Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Firichs kaffeteria, Dombås Dato: Tidspunkt: 12:00 (servering av lunsj, møtestart kl 13:00)

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Firichs kaffeteria, Dombås Dato: Tidspunkt: 12:00 (servering av lunsj, møtestart kl 13:00) Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Side2

3 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Delegerte vedtak til referat RD 1/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark /8414 Transport av materialrester med snøskuter fra Lesjøen Lesja Jeger- og fiskerforening Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2017 ST 2/2017 RD 2/2017 Delegert vedtak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Stordalsvatnet, ekstra tur Erik Bredesen / Vanja Vedal RD 3/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte i Merrabotn Ola Erik Myren RD 4/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Gåsbu Terje Thorsteinsen RD 5/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter i beiteområdet til Kvitsteinhøa beitelag Knut Ryhaug RD 6/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Saubua og utkjøring av saltstein i Mehøområdet Fåset beitelag BA RD 7/2017 Bruk av egen snøskuter - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport til egen hytte ved Vegskardet - Even Gissinger RD 8/2017 Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - helikopterfrakt til Svartvassbu- Molde og Romsdal turistforening RD 9/2017 Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Transport av materialer med helikopter til hytte i Frusalbotnen - Arne Frisvoll RD 10/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Ettare Bøvervatnet Randi og Kristian Mølmen RD 11/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel på vinterføre til Snøheim turisthytte DNT Oslo og Omegn RD 12/2017 Tillatelse - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og bagasje til hytte på Åkerssetra i Grødalen - Stein Roar Kolstø 2016/ / / / / / / / / / /6610 Side3

4 Utvalgssaksnr RD 13/2017 RD 14/2017 RD 15/2017 RD 16/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/8394 nasjonalpark - Transport av ved og materialer til Spritbua i Storglupen - Ola Melkild Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/8130 nasjonalpark - Motorferdsel Transport med snøskuter til naust 356/1/257B ved Urdvatnet og hytte 356/1/101 på Åmotsdalsryggen - Terje Strand Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella 2016/8168 nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte 186/1/87 v/ Håmmårbekktjønna - Jørgen Torve Endret delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø 2015/8151 landskapsvernområde - Preparering av skiløype Kvikne løypelag 2017/1628 RD 17/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Nordre Seterhøe Ola Mosendsletten RD 18/2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter på Ivavollen ved Unndalsvatnet Arild Falksete RD 19/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte i Kjelsungdalen Ola John Brækken RD 20/2017 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for TV 2 til filming av Femundløpet Femundløpet AS RD 21/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter og helikopter til Reinheim turisthytte DNT Oslo og Omegn RD 22/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte 356/1/133 ved Søndre Snøfjellstjønna - Hans Olav Sæther RD 23/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Torbjørn Bjørgemoen RD 24/2017 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til bu ved Vangsvatnet Lesja Jeger- og fiskerforening RD 25/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av fly og snøskutere i forbindelse med telling av villrein i Knutshø villreinområde Knutshø Villreinutvalg RD 26/2017 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til bu ved Lesjøen Lesja Jeger- og fiskerforening 2017/ / / / / / / / /8442 Side4

5 Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr RD 27/2017 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde /8575 Transport med helikopter og snøskuter til basestasjonen på Veslhorrungen Motorola Solutions ST 3/2017 Referatsaker 2003/4333 RS 1/2017 Aura og Osbu kraftverk - Torbudalen 2015/6399 biotopvernområde - Godkjenning av plan for uttak av masse fra Kløyvåtippen RS 2/2017 Søknad - Norsk Tindesenter som besøkssenter 2017/1265 nasjonalpark RS 3/2017 Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre 2017/207 nasjonalparkstyre - bekreftelse ang samarbeid om nasjonalparkinformasjon med stiftelsen Norsk Villreinsenter RS 4/2017 Offentlig ettersyn - Rullering av Kommuneplan for Lesja - planprogram 2017/995 Saker til behandling ST 4/2017 Sak - Fokstugu landskapsvernområde - Søknad om å rive nåværende bu ved Grisungen og sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt i nærheten av nåværende bu - Endre Amundgård ST 5/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om oppføring av tilbygg på hytte i Tjømmglupen- Signe Marie Drivstuen - Sivert Ola Drivstuen ST 6/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Henvendelse om å sette opp et sørsamisk minnesmerke ved Haugtjønnin - Leif Braseth ST 7/2017 Sak - Torbudalen LVO - Dispensasjon Varig terrenginngrep - Utvidelse og definering av parkeringsplasser, fjerning av sikthindre - Aursjøvegen AS ST 8/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om å ha fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev stående til Norsk institutt for naturforskning (NINA) ST 9/2017 Sak - Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen - Varig inngrep - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal ST 10/2017 Sak - bygg oppført uten tillatelse - Vurdering av sanksjoner U.off / / / / / / /886 Side5

6 Utvalgssaksnr ST 11/2017 ST 12/2017 ST 13/2017 ST 14/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan 2015/1339 Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO - brudd på vilkår for dispensasjon - Motorferdsel Transport av ved og proviant til Raubergshytta - Kristiansund og Nordmøre Turistforening Mardalen naturreservat - Godkjenning av 2016/6164 forslag til vernegrense etter grensegang - Romsdal jordskifterett Sak - Planer og tiltak i bestillingen mellom 2016/7564 Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn 2017 Sak - tildeling av ekstra midler fra fjorårets 2016/7564 betillingsdialog. 2017/1995 ST 15/2017 Sak - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Informasjon for verneområdene i Dovrefjell og Rondane ST 16/2017 Sak - Oppfølging av Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet (Friluftslivsmeldingen) 2017/990 Side6

7 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/893-4 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Søknad fra Endre Amundgård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde og sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt i nærheten av nåværende bu Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Endre Amundgård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu på ca. 22 m2 bebygd areal ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel på ca. 35 m2 bebygd areal, på ny tomt ca. 2-3 meter nærmere Storvatnet. Dispensasjonen begrunnes med at riving av den nåværende bua, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt like i nærheten, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - Den nye hytta kan settes på en ca cm høy mur. - Ny hytte med uthusdel skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden / saken og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Den nåværende hytta skal rives. Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Gammel butomt skal ryddes og terrenget skal i størst mulig grad tilbakeføres til det opprinnelige. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side12

8 Dokumenter : E-post fra Endre Amundgård til Statskog og Lesja kommune vedr. riving av eksisterende hytte og naust, samt bygging av ny hytte og naust i Grisungen, feste nr. 156/1/ : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre Videresending av e-post fra Endre Amundgård, og anmodning om uttalelse fra Lesja fjellstyre : E-post fra Lesja fjellstyre til Statskog Uttalelse : Brev fra Statskog til Endre Amundgård vedr. søknad om riving av eksisterende hytte og naust og oppføring av ny hytte og naust ved Grisungen, feste nr : Møtebok for sak nr. 23/08 i Forvaltningsstyret i Lesja kommune: Gnr. 156, bnr. 1, fnr. 368 Søknad om tillatelse til tiltak, riving av hytte/jakt/fiskebu og naust oppsetting av nytt : Brev fra Lesja kommune til Endre Amundgård Oversending av møtebok for sak nr. 23/08 i Forvaltningsstyret i Lesja kommune : Brev fra Lesja kommune til Endre Amundgård Tillatelse til tiltak Nybygg jakt/fiskebu og naust, samt riving av eksisterende bebyggelse Gnr. 156, bnr. 1, fnr : E-post fra Endre Amundgård til Lesja kommune, Fylkesmannen i Oppland, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Statskog og Lesja fjellstyre Søknad om fornyet tillatelse til tiltak ved Grisungen og motorferdsel : E-post fra Statskog til Endre Amundgård, Lesja kommune, Fylkesmannen i Oppland, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Statskog og Lesja fjellstyre Uttalelse fra Statskog : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Endre Amundgård, Romsdalsvegen 276, 2665 Lesja, søker i brev til Lesja fjellstyre, Statskog, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre , om fornyet tillatelse til å rive nåværende bu på ca. 22 m2 ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny bu på ca. 35 m2 med uthusdel (25+10 m2), på ny tomt i nærheten av den nåværende bua. Bua har f.nr. 368 i Dalsida statsallmenning i Lesja kommune, og ligger i nordenden av Storvatnet og i nærheten av andre buer og naust. Side13

9 Bilde 1 og 2: Buene og naustene ved nordenden av Storvatnet. Bua til Endre Amundgård er den lille grå bua som ligger på andre siden av Storvatnet. Bildene er tatt i 2015 i forbindelse med en befaring. I brevet skriver Endre Amundgård bl.a.: Jeg søkte for noen år tilbake om oppføring av nytt naust og ny bu i Grisungen. Av ulike årsaker gikk ikke gjennomføringen av tiltaket så raskt som ønsket. Jeg fikk revet det gamle naustet og erstattet dette med nytt naust. Naustet har nå stått ferdig i tre år. Det er like før bua er ferdig laftet og klar for oppføring. Søker derfor med dette om fornyet dispensasjon og byggetillatelse til å kunne gå i gang med tiltaket. I forbindelse med gjennomføring av det planlagte tiltaket søker jeg også om tillatelse til nødvendig motorferdsel i utmark. Ferdselen vil dreie seg om å frakte den gamle bua fra der den står og fram til skytefeltveien, samt frakting av nødvendig materiell og utstyr fra skytefeltveien og frem til bua. For å frakte ut gammel bu, laftekasse til ny bu, material til innvendige arbeider, torv, maskiner og utstyr, mener jeg at jeg trenger opp til 7 turer tur-retur skytefeltveien. Om det skulle la seg gjøre å få gjennomført tiltaket med mindre antall turer, så vil det selvsagt bli gjort. Frakting til og fra skytefeltveien er tenkt å gjennomføres ved å bruke de gamle kjøresporene som allerede er etablert på traséen. Disse sporene går rett vestover fra skytefeltveien og like ovenfor Storvatnet og Buatjønne. Har et håp om å komme i gang med arbeidene i starten av juli. Avstanden fra skytefeltveien langs kjøresporet til bua, er ca. 600 meter. Statskog skriver i e-post at Statskog som grunneier ikke har innvendinger til at tiltaket gjennomføres slik det ble godkjent i brev av Lesja kommune sendte (formelt) søknaden fra Endre Amundgård til Lesja fjellstyre og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Tidligere behandling av søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny Det ble gjennomført befaring ved Grisungen der ansatte i Statskog, Lesja fjellstyre og Lesja kommune deltok. Side14

10 Endre Amundgård skrev i brev til Statskog bl.a.: Gammel eksisterende hytte er oppført rundt 1930, og framstår i dag som falleferdig. Eksisterende hytte ble målt til 5,1x4,3 m (ca. 22 m2) som yttermål, utvendig kledning. Deler av den gamle hytta står på et noe bløtt område, noe som har ført til en del forråtnelse opp gjennom tida. Ved oppføring av ny hytte, vil det være ønskelig å flytte den to til tre meter nærmere Storvatnet, samt mure en mur, ca cm høg, slik at man får lufting under hytta, for å unngå at deler av hytta blir stående i myr slik som i dag. Nytt bygg vil bli oppført med vegger av laftet tømmer. Taket vil bli oppbygd med sperrer, på takåser av rundtømmer, og ferdig taktekking av enten torv eller ståltakplater. Tegning 1: Tegninger av ny bu med uthusdel. Statskog videresendte søknaden fra Endre Amundgård til Lesja fjellstyre i e-post , og ba om uttalelse fra fjellstyret. Lesja fjellstyre hadde ikke merknader til søknaden. Statskog skrev i brev til Endre Amundgård bl.a.: Med forbehold om Lesja kommunes godkjenning vil Statskog kunne tillate at eksisterende hytte og naust rives og at ny hytte med totalt bebygd areal på 35 m2 inneholdende uthusfunksjon oppføres på tomt ca. 3 meter nærmere Storvatnet enn eksisterende hytte. Videre at nytt naust med samme mål som eksisterende naust oppføres på tomt ca. 4-5 meter nord for eksisterende naust. Det forutsettes at det gamle naustet rives og tomta ryddes så snart det nye er tatt i bruk. Side15

