Kognitiv rehabilitering. Spes. i klinisk nevropsykologi / phd Jan Stubberud
|
|
- Aron Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kognitiv rehabilitering Spes. i klinisk nevropsykologi / phd Jan Stubberud
2 Kognitive svikttegn har betydelige konsekvenser for et funksjonelt uavhengig liv for mange mennesker med ervervet/medfødt hjerneskade. Økt kunnskap om hjernens plastisitet bidrar til en økende interesse for å utvikle ny metodikk med siktemål å trene/rehabilitere hjernefunksjoner
3 Definisjon kognitiv rehabilitering Kognitiv rehabilitering er en prosess hvor mennesker med hjerneskader arbeider sammen med helsepersonell for å forbedre eller lette kognitive problemer forårsaket av nevrologiske insult eller skader (Wilson, Gracey, Evans, & Bateman, 2009, p. 22) Kognitiv rehabilitering er definert som en systematisk, funksjonsorientert servise av terapeutiske aktiviteter basert på undersøkelse og forståelse av pasientens hjerne-atferdsbasert funksjonsnedsettelse (Cicerone et al., 2000).
4 Kognitiv rehabilitering kan foregå på mange nivåer, med siktemål å hjelpe folk i hverdagen Det kan omfatte: Opplæring av spesifikke kognitive ferdigheter Utvikle kompenserende strategier Endring arbeidet / hjemmesituasjon / skolemiljøet for å tilrettelegge en gitt oppgave som skal oppnås til tross for nedsettelsen Hjelpe personer til følelsesmessig justere
5 Behandlingsmålene kan variere, men et viktig mål med kognitiv rehabilitering er å få personer med nedsatt funksjonsevne til å fungere så bra som mulig i sitt eget miljø Ben-Yishay, Y., & Diller, L. (2011). Handbook of holistic neuropsychological rehabilitation : outpatient rehabilitation of traumatic brain injury. New York, N.Y.: Oxford University Press. Prigatano, G. P. (1999). Principles of neuropsychological rehabilitation. New York: Oxford University Press.
6 Rehabilitering av personer med kognitive svikttegn bør ha som overordnet mål: Bidra til å øke funksjoner som kan gjeninnsette mening og identitet (Prigatano, 1991; 6:1-10 Disordered mind, wounded soul) Redusere kognitive og emosjonelle vansker på områder som er viktig for individets dagligliv Bidra til yrkesdeltakelse og samfunnsdeltakelse Gi verktøy for å motvirke sosial isolasjon og fremme relasjonell kompetanse
7 Fire ulike tilnærminger til kognitiv rehabilitering: Kognitiv gjentrening (drilling og øvelser) Bruk av modeller fra kognitiv nevropsykologi Kombinering av læringsteori, nevropsykologi, kognitiv psykologi og atferdspsykologi Helhetlig tilnærming (holistisk) Wilson, B. (1997). Cognitive rehabilitation: How it is and how it should be. JINS; 3: Wilson, B. (2002).Towards a comprehensive model of rehabilitation, Neuropsychol Rehabil; 12:
8 Kognitiv gjentrening Lære å mestre kognitive vansker med trening gjennom øvelse og stimulering (mental muskel), ofte trening på datamaskin Velkjente svakheter: Adresserer ikke dagliglivsproblemer Lav generaliseringsverdi De senere år har det kommet nyere forskning om databaserte treningsprogram
9 Holistisk (helhetlig) rehabilitering Best egnet senfase >6-12 måneder etter skade Sentrale aspekter man vil påvirke: Forståelse/kunnskap/ferdigheter Tilpasning/kontroll Sosiale og emosjonelle aspekter Identitet (den man var, er, ønsker å være) se Higgins, Ylvisaker, Ponsford mfl Utfordringer: Vanskelig å få undersøkt kritiske suksessfaktorer, Behandlingsprogram ofte lite standardiserte Ofte ulike outcome-mål: jobb, QoL, yrkesmessig/ sosial deltakelse, økt egenkompetanse
10
11 Cognitive rehabilitation manual Translating evidence-based recommenations into practice Hovedforfatter: Edmund C Haskins Medforfattere: Keith Cicerone Kristen Dams-O Connor Rebecca Eberle Donna Langebahn Amy Shapiro-Rosenbaum Redaktør: Lance E. Trexler ACRM American Congress of Rehabilitation Medicine BI-ISIG: Brain Injury-Interdisciplinary Special Interest Group 2012
12 Cognitive rehabilitation manual Formålet med manualen er å fremme bruk av empirisk støttede tiltak for å forbedre livene til personer med hjerneskade Ut i fra dette har man gjennomgått den vitenskapelige litteraturen, og laget retningslinjer for klinisk praksis basert på kvaliteten av empiri som er tilgjengelig for hver intervensjon. Manualen har "oversatt" disse retningslinjene til trinn-for-trinn prosedyrer som kan brukes av klinikere som jobber med personer med hjerneskade Man har utarbeidet anbefalinger for gjennomføring av evidensbaserte behandlingstiltak innenfor noen områder: eksekutive funksjoner, hukommelse, oppmerksomhet, neglekt og sosial kommunikasjon Innholdet trekker fra empirisk støttede rehabiliteringsintervensjoner som inngår i Cicerone et al. sine oversiktsartikler, i tillegg til den klinisk erfaringen fra forfatterne av manualen
