Midtrekkverk E18 Tangen-AustAgder grense REGULERINGSPLAN. Reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse m/ros-analyse og arealplankart Kragerø kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Midtrekkverk E18 Tangen-AustAgder grense Reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse m/ros-analyse og arealplankart Kragerø kommune Region sør Arendal, R.vegktr Oppdatert etter høring og off. ettersyn 06.august 2013

2 Reguleringsplan - detaljregulering Forord Dette reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør i samarbeid med Kragerø kommune. Tiltakets formål er å øke trafikksikkerheten på E18 mellom Tangen og fylkesgrensa mot Aust-Agder ved å etablere kjøresterkt midtrekkverk og mykt sideterreng. Planen legger og til rette for å bygge forbikjøringsfelt på deler av strekningen. Reguleringsplanen for denne parsellen er en del av et større prosjekt som har som mål å etablere midtrekkverk på E18 mellom de planlagte 4-felt -traseene fra Rugtvedt til Dørdal og fra Tvedestrand til Arendal. Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Følgende personer har deltatt i arbeidet fra Statens vegvesen: Harald Tobiassen (prosjektleder), Øystein Lien (ass. Prosjektleder), Per Torstein Terjesen (planansvarlig), Erlend Skulstad Lie (grunnerverver) og Godfrey N. Sindayigaya (vegplanlegger). Fra Asplan Viak AS har følgende deltatt: Svein Erling Fredriksen (prosjektansvarlig/vegplanlegger), Bodil Fagerland Gjeruldsen (reguleringsplankart) og Halvor Berulfsen (støy). Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse (dette dokument) Reguleringsbestemmelser (vedlagt dette dokument) Reguleringsplankart i målestokk 1:2000 datert (vedlagt dette dokument) Tegningshefte (Plan- og profiltegninger mv) datert (eget dokument) Støyrapport, datert (eget dokument) Dokumentene er lagt ut på internett: Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer etter plan- og bygningsloven Planen er etter avtale med Kragerø kommune lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 3-7. Reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn og det er kommet inn 23 merknader. Disse er kommentert i planbeskrivelsen. Det er gjort endinger i Reguleringsplankartet og reguleringsbestemmelsene etter innkomne merknader. Planbeskrivelsen er og oppdatert ihht. dette. Henvendelser om planen kan rettes til: Per Torstein Terjesen Statens vegvesen Region Sør, tlf Øystein Lien Statens vegvesen Region Sør, tlf Andreas Høifødt Kragerø kommune, tlf Statens vegvesen Region Sør august

3 Reguleringsplan - detaljregulering 1. Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet Dagens situasjon mål med prosjektet Trafikkmengde Ulykker Planprosess og saksbehandling Planbehandling Innkomne merknader til meldingen om oppstart Høring og offentlig Ettersyn Endringer i planen etter høring og off. ettersyn Oppsummering av innkomne merknader Møter og befaringer Forholdet til andre planer og retningslinjer Fylkesdelplan for Grenlandsbanen Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner/detaljplaner Reguleringsplan Bråtvannsdalen ( vedtatt ) Reguleringsplan E18 Østerholtheia ( vedtatt ) Andre planer Skjøtselsplan Sannidal (sluttrapport desember 2010) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Trafikksikkerhet (TS) Generelt om Nullvisjonen Naturmangfoldloven (NML) Planforslaget Vegstandard Normalprofil Utforming av skjæringer og fyllinger Forbikjøringsfelt Havarilommer Kryss og avkjørsler Beskrivelse av planforslaget Veggeometri mv Konstruksjoner Kollektivanlegg Grunnforhold - geotekniske undersøkelser Geologi Belysning Skilting og oppmerking Byggegrenser Høyspent Midlertidig omkjøring i anleggsperioden Bruk av «Gamle sørlandske» i permanent situasjon Planens virkninger Vegtrafikkstøy Miljøoppfølging Grunnerverv Generelt Innløsning av bygninger Eiendomsoversikt Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS)

4 Reguleringsplan - detaljregulering 1. Sammendrag Parsellen E18 Tangen-Aust-Agder grense er ca 7.4 km lang og starter vest for Tangen-krysset i Kragerø kommune og avsluttes ved fylkesgrensa, der det i dag er midtrekkverk videre til Akland. Planen er en del av et større prosjekt som har som formål å etablere møtefri E18 på resterende parseller i Aust-Agder og Telemark. Planforslaget legger til rette for breddeutvidelse av E18 til 12.5m, for å få plass til midtrekkverk og samtidig legge til rette for sikkert sideterreng. Det er og lagt inn 3 forbikjøringsmuligheter på strekningen, en østgående og to vestgående. Her vil vegbredden bli 14.5m. I traseen passeres 2 bruer, og 7 kulverter. Det er disse, samt boliger langs E18, vassdrag langs traseen og Lona naturminne som er styrende elementer for hvilken side utvidelsen kommer. Bruene vil kunne bestå som nå, mens det er behov for å utvide kulvertene i lengderetning pga. breddeutvidelsen på E18. Det legges opp til å erstatte 3 av kulvertene med bru, som skal fungere som krysningspunkt for vilt. I forbindelse med disse foreslås det å sette opp ledegjerder inn mot krysningspunktet. Dette vil samtidig lette forholda for skogbruket. Reguleringsplanen foreslår breddeutvidelse som kommer svært nær bolighuset på Øvre Søndbø, og dette foreslås innløst. For å unngå utfylling i Bråtvann og Søndbøvann legges det opp til flytting og samtidig utvidelse av den parallellførte lokalvegen «Gamle Sørlandske». Det legges da opp til å midlertidig kunne benytte den som omkjøringsveg for E18-trafikk i anleggsperioden, men begrenset til strekningen mellom Kollen og fylkesgrensa. I forbindelse med planarbeidet er det utført støyberegning. For de boligene der støyen overstiger 55 dba vil det vurderes tilbud om støyreduserende tiltak. Reguleringsplanforslaget legger til rette for etablering flere støyvoller langs E18. Resterende boliger med støy over 55 dba ligger så spredt, at det her anbefales lokale tiltak i stedet. Dette vil gås gjennom lokalt for hver bolig i etterkant av anleggsarbeidet. 4

5 2. Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Dagens situasjon mål med prosjektet Dagens E18 ble bygget på begynnelsen av 1970-tallet som 2 felts veg. Den ble bygget som avkjørselsfri veg på hele den aktuelle strekningen. Vegen er bygget etter datidens idealer med overgangskurver (klotoider) og med et begrenset antall rettstrekninger. Denne reguleringsplanen er en del av et større prosjekt, som har som mål å bygge midtrekkverk på gjenværende parseller av E18 mellom Tvedestrand i Aust-Agder og Dørdal i Telemark. Av trafikksikkerhetshensyn ønskes det at midtrekkverkstraseene er ferdig bygget før 4-felts veg Rugtvedt-Dørdal og Tvedestrand-Arendal åpner for trafikk. For å opprettholde fremkommeligheten, planlegges det flere forbikjøringsstrekninger på parsellene. Figur 1: Oversiktskart over planområdet. 5

