Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Valgstyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana 9. mars 2017 Frank M. Ingilæ Leder 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2017 PS 2/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2017 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2017 PS 5/2017 PS 6/2017 PS 7/2017 Valglokaler for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 Forhåndsstemmegivning ved stortingsvalget og sametingsvalget 2017 Opptellingsmåte for foreløpige valgtingsstemmer ved stortingsvalget 2017 Manntall og organisering av valgtingsstemmegivning ved sametingsvalget / / / /1062 PS 8/2017 Referatsaker/Orienteringer VAS /357 RS 1/2017 Vedtak om todagersvalg etter valgloven /1062 RS 2/2017 Høring til endringer i forskrift om valg til Sametinget 2016/3140 RS 3/2017 Høringsbrev - Endringer i forskrift om valg til Sametinget 2016/3140 RS 4/2017 Høringsbrev - Endringer i valgforskriften 2016/3140 3

4 PS 1/2017 Godkjenning av innkalling PS 2/2017 Godkjenning av saksliste PS 3/2017 Godkjenning av protokoll fra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 548 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Valgstyret 4/ Valglokaler for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 Rådmannens forslag til vedtak Valgstyret vedtar at valgtingsstemmegivningen ved stortingsvalget og sametingsvalget skal foregå i følgende valglokaler: Krets Stemmelokale 01 Sirma Sirma grendehus 02 Polmak/Båteng Organisasjonenes hus - Servviid dàllu 03 Tana bru Tana miljøbygg 04 Austertana Austertana samfunnshus 05 Boftsa Boftsa oppvekstsenter 06 Polmak/Alleknjarg Tana museum Saksopplysninger Valgstyret vedtok i møte å opprettholde de eksisterende seks stemmekretsene ved kommende valg. Hver stemmekrets i en kommune må ha ett valglokale. Valglokalene skal være innrettet slik at de er tilgjengelige for alle velgere. I tillegg er det viktig at valglokaler har tilgang til nødvendig infrastruktur i form av strøm, vann, vei, parkering og internett. Ved kommende valg er det nødvendig å bytte valglokale i krets 06- Polmak/Alleknjarg. Årsaken er at kommunen innfører elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagene. Ved Polmak grendehus er det ikke nettilgang som er en nødvendighet da det skal benyttes PC med nettilgang ved mottakelse av stemmer til stortingsvalget. Det er gjennomført befaring ved Tana museum i Polmak og lokalet tilfredsstiller kravene for et valglokale. Lokalet har også nettilgang og kan levere kablet løsning. 5

6 Valgforskriften 30 inneholder bestemmelser om tilgjengelighet til lokalene som benyttes ved stemmegivning på valgtinget. Ved avgjørelsen av hvilke lokaler som skal benyttes og ved tilretteleggingen for velgerne på valgtinget gjelder 26 tilsvarende. Ved tilretteleggelse for stemmegivning i valglokalene, skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Det er viktig at kommunen er bevisst på ansvaret for å sikre at valglokalene er lett tilgjengelige for alle velgerne og legger til rette så godt det lar seg gjøre. Stemmegivningen skal legges til egnede og tilgjengelige lokaler. Tilgjengelighet til valg handler om hvilke lokaler som benyttes til stemmegivning, og hvordan selve lokalene tilrettelegges. Det er svært viktig å sikre at alle som ønsker å stemme ved valg, har muligheten til det. God tilgjengelighet skal sikre den enkeltes rett til deltakelse og innflytelse i samfunnet, og ingen skal ekskluderes fra å stemme ved valg på grunn av manglende tilrettelegging. Vurdering Med unntak av lokalet i krets 06 - Polmak/Alleknjarg foreslås det at de samme lokalene som ble benyttet ved forrige valg også benyttet ved valget i Kommunen har ikke mottatt noen klager på tilgjengeligheten eller andre forhold i noen av de valgte stemmelokalene ved forrige valg. Som en følge av innføring av elektronisk avkryssing i manntallet foreslås det at en i krets 06 Polmak/Alleknjarg endrer valglokale fra Polmak Grendehus til Tana museum. Det annonseres om endring av valglokale og det legges inn en tekst på valgkortet til velgere tilhørende kretsen. 6

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Valgstyret 5/ Forhåndsstemmegivning ved stortingsvalget og sametingsvalget 2017 Rådmannens forslag til vedtak 1. Økonomi- og serviceavdelinga oppnevnes som stemmemottaker. Avdelinga har ansvar for forhåndsstemmegivningen, herunder tidligstemmegivning, stemmegivning på helseog sosialinstitusjoner og ambulerende stemmegivning. IT-avdelinga utpeker en person som stemmemottaker. 2. Forhåndsstemmemottaket holder til på Tana rådhus, møterom i 1.etg, med følgende åpningstider: Tidlig forhåndsstemmegivning 3. juli 9. august 2017 Ingen faste åpningstider. Velgere henvender seg til kommunen for avtale om tidspunkt for stemmegivningen. Ordinær forhåndsstemmegivning 10. august 8. september 2017 Stemmemottaket er åpent mandag fredag fra kl Institusjonsstemmegivning skal finne sted på: Tana helsesenter (sykestua) Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Omsorgsboligene, Maskevarreveien Tana omsorgssenter Botjenesten Mottak av stemmer på institusjonene vil foregå i uke 36. Tidspunkt for mottak av stemmer avtales med ledere. 4. Frist for å søke om ambulerende forhåndsstemmegivning settes til onsdag 6. september kl (søknaden må være kommet inn til kommunen). 7

8 Saksopplysninger Bestemmelser om forhåndsstemmegivningen for stortingsvalget og sametingsvalget reguleres av valglovens Kap. 8 Forhåndstemmegivningen og valgforskriftens Kap. 6 Gjennomføring av forhåndsstemmegivningen (jf. valgloven 8-6), samt Kap. 8 i Forskrift om valg til Sametinget. Valgforskriften 26 inneholder særlige bestemmelser om tilgjengelighet til lokalene som benyttes ved forhåndsstemmegivning. I bestemmelsen beskrives retten til adgang til valglokalene for personer med nedsatt funksjonsevne og adgangen til å stemme for blinde og svaksynte uten hjelp fra andre. Stemmemottakere oppnevnes av valgstyret. Det er et krav om at et stemmemottak skal ha to stemmemottakere (valgfunksjonærer) under den ordinære forhåndsstemmegivningen. Valgloven 8-2 (3) og 41 i forskrift om valg til Sametinget har bestemmelser om hvem som ikke kan oppnevnes som stemmemottakere. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller sametingsvalget, kan ikke oppnevnes til valgfunksjonær i valglokalene ved forhåndsstemmegivningen i vedkommende fylke eller krets. Stemmemottaket har ved tidligere valg vært på Tana rådhus, møterom1 i 1.etg. Dette valglokalet tilfredsstiller kravene om tilgjengelighet til lokalet. Tidligstemmegivning 3. juli 9. august 2017 Det foreslås ingen faste åpningstider, men at velgere henvender seg til kommunen for avtale om tidspunkt for stemmegivningen (mandag fredag i perioden). Ordinær forhåndstemmegivning: 10. august 8. september 2017 Velgere som ønsker det, kan avgi forhåndsstemme innenriks. Den ordinære forhåndsstemmegivningen starter 10. august og skal ikke foregå senere enn siste fredag før valgdagen som i år er 8. september. Her foreslås samme åpningstid som ved tidligere valg, alle ukedagene fra kl. 09:00-15:00 i perioden. Institusjonsstemmegivning: Valgstyret er pålagt å gjennomføre forhåndsstemmemottak på helse- og sosialinstitusjoner. Ved stemmemottak på helse- og sosialinstitusjoner kan stemmer også mottas hjemme hos personer som oppholder seg i trygde- og omsorgsboliger med umiddelbar tilknytning til institusjonen. Institusjonsstemmegivning skal finne sted på: Tana helsesenter (sykestua) Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Omsorgsboligene, Maskevarreveien Tana omsorgssenter Botjenesten Det foreslås å gjennomføre institusjonsstemmegivningen i uke 36 ( september). Valgstyresekretariatet vil i samarbeid med ledere for institusjonene fastsette tidspunkt om når institusjonsstemmegivningene skal foregå. Ambulerende stemmegivning: 8