11 Lesja kommune var i fra forvaltningsmyndighet for den delen av Fokstugu landskapsvernområde som ligger i Lesja kommune. Forvaltningsstyret i Lesja kommune behandlet søknaden fra Endre Amundgård som sak 23/08 på møte , og fattet følgende vedtak: I medhold av verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d, gis Endre Amundgård tillatelse til å rive sin gamle fiskebu samt sette opp ny med areal inntil 35 m2 på tomt 2-3 meter nærmere Storvatnet (som ble anvist ved befaring ). Videre gis Amundgård tillatelse i medhold av samme paragraf, til å rive sitt gamle naust og sette opp nytt med samme størrelse på tomt 4-5 meter lengre nord enn eksisterende (også anvist ved befaringen). Tillatelsen gis med følgende vilkår: 1. Bygging av bu og naust, skal skje i tråd med Statskog sine regler for buer og naust ved Grisungvatna. 2. Både gammel butomt og nausttomt skal ryddes og terrenget skal i størst mulig grad tilbakeføres til det opprinnelige. 3. Tiltaket med riving, bygging og opprydding for både bu og naust gjennomføres i løpet av en 3 års periode. Lesja kommune behandlet også søknaden som bygningsmyndighet, og ga i brev tillatelse til byggetiltakene. Historiske opplysninger De historiske opplysningene er hentet fra saksutredningen i Lesja kommune, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiskeog jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «mataukfiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eier skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølensjøen. Side16

12 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende hytte / bu og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Side17

13 I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungen ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. I verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde står det at all ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3 pkt Ut over dette har ikke denne verneforskriften bestemmelser om motorferdsel, og det er derfor reglene i motorferdselloven som gjelder i dette området. Det er også nødvendig med tillatelse fra Fylkesmannen i Oppland til å kjøre de ekstra turene på Vålåsjøhøvegen for dette formålet jf. en avtale om sivil ferdsel fra 2013, og at Fylkesmannen forvalter den sivile ferdselen på vegnettet etter avtale med Forsvarsbygg. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Å rive den nåværende bua på ca. 22 m2 bebygd areal ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel på ca. 35 m2 bebygd areal, på ny tomt ca. 2-3 meter nærmere Storvatnet, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er Side18

14 sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Ved å sette den nye hytta på en ca cm høy mur, bevares også det opprinnelige og naturlige terrenget under hytta. Den nåværende bua rives slik det er søkt om. Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester må fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua ved Storvatnet i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt like i nærheten, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt like i nærheten, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den ny hytta, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Side19

15 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog, Avd. Dombås - Lesja fjellstyre - Endre Amundgård, Lesja Side20

16 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Søknad om oppføring av tilbygg på hytte i Tjønnglupen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen søknad om dispensasjon 1A fasadetegning 1B plantegning 2 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø 3 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen - Villreinutvalget for Snøhetta 4 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu i Tjønnglupen - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5 Byggetillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på hytte / jaktbu på Tjønnglupen] - Oppdal kommune Andre dokumenter i saken 6. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Side21

17 Side22 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen til å utvide hytta deres, festenr 46 i Oppdal bygdeallmenning i Tjønnglupen, fra 16 til 30 m 2 som omsøkt. 2. Tilbygget skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området og samsvare med den opprinnelige hytta i form og proporsjoner. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. 3. Bygge- og rivningsavfall skal behandles miljøforsvarlig. Rent trevirke kan kappes og brukes til ved, øvrig avfall skal fraktes ut og deponeres i tråd med gjeldende regelverk. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Saksopplysninger Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen søker om å utvide bua si i Tjønnglupen. Dette er en jakt og fiskebu bygd i 1942 på ca. 16 m 2 i et rom. De ønsker å forlenge hytta med et soverom og bygge en uthusdel med gang, vedlager og do i vinkel. Hytta vil i tilfelle bli ca. 30 m 2 etter utvidelsen. Søker opplyser at antall sengeplasser blir det samme, fordi sengeplassene i hytta flyttes til nytt soverom. Jeg viser til vedlegg 1 med undervedlegg. Tjønnglupen ligger ca. 6 km inne i nasjonalparken, 8 km fra der veien opp i Sæterfjellet slutter. Det er et spor etter kjøring med traktor fram til Tjønnglupen, der det ligger 16 hytter. De fleste av disse har et areal mellom 30 og 40 m 2 (vurdert av forvalter ut fra takflater på kart). I 2014 ga nasjonalparkstyret tillatelse til å utvide en hytte fra 27 til 30,4 m 2 (tilbygg med do). Det ble også gitt tillatelse til å bygge en ny oppsynshytte for Oppdal bygdeallmenning samme år. I de siste kommuneplanperiodene har Oppdal kommune hatt 35 m 2 som maks størrelse for hytter inne i fjellet. I gamle kommuneplaner (70-80-tallet) lå Tjønnglupen sammen med bl.a. Snøfjellstjønna, Soløyfjellet og Orkelsjøen inne som områder for utbygging av fjellhytter. De fleste hyttene i Tjønnglupen bygd i periodene (5 hytter), (3 hytter) (6), en med ukjent byggeår samt oppsynshytta fra To av de eldste hyttene ble utvidet i 1984 og Nasjonalparken ble som kjent opprettet i Hyttene nyttes ved at brukerne tar seg inn til fots, brensel og proviant fraktes med snøskuter om vinteren. I tillegg har nasjonalparkstyret rutinemessig åpnet for en tur/retur med traktor for koordinert frakt ut og inn i samband med reinsjakta. I tillegg har det vært gitt et fåtall turer i samband med større reparasjonsarbeider. I noen tilfelle har det blitt henvist til helikopter- eller vintertransport. Forvalter var på befaring til Tjønnglupen høsten Konklusjonen min er at traktorsporet er «ferdig slitt» og at videre bruk ved begrenset og disiplinert kjøring ikke vil gi nevneverdig ny terrengslitasje.

18 Kartet på neste side viser beliggenhet, på detaljkartet er den aktuelle hytta (festenr 46 i Oppdal bygdeallmenning) markert. Villrein Området er viktig for villreinen i Snøhetta store deler av året, dette er beskrevet i Horisont Snøhetta (dokument 11). Randene ut mot Åmotsdalen er viktige vinterbeiteområder. De seinere årene har en stor andel av simlene kalvet i dette området. De siste 25 årene har området mellom Drivdalen, Åmotsdalen og Stroplsjødalen vært det viktigste området for fostringsflokkene om forsommeren. Dyra er mye i de høye områdene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen i den varmeste tida om sommeren, før de ut på sommeren trekker over Stroplsjødalen og Snøheimvegen til beiter i skytefeltet og Grøndalen. Tjønnglupen ligger sentralt i trekkveiene i området nesten hele året. Se også uttalelsen fra villreinnemnda (dok. 2) med kart som viser vinter- og sommerbruk av området, og trekkveiene. Uttalelser fra andre (Nummerering tilsvarer dokumentnummer) 2. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø aksepterer tiltaket ut fra at det ikke vil gi vesentlig mer bruk og ikke vil gi presedens i og med at alle andre hytter i området er større enn 30 m 2. Transport bør skje med traktor koordinert med transporten i jakta eller med helikopter. 3. Villreinutvalget for Snøhetta her ikke innvendinger. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil ikke frarå tiltaket, ut fra samme begrunnelse som nemnda. Fylkesmannen påpeker at det er viktig å unngå ytterligere utvidelser v hyttene i området. Side23

19 5. Oppdal kommune har gitt byggetillatelse, med forbehold om at det gis dispensasjon fra nasjonalparkstyret. Dette etter samtykke fra forvalter av hensyn til total behandlingstid, jf. naturmangfoldloven 48, 3. avsnitt om parallell behandling. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Etter forskriften for nasjonalparken 3, 1.1. er oppføring av bygninger forbudt. Dette omfatter også tilbygg og andre utvidelser. Etter samme 1.3.b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan Denne har retningslinjer for bygninger i kapittel Felles retningslinjer sier at «Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene» (pkt. e) Retningslinjer for bygninger i nasjonalparken sier at «b) Ved ombygginger skal ikke arealet overstige arealet til den opprinnelige bygningen. c) Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Presedens Det er ikke sammenlignbare saker i nasjonalparken. De tilbygg det har vært gitt tillatelse til der, gjelder tilbygg av vindfang, do eller vedlager som ikke endrer hyttas funksjon. Miljødirektoratet har i andre sammenhenger opplyst at tilbygg som får tillatelse etter verneforskrifter ikke bør medføre større utvidelser enn ca. 10 % av opprinnelig areal. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker som gjelder varige inngrep skal behandles av styret, med mindre det er ubetydelige tiltak i samsvar med forvaltningsplan eller presedens, de kan da behandles av arbeidsutvalget. Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 9, kap Alle saker skal vurderes etter naturmangfoldlovens Side24

20 Vurdering Tiltaket er av et omfang og en karakter som utelukker behandling etter 3, 1.3.b). Arealet blir tilnærmet fordoblet, og med økt areal og standard vil noe økt bruk kunne påregnes. Saken må da vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Det er mulig presedens av vedtaket og effekt av eventuell økt bruk, spesielt for villrein, som er de viktigste forholdene i vurderingen. Presedens? Forvalter vurderer at tiltaket ikke vil gi presedens for andre hytter i Tjønnglupen, i og med at de øvrige 15 hyttene uansett er minst like store som denne eventuelt vil bli etter utvidelse. Det vil med dagens og forslag til ny verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan ikke være aktuelt å tillate ytterligere utbygging av disse, ut over helt bagatellmessige tilbygg som vindfang, do eller små vedlagre. I Soløyfjellet og Snøfjellstjønnaområdet og også ellers rundt i fjellet i Oppdal og i nasjonalparken ellers er det flere eldre, mindre hytter av samme størrelse som den aktuelle hytta i Tjønnglupen. Hyttene i Tjønnglupen ligger samlet, i de to andre områdene mere spredt ellers er det snakk om hytter som ligger enkeltvis. Om det kommer tilsvarende søknader om utvidelser av hytter andre steder, mener jeg at det må gjøres en separat vurdering uten at det kan påberopes presedens fra denne saken. Normalt vil det ikke være aktuelt å tillate utvidelser ut over det forskrift og forvaltningsplan åpner for. Endret bruk villreinhensyn I følge søknaden flyttes soveplassene slik at hytta ikke får flere overnattingsplasser. Det vil jo imidlertid fortsatt gå an å sove på stua, slik at kapasiteten øker noe. Viktigere vurderes at økt standard og komfort vil gi opphav for hyppigere bruk. Gjennomført må tiltaket sies å endre hyttas funksjon og legge til rette for noe mere bruk. Det er 15 andre hytter i Tjønnglupen, som alle har om lag samme standard som hytta denne saken gjelder vil få etter eventuell utvidelse. Bruken av denne hytta vil da trolig bli på samme nivå som bruken av de 15 andre. Økningen av ferdsel til og fra, i og ut fra Tjønnglupen som følge av dette vil bli helt marginal. Dagens bruk av hyttene i Tjønnglupen ser ikke ut til å ha noen vesentlig negativ effekt på villreinens bruk av området. Området ligger midt i et av de mest brukte områdene for reinen i Snøhetta gjennom store deler av året. Tiltaket kan ikke ventes å endre dette. Tilbygget vil i marginal grad endre det visuelle inntrykket av hytta i landskapet. Ytterligere vurderinger enn overstående i forhold til naturmangfoldlovens 8-12 vurderes ikke som relevant. Forvalters vurdering er derfor at denne utvidelsen av hytta ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Det bør derfor kunne tillates. Tiltakshaver må også søke om dispensasjon for motorisert ferdsel for transport av materialer. Forvalter vurderer her som villreinnemnda, at dette bør skje enten med traktor samtidig som den årlige turen i samband med jakta, eventuelt med helikopter på en tid det erfaringsmessig er lite rein i området. Side25