6 2.2 Trafikkmengde E18 har en beregnet gjennomsnittlig trafikkmengde pr. år 2011 på 6800 kjøretøy pr. døgn gjennom året på parsellen mellom Tangen og fylkesgrensa mot Aust-Agder (ÅDT). Andelen tunge kjøretøy er ca. 20 %. Figur 2 under viser hvordan trafikkmengden endrer seg på E18 mellom Tvedestrand og Bamble. Figur 2: Årsdøgntrafikk pr 2011 mellom Tvedestrand og Bamble 2.3 Ulykker Det er registrert 9 ulykker på E18 innenfor planområdet. Kurven mellom Bråtvann og fylkesgrensa er den mest ulykkesbelasta strekningen. Figur 3: Registrerte ulykker fra 2006 (Grønn: Lettere skadd, Gul: Alvorlig skadd, Rød: Drept ) 6

7 3. Planprosess og saksbehandling 3.1 Planbehandling Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen Region sør, i samarbeid med Kragerø kommune. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Kragerø blad Vestmar den 17.mars 2012 og i h.h.t. plan- og bygningsloven 12-8, se figur 4. Berørte grunneiere og rettighetshavere samt kommune, fylkesmannen, fylkeskommune og andre berørte statlige fagorganer ble varslet om oppstart av reguleringsarbeid gjennom brev datert 16.mars Frist for merknader ble satt til 20.april I forbindelse med oppstartsmeldinga ble det avholdt et åpent informasjonsmøte på Sannidal skole 12.april 2012 Informasjon om planarbeidet har vært lagt på vegvesenets nettsider; Figur 4: Oppstartmelding 3.2 Innkomne merknader til meldingen om oppstart Det kom inn 8 skriftlige merknader til oppstartsmeldingen. Sammendrag av innkomne merknader og Statens vegvesen sine kommentarer til merknadene følger nedenfor: 1. Kragerø Energi AS, brev datert ( SVEIS ) Informerer om eksisterende elektriske anlegg i området Statens vegvesens kommentar: Kragerø Energi AS har høyspentlinje langs E18, som må tas hensyn til ved gjennomføring av anleggsarbeidet. Dette detaljeres i prosjekteringsfasen. Reguleringsplanen viser en 14m bred faresone langs linjetraseen til Kragerø energi. De andre linjeeiere har andre krav til bredde på faresonen. 2. Grunneiere Regina og Paolo Brajkovic (Gnr/Bnr 61/25) ( SVEIS ) Mener Tangen-krysset bør reguleres samtidig, informerer om mulige gravhauger i området. Statens vegvesens kommentar: Omregulering av Tangen-krysset tas med i reguleringsplan for videreføring av midtrekkverk mellom Tangen og Dørdal. Når det gjelder kulturminner er Telemark fylkeskommune tilskrevet og er rette instans for å vurdere dette temaet. 7

8 3. Fylkesmannen i Telemark ( SVEIS ) Legger til grunn at planen ikke medfører inngrep i Lona naturminne. Statens vegvesens kommentar: Det er lagt til grunn for den foreslåtte planen, at Lona naturminne består som i dag. 4. ABO Arkitekter pva. Opplysningsvesenets Fond (Gnr/Bnr 61/1) ( SVEIS ) Informerer om at ABO arkitekter ivaretar Opplysningsvesenets fond sine grunneierinteresser. Statens vegvesens kommentar: Til etterretning 5. Sannidal Skogeierlag ( SVEIS og 15 ) Behov for at flere kulverter/underganger på strekningen utbedres, for å tilfredstille dagens hogstutstyr og tømmerbiler. Statens vegvesens kommentar: Vi har i planprosessen benyttet AT-plan til å vurdere tiltak for skogbruket. Deres beregninger viser at ulempeskostnadene ikke står i forhold til kostnadene ved å utføre de ønskede utvidelsene. Den foreslåtte breddeutvidelsen på E18 gjør ikke forholdene dårligere enn de er i dag, og det er ikke krav til å gjøre tiltak ut over de løsningene som ble gjort da vegen ble bygd. Etablering av 2 viltkrysninger vil imidlertid føre til bedring av forholdene for skogbruket på disse stedene. 6. Grunneiere Olav Bråtane og Stig Lemvik/Dagfrid Bråtane (Gnr/Bnr 60/2) ( SVEIS ) Planfritt kryss ved Tangen må prioriteres, Undergangen ved Søndbø må utbedres. Statens vegvesens kommentar: Omregulering av Tangen-krysset tas med i reguleringsplan for videreføring av midtrekkverk mellom Tangen og Dørdal. Undergangen ved Søndbø er 4m høy, og har en vanskelig kurvatur inn fra nord. I forbindelse med breddeutvidelse av E18 må undergangen forlenges, noe som forverrer dette ytterligere. Reguleringsplanen legger opp til å legge om vegen fra nord for å utbedre horisontalkurvaturen inn mot undergangen. Når det gjelder høyden på undergangen, se kommentar under pkt Bjørn Vessia på vegne av Grunneier Erna Lillie Halvorsen (Gnr/Bnr 60/28) ( SVEIS ) Krav om støyreduserende tiltak, info om feil i eiendomsgrenser. Statens vegvesens kommentar: Støyrapporten viser at eiendommen må vurderes i forhold til støytiltak, Støyrapporten anbefaler ikke støyskjerm langs vegen forbi eiendommen, og andre tiltak må derfor vurderes sammen med grunneier/grunneierrepresentant 8

9 Eiendomsgrensene gjennomgås sammen med grunneierne i forbindelse med evt. grunnerverv, men reguleringsplanforslaget legger ikke opp til utvidelse av E18 mot denne eiendommen. 8. Telemark fylkeskommune ( SVEIS ) Krav om kulturminneregistreringer på land og i vann Statens vegvesens kommentar: Det ble i september 2012 utført arkeologiske registreringer i de deler som Telemark fylkeskommune krevde. Det ble ikke gjort noen funn. Kulturminneregistreringer i vann ble frafalt, da kun et lite område i Søndbøvann vil bli utfylt i forbindelse med gjennomføring av planen. 8. Grunneiere Liv Inger og Dag Rørholt (Gnr/Bnr 59/47) ( SVEIS ) Bor mellom E18 og «Gamle Sørlandske», kan ikke ha E18 nærmere enn den er i dag. behov for støytiltak og tiltak som gjør «Gamle Sørlandske» tryggere. Statens vegvesens kommentar: Breddeutvidelsen av E18 forbi eiendommen er planlagt på motsatt side, det er ikke planlagt noe inngrep på eiendommen. Støyrapporten bekrefter at eiendommen har store støyulemper, Støyrapporten anbefaler ikke støyskjerm langs vegen forbi eiendommen, og andre tiltak må derfor vurderes sammen med grunneier. Eiendommen ligger og svært nær «gamle sørlandske» som er foreslått brukt med midlertidig 1-veis omkjøringsveg for E18 i perioder i anleggstida. Det er behov for trafikk-sikkerhets tiltak langs «gamle sørlandske» før den brukes til E18-trafikk. Dette vil bli detaljert i prosjekteringsfasen. 3.3 Høring og offentlig Ettersyn Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 8. mars til 26.april Den 3. april ble det invitert til åpent informasjonsmøte for å gå gjennom planforslaget. Innen fristen var det kommet inn 23 innspill til planen. Den 3.mai ble det avholdt møte med ordføreren i Kragerø kommune vedr. bruk av «gamle Sørlandske» som omkjøringsveg. Etter de nevnte møter og innspill er planen endret på følgende områder: Endringer i planen etter høring og off. ettersyn 1: Midlertidig omkjøringsveg Statens vegvesen benytter ikke Sannidalsvegen og «gamle sørlandske» forbi bebyggelsen som omkjøringsveg for E18-trafikk i anleggsperioden. Vi ønsker fremdeles å utvide den kommunale vegen mellom Kollen og fylkesgrensa mot Aust- Agder, for å kunne benytte denne strekningen som omkjøringsveg for E18 trafikk i anleggstida. 2: Driftsforhold for skogbruket Det er foreslått lagt inn bredde- og høydeutvidelse av undergangen under E18 øst for Ramsåskollen. Det blir dermed lagt til rette for å utvide 3 underganger, slik at moderne driftsutstyr kan passere. I tillegg tilbyr SVV tilskudd til bygging av skogsbilveg klasse 3 i bakkant av Bråtvann, da vi ikke får løst ut arealet ved Lindtjenvegen. 9