9 Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan avgi stemme etter 8-3 (2), kan etter søknad til valgstyret avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. Valgstyret fastsetter selv fristen for når søknaden må være kommet inn til kommunen. Fristen må fastsettes til et tidspunkt innenfor perioden mellom tirsdag og fredag siste uke før valget. Søknadsfristen skal kunngjøres. Vurdering 9

10 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Valgstyret 6/ Opptellingsmåte for foreløpige valgtingsstemmer ved stortingsvalget 2017 Rådmannens forslag til vedtak 1. Valgstyret vedtar at foreløpig opptelling av valgtingsstemmer for stortingsvalget 2017 foretas av stemmestyrene i samtlige seks stemmekretser Lokalt fordelt på krets. 2. Dersom siste foreløpig oppdaterte manntall før 1. juni viser at krets 06-Polmak/ Alleknjarg og/eller krets 01-Sirma har mindre enn 100 manntallsførte opprettes den en «Tellekrets» for disse to kretsene. Foreløpig opptelling av «Tellekretsen» gjøres av valgstyret. Saksopplysninger Ansvaret for opptellingen av valgtingsstemmer ligger hos valgstyret, jf. valglovens 10-4 (1), Valgstyret er ansvarlig for opptelling av stemmesedler. Opptellingen foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt. Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer skal starte så snart som mulig etter at stemmegivningen på valgtinget er avsluttet, jf. valgloven 10-5 (2). Valgstyret bestemmer selv hvordan opptellingen skal skje. Det er flere muligheter å telle opp foreløpige valgtingsstemmer på: 1. Sentralt samlet a. Ansvarlig for opptelling: valgstyret b. Alle stemmene fra valgtinget telles opp samlet sentralt, partifordelt, resultatet framkommer samlet for hele kommunen (alle kretsene samlet resultat) 2. Sentralt fordelt på krets a. Ansvarlig for opptelling: valgstyret b. Alle stemmene fra valgtinget telles opp sentralt, krets for krets, partifordelt og kretsvis resultat 3. Lokalt fordelt på krets 10

11 a. Ansvarlig for opptelling: stemmestyrene b. Alle stemmene fra valgtinget telles opp lokalt ute i samtlige valglokaler, stemmestyrene gjør foreløpig opptelling av sin krets, partifordelt og som gir kretsvis resultat Ved de siste valgene i kommunen har det vært opptalt Lokalt fordelt på krets. Dersom valgstyret overlater foreløpig opptelling av valgtingsstemmer til stemmestyrene, er det et vilkår at manntallet i kretsen inneholder minst 100 navn, jf. valgloven 10-4 (2). Er det færre enn 100 navn i manntallet i en krets, må foreløpig opptelling skje sammen med en annen krets i en såkalt «Tellekrets» Prinsipper for opptelling av stemmesedler (1) Valgstyret er ansvarlig for opptelling av stemmesedler. Opptellingen foretas av de personer og på den måten valgstyret har bestemt. (2) Særskilt opptelling av stemmesedler kan bare foretas dersom den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder, inneholder minst 100 navn. Et foreløpig uttrekk av antall manntallsførte i kretsene pr viser følgende: Krets 00 Uoppgitt 13 Krets 01 Sirma 105 Krets 02 Polmak/Båteng 132 Krets 03 Tana bru 1285 Krets 04 Austertana 179 Krets 05 Boftsa 399 Krets 06 Polmak/Allkenjarg 100 Det foreløpige manntall viser at krets 06-Polmak/Alleknjarg har 100 manntallsførte og ligger derfor helt på grensen for å kunne gjennomføre foreløpig opptelling i stemmekretsen. Krets 01- Sirma har 105 manntallsførte. Til opplysning hadde Polmak/Alleknjarg under 100 manntallsførte i kretsen ved valget i P/A ble da talt opp sammen med krets 02- Polmak/Båteng i en «tellekrets» og det ble rapportert et samlet resultat for begge kretsene. Det foreløpige manntallet oppdateres hver måned fram til juni. Kommunene har frist til 1. juni å legge inn grunnlagsdata (konfigurasjon) i EVA Admin. Det er derfor nødvendig å gjennomføre et uttrekk av manntallet opp mot denne datoen (uke 19) og legge dette til grunn om det er mulig å gjennomføre foreløpig opptelling i P/A-kretsen og/eller Sirma-kretsen. Om det blir aktuelt å opprette en «tellekrets» så må valgstyret ta stilling til hvilke krets(er) som skal telles opp sammen, og det er mest hensiktsmessig å slå to kretser sammen, enten P/Akretsen og Sirma-kretsen eller P/A-kretsen og P/B-kretsen. Vurdering Rådmannen foreslår at en gjør foreløpig opptelling av valgtingsstemmer som ved tidligere valg Lokalt fordelt på krets. Om det blir nødvendig å opprette en «Tellekrets» foreslås det at P/A telles opp sammen med Sirma-kretsen. 11

12 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Valgstyret 7/ Manntall og organisering av valgtingsstemmegivning ved sametingsvalget 2017 Rådmannens forslag til vedtak Samevalgstyret vedtar at valgtingsstemmegivningen for sametingsvalget 2017 gjennomføres med kretsvis fordelt manntall. Saksopplysninger Ved sametingsvalget er det mulig organiser mottak av valgtingsstemmer på tre ulike måter. Alternativ 1: Tana-modell Kretsvis fordelt manntall. En slik organisering av valgtingsstemmegivningen er slik at hver krets har et eget kretsmanntall, og alle tilhørende i stemmekretsen krysses av i papirmanntallet når stemmen avgis. Andre velgere som ønsker å stemme i en annen krets enn der de er manntallsført, må avgi sin stemme i særskilt omslag som behandles av samevalgstyret. Alternativ 2: Lenvik-modell har et stemmested med hele kommunens papirmanntall, de andre stemmesteder er har ikke papirmanntall. I denne ordningen er det kun et stemmested som har hele kommunens manntall som vil si at her kan alle velgere i kommunen avgi sin stemme til sametingsvalget og det krysses av i papirmanntallet. Alle andre stemmesteder har ikke manntall og alle valgtingsstemmer mottas i særskilt omslag. Samevalgstyret må behandle stemmer i særskilt omslag etter at valglokalene har stengt på valgdagen. Alternativ 3: Oslo-modell et samlet papirmanntall hos valgstyret. Denne ordningen er slik at alle valgtingsstemmer i samtlige stemmekretser mottas i særskilt omslag da ingen stemmesteder har 12

