metadon på gatemarkedet er i utgangspunktet forskrevne medikamenter på avveie. Emballasjen er viktigste indikator for innholdets styrke. Er forseilingen brutt kan innholdet være noe annet. Innholdet i flasken kan da være blandet ut. Kjennetegn, bruk og omsetning Selgere av Metadon beskriver uerfarne kjøpere som et problem. Metadon er vanskelig å bruke og risikabelt å kombinere med andre rusmidler. Injisering av Metadon er spesielt risikabelt grunnet sterk effekt over tid, noe som kan gi overdose.
15 15 GHB Tilgjengelighet Middels tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) GHB kork 100 GHB 1 dl Marked GHB er relativt nytt i salg i gatemarkedet, men forekomsten beskrives som økende. Usikkerhet rundt pris gjenspeiler den varierende forekomsten. GHB kan variere mye i pris og mengde det selges i. Vanligste omsatte mengde i gatemarkedet er 1 dl og ikke kork. Kvaliteten på GHB som selges er vanskelig å bedømme. GHB sitt rykte i gatemarkedet tilsier at en høy pris også indikerer høy styrkegrad. GHB til kr 700 per dl indikerer høy styrkegrad med større fare for overdose. Tilgang til stoffet fra selgere på gata er sporadisk og tilgang sikres derfor gjennom mellommenn. Dette øker gjerne prisen med kr. Risiko Virkning og bruk av GHB virker relativt ukjent i gatemarkedet med sin varierende og uforutsigbare styrke. Overdose kan inntreffe med vekslende bevissthet, koma, kvalme, kramper, hjerterytmeforstyrrelser eller pustestans. Det er lite som skiller rusgivende dose fra overdose. GHB kan gi forvirring, hallusinasjoner og aggresjon. Virkningen kommer minutter etter inntak.
16 16 Brukeren kjenner først stoffets styrkegrad når virkningen inntreffer. For å unngå overdose bør man vente med flere inntak til effekt fra første dose. Bruk av GHB til å regulere ruseffekt av f.eks. amfetamin eller for å unngå abstinenser frarådes grunnet stoffets ustabile effekt. Kjennetegn, bruk og omsetning GHB kommer i pulver eller blank og luktfri tyktflytende væske med saltaktig smak. Stoffets form varierer etter utblanding og fremstilling. Avhengig av fremstillingsmåte kan GHB være etsende, ha en svak gul farge og lukte svakt parafin. Kokain Tilgjengelighet Middels tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Kokain 0,5 g Kokain 1 g Kokain 5 g Marked Ett gram er mest tilgjengelige dose kokain i gatemarkedet, og kvaliteten er varierende. Vanlig pris for ett gram er i det øvre sjiktet av prisvariasjonen. Statistikk over all beslaglagt kokain i Norge i 2016 viser ifølge Kripos tendens til økt styrkegrad opp mot 46 %. Kvaliteten på kokain tilgjengelig i gatemarkedet beskrives som så dårlig at det tilsier en betydelig lavere styrkegrad enn dette. Kontaktpersoner er avgjørende for å handle kokain av god kvalitet. Kokain på gatemarkedet solgt av tilfeldige selgere er derfor sannsynligvis av dårligere kvalitet. Pris (kr) 2011 Pris (kr) 2013 Pris (kr) 2016 Kokain 1 g Risiko Kvalitet er særlig viktig hvis dosen er tiltenkt injisering. Problematikken rundt injisering av kokain er lik som for amfetamin. Kjennetegn, bruk og omsetning Kokain av god kvalitet har form og utseende som hvitt pulver. Snøaktig utseende eller glitter tyder på god kvalitet. Et gulaktig skjær kan forekomme. Markant gulfarge er dårlig tegn for kvalitet. Stoffet skal smake noe bittert. Kvaliteten kan kontrolleres ved å gni stoffet mot tannkjøttet eller undersiden av leppa. Virkningen er en lammende følelse i munnen etter sekunder. Umiddelbar nummenhet kan tyde på at stoffet er blandet ut med fenazon. Vanlig kvalitet i gatemarkedet tilsier mellom to til seks brukerdoser i ett gram kokain.
