Økonomi- og handlingsplan Vedlegg

Transkript

1 Økonomi- og handlingsplan Vedlegg

2 Innholdsfortegnelse 1. Plan- og styringssystemet... 3 Politisk og administrativt styringssystem... 3 Kommuneplanen... 5 Planstrategi Kommunal tjenesteyting... 1 Virksomhet Familiesenteret... 1 Virksomhet Skole... 3 Virksomhet barnehage... 6 Virksomhet Edwin Ruud omsorgssenter... 8 Virksomhet hjemmebaserte tjenester Virksomhet Bo- og dagtilbud voksne utviklingshemmede Virksomhet NAV Eidsberg Virksomhet kultur, næring og stedsutvikling Virksomhet plan, miljø og landbruk Virksomhet eiendom og teknikk Virksomhet Stabs- og støttetjenester Side 2

3 1. Plan- og styringssystemet Politisk og administrativt styringssystem De politiske organer får sitt mandat fra innbyggerne gjennom valg og er ansvarlig overfor velgerne. Lokaldemokratiet utgjør en sentral del av vårt demokrati. Kommunestyret setter rammene og trekker opp retningslinjene for kommunens virksomhet og bestemmer hvilket ansvarsområde og hvilke fullmakter formannskapet og de faste utvalgene skal ha. Kommunestyret har gjennom vedtak i sak 14/97 og sak 15/64 vedtatt politisk organisering og reglementer for det politiske arbeid og fullmakter for de ulike politiske organ og for rådmann. Administrasjonen, ledet av rådmannen, har det operative ansvaret for å utrede og iverksette de vedtak som politikerne fatter og forberede saker for politisk behandling. Organisasjonen skal sikre at kommunale oppgaver blir ivaretatt og gjennomført enten de dreier seg om lovpålagte eller andre oppgaver. Oppgavene går på forvaltning, myndighetsutøvelse, kontroll, tjenesteyting og utvikling. Offentlighet og innsyn Retten til innsyn og informasjon om hva som gjøres i den offentlige forvaltning, er et viktig ledd i demokratiet og en forutsetning for at ytringsfriheten skal få et reelt innhold. Rettighetene er forankret i blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Plansystem Kommunen skal i følge Plan- og bygningsloven utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor de enkelte områder. Kommuneplan Kommuneplanen er en langsiktig 12-årig plan, og består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen er kommunens viktigste strategidokument som til enhver tid skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Planen skal være grunnlag for sektorenes planlegging og virksomhet, og en by- og tettstedsutvikling i harmoni med kommunens samfunnsmål. Usikkerheten om framtiden er stor og forandringer skjer raskere. Hva som påvirker utviklingen er mangesidig og sammensatt. Kommuneplanen griper fatt i prioriterte områder som kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler kan påvirke, men også hva kommunesamfunnet med næringsliv, lag og foreninger, kulturliv kan bidra med. Det regionale samarbeidet, særlig i Indre Østfold, men også i Østfold fylke og Osloregionen, er av stor betydning. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen utgangen av første år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi ble vedtatt i kommunestyre i sak 16/85. Det ble i vedtaket besluttet at kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i desember 2014 ikke rulleres i inneværende kommunestyre periode, da hverken statlige eller regionale føringer ga grunnlag for kursendringer. Kommunestyret ønsker å holde fast ved tidligere vedtatte mål og strategier. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i k-sak 16/ etter mekling med Fylkesmannen. Første behandling av kommuneplanens arealdel ble behandlet i k-sak 16/ Side 3

4 Økonomiplan I følge kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår, og skal gjelde hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det er ønskelig å kjøre to adskilte prosesser/planer på økonomiplan og budsjett. Dette innebærer at den 4-årige økonomiplan utarbeides 1. halvår og årsbudsjett utarbeides om høsten. Erfaringen med dette er at prosess og debatt rundt økonomiplanen blir en verdi- og styringsdebatt. De ulike virksomhetene har gjennom egenanalyser med fokus på virksomhetens formål og organisering, blitt utfordret på hva som bør prioriteres og nedprioriteres før rådmannsteamet har foretatt de avsluttende og endelige prioriteringene i økonomiplanen. Gjennom en god prosess i økonomiplanen vil rammen legges for senere diskusjoner i budsjettprosessen om høsten. Side 4

5 Kommuneplanen Mål og satsningsområder Kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret 4. desember 2014 i sak 14/96. Visjonen Eidsberg «rik på muligheter» fra forrige kommuneplanperiode videreføres. Den uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere og at Eidsberg er et mangfoldig, levende og godt lokalsamfunn. I planprogrammet til kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 26. september 2013 i sak 80/13, ble det fastsatt hovedtemaer som skal bidra til å realisere visjonen: Eidsberg kommune som organisasjon Befolkningsutvikling Omsorg, velferd og folkehelse Næringsutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Kultur, idrett og friluftsliv Oppvekst Klima og energi Samferdsel, teknisk og grønn infrastruktur (bygninger, veier, trafikksikkerhet, ledningsanlegg, parkanlegg og friområder) Innenfor hvert hovedtema er det definert overordnede mål, strategimål «Slik vil vi ha det» og for hvert av strategimålene er det strategier «Slik gjør vi det». Strategiene er ikke så konkrete at hvilke tiltak som skal iverksettes beskrives, men sammen med strategimålene skal disse danne grunnlag for kommunens mer detaljerte handlingsprogrammer og ressursbruk i kommende år. De ni hovedtemaene griper ofte inn i hverandre. For eksempel «Omsorg, velferd og folkehelse» inneholder flere strategier («Slik gjør vi det») som vedrører øvrige hovedtemaer, og det er sterke forbindelseslinjer mellom «Befolkningsutvikling» og «Næringsutvikling». Kommunen er ikke er i stand til å nå målene alene. Eidsberg kommune er som aktør avhengig av menneskene som bor, arbeider og på ulik måte virker i kommunen. Samfunnsutvikling er slikt sett, et samarbeid mellom kommunen og ulike andre aktører. På flere områder er kommunens beste bidrag å legge til rette. Innenfor de fastsatte hovedområdene legges følgende hovedmål: Eidsberg kommune som organisasjon Eidsberg kommune skal for innbyggere og ansatte være en positiv JA-kommune. Befolkningsutvikling Eidsberg kommune slik vi kjenner den i dag skal kunne avlaste hovedstadregionen, og ha innbyggere i Omsorg, velferd og folkehelse Flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller hos innbyggerne. Side 5