21 Signe Marie og Sivert Drivstuer Dovrevegen 2190, Drivstua ftig OPPDAL 17/ Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL 35 (;if(7p* fth I Deres ref: VEKI/2016/935-2 SØKNAD OM DISPENSASJON Vedlagt følger et revidert følgebrev til søknaden, slik at det går tydelig fram at det søkes om dispensasjon. Det vises for øvrig til utfylt søknadsblankett 5153, der det er avkrysset for at det søkes om dispensasjon. Nabo Oppdal bygdeallmenning er kjent med søknaden, også det faktum at det søkes om dispensasjon. Det vises til vårt vedlegg som fulgte søknaden datert 29/2-16, med aksept fra bygdeallmenningen på vår søknad. Med hilsen Signe Marie Drivstuen og Sivert Ola Drivstuen (K-k"-\_ L(- \ -://æ Vedlegg: Revidert følgebrev til søknad Side26

22 Drivstua, 29/ og 17/ Søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg til hytte I samsvar med verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 3, punkt 1.3 b, og Plan- og bygningsloven 19-1 og 20-1, bokstav a), søkes det om byggetillatelse for tilbygg til eksisterende hytte i Tjønnglupen, Oppdal. Eksisterende hytte består i dag av ett oppholdsrom. Hytta er på om lag 16 m2, og bygd i to etapper. Første del ble oppført i 1942, og besto av ett rom på om lag 7 m2. Bua ble utvidet i 1977 med 9 m2. Omsøkte endring omfatter et tilbygg som skal romme tørrklosett, innendørs vedlager, ny inngang og eget soverom. Vi ser det som en stor fordel å kunne flytte sengeplassene ut fra oppholdsrommet, slik at for eksempel tørking av klær ikke skjer ved soveplassene. Dagens inngangsparti vender mot nord, hvor det legger seg mye snø. Dør, karm og sylstokk er råteskadet på denne veggen. På grunn av is og snø som kan dekke inntil halvparten av døra, er det vanskelig å ta seg inn i hytta på vinters tid. Veggen må istandsettes, og ved samtidig å flytte inngangen til en annen side av hytta, vil adkomsten om vinteren bli bedret, samt gi bedre sikkerhet mot ytterligere skader på veggen på nordsida. En flytting av inngangen, vil også gjøre det lettere å kunne ta seg inn i hytta i en nødsituasjon, for folk som oppholder seg i fjellet. I dag er det ikke toalett tilknyttet hytta, verken inne- eller utedo. I dag skjer toalettbesøk ute i det fri, med så godt som ingen mulighet for skjerming for eller fra omgivelsene. Å etablere en tørrklosettløsning, vil være en stor fordel både for omgivelsene og hytteeier. Utvidelsen gir også rom for innendørs oppbevaring av ved i tilknytning til hytta. Utvidelsen vil ikke gi endret bruk. Tilbygget vil ikke gi flere sengeplasser i bua, men de eksisterende flyttes til eget rom, slik at for eksempel tørking av klær og annen aktivitet skjer adskilt fra soveplassene. Samtidig vil nødvendig toalett, innendørs vedlager og ny inngang bli ivaretatt. Transport av byggematerialer vil skje med traktor etter søknad om motorferdsel i utmark, samt på snøføre med scooter i henhold til tillatelse til slik ferdsel (leiekjøring). Tiltaket kan oppsummeres med at det ikke vil bli flere sengeplasser, og at bua etter endringen fortsatt vil være av beskjeden karakter. Endringen vil derfor ikke gi større ulemper. Omsøkte tilbygg vil derimot gi klare fordeler både for bevaring av bygningen og for omgivelsene ved at toalettbesøk ikke lenger skjer ute i det fri. Vi håper Oppdal kommune og Dovrefjellrådet ser positivt på søknaden. Med vennlig hilsen Signe Marie og Sivert Ola Drivstuen QLc y uk frkltatt-c- tch-5 _ ;(1/2-1./L C- i.9 X-7/("23-lele(>14 Side27

23 Side28

24 Side29

25 Side30

26 Side31

27 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes kun som e-post Til Dovrefjell nasjonalparkstyre VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2016/xx Saksnr. nemnda.: 14/2016 Søknad fra Sivert og Signe Marie Drivstuen om tilbygg ved Tjønnglupen i oppdal kommune - Fra Dovrefjell nasjonalparkstyre, med vedlegg. DOKUMENTER 1. Oversendingsepost fra Dovrefjell NP-styre av søknad fra Sivert og Signe Marie Drivstuen om tilbygg ved Tjønnglupen i Oppdal kommune, med vedlegg: - Fasadetegning - Situasjonskart - Plantegning m.m. 2. NINA rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012) SAKSOPPLYSNINGER Henviser til sak som omhandler søknad datert fra Sivert og Signe Marie Drivstuen festenr. 46 i allmenningen om tilbygg til eksisterende hytte ved Tjønnglupen i Oppdal kommune. Saken ble oversendt fra Oppdal kommune til villreinnemnda for uttale. Saken omhandler et tilbygg på cirka 14m2(7,4+6,8)= 14,2)) i forhold til eksisterende hytte på cirka 16(5,05*3,15=15,9)) ifølge vedlagt plantegning til søknaden. Hytten vil da bli på cirka 30m2 BYA(Bruksareal). Det skal bygges på innendørs klosett fordi en ikke har klosett i dag, soverom, nytt inngangsparti og nytt vedlager. Det vil ifølge søker ikke bli økt antall overnattingsplasser fordi en flytter sengeplasser fra oppholdsrom til nytt soverom. Søker ønsker å foreta inntransport med traktor sommerstid, og ev. vinterstid med snøskuter. Side32

28 VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012) viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Tjønnglupen spesielt i NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012) side 81: « Sæterfjellet i Oppdal De siste 25 årene har trekanten mellom Stroplsjødalen, Drivdalen og Åmotsdalen vært det vik-tigste oppvekstområdet for fostringsflokkene på forsommeren. En problemstilling er i hvilken grad en utvidelse av område for skiferutvinning innover denne fjelltangen vil hemme reinens bruk av området. Veg opp til skiferbruddet genererer også ferdsel videre innover denne fjell-tangen. GPS-dataene fra dette området viser i likhet med de øvrige områdene i Snøhetta en betydelig årstidsvariasjon i reinens arealbruk. Gjennom vinteren er Åmotsdalen et viktig beiteområde for reinen som finner vinterbeite på avblåste rabber og rygger i dette området. Kantene ut Side33

29 mot Åmotsdalen og områdene på Ryggen har godt med slike områder og vi ser fra figur 53a at disse områdene i stor grad nyttes gjennom vintersesongen. Fram gjennom sommeren er disse områdene av de viktigere oppvekstområdene for reinen i Snøhetta og dyra har lett for å gå i de høge partiene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen (figur 53b) gjennom den varmeste delen av sommeren, før dyra trekker lengre sør-over til viktige høstbeiter i Skytefeltet og i Grøndalen. Dette området har i lang tid vært et viktig sommeroppholdsområde for reinen, noe vi også har bekreftet ved hjelp av flokkobservasjoner, lokalkunnskap og kulturhistoriske funn. Det bør i den sammenheng nevnes at det er gjort en rekke fangstrelaterte funn av framsmelta piler i snøfonnene i dette området. Basert på GPS-dataene er det et randområde ute ved steinbruddet hvor vi ser at det er relativt sparsomt med GPS-observasjoner. Dette området er imidlertid et endefjell og aktiviteten i steinbruddet berører ikke trekkveger til andre funksjonsområder. Steinbruddet på Sæterfjellet har derfor liten eller ingen betydning for reinen i Snøhetta. I forbindelse med FoU-prosjektet er det kartlagt ferdsel fra de fleste innfallsporter til Snøhettaområdet. Disse undersøkelsene viser at det fra Skiferbruddet og til Tjønnglupen / Åmotsdalen passerer ca 1-3 personer i timen i høgsesongen og inntil 1 person i timen i lavsesongen. Side34

30 Side35

31 Kart fra - Trekkveier for villrein fra naturbase i grønt og hyttas plassering ved andre hytter i Tjønnglupen: I mai de siste årene kan simlene benytte kalvingsområder lenger vest enn Tjønnglupen ifølge Snøhetta villreinutvalg. Dette er godt kjent erfarings- og vitenskapelig fundert kunnskap (Sier ikke mer eksakt hvor med hensyn til villreinen). Likevel kan nok tidlig høst etter villreinjakta, helst i samkjøring med ev. årlig traktortur, være relativt skånsomt for villreinen dersom motorferdsel skal benyttes for inntransport av byggematerialer. Samlet belastning(forstyrrelse) i området Samlet belastning i området består av 16 registrerte hytter (Jamfør inngrepsregisteret på ww.gislink.no Landbruk Tekniske installasjoner), noe motorferdsel motorferdsel fra forvaltning, samt Oppdal bygdeallmennings bruk av områdene som eier. samt enkelt friluftsliv og villreinjakta årlig, muligens også sauebeiting og tilsyn. Per nå kan dette bety cirka senger samlet sett i hyttefeltet med 16 hytter samlet, og en liten økning på en av de minste hyttene kan anses å være en liten akseptabel økning i forhold til at hytten er mindre enn mange andre hytter i feltet. Ifølge trekkveier fra naturbase i figur 1, sammenstilt med det en ser fra begrensede data fra dyreposisjoner av merkede dyr på kan det se ut til at inntransporten med fordel kunne foregå med helikopter dersom en ikke kan samkjøre med den årlige traktorturen hytteeierforeningen har mulighet til å gjennomføre årlig, jf. dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dette bør i så fall også skje i september/oktober. Side36