17 17 MDMA Tilgjengelighet Middels tilgjengelig. Ecstasy er noe mindre tilgjengelig. Pris (kr) Prisvariasjon (kr) MDMA 1 g , svært usikker nedre pris Ecstasy 1 tbl Marked MDMA er tilgjengelig i varierende grad i gatemarkedet. Kontaktpersoner er vesentlig for tilgjengelighet. Stoffet skal ha blitt noe mindre populært mot slutten av 2016 grunnet dårligere kvalitet på MDMA i gatemarkedet. I 2013 var prisen på MDMA 1 g kr. Risiko MDMA har i gatemarkedet et bedre rykte for kvalitet enn Ecstasy tabletter. MDMA i pulverform er imidlertid lett å blande ut. Dette øker risikoen for at MDMA i gatemarkedet kan være blandet ut. For å sikre seg mot dette er det best å handle av kjent kontaktperson. Utblanding øker risikoen for å innta ukjent dose. En vanlig brukerdose skal være 0,1 g. Med ukjent innhold kan den variere fra 0,025 g til 0,04 g. Injeksjon av stoffet øker sannsynligheten for en negativ opplevelse lik overdose på amfetamin. Kjennetegn, bruk og omsetning Et spesielt kvalitetstegn for MDMA oppgis å være krystall form. Det kan ha brunaktig farge, og være i pulverform ved at krystallene har blitt knust til pulver. MDMA krystaller regnes derfor som den reneste formen tilgjengelig på gatemarkedet. Øvrige stoffer og medikamenter Pris (kr) Prisvariasjon (kr) Tilgjengelighet Dolcontin 100 mg Dolcontin 200 mg Middels Lyrica 200 2C-B/E - DMT - LSD 1 bit OxyContin 30 mg 100 OxyNorm - Lav Paralgin Forte 10 Ritalin 25 Neurontin - Marked og bruk Lyrica skal det være økende forekomst av i gatemarkedet. Årsaken skal være at det er noe mer populært og etterspørres. Brukere trekker også fram negative erfaringer med bruken som episoder med ufrivillige bevegelser og ubehag. Til tross for at det synes å være økende tilgjengelig i gatemarkedet, er det tvilsomt hvor egnet medikamentet er å bruke for ruseffekt.
18 18 OxyContin og OxyNorm er populære opioider. Disse omsettes i liten grad i gatemarkedet. Antageligvis er disse så populære at de konsumeres før de er aktuelle for videresalg i gatemarkedet. Dermed forbeholdes de mer eksklusive salgskanaler. Hvis tilgjengelig i gatemarkedet, er de kostbare grunnet stor etterspørsel og minimal forekomst. Paralgin Forte er både lite etterspørsel og tilbud av. Det er ikke sikkert at medikamentet vil selge i gatemarkedet i det hele tatt da medikamentet er upopulært å bruke til rus. Årsaken kan være ubehaget som følger ved injisering av virkestoffet kodein. Medikamentet har derfor et dårlig rykte i gatemarkedet. Viagra er ikke helt det samme medikamentet som Cialis. Det virker å være marked for begge disse to medikamentene, og at de overlapper hverandre i tilbud og etterspørsel. Viagra er begrepet som blir brukt i gatemarkedet, mens Cialis er medikamentet som observeres mest. En del av forklaringen på etterspørsel kan være at det blir brukt i kombinasjonen sex og rus, i prostitusjon eller for å motvirke seksuell dysfunksjon som kan oppstå ved inntak av rusmidler. Neurontin har for svak eller manglende effekt til rusbruk. Derfor er det heller ikke særlig marked for medikamentet. Det blir av enkelte brukt til å dempe nedtur på amfetamin. De andre rusmidlene og medikamentene opptrer så sjeldent i gatemarkedet at pris og beskrivelser er usikre. Likevel kan de ikke utelates da de fra tid til annen er i salg eller brukes av personer som handler i gatemarkedet.