6 Næringsutvikling Eidsberg skal framstå som en aktiv kommune der mange øsker å etablere og utvikle sin bedrift. Samfunnssikkerhet og beredskap Eidsberg kommune skal ha en oppdatert beredskapsplan som skal ivareta og sørge for akutt krisehåndtering på materiell verdier samt liv og helse. Kultur, idrett og friluftsliv Eidsberg skal videreutvikle sin posisjon som kulturkommune og være preget av profesjonalitet, god amatørkultur og bredde i idretts- og aktivitetstilbudet. Eidsberg kommune skal bygge attraksjonskraft gjennom å legge til rette for et mangfoldig og inkluderende kultur- og fritidstilbud for både innbyggere og tilreisende. Oppvekst Eidsberg kommune, som skoleeier, skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst, blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltagelse. Klima og energi Alle i Eidsberg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtiden. Eidsberg skal være en kommune som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Samferdsel, teknisk og grønn infrastruktur (bygninger, veier, trafikksikkerhet, ledningsanlegg, parkanlegg og friområder) Eidsberg kommune skal bidra til å bygge ut og sikre en god infrastruktur til kommunens innbyggere og næringsliv og være aktiv pådriver for å sikre et godt utbygd kollektivtilbud. Alle hovedområdene i kommuneplanen støttes med konkretisering gjennom strategimål og underbygges med strategier. Ved rullering av økonomiplanen ligger dette som et fundament for å få på plass et detaljert handlingsprogram med tilhørende ressursbruk. Side 6

7 Planstrategi Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Økonomi- og handlingsplan Strategiske: Konkretiserer handlingsmål og Må Årlig X X X Økonomisjef tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Folkehelseoversikten *Revideres i 2017 ifm deltakelse i KS-prosjekt. Oversikt over befolkningens helsetilstand med tanke på politikkutforming og prioritering av tiltak. Må 2015 O* Kommuneoverlegen Kommunal planstrategi *Planoversikten og planbehov (matrisen)revideres årlig og inngår i økonomi- og handlingsplan. **Ny fullstendig planstrategi utarbeides i ny kommune. Kommuneplanens samfunnsdel Planoversikt og planbehov for å møte utfordringer. Revidert planbehov innarbeides som del av årlig Økonomi- og handlingsplan. Definere visjon, mål og hovedstrategier for utvikling. Må 2016 KS 16/ Må 2014 KS 14/ O* O* O* X** Plan, miljø og landbruk X Plan, miljø og landbruk Kommuneplanens arealdel Angi hovedtrekkene i arealdisponeringen samt rammer og betingelser for tiltak. Må 2016 KS 16/ X Plan, miljø og landbruk Side 1

8 Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Trykkavløp Spredt avløp soneinndelt, trykkavløp er under utredning. Strategisk utdypning: Bør NY X Plan, miljø og landbruk Beredskapsplan helse og omsorg Felles planprosess i regionen Kommunedelplan for trafikksikkerhet Revidering som temaplan Overordnet plan for håndtering av sosiale og helsemessige katastrofer/kriser. Tiltaksplan for trafikksikkerhet. Primært med tanke på myke trafikanter og skoleveier. Må ha plan for å kunne søke om tilskuddsmidler. Må 2006 X Kommuneoverlegen Må 2012 X Plan, miljø og landbruk Strategisk plan for eiendomsforvaltning Hovedformål å belyse og legge føringer for strategi for eiendoms- og byggforvaltning som er et overordnet begrep for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling. Bør Rullers hvert 4. år 2013 X Eiendom og teknikk Saneringsplan for avløpsnett Saneringsplan for vann Plan for utbygging av barnehageplasser Gir overordnede føringer for utvikling av avløpsnettet. Gir overordnede føringer for utvikling av vannettet. Forutsigbarhet for fremtidige behov. Bør 2013 O Eiendom og teknikk Bør 2014 O Eiendom og teknikk Bør 2014 O Barnehage Side 2

9 Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Smittevernplan Felles planprosess i regionen Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet. Må 2015 KS 15/ O Kommuneoverlegen Områdereguleringsplan Mysen sentrum *Mindre endringer av bestemmelsene Kommunedelplan Kultur, Kulturminner, Idrett og Friluftsliv *Kommunedelplanen prolongeres i 2018 Prosjektplan MYSEN2021 Byutvikling i Mysen Plan for rus og psykisk helsetjeneste Kommunedelplan for klima- og energi (Delta i felles klimaplanprosess gjennom Klima Østfold samarbeidet) Legge rammer/ føringer for utviklingen av området. Å styrke livskvaliteten og attraksjonskraften. Årlig rullering av kapittel 2.5, 2.6 og Kapittel 2.5 og 2.6 grunnet spillemidler. MYSEN2021 er et prosjekt for å styrke satsningen på byutvikling i Mysen. Feltet reguleres innenfor ordinært lovverk, retningslinjer og veiledere. Hovedmålet er at kommunen skal redusere klimagassutslipp og redusere energiforbruket. Planens visjon er å gjøre Indre Østfold klimanøytral i løpet av Bør 2015 O* O* Plan, miljø og landbruk Bør Årlig rullering handlings -deler Bør Årlig rullering handlings -del 2015 O O* O Kultur, næring og stedsutvikling 2015 FS 17/ O O O Plan, miljø og landbruk Må NY X Familiesentere Bør 2011 X X Plan, miljø og landbruk Side 3

10 Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Forvaltningsplan for hjortevilt Felles planprosess i regionen Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg Rulleres i 2019 iflg Fylkesmannen, og da sammen med RMP (ny forskrift) Definerer visjoner, mål og strategier for bestandsutvikling. Plan og prioriteringer for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSKmidler). Bør 2013 O Plan, miljø og landbruk Må 2013 O Plan, miljø og landbruk Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Endringer i «ROS» vil/kan medføre rullering/oppdatering av «Overordnet beredskapsplan» Gi grunnlag for en overordnet beredskapsplan. Må 2016 KS 16/ O Eiendom og teknikk Overordnet beredskapsplan *Se «Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse» Handlingsplan næringsarbeid Handlingsplan for integrering og inkludering (Kommunedelplan for Oppvekst?) Plan som skal ivareta og sørge for akutt krisehåndtering på materielle verdier samt liv og helse. Enkel handlingsplan for offensivt næringsarbeid. Prosedyrer og planer som allerede finnes implementeres i denne. Må 2016 KS 16/ O* Eiendom og teknikk Bør NY X Kultur, næring og stedsutvikling Bør NY X NAV Side 4

