Hjerneskolen. En presentasjon. v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering HELSE SUNNMØRE HF

Transkript

1

2 - En presentasjon v/ergoterapeut Audhild Farstad, avd. fys.med./rehab.

3 - Et rehabiliteringstilbud til personer med ervervet hjerneskade Senfase Tverrfaglig Gruppebasert

4 Ervervet hjerneskade vanlige følger Kjernesymptomer: Nedsatt mentalt tempo og kapasitet, økt trettbarhet Kognitive svikt som: Nedsatt innlæring og hukommelse, språkvansker, oppmerksomhetsvansker, nedsatt arbeidshukommelse osv. Eksekutive svikt som: Nedsatt selvinnsikt, vurderingsevne, abstraksjonsevne, planlegging, strukturering, initiativ, fleksibilitet osv. Emosjonelle endringer/emosjonelle reaksjoner

5 Ervervet hjerneskade problemer i senfasen Hodeskadeprosjektet, Sunnaas sh KRESS, prosjektrapport, 2001

6 Subjektive plager 1,5 år eller mer etter skade Lett for å glemme 96 % Konsentrasjonsvansker 90% Spm: Hva har blitt Distraherbarhet 86% problem etter skaden? Lese,skrive,regne 85% Trett uten grunn 76% Rapporterte subj. Planlegging/strukturering 75% plager ble understøttet Redusert tempo 74% av np. utredning Personlighetsforandringer 74% Balanseproblemer 73% Hisser seg lett opp 69% Kress, 2001 Tristhet/depresjon 64% Passivitet/lite pågangsmot 63%

7 Endringer i arbeidsform før skade vs. 1,5 år eller mer etter skade Før skade Etter skade Ansatt/eget firma 70% 10% Tilpasset arbeid 2% 24% Ulønnet arb/dagsenter 4% 19% Ingen beskjeftigelse 4% 31% Student 14% 12% Arbeidsledig 6% 4% Kress, 2001

8 Trend fra diverse oppfølgingsundersøkelser, bl.a. Hodeskadeprosjektet, Sunnaas sh, Utviklingsforløp senfølger: Grad Nivået før skaden Motorisk Kognitivt Sosialt nettverk Skade Tid

9 Kognitiv rehabilitering - ulike tilnærminger 1.Informasjon og opplæring 2.Prosesstrening 3.Strategitrening 4.Trening i funksjonelle aktiviteter

10 Viktige forutsetninger for kognitiv utvikling og kognitiv rehabilitering: - kontakt med en annen/andre person(er) - meningsfulle situasjoner - aktiviteter som har en mening og betydning i forhold til - Hverdagen - Roller oppgaver - Interesser - Det en vil bruke livet sitt til

11 , FYR, Ålesund sh. Erfaringer hentet fra: Modellutprøving kognitiv grupperehab., KRESSprosjektet, Hjerneskole ved Lassa rehab.senter, Stavanger, fra 1995 Prigatano: The Neuropsychological Rehabilitation Program, Presbyterian Hospital, Oklahoma, Hjerneskadesenteret, København Fra ca 2000: Grupperehabilitering flere steder i Norge Fra 2001: Senfasetilbudet, Sunnaas sh

12 , FYR, Ålesund sh Første gruppe 2005: Deltakere: 9 Kjønnsfordeling: 7m 2k Alder: Diagnoser: Slag: 5, Traum.: 2, Anoxi: 1, Herpes enc.: 1 Arbeid/trygd: Arbeid hel/delt.: 3, Full uføretr.: 3, Ya: 3 Andre gruppe 2006 Deltagere: 10 Kjønnsfordeling: 7m 3 k Alder: Diagnoser: Slag: 5, Traum.: 3, Anoxi: 1, Kreftsykd i hjernen: 3 Arbeid/trygd: Full uføretrygd: 2, Fullt arbeid: 5, Arbeid/trygd:2 Ya.: 1