19 19 Generelle bemerkninger om gatemarkedet og bruk Handel Gatemarkedet for rusmidler beskrives som mer aktivt når det er mye penger i markedet. Mer penger i omløp trekker selgere inn i markedet. Datoer for utbetalinger av stønader, særlig trygdeutbetaling, skal gi en slik økt omsetning. Grunnet det større tilbudet som følger av flere selgere, er det med på å heve den generelle kvaliteten på tilgjengelige rusmidler. Rusmidler av dårlig kvalitet taper da konkurransen om kjøpere fordi kjøpere har anledning til å velge vekk varer av dårlig kvalitet. Likt det vi har beskrevet tidligere, så finnes det få garantier mot svindel i gatemarkedet. Kontakter I gatemarkedet er det anbefalt å handle av faste kontakter eller kjente selgere. Dette skal være positivt for kvalitet, pris og tilgang på de ulike rusmidlene. Bruk av mellommenn gir som regel økt pris. Spørsmålet for kjøper blir da om en fordyrende mellommann er en god investering. Det er ikke gitt at bruken av mellommenn vil gi tilgang på stoff av bedre kvalitet eller fjerner risiko. Likevel beskrives mellommenn som et forenklende element i handel og muliggjør en del handler for ukjente eller uerfarne kjøpere. Lav pris Overraskende lav pris på rusmidler i gatemarkedet kan bety at selger ønsker å bli kvitt rusmiddelet raskt. Dette kan være et negativt tegn i forhold til kvalitet på det som selges. Lett tilgang Overraskende lett tilgang til eller gratis rusmidler kan være problematisk. Den som tilbyr stoff gratis eller til «vennepris» kan ha andre motiver enn å opptre som selger. Det kan også bety forventninger om gjenytelser. Jenter får eksempelvis tilbud om MDMA eller sløvende stoffer som benzodiazepiner. Dette kan være med på å svekke dømmekraften til den som tar imot, og dermed øke sjansen for å bli utnyttet under påvirkning. Opioider i gatemarkedet Salg av opioider som heroin og Metadon oppgis ofte problematisk grunnet kjøpers situasjon med avhengighet, helsesvikt og overdosefare. Risikokjøpere som nylig kommer fra soning eller har høyt beruselsesnivå av alkohol etc. kan risikere å forverre egen situasjon eller dø etter inntak av slike stoffer. Noen selgere beskriver en følelse av ansvar og skyldfølelse i møte med slike kjøpere. Fortjenesten fra salg kan likevel overstyre de moralske aspektene de måtte ha ved salg av slike rusmidler. Dette gjør at enkelte selgere avstår fra å selge med mindre egen økonomi gjør det nødvendig. Et annet argument for salg er at det selges for å hjelpe brukere som er abstinente grunnet sin avhengighet. For å unngå problemstillingen foretrekker enkelte selgere først og fremst salg av mildere rusmidler og medikamenter. Argumentet er at det gir lavere risiko for kjøperen ved bruk. Fortjenesten kan også være større enn ved salg av opioider. Selgere i gatemarkedet Gatemarkedet beskrives som selgers marked. Anonyme selgere kan lett bli borte og vil i liten grad være mulig å holde ansvarlig for varen de har solgt. Har selger bra kvalitet på rusmidlene vedkommende selger ryktes dette fort. Selgere må ofte investere noe tid i salg og jobbe for å opparbeide et godt omdømme. Selgere som blir borte umiddelbart etter salg, eller ikke har varene på seg, kan være et dårlig tegn for kvaliteten på rusmidlene de selger. Det er vanskeligere å få selger til å stå ansvarlig for kvaliteten på stoffet hvis vedkommende søker å skjule seg. Selger som har rykte som «bøffer» eller «tyv» er vanligvis også forbundet med stoff av dårlig kvalitet.
20 20 Store doser Salgsstedene for større doser er andre enn for salg av de mindre dosene. Gatemarkedet kan i mange tilfelle fungere som et forhandlingssted og hvor kjøp av større doser fullføres med overlevering et annet sted. Ved større doser varierer prisen mer. Ved salg av store doser blir selger fortere kvitt mengden varer, men gjør også sannsynligvis mindre profitt i en slik enkeltstående handel. Tilgang Tilbudet i markedet varierer etter tiden på døgnet. Hasj er å regne som tilgjengelig frem til midnatt, mens amfetaminmarkedet utmerker seg som aktivt etter dette. Tilgjengeligheten av rusmidler er først og fremst god for tabletter, etterfulgt av heroin og amfetamin i gatemarkedet rettet mot den etablerte gruppen kjøpere. Tilgjengelige stoffer varierer for de ulike salgsarenaene. Utblanding Pulverstoffene i gatemarkedet er generelt preget av utblanding med påfølgende dårlig kvalitet. Disse stoffene brukes ofte til injisering. Urent stoff som injiseres utgjør en alvorlig helserisiko. Det man injiserer kan være helseskadelig i blodbanen. Eksempler på dette er formfett eller kardemomme. Når dette blir brukt til å blande ut stoff vil det være farlig å injisere. Det er også spørsmål om utblanding kan være forenlig med smitterisiko. En del utblanding skal gjøres under svært uhygieniske forhold.