11 Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Kommunedelplan Mysen Gir føringer for arealbruken. Bør 2007 X Plan, miljø og landbruk Kommunedelplan for helse- og omsorg Helhetlig tilnærming i alle helseog omsorgstjenester. Bør 2008 X Edwin Ruud Omsorgssenter (Kommunedelplan for omsorg, velferd og folkehelse ved revidering) Strategiplan for Høytorp fort Oppvekstplan (Kommunedelplan for Oppvekst?) Strategisk plan for utviklingen av området. Overordnet plan for hele oppvekstområdet. Legge til rette for gode oppvekstsvilkår for våre barn og unge. Bør 2010 X Kultur, næring og stedsutvikling Bør 2012 X Skolesjef Handlingsplan mot barnefattigdom Forebygging og inkludering. Bør 2012 X Familiesentret (Kommunedelplan for Oppvekst?) Pedagogisk utviklingsplan i barnehage Faglig innhold. Bør 2014 X Barnehage (Kommunedelplan for Oppvekst?) Frivillighetsmeldingen Boligsosial handlingsplan Plattform for frivillighetsarbeidet i Eidsberg samfunnet. Skaffe egnede botilbud for ulike grupper med behov. Bør 2014 X Kultur, næring og stedsutvikling Bør 2014 X NAV Side 5

12 Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Kommunedelplan Slitu-Momarken Gir føringer for arealbruken. Bør 2014 X Plan, miljø og landbruk God læring for alle (GLA) (Kommunedelplan for Oppvekst?) Faglig innhold/utvikling av Eidsbergskolen. Bør 2015 X Skolesjef Plan mot vold i nære relasjoner Forebygge og bekjempe. Bør 2015 X Familiesentret (Kommunedelplan for Oppvekst?) Rullering hvert 2 år Handlingsplan for bekjempelse av kriminelle mc-gjenger Hindre etablering av 1 % klubbene. Bør 2015 X Familiesentere Alkoholpolitiske retningslinjer Reglement og rutiner for salg og skjenking av alkohol. Må 2016 KS 16/ X Rådmann Side 6

13 Planer Hovedintensjon Hjemmel Sist vedtatt NY kommune Planansvarlig Interkommunal friluftsplan for «Fjella» området. Delta i prosjekt «Fjella Indre Østfold» for realisering. Fylkesplan Østfold mot 2050 Hovednett for sykkeltrafikk i Mysen og omegn Sikre at «Fjella»-området blir et regionalt friluftsområde. Vedtatt i k.sak 16/85 ifm behandlingen av kommunal planstrategi. Overordnet plan for samfunnsutviklingen i Østfold som omfatter et bredt spekter av strategier og temaer. Planen er viktig for en langsiktig planlegging av sykkelvegnettet og et grunnlag for arbeidet med å øke sykkelandelen. Annet: Vil NY X X Plan, miljø og landbruk Må 2009 O O Plan, miljø og landbruk / fylkeskommune n Bør 2014 Plan, miljø og landbruk / Statens vegvesen Arbeidsgiverpolitikk Vil 2006 X HR sjef Digitaliserings strategi («Datasikkerhet» tas inn som tema ved rullering) Samordne utviklingen innen IKT og sikre at kommunen kan ta i bruk moderne teknologi. Vil Årlig rullering handlings -del 2016 KS 16/ X HR sjef Side 7

14 2. Kommunal tjenesteyting Virksomhet Familiesenteret Virksomheten Familiesenteret har hovedfokus på barn, unge og deres familier, men også på voksne med problematikk innen rus og psykisk helse. Familiesenterets hovedmål er å fremme familiers helse og mestring, og bidra til å styrke barns, ungdoms og foresattes ressurser til å mestre dagliglivets utfordringer og vanskelige livssituasjoner. Virksomheten er organisert i følgende fagområder: Jordmor, helsestasjonen og skolehelsetjenesten driver forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsetjeneste ved Mysebu er organisert under helsestasjonen. Forebyggende tjeneste med foreldre- og familieveiledning. Barneverntjenesten Rus- og psykisk helsetjeneste, Krystallen og Sandbo, tiltaksavdelinger som gir tjenester på moderat eller sterkt indikert nivå. Tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Familiesenteret er organisert med en virksomhetsleder og tre avdelingsledere på de aktuelle fagområder. Familiesenteret jobber for å sikre samarbeid på tvers av ulike fagområder og skal gi et helhetlig tilbud til sine brukere. Familiesenteret skal være et lett tilgjengelig sted der familier naturlig tar kontakt. Fagpersonell skal kunne identifisere risikofaktorer på et tidlig tidspunkt for å gi riktig hjelp, bistå familier og følge opp mennesker med psykiske vansker og rusproblematikk. Tjenestene ved Familiesenteret gis etter sentrale lover, forskrifter og veiledere, samt vedtak gjort i Eidsberg kommune. Utvikling i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Budsjett Driftsutgifter DU Driftsinntekter DI Netto driftsutgifter Finansutgifter FU Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk 45,9 49,9 54,2 Sentrale oppgaver i planperioden Familiesenteret har stor pågang av innbyggere som har ønske om og behov for sammensatte tjenester. Eidsberg kommune har en befolkning med sterke innslag av psykisk uhelse. Bl.a. bor det i kommunen over dobbelt så mange med diagnosen schizofreni som det statistisk sett skulle vært ift. befolkningsantall. Tjenesteområdene opplever at barne- og ungdomsbefolkningen påvirkes av mange Side 1

