([102028_7. KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO

Transkript

1 ([102028_7 DET KONGELIGE F1NANSDEPARTEMENT Finansministeren _ KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Deres ref Vår rei Dato 11/ /1229 MAO Finanstilsynets reiningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis Jeg viser til brev 8. november 2011 fra KS til statsministeren om ovennevnte, og brev 21. november 2011 fra Statsministerens kontor til Finansdepartementet (kopi sendt KS) med anmodning om at departementet besvarer KS' henvendelse. Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Retningslinjene gjelder for banker under tilsyn fra Finanstilsynet, og er ment å bidra til soliditet i bankene, fmansie11 stabilitet, og ivareia forbrukerhensyn. Den 1. desember 2011 fastsatte Finanstilsynet endringer i retaingslinjene. Endringene innebærer bl.a. at belåningsgraden normalt ikke skal overstige 85prosent av boligens verdi (tidligere 90 prosent), og at alle lån nied p-arnt iboligen skal tas hensyn til når belåningsgraden vurderes. Finanstilsynet begrunner behovet for disse innstramrningene i retningslinjene med at pjeldsnivået hos norske husholdninger øker, renten er lav, boligprisveksten er høy, og at bankenes utlånspraksis til nå har vært for liberal. En mer nøktern utlånspraksis i bankene kan bidra til å dempe oppbyggingen av risiko i husholdningene og til å dempe boligprisveksten, noe som på sikt kan gjøre det enklere for unge og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet. Startlån ytes av kommunene med midler fra Husbanken, og er et av de viktigste virkemidlene i boligpolitikken. Startlånet omfattes ikke direkte av Finanstils ets retningslinjer, fordi disse altså bare gjelder banker under tilsyn fra Finanstilsynet. Om lag halvparten av startlånene berøres ikke av Finanstilsynets retningslinjer, fordi de ikke suppleres med lån fra en bank. Muligheten for å få startlån påvirkes dersom startlånet gis sammen med lån fra en bank og startlånet gis mot pant i bolig, ettersom bankene Postadresse: Postboks 8008 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

2 etter retningslinjene skal telle med alle lån med pant i boligen. Foreligger tilleggsikkerhet eller banken har fjort en særskfit forsvarlighetsvurdering, er Finanstilsynets retningslinjer imidlertid ikke til hinder for at en bank kan yte lån slik at samlet lån går ut over 85 prosent av boligens verdi. Dette har betydning bla. for startlånsordningen. Jeg legger ved kopi av et brev jeg sendte Finanstilsynet 30. november 2011 om denne problemstillingen. Reeringen er opptatt av å føre en politikk som legger til rette for en god og effektiv produksjon av boliger. Regjeringen tar sikte på å legge fram både en stortingsmelding om bygningspolitikk og en om boligpolitikk i løpet av inneværende stortingsperiode. En viktig forutsetning for tilstrekkelig boligbygging er at det er tilgjengelige tomter som er klare til å ta i bruk. Det er det konununene som har ansvaret for. Det er viktig å ha et så godt kunnskapagrunnlag som mulig når bolig- og bygningspolitikken skal utformes. Kommunal- og regionaldepartementet inviterte derfor til et eget høringsmøte om boligbygging 3. november Her fikk både kommuner og aktører fra byggenæringen anledning til å komme med forslag til statlige tiltak som kan lette prosessen med å bygge boliger. Kommunal- og regionaldepartementet fikk inn flere innspill som vil bli nærmere vurdert i tilknytning til arbeidet med de kommende stortingsmeldingene. d hilsen Sigbjø nsen Vedlegg: Kopi av brev 30. november 2011 til Finanstilsynet Kopi: Statsministerens kontor Kommunal- og regionalministeren Side 2