13 manntall. Valgtingsstemmer må behandles av samevalgstyret som har manntallet for hele kommunen. Samevalgstyret skal her ta stilling om hvordan kommunen skal organisere stemmegivningen på valgtinget. En av modellene er oppkalt etter hvordan Tana kommune har organiserte valgtinget ved de foregående sametingsvalgene. Vurdering Det naturlige vil være at Tana kommune organiserer valgtingsstemmegivningen på samme måte som ved foregående sametingsvalg. Det foreløpige manntallet i EVA viser at Tana kommune har 825 manntallsførte for Sametingsvalget, og det vil være mest hensiktsmessig å velge alternativ 1 med kretsvis fordelt manntall. 13

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Valgstyret 8/ Referatsaker/Orienteringer VAS Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Valgstyrets sekretær vil gi følgende orienteringer: - Om høringen til endring av forskrift om valg til Sametinget - Rekruttering av stemmestyrer - Vurdere valgmedarbeidere ved Tana bru krets - Veiledning på stemmesedler - Endeling opptelling av sametingsvalget Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 14

15 Valgstyret i kommunene Deres ref Vår ref Dato 16/ Vedtak om todagersvalg etter valgloven 9-2 Vi viser til brev som ble sendt ut til valgstyrene fra departementet den 17. juni 2016, der departementet informerte kommunene om lovendringene som ble vedtatt i Stortinget 13. juni En av lovendringene gjaldt valgloven 9-2 (2) om todagersvalg. Departementet har mottatt henvendelser om tolking av denne bestemmelsen fra enkelte kommuner, og ønsker derfor å klargjøre konsekvensene av endringen slik at alle kommuner er innforstått med endringen. Valgloven 9-2 annet ledd lyder i dag som følger: 9-2. Fastsetting av valgdag (2) Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. Før lovendringen kunne et mindretall i kommunestyret vedta å holde todagersvalg, så fremt vedtaket ble fattet senest samtidig med budsjettet for året valget skal holdes. Bestemmelsen ble endret av Stortinget til at kommunestyret selv kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen kan avholdes todagersvalg. Stortinget endret derimot ikke på den delen av bestemmelsen som regulerte når et slikt vedtak må fattes. Vedtaket må fremdeles fattes senest i møtet der budsjettet for året valget skal holdes blir vedtatt, selv om vedtaket fattes med flertall. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Sissel Lian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

16 Dette betyr at: Kommuner som fatter eller har fattet vedtak om todagersvalg etter møtet der budsjettet for 2017 ble vedtatt, har fattet et ugyldig vedtak. Kommuner som har fattet vedtak om todagersvalg med mindretall, har fattet et ugyldig vedtak. Med hilsen Marie S. Mjøsund (e.f.) fung. avdelingsdirektør Sissel Lian rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt uten signatur Side 2 16

17 Deanu gielda - Tana kommune Økonomi og serviceavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/ /3140 Frode Gundersen, tlf.: Høring til endringer i forskrift om valg til Sametinget Viser til brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets vedlagt høringsnotat om endringer i forskrift om valg til Sametinget. Tana kommune mener at gjennomføringen av sametingsvalget må gjøres mye mer likt gjennomføringen av stortingsvalget. Dette for at man blant annet skal få frem et endelig resultat av stemmegivningen i sametingsvalget mye raskere enn tidligere. Det er ingen fornuftig grunn til at en skal måtte vente i over en uke for å få endelig resultat i sametingsvalget slik det var i både 2009 og Hvis en ikke får på plass en harmonisering av valgene så frykter vi at situasjonen med at seint valgresultat i sametingsvalget blir resultatet. Dette ble sterkt kritisert etter valgene og skapte mye unødvendig venting på avklaring om hvem som ble valgt inn på Sametinget. Tana kommune støtter de endringene som foreslås i høringsnotatet med følgende merknad: I kommentarer til endringer i 59 sier departementet at de anser det som mest hensiktsmessig å skrive bestemmelsen fullt ut og ikke bare henvise til 36 i Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Tana kommune støtter denne endringen, men mener at en også bør gjøre det samme i 49 - Ordensregler, som henviser til valgloven 9-4. I tillegg bør en se på 41 - Hvem kan motta forhåndsstemmer, som henviser til valgloven 8-2. Bestemmelsen bør skrives fullt ut i Forskriften om valg til Sametinget, men i nr. 3 endres teksten slik at den omhandler forhold omkring sametingsvalget. Endringer i 54 støttes slik at den harmoniserer med 34 i valgforskriften. Men der valgforskriften i 34a. har bestemmelser om kvitteringer for overlevering av valgmateriell, eksisteres det ikke en slik bestemmelse i forskrift om valg til Sametinget. Tana kommune mener at en bør forskriftsfeste bestemmelser for kvitteringer for overlevering av valgmateriell også for Sametingsvalget. Tana kommune registrerer videre at det i høringen til endringer i forskrift om valg til Sametinget stort sett er forslag på endringer som følger opp endringene i valgloven som ble vedtatt i Stortinget i juni 2016 som er med i høringen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

18 Tana kommune viser her til evalueringsseminar etter sametingsvalget 2013 som ble gjennomført på Sametinget mars Her var Tana kommune som opptellingsvalgstyret for Østre valgkrets invitert til Sametinget for å innlede om «Samordning av regelverk veien videre». Formålet med dette var å se på valgloven/valgforskriften og forskrift om valg til Sametinget nettopp med tanke å bidra til en bedre harmonisering, et ensartet regelverk og at velger og valgmyndigheter i like tilfeller behandles likt. Rapporten fra evalueringsseminaret forelå september 2014 og burde være kjent for alle involverte. Det er derfor svært skuffende for Tana kommune å registrere at ingen av forholdene fra evalueringene etter sametingsvalget 2013 er tatt med i høringen med unntak til forslag til endring i 43 om avkryssingsstemmeseddel. Høringen tar ikke hensyn til de mange innspillene til forbedringer/endringer fra evalueringen. I innledningen til høringsnotatet skriver departementet blant annet: - Det er ønskelig at frister og prinsipper som gjelder for stortingsvalg også gjelder for sametingsvalget. - Det er hensiktsmessig både for velger og valgmyndigheter at like tilfeller behandles likt. For å sikre en høy kvalitet på arbeidet i valggjennomføringen, er det ønskelig at kommunene forholder seg til et ensartet regelverk i gjennomføringen av valg. - Endringer som blir gjort i valgloven, bør derfor følges opp med tilsvarende endringer i forskrift om valg til Sametinget, i de tilfeller endringene er relevante og hensiktsmessige å gjennomføre. - Departementet har foretatt en gjennomgang av hele forskriften, slik at forskriftsbestemmelsene som gjelder alle valg i størst mulig grad blir likelydende med ordlyden i valgloven og valgforskriften. - Departementet viser til at forslag til endringer i forskrift er utarbeidet i dialog med Sametinget. Vedlagte forslag til forskriftsendringer sendes på høring i forståelse med Sametinget. Det framkommer i innledningen at det er et ønske om å få til en bedre harmonisering, et ensartet regelverk og at velger og valgmyndigheter i like tilfeller behandles likt. Det er derfor beklagelig at en går inn i et nytt valgår der svært få av forslagene til forbedringer er forslått endret slik at nettopp dette for følger for velgere og valgfunksjonærer. Velgere som skal stemme til Sametinget vil i flere tilfeller derfor behandles helt ulikt i forhold til velgere som stemmer til stortingsvalget. Her nevnes spesielt hvordan forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgtinget foregår. I tillegg er det ulikt hvordan sametingsvalget og stortingsvalget telles opp. Her er det etter Tana kommunes oppfatning store forbedringspotensialer. Tana kommune velger å vise til ulike forhold i Forskrift om valg til Sametinget (SF) og Valgloven (VL)/Valgforskriften (VF) som kunne vært endret for å bidra til en bedre harmonisering, et ensartet regelverk og at velger og valgmyndigheter i like tilfeller behandles likt. Forhåndsstemmegivning: SF 43 (5) Framgangsmåten ved stemmegivningen - VL 8-4 (2) og VF 27 (3): 18 Side 2 av 6