15 risikoforhold og barneverntjenesten mottar svært mange meldinger hvert år. Likevel arbeider alle avdelingene mot det mål at ressursene i størst mulig grad skal styres mot forebyggende innsats. I praksis betyr dette svangerskapsomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og forebyggende avdeling, men også forebyggende arbeid for å bremse eller reversere en uheldig utvikling, uavhengig av alder. Familiesenteret har et sterkt fagmiljø, bred kompetanse og gir gode tjenester til innbyggerne. Det overordnede målet for kommende periode er å sikre at disse kvalitetene er tydelige og godt synlige når kommunen skal inn i en større organisasjon. Familiesenteret ønsker å være premissleverandør når det gjelder familierelaterte tjenester. For å sikre dette blir sentrale oppgaver i planperioden : Tilby kvalitetsmessig gode helsekontroller og oppfølging gjennom svangerskap og barseltid, noe 90 % av de gravide i kommunen benytter seg av. Det vil være nødvendig å styrke kapasiteten i dette feltet i kommende periode. Styrke språkopplæringen for barn fra 4 måneders alder og framover, og delta i prosjektet «BRAVO» i samarbeid med barnehagene. Opprettholde og styrke skolehelsetjenesten. Tilby målrettede, forebyggende tiltak rettet mot individer, familier og grupper med begynnende problematikk. Avklare hva kommunale tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inneholde. Målgruppen har store tjenestebehov og det vil være behov for å tenke nytt rundt hvordan tilbudet skal formes, sett i livløpsperspektiv. Det vil være behov for å styrke kapasiteten i dette feltet i kommende periode. Avklare hvordan ressursene innen Rus- og psykisk helsetjeneste best brukes ift behovet i befolkningen. Spesialisthelsetjenesten innfører pakkeforløp i behandlingen i løpet av 2017, noe som vil få konksekvenser for hvilke krav som stilles til det kommunale tjenestetilbudet. Lukke avvik i barneverntjenesten. Gi gode, faglige bidrag inn i prosjektet «Èn barneverntjeneste i IØ» Handlingsmål i 4-årsperioden for å støtte opp under kommuneplanens visjon og temaer: Tidsangivelse/år Handlingsmål Ansattegruppen ved Familiesenteret skal ha riktig kompetanse for å løse lovpålagte tjenester. Familiesenterets tjenester skal være tilpasset og tilgjengelig for alle innbyggere uansett funksjonsnivå og kulturbakgrunn Familiesenteret skal prioritere tidlig, samtidig innsats og forebyggende arbeid Familiesenteret skal ha et tett samarbeid med interne og eksterne fagmiljøer Familiesenteret skal være premissleverandør ift. familierelaterte tjenester ved sammenslåing til større kommune Side 2

16 Familiesenterets ramme for 2017 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Driftskonsekvensjustering av rammer: Vedtatt i øk.plan DU DI DU DI DU DI DU DI Rådmannens forslag til prioriterte tiltak: Kommuneprp. - Opptrappingsplanen for rusfeltet Kommuneprp. - Forebyggende tiltak barn og unge Generelt effektiviseringskrav Sum foreslåtte tiltak Rådmannens forslag til nye rammer Netto ramme Virksomhet Skole Virksomheten har sitt arbeid forankret i nasjonalt lov- og rammeverk. (Opplæringsloven og Kunnskapsløftet). Skolen er styrt av statlige føringer gjennom læreplaner, lovverk og føringer fra Utdanningsdirektoratet. Virksomhetens drift er fordelt på seks skoler med til sammen ca 1400 elever. I tillegg har Eidsberg kommune elever ved Mortenstua skole, som gir et godt kvalitativt tilbud til brukere med ulike behov. Eidsbergskolen har så langt rammene tillater forsøkt å etterleve målet om tidlig innsats og tilpasset opplæring. Nasjonale føringer for utvidet aktivitet og omfang i skolen er fulgt opp. Dette gjelder bl.a. tilbud om tidlig innsats 1-4 trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet på barnetrinnet, samt arbeidslivsfag, utdanningsvalg og valgfag i ungdomstrinnet. Disse utvidede aktivitetene er ikke fullfinansiert over rammetildelingen til kommunen, men lønns- og driftsmidler er omdisponert for å følge opp føringene. Lokalt arbeides det med å fornye og forbedre målsettinger for resultatoppnåelse i Eidsbergskolen. Det arbeides med å ferdigstille en leseplan for hele Eidsbergskolen der målet er å bedre leseferdigheten for alle elever. Denne tas i bruk fra skolestart I tillegg er det spennende arbeid knyttet til økt fokus på IKT i Eidsbergskolen. Økt satsing på IKT gjennom budsjettbevilgning for 2017 har bidratt til dette, i tillegg til interne omorganiseringer av ressurspersoner innad i Eidsbergskolen. Alt dette er arbeid som er spisset dirkete mot kvalitetsutvikling av Eidsbergskolen. Side 3

17 Utvikling i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Budsjett Driftsutgifter DU Driftsinntekter DI Netto driftsutgifter Finansutgifter FU Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk 170,0 177,7 182,5 180,7 Tallene på årsverk for skole påvirkes av nasjonale tilføringer på ulike prosjekter. 5 ekstra årsverk EUS, midler til tidlig innsats, og etter- og videreutdanning er noen av de som gjør at tallene endrer seg fra år til år. Sentrale oppgaver i planperioden Innenfor dagens rammer ivaretas de lovpålagte oppgavene skolen har. Tjenestene er ikke optimale, og spesielt er kvaliteten og systematikken rundt tidlig innsats, tospråklig opplæring og spesialundervisning på et nivå virksomheten ikke er tilfreds med. I økonomiperioden vil virksomheten fokusere på: Å utvikle grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse i klasserommet. Opprettholde fokus på klasseledelse, læringsmiljø og økt resultatoppnåelse både faglig og sosialt i Eidsbergskolen. Å sikre forsvarligheten for enkeltelever eller grupper av elever og ansatte. Det er mange elever med psykiske og tunge/sammensatte diagnoser med svært krevende og utfordrende behov. Skolen har ikke nødvendig kompetanse for å gi et godt helhetlig tilbud, og er dermed avhengig av eksterne samarbeidsaktører. Dette innebærer at virksomheten har utfordringer med å holde seg innenfor tildelte rammer. Dessuten må ressurser løpende omdisponeres i virksomheten for å skape handlingsrom til å innhente spisskompetanse selv. Kompetanseheving hos lærerne i Eidsbergskolen for å oppfylle kravet til undervisningskompetanse, jf. vedtak i Stortinget. I tillegg må det jobbes for å øke kompetansen på adferd og psykisk helse, for å håndtere hverdagen og forebygge negativ utvikling på resultater og frafall i skolen. Å forebygge frafall, utenforskap og isolasjon. Det er viktig å sikre en grunnbemanning som ivaretar tidlig innsats og har kapasitet til å møte utfordringer av både faglige og sosiale forhold. Et eksempel er LOS-prosjektet på EUS der virksomheten har drevet utvidet aktivitet for å forhindre at flere faller fra i utdanningsløpet. Beredskap på skolene, som er et område som krever innsats og tiltak de neste årene. Det er ikke varslingsanlegg på skolene med unntak av Mysen skole. Det behov for oppgradering og innkjøp av anlegg for å sikre en forsvarlig beredskap, noe rådmannen ikke har funnet midler til i denne planperioden. Å redusere etterslepet innenfor IKT i Eidsbergskolen. I 2017 brukes det 1,5 mill kroner til infrastruktur og hardware, denne summen er det stort behov for å videreføre. IKT er raskt Side 4