32 Dersom helikopter tillates og minimumshøyden innenfor nasjonalparken overholdes, kan også helikopter være skape relativt lite forstyrrelse en kort stund med et eller få korte dropp i en kort tidsperiode en dag. Dette kan vurderes pålagt søker av Dovrefjell nasjonalparkstyre dersom inntransport av byggematerialer ikke kan samkjøres med traktorturen(kan gjerne være to traktorekvipasjer i kolonne, dette er bedre enn separate turer med hensyn på potensielle forstyrrelse) eller gjøres til fots. Det siste er vel usannsynlig med bør nevnes uansett. Funksjonsendring på hytta For villreinnemnda er en eventuell funksjonsendring viktig, da spesielt eventuelt økt antall overnattingsplasser. Dette er viktig for om en kan få en potensiell nevneverdig økt ferdsel til og bruk av hytta. I teorien kan en si at en får flere potensielle overnattingsplasser fordi hytta før hadde to provisoriske på «stua» som en opplagt fortsatt kan benyttes. Men hytta blir til sammen rundt 30m2 og er fortsatt mindre enn flere enn de andre hyttene i Tjønnglupen, jf. Dovrefjell nasjonalparkstyre sin oversikt v/carl Bjurstedt som viser dette. Det påpekes at det ikke er gunstig å overnatte på stua, og at et separat soverom er hensiktsmessig. Sekretær påpeker at det er nemndas mandat å i utgangspunktet være kritisk til potensiell fasilitetsheving innenfor villreinområdet i en så viktig del av Snøhetta villreinområde der det kan føre til potensielt mer besøk, flere overnattingsmuligheter. I denne saken får tilbygget ikke nevneverdig negativ presedens i dette isolerte hytteområdet fordi funksjonsendringen er relativt liten, og hytten fortsatt blir mindre ferdigbygd enn andre hytter i området. Et mindre tilbygg kan ifølge sekretær aksepteres, og vil gi denne hytten samme areal som samlet blir på størrelse med de 4-5 minste hyttene i hyttefeltet. VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at hytta sannsynligvis ikke får nevneverdig endret funksjon fordi arealøkningen ikke skal føre til flere overnattingsplasser i forhold til gammel hytte. Den nye hyttestørrelsen på cirka 30m2 bruksareal er fortsatt mindre enn de fleste andre hytter i feltet, og fører dermed ikke til uønsket presedens for dette hyttefeltet siden denne hytten er den siste som bygges ut og kan bygges ut nevneverdig i området. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at inntransport av byggematerialer gitt dispensasjon til tilbygg eller ombygging, bør pålegges gjennomført i samkjøring med årlig traktortur i regi hytteeierforeningen rundt tidlig høst. En må unngå motorferdsel om sommeren og vinteren. Dersom det kommer frem behov for ytterligere turer vinterstid i forkant av traktorturen, bør det isteden vurderes å pålegge bruk av helikopter på høsten for å minske unødig forstyrrelse på villreinen i Tjønnglupen, altså 100m minimumshøyde i nasjonalparken ved innflyging før nedstigning og dropp av materialer. Utskrift til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til: Oppdal kommune, Statens naturoppsyn, Oppdal bygdeallmenning, Snøhetta villreinutvalg. Side37

33 Fra: Vegard Dato: :58:09 Til: Postmottak Oppdal Kommune Tittel: VS: Tilbygg hytte i Tjønnglupen Kan dere føre denne på saken. Mvh Vegard Fra: Sunndal Fjellstyre [mailto:sunndal@fjellstyrene.no] Sendt: 14. november :10 Til: Vegard Kilde Emne: Tilbygg hytte i Tjønnglupen Oversender vedtak fra Snøhetta villreinutvalg: Vedtak: Oppdal kommune har oppgitt feil sted for tilbygg hytte. Rett sted skal være Tjønnglupen. Snøhetta villreinutvalg har ingen innvendinger mot utvidelse av adresse 356/1/201, eier/ søker Sivert Drivstuen i Tjønnglupen. Vedtaket blir kun sendt i e post. Mvh Per Skotvedt Daglig leder/sekretær Sunndal fjellstyre og Snøhetta villreinutvalg Sunndal@fjellstyrene.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne e posten secured by Check Point Side38

34 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel - oppføring av tilbygg til hytte/ jaktbu på Snøfjellstjenning - Oppdal 356/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Miljøvern Bakgrunn Det søkes om å bygge ut ei hytte ved Tjønnglupen. Søker informerer om at hytta ble oppført i 1942 og utvidet i I følge plantegningene søkes det nå om å utvide totalt bebygd areal fra 15,9 til 30,1 m 2. Det er i dag 16 hytter ved Tjønnglupen. Det er en trend at folk ønsker å bedre bekvemmelighetene, noe som ofte krever økende areal. I 2014 ble det gitt tillatelse fra nasjonalparkstyret og kommunen til å utvide ei hytte fra 27 til 30,4 m 2. Nå søkes det om å få bygge ut ei hytte fra 15,9 til 30,1 m 2. I tillegg ble det bygd ei helt ny oppsynshytte i Tjønnglupen i Dette virker å være aktiv utbygging av hytter i Tjønnglupenområdet. Området for oppføring av omsøkt tilbygg ligger innenfor Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet er blant annet å ta vare på et større fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Villrein er nylig oppført som en truet art på den globale rødlisten (2016). Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Departementet har startet et arbeid for å innlemme Snøhetta villreinområde som en del av et nasjonalt villreinområde og som del av en Europeisk villreinregion. Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området hvor det søkes om tilbygg vurderes å være blant de mest verdifulle områdene for villreinen i Snøhetta. De siste 25 årene har trekanten mellom Stroplsjødalen, Drivdalen og Åmotsdalen vært det viktigste oppvekstområdet for fostringsflokkene på forsommeren (Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800). Gjennom vinteren er Åmotsdalen et viktig beiteområde for reinen som finner vinterbeite på avblåste rabber og rygger i dette området. Kantene ut mot Åmotsdalen og områdene på Ryggen har godt med områder som reinen benytter gjennom vintersesongen. Fram gjennom sommeren er også disse områdene av de viktigere oppvekstområdene for reinen i Snøhetta, og dyra er mye i de høye E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Side39

35 2 partiene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen gjennom den varmeste delen av sommeren, før dyra trekker lengre sørover til viktige høstbeiter i Skytefeltet og i Grøndalen. Dette området har i lang tid vært et viktig sommeroppholdsområde for reinen, noe vi også har bekreftet ved hjelp av flokkobservasjoner, lokalkunnskap og kulturhistoriske funn (Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012). Det nylig avsluttede forskningsprosjektet, «Horisont Snøhetta» (Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte 51.) har visualisert denne områdebruken i figur 1 som viser de viktigste trekkkorridorene mellom funksjonsområdene i Dovrefjell Sunndalsfjella-området. Tjønnglupenområdet er merket med et rødt punkt, og er en sentral del av trekkområdet. Fig. 1 Fig. 2 Reinsdyr merket med GPS-sender har de siste årene økt kunnskapen, og presisjonen i kunnskapen, om villreinens arealbruk. Resultatene viser at de merkede dyrene har benyttet områdene omkring Tjønnglupen svært mye. Forskningsprosjektet, «Horisont Snøhetta», viser videre at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein på Hjerkinnplatået, inkludert Stroplsjødalen. Figur 2 viser de viktigste ferdselslinjene inn i Snøhetta. Fylkesmannen merker seg også anbefalinger fra Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene», og å «hindre økt tilrettelegging og bruk i viktige refugieområder for villrein sommerstid.» Oppdal kommune uttaler: «Oppdal kommune ønsker å tillate tilbygget da dette er innenfor øvrige tilsvarende bygninger i området, innenfor kommuneplanens retningslinje 3.1 om fritidsbygg i høyfjellet (maks 35 m2), samt at det ligger bygg nærmere sjøkanten enn det som nå vil bli bygget». I sakspapirene fra kommunen er det ingen vurderinger av utbyggingens eventuelle konsekvenser for villrein. Vurderinger Kommuneplan for Oppdal har retningslinje på 35 m 2 som øvre maksareal for byggeareal i områder med spredt fritidsbebyggelse i LNFR-område i høyfjellet. I arealplanen er det ikke angitt hvilke hytter i høyfjellet retningslinjen er ment å gjelde. Den angir ikke omfang eller lokalisering. Det er derved vanskelig å legge til grunn at kommunen i tilstrekkelig grad har tatt stilling til dette spørsmålet og konsekvensene. Fylkesmannen mener at Side40

36 3 retningslinjen får liten relevans innenfor grensene til nasjonalparken, hvor verneforskriften er gjeldende. Den samlede belastningen fra mennesker på villrein omkring Hjerkinnplatået vurderes som kritisk stor. Sett i denne sammenheng vurderes områdene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen å være særlig viktige kjerneområder hvor reinen kan være uforstyrret. Og, med forventede endringer mot et varmere og våtere klima, er det også grunn til å tro at disse høyereliggende områdene, mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen, vil bli enda viktigere for reinen i årene som kommer. Hyttene ved Tjønnglupen ligger langt inne i villreinområdet og nært registrerte viktige funksjonsområder for reinen (kalvings- oppvekst- vinterbeite- og trekkområder). Områdene omkring Tjønnglupen vurderes som særlig viktig for reinen. Store utfordringer med forstyrrelse i nærliggende områder, og forventede negative klimaeffekter, styrker områdets viktighet. Økt størrelse og bekvemmelighet på hytter antas å øke bruken/funksjonen av hyttene. Det er rimelig å anta at dette også vil gjelde for hyttene i Tjønnglupen. Den omsøkte utvidelsen vil tilrettelegge for noe økt komfort og derigjennom noe økt bruk av hytta. En oversikt over omtrentlig størrelse på hyttene ved Tjønnglupen, som Fylkesmannen nylig har fått oversendt fra Nasjonalparkstyret (med informasjon fra grunneier Oppdal bygdeallmenning), viser imidlertid at de fleste hyttene allerede har et bebygd areal på mellom m 2. Fylkesmannen er overrasket over at hyttene er så store. Hytta som det søkes å utvide fra 15,9 til 30,1 m 2 er den klart minste i området, og den vil fortsatt være blant de minste etter utbygging. Den store verdien villreinen har for samfunnet, samt at villreinen er hardt belastet med forstyrrelser, gjør at Fylkesmannen i utgangspunktet mener at det ikke er tilrådelig å tilrettelegge for økt forstyrrelse av reinen i dette området gjennom å øke størrelse på og bekvemmeligheter i hyttene i Tjønnglupen. Men med bakgrunn i den nye informasjonen om størrelsen på hyttene i området, med forutsetning om at disse er lovlig oppsatt og eventuelt lovlig utvidet, vurderer vi at en tillatelse til denne minste hytta i liten grad vil medføre uheldig presedens med ønske om nye utvidelser av omkringliggende hytter. Fylkesmannen ser det som rimelig at den minste hytta kan få en utvidelse i bebygd areal som tilsvarer de omkringliggende hyttene. Konklusjon Fylkesmannen vurderer området omkring Tjønnglupen til å være av stor betydning for villreinen. Av den grunn vurderes det som viktig å ha en særlig restriktiv holdning til utbygging av hytter ved Tjønnglupen. I følge en ny oversikt fra Nasjonalparkstyret (og Oppdal Bygdeallmenning) har de fleste hyttene allerede et bebygd areal på mellom m 2. Hytta som det søkes å utvide er den klart minste i området, og den vil fortsatt være blant de minste etter utbygging. Med bakgrunn i den nye informasjonen om størrelsen på hyttene i området vurderer vi at den omsøkte utvidelsen i liten grad vil medføre uheldig presedens, og vi vil ikke frarå utbygging av denne. Fylkesmannen mener imidlertid at det er viktig å unngå at størrelsen på hyttene fortsetter å øke i årene som kommer. Fylkesmannen ber om å bli informert om kommunens vedtak for å få en oversikt over avgjørelser i saker der villreinen blir berørt. Side41

37 4 Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune, som har følgende vurderinger i saken. Det søkes om oppføring av tilbygg på hytte 356/1/201. Eksisterende hytte er på 16m2, og ligger ca. 43 meter fra kanten av Tjønngluptjønnin. Deler av omsøkte tilbygg vil komme 2 meter nærmere vannkanten enn eksisterende bygg. Dette begrunnes med at man ønsker å endre inngangspartiet, slik at det ligger mer i ly for vær og vind. Tiltaket ligger innenfor LNF-område med hensynssone villrein og innenfor verneområde tilhørende Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Tilbygget vil etter våre vurderinger ikke endre allmennhetens bruk av området. Ut fra de interesser vi skal ivareta har vi ikke merknader til omsøkte tilbygg. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Engvik Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Side42