10 3: Vilt-tiltak Det er kommet en del innspill i forhold til vilt. Planen legger nå opp til 3 krysningspunkt for vilt, samt at det reguleres for å sette opp ledegjerder mellom disse fra Bærsund og frem til fylkesgrensa, med unntak av strekningen forbi Bråtvann og Søndbøvann. 4: Støy I høringsforslaget av reguleringsplanen er det kun lagt inn enkelte støytiltak, med henvisning til at de resterende støytiltaka blir lokale tiltak. Etter innspill fra grunneiere har vi regulert inn forslag til støyvoller kombinert med støygjerder langs E18 ved Lønne, Bråtane og fra Nygård til Bjerkheim. Støyvollene krever bruk av noe dyrka mark. De nye støytiltaka er sendt på høring til de aktuelle grunneierne, og er akseptert av dem. De boligene som etter dette ligger over kravet for støytiltak, vil det bli vurdert lokale tiltak for. 5: Klipping av planen For å videreføre midtrekkverk østover er det behov for å omregulere hele Tangenkrysset. Vi har derfor foreslått å klippe reguleringsplanen nå ved P1300, og heller regulere arealet øst for dette i forbindelse med reguleringsplan for Tangen-krysset. De boligene som vil få endra støyforhold i forbindelse med ombygging av Tangenkrysset vil vi dermed foreslå tiltak for i forbindelse med reguleringsplan for Tangenkrysset Oppsummering av innkomne merknader 1: Kragerø Energi Ønsker at nye elanlegg blir vist i reguleringsplanen, Statens vegvesens kommentar: Detaljering av veglysanlegg blir gjort som del av utarbeidelse av detaljprosjekteringa, og er ikke klar i reguleringsplanfasen. 2: Skagerak Energi Informerer om retningslinjer i forbindelse med anleggsarbeid Statens vegvesens kommentar: Ingen informasjon av betydning for reguleringsplanen, men vil bli tatt hensyn til i utførelsen av arbeidet. 3: Fylkesmannen i Telemark Ingen merknader til planen så lenge SVV legger til grunn at det ikke berører Lona naturminne. 10

11 4: Grunneier Ståle Skretteberg Informerer om nylig kjøpt tomt gnr/bnr 59/147, som han skal bebygge. Lurer på hvordan vi ønsker å støyskjerme eiendommen, og om vi evt. er interessert i å innløse eiendommen. Statens vegvesens kommentar: Vi har kun krav til å støyskjerme eksisterende boliger, og vil derfor ikke tilby støyskjerming av denne eiendommen. Vi ser heller ikke å kunne innløse eiendommen. 5: Grunneier Mario Greiving Informerer om svært høye støynivå forbi eiendommen, og er opptatt av generell trafikk-sikkerhet forbi eiendommen. Statens vegvesens kommentar: Støyrapporten dokumenterer at det er høye støyverdier forbi eiendommen gnr/bnr 58/5. Da planen for ombygging av Tangen-krysset vil gi et annet støybilde for eiendommen, vil vi komme tilbake til støytiltak for denne eiendommen i forbindelse med reguleringsplan for Tangen-krysset. Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien som omkjøringsveg for E18 trafikken. 6: Beboere Heglandveien Opptatt av sikring av myke trafikanter fra Heglandsvegen ved utbedring av E18. Statens vegvesen s kommentar: Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien som omkjøringsveg i anleggstida. Tiltaka som er beskrevet, vil vurderes i planarbeidet i forbindelse med omregulering av Tangen-krysset. 7: Kragerø kommune Rådet for funksjonshemmede Opptatt av at strekningen som skal brukes under arbeidet sikres for myke trafikanter. Statens vegvesen s kommentar: Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien og nordre del av «Gamle Sørlandske» som omkjøringsveg i anleggstida. 8: FAU Sannidal Barneskole og Ungdomsskole Opptatt av tiltak langs «gamle Sørlandske» og Heglandsvegen ved bruk som midlertidig omkjøringsveg. Statens vegvesen s kommentar: Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien og «gamle Sørlandske» forbi kirka som omkjøringsveg i anleggstida. 9: Opplysningsvesenets Fond v/ ABO Plan & arkitektur Informerer om at ABO Plan& arkitektur ivaretar opplysningsvesenets fond sine grunneierinteresser i saken. 11

12 10: Mo vel v/ Dagfrid Bråtane Trafikksikkerhet ved bruk av «Gamle Sørlandske» som omkjøringsveg Støy tiltak. Statens vegvesen s kommentar: Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien og «gamle Sørlandske forbi kirka som omkjøringsveg i anleggstida. Når det gjelder støy, har vi foreslått noen flere støyvoller enn i høringsforslaget. Resterende støytiltak vil bli lokale tiltak som detaljeres i etterkant av reguleringsplanen. 11: Grunneier Dagfrid Bråtane / Stig Lemvik Bråtane Ønsker støyvoll langs E18 som støyskjermingstiltak for boligen. Informerer om ønsket deponisted for overskuddsmasser. Statens vegvesen s kommentar: Den foreslåtte støyvollen legges inn i reguleringsplanen før oversending til kommunal behandling. Vi foreslår ikke å regulere deponiområdet, men dette kan evt. avtales direkte med grunneier dersom behov. 12: Tor Martin Grue Informerer om at Stebekken er ørretførende, men slik den er bygget nå stenger den for at ørreten kan passere. Statens vegvesen s kommentar: Bekkekulverten må forlenges, og en justering i anleggsfasen kan løse dette. Får ingen konsekvenser for reguleringsplanen. 13: Veiforeningen Linkjendalsveien v/ Frode Myhre Undergangen ved Linkjendalen er for lav for moderne tømmerdrift. Innser at kulverten under Linkjendalsvegen ikke er mulig å bygge om til full høyde, men foreslår at det alternativt bygges ny skogsbilveg klasse 3 i bakkant av Bråtvann med kobling til «gamle Sørlandske» ved fylkesgrensa. Statens vegvesen s kommentar: Utvidelse av undergangen i høyde lar seg vanskelig løse. Statens vegvesen foreslår at vegforeninga planlegger og bygger ny driftsveg som antydet, og at Statens vegvesen tilbyr tilskudd til dette. 14: Grunneier Mette Aarø / Jostein Aarø Ønsker støyskjerming mot bebyggelsen på Nygård, og forlengelse av viltgjerde frem til Bærsund. Undergang til skogsteigen på østsida av E18 Beholde dagens undergang Statens vegvesen s kommentar: 12