18 voksende og det er hele tiden behov for utskiftinger og oppgraderinger i tillegg til å investere i nytt. IKT viser vei inn i fremtidens skole. Innkjøp av lærebøker og inventar/utstyr på skolene. Dette har ikke vært prioritert de senere årene innenfor driftsbudsjettene. Pr i dag er det ikke handlingsrom for store investeringer på disse områdene og fondsmidlene er tømt. Handlingsmål i 4-årsperioden for å støtte opp under kommuneplanens visjon og temaer: Handlingsmål Tidsangivelse/ år Alle barn og unge skal fullføre skoleløpet og skaffe seg utdanning Eidsbergskolen skal være en attraktiv arbeidsplass Eidsbergskolen skal sette kvalitetsutvikling i system Eidsbergskolen skal levere gode faglige resultater Skole er en del av oppvekstområdet og har et stort ansvar for felles og samtidig arbeid knyttet til våre brukere. Sammen skal oppvekstområde utvikle arenaer på tvers av virksomheter som på en effektiv og god måte sikrer gode helhetlige tjenester. Forebygging, bistand og tidlig innsats skal prege virksomhetene. Skolens ramme for 2017 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme DU DI DU DI DU DI DU DI Driftskonsekvensjustering av rammer: - Vedtatt øk.plan , komp. stillinger v/eus Rådmannens forslag til prioriterte tiltak: - Skoleskyss Kommuneprp. - Tidlig innsats barnehage og skole Generelt effektiviseringskrav Sum foreslåtte tiltak Rådmannens forslag til nye rammer Netto ramme Side 5

19 Virksomhet barnehage Virksomhetens kjerneoppgave er å gi tilbud i barnehage til barn i førskolealder. I Lov om barnehager er kommunen gitt oppgaven som lokal barnehagemyndighet. Dette gir kommunen et ansvar for å legge til rette for et tilbud i barnehage for alle barn med rett til plass. I Eidsberg gis det i dag tilbud om plass i 3 kommunale og 4 private barnehager. Ved siste rapportering benyttet 538 barn et tilbud, fordelt henholdsvis med 44 % i kommunale og 56 % i private barnehager. Av barn i aktuell alder i Eidsberg benytter 89,3 % av 1-5 åringene og 9,2 prosent av 0-åringene et tilbud i barnehage. Barn med en minoritetsbakgrunn utgjorde ved siste rapportering 17,1 % av alle barn med plass i barnehage. Virksomhetens oppgaver er organisert slik: Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet, definert i Lov om barnehager Ordinært tilbud i barnehage Tilrettelegging av tilbudet i den enkelte barnehagen for barn med behov utover et ordinært barnehagetilbud. Til støtte i dette arbeidet er det opprettet et spesialpedagogisk team. Barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold i barnehagen gir retning for barnehagens samfunnsmandat og viser hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Virksomhetens pedagogiske arbeid er forankret i sentrale og lokale styringsdokumenter: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Ny fra august Pedagogisk utviklingsplan for kommunale barnehager i Eidsberg Årsplaner og periodeplaner for den enkelte barnehage Utvikling i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Budsjett Driftsutgifter DU Driftsinntekter DI Netto driftsutgifter Finansutgifter FU Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk 69,0 69,3 65,8 Ved oppstart av Ny Edwin Ruud barnehage i 2016, ble barnehagetilbud i midlertidige lokaler inkludert i øvrig barnehagevirksomhet. Organisering i større enheter gav en effektiviseringsgevinst tilsvarende 3,5 årsverk. Sentrale oppgaver i planperioden Sentrale oppgaver for virksomheten i planperioden vil være: Planarbeid knyttet til utbygging av barnehagesektoren for å sikre retten til plass i barnehage for barn bosatt i Eidsberg kommune. Til grunn for arbeidet ligger Kommuneplan, Økonomiplan og andre sentrale og lokale politisk vedtatte dokumenter knyttet til befolkningsprognoser og beregnet kapasitetsvekst i sektoren i planperioden. Å utrede mulig samarbeid allerede i planperioden rundt myndighetsoppgaver knyttet til Lov om barnehager, sammen med øvrige kommuner Eidsberg skal slås sammen med fra Side 6