38 OPPDAL KOMMUNE Delegert vedtak Plan og forvaltning Vår dato Vår ref. Deres ref VEKI/2016/ Vedtak nr Signe Marie Drivstuen 17/65 Dovrevegen Oppdal Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vegard Kilde av 6 356/1/F46 -Tillatelse til tilbygg på jaktbu på Tjønnglupen, Signe Marie og Sivert Drivstuen Gnr Bnr 356 Tiltakshaver Signe Marie Drivstuen Vannforsyning - Ingen vannforsyning 1 Fnr 46 Eiendom Tjønnglupevegen 871, 7340 OPPDAL Komplett søknad mottatt (avklaring med vernemyndigheten om vedtak) Avløp ikke utslipp Bygning: Tilbygg til jaktbu, BRA 13 m 2, BYA 14 m 2 Krav om avfallsplan Ja Nei Avstand fra nabogrense: punktfeste avtale med fester Avstand fra veimidte: Avstand fra annen bygning: Mer enn 8 meter Situasjonskart Mottatt: Plantegning, fasade, snitt Mottatt: Vedtak: Fagansvarlig plan, byggesak og oppmåling gjør slikt vedtak: Oppdal kommune godkjenner søknaden og gir tillatelse til at tilbygg til hytte settes i gang. Vi viser til plan- og bygningsloven (Pbl) 21-4, jf Følgende vilkår settes til vedtaket: Vedtak fra Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella skal følges. Tillatelse til transport av byggevarer må omsøkes Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella. Vilkår skal følges. o Transport av byggevarer i utmark er ved dette vedtaket avklart i hht. motorferdselsloven, jf. motorferdselsforskriftens 3 d. Det vil i forbindelse med bygningsmyndighetens behandling av tiltaket bli innkrevd et gebyr med hjemmel i kommunens forskrift for gebyrregulativ, jf. pbl I denne saken er gebyret på kr Faktura blir sendt i etterkant. Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: post@oppdal.kommune.no Side43

39 OPPDAL KOMMUNE Delegert vedtak 2 av 6 Vår dato Vår referanse VEKI/2016/ Gnr. Alle parter har rett til å klage på vedtaket innen 3 uker. For nærmere orientering, se informasjonsskrivet på siste side. Vi ønsker å minne om følgende: Du kan ikke ta i bruk det du har bygd uten at det er søkt om og gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, jf. pbl Tiltakshaver og ansvarlig foretak må selv påse at arbeidet ikke er i strid med plan- og bygningsloven med forskrifter, kommunens vedtekter, reguleringsplan med bestemmelser eller annet regelverk (for eksempel jordlov, veilov, konsesjonslov etc.). Denne tillatelsen, sammen med kart og tegninger det er vist til, skal alltid være tilgjengelig på byggeplassen. Eventuelle endringer må søkes om, og det må være gitt tillatelse før endring kan gjennomføres. Har du ikke satt i gang å bygge senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis bygging innstilles i mer enn 2 år. Dette gjelder også for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges, jf. pbl Vi har med denne tillatelsen ikke tatt stilling til eventuelle privatrettslige forhold som byggesaken kan være i konflikt med, jf. pbl SAKSOPPLYSNINGER OG VURDERING Beskrivelse av tiltaket Signe Marie og Sivert Drivstuen søkt om å få oppføre et tilbygg til sin jaktbu på Tjønnglupen. 2. august 2016 mottar vi søknad om dispensasjon fra LNFR formålet. Saken er sendt på høring til berørte sektormyndigheter. Bua ligger på festegrunn til Oppdal Bygdealmenning, og de har gitt sin tilslutning til tiltaket I saksbehandlingen viser det seg at bua er omfattet av reguleringsplan for fortetting av Tjønnglupen hytteområde. Kommuneplanens bestemmelse 1.1avklarer at reguleringsplan gjelder foran kommuneplan, og søknad om dispensasjon er dermed ikke nødvendig. Dagens bygning har et bruksareal på 14 m 2, og tilbygget gir ytterligere 13 m 2. Total BRA blir på 27 m 2 mens BYA vil bli 30 m 2. Tilbygget røstes om og danner en krok på lesiden av bua, samt at inngangsdøra flyttes til sørsiden av bua. Plangrunnlag Eiendommen er omfattet av reguleringsplan for Reguleringsplan for fortetting av Tjønnglupen hytteområde, planid Byggeområdet er regulert til fritidsformål. Omsøkt hytte er en av de eksisterende hyttene som besto før reguleringsplanen. Tiltaket er i tråd med planformålet. Naboforhold og andre kommenterer I samsvar med vilkårene i pbl 21-3 andre ledd blir det gitt fritak for nabovarsling. Avstand til nærmeste hytte er 90 meter, samt at tiltaket ikke vil synes fra denne hytta da det bygges på motstående side. Til vurderingen ligger også at Oppdal bygdealmenning som grunneier har gitt sin tilslutning til tilbygget. Med denne bakgrunnen er det vurdert at naboers interesser ikke blir vesentlig berørt av arbeidet. Side44

40 OPPDAL KOMMUNE Delegert vedtak 3 av 6 Vår dato Vår referanse VEKI/2016/ Gnr. Uttale fra andre myndigheter Tiltaket krever dispensasjon fra vernebestemmelse for nasjonalparken. Søknaden har vært sendt til vedtak hos Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella. Den har i tillegg vert sendt på høring til Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Vurderingene til Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er oppsummert og vurdert under avsnitt om naturmangfoldloven. Sør- Trøndelag fylkeskommune vurderer at tiltaket ikke vil endre allmenhetens bruk av område, og har ingen merknader til det de skal ivareta. Saken ble sendt på høring til Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Det foreligger ikke uttalelse pt, og anslått behandlingsmøte er satt til 27. mars På grunn av lang svarfrist og i samråd med administrasjonene i Nasjonalparkstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella, gir vi vedtak med vilkår om at søker må innrette seg etter vedtak i Nasjonalparkstyret. Delt vedtak vil gi raskest mulig svar for tiltakshaver, i en saksbehandling som tar vel lang tid. Vei og atkomst Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø foreslår at det gis tillatelse til innkjøring av byggevarer med felles traktortur som foregår sensommeren/ eller tidlig høst. Dette begrunnes med at tidspunktet gir minst forstyrrelse for villreinen i område. Vedtak etter motorferdselsloven er gitt gjennom dette vedtaket (Motorferdselsforskriftens 3d), men fordi det er verneområde må også Nasjonalparkstyret gi tillatelse til motorferdsel. Eventuelle vilkår i den tillatelsen må følges. Visuell utforming Tilbygget følger form og utrykk til nåværende bu, og innehar etter plan- og bygningsmyndighetene sitt skjønn gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og de bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf. pbl Plassering i plan og høyde Plassering av tiltaket skal gjennomføres i samsvar med dette vedtaket og godkjente tegninger. Sikkerhet mot fare Tomta er ikke utsatt for skred- eller flomfare jf. NVE-atlas. Kulturminner Det er foretatt en utsjekk i kulturminnebasen Askeladden uten funn. Samtidig er det gjort betydelige funn av framsmeltede jaktredskap og pilspisser i området (jf. Villreinnemdas uttalelse). Hvis en kommer over nye funn under byggingen, er disse underlagt kulturminnelovens bestemmelser. I tilfelle funn må tiltakshaver må gjøre seg kjent med kulturminnelovens bestemmelser. Forholdet til utvalgte naturtyper Tjønnglupen og lokalitet for oppføring av omsøkt tiltak ligger innenfor Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet er å ta vare på et større økosystem der villreinens leveområde er det viktigste verneformålet. Området hvor bua ligger er nært registrert kalvingsområde og trekkområde for villrein. Området er vist til viktig sommeroppholdsområde for villreinen. (jf. uttale fra Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø som er vedlagt). Side45

41 OPPDAL KOMMUNE Delegert vedtak 4 av 6 Vår dato Vår referanse VEKI/2016/ Gnr. Av naturmangfoldlovens 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12) går det frem at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Dette innebærer at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Ved mangel på kunnskap skal føre-varprinsippet legges til grunn. I dette området er det helt klart villreinen og eventuell påvirkning tiltaket vil ha på denne som har hovedfokus. I vedtak fra Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø oppsummeres med at området ved Tjønnglupen tilhører de viktigste sommerområdene for oppvekst til reinkalvene. Det vises til at tilbygget vil føre til en liten økning av bruken av hyttene og området, men at den er akseptabel. De viser til forskningsresultater som viser at inntransport av byggevarer på sensommer eller tidlig høst, og helst koordinert med årlige traktorturer er mest gunstig for villreinen. De vises til at alternativt vil lufttransport i samme periode være aktuell skånsom transportform. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har sendt høringsuttalelse. Der peker de på at Tjønnglupen området er svært viktig for villreinen. De viser til at området er bebygd med hytter på m2. Omtalt hytte er den klart minste, og vil fortsatt være av de minste etter tiltaket er gjennomført. Tiltaket vil dermed i liten grad medføre uheldig presedens. Med bakgrunn i vurderingene fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Villreinnemda mener vi at tiltaket i liten grad medfører økt belastning i området. Det blir ikke flere sengeplasser, men enklere liv ved at en ikke trenger å sove i rom som benyttes til alt fra matlaging til klestørk. Bua vil muligens bli noe mer benyttet, men antall personer som oppholder seg der vil forbli det samme. Virkningene etter at tilbygget er ferdig vurderer vi til å være små. Den største belastningen vil foregå under bygging. Her der det viktig å innpasse transport etter anbefalinger fra Villreinnemda, samt at byggingen er så godt forberedt og tilrettelagt som mulig før bygging. Dette vil få ned tida for bygging og høy aktivitet i fjellet. Vann- og avløp Tiltaket medfører ikke innlagt vann eller avløp. Oppsummering og konklusjon Det er søkt om å oppføre et mindre tilbygg på jaktbu ved Tjønnglupen. Etter høring hos sektormyndigheter er tiltaket vurdert til kun å medføre små endringer for villrein og verneformålet i området. Vedtak fra Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella må foreligge før tiltaket kan gjennomføres. Vi ønsker lykke til med prosjektet. Om du har spørsmål, ta kontakt med saksbehandler. Med hilsen OPPDAL KOMMUNE Stine Mari Måren Elverhøi Fagansvarlig plan, byggesak og oppmåling Vegard Kilde Saksbehandler Saken er behandlet administrativt i henhold til kommunens delegeringsreglement. Alle parter har rett til å klage på vedtaket innen 3 uker. For nærmere orientering, se informasjonsskrivet på siste side. Side46

42 OPPDAL KOMMUNE Delegert vedtak 5 av 6 Vår dato Vår referanse VEKI/2016/ Gnr. Kopi til: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg pb SUNNDALSØRA FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Nasjonalparkstyret for Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpart ved FYLKESMANNEN I OPPLAND Postboks LILLEHAMMER Dette dokumentet er elektronisk godkjent og innehar ingen signatur. Side47