13 I etterkant av høringsforslaget er det lagt inn støyvoll langs E18 forbi eiendommen. Det er og lagt inn viltgjerde frem til Bærsund. Endringen er sendt grunneier for uttalelse, og han har meldt tilbake at han er tilfreds med endringene. Dagens undergang ved Nygård beholdes, og forlenges. 15: Sannidal skogeierlag v/ Per Jakob Moe Foreslår å bygge ny skogbilveg til Lindtjenn fra bakkant av Bråtvann. Foreslår traktorveg forlenges fra viltundergang ved Plassen, 3-400m parallelt med E18 til neste undergang ved Ramsåsen Foreslår undergang øst for Ramsåsen utvides til full høyde. Utfordrer SVV til å finne løsning ved undergangen ved Lønne. Statens vegvesen s kommentar: Skogsbilveg Lindtjendalen: se pkt 13 Traktorvegen foreslås forlenget frem til P4950, men på areal regulert til LNF Undergangen øst for Ramsåsen utvides og blir kombinert driftsundergang og viltkryssing. 16: Grunneier Per Jakob Moe Ønsker å forlenge og forhøye støyvollen som er privat anlagt. Undergang på Mo er kun 2.5m høy, og er en begrensning til dagens drift. Statens vegvesen s kommentar: Det er lagt inn støyvoll forbi eiendommen i planforslaget som oversendes politisk behandling. Endringen er sendt grunneier for uttalelse, og han har meldt tilbake at han er tilfreds med endringen. Vi ser ikke at vi kan løse problemet med den lave undergangen. 17: Sognepresten i Sannidal v/ Michael Wohlenberg Opptatt av trafikksikkerhet forbi Sannidal kirke / Sannidal kirkestue / Mo bedehus i forbindelse med midlertidig omkjøring. Oppfordrer til støyskjerming av boligene på sørsida. Statens vegvesen s kommentar: Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien og «gamle Sørlandske» forbi kirka som omkjøringsveg i anleggstida. Alle boliger > 55 dba vil få tilbud om støyskjerming, men enkelte må skjermes lokalt. Noen av dem er på utsida av reguleringsplanen, og vil måtte byggemeldes. 18: Grunneiere Paolo Brajkovic / Regina Brajkovic Ønsker undergang for å få tilgang til beite. Ønsker støyskjerming her. Statens vegvesen s kommentar: Vi vil ikke foreslå ytterligere underganger på strekningen. Dette må løses via de adkomstene som allerede finnes. Støyskjerming av de nevnte boligene vil bli tatt opp som lokale tiltak. 19: Lindheim og Lønne Jaktlag v/ Klas Lønne Påpeker behov for viltgjerder også mellom Bråtvann og Søndbøvann 13

14 Statens vegvesen s kommentar: Forespørselen er oversendt Faun naturforvaltning AS for en vilt-faglig uttalelse. Vi har etter dette foreslått å regulere plass til å sette opp viltgjerder også her. 20: Grunneier Karen og Anund Bratlid Mener reguleringsplanen legger opp til for mye arealbeslag mellom P6900-P6750 SVV: Vi reduserer arealet Ønsker gjenoppsetting av sikringsgjerde ved øvre Søndbø SVV: Normalt er dette for detaljert for reguleringsplanen, men tar med innspillet i prosjekteringsfasen. Behov for viltgjerde: SVV: Legger til grunn viltgjerde mellom Bråtvann og Søndbøvann Informerer om fortidsminne: SVV: Ansvarlig myndighet har ikke nevnt dette som fortidsminne. Sjekker nærmere med dem. Tap av badeplass ved Søndbøvann SVV: Av sikkerhetsmessige årsaker vil det ikke lenger være tilrådelig å krysse E18 for å komme til badeplassen. TS i anleggsperioden SVV vil ikke benytte «gamle Sørlandske» som omkjøringsveg forbi bebyggelsen- Utvidelse av «Gamle Sørlandske» SVV: utvidelsen av «gamle sørlandske» vil ta hensyn til og bevare «herr og fru ask», og sørge for at eksisterende avkjørsler blir opprettholdt. 21: Grunneier Bjørn Vessia Vil fremme erstatningskrav vedr støy. Statens vegvesen s kommentar: Vi følger våre retningslinjer for støytiltak, der boliger med over 55 dba støy vil bli vurdert. I etterkant av høringsforslaget er det lagt inn støyvoll langs E18 forbi eiendommen. Denne ligger på eiendommen til Per Jakob Moe, og krever bruk av noe dyrka mark. Evt. tiltak ut over dette vil måtte byggemeldes. Endringen er sendt Moe og Vessia for uttalelse, Begge godkjenner tiltaket, men Moe ønsker at vi ser på muligheten til å redusere inngrep i dyrka marka. Detaljering utføres i prosjekteringsfasen. 22: Sannidal menighetsråd v/ Stig B. Lemvik Utfordrer SVV og Kragerø kommune til å finne permanent og trygg løsning for gående og syklende langs Sannidalsveien og «Gamle Sørlandske» fra Tangen til kirka. Statens vegvesen s kommentar: Som nevnt i kap vil vi allikevel ikke benytte Sannidalsveien og «gamle Sørlandske» forbi kirka som omkjøringsveg i anleggstida. Permanente GS-tiltak i området vil derfor ikke inngå som del av denne reguleringsplanen. 23: Telemark fylkeskommune Ingen merknader til saken 14

15 3.4 Møter og befaringer Det har vært avholdt flere og befaringer i løpet av planprosessen bla Oppstartsmøte med Kragerø kommune Åpent informasjonsmøte Møte med Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune Møte med berørte grunneiere Møte med skogbrukssjefen i Kragerø kommune og AT-skog Møte med Kragerø kommune vedr. planutarbeidelsen Åpent informasjonsmøte i forbindelse med høring og off.ettersyn av reguleringsplanen Møte med ordføreren i Kragerø kommune m.fl. 15