13 , FYR, Ålesund sh. Tredje gruppe 2008 Deltakere: 10 Kjønnsfordeling: 7 kv 3 m Alder: år Diagnoser: Slag 1, traume 3, tumor cerebri, 1meningion Arbeid/trygd: Fullt/deltidsarbeid 3, uføretrygd 3, delvis arb/trygd 1, attføring 3 Fjerde gruppe 2009 Deltakere: 9 Kjønn: 7 kv 2 m Alder: år Diagnoser: Slag 2, traum. 6, tumor cerebri 1 Arbeid/trygd: Fullt arbeid 2, uføretrygd 2, delvis arb/trygd 3, arb/rehab. 2

14

15 Lokalisering: Jervelvillaen - Formiddag oppe - Etter lunsj nede Hjerneskolen Altså: Utenfor sykehuset - Fokus på egenaktivitet og læring - Ikke rolle og identitet som pasient

16 Rekruttering Omtale i Sunnmørsposten Brev til aktuelle pasienter Avisannonser Søknadsskjema m. vedlegg fra fastlegen Avklaring gj. forundersøkelse

17 Kriterier for deltakelse: Diagnostisert ervervet hjerneskade Alder år Minst 11/2 år etter skaden Stabil medisinsk tilstand ADL-mestring Ikke utagerende Språklig mestring Kunne bidra i/forholde seg til en gruppe

18 Kombinerer individuell og gruppebasert oppfølging slik: Individuelt: Forundersøkelse ferdigheter, interesser, forventninger,ev. nevropsyk. unders., etc. + samtale med pårørende Gruppe: Hjerneskolen, 7-12 pers., to uker 2+2 dager per uke + to pårørendekvelder Individuelt: Tilbakemelding samtale ev.m.pårørende, skriftlig rapport Oppfølgingsdager - gruppesamlinger Individuell oppfølging etter behov hos den enkelte

19 Målsetting å bidra til: Møte og utveksle erfaringer med andre Bedre innsikt i hva skaden har ført til Bedre forståelse av konsekvenser for egen situasjon Få bedre kunnskap om hva en kan gjøre Metoder, strategier, hjelpemidler Bearbeidelse tap av funksjon og rolle, selvbilde (tar tid) Få inspirasjon til å komme mer i gang med aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere

20 Fast struktur på dagen: Morgenmøte deltagerne er møteledere, fast møteplan Forelesning/innlegg m. spm./diskusjon, ev. aktiviteter i smågrupper illustrerende spill, arbeidsoppgaver, prosjektoppgaver Lunsj Fysisk aktivitet spasertur, bøy og tøy Gruppesamtale, ev. aktiviteter i smågrupper m/avslutning i plenum

21 UKEPLAN HJERNESKOLEN VÅREN 2009, FØRSTE UKE MAN TIR ONS. TOR FRE Fridag 9.00 Morgenmøte 9.00 Morgenmøte Åpningssamling Morgenmøte Pause 9.30 Tema: Kognitiv svikt 9.30 Tema: Hukommelse 9.30 Planlegging/problemløsning Intro. omvisning Pause Pause Pause Tema: Kognitiv rehabilitering Forts. hukommelse Lunsj Aktivitet knyttet til hukommelse Monteringsoppgaver Gruppesamtale Lunsj Tema:Hjernen Lunsj Lunsj Tur Tur Tur Tilpasning/mestring m/oppgaver 13.45Tema:Hjernen Ervervet hjerneskade Hukommelsesoppgaver Kreativ ettermiddag På Staffeliet Pause Gruppesamtale Slutt Slutt Slutt Slutt

22 UKEPLAN HJERNESKOLEN VÅREN 2009, ANDRE UKE MAN TIR ONS. TOR FRE Morgenmøte 9.00 Morgenmøte Fridag Morgenmøte 9.00 Morgenmøte Pause 9.30 Tema: Oppmerksomhet/ Tema: Jobb og 9.30 Tema:Målsetting Reguleringsfunksjoner m/oppgaver Informasjonsbearbeiding hjerneskade Pause Pause Pause Oppgaver Video (Anna Lisa) Pause Pause Individuelle samtaler Trettbarhet m/oppgaver Oppgaver Individuelle samtaler Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Tur Tur Tur Tur Familieperspektiv/nære relasjoner Video m/samtale (Øystein) Å leve med kognitiv svikt v/gerd Flø Tema: Innsikt Avspenning Gruppesamtale Evaluering, praktisk info Slutt Slutt Slutt Slutt