19 - her er det ulikt hvem det er som legger stemmegivningen i urna - fremgangsmåten for Sametingsvalget bør endres slik at det er velger selv og ikke stemmemottaker som legger stemmegivningen i urna På valgtinget er ordning lik der det er velger selv som legger stemmegivningen i urna. SF 43 (3) og (5) Framgangsmåten ved stemmegivningen - VL 8-4 (1) og (2): - ulikt hvordan forhåndsstemmegivningen foregår - for sametingsvalget brukes det stemmeseddel som legges i en stemmeseddelkonvolutt, deretter legges denne sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt før den legges i urna - for stortingsvalget brukes kun stemmeseddel som brettes og stemples før den legges i urna Det som er likt er at velger ved begge valgene blir avkrysset elektronisk i manntallet. Tana kommune mener at bruk av konvolutter og valgkort ved avleggelse av forhåndsstemme ved sametingsvalget er en omstendelig prosess som er relativt komplisert, omfattende og tids- og ressurskrevende. Et grunnleggende prinsipp er at valg skal være hemmelig. Ved forhåndsstemmegivningen er det nettopp her velgere oftest stiller spørsmål om stemmen faktisk er hemmelig, i og med at det legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. I tillegg undrer velgerne seg hvorfor det er så ulike måter å avgi forhåndsstemme på i forhold til stortingsvalget. Tana kommune ber derfor om at måten en velger forhåndsstemmer på til sametingsvalget må forenkles. Det må være mulig å forhåndsstemme på lik måte som ved stortingsvalget. Tana kommune mener derfor at bruk av stemmeseddelkonvolutt, valgkort og omslagskonvolutt fjernes ved mottak av forhåndsstemmer fra velgere manntallsført i egen kommune. Det tas i bruk stemmeseddel med stemplingsfelt og stemmeseddelen stemples før den legges i urna. Beredskapsrutiner ved forhåndsstemmegivningen, tilsvarende VF 27a., gjelder da også for sametingsvalget. En forhåndsstemmegivning uten bruk av stemmeseddelkonvolutt, valgkort og omslagskonvolutt vil medføre en vesentlig forenkling for velgerne. Stemmemottakerne vil også få vesentlig forenklede prosedyrer og en stemmegivning godkjennes i det velger avkrysses i manntallet og stemplet seddel legges i urna. En unngår da også å prøve forhåndsstemmegivningene, som forøvrig er en omfattende prosess. Det er også et viktig prinsipp at det er velger selv som skal legge stemmegivningen ned i en forseglet urne. I Forskirft om valg til Sametinget står det i 43-5 at er det stemmemottaker som legger stemmegivningen ned urna i velgers påsyn, mens det på valgtinget er velgeren selv som legger stemmegivningen i urna. Tana kommune mener forskriften må endres slik at det er velger selv som legger omslagskonvolutten i urna (eller stemmeseddel om konvolutter fjernes). Stemmegivingen på valgtinget: SF 50 (3) og SF 52 (3) og (4) Stemmegivningen i valglokalet - VL 9-5 (3) og VF 32 (2) og (3): - ulikt hvordan stemmegivningen på valgtinget foregår 19 Side 3 av 6

20 - for sametingsvalget brukes det stemmeseddel som legges i en stemmeseddelkonvolutt, velger krysses av i papirmanntallet før konvolutten legges i urna - for stortingsvalget brukes kun stemmeseddel som brettes og stemples før den legges i urna, velger krysses av papirmanntallet, eller for kommuner som har valgt det blir velger avkrysset elektronisk i manntallet Tana kommune mener at bruk av stemmeseddelkonvolutt fjernes ved mottak av valgtingsstemmer for sametingsvalget. Det tas i bruk stemmeseddel med stemplingsfelt og stemmeseddelen stemples før den legges i urna. Ved å stemple stemmeseddelen før den legges i urna vil erstatte bruk av stemmeseddelkonvolutten, og velgere som avgir valgtingsstemme vil derfor møte en lik måte å avgi valgtingsstemme på som ved stortingsvalget. Det må på lik linje som ved stortingvalget også være muligheter for kommuner som ønsker det å ta i bruk elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget for sametingsvalget. Beredskapsrutiner ved stemmegivingen på valgtinget, tilsvarende VL 9-5 a. (4), gjelder da også for sametingsvalget. Opptelling, protokoller og valgoppgjør - SF 62 (1) og (2) Ansvar for opptelling og valgoppgjør og 64 (1) Prinsipper for opptellingen - VL 10-4 (1) og (5), VL 10-9 (1) - SF 65 (3) Foreløpig opptelling. Rapportering av foreløpige resultater - VL 10-5 (6) - SF 66 (1) og (2) Endelig opptelling - VL 10-6 (1), (2) og (4) - SF 67 (1), (2) og (3) Protokollering. Fastsetting av formular VL 10-7 Når det gjelder ansvar og prinsippene for opptelling av stemmesedler mener Tana kommune at en bør gjøres vesentlige endringer slik av endelig valgresultat er klart på et mye tidligere tidspunkt en hva som har vært tilfelle ved valgene i 2009 og Det vises igjen til evalueringsseminaret på sametinget mars 2014 der Tana kommune skisserte forslag på endringer i forskriften slik at ansvar, prinsipper og opptellingen av stemmesedlene kunne gjøres annerledes for at endelig resultat for sametingsvalget kunne foreligger mye tidligere. Når en også legger til grunn når siste oppdatering av endelige valgresultater gjort i valgkretsoversikten, er det kun et par valgkretser som har hatt de endelige resultatene klare inne tre dager etter valget. Etter Tana kommune sine vurderinger bør prinsipper og ansvar for hvordan stemmesedlene for sametingsvalget opptelles blir mer lik slik det er for kommunestyre- og fylkestingsvalget og stortingsvalget. Tana kommune mener at det er samevalgstyret i kommunen som også bør gjøre endelig opptelling for >30-kommuner, mens opptellingsvalgstyret gjør endelig opptelling av <30- kommuner. Rapportering av endelig resultat for de ulike opptellingskategoriene gjøres av samevalgstyret i kommunen og opptellingsvalgstyret for >30-kommuner. Med en slik ordning vil endelig resultat for sametingsvalget foreligge på samme tidspunkt som ved stortingsvalget. Slik det er med dagens forskrift så gjør samevalgstyret kun en foreløpig opptelling og rapporterer foreløpige resultater. Forskriften bør derfor endres slik at det er samevalgtyret som foretar både endelig opptelling og rapporterer endelig resultater. 20 Side 4 av 6