16 4. Forholdet til andre planer og retningslinjer 4.1 Fylkesdelplan for Grenlandsbanen Fylkesdelplan for Grenslandsbanen i Telemark og Aust-Agder fra 1999 viser en indre og en ytre linje. Ytre linje ligger innenfor foreslått reguleringsplan. 4.2 Kommuneplanens arealdel Figur 5: forside Fylkesdelplan for Grenlandsbanen Figur 6: Utsnitt av kommuneplanens arealdel Figur 6 viser utsnitt av kommuneplanens arealdel over det aktuelle området. Områder som blir berørt av reguleringsplanen er i hovedsak avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område), som er viktige ledd i kommunikasjonssystemet og områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag. Deler av reguleringsplanen ligger og innenfor areal for kjerneområde for landbruk og kulturmiljø, areal for fremtidig jernbanekorridor og areal satt av til jernbaneareal. 16

17 4.3 Reguleringsplaner/detaljplaner Reguleringsplan Bråtvannsdalen ( vedtatt ) Planen vil overlappe deler av reguleringsplan Bråtvannsdalen. Planformåla i den nye planen erstatter planen fra Figur 7: Reguleringsplan Bråtvannnsdal vedtatt Reguleringsplan E18 Østerholtheia ( vedtatt ) Planen vil overlappe deler av reguleringsplan E18 Østerholtheia. Planformåla i den nye planen erstatter planen fra Figur 8: Reguleringsplan E18 Østerholtheia vedtatt

18 4.4 Andre planer Skjøtselsplan Sannidal (sluttrapport desember 2010) Figur 9: Skjøtselsplan Sannidal 2010 Det er utarbeidet en privat skjøtselsplan for området mellom E18 og Sannidal kirke med formål å opprettholde og videreutvikle helheten i kulturlandskapsområdet. 4.5 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. 18

19 4.6 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjenes punkt 2 slår fast at Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. 4.7 Trafikksikkerhet (TS) Generelt om Nullvisjonen Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Nullvisjonen skal legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. 4.8 Naturmangfoldloven (NML) I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i nml 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Vurderinger av disse retningslinjene blir i denne planen omtalt i kapittel i dette dokumentet. 19

20 5. Planforslaget 5.1 Vegstandard Normalprofil E18 Tangen-Aust-Agder grense planlegges som stamveg med to kjørefelt med midtrekkverk som utgangspunkt. Det planlegges forbikjøringsfelt på deler av strekningen. se kap Det er lagt til grunn standardklasse S5 med vegbredde 12.5m ihht. Statens vegvesen s håndbok 017 veg- og gateutforming. Der det etableres forbikjøringsfelt vil vegbredden bli 14.5m slik figur 10. viser. Standardklassen er basert på en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk mellom 8000 og kjøretøy pr døgn Figur 10: Normalprofil (alle mål i meter ) Figuren viser bare prinsipp for profilet, det er ikke avgjort hvilken type midtrekkverk som blir montert Utforming av skjæringer og fyllinger På traseen er det varierende sideterreng, og mye bruk av siderekkverk. Der vi utvider vegen er det i planen lagt inn et slakere og mer sikkert sideterreng, der vi kan unngå rekkverk. Siderekkverket vil bli stående der vi ikke breddeutvider E18. Grøftearealet vil bli utformet med jordvoll mot fjellskjæringene, slik Håndbok 231 Rekkverk krever (såkalt mykt sideterreng.) Fyllinger har normalt helning 1: 2 eller slakere. Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Ved sprenging skal naturlig strøkretning velges der dette er mulig. ( Se kap 5.2.5) Grøfter, fyllingsskråninger og jordskjæringsskråninger skal pusses til med stedegne løsmasser slik at det kan etableres vegetasjon. 20

21 5.1.3 Forbikjøringsfelt Planforslaget legger til rette for 2 vestgående og 1 østgående forbikjøringsstrekninger på følgende plassering: Vestgående trafikk: P1070 P2540 (1470m lengde ) P5200 P6430 (1230m lengde ) Østgående trafikk P P3680 ( 1380m lengde ) Havarilommer Planforslaget legger til rette for flere nødstopp-lommer. Disse er tenkt både som havarilommer og som adkomst til lysanlegg for vedlikehold Kryss og avkjørsler Det er ingen ordinære kryss eller avkjørsler langs E18 innenfor det regulerte arealet. Det legges til rette for en avkjørsel og påkjørsel helt i vest, som kun er tiltenkt driftspersonell bla. i forbindelse med brøyting. 5.2 Beskrivelse av planforslaget Veggeometri mv For å montere midtrekkverk og utvide med forbikjøringsfelt er det behov for å breddeutvide vegen. Det er lagt opp til å følge dagens linjeføring mest mulig. Anleggsteknisk er det mest hensiktsmessig å utvide kun på en side, men på grunn av hensyn til omgivelsene langs vegen har det vært nødvendig å bytte side for utvidelsen underveis langs traseen. I beskrivelsen videre er følgende brukt på retningangivelse: HS: Høyre side i stigende profilretning mot SørVest VS: Venstre side i stigende profilretning mot SørVest 21

22 Profil P1300 P2650 Tangen bru ved Bråtane Reguleringsplanen starter vest for dagens Tangen kryss. Frem til overgangsbru til Bråtane er det regulert plass til forbikjøringsfelt på HS. Lonelva ligger bratt ned langs E18 på HS. Det har vært et mål å unngå utfylling i elva, derfor er utvidelsen her lagt på VS. Det vil da bli en skjæring inn på VS forbi Lishau og ved Forråsen. Det er planlagt støyskjerm på HS for å skjerme mot kirkegården og bebyggelsen rundt kirka. Det er og regulert langsgående støyvoll på VS mellom P1800 og P1920, avbrutt av støyskjerm forbi kulverten. Det er og regulert lokale støyvoller for gnr/bnr 60/4,28 og 35. Støyskjerminga gir og effekt for flere boliger i området. Videre er det regulert støyvoll foran Bråtane Gnr/Bnr 60/2 fra P2370-P2520 Bilde 1: Bråtane bru Profil P2650 P5100 Bru ved Bråtane Lona For å unngå inngrep i brua til Bråtane er utvidelse lagt på begge sider forbi. Videre er utvidelsen lagt på VS helt til Lona. Vi får da utvidelsen lengst vekk fra eksisterende bebyggelse. Det blir noe inngrep i dyrka mark på Nygård, og kulverten der Lonelva passerer må utvides på VS. Det samme må landbruksundergangen ved P 3370 ved Nygård, og driftsundergangene ved P4160 og P4770 På venstre side blir det og breddeutvidelse for forbikjøringsfelt østover fra P3680-P5060 Det reguleres plass til sammenhengende støyvoll fra Nygård til forbi Bjerkheim på HS P3220- P3950. Av plasshensyn reguleres det som støyskjerm forbi kulverten ved Nygård og boligen på gnr/bnr 59/47. 22