43 OPPDAL KOMMUNE Delegert vedtak 6 av 6 Vår dato Vår referanse VEKI/2016/ Gnr. INFORMASJON OM RETT TIL Å KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK Klagerett Du har rett til å klage på vedtaket. Hvem kan du klage til? Du kan sende klagen til Plan og forvaltning ved byggesak. Hvis Plan og forvaltning ved byggesak ikke tar klagen til følge, blir den sendt til bygningsrådet og behandlet der. Dersom bygningsrådet ikke tar klagen til følge, går den til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Klagefrist Klagefristen er 3 uker fra dagen du mottar vedtaket. Dersom det er uklart for oss om du har klaget i rett tid, må datoen for når du mottok brevet oppgis. Dersom du klager for sent, kan vi se bort fra klagen. Det går an å søke om å få forlenget fristen. I så fall må du oppgi årsaken til at du ønsker det. Rett til å kreve begrunnelse Dersom du mener Plan og forvaltning ved byggesak ikke har begrunnet vedtaket tilstrekkelig, kan du kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen du mottar begrunnelsen. Innholdet i klagen Du må presisere: - hvilket vedtak du klager på - årsaken til at du klager - eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Klagen må undertegnes. Utsettelse (ikke ved avslag) Selv om du har klagerett, kan byggeprosjektet vanligvis settes i gang straks. Du kan imidlertid søke om å få utsatt igangsetting til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning Med visse begrensninger har du rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningslovens 18 og 19. Du må i tilfelle ta kontakt med Plan og forvaltning/byggesak. Plan og forvaltning ved byggesak kan gi nærmere veiledning om adgangen til å klage, om framgangsmåten og om reglene for saksbehandling. Kostnader ved klagesaken Du har mulighet til å få dekt vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken. Forutsetningen er da vanligvis at klagen blir tatt til følge. Reglene om erstatning for sakskostnader finnes i forvaltningsloven 36. Plan og forvaltning ved byggesak kan orientere deg om retten til å kreve slik dekning. Side48

44 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Henvendelse fra Leif Braseth, Alvdal, om å sette opp et sørsamisk minnesmerke ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir etterkommerne etter Ida Sofie Brandsfjell (f. Nordfjell) v/ Nora Brandsfjell, Brekken, dispensasjon til å sette opp ei minneplate på en stor stein med overheng ved Haugtjønnin nord for Nordre Knutshø, der deres bestemor og oldemor ble født 18. juni Haugtjønnin er nå en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dispensasjonen begrunnes med at oppsetting av minneplate på steinen ved Haugtjønnin, vil ikke være i strid med formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår: - Minneplata skal lages og monteres slik at den ikke gir skarpe reflekser når sola skinner. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : E-post fra Leif Braseth, Alvdal, til Oppdal kommune - Henvendelse om å sette opp et sørsamisk minnesmerke ved Haugtjønnin i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark : E-post fra Oppdal kommune til Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av henvendelse for behandling : E-post fra Statskog til Oppdal kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Side49

45 Opplysninger om henvendelsen / saksopplysninger Leif Braseth, Alvdal, skriver i e-post til Oppdal kommune følgende: Det er etterkommerne etter Ida Sofie Brandsfjell (f. Nordfjell) som ønsker å sette opp ett minnesmerke ved fødestedet til sin bestemor og oldemor. Det skjedde ved en stor stein med overheng ved Haugtjønnin nord for Knutshø. Datoen var 18. juni Det kom stort snøfall om natta da dette skjedde, men mora klarte å komme seg alene fram til Småbakkene i Einunndalen i Folldal kommune. Etterkommerne har funnet stedet, som ligger 1-2 kilometer vestover fra Bekkelægret. Det er spørsmål om ei minneplate enten i kobber / messing eller bronse som de vil feste til denne steinen. Seremonien vil finne sted til sommeren i begynnelsen av august er et stort samisk markeringsår. Da er det 100 år siden det første samiske landsmøte ble holdt. 6. februar er blitt alle samers markeringsdag. Størrelsen på minneplaten vil vel dreie som om en størrelse på ca. 30 centimeter, med en tekst om at dette er fødestedet til denne kvinnen, og med at dette er reist av etterkommerne, og med dato. I og med at dette ligger på Oppdals grunn, er spørsmålet om kommunen tillater dette, og om koordinatene må fremskaffes. De må i tilfelle ikke kunne skaffes før til sommeren. Som historiker synes jeg dette vil være en fin markering som vil vise litt av en ikke alt for fjern forhistorie. Det er få synlige kulturspor etter samene over alt. Vi vet at de oppholdt seg mye i fjellene i Oppdal, Kvikne og Tynset mot slutten 1800-tallet. Denne henvendelsen gjør jeg for å hjelpe denne familien (Brandsfjell). Kontaktperson er Nora Brandsfjell i Brekken, som for øvrig er leder for Sør- Trøndelag og Hedmark sameforening. Oppdal kommune oversendte henvendelsen til Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post for videre behahandling. Statskog uttaler i e-post til Oppdal kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre følgende: Statskog som grunneier har ikke innvendinger til at det kan monteres minneplate etter Ida Sofie Brandsfjell ved Haugtjønnin slik det er beskrevet. Det forutsettes at søker kart fester stedet og sender over koordinater slik at vi får plassert stedet i vår kartbase, videre at tiltaket godkjennes av vernemyndigheten for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for xxxxx av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, Side50

46 - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i bl.a. Snøhetta. Allmennheten skal også ha adgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Jf. verneforskriften 2. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er landskapet vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. oppsetting av skilt, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten har hjemmel til å gi tillatelse til bl.a. oppsetting av skilt, jf. pkt. 1.3 e. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Haugtjønnin ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen er det ikke retningslinjene for oppsetting av minnesmerker og minneplater (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Oppsetting av ei minneplate i kobber, messing eller bronse til den aktuelle steinen ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, er ikke i strid med verneformålet for nasjonalparken. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av minneplate ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting av minneplata vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjell-områdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Side51

47 I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går ut fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Oppsetting av minneplate ved Haugtjønnin i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er en fordel at minneplata lages og monteres slik at den ikke gir skarpe reflekser når sola skinner. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Oppdal kommune - Statskog avd. Dombås - Leif Braseth, Alvdal - Nora Brandsfjell, Brekken Side52

48 Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Sak - Torbudalen LVO - Dispensasjon Varig terrenginngrep - Utvidelse og definering av parkeringsplasser, fjerning av sikthindre - Aursjøvegen AS Vedlegg: 1 Søknad om utvidelser av Aursjøvegen v /Sandvasshaugan 2 Søknad om utvidelser / tilrettelegging av parkeringsplasser langs Aursjøvegen og ved Grønnvollsteinen Andre dokumenter i saken 3. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Bildevedlegg Grønnvollsteinen /Skarvdalsvegen Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar følgende om de tiltak Aursjøvegen AS har søkt om å gjennomføre langs Aursjøvegen og Skarvdalsvegen i Torbudalen biotopvernområde: 1. Søker får tillatelse til å fjerne sikthindring ved å sprenge bort en bergnabb og utvide veien ved denne med inntil 2 meter i Sandvasshaugan (tiltakslistens punkt 0). Side53

49 2. Søker får tillatelse til å utvide følgende parkeringslommer langs veien med inntil 2 meters bredde fra veien og 5 meters lengde langs veien: a. To parkeringslommer ved Sandvasshaugan (tiltakslistens punkt 0). b. En parkeringslomme ved Osbu/Vakkerdalsbakken (tiltakslistens punkt 1) c. En parkeringslomme ved Øygardsetra (tiltakslistens punkt 3) d. En parkeringslomme ved Langvatnet (tiltakslistens punkt 5) e. Parkeringslommen langs veien der stien til Håkodalen tar av (tiltakslistens punkt 6). Avkjøringsmuligheter ut i terreng skal stenges med store steiner eller andre naturmaterialer. 3. Nasjonalparkstyret gir ikke tillatelse til å opparbeide parkeringsplassen i enden av Skarvdalsvegen (tiltakslistens punkt 2) med planering eller oppgrusing, men den bør avgrenses mot terreng med store steiner eller andre naturmaterialer. Andre punkter langs veien der det er mulig å kjøre ut i terreng bør avgrenses på samme vis. 4. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til å utvide (planere og gruse opp) parkeringsplassen ved Purktjønna (tiltakslistens punkt 4) mot nordvest på allerede berørt areal. Avkjøringsmuligheter ut i terreng skal stenges med store steiner eller andre naturmaterialer. 5. Nasjonalparkstyret gir tillatelse til å etablere parkeringsplasser på veiskulder på venstre side av veien inn til anlegget på Vikseterplassen (tiltakslistens punkt 8) med inntil to meters utvidelse i bredde. 6. Om søker ønsker å gjøre mer omfattende tiltak enn det er gitt tillatelse til i punktene 1-6 må det fremmes en mer detaljert søknad med situasjonskart og tegninger som viser hva det søkes om samt en behovsvurdering, for hvert enkelt tiltak. Det samme gjelder de tiltak som avslås i punktene 7 og Nasjonalparkstyret gir ikke tillatelse til å utvide eller gruse opp parkeringsplassen i Krøsen (tiltakslistens punkt 9) utover oppgrusing av mindre, oppkjørte partier. Plassen skal avgrenses mot terreng med store steiner eller andre naturmaterialer. 8. For samtlige tiltak gjelder at det etter gjennomført tiltak skal være en klar avgrensing mellom parkeringsareal og terreng. Omkringstående vegetasjon skal spares utenfor nødvendig tiltaksområde. Det skal ikke skje mellomlagring av masser eller utstyr i terrenget utenfor tiltaksarealene. 9. Nasjonalparkstyret godkjenner ikke etablering av nye bobilplasser ut over det som angis i forvaltningsplan, og avslår søknad om å etablere slik ved Larstjønna (tiltakslistens punkt 7). Søknad om å sette opp gapahuk samme sted behandles ikke, da dette krever byggesøknad. Vedtaket er gjort etter forskrift for Torbudalen biotopvernområde, 3 punkt 1.3.f. Saksopplysninger Aursjøvegen AS søker om å gjennomføre en rekke mindre tiltak langs Aursjøvegen i Sunndal, på parkeringsplasser tilknyttet denne samt i enden av en sidevei (Skarvdals- Side54

50 vegen - vegen til Grønnvollsteinen). Slik grensen for Torbudalen BVO er trukket, går den m på vestsiden av Aursjøvegen gjennom Torbudalen, slik at alle tiltak på og langs vegen vil være inne i verneområdet. Plassering vist på kart over Torbudalen nedenfor (nummer på kartet korresponderer med listen under): 4 Tiltakene det søkes om er (detaljkart og foto i vedleggene): 0. Sprenge vekk sikthindring (bergnabb) i Sandvasshaugan og bruke massene som fjernes delvis til å utvide veien noe (mulig å møtes i svingen) og til å utvide to små parkeringsplasser på vestsiden av veien. (Vedlegg 1) 1. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Osbu / Vakkerdalsbakken parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 1) 2. Etablere parkeringsplass ved Grønnvollsteinen i enden av Skarvdalsvegen. Særlig i reinsjakta er plassen mye brukt, det kjøres delvis ut i terrenget for å parkere. Utenom reinsjakta er det også en del som parkerer her, utgangspunkt for dagsturer og turer til Raudbergshytta og videre i hyttenettet i Sunndalsfjella. Det beskrives ikke i søknaden nærmere hva som ligger i å «etablere parkeringsplass». (Vedlegg 2 nr.2.) Se også dokument 9: 3. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Øygardsetra parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 3) 4. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Purktjønna det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 4) Side55