23 Temaene blir belyst på forskjellig vis: Undervisning, deltagernes egne erfaringer, diskusjon, praktiske øvelser og oppgaver som fokuserer på temaet Stimulering til innsikt og økt mestring gjennom gruppesamtaler deling av erfaringer, utveksling av tips Øvelser og oppgaver gir mulighet til praktisk trening nivå: aktivitet og deltagelse

24 Aktivitetsgrupper Smågrupper 3 pers. Eksempler på aktiviteter: Lage IKEA-møbler Hukommelsesspill Kommunikasjonsspill Diverse skrivebordsoppgaver

25 Samtalegruppe På slutten av dagen eller i etterkant av en aktivitet For eksempel erfaringer fra gruppeaktiviteter Repetering av dagens tema, individueltgruppe Vekt på erkjennelse og innsikt Ulike temaer: Hvordan forklare andre, hvem skal få vite, hva kan gjøres, fortelle om egne opplevelser og erfaringer dele med de andre

26 To pårørendekvelder i løpet av de to ukene kurset varer Undervisning om kognitiv svikt og kognitiv rehabilitering Diskusjon Viktig: Ha pårørende med i rehabiliteringsprosessen

27 Kunnskap formidlet gjennom forelesninger gruppediskusjoner oppgaver erfaringsutveksling

28 Kunnskap om: hjernen kognitive funksjonssvikt forløp etter skade mestringsstrategier som folk bruker andre måter å gjøre ting på hva man kan fortelle til andre hvordan bruke egne ressurser på en hensiktsmessig måte

29 Praktisk utprøving Illustrere det som blir snakket om Utprøving av strategier og alternative handlingsmåter Realistiske erfaringer i nærmiljøet Ved hjelp av: - Morgenmøte - Gruppeaktiviteter Prosjektoppgaver Aktiviteter i nærmiljøet

30 Innsikt Gruppesamtaler/prosessgruppe med fokus på selvforståelse, tilbakemelding fra de andre Individuelle samtaler om egen skade, om egne mål Utfordre delt. om å reformulere sin selvforståelse Pårørendedager: Bedre innsikten i familien

31 Mestring Kunne fortelle andre hva man strever med Økt selvtillit Få orden i kaoset Avklare viktige valg Ringvirkninger i familien

32 Kunnskap + praktisk utprøving + innsikt = bedret mestring

33 Hvorfor? Pasient- og pårørendeopplæring Skape bedre betingelser for endring Bli bedre kjent med problemer og ressurser Utgangspunkt for videre rehabilitering

34 Nå har jeg endelig forstått hva som er problemet mitt. Nå klarer jeg å sette ord på det. Har levd med følger av skaden i mange år, men prøvd å skjule dette for arbeidsgiver (og meg selv) og stått på. Nå skal jeg rett til arbeidsgiver å fortelle om mine vansker slik at jobbsituasjonen min kan bli bedre tilrettelagt for meg.

35 Hva skjer? Hjerneskolen etableres som et fast tilbud Noen erfaringer : Behov: Avsette tid i løpet av de to ukene til individuelle samtaler. Mål. Forankre deltakeren i kommunen. Få en kontaktperson/koordinator for de som ønsker det. Trening for deltakerne der de er til daglig, vi kan hjelpe til å definere mål. Hva skjer med de som ikke kommer til rehabilitering/hjerneskole? Ser friske ut, blir ikke fanget opp. Ønsker: Langtids samtalegruppe 5-6 delt., lang varighet, gå mer i dybden, Ambulant team; veiledning til 1. linjetjenesten, evt. direkte oppfølging