20 Et kvalitativt godt barnehagetilbud som synliggjøres ved et genuint engasjert personale med kompetanse på små barns behov. Sektoren må ha fokus på kontinuerlig rekruttering av faglig dyktige medarbeidere og ved ledighet prioriteres barnehagelærere for å øke andelen pedagoger. Jevnlig kompetanseheving generelt, med prioritet på pedagogisk personale med lederoppgaver. Fortsatt fokus på effektiv økonomisk drift med målsetting om at alle plasser i kommunale barnehager til enhver tid er fylt opp. Dette er en forutsetning med dagens regelverk for tilskudd til private barnehager, som bygger på regnskap for kommunale barnehager 2 år tilbake i tid. Kommunens småbarnsfamilier, hvor de fleste benytter tilbud i barnehage og personalet er i daglig kontakt med foresatte. Det er helt grunnleggende å opprettholde en grunnbemanning med god kompetanse på pedagogisk arbeid i møte med familier som opplever utfordringer i livet og for enkeltbarn med behov for spesiell oppfølging. Det er videre viktig å sikre tett samarbeid med øvrige kommunale virksomheter og tjenester, som Nav, Familiesenter og PPT. Dette for at Eidsberg skal lykkes med tidlig innsats og et godt forebyggende arbeid for barnefamiliene. Handlingsmål i 4-årsperioden for å støtte opp under kommuneplanens visjon og temaer: Tidsangivelse/år Handlingsmål Eidsberg kommune skal ha et tilstrekkelig antall barnehageplasser 2020 Virksomhet barnehage skal ha ansatte som har rett kompetanse slik at 2018 det gis et godt tilbud til brukere Alle kommunale barnehager skal være godkjent som helsefremmende 2018 barnehager og legge dette til grunn i sitt arbeid Virksomhet barnehage skal prioritere tidlig og samtidig innsats og 2018 tenke forebyggende arbeid Myndighetsoppgaver knyttet til Lov om barnehager vurderes spesielt i 2018 planarbeidet frem mot kommunesammenslåing Med bakgrunn i prognoser for befolkningsvekst må det planlegges for økt kapasitet i barnehagesektoren. Flere søkere ønsker plass til andre tider enn ved hovedinntak, noe som utfordrer organisatorisk og økonomisk. Videreutvikling av rutiner for samarbeid med andre virksomheter i kommunen er en forutsetning for tidlig og samtidig innsats i familier som trenger støtte og oppfølging. Alle kommunale barnehager skal være godkjent som helsefremmende barnehager i Erfaringsdeling til øvrige barnehager i kommunen er et mål. Side 7

21 Barnehagens ramme for 2017 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Driftskonsekvensjustering av rammer: - Vedtatt øk.plan , Innsparing 1 åv, jf. B DU DI DU DI DU DI DU DI Rådmannens forslag til prioriterte tiltak: - Kommuneprp. - Flere barnehagelærere Kommuneprp. - Tidlig innsats barnehage og skole Økt kapasitet barnehage Generelt effektiviseringskrav Sum foreslåtte tiltak Rådmannens forslag til nye rammer Netto ramme Virksomhet Edwin Ruud omsorgssenter Edwin Ruuds Omsorgsenter (ERO) skal levere tjenester med kvalitet og i et omfang som møter brukernes behov på en faglig forsvarlig måte. Driften skal være kostnadseffektiv og ha et kontinuerlig fokus på god intern organisering og kvalitetsutvikling. Virksomhetens visjon er: Edwin Ruud Det beste stedet for meg å være - akkurat nå! Virksomheten har 84 sykehjemsplasser og 33 omsorgsboliger fordelt på 5 avdelinger. Rådmannen har ikke funnet rom for å tilføre virksomheten budsjettmidler for å holde drift i alle sykehjemsplassene og 5 plasser holdes derfor vakante. Det er inngått en avtale med Trøgstad kommune om salg av to sykehjemsplasser. I første etasje i sykehjemmet er det bogrupper og dagaktivitetstilbud for personer med demenssykdom. Et tverrfaglig demensteam er knyttet til virksomheten, og det samarbeides med demensforeningen, Askim og Spydeberg kommuner om en pårørendeskole. Andre etasje har plasser for langtidspasienter, og det er to plasser for palliativ omsorg. I tredje etasje er det plasser for korttid, rehabilitering, avlastning og langtidspasienter. Det arbeides tverrfaglig med rehabilitering. I omsorgsboligene er det bogrupper med fast bemanning. Noen beboere er særlig ressurskrevende og har en styrket bemanning. Omsorgsboligene er lagt rette for personer med demenssykdom. Det er avtale med Askim kommune om felles sykehjemslege med Løkentunet. I tillegg er det to sykehjemsleger i mindre stillinger, og beboerne i omsorgsboligene får sine behov for legetjenester dekket av fastlegene sine. Virksomheten har i tillegg viktige støttefunksjoner som kjøkken og merkantile tjenester. Side 8

22 Eidsberg kommune er vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold (USHT Østfold) i perioden Utviklingssenteret har kontorer ved ERO. Utvikling i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Budsjett Driftsutgifter DU Driftsinntekter DI Netto driftsutgifter Finansutgifter FU Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk 109,1 109,1 110,1 110,4 Det er endring i rammen fra 2014 til 2015 fordi ordningen med medfinansiering i spesialisthelsetjenesten ble avviklet.. Rammen ble igjen økt i 2016, da det ble lagt inn midler til svært ressurskrevende pasienter. Sentrale oppgaver i planperioden Sammenslåing av Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Askim vil gi mulighet for oppgavefordeling og spesialisering innenfor omsorgstjenestene. Planlegging av nye botilbud og tjenester må derfor gjøres sammen med de andre kommunene. Fra 1. juli 2017 trer det i kraft en kommunal forskrift om langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende botilbud. De pasientene som fyller kriteriene for langtidsopphold har rett til å settes på venteliste, og vil få behovet for omsorgstjenester dekket av hjemmebaserte tjenester i ventetiden. Alle pasienter som har langtidsplass vil få enerom hvis de ønsker dette. Det kan øremerkes to plasser til palliativ omsorg, og dagaktivitetstilbudet for personer med demenssykdom vil videreføres. Sentrale oppgaver for Edwin Ruuds omsorgssenter i planperioden vil være: Å sikre kompetanseutvikling i virksomheten i form av avsatt tid til fagutvikling, internundervisning og tilbud om videreutdanning. Det samarbeides tett med USHT Østfold om disse oppgavene. Å videreføre kjøkkendriften på nivået fra 2017, inkludert salg av tjenester og drift av Cafe Edwin. Fra høsten 2017 blir tidspunktet for middag flyttet til ettermiddagen. Sterk fokus på en effektiv drift for å sikre tilstrekkelige midler for å opprettholde grunnbemanningen på avdelingene. Ytterligere reduksjoner vil gå ut over faglig forsvarlighet og arbeidsmiljøet. Det arbeides derfor med nye turnusløsninger og utvikling av en heltidskultur. Å ta i bruk nye velferdsteknologiske løsninger som vil gi bedre trygghet for pasientene og gi en mer effektiv drift. Dette gjøres i samarbeid med øvrige kommuner i Indre Østfold. Å holde terskelen for innleggelse i sykehjemmet og tildeling av omsorgsbolig på samme nivå som de senere årene. Eidsberg kommune har en hjemmebasert tjeneste med et høyt faglig Side 9