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning
21 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 29 Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver
Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010
2011 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
Narkotika- og dopingstatistikk 2010
Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis
Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning
2013 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2012 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag
2014 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2013 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag
2016 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2015 Område for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning
Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning 28 INNHOLD Kap 1 Innledning... 3 Ca 1 rusmiddelanalyser i blod- og pusteprøver av bilførere... 3 Alkohol
Vanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning
2012 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2011 Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:
NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika
Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015
Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker
narkotika- og dopingstatistikk 2017
Kripos Narkotika- og dopingstatistikk narkotika- og dopingstatistikk Generell saksutvikling Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Etter stadig
MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen
MARBORG Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon av og for mennesker I rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer likevel en rekke tilbud
narkotika- og dopingstatistikk 2011
Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 211 narkotika- og dopingstatistikk 211 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika,
Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007
Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom
Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!
Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!
narkotikastatistikk 1. Halvår 2015
narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang
Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS
Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som
Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015
Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120
Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016
Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest
LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.
LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I
Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014
2015 Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014 Divisjon for rettsmedisinske fag Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring
Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017
Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017 Avdeling for rettsmedisinske fag 1 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske
narkotika- og dopingstatistikk 2012
Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker
Akutte rusmiddelforgiftninger
Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet
Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14
Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige
MARBORG. Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen
MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon på rusfeltet, med særlig fokus på mennesker i rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer
Avdeling for rettsmedisi. Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring Avdeling for rettsmedisinske fag
Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2018 Avdeling for rettsmedisinske fag Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS ALKOHOL Alkohol er verdens mest brukte rusmiddel. Sammen med nikotin er alkohol det eneste rusmiddelet som er lovlig å bruke i Norge og de fleste andre land.
Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg VÅR 2003 TIL HØST 2003
VÅR 2003 TIL HØST 2003 HOVEDFUNN En utflating av alkoholsalget i løpet av de siste seks månedene etter to perioder med økning Ingen endring når det gjelder flertallet av illegale rusmidler En liten økning
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege ([email protected]) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
Status rusmiddelpolitisk handlingsplan
Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk
NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2016
Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 216 NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 216 Generell saksutvikling Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag.
Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden
2016 Obduksjonsstatistikk Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 Obduksjonsstatistikk Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i perioden 2000 2015 2 Utgitt av Folkehelseinstituttet
Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde
Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde Oslo Universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske fag Rus i vegtrafikken i Norge 1. Lover, retningslinjer og håndhevelse 2. Førere mistenkt av politiet for ruspåvirket
Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.
Narkotikastatistikk 2004 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.
narkotika- og dopingstatistikk 2014
Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker
Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016
Avdeling for rettsmedisi Rusmiddelstatistikk Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016 Avdeling for rettsmedisinske fag 1 Utgitt av Oslo universitetssykehus Avdeling for rettsmedisinske
Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge
Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge Vedleggstabellene er tallgrunnlag for figurer i rapporten Narkotika i Norge (www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge) Tabellene ble sist
Narkotika. eksperimentere når du er ung.
Narkotika Mange hevder at narkotika er en naturlig del av ungdomskulturen. Mange bruker eksperimentere når du er ung. det, det påstås at det er helt greit å Du har sikkert hørt mange skrekkhistorier -
NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE
NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN
Kompetansesenter Rus region vest Bergen. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/12 HOVEDFUNN HØST 2012
Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff RUSTRENDER I BERGEN 02/12 FØRE Var HOVEDFUNN HØST Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB/GBL Økning
Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 01/11 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff
Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,
Narkotikastatistikk 2007
Narkotikastatistikk 2007 Om statistikken Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.
Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel
Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Toril Sagen fagsjef Avdeling for spesialisthelsetjenester Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn kompetanse
Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen
We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen Hva er rus? Flukt fra virkeligheten Opprør mot voksengenerasjonen og det etablerte samfunnet Snarvei til underbevisstheten Stimuli for
En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar
> En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23
FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen
vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no ISSN 1504-7741 Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet
Inntaksmåter. Virkning Cannabis. Cannabis. Skadevirkninger Cannabis. Symptomer på Cannabisbruk. Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune
Rica Nidelven 14.10.2010 Narkotika Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Oralt inntak Sniffing Røyking/ inhalering Injeksjon Analt Inntaksmåter Trondheim kommune helse- og overdoseteamet Mest utbredte
Allergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅR 2017
NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅR 217 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår 217 er det registrert 12 8 narkotikasaker. Det er en
Pulverdetektivene trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre
narkotika- og dopingstatistikk 2010
narkotika- og dopingstatistikk Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer som
Rusmiddelforgiftninger på legevakt
Rusmiddelforgiftninger på legevakt Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat! Avdeling for allmennmedisin! Universitetet i
Føre Var systemet. Rustrender i Bergen 2002-2014
Føre Var systemet Rustrender i Bergen 2002-2014 KoRus samling 2014 Larvik, 22.-23. oktober Spesialkonsulent Liv Flesland Føre Var målsetting Raskt og pålitelig identifisere og rapportere nye tendenser
Stor test av årets julemarsipan: - Den skal være litt seig og smake fersk
Vi har testet 19 ulike marsipantyper i vår test sammen med konditor og Side2-blogger Ingrid Victoria Husebye. Foto: Stor test av årets julemarsipan: - Den skal være litt seig og smake fersk Vi har kastet
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME
NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
RUSMIDLER EN DEL AV UNGDOMSKULTUREN
RUSMIDLER EN DEL AV UNGDOMSKULTUREN - et hefte om rus og tenåringer og det å være foreldre 1 Foreldre er de beste forebyggerne! Barnet ditt har blitt tenåring og begynt på ungdomsskolen. Dette er en tid
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Helse Fonna Kartlegging 2013 Brukere av helse-
Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin
Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
Retningslinjer for testing på rusmidler i urin
Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle
NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2015
Kripos Narkotika- og dopingstatistikk NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK Generell saksutvikling Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Etter en
Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen
Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin
Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,
Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF
Rusmiddelavhengighet - introduksjon Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Mangel på vilje? Mangel på moral? Misbruker? Sykdom? 3 En studie fant at sykepleiere som jobbet tett på rusmiddelavhengige
narkotikastatistikk 1. Halvår 2014
narkotikastatistikk 1. Halvår 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 16 45 narkotikasaker. Det er en økning
Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes
Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 2 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler) AKAN hovedkontakt i 50% stilling Egen erfaring fra arbeidsplass
Narkotikastatistikk 2005
Narkotikastatistikk 2005 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.
Kristiansand kommune. Føre Var 2011
Kristiansand kommune Føre Var 2011 Forord I denne Føre Var-rapporten dokumenterer vi forekomsten av mange ulike rusmidler. Hensikten med undersøkelsen er å få frem hvilke rusmidler som er tilgjengelige
Overlevelsens dødelige byrde. Brukermedvirkning, nye risikosubjekter og paradokser i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Overlevelsens dødelige byrde. Brukermedvirkning, nye risikosubjekter og paradokser i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Aleksandra Bartoszko Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Metadon, buprenorfin
Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes
Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet
FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender
FØRE VAR - Identifisering av rusmiddeltrender Av: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff, KoRus-Bergen (publisert 19.06.2013). Føre Var-systemet gir informasjon om hvordan rusmidlenes tilgjengelighet, bruk
NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2018
NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK Kripos Narkotika- og dopingstatistikk NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK Generell saksutvikling Kripos narkotikastatistikk er ein total, nasjonal statistikk som inneheld både
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan UNN HF og Vågan Kartlegging 2014 Brukere av helse-
HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
Trinn-for-trinn bruksanvisning til Enbrel 25 mg og 50 mg ferdigfylt penn MYCLIC
Trinn-for-trinn bruksanvisning til Enbrel 25 mg og 50 mg ferdigfylt penn MYCLIC For ytterligere informasjon les Enbrel pakningsvedlegg før bruk Innholdsfortegnelse Viktig å huske før du begynner...3 Hvordan
FØRE VAR OSLO VÅREN. Kompetansesenter Rus - Oslo
FØRE VAR OSLO VÅREN 2019 Kompetansesenter Rus - Oslo FORORD INNHOLD I 2018 fikk Kompetansesenter rus - Oslo midler fra Helsedirektoratet til å utvikle og gjennomføre Føre Var. Føre Var Oslo våren 2019
Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)
Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!