23 Bilde 2: Breddeutvidelse på venstre side forbi Lona naturminne Profil P5100 P6100 Langs Søndbøvann For å unngå inngrep i Lona Naturminne ( HS fra P5050-P5150 ) starter nytt forbikjøringsfelt vestover ved P5200 og blir avsluttet ved P6430. For å unngå utfylling i Søndbøelva og Søndbøvann flyttes utvidelsen her til HS. Dette fører da til en nærføring til «Gamle Sørlandske» som ligger parallelt med E18 på HS her. Reguleringsplanen foreslår derfor at «Gamle Sørlandske» flyttes lenger fra E18 langs Søndbøvann, og breddeutvides samtidig for å kunne brukes som midlertidig E18 begge veier i anleggsperioden. Profil P6100 P6700 Forbi Øvre Søndbø Forbi Øvre Søndbø krysser vi Bråtvannselva 2 ganger. Begge disse kulvertene må utvides. Vi ønsker å minimere inngrep i vann og vassdrag, og har da lagt utvidelsen på VS forbi Øvre Søndbø. Dette vil føre til at skjæringa mot bebyggelsen på Øvre Søndbø må utvides, og bolighuset på Øvre Søndbø, som allerede i dag ligger svært nær E18 ( 13m ) blir foreslått innløst. Bilde 3: Bolighus på Øvre Søndbø foreslås innløst 23

24 Profil P6700-P7650 Langs Bråtvann Langs Bråtvann foreslås breddeutvidelsen på HS, for å unngå utfylling i vann og vassdrag. Her ligger og E18 parallelt og svært nær «Gamle Sørlandske». En breddeutvidelse fører til at «Gamle Sørlandske» må utvides mot høyre for å få plass til E18. Profil P7650-P8300 Bråtvann Fylkesgrensa ved Høgstli Mellom Bråtvannsdalen og fylkesgrensa vil breddeutvidelsen komme på begge sider av vegen for å unngå konflikt med dagens overgangsbru ved Bråtvannsdalen og for å kobles inn på eksisterende E18 på fylkesgrensa Konstruksjoner Overgangsbruer Parsellen har to overgangsbruer. En for «Gamle Sørlandske» ved Bråtvannsdalen, og en som adkomstveg til Bråtane. Det forutsettes i planforslaget at begge disse kan bestå som nå. Kulverter Det er 7 kulverter for driftsveger på strekningen og 4 kulverter for bekkeløp på strekningen. Driftskulvertene ligger ved Bråtvannsdalen, Lindtjenn, Plassen, Lona, Ramsåsen, Nygård og Lønne. Alle undergangene har bredde 4 m. Undergangen ved Lønne er ca 2,4 m. høy, mens resten har høyde på 4m. Vannkulvertene ligger ved Bråtvannsdalen, 2 langs Bråtvannselva mellom Søndbøvann og Bråtvann og en langs Lonelva ved Bærsund. Kulvertene ved Bråtvannsdalen, Plassen og Ramsåsen foreslås revet, og erstattet med bruer, slik at de får full høyde og nok lysåpning slik at de fungerer som viltkryssinger. De resterende kulvertene må forlenges på grunn av breddeutvidelsen på E18. Kulverten ved Lindtjenn har dårlig kurvatur fra nord, her foreslås en omlegging av vegen inn mot kulverten. Bruer Det er vurdert at det er behov for viltkrysninger på strekningen. Planforslaget legger da til rette for å erstatte kulvertene ved Ramsåsen, Plassen og Bråtvannsdalen med bru med nok lysåpning til å tilfredstille en viltundergang. Det foreslås å øke fri høyde her til 5m, for samtidig å tilfredstille skogbrukets ønsker. Detaljering av brukonstruksjonene vil bli utført i prosjekteringsfasen. 24

25 Bilde 4: Undergangen ved Lindtjenn sett fra nord Kollektivanlegg Reguleringsplanen legger ikke til rette for kollektivanlegg. Det begrunnes ut fra at planen kun omfatter en del av E18 mellom 2 eksisterende kryss, der det ikke er kollektivanlegg idag Grunnforhold - geotekniske undersøkelser Det er ikke utført geotekniske undersøkelser i forbindelse med planen. Geotekniker vil delta i prosjekteringsfasen Geologi Det er i planperioden gjennomført en geologisk befaring på strekningen, for å bedømme fjellkvalitet og andre forhold. Formålet var å sikre at man regulerer nok areal over skjæringstoppene. Det vil i prosjekteringsfasen bli utført en mer utførlig geologisk gjennomgang på strekningen. Skjæringshøydene er varierende, og opp mot 15-20m. Generelt er det lagt inn skjæringshelling på 3.5:1, men med følgende unntak: P1900-P2060: Her er den naturlige strøkvinkelen noe slakere, og det anbefales å legge fjellskjæringa i henhold til det, 1,5:1. Det er mulighet for at skjæringa er sulfidholdig. P5200-P5290: Det antas at kontur ved sprengning kan etableres langs foliasjonssprekkene, og dette tilsier en noe slakere helning enn 3,5:1. Det anbefales at skjæringen prosjekteres med helning omkring 2:1. P7140-P7430: Anbefaler å slake ut skjæringa til 3: 1, slik at den passer det naturlige skjæringa i fjellet. 25

26 5.2.6 Belysning E18 har idag belysning på VS, store deler av dette vil måtte flyttes og evt. erstattes med nytt i gjennomføringsfasen. Plan for dette lages i prosjekteringsfasen Skilting og oppmerking Skiltplan vil bli utarbeidet i prosjekteringsfasen Byggegrenser Byggegrensa følger veglovens bestemmelser på 50m. fra midten av vegen, dersom gjeldende reguleringsplaner ikke sier noe annet. For «Gamle Sørlandske» gjelder 15m byggegrense. 26

27 5.2.9 Høyspent Det er 3 ulike høyspent traseer innenfor planen. Statnett sin 300 kv linje krysser E18 ved Søndbøvann. Denne reguleres i planen med en hensynssone på 37,5m på hver side. Skagerrak energi eier en 125 kv linje ved Tangen. Denne reguleres i planen med en hensynssone på 30m på hver side. Kragerø Energis sin 22 kv linje som går parallellt med E18-traseen reguleres med 14m bred hensynssone Midlertidig omkjøring i anleggsperioden For å gjennomføre breddeutvidelsen av vegen, er det behov for å lede E18-trafikken inn på «Gamles sørlandske» i perioder, og for deler av strekningen. E18-trafikk på «Gamle sørlandske» krever at vegen på forhånd blir både breddeutvidet og at enkelte kurver blir rettet ut. I tillegg krever det en oppgradering av vegdekket. Reguleringsplanen legger opp til å utvide deler av «Gamle sørlandske» fra der fartsbegrensningen opphører i dag ( P4250) og frem til fylkesgrensa. «Gamle Sørlandske» foreslås samtidig flyttet noe mot nord for å gi plass til breddeutvidelsen for E18 forbi Bråtvann og Søndbøvann. Den resterende delen av «Gamle Sørlandske» østover frem til krysset til Krokenveien og videre til Tangen-krysset vil vi allikevel ikke benytte som omkjøringstrase for E18 trafikk i anleggsperioden. Dette ble foreslått i høringsutgaven av planforslaget, men etter mange innspill mot dette, har vi tatt det ut. Figur 11: Midlertidig omkjøring i anleggsperioden 27