21 Tana kommune mener videre at det ikke er noe i veien for at kommunen selv kan registrere rettinger på stemmesedlene. Med unntak av de kommuner som skanner, så er det ved kommunestyrevalget kommunene som selv registrerer rettelser på stemmesedlene i EVA. Kommunene har allerede kompetanse og rutiner i forhold til å registrere rettinger på stemmesedlene manuelt i EVA. Tana kommune mener at det derfor bør være kommunen selv som registrer rettinger på stemmesedlene. Ved sametingsvalget er det færre måter å rette stemmeseddelen på og det heller ikke mulig å gi slengere. Opptellingsvalgstyret sin oppgave vil være å gjøre en kontrolltelling av rettelser på stemmesedlene på samme måte som fylkeskommunene gjør det ved fylkestingsvalget og stortingsvalget. Forskriften om valg til Sametinget bør endres slik at tvilsomme stemmer behandles av samevalgtyret. Slik forskriften er formulert nå er det opptellingsvalgstyret for valgkretsen som skal behandle tvilsomme stemmer for alle kommuner i valgkretsen. En må ha tillitt til samevalgstyret slik at de kan behandle tvilsomme stemmer på lik linje som ved kommunestyreog fylkestingsvalget og stortingsvalget. Slik det er forskriftsfestet nå blir alle stemmer som er lagt til side (tvilsomme) liggende ubehandlet og eventuelle godkjente blant disse kommer ikke med i opptellingen som blir gjort i kommunen. Det blir en unødvendig forsinkelse i og med at det er opptellingsvalgstyret som skal behandles tvilsomme. Tana kommune mener at følgende prinsipper og ansvar for opptelling bør være gjeldende for sametingsvalget: Kommuner med <30 i manntallet 1. Opptellingsvalgstyret foretar foreløpig opptelling av stemmesedlene samlet for alle kommuner i valgkretsen 2. Opptellingsvalgstyret for valgkretsen avgjør om stemmesedler (tvilsomme) skal forkastes eller godkjennes og tas med i opptellingen 3. Opptellingsvalgstyret foretar endelig opptelling og registrerer rettinger på stemmesedlene samlet for alle kommuner i valgkretsen 4. Opptellingsvalgstyret foretar foreløpig og endelig opptelling og registrerer rettinger på forhåndsstemmer som er lagt til side/sent innkomne 5. Opptellingsvalgtyret rapporterer foreløpig og endelig resultater av opptellingen 6. Opptellingsvalgstyret kjøres valgoppgjør Kommuner med >30 i manntallet 1. Samevalgstyret foretar foreløpig opptelling av forhåndsstemmer i kommunen 2. Samevalgstyret foretar foreløpig opptelling av valgtingsstemmer i kommunen 3. Samevalgstyret avgjør om stemmesedler (tvilsomme) skal forkastes eller godkjennes og tas med i opptellingen 4. Samevalgtyret foretar endelig opptelling og rettinger på stemmesedler for forhåndsstemmer i kommunen 5. Samevalgtyret foretar endelig opptelling og rettinger på stemmesedler for valgtingsstemmer i kommunen 6. Samevalgtyret rapporterer selv inn foreløpig og endelig resultater av opptellingen 21 Side 5 av 6

22 7. Samevalgtyret kjører valgoppgjør for kommunen Kontrolltelling 1. Opptellingsvalgstyret gjør en kontrolltelling av stemmesedlene og rettelser på stemmesedlene for kommuner <30 i manntallet 2. Opptellingsvalgstyret gjør en kontrolltelling av stemmesedler og rettinger gjort av kommuner i valgkretsen med >30 i manntallet 3. Opptellingsvalgtyret kjører endelig valgoppgjør samlet for alle kommuner i valgkretsen Med hilsen Frank Martin Ingilæ Leder Samevalgstyret Kopi til: Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Kommuner i Finnmark Media Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 22 Side 6 av 6

23 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i forskrift om valg til Sametinget - Høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift om valg til Sametinget. Høringsnotat med forslag til endringer er vedlagt. Høringsfristen er satt til 17. januar Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Høringsnotatet vil bli oversatt til samisk og publisert på samisk på regjeringen.no/ I høringsnotatet foreslås det en endring i fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl. 17, jf. endringer i valgloven som ble vedtatt i Stortinget den 13. juni. Det foreslås også enkelte endringer som bidrar til en bedre harmonisering mellom bestemmelsene i valgloven/valgforskriften og forskrift om valg til Sametinget. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt i høringslisten. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Sissel Lian rådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Sissel Lian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

24 Side 2 24

25 Høring Endringer i forskrift om valg til Sametinget 25

26 Innholdsfortegnelse 1 Innledning For sent innkomne forhåndsstemmer Endringer for å sikre harmonisering mellom forskrift om valg til Sametinget og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer Krav til listeforslaget Tilbakekalling av listeforslag Stemmesedler med kandidatnavn Perioden for forhåndsstemmegivningen. Kunngjøring Fremgangsmåten ved forhåndsstemmegivningen Oppbevaring, transport og forsegling av valgmateriell Flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler fra samme velger Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet Beregning av frister Mindre språklige korreksjoner og endringer Høringsinstanser

27 1 Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender herved på høring forslag til endringer i forskrift om valg til Sametinget. Høringsnotatet vil bli oversatt til samisk og publisert på regjeringen.no sammen med bokmålsversjonen. Forslagene følger blant annet opp endringene i valgloven som ble vedtatt i Stortinget 13. juni Det er ønskelig at frister og prinsipper som gjelder for stortingsvalg også gjelder for sametingsvalget. Det er hensiktsmessig både for velger og valgmyndigheter at like tilfeller behandles likt. For å sikre en høy kvalitet på arbeidet i valggjennomføringen, er det ønskelig at kommunene forholder seg til et ensartet regelverk i gjennomføringen av valg. Endringer som blir gjort i valgloven, bør derfor følges opp med tilsvarende endringer i forskrift om valg til Sametinget, i de tilfeller endringene er relevante og hensiktsmessige å gjennomføre. Departementet har foretatt en gjennomgang av hele forskriften, slik at forskriftsbestemmelsene som gjelder alle valg i størst mulig grad blir likelydende med ordlyden i valgloven og forskrift om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Det er også foretatt enkelte justeringer av ren språklig karakter. Alle forslag til endringer er markert i kursiv. Departementet viser til at forslag til endringer i forskrift er utarbeidet i dialog med Sametinget. Vedlagte forslag til forskriftsendringer sendes på høring i forståelse med Sametinget. 2 For sent innkomne forhåndsstemmer Departementet har ved flere tilfeller drøftet om det bør iverksettes tiltak for å redusere tallet på for sent innkomne forhåndsstemmer. Problemstillingen dreier seg om at enkelte forhåndsstemmer avgitt utenfor velgernes hjemkommuner blir forkastet fordi de ankommer valgstyret etter fristen for godkjenning. Departementet understreker at det er svært viktig at stemmer som er avgitt av velgeren innen fastsatte frister, blir talt med i valgoppgjøret. Departementet har iverksatt både lov- og rutineendringer for å sikre at færrest mulig forhåndsstemmer blir forkastet. I forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 ble det forskriftsfestet at forhåndsstemmegivninger skal sendes til velgerens hjemkommune hver dag de to siste ukene i forhåndsstemmeperioden. I tillegg ble det forskriftsfestet at forhåndsstemmegivningene skal sendes i en egen forsendelseskonvolutt. Alle kommuner ble også bedt om å være ekstra påpasselige med rutiner for forsendelse, herunder korrekt adressering og å gjøre seg kjent med lokale tidsfrister for postombæring. I etterkant av drøftingen som ble gjort før valget i 2015, har problemstillingen endret seg. Det er vedtatt en ny postlov som fritar Posten for leveringsplikt på lørdager. Dette påvirker forsendelsen av forhåndsstemmer direkte, da det betyr at forhåndsstemmer som blir avlagt etter innleveringsfristen fredag før valgdagen, blir liggende i kommunen frem til mandag før de blir sendt ut. Departementet sendte tre forslag på høring, og anbefalte å flytte fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra mandag kl. 21 til tirsdag kl. 17. Dette gir en ekstra dag til postombæring, som kompenserer for at det ikke lenger blir levert post på lørdager. I tillegg ivaretar løsningen den gode tilgjengeligheten velgerne tradisjonelt har i Norge til å avlegge 3 27