3 DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Finansministeren Finanstfisynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Deres ref VAref Dats 11/ /1229 MaO Retningslinjene for forsvarlig boliglånspraksis finanskorniteens innstilling Jeg viser til Fmanstfisynets pressemelding 28. september 2011 om innstramminger 1 retningslinjene for forsvarfig utlånspraksis til boligformål, og til omtalen av dette tfisynets brev av samme dato tfi Finansdepartementet Fmanskomiteens fiertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har tatt inn en merknad om dette i sin innsdlling til Stortinget 18. november 2011 om nasjonalbudsjettet for 2012 og forslaget til statsbudsjett for 2012, jf. Innst. 2 S ( ). Komiteens flertall utttykker i sin merknad bekymring for den sterke gjeldsvek.sten hos mange husholdninger og for gjeldsdrevet vekst i holigprisene. På side 18 i innstifiingen skriver fiertallet følgende om Fmanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål: «Flertallet viser ogsd til Finanstitsynets krav om egenkapitalandel ved kjøp av botig. Dette er et bidrag tit økt finansiell stabilitet i norsk økonomi. Ftertallet viser til at ldn med lang fastrenteavtale redusererkikoen knyttet til renteutvikling, og regner med at Finanstilsynets retningslinjer tar heyde for at bankene kan ta hensyn til dette i sin kredittpraksis. Flertallet brutsetter dessuten at Finanstihynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten tit d yte ldn til Idntakere som ogsd har startldn fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet Pant utgjer mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene finner dette forsvarlig etter en individuelt vurdering.» Postadresse: Postboks8008 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

4 Kopi av innstillingen side 18 legges ved til orientering. Komitffiertallet nevner forholdet til ordningen med startlån. Startlån ytes av kommunene med finansiering fra Husbanken. Kommunene skal, i likhet med finansinstitusjoner under tilsyn, følge finansavtalelovens bestemmelser om kredittvurdering og frarådingsplikt, jf. loven 1 fjerde ledd og 46b og 47. Ifølge tall fra Husbanken har om lag halvparten av de som har søkt om startlån i første halvår 2011 fått avslag, de fieste på grunn av manglende betjeningsevne. I 2009 og 2010 var avslagsandelen noe lavere, om lag 35 prosent Likevel er startlån et av regjeringens viktigste virketnkller bofigpolkikken for å få unge mennesker og vanskeligstike mennesker inn i boligmarkedet. I 2010 ble 48 prosent av startlånene gitt til personer som også fikk boliglån i en finansinstitusjon (samfinansiering). Denne andelen har økt fra henholdsvis 38 og 43 prosent i 2008 og Husbankens retningslinjer for startlån sier at startlån børsikres med pant boligen, men kommunene fastsetter selv hvilken prioritet som skal kreves. Pantet som tas for startlån som ytes sammen med lån fra finansinstitusjoner har ofte annenprioritet. I henhold til Finanstilsynets retffingslinjer for forsvarlig utlånspraksis punkt 4, «må det enten foreligge en formell tilleggssfickerhetiform av sfickerhet 1 annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering» ved normavvik. Finanstilsynet har på dette punktet ikke varslet endringer 1 retningslinjene, ut over at kriterier for forvarlighetsvurderingen «bør fastsettes av styret i den enkelte bank». Startlånet er allerede i dag underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. I tråd med finanskomiteens innstilling legger regjeringen til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering både i banken og i kommunen, vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer _ ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt o slik som i dag kan gå ut over 85 prosent av bofigens verdi. Vedlegg: Utdrag (side 18) fra Innst 2 S ( ) Side 2