28 Bruk av «Gamle sørlandske» i permanent situasjon. Reguleringsplanen legger opp til å bygge koblingspunkter mellom E18 og «Gamle sørlandske» i forbindelse med midlertidig bruk av «Gamle sørlandske» som omkjøringsveg for E18-trafikk i anleggsperioden. Det har og vært diskutert behovet for å bruke «ganle sørlandske» som permanent omkjøringsveg ved uforutsette hendelser på E18. Reguleringsplanen legger ikke opp til en slik løsning Planens virkninger Trafikksikkerhet i planen Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Bygging av midtrekkverk på strekningen er et viktig bidrag for å bedre trafikksikkerheten for alle som trafikkerer strekningen. Der hvor det er farlig sidehinder innenfor sikkerhetssonen skal det etableres et sikkert sideterreng eller settes opp rekkverk. Mot fjellskjæring er den beste løsningen å bygge opp en jordskråning mot fjellet, som vist i Figur 10. Alternativet er å sette opp rekkverk. Kjøresterkt midtrekkverk og mykt, sikkert sideterreng er et effektivt trafikksikkerhetstiltak, og tiltaket er erfaringsmessig et tiltak som vil medføre færre blir drept eller alvorlig skadet på strekningen. 28

29 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Driftsveger og undergangene under E18 blir noe brukt som tur. Mulighetene til å gå her vil bestå som nå. «Gamle Sørlandske» blir noe benyttet som gang og sykkelveg. I forbindelse med vegutvidelsen blir denne breddeutvidet fra Kollen til fylkesgrensa, og blir ellers bestående som nå. Mulighet for friluftsliv i Søndbøvann og Bråtvann vil ikke bli endret som følge av planen. For de boligene som ligger nært opp til E18 vil det bli vil støyskjerming føre til en positiv konsekvens av planforslaget. Det må påregnes ulemper for nærmiljø og friluftsliv i anleggsperioden, spesielt den delen av «gamle Sørlandske» som vil benyttes til midlertidig E18-trafikk. Bilde 5: «Gamle Sørlandske» går mellom Sannidal kirke og bygdetunet 29

30 Landskapsbilde Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tenkt tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Konsekvensene av planforslaget er liten for landskapsbildet. En breddeutvidelse på 4-6 meter vil ha liten negativ konsekvens, så lenge dagens veg allerede er bygd gjennom landskapet. Vegtiltaket vil gi de største landskapsmessige endringene gjennom skjæringene. Den nye situasjonen med større vegbredde og bredere grøfter gjennom skjæringa vil gi en mer åpen løsning som vil kunne oppleves som luftigere. Vegtiltaket medfører også noen nye støyskjermer langs vegen. Disse vil stenge for utsikt for trafikantene, og skjermene kan av noen oppleves som visuelt skjemmende fra omgivelsene. De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket, etter at anleggsperioden er over og vegetasjonen er etablert, vurderes som små sammenliknet med dagens situasjon. Kulturmiljø Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro. Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet. Telemark fylkeskommune utførte befaring og registrering etter kulturminner for 4 utvalgte områder i oktober Det ble ikke gjort noen nye funn under registreringa, og planen vil ikke ha negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 30

31 Naturmiljø Registreringer, kunnskapsgrunnlag (jf. NML 8) Kunnskapen om naturmangfold (jf. NML 8) baserer seg på søk i innsynsløsningene naturbase ( og artskart ( Dessuten har vegvesenet anskaffet en faglig vurdering av planens virkning på vilt. Vurderingen er utført av Faun Naturforvaltning AS ved Ole Roer. Vurderingen er vedlagt, og har vært brukt ved valg av løsninger. Utdrag fra teksten er benyttet i planbeskrivelsen. Det er ikke registrert naturtypelokaliteter eller forekomster av rødlistearter innenfor fysisk berørt areal. I Lonelva, nedstrøms E18-kryssingen, er det en registrering av rødlistearten elvemusling i Lonelva fra Det er gjennomført kartlegging av arten i Telemark i 2012, hvor vassdraget ble kontrollert, men uten gjenfunn («Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Telemark 2012»). Det påpekes at vassdraget har fine forhold og forekomst av ørret som er vert for elvemuslingens larvestadium. Bilde 6: Vannkulvert ved kryssing av Lonelva Elg trekker over veien på flere strekninger. Påkjørselsstatistikk viser at to strekninger er særlig utsatt, (i) mellom Ramsåskollen og Plassbakken og (ii) området ved fylkesgrensa (mellom Bråtvatn og slutten av eksisterende viltgjerde). Ved Lona ( P5100 ) ligger Lona naturminne i vegskjæringa som ble etablert da vegen ble bygd. Dette naturminne har som formål «å bevare en vegskjæring med lyse bånd bestående av mineralet serpentin omgitt av lyse kvartsittiske bergarter.» (Sitat fra forskrift: FOR nr 1900 ). Bilde 7 : Del av vegskjæringa som utgjør Lona naturminne Det er ikke sannsynlig at det berørte området, som utgjøres av en smal sone, inneholder ytterligere forekomster som er relevante for planen. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Planens virkning Lona naturminne: Planforslaget viser ingen ytterligere inngrep i området, og vi planlegger å beholde dagens rekkverk forbi naturminnet. 31

32 Vilttrekk: Med en normal elgbestand og ytterligere tiltak på vei (økt veibredde, midtrekkverk og siderekkverk) vil veien framstå som en større barriere enn i dag, særlig på noe sikt da trafikktettheten øker. Barriereeffekten blir særlig stor dersom det velges midtrekkverk av betongblokker. På bakgrunn av den faglige vurderingen av trekkaktiviteten, samt en vurdering av hvor det er mulig å gjennomføre tiltak viser reguleringsplanen derfor følgende tiltak: (i) (ii) to lengre strekninger med to-sidig viltgjerde; fra Bjerkheim til Torseter og fra Bråtvann til Aust-Agder grense. to kulverter utvides evt. erstattes med hver sin platebru; «Plassen» og «Stebekk øst». Dimensjoneringen av disse konstruksjonene er ikke endelig avgjort, men vil følge faglige råd gitt i Statens vegvesen håndbok 242 «veger og dyreliv» og mer spesifikke krav i Fauns fagrapport. Det forutsettes at disse kryssingspunktene vil bli bygget godt over anbefalt minimum dimensjonering for større hjortedyr. Den faglige vurderingen fra Faun naturforvaltning antyder at utvidelse av dagens kulverter på to lokaliseringer vil være tilstrekkelig. Det østlige krysningspunktet har to alternative lokaliseringer, ved Plassen og ved fotoboksen. Sistnevnte treffer godt på stedet med fleste elgpåkjørsler, men det vil være vanskelig å få til en luftig løsning her pga. sideterrenget. Derfor viser reguleringsplanen viltkrysning ved Plassen. Bilde 8 : De to kulvertene som vil utvides/erstattes av bro dimensjonert for kryssing av storvilt. Plassen tv, Stebekk øst th. Foto: Ole Roer. Med de skisserte tiltakene mener Statens vegvesen at den negative planvirkningen er eliminert. Trafikksikkerhetsaspektet løses på en god måte, samtidig som løsningen bedre enn dagens situasjon kan opprettholde gode og rolige kryssingsområder. Elvemusling/vannmiljø i Lonelva: Lonelva har ingen bestand av arten, men vassdraget karakteriseres som «fint», bl.a. med bestand av ørret. Anlegget vil ikke medføre stor tilførsel av partikler til vassdraget, da omfanget av graving/massebehandling er beskjedent. Virkningen for vassdraget vurderes derfor som små/ubetydelige. Prosjektets plan for ytre miljø vil skissere driftsmetoder/tiltak for å minimalisere avrenningen av partikler til vassdraget. Vannforekomster generelt: Breddeutvidelsen av E18 er gjort for å unngå utfylling i Vann og vassdrag. Det er kun behov for å fylle ut et mindre område ved utløpet av Søndbøvannet. Dette medfører ikke skade på viktige naturområder eller en forringelse av vannets økologiske tilstand i strid med vannforskriften. 32