13 Manualen for evidensbasert Gir retningslinjer for: rehabilitering Hva vi skal gjøre behandlingsstandard ( Practice standard ) Hva vi bør gjøre behandlingsanbefaling ( Practice guideline ) Hva vi kan gjøre - valgfri behandling ( Practice option ) Gir en ramme for hvordan den kognitive rehabiliteringen bør legges opp, steg for steg Gir konkrete forslag på metoder/intervensjoner
14 Bedring skjer stegvis med vekt på følgende langtidsmål: Problemorientering, gjøre bevisst og sette mål: Internalisering Kompensering Bevisstgjøring av pasienten Hjelpe pasienten til å sette langtids- og korttidsmål. - Gjøre adferd automatisert gjennom repetisjon, eks sjekk kalenderen - Finne alternative måter Generalisering - Overføring til andre situasjoner
15 Prosesser og flyten i rehabiliteringen To faser Kartlegging og planlegging: Guiden i behandling. Ikke bare sentralt å ha oversikt over utfallene, men kunnskap om hvordan de påvirker hverandre. Implementering av behandlingsplan: Dette foregår vanligvis i hierarkiske steg (tabell 1): Tilegnelse, Anvendelse, og Tilpasning
16 Tabell 1. Behandlingsmål og strategier forbundet med stegene i kognitiv rehabilitering. Steg i behandlingen Mål Strategityper Tilegnelse 1. Lære behandlingens Ytre 1 hensikt og prosedyrer 2. Hjelpe pasienten til å gjenkjenne sine svikttegn, og fordeler med behandlingen Anvendelse 1. Fremme effektiv og uavhengig bruk av kompensering for svikttegn 2. Fremme internalisering av strategier 1. Ytre 2. Indre 2 Tilpasning 1. Fremme overføring av trening til andre oppgaver, inkludert oppgaver som er nye, mindre strukturerte, mer komplekse og mer distraherende 2. Fremme generalisering av ferdigheter fra den strukturerte behandlingen til mer ustrukturerte situasjoner (eks. hjem, jobb, samfunnet) 1. Ytre og indre 2. Ytre og indre 1 Strategier som er eksterne for pasienten (eks. huskedagbok, ukeplanlegger, mobiltelefon). 2 Strategier som pasienten selv genererer for å fremme bevisst kontroll over egne tanker, følelser og egen atferd.
17 Faktorer som kan påvirke behandlingen Innsikt Tid siden skade Omfang av skaden Premorbid funksjon Følelsesmessige reaksjoner Familie/nettverk
18 Skadeforståelse/ innsikt Hvorfor er det viktig å jobbe med dette? Innsiktsvansker hos % av alle pasienter med traumatisk hodeskade Kan påvirke negativt på rehabiliteringsprosessen og begrense vellykket fungering i hverdagen på sikt, med blant annet mer hjelpebehov I klinikken sees ofte svekket samarbeid og motivasjon til trening, samt manglende forståelse og motivasjon i å ta i bruk kompenserende strategier Et viktig mål for rehabilitering er å bidra til at pasienten oppnår en realistisk forståelse og erkjennelse av de konsekvensene skaden har medført Rehabiliteringen skal også bidra til at pasienten oppnår viten om sin hjerneskade og kunnskap om hvordan kompensere for følgevirkningene
19 Rehabiliteringsprinsipper for innsiktsvansker Legge til rette for egenerfaring og refleksjoner over skadens følgevirkninger Psykoedukativ informasjon om hjerneskade og følgevirkningene Deltagelse i aktivitet og treningsoppgaver Pasienten som aktiv deltager i utarbeidelse og gjennomgang av mål Psykologisk benektning: ikke konfronterende intervensjon Organisk skade (moderat til alvorlig hjerneskade): intervensjoner rettet mot økt selvregulering og selvvurdering
20 Monitorering av fremdrift i kognitiv rehabilitering Det anbefales at pasientens fremdrift systematisk noteres ned for å holde fokus på behandlingsmål(ene). To tommelfingerregler: Lage en detaljert oversikt over pasientens prestasjoner (både det han/hun får til, og ikke får til) på spesifikke oppgaver over tid. Hensikten med å lage en slik oversikt med objektive data er å hjelpe behandler og pasient til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer fremskritt Holde fokus på det store bildet. Kognitiv rehabilitering er ofte en lang og utfordrende prosess, og i mange tilfeller kan det være vanskelig for pasienten å se egen fremdrift. Det å loggføre/journalføre pasientens fremgang, og notere ned og identifisere milepæler i behandlingen kan være med på å skape optimisme, motivasjon og håp