23 nivå som gjør det mulig å legge til rette tjenester i hjemmet. I noen tilfeller vil allikevel tildeling av sykehjemsplass være en mer kostnadseffektiv løsning. Å sette økt frivillig innsats i system. Det er behov for bistand til måltider, aktivisering og kulturelle innslag. Økt systematikk i frivillig innsats kan frigjøre tid som ansatte bruker til disse oppgavene i dag. Edwin Ruuds venner, som ble stiftet våren 2016, er en god samarbeidspartner. I tillegg til videreføring av dagens kapasitet er det er ønskelig med styrking av sykepleietjenesten. I dag er det bare en sykepleier som har ansvar for hele omsorgssenteret på natt. I perioder hvor det er mange svært syke pasienter er dette en krevende oppgave. På sikt vil det også være nødvendig med en økning av legetjenesten. Rådmannen har ikke funnet rom for disse tiltakene i denne planperioden. Å utvikle tilbudet til personer med demenssykdom. Økende antall personer med demenssykdom vil bli en stor utfordring for pleie- og omsorgstjenesten i årene fremover. Det er behov for forsterkede plasser for pasienter med demenssykdom, noe som kan være et tiltak for hele regionen. Eidsberg kommune er med i prosjektet innovativ rehabiltering i Indre Østfold. På sikt bør det opprettes både døgnplasser for intensiv rehabiltering og ambulante tjenester. Handlingsmål i 4-årsperioden for å støtte opp under kommuneplanens visjon og temaer: Tidsangivelse/år Handlingsmål ERO skal integrere og ta i bruk ny velferdsteknologi 2020 ERO skal utvikle tjenestetilbudet innen demensomsorgen 2020 ERO skal styrke samarbeidet med pårørende 2018 ERO skal utvikle samarbeidet frivilligheten 2018 Edwin Ruuds omsorgssenters ramme for 2017 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Driftskonsekvensjustering av rammer: Rådmannens forslag til prioriterte tiltak: DU DI DU DI DU DI DU DI - Generelt effektiviseringskrav Sum foreslåtte tiltak Rådmannens forslag til nye rammer Netto ramme Virksomhet hjemmebaserte tjenester Overordnede målsettinger for de hjemmebaserte tjenester er forankret i kommuneplanen for Eidsberg og visjonen «rik på muligheter» hvor Eidsberg skal være mangfoldig, levende og et godt Side 10

24 lokalsamfunn. Virksomhetens praksis er forankret i Eidsberg kommune sine kjerneverdier tillit, respekt og engasjement. Disse verdiene skal gjennomsyre vårt møte med våre brukere hvor «gode tjenester for alle» er den sentrale målsettingen. Videre er helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter grunnleggende for både formål med de hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene og etter hvilke retningslinjer våre tjenester skal drives. Virksomheten har som kjerneoppgave å gi brukere av tjenesten en god og verdig pleie og omsorg som bidrar til at brukerne kan ivareta egenomsorgen og bo i eget hjem så lenge de måtte ønske det. Virksomheten hjemmebaserte tjenester er organisert med to avdelinger; - Helse- og omsorgstjenester for hjemmeboende - Fysio- og ergoterapi Det er en stor utfordring å få avstemt forventninger og krav både til omfang og kvalitet på tjenestene, sett i forhold til tildelte ressurser. Virksomheten har kontinuerlig fokus på kostnadseffektiv drift, gode interne rutiner og hensiktsmessig intern organisering. Eidsberg har fått tildelt status som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Østfold for perioden Dette er en tillitserklæring, og medfører at virksomheten vil bli involvert i flere små og store satsinger i denne perioden. Utvikling i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Budsjett Driftsutgifter DU Driftsinntekter DI Netto driftsutgifter Finansutgifter FU Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk 41,22 42,22 41,72 41,27 Reduksjon i antall årsverk skyldes at velferdssenteret ikke lenger er en del av hjemmebaserte tjenester. Sentrale oppgaver i planperioden Virksomheten yter tjenester og bistand til mange innbyggere i alle aldre. Av andelen brukere er ca. 14 % under 67 år, og av disse har ca. 20 % nevrologiske skader og/eller lidelser. Denne gruppen vil i flere tiår kunne kreve langvarige og omfattende tjenester. Videre viser siste tilgjengelige datamateriale at det er en stor andel innbyggere som ikke mottar helse- og omsorgstjenester fra kommunen: Aldersgruppe Antall personer (data fra SSB) Antall uten helse- og omsorgstjenester Prosentandel uten helse- og omsorgstjenester % % Side 11