28 stemme. Statistikk viser at en stor andel av velgere avlegger forhåndsstemme fredag før valgdagen, og departementet viste til at det er svært uheldig å endre frister som påvirker velgerne direkte. Stortinget vedtok den 13. juni å flytte fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl Endringene i postfristene påvirker forhåndsstemmegivninger til sametingsvalget på lik linje med andre valg. Det er derfor behov for en endring i forskriften 40 og 56, slik at bestemmelsene blir i samsvar med valgloven 2-7 (3) og 10-1 (g). Det foreslås følgende endringer i 40 (4): 40. Perioden for forhåndsstemmegivningen. Kunngjøring (4) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Det foreslås følgende endring i 56 (1) bokstav g: 56. Godkjenning av stemmegivning avgitt på forhånd (1) g) stemmegivningen er kommet inn til samevalgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Stemmegivninger avgitt i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må ha kommet inn til opptellingsvalgstyret i kretsen innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Departementet iverksatte i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 flere tiltak for å sikre at færrest mulig forhåndsstemmegivninger skulle bli forkastet. Forskrift om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer 27 fikk da en tilføyelse om at forhåndsstemmegivninger som skal sendes til en annen kommune, skal sendes videre hver dag de to siste ukene i forhåndsstemmeperioden. Departementet foreslår at det gjøres tilsvarende endring i forskrift om valg til Sametinget. Det foreslås følgende tilleggsbestemmelse i 43: 43. Fremgangsmåten ved stemmegivningen (9) De to siste ukene av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmegivningene sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter. 4 28

29 3 Endringer for å sikre harmonisering mellom forskrift om valg til Sametinget og forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer 3.1 Krav til listeforslaget i forskrift om valg til Sametinget omhandler krav til listeforslaget. Nåværende 28 (1) fastsetter at fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars i valgåret. Fristen for innlevering av listeforslag til kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg er 31. mars i valgåret kl. 12 jf. valgloven 6-1 (1). Departementet behandlet spørsmålet om nærmere tidsangivelse for når listeforslagene må være kommet inn til valgstyret i Prop. 64 L ( ). Departementet trakk her frem at det kan være uheldig med en innleveringsfrist som i praksis er kl Dette er utenfor arbeidstid, og ingen er til stede for å kontrollere at listeforslaget er levert i tide. Ved tvilstilfeller der listeforslag blir avvist som for sent innkommet, er det vanskelig for forslagsstiller å dokumentere eksakt tidspunkt for innlevering. Forslaget om å endre fristen til kl mars i valgåret ble senere fremsatt i Prop. 52 L. Endringene trådte i kraft først ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Departementet anser bakgrunnen for endringen som like viktig for valg til Sametinget. Det foreslås følgende endring i 28 (1): 28. Krav til listeforslaget (1) Fristen for innlevering av listeforslag er kl. 12 den 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til Sametinget. Samme parti eller gruppe kan bare stille én liste i hver valgkrets. 3.2 Tilbakekalling av listeforslag i forskriften omhandler tilbakekalling av listeforslag. Bestemmelsen sier at fristen for å levere erklæring om tilbakekalling av listeforslag er senest 20. april i valgåret. I valglovens 6-5 er fristen satt til kl. 12 den 20. april i valgåret. Som ved 28 om innlevering av listeforslag, ble det i Prop. 64 L ( ) vurdert det til å være nødvendig med en nærmere tidsangivelse, slik at valgmyndighetene kan være sikre på at et erklæringen er levert i rett tid. I tilfeller der en erklæring er levert etter ordinær åpningstid, blir det en vanskelig vurdering for valgmyndighetene. Valgloven 6-5 ble derfor endret til å gjelde fra og med kommunestyre- og fylkestingsvalget Departementet vurderer også denne endringen av fristen til å angå valg til Sametinget, og ønsker å ha like frister til alle valg. Det foreslås følgende endring i 31: 31. Tilbakekalling av listeforslag Et innlevert listeforslag kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest kl april i valgåret. 5 29

30 3.3 Stemmesedler med kandidatnavn i forskriften omhandler krav til stemmesedler med kandidatnavn. Det er behov for en opprydning i paragrafen, både språklig og formmessig. En lignende opprydning ble foretatt i forskrift om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget i Det foreslås følgende endring i 36: 36. Krav til stemmesedler med kandidatnavn (3) Ved sametingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C35 M0 Y5 K0 og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal ha veiledningstekst på hvit bunn. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. (5) Styremerker kan plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen. (7) Stemmeseddelen skal inneholde: a) Opplysning om hvilket valg stemmeseddelen gjelder for b) Overskrift som viser hvilket parti eller gruppe listen utgår fra. Overskriften skal trykkes i skriftstørrelse minimum 20 punkt. c) Fornavn, etternavn og fødselsår på kandidatene som stiller til valg på listen. Opplysning om kandidatenes stilling og/eller bosted kan påføres stemmeseddelen. Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen. Dersom slike opplysninger påføres stemmeseddelen, skal dette gjøres for alle kandidatene på listen. Stemmesedler som gjelder en fellesliste, kan også påføres opplysning om de enkelte kandidatenes tilknytning til de gruppene som står bak felleslisten. (8) Stemmeseddelens utside skal se slik ut: 6 30