21 BI-ISIG: Nedsatte eksekutive funksjoner Eksekutive funksjoner (også kalt reguleringsfunksjoner) er en samlebetegnelse på funksjoner som understøtter målrettet og overordnet kontroll av kognisjon, emosjoner og atferd Behandlingsstandard i. Metakognitiv strategitrening (selv-monitorering og selvregulering) for pasienter med Eksekutiv dysfunksjon og problemer med emosjonell selvregulering etter TBI Forstyrrelse av oppmerksomhet, neglekt og hukommelse
22 STOPP! - Klargjør - Del opp STOPP! Hva gjør jeg? Check! Sjekk! Norwegian version Stubberud, J. (2010) 2012 Baycrest Centre for Geriatric Care
23 BI-ISIG: Nedsatte eksekutive funksjoner Behandlingsanbefalinger i. Trening på problemløsningsstrategier og tilpasning av disse i hverdagssituasjoner og funksjonelle aktiviteter for pasienter som trenger postakutt rehab etter TBI Formål: å lære pasienter å håndtere situasjoner på en rasjonell og systematisk måte, analysere problemet, vurdere alternative løsninger, prioritere og iverksette en løsning og vurdere utfall
24 BI-ISIG: Nedsatte eksekutive funksjoner Valgfri behandling i. Gruppebaserte intervensjoner kan vurderes for pasienter med problemer med eksekutive funksjoner og nedsatt problemløsningsevne etter TBI
25 BI-ISIG: Nedsatte hukommelsesfunksjoner Behandlingsstandard i. Strategitrening for hukommelse inkludert bruk av indre strategier og ytre kompensering for hukommelse for pasienter med Milde (moderate) hukommelsesvansker etter TBI Eksempel: Hukommelsesteknikker som krever relativt høyt nivå av bevissthet/innsikt og indre kontroll
26 BI-ISIG: Nedsatte hukommelsesfunksjoner Behandlingsanbefalinger i. Ytre kompensering som tas direkte i bruk i funksjonelle aktiviteter for pasienter med Alvorlige hukommelsesvansker etter slag eller TBI Eksempel: teknikker som er laget for å forenkle organiseringen av hukommelsen, inkludert skrevne planer/notater
27 BI-ISIG: Nedsatte hukommelsesfunksjoner Valgfri behandling i. Gruppebasert trening kan vurderes for pasienter med Hukommelsesvansker etter TBI ii. Teknikker for feilfri læring kan vurderes for pasienter med Alvorlige hukommelsesvansker etter TBI
28 BI-ISIG: Nedsatt oppmerksomhet Behandlingsstandard i. Direkte oppmerksomhetstrening og strategitrening (metakognitiv) for å legge til rette for utviklingen av kompensatoriske strategier og fremme generalisering til hverdagen) ved postakutt rehabilitering etter TBI Forslag: i. Attention Process Training (APT), ii. Program for å trene tidspress (metakognitiv strategi), iii. Strategitrening av arbeidsminne for pasienter med lette hjerneskader
29 BI-ISIG: Nedsatt oppmerksomhet Behandlingsanbefalinger i. - Valgfri behandling i. Pc-baserte intervensjoner som supplement til individuell trening for pasienter etter Slag eller TBI Fraråding i. Kun pc-basert trening uten involvering av terapeut
30 BI-ISIG: Neglekt Neglekt: redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller rommet på den ene siden, vanligvis venstre Behandlingsstandard i. Visuell skannetrening for venstresidig neglekt etter Slag høyre side Behandlingsanbefalinger i. -
31 BI-ISIG: Neglekt Valgfri behandling i. Ekstremitetsaktivering eller elektroniske /pc-baserte teknikker for visuell skanning ved neglekt etter Slag høyre side i. Systematisk trening av visuospatiale nedsettelser og nedsatt visuell organisering (ikke visuell neglekt) som en del av akutt rehabilitering etter Slag høyre side
32
33 BI-ISIG: Nedsatt sosial kommunikasjon Behandlingsstandard i. Spesifikke intervensjoner for nedsatte kommunikasjonsferdigheter på funksjonelt nivå samt evne til pragmatisk konversasjon anbefales for sosial kommunikasjon etter TBI
34
35 BI-ISIG: Nedsatt sosial kommunikasjon Behandlingsanbefalinger i. - Valgfri behandling i. Gruppebaserte intervensjoner for sosial kommunikasjon kan vurderes etter TBI
36
Kunnskapsbasert kognitiv rehabilitering En introduksjon til Cognitive Rehabilitation Manual
Kunnskapsbasert kognitiv rehabilitering En introduksjon til Cognitive Rehabilitation Manual Ergoterapeutenes fagpolitiske konferanse Oslo og Akershus 19.03.2014 Hanne Jorunn Egeland, ergoterapeut ved team