51 5. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Osbu / Vakkerdalsbakken parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 5) 6. Utvide P-plass på østsiden av veien der stien til Håkodalen (og Raudbergshytta) starter og etablere hindre det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 6) 7. Legge til rette for bobilparkering på P-plass på østsiden av veien ved Larstjønna og bygge en gapahuk mot sandmel i sørenden av plassen.. (Vedlegg 2 nr. 7) Det beskrives ikke nærmere hva som ligger i «legge til rette for bobilparkering» og det er ingen nærmere beskrivelse av gapahuken. 8. Etablere parkeringsplasser på veiskulder på venstre side av veien inn til anlegget på Vikseterplassen. Her er vel behovet først og fremst når det er arrangementer på plassen. Hva som ligger i «etablere parkeringsplasser» er ikke beskrevet. (Vedlegg 2 nr. 8) 9. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Krøsen og etablere hindre det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 9) Det er som det framgår av vedleggene ikke utarbeidet nærmere planer for hva som skal gjøres på den enkelte lokalitet, kun vist kart og foto av hvor det ønskes å gjøre tiltak. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Torbudalen BVO er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen. Forskriften for Torbudalen BVO forbyr i 3, 1.1 tiltak som kan skade villreinens livsmiljø eller bruk av området. Det er forbud mot inngrep som blant annet «( ),anlegg og faste innretninger, vegbygging, ( ), uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ), plassering av campingvogner og bobiler, ( ).Opplistinga er ikke uttømmende.» I 3, 1.2 gjøres generelt unntak for vedlikehold av eksisterende anlegg på den standard de hadde på vernetidspunktet. Videre unntak for uttak av løsmasser til veivedlikehold samt plassering av bobiler og campingvogner på områder avsatt til formålene i forvaltningsplan. Etter 3, 1.3.f) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til masseuttak og massedeponering. Forvaltningsplan I det aktuelle området i Torbudalen er det kun Vikseterplassen (punkt 8 over) der hensetting av bobiler og campingvogner er tillatt (kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen). I følge forvaltningsplanen (kapittel 6.8) kan veier vedlikeholdes med den standard de hadde på vernetidspunktet, men standardheving skal ikke skje uten søknad. Flanen har detaljerte regler om hva som regnes som vedlikehold, bl.a. at omkringliggende terreng ikke skal skades. Parkering kan skje umiddelbart inntil vei, ikke lenger unna enn nødvendig for ikke å hindre annen trafikk. Det skal ikke parkeres der vei går over høydedrag. Side56

52 Presedens Det foreligger ikke direkte presedenssaker, men i fjor godkjente styring flytting av en parkeringsplass i Veslvonin langs Vinstradalsvegen i Knutshø LVO, for å få den ut av villreintrekket. I denne saken er det imidlertid trafikale hensyn samt ønske om avgrensing av parkering mot utmark som er begrunnelsen. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige terrenginngrep skal styrebehandles. Vurdering Forvalter vurderer at utfylling og oppgrusing av parkeringsplasser er tiltak som kan behandles etter forskriftens 3, 1.3.f) som massedeponering. Avgrensing av parkeringsarealer mot terreng med store steiner eller andre naturmaterialer for å hindre kjøring i terrenget, vurderes å falle utenfor det som krever søknad, når det skjer langs eksisterende parkeringsplasser. Det kan stilles vilkår om at slik avgrensing skal inngå i tiltak. Tiltakene er omsøkt i områder der det ikke er villreintrekk, med unntak av punkt 1 (Osbu/Vakkerdalsbakken). Det var her reintrekk mellom Osvatnet og Holbuvatnet, dette er nå nesten helt ute av bruk, dyr kan også trekke sporadisk fra Reinsvatnet nord for Holbuvatnet rundt Purka (egen observasjon). Dette skjer imidlertid vinter/vår, før veien åpner for gjennomkjøring. Ved Grønnvollsteinen (punkt 2) vokser fjellmarinøkkel og vierstarr, som er norske ansvarsarter. Ved parkeringsplassen til Håkodalen (punkt 6) er registrert alpe- og tundrahumle, som også er norske ansvarsarter. Tiltakene ligger med et unntak (Grønnvollsteinen) langs Aursjøvegen som har relativt stor trafikk i perioden juni-september. Skarvdalsveien er klassifisert som bilvei i forvaltningsplanen, den er smal og lite vedlikeholdt men per i dag kjørbar med en ikke for lav personbil. Det er en del trafikk her da dette er et godt utgangspunkt for fotturer og jakt. Tiltakene vurderes derfor ikke å ha innvirkning på verneformålet. På grunn av svært begrenset arealmessig omfang er det også lite sannsynlig de kan påvirke annet biologisk mangfold, jf. naturmangfoldloven 8-12, dog må forsiktighet utvises ved Grønnvollsteinen (2) og Håkodalen (6) i forhold til registrerte ansvarsarter Å sprenge vekk en sikthindrende bergnabb i en innersving, utvide veien noe forbi denne og foreta mindre utvidelser av små parkeringslommer langs veien ut mot ikke vernet område, vil kun ha mindre, landskapsmessige konsekvenser som vil forsvinne med tiden etter hvert som inngrepene vegeteres. På områder som brukes til parkering men der vegetasjonen er i behold, med noe slitasje, skal man ikke gruse opp, men nøye seg med å avgrense mot terreng der man ikke vil ha parkering med store steiner eller lignende. Dette vil minimalisere landskapsvirkningen, disse plassene står jo tomme eller med noen få biler det meste av tiden og tyngre inngrep bør være unødvendig. Oppgrusing bør kun skje der det er bløte partier der kjøretøy synker nedi og lager spor. Parkeringsarealene bør være behovstilpasset, og man må tåle trengsel ved trafikktopper som starten av reinsjakta. Side57

53 På punkt 7 (Larstjønna) ønsker søker å legge til rette for bobilparkering og å bygge en gapahuk. Det er ikke tillatt å hensette bobiler i biotopvernområdet utover steder angitt i forvaltningsplan, dette er kun tillatt på Vikseterplassen. Det bør derfor ikke legges til rette for bobilparkering andre steder, før det eventuelt er åpnet for dette gjennom forvaltningsplan. Bygging av gapahuk krever en byggesøknad og kan ikke behandles på det grunnlag som foreligger. Søknaden inneholder hverken målsatte skisser eller tegninger av de enkelte tiltak, kun foto der inngrepene skal foretas. Tiltakene må derfor forutsettes å være av svært begrenset omfang. Forvalter foreslår å sette en ramme på maksimalt to meter breddeutvidelse og 5 meter lengdeutvidelse for de parkeringslommene som ligger umiddelbart inntil veien. Om det ønskes større utvidelser må søker utarbeide tegninger for tiltakene og komme tilbake med ny søknad. Det må forutsettes at alle steder det gjøres tiltak skal det etter gjennomført tiltak være en klar avgrensing mellom parkeringsareal og terreng. Omkringstående vegetasjon skal spares utenfor nødvendig tiltaksområde. Det skal ikke skje mellomlagring av masser eller utstyr i terreng utenfor parkeringsarealene. Konklusjon Overstående leder til følgende konklusjoner for det enkelte tiltak: 0. Fjerne sikthindring i Sandvasshaugan og bruke massene som fjernes delvis til å utvide veien noe og til å utvide to små parkeringsplasser på vestsiden av veien. Kan gjennomføres, men med maksimal breddeutvidelse av veien på 2 meter. De to parkeringslommene kan utvides inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 1. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Osbu / Vakkerdalsbakken parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 1) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 2. Parkeringsplass ved Grønnvollsteinen i enden av Skarvdalsvegen. Det tillates ikke opparbeiding med planering eller oppgrusing. Bruken er så beskjeden at det er tilstrekkelig å avgrense parkeringsarealet med store steiner med 1,5 m mellomrom, evt. steiner med tømmerstokker boltet fast mellom, eller lignende. Faren for negativ påvirkning på de i området påviste ansvarsarter vurderes da som minimal, i verste fall kan man skade enkeltindivider. 3. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Øygardsetra parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 3) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 4. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Purktjønna det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 4) Kan gjennomføres, med utvidelse av parkeringsplassen mot nordvest på det areal som der allerede er berørt. Avkjøringsmuligheter ut i terreng skal stenges med store steiner eller lignende.. Side58

54 5. Utvide P-plass på vestsiden av veien ved Langvatnet parkerte biler blir stående for nærme veien. (Vedlegg 2 nr. 5) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. 6. Utvide P-plass på østsiden av veien der stien til Håkodalen (og Raudbergshytta) starter og etablere hindre det parkeres i utmark. (Vedlegg 2 nr. 6) Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse av parkeringslommen langs veien inntil 2 meter i bredde og 5 meter i lengde. Muligheter for å kjøre ut i terreng fra denne skal blokkeres med store stein eller lignende. Det går et kjørespor ned til et gammelt grustak på laver nivå. Ønskes dette tatt i bruk til parkering, må det fremmes egen søknad om dette. 7. Legge til rette for bobilparkering på P-plass på østsiden av veien ved Larstjønna. Kan ikke gjennomføres, dette er i strid med krav om godkjente bobilplasser i forvaltningsplan. Bygging av gapahuk krever byggesøknad og kan ikke behandles ut fra foreliggende søknad. 8. Etablere parkeringsplasser på veiskulder på venstre side av veien inn til anlegget på Vikseterplassen. Kan gjennomføres, med maksimal utvidelse langs veien inntil 2 meter i bredde. 9. Utvide P-plass på østsiden av veien ved Krøsen og etablere hindre. Området er vegetert med gress og lyng og skal ikke gruses opp, annet enn et mindre område i nordenden der det er fuktig og vegetasjonen kjørt i stykker. Plassen avgrenses mot terreng med store steiner eller tilsvarende. Innstillingen avgis i tråd med dette. Side59

55 Aursjøvegen A/S søker med dette om å få utvide vei på beskrevet område for sikkerhetsmessige hensyn, fyllmassene brukes for å utvide merket parkeringsplass, viser også til tidligere søknad og befaring om utvidelse av parkeringsplasser. Utvidelse av vei for å sikre tryggere ferdsel og breiere vei i dette området ( merket med rød strek) Side60

56 Side61

57 Side62

58 Side63 Det er ca. 2 meter x 20 meters lengde x 2, 5 m høyde vi ønsker å ta ut av dette området

59 Side64

60 Parkeringsplasser langs Aursjøvegen Side65

61 Parkeringsplasser langs Aursjøvegen: Viser til befaring med Sunndal fjellstyre og Statskog i sommer. Befaring med Bjørn Sæther fra Sunndal kommune Målet med henvendelsen er å få lagt til rette parkeringsplasser i området uten at bilene blir nødt til å parkere utenfor vei eller på utmark. De fleste av områdene er etablerte avkjøringspunkt/parkeringsplasser langs veien, men det ønskes å legge bedre til rette på beskrevne områder. Innerst i Skarvdalsveien parkeres det mye i forbindelse med jakt, her er det ikke etablerte parkeringsplasser. Terrenget brukes som parkeringsområde, her må det etableres parkeringsplasser. Side66

62 1. Utvide parkrinsplassen, er for nærme veien i dag. 3. Utvide parkrinsplassen, er for nærme veien i dag. 3 Øygardssetra 1 Osbu (vakkerdalsbakken Side67

63 2 Skarvdalsveien Her ønskes det å etablere parkeringsplass i enden av veien. Slik det er i dag parkeres det ut i terrenget. Side68

64 4. Parkeringsplassen må utvides slik at bilene ikke parkerer på utmark 5. Parkeringsplassen bør utvides, bilene står for langt ut i veibanen. 5 Parkerinsplass Langvatnet 4 Purka Side69

65 6. Parkeringsplassen bør utvides og hindringer/førhøyning i terrenget må etableres for å unngå parkering i utmark. 7.Legge til rette for bobilparkering og bygge en gapahuk mot sandmælen 7 Larstjønna 6 Håkodalen Side70

66 8. Veien inn til Vikseterplassen, veiskulderen på venstre side bør etableres som parkeringsplasser. 9. Parkeringsplassen bør utvides og hindringer/førhøyning i terrenget må etableres for å unngå parkering i utmark. 9 Krøsen 8 Vikseterplassen Side71