31 Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut: 7 31

32 32 8

33 3.4 Perioden for forhåndsstemmegivningen. Kunngjøring i forskriften omhandler i hvilken periode velgerne kan avlegge stemme. Bestemmelsens annet ledd er i praksis en gjentakelse av henvisningen til valgloven i første ledd. Departementet vurderer en slik dobbeltbestemmelse til å være unødvendig, og foreslår dermed å oppheve 40 annet ledd. 40 nåværende tredje til åttende ledd blir andre til sjuende ledd. Departementet ønsker også å gjøre en presisering i nåværende sjuende ledd, slik at den samsvarer med forskrift om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer 24a (2). 40 blir da som følger: (1) Stemmegivningen til sametingsvalget foregår på samme tid som til stortingsvalget, jf. valgloven 8-1. Samevalgstyret kunngjør tid og sted for forhåndsstemmegivningen. (2) Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste fredag før valgdagen innenriks, herunder på Svalbard og Jan Mayen, og nest siste fredag før valgdagen utenriks. For å sikre at forhåndsstemmegivningene kommer frem i tide, kan sysselmannen fastsette at forhåndsstemmegivningen på Svalbard skal avsluttes på et tidligere tidspunkt. (3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret innen tirsdag etter valgdagen kl. 17. (4) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret. (5) Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme. (6) Valgstyret angir sted for slik stemmegivning. Valgstyret bør, så langt det lar seg gjøre, ta hensyn til velgers ønske med hensyn til tidspunkt for stemmegivning. (7) Valgloven og valgforskriftens regler for forhåndsstemmer gjelder tilsvarende. 3.5 Fremgangsmåten ved forhåndsstemmegivningen - 43 I henhold til 43 i forskriften, skal velgere som ikke har stemmerett i valgkretsen, få utlevert en blank, blå stemmeseddel. Dagens regelverk fastsetter at velgeren selv må påføre stemmeseddelen navnet på den valglisten hun eller han ønsker å stemme på. Sametinget ønsker selv å produsere en stemmeseddel som lister opp alle partier som stiller liste ved valget. Det produseres allerede en slik generell stemmeseddel med punktskrift til stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg, som inneholder alle registrerte politiske partier. Dette innebærer en endring i rutinen for forhåndsstemmegivning utenfor egen valgkrets. Velgerne skal nå krysse av for det partiet de ønsker å stemme på. Velgere som ønsker å stemme på ikke-registrerte partier eller grupper, skal føre på navnet på partiet eller gruppen på en slik avkryssingsstemmeseddel. 9 33

34 Det foreslås følgende endring i 43: (2) Velgere med stemmerett i en annen valgkrets enn der stemme avgis skal få utlevert en avkryssingsstemmeseddel med navnene til de registrerte politiske partiene. Dette er en gjenspeiling av 27 (2) i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det vil fremdeles bli produsert blanke, blå stemmesedler til sametingsvalget, da disse benyttes av velgere som ønsker å stemme blankt. 3.6 Oppbevaring, transport og forsegling av valgmateriell i forskriften omhandler oppbevaring og transport av valgmateriell. Forskrift om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer 34 omhandler samme tema. Her er regelen om at valgmateriellet skal være forseglet natten mellom søndag og mandag, erstattet med en generell regel om krav til forsegling i alle tilfeller hvor valgmateriell etterlates uten direkte oppsyn av valgmyndighetene. Denne regelen dekker da over tilfellet med todagersvalg, i tillegg til at den får med andre tilfelle, for eksempel hvis det tas en pause i opptellingen. Da prinsippene for oppbevaring, forsegling og transport er identiske for alle valgene som gjennomføres i Norge, foreslår departementet å endre 54 slik at den harmoniserer med forskrift om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer 34. Det foreslås følgende endring i 54: 54. Oppbevaring og transport av valgmateriell. Forsegling. (1) Samevalgstyret skal etablere betryggende rutiner for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. (2) Valgmateriellet skal forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Forseglingen skal foretas på en slik måte at ingen får adgang til det forseglede materiellet uten at dette etterlater seg tydelige merker. (3) All transport av valgmateriell skal foregå på hurtigst betryggende måte og av andre enn dem som oppbevarer forseglingsutstyret. 3.7 Flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler fra samme velger i forskriften omhandler tilfeller der det er mottatt flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler fra samme velger. Bestemmelsen henviser til valgforskriften 36. Dette avviker fra resten av kapittelet, der bestemmelsene står skrevet fullt ut, selv når de ikke er særskilte for sametingsvalget. Departementet anser det som mer hensiktsmessig å skrive bestemmelsen i 59 fullt ut, og foreslår derfor følgende endring i 59: 59 Flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler fra samme velger Dersom en stemmegivning inneholder flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler uten konvolutt, skal stemmeseddelen eller sedlene legges ulest ned i én stemmeseddelkonvolutt

35 3.8 Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet i forskriften er utformet på en måte som gjør det noe vanskelig å se hvem som egentlig kan få tilgang til valgmanntall og materiell. Departementet foreslår at bestemmelsen endres til å være i samsvar med valgloven 15-3, der første ledd omhandler manntallseksemplarer, og annet ledd omhandler valgmateriell. Det foreslås følgende endring i 81: 81. Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet offentlighet (1) Om ikke annet følger av bestemmelser i lov eller forskrift, kan tilgang til eller avskrift av Sametingets valgmanntall, herunder det som er brukt til avkryssing, bare gis eller utleveres a) til offentlig ansatte når det er nødvendig av hensyn til tjenesten, eller b) til forskere i vitenskapelig øyemed når det foreligger samtykke fra Sametinget, eller c) til andre når det foreligger samtykke fra Sametinget. (2) Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed og etter samtykke fra Sametinget. 3.9 Beregning av frister i forskriften omhandler beregninger av frister. Lignende bestemmelse finnes i valgloven Valglovens bestemmelser om frister ble endret etter forslag fremsatt i Prop. 64 L ( ). Det ble her foreslått å likestille lørdager og helligdager når det gjelder beregning av frister. Valgloven 15-5 presiserer at dersom en frist faller på en lørdag eller en helligdag, begynner fristen å løpe nærmest påfølgende hverdag. Begrunnelsen var at det er lite rimelig å kreve at valgmyndighetene er i beredskap en lørdag, når samfunnet har utviklet seg til at de fleste offentlige virksomheter har lørdagsfri. Lignende endring ble ikke gjort i forskrift om valg til Sametinget. Departementet foreslår å endre paragrafen til å harmonisere med fristene for valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det foreslås følgende endring i 83: 83. Beregning av frister. Oversittelse (1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller på en lørdag eller en helligdag, begynner fristen å løpe nærmest påfølgende hverdag. (2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en lørdag eller en helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende hverdag. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunkt for noen handling etter denne forskriften, faller på en lørdag eller en helligdag. 4 Mindre språklige korreksjoner og endringer Departementet ønsker å foreta enkelte språklige justeringer i forskriften, uten at dette er ment å innebære endringer av materiell karakter. Forskriften ble sist oppdatert i august 2013, og 11 35

36 inneholder derfor enkelte henvisninger som er utdaterte. Departementet ønsker også rette opp en skrivefeil i en bestemmelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble opprettet 1. januar Forskriften inneholder bestemmelser som referer til nå opphørte Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det foreslås følgende endring i 67 (4): 67. Protokollering. Fastsetting av formular. (4) Departementet fastsetter formularer, der administrative forhold, mottak og behandling av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, valgoppgjør og kontroll skal protokolleres. Det foreslås følgende endring i 85a (1): 85a. Valgobservasjon (1) Departementet kan akkreditere nasjonale og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner til å observere gjennomføringen av valg til Sametinget. (2) Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon. Det foreslås følgende endring i 82: 82. Taushetsplikt (1) Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved sametingsvalget

37 5 Høringsinstanser Departementene Kommunene Sametinget Arbeiderpartiet Árja Ávjovárre Venstre Ávjuvárri fastboendes liste Ealáhus ja Luondu listtu Fremskrittspartiet Høyres hovedorganisasjon Johttisápmelaččaid listtu Nordkalottfolket Norgga Sámiid Riikkasearvi Samefolkets parti Samenes folkeforbund/sámiid Álbmotlihttu Samer Sørpå Senterpartiets hovedorganisasjon Senterpartiets samepolitiske råd Sosialistisk Venstreparti Åarjel-Saemiej Gïelh Institutt for samfunnsforskning Nord Universitetet Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Norges miljø- og biovitenskapelige uiversitet Norges teknisk-vitenskapelige universitet Norsk Institutt for By- og Regionforskning Rokkansenteret 13 37