25 ,4 % ,1% ,5% (Antall personer per (SSB), antall uten tjenester per ) Erfaring tilsier at hjemmesykepleien med dagens bemanning kan ivareta ca. 200 brukere, mens antall brukere med innvilget vedtak på hjemmesykepleie den siste tiden har ligget rundt 250 brukere. Det er utfordrende å tilby alle brukerne tjenester innefor dagens rammer. Grunnen til at man klarer å gi tjenester til langt flere brukere enn man i utgangspunktet er bemannet for har sammenheng at det er flere oppdrag av kortere varighet som f.eks administrering av medisiner. Det har også vært endring i bomønster, med at brukere har valgt å flytte til mer sentrumsnære områder. Virksomheten har fortsatt flere ressurskrevende brukere som krever bistand fra 2 ansatte flere ganger daglig. Tidlig utskrivning fra sykehus/helsehus fører til et betydelig press på fysio-/ergoterapitjenestene i kommunen og mange må følges opp av fysioterapeuter hjemme grunnet for liten kapasitet på rehabplasser i både sykehus og kommunens sykehjem. Videre fører NAV Hjelpemiddelsentral en politikk hvor den enkelte kommune skal ha et større lager av hjelpemidler enn tidligere og på kort varsel selv installere hjelpemidler hjemme hos den enkelte bruker. Over tid ses en etterspørsel etter tjenester som ikke kan betegnes som ordinær hjemmesykepleie eller praktisk bistand. Dette er tjenester som f.eks støttekontakt, praktisk bistand med opplæring og BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Hovedutfordringen med slike tjenester er at det ikke er avsatt midler i budsjettet til nye brukere og at man i de fleste tilfeller ikke kan forutse behov for slike tjenester. Hjemmetjenester er presentert som en «nøkkel» av flere løsninger for bl.a. Samhandlingsreformens intensjoner. Et viktig moment for å lykkes er fagkompetanse. Behovet for høgskoleutdannet personell er stort i dag og ventes å øke ytterligere. Virksomheten bør øke andelen høgskoleutdannede fra ca 50 til 60 %. Samtidig må alle ansatte tilbys etter/videreutdanning og her vil observasjons- og vurderingskompetanse bli hovedfokus. Dette skal i mange tilfeller være ensbetydende med at man reduserer behov for hjelp og dermed kan tilby brukeren bistand på både det beste og laveste omsorgsnivå i en lengre periode. Ansatte som utfører praktisk bistand har fullført Demensomsorgens ABC. Kunnskapen omkring demens er svært viktig for medarbeiderne som ser brukerne i hjemmet over noe tid ved utføring av praktisk bistand, og dermed kan initiere nye tiltak og oppfølging. Handlingsmål i 4-årsperioden for å støtte opp under kommuneplanens visjon og temaer: Tidsangivelse/år Handlingsmål Hjemmebaserte tjenester skal integrere og ta i bruk velferdsteknologi Vertskap for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Integrering av velferdsteknologiske løsninger vil gi større trygghet for brukerne av hjemmebaserte tjenester. Bruk av teknologi vil også kunne bidra til en mer effektiv arbeidshverdag. Eidsberg har status som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, dette er en tillitserklærings for virksomhetene, og forplikter i forhold til at man skal være pådrivere i fag og tjenesteutvikling. Side 12

26 Hjemmebaserte tjenesters ramme for 2017 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Driftskonsekvensjustering av rammer: DU DI DU DI DU DI DU DI Rådmannens forslag til prioriterte tiltak: - Styrking med 1,6 årsverk pga. flere brukere Generelt effektiviseringskrav Sum foreslåtte tiltak Rådmannens forslag til nye rammer Netto ramme Virksomhet Bo- og dagtilbud voksne utviklingshemmede Virksomheten yter i hovedsak tjenester til brukere som bor i et av virksomhetens 6 bofellesskap. I tillegg har tjenesten et dagsenter hvor hovedtyngden av brukerne er på hverdager. Fritid med bistand/støttekontakt, avlastning og omsorgslønn er også tjenester virksomheten har. Det er en balansegang å avstemme forventninger og krav til kvalitet og omfang av tjenestene. Virksomheten har som mål å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Videre legges det vekt på at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Utvikling i virksomhetens økonomiske rammer Driftsutgifter / - inntekter Regnskap Regnskap Regnskap Avvik Budsjett Driftsutgifter DU Driftsinntekter DI Netto driftsutgifter Finansutgifter FU Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk 60,3 60,3 61,61 61,61 Sentrale oppgaver i planperioden I planperioden er det viktig å opprettholde dagens tjenestenivå, samt å legge til rette for å ta imot tjenestemottakere som kommer fra andre virksomheter. Videre er det en vanskelig balansegang å være i posisjon til å yte tilstrekkelige tjenester til familier med hjemmeboende tjenestemottakere for å unngå at behovet for tilrettelagt bolig oppstår tidligere enn nødvendig. Godkjennes det bygging av 16 omsorgsboliger til voksen utviklingshemmede i Kløverveien vil det være naturlig og se på lederstrukturen i virksomheten samtidig. Side 13

27 Enkelte bofellesskap, som ble etablert i forbindelse med PU-reformen fyller ikke dagens krav til standard, er uegnet for rasjonell drift og bærer preg av slitasje over mange år. Funksjonsnivået til de som bor der er endret, og det er ikke mulig å tilrettelegge forholdene tilfredsstillende verken for tjenestemottakere eller ansatte. Pr dags dato er det 5 hjemmeboende som har behov for bolig, disse er tenkt inn i de nye omsorgsboligene. Ytterligere 11 personer vil har behov for bolig i perioden Brukermedvirkning og selvbestemmelse vil fortsatt være sentrale områder i planperioden. Dette er områder som også kan ha overføringsverdi innen dette fagområdet i arbeidet som ligger foran oss i forhold til sammenslåing av 4K. Det er viktig å fortsette arbeidet med å øke andelen høgskoleutdannede med helsefaglig bakgrunn for å forebygge helse- og adferds utfordringer i brukergruppen, samt for å etterleve lovverkets krav i forhold til kompetanse jfr. kap 9 i helse- og omsorgstjenesteloven, samt møte krav til kompetanse i forhold til samhandlingsreformen. I planperioden vil virksomheten fortsatt ha behov for å erverve psykiatrikompetanse og jobbe med ytterligere implementering av «arbeidsverktøyet» målrettet miljøarbeid. I dette arbeidet som her nevnes vil høgskoleutdannde ha en sentral rolle sammen med øvrig faglig utvikling. Virksomheten har også fokus på å ta i bruk velferdsteknologi for å kunne drive mer effektivt. Handlingsmål i 4-årsperioden for å støtte opp under kommuneplanens visjon og temaer: Tidsangivelse/år Handlingsmål Bo- og dagtilbudet for voksne utviklingshemmede skal bidra aktivt i planlegging av bygging samt drift av 16 omsorgsboliger Bo- og dagtilbudet for voksne utviklingshemmede skal videreutdanne personalet innen psykiatri og utviklingshemming Bo- og dagtilbud for voksne utviklingshemmede skal integrere og ta i bruk velferdsteknologi Bo- og dagtilbud for voksne utviklingshemmedes ramme for 2017 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Driftskonsekvensjustering av rammer: - effektivisering grunnet sammenslåing av bofellesskap Rådmannens forslag til prioriterte tiltak: - tilføre budsjettmidler knyttet til egenandel for ressurskrevende bruker DU DI DU DI DU DI DU DI Generelt effektiviseringskrav Sum foreslåtte tiltak Rådmannens forslag til nye rammer Netto ramme Side 14