DetaljerFørst: Tusen takk til nevropsykolog Jan Stubberud!! Fra «Sunnaas 2030»: Utviklingstrender innenfor området kognisjon
asdasdasd 26.10.2016 Først: Tusen takk til nevropsykolog Jan Stubberud!! Kunnskapsbasert kognitiv rehabilitering ved ervervet hjerneskade Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis,
DetaljerKognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade
Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering
DetaljerEike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB
KOGNITIVE VANSKER UTFORDRINGER I OVERGANG FRA SYKEHUS TIL KOMMUNEN Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB Innhold Kognitive
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså
DetaljerSolrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF. Oslo, 10. mai 2012
Solrun Sigurdardottir PhD Nevropsykolog Sunnaas sykehus HF Oslo, 10. mai 2012 Moderate og alvorlige traumatiske hjerneskader Dokumentert bevissthetstap Periode (dager og uker) i coma Betydelig hukommelsestap
DetaljerHjerneskolen. En presentasjon. v/psykologspesialist Johan Pettersen. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF
Hjerneskolen - En presentasjon v/psykologspesialist Johan Pettersen HJERNESKOLEN Ved avd fys.med/rehab, Ålesund sh siden 2005 Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Tverrfaglig
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer
Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern
DetaljerKurs i behandling av kognitive vansker
KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerBruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO
Bruk av teknologi i rehabilitering Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO 2 Sunnaas sykehus HF 3 Hvorfor teknologi i rehabilitering - Bakgrunn www.iisartonline.org
DetaljerSluttrapport. Vi husker sammen. Hukommelseskurs for par hvor den ene har kognitiv svikt.
2017 Sluttrapport Vi husker sammen Hukommelseskurs for par hvor den ene har kognitiv svikt. Prosjektnummer: Virksomhetsområde: Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: 2016/RB78507 Rehabilitering Vi husker sammen
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerPerceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon
Perceive, Recall, Plan and Perform PRPP Intervensjon V. Horne 24.02.17 Analyse og Intervensjon PRPP: Oppgaveanalyse Identifisere «feil» i bearbeiding av informasjon som hindrer aktivitetsutførelse PRPP:
DetaljerSveinung Tornås PhD/Spesialist i klinisk nevropsykologi Innovasjonssjef
Goal Management Training combined with external cueing and an emotional regulation module in the chronic phase of acquired brain injury. A randomized controlled study Sveinung Tornås PhD/Spesialist i klinisk
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerKognitiv trening kan gjenvinne mestring og kontroll Goal Management Training
Kognitiv trening kan gjenvinne mestring og kontroll Goal Management Training Sveinung Tornås PhD/Spesialist i klinisk nevropsykologi Innovasjonssjef Disposisjon Ervervet hjerneskade Følgevirkninger Kognisjon
DetaljerMartin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF
Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Sissel Gravråkmo Tlf.: 92 63 80 77 Eksamensdato: 1. desember 2016 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerHvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.
Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering
ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING
DetaljerLast ned Mental styrketrening - Cecilie Ystenes. Last ned
Last ned Mental styrketrening - Cecilie Ystenes Last ned Forfatter: Cecilie Ystenes ISBN: 9788203295454 Antall sider: 148 sider Format: PDF Filstørrelse:27.95 Mb Her får du teknikkene du trenger for å
DetaljerKognitiv Rehabilitering
Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen
DetaljerFORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET
INFORMASJONS- OG SAMTYKKESKRIV TIL UNGDOM OVER 16 ÅR: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET «HJERNETRENING FOR BARN OG UNGE MED ERVERVET HJERNESKADE» BAKGRUNN OG HENSIKT Dette er en forespørsel
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerRehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.
DetaljerRevidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,
DetaljerEGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP
EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerHva er kognisjon og nevropsykologi?
HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse
DetaljerKReSS Vårseminar 2011
KReSS Vårseminar 2011 Kurs i kognitiv rehabilitering 26.- 27. mai Fra forskning til klinikk: Ny viten om behandling av kognitive vansker Om kurset Sted KReSS, Sunnaas sykehus HF, Nesodden utenfor Oslo.
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerSosial angstlidelse. Clark/Wells 1
Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerHvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? Tema
Hvilke faktorer påvirker hukommelse? Hvilke råd kan vi gi til pasienter med hukommelsessvikt? v/ Kjersti Træland Hanssen nevropsykolog, MS-Senteret Hakadal / Nevroklinikken, Ahus Tema Hva er hukommelse?
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerOm selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
DetaljerHjerneskolen. En presentasjon. v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF
- En presentasjon v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. - Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Senfase Tverrfaglig Gruppebasert Ervervet hjerneskade vanlige følger
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerCognitive Rehabilitation of Executive Functions in Adults with Spina Bifida: Efficacy of Goal Management Training
Cognitive Rehabilitation of Executive Functions in Adults with Spina Bifida: Efficacy of Goal Management Training Årsmøte Norsk Nevropsykologisk Forening 15. November 2014, Oslo Jan Stubberud, phd./spes.
DetaljerRelasjonelle konsekvenser
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og
DetaljerKognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)
Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus
DetaljerKognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk. 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud
Kognisjon hos barn og unge med ryggmargsbrokk 4 desember 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør
DetaljerHva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?
Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,
DetaljerKognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!
Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerHjernen er ikke alene
Hjernen er ikke alene I all begynnelse det bor en makt, som skjermer oss og hjelper oss å leve. Utdrag fra Trinn av Hermann Hesse 1 Hjernen og emosjoner Tenkehjernen Cortex Kognitive fungering kognitiv
DetaljerVeien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS
Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Når vi vet hva vi skal gjøre, hvorfor gjør vi det ikke da? Sette inn i oppvaskmaskinen
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerLæring i beredskapsorganisasjoner
Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) 23.11.2012 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse
DetaljerHva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering
Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerTeknologiplanlegger for implementering av elektroniske hukommelses- og organiseringshjelpemidler
Teknologiplanlegger for implementering av elektroniske hukommelses- og organiseringshjelpemidler Fagkongress i ergoterapi, Trondheim 7.november 2017 Anne-Marthe Sanders, ergoterapispesialist i somatisk
DetaljerElektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF
Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
DetaljerRPH, Molde Veiledet selvhjelp
RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs
DetaljerBiografier forelesere «Kurs i kognitiv rehabilitering behov og muligheter ved lokal oppfølging» april 2019
Biografier forelesere «Kurs i kognitiv rehabilitering behov og muligheter ved lokal oppfølging» 25.-26. april 2019 Benedicte Bjordal er ergoterapispesialist i somatisk helse fra NETF. Benedicte har lang
DetaljerEgenledelse Presentasjon av begrepet
Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009
DetaljerVideokonferanse 08.03.12
Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt
DetaljerTinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling?
Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling? Tinnitus? Opplever du lyd i øret/ørene eller i hodet som ikke oppfattes av omgivelsene? Nedsatt lydtoleranse? Reagerer du negativt
DetaljerEndring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB
Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere
DetaljerProgram samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
DetaljerUTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er
DetaljerVansker uten løsning?
Vansker uten løsning? 21.nov.2017 Marte Ørud Lindstad Universitetslektor, Bachelor Ergoterapi, NTNU i Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Jeg har vært veldig pådriver selv, men har ikke sett hva som må
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerÅ fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.
Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert
DetaljerForventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier
Na 1 Forventningsavklaring Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Forbedringskunnskap Batalden og Stoltz (1993) Forbedringskunnskapens
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 7. juni 2017 Eksamenstid (fra-til):
Detaljer"Livet er ikke som før"
"Livet er ikke som før" En kvalitativ studie om erfaringer personer med ervervet hjerneskade får i møte med hjemmet etter utskrivelse fra primærrehabilitering. Marte Bakk 1 Hensikt Undersøke hvilke erfaringer
DetaljerTinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling?
Tinnitus eller nedsatt lydtoleranse? Visste du at det finnes behandling? Tinnitus? Opplever du lyd i øret/ørene eller i hodet som ikke oppfattes av omgivelsene? Nedsatt lydtoleranse? Reagerer du negativt
Detaljer