38 Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø 14 38

39 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i valgforskriften - Høring Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Høringsnotat med forslag til endringer er vedlagt. Høringsfristen er satt til 17. januar Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Forslagene følger opp endringene i valgloven som ble vedtatt av Stortinget 13. juni Dette gjelder beredskapsprosedyre for kommuner som velger å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, samt endring av frist for innføring i manntallet for norske statsborgere som har bodd i utlandet. Departementet foreslår i tillegg å endre plasseringen av stempelfeltet på stemmeseddelen. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Sissel Lian rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Sissel Lian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

40 Høring Endringer i valgforskriften 40

41 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen For sent innkomne forhåndsstemmer Stemmesedler Høringsinstanser

42 1 Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender herved på høring forslag til endringer i valgforskriften. Endringene som gjelder elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og endret frist for godkjenning av forhåndsstemmer, er oppfølging etter forslag til endringer i valgloven fremmet i Prop. 73 L ( ). Forslagene ble vedtatt i Stortinget, og departementet følger nå opp lovendringene med tilhørende endringer i valgforskriften. 2 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Stortinget vedtok 13. juni at alle kommuner kan benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen fra og med stortingsvalget Det er kommunene selv som velger hvorvidt de vil benytte seg av ordningen, som i så fall må gjelde alle valglokalene i kommunen. Departementet viste i Prop. 73 L ( ) til at kommuner som ønsker å benytte seg av ordningen, er ansvarlige for å sette seg inn i risikoen knyttet til elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen. Departementet understreket også at kommunene selv må ta initiativ til risikoreduserende tiltak. Som varslet i Prop. 73 L ønsker departementet å forskriftsfeste en beredskapsprosedyre. Dette er allerede gjort for forhåndsstemmegivningsperioden, der velgerne i alle kommuner krysses av i det elektroniske manntallet. Prosedyren sikrer at velgeren får avgitt forhåndsstemme uten for mye tidsspille. Beredskapsprosedyren skal tre i kraft umiddelbart ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd med det elektroniske manntallet. I slike tilfeller vil det ikke være mulig å krysse av velgeren i det elektroniske manntallet, og prosedyren for beredskap må derfor følges. Det foreslås derfor en ny 31a i valgforskriften: 31a. Beredskapsrutine ved stemmegivningen (1) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd til det elektroniske manntallet skal beredskapsrutinene i denne bestemmelsen tre i kraft umiddelbart. (2) Velger skal ikke legge stemmeseddel direkte i urnen, men i en egen beredskapskonvolutt, jf. valgloven 9-5a (4). Velgeren legger beredskapskonvolutten i en urne. (3) Beredskapskonvolutten skal skille seg klart ut fra det øvrige valgmateriellet. Beredskapskonvolutten skal være oransje og påføres teksten beredskapskonvolutt med trykt skrift. (4) Når beredskapssituasjonen opphører skal beredskapskonvoluttene leveres valgstyret for godkjenning. I kommuner med todagersvalg skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. 3 42

43 (5) Om kommunikasjonen med det elektroniske manntallet gjenoppstår eller strømmen kommer tilbake avsluttes beredskapsrutinen umiddelbart, og velgere avgir stemme på ordinær måte etter valgloven 9-5 (3). 3 For sent innkomne forhåndsstemmer Stortinget vedtok den 13. juni å flytte fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl Som en konsekvens av denne endringen ble også fristen for å søke seg inn i manntallet flyttet tilsvarende. Valglo vens 2-7 (3) lyder: (3) Valgstyret skal sørge for at en stemmeberettiget som er bosatt i utlandet, og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste ti årene før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen, dersom vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgforskriftens 2 inneholder en bestemmelse om oppdatering av manntallet. Denne bestemmelsen må endres slik at den er i samsvar med nevnte bestemmelse i valgloven. Departementet foreslår følgende endring i 2: 2 skal lyde: 2. Oppdatering av manntallet (1) Departementet sørger for at manntallet blir oppdatert i henhold til 1 frem til lørdag før valgdagen. (2) Dersom manntallet skal endres etter krav om retting av feil eller klage i henhold til 1 bokstav a, skal valgstyret gi melding til folkeregistermyndigheten om dette. (3) Valgstyret sørger for at norske statsborgere som har bodd i utlandet i mer enn 10 år og som søker og avgir stemme innen utgangen av tirsdag etter valgdagen kl i henhold til 1 bokstav c, føres inn i manntallet manuelt. (4) Det skal ikke føres noen inn i eller ut av manntallet hvis vedkommende derved blir manntallsført i mer enn en kommune, eller ikke blir manntallsført i noen kommune. I slike tilfeller skal ikke manntallet oppdateres uten at manntallet i den andre kommunen blir oppdatert tilsvarende. (5) Velger skal ikke føres inn i manntallet dersom vedkommende er manntallsført i en annen kommune og har avgitt forhåndsstemme til denne kommunen. 4 Stemmesedler Valgforskriften 19 omhandler krav til utforming av stemmeseddel. Forskriften fastslår blant annet farge og størrelse på stemmeseddel og tekst, samt stiller krav til veiledning og stempelfelt på stemmeseddelen. Departementet har mottatt gode tilbakemeldinger på stemmeseddelens utseende og funksjonalitet, og vil ikke foreslå noen endringer på dette. 4 43

44 Departementet ønsker å endre plasseringen av stempelfeltet på stemmeseddelen, for å etterkomme innspill i evalueringen av stemmeseddelen i etterkant av valget i Å forminske stempelfeltet noe, samt flytte det opp, vil i enda større grad sikre at prinsippet om hemmelig valg ivaretas. Dette medfører ingen realitetsendringer i forskriftens 19, men krever oppdatering av bildene av stemmeseddelens innside og utside. Departementet vil følge opp forskriftsendringen med oppdaterte bilder av stemmesedler for kommunestyrevalg og fylkestingsvalg i forkant av valget i Departementet foreslår følgende endring i forskriftens 19b: 19b. Krav til stemmesedler med kandidatnavn ved stortingsvalg (1) Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. (2) Stemmeseddelen skal ha kolonne med ruter til venstre for kandidatnavnet til å endre rekkefølgen på kandidatene. Kolonnen skal ha overskriften «Nr.». Til høyre for kandidatnavnet skal det være kolonne med ruter for å stryke kandidater. Kolonnen skal ha overskriften «Stryk». (3) På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen fremgå a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene). (4) Nederst på venstre side av stemmeseddelen skal det trykkes stemmeseddelnummer og en unik stemmeseddel ID. Stemmeseddelnummer skal trykkes i font Arial 10 punkt. Nummeret består av 22 karakterer og blir generert i valgadministrasjonssystemet. Stemmeseddelnummeret skal trykkes på begge sider av brettekanten. Stemmeseddel ID genereres av trykkeriet forløpende i trykkingen, hver stemmeseddel skal ha et eget unikt nummer. Dette skal trykkes i font OCRB 10 punkt. Dette nummeret består av 8 karakterer. Stemmeseddel ID skal kun trykkes på venstre side av brettekanten. (5) Styremerker skal plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen som vist i bildene nedenfor. (6) Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen være bredde 150 x høyde 203 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir. 5 44

45 Stemmeseddelens innside skal se slik ut: Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut: 6 45