5 Innst 2 S skrise, og flertallet påpeker at å opprettholde de små forskjellene i Norgo er en viktig del av forsvarsverket mot framtidige kriser. Fler tallet tror den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Fle rt a 1-1 et er samtidig klare på at dette også vil ranune Norge. Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Vel 40 prosent av det vi produserer, selger vi til utlandet Det betyr at lavere etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke norsk næringsliv. En styrking av den norske krona svekker konkurranseevnen for de bedrifter som lever av eksport av varer og tjenester til utlandet, og vil sette eierskap og arbeidsplasser i industrien og annet konkurranseutsatt næringsliv i fare. F ler t al let er bekymret for den sterke gjeldsveksten hos mange husholdninger. Lave lånekostnader etter skatt medvirkerfil denne gjeldsveksten. De fieste låner for å kjøpe bolig, og man får på denne måten en gjeldsdrevet vekst i boligprisene. Dette kjør det vanskeligere for ungdom å erverve sin egen bolig på en forsvarlig, økonomisk måte. Flert alle t vil samtidig vise til at en renteoppgang i Norges styringsrentei en situasjon med svært lave styringsrenter ute kan føre til en styrking av den norske kronen, og en påfølgende forverring av situasjonen for konkurranseutsatt næringsliv. Det ville kunne være tungt for en rekke konkurranseutsatte bedrifter og flere lokalsamfunn ville kunne bli rammet. For å bidra til å dempe boligprisveksten og å gi unge i etableringsfasen mulighet til å kjøpe sin egen bolig, bør bl.a. forhold på tilbudssiden i boligmarkedet og tiltak mot uforsvarlig gjeldsvekst hos husholdningene vurderes. F 1 e rt a llet viser også til Finanstilsynets krav om egenkapitalandel ved kjøp av bolig. Dette er et bidrag til økt finansiell stabilitet i norsk økonomi. Flertalle t viser til at lån med lang fastrenteavtale reduserer risikoen knyttet til renteutvikling, og regner med at Finanstilsynets retningslinjer tar høyde for at bankene kan ta hensyn til dette i sin kredittpraksis. F ler tallet forutsetter dessuten at Finanstilsynets retningslinjer ikke fratar finansinstitusjonene muligheten til å yte lån til låntakere som også har startlån fra Husbanken, selv om dette innebærer at samlet pant utgjør mer enn 85 pst. av boligens verdi, dersom finansinstitusjonene og kommunene fumer dette forsvarlig etter en individuell vurdering. F ler ta I 1 et er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt fra bunnivået sonuneren Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovetforbetydelig finanspolitisk konsolidering i mange land kan innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. F 1 e rta Ilet påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Fler ta Ilet mener det er viktig at finanspolitikken demper presset på rente og kronekurs. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser er god styring av egen økonomi. Statens utgifter må i større grad stimulere til at vårt næringsliv står bedre rustet til å møte en tøffere internasjonal konkurranse. Vi må bygge opp reserver i gode tider. Derfor er handlingsregelen viktig. F 1 e rt a 11 et er på denne bakgrunn tilfreds med at det for 2012 legges det opp til et struktarelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012, noe som er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen i handlingsregelen. En slik ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden. NORGE GAR GODT Flerta let er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling i Norge både på kort og lang sikt. Norske myndigheter møtte fmanskrisen i 2008 og 2009 og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettpolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og regjeringen styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen. Det er bra at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter finanskrisen, og fl er t a I I et merker seg at aktiviteten i fastlandsøkonomienå har steget i syv kvartaler på rad. I år anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,8 pst., og for 2012 til 3,1 pst Fler - ta Ilet bemerker at dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet Flertal/et er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. På bakgrunn av resultatene fra Arets lønnsoppgjør og ny statistikk etter revidert nasjonalbudsjett 2011 anslås lømmveksten til 4 pst. i år. Samme vekst anslås for Sammen med en sterk norsk kronekurs så langt i år, er dette egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartuere. Flertallet anser denne utviklingen isolert sett som utfordrende for framtidig verdiskaping i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flert al 1 et understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvik1ing i økonomien, slik at en unngår store og negative effekter for Norge. F 1 ert all t merker seg også at lønnsveksten, sammen med et historisk lavt rentenivå og lav arbeidsledighet, har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har blant annet rentenivået og for-