67 Side72 Oversiktskart over områder som det er parkeringsplasser i dag og som det ønskes bedre tilrettelegging på.

68 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Søknad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å ha fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev stående i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark til 2027 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Norsk institutt for naturforskning v/ Arild Landa dispensasjon til å la nåværende fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, Dalsida landskapsvernområde, Knutshø landskapsvernområde og Drivdalen landskapsvernområde, stå fram til Dispensasjonen begrunnes med at fôringsstasjonene og hiene har liten virkning på verneformålene og verneverdiene. Vilkår: - Fôringsstasjonene og hiene skal fjernes fra verneområdene når det ikke lenger er bruk for dem, og innen utgangen av Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkåret er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Møtebok for sak 2/10 i Arbeidsutvalget i Dovrefjellrådet: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark dispensasjon utsett fjellrev, fôringsstasjoner og kunstige hi, og motorferdsel i forbindelse med fjellrevprosjektet i NINA : Brev fra Dovrefjellrådet til NINA: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark dispensasjon utsett fjellrev, fôringsstasjoner og kunstige hi, og motorferdsel i forbindelse med fjellrevprosjektet i NINA : E-post fra NINA til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om å ha fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev stående i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark til Side73

69 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Arbeidsutvalget i Dovrefjellrådet ga (i sak 2/10) Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim, dispensasjon til å utplassere inntil 15 kunstige hi med fôringsstasjon og 25 fôringsstasjoner for fjellrev i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og andre verneområder på Dovrefjell i NINA glemte å søke om å forlenge dispensasjonen fra 2014 til 2017, men søker i e- post om å forlenge dispensasjonen fram til I e-posten skriver NINA v/ Arild Landa bl.a.: Prosjektet skal nå på oppdrag frå Miljødirektoratet gå i gang med eit eksperiment for å finne kva som skjer når ein sluttar med tilleggsfôring. For å løysa dette er Snøhettaområdet veld, og i denne samanhengen er det ynskjeleg å oppretthalde dagens system for ein tidshorisont på 10 år. Søknaden om forlenging gjeld derfor fram til NINA v/ Roy Andersen opplyste at det er fôringsstasjoner på følgende steder: - Flya vest for Grøvudalen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Geitåvatnet (vil bli flyttet vestover) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Mjølrakkhøi Dalsida landskapsvernområde - Vangsvatnet (2) Dalsida landskapsvernområde - Ylsbotnen (2) Dalsida landskapsvernområde - Lustjønn Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjelsungbandet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Strålsjøen (?) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Grisunghøi Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tythøkollen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tjønnglupen (2) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Indre Åmotsdalen (2) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Urdvatnet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Sletthø nedre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Sletthø midtre og øvre (2) (utenfor nåværende verneområde) - Bandranden i Stroplsjødalen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Maribu (utenfor nåværende verneområde) - Einøvlingen (utenfor nåværende verneområde) - Vårstigdalen (2) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark / Drivdalen lvo - Elgsjøtangen Knutshø landskapsvernområde - Hånåbekk-kvelvet Knutshø landskapsvernområde På noen av disse stedene er det også kunstige hi. Side74

70 Bilde 1: Fôringsstasjon og viltkamera ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Hjerkinn, Kongsvoll og Drivdalen landskapsvernområder av 21. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i februar Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Dalsida landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde, er bl.a. å ta vare på viktige deler av leveområdene for villreinen. Jf. verneforskriftenes 2. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er området vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. varige og midlertidige innretninger, jf. 3 pkt I Dalsida landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde er områdene vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriftene 3, pkt I verneforskriften for Drivdalen landskapsvernområde går det fram at planer om endrede bruksformer som kan innvirke vesentlig på landskapets egenart, skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten, jf. 1, pkt. 3. I disse forskriftene har forvaltningsmyndigheten ikke hjemmel til å gi tillatelse til utplassering av fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev. Søknaden fra NINA må Side75

71 derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell har ikke retningslinjer for utplassering av fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Søknaden dreier seg om fôringsstasjoner og kunstige hi for fjellrev som ble utplassert på Dovrefjell og i Sunndalsfjella i ca , og å la disse stå fram til Disse fôringsstasjonene og hiene er synlige på kort avstand, men har liten virkning på verneformålene og verneverdiene. Forholdet til naturmangfoldloven ble vurdert da Dovrefjellrådet ga dispensasjon til utplassering av fôringsstasjoner og hi (sak 2/10). Siden fôringsstasjonene og hiene fortsatt (stort sett) skal stå der de har blitt utplassert, skjer det ingen eller bare svært små endringer i forhold til naturmangfoldet. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i denne saken. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Side76

72 Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Fylkesmannen i Møre og Romsdal - Dovre kommune - Lesja kommune - Oppdal kommune - Sunndal kommune - Dovre fjellstyre - Lesja fjellstyre - Oppdal Bygdealmenning - Sunndal fjellstyre - NINA v/ Arild Landa - NINA v/ Roy Andersen Side77

73 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/886-9 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Søknad om grillhytte på Trøasætra i Orkeldalen, Knutshø LVO - Tiltak gjennomført uten tillatelse - Per Ole Bjørndal Vedlegg: 1 Ber om redegjørelse fra setereier - Knutshø landskapsvernområde - Trøasætra i Orkeldalen Oppdal bygdeallmenning til Per Ole Bjørndal 2 Knutshø landskapsvernområde - Manglende dispensasjon - Ber om redegjøring - Oppføring av ny bygning - Grillhytte - Trøasetra i Orkeldalen Dovrefjell nasjonalparkstyre til Per Ole Bjørndal 3 Høringsbrev fra Oppdal kommune , vedlagt søknad m/ vedlegg fra Per Ole Bjørndal 4 Uttalelse - Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av nytt bygg på Trøasætra i Orkeldalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Knutshø LVO: 7. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø - Side78

74 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad om oppføring av grillhytte på Trøasetra i Knutshø landskapsvernområde. Tiltaket er etter nasjonalparkstyrets vurdering ikke i tråd med verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Saksopplysninger Under en befaring på Orkelsjøvegene stoppet forvalteren for å kikre etter rein. Da kikkerten streifet Trøasetra var et avstikkende bygg svært påfallende. Ved ettersyn viste det seg at ei grillhytte var plassert inntil østveggen av låven. Ved sjekk i inngrepsregisteret var det klart at den var bygget etter at registeringene var gjennomført (sommeren 2004). Kartet nedenfor viser hvor Trøasetra ligger, ca. 8 km sørøst for Orkelsjøen. For bilder av tiltaket, se vedlegg 2. Oppdal bygdeallmenning og Oppdal kommune ble forespurt om de kjente til bygget og om det var gitt byggetillatelse. Begge svarte negativt, allmenningens oppsyn mente grillhytta var oppført sommeren 2015, han hadde ikke observert den da han passerte Trøasetra vinteren før. Allmenningen tok først opp saken ut fra at den skal godkjenne nybygg (dokument 1). Nasjonalparkstyrets sekretariat ba om redegjøring noe seinere vedlegg 2. Søker møtte opp i sekretariatet og forklarte at han ikke var klar over at tiltaket var søknadspliktig. Han fikk beskjed om å sende en ordinær byggesøknad via kommunen som kommunen så videresender oss, men at et positivt utfall ikke kunne stiles i utsikt. Side79

75 Vi mottok søknaden fra Bjørndal som del av høring fra Oppdal kommune dokument 3. (Bjørndal bestrider overfor allmenningen at setra er allmenning, derfor en del vedlegg om dette. Dette er nasjonalparkstyrets behandling uvedkommende.) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ut fra en naturmangfoldvurdering ikke merknader. Forholdet til verneforskriften er ikke vurdert. Fylkesmannen har også innhentet merknader fra fylkeskommunen, som ikke har merknader. Trass i anmodning herfra om dette, har fylkeskommunen ikke vurdert de kulturlandskapsfaglige sidene av tiltaket. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Knutshø landskapsvernområde er «å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø.» Verneforskriften 3, 1.1 forbyr «alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger ( )» 3, 1.2 tillater vedlikehold som ikke medfører fasadeendring. 3, 1.3 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til a) «Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet.» Forvaltningsplan I kapittel Retningslinjer og tiltak - Felles retningslinjer for bygninger i verneområdene heter det i pkt e) at «Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.» I samme kapittel - Retningslinjer for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene, står følgende: «a) For tiltak som medfører nybygg, ombygginger eller utvidelser på bygninger med landbruksformål gjelder følgende: b) Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. c) Det skal gjennomføres en strengere dispensasjons- praksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene.» Presedens, føringer fra overordnet myndighet Forvalter kjenner ikke til at nasjonalparkstyret eller Dovrefjellrådet har behandlet saker om oppføring av bygg uten tillatelse tidligere. Delegering Delegeringsreglementet sier at saker om varige inngrep som nybygg skal behandles i styret. Side80

76 Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Vurdering Hjemmel for vedtak Om forskriftens 3, 1.3.a) skal komme til anvendelse, må det dreie seg om bygg i landbruksnæring. Det er vanskelig å si at dette er tilfelle her. Setra har en stor låve som ikke nyttes til storfe lenger. Det oppgitte behovet for vedlager må enkelt kunne løses ved å lagre ved på låven. Å sette opp en grillhytte som vedskjul virker søkt. I og med dette ikke kan vurderes som bygg i landbruksnæring må saken vurderes etter naturmangfoldlovens 48 opp mot verneformål og verneverdier. Vurdering ut fra verneformål og naturmangfoldloven 8-12 I forhold til villrein og andre biologiske deler av verneformålet, vurderes tiltaket ikke å ha virkninger av betydning. Nærmere vurdering etter NML 8-12 er da heller ikke nødvendig. I Knutshø og de fleste andre landskapsvernområdene er kulturlandskap og kulturmiljø en viktig del av verneformålet. Setervollene med tradisjonell og stedstilpasset seterbebyggelse er en viktig del av dette. I Oppdalsfjella er de typiske seterhusene relativt smale, lange bygg med saltak. Opprinnelig var seterselene laftet, mange er seinere panelt, mens fjøs og andre driftsbygninger kan være både laftet og i reisverk. Å bevare dette bygningsmessige uttrykket er en viktig del av verneformålet. En sekskantet prefabrikkert maskinlaftet grillhytte som denne saken gjelder, er åpenbart ikke i tråd med den tradisjonelle byggeskikken på setrene i området og framstår som et fremmedelement på setra. Måten som forvalter oppdaget den på viser at den er visuelt oppsiktsvekkende. Etter forvalters vurdering er tiltaket derfor i strid med verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. Det er også i strid med retningslinjen i forvaltningsplanen om tradisjonell byggeskikk. Det er da ikke anledning til å gi dispensasjon til tiltaket. Forvalter vil også påpeke at et positivt vedtak vil åpne for en presedens som vil være skadelig for verneformålet. Det vil være negativt om det i verneområdene åpnes for oppsetting av prefabrikkerte bygg som ikke er steds- og byggeskikktilpassede. Nasjonalparkstyret bør derfor ikke gi tillatelse til tiltaket. Vurdering av om styret bør ilegge sanksjoner gjøres i separat (neste) sak. Side81

77 Oppdal, PerOle Bjørndal GamleKongeveg 7340Oppdal Vedr. oppføring av nytt bygg på Trøasætrai Orkeldalen. OppdalBygdealmenningsomgrunneierer gjort kjent medat deter oppførtengrillhytte på Trøasætrai løpetav sommeren2015.allmenningsstyretharikke mottattbyggesøknadfor oppføringav nybygget,og etterstyretsmeninger tiltaket søknadspliktig. Utvidelseav bebyggelsepåsetervollenekanbarefinne stedmedsamtykkefra allmenningsstyret (Allm.lovens 6-8),og allmenningensbruksreglerharbestemmelserom at alle bygningsmessigeendringerav byggverki allmenningenskal godkjennesav allmenningsstyret. I tillegg vil tiltaket trolig værei strid med 3 i vernebestemmelsene for Knutshø landskapsvernområde. En