33 Reguleringsplanen gjør detaljert rede for tiltakets utforming, og det er etter tiltakshavers skjønn ingen uavklarte og potensielt problematiske forhold som kan berøre naturmangfoldet. Vi mener derfor at kunnskapen om planens påvirkning av naturmangfold er tilstrekkelig. Det er derfor ikke nødvendig med forbehold som følger av føre-var-prinsippet (NML 9). Siden tiltaket ikke medfører noen (tilleggs)belastning av sårbare forekomster/økosystemer og heller ikke legger til rette for framtidige utbyggingstiltak er det heller ingen problematiske samlede belastninger ( 10) som må vurderes. Miljøoppfølging NML 11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) er mindre relevant i denne planen, siden det ikke er nevneverdig skade på naturmangfold. Paragrafen har imidlertid en viss relevans da alle generelle miljøhensyn i anleggsfasen kan sies å falle inn under retningslinjen. Det vil utarbeides Ytre miljø-plan (YM-plan) for prosjektering og entreprise. Følgende punkter er viktige i YM-planen: Fremmede skadelige arter: Målet er at vegvesenets aktiviteter skal ikke bidra til spredning av fremmede skadelige arter, jf. handlingsplan for Statens vegvesen Region sør. Det skal gjennomføres kartlegging av slike arter, og relevante arbeidsbeskrivelser for vegetasjons- og massehåndtering utarbeides dersom det er relevant. Artskart viser at det er registrert noen forekomster av svartelistearter i «svært høy risiko» på strekningen. Av disse er vinterkarse vanligst. Dette er en art som ikke er prioritert med tiltak i vegvesenets handlingsplan. Det er også registrert hagelupin øst på strekningen. Dette er arter som kan være aktuelle å følge opp videre. Lonelva: Anlegget må gjennomføres på en måte som ikke fører til nedslamming av gyteområder i vassdraget. Driftsmetoder og lokalisering NML 12 angår miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder og lokalisering. Konkrete vurderinger av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette plannivået. Ang. prinsippet om best mulig lokalisering er det gjort tilpassinger til Lona naturminne for å dempe konfliktnivået. Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt (som høstbar ressurs), vannforekomster, berggrunn og mineraler. I det pågående arbeidet er det vurderinger knyttet til tap av landbruksareal som er mest aktuelt. 33

34 Jordbruk Figur 12 Oversiktskart som viser dyrka mark / beite med orange/lys gul. Videre vestover er det ikke dyrka mark langs E18 innenfor planområdet. Som kartet viser er det hovedsaklig området fra Lishau til Lønne, og videre vestover forbi Nygård at det er dyrka mark nær E18. Områdene blir benyttet til korn og gras-produksjon, i tillegg til beite for sau og storfe. Breddeutvidelsen krever noe mer areal, men det er marginale områder med dyrka mark som berører planen. Bilde 9: Dyrka mark langs E18 på Nygård 34

35 Skogbruk Da E18 ble anlagt rundt 1970, ble det etablert 7 driftsunderganger under E18. bla. for å ta ut tømmer. Undergangene med unntak av Lønne ble bygd med 4m bredde og 4m høyde, ut fra datidens krav. I planprosessen fremkom det innspill fra grunneierne om at disse er for lave til dagens bruk. AT-plan ble engasjert for å vurdere de økonomiske ulempene ved at undergangene er for lave. De økonomiske ulempene består bla. i kippetillegg i forbindelse med skogsdriftene. Kostandene ved å øke høydene på kulvertene, eller bygge alternative adkomstmuligheter vil være mye høyere enn kapitaliserte driftsulemper, og er derfor ikke foreslått i planforslaget. Planforslaget inneholder nå bru i full høyde ved Ramsåsen, Plassen og Bråtvannsdalen. I tillegg foreslås det å bygge skogbilveg i bakkant av Bråtvann, som erstatning for undergangen ved Lindtjenndalen som forblir 4m høy Vegtrafikkstøy Generelt Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn ved planleggingen, og det er foretatt støyberegninger for hele strekningen for dagens situasjon (2012) og for Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker. Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende, og målene skal så langt som mulig søkes tilfredsstilt gjennom planleggingen. Vesentlige avvik fra retningslinjen kan danne grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen. Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste støykildene i ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger, som er gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende standard NS 8175 klasse C. Se Tabell 1. Tabell 1 Grenseverdier støy fra veg Bidragskilde T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging NS 8175 Utendørs støynivå Utendørs støynivå (døgngjennomsnitt) (døgngjennomsnitt) L den frittfelt L den frittfelt GUL sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L 5AF GUL sone RØD sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L 5AF RØD sone Innendørs støynivå (døgngjennomsnitt) L ekv Bolig, skole og barnehage Vegtrafikk db db 65 db 85 db 30 db 35

36 Støyberegning Det er utført en egen støyrapport i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Den viser at 45 eiendommer ligger over 55 db. I tillegg er kirkegården til Sannidal kirke et område det er satt krav til 55 db i T I reguleringsplanforslaget er det foreslått støyvoller ved Lønne, Bråtane, Nygård og Bjerkheim. I tillegg er det foreslått støyskjermer langs vegen. Ut over dette vil det fremdeles være boliger som må utføres tiltak ved, men da lokalt ved boligene. Dette er ikke del av reguleringsplanen, men vil bli utført i samarbeid med boligeierene i etterkant av anleggsarbeidet. 5.3 Miljøoppfølging Miljøoppfølging i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene nevnt i kapittel 6. Tiltak i forbindelse med ytre miljø utgjør en del av kvalitetsplanen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. Jfr. også retningslinjer til planen. 5.4 Grunnerverv Generelt Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er vedtatt reguleringsplan. Områder regulert til vegformål ( veg og annen veggrunn) erverves og vises med grå farge på reguleringsplankartet. Områder regulert til Anlegg og riggområde, benyttes under anleggsperioden og tilbakeføres til underliggende formål etter at anleggsperioden er over. Den midlertidige bruken utløser en kompensasjon. Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. Figur 13: Arealformål som kan/skal erverves ( Deler av arealet regulert til disse formålene er idag eid av Statens vegvesen og erverves derfor ikke ) Innløsning av bygninger Det legges til grunn i planforslaget at boligen på gnr/ bnr 60/7 Øvre Søndbø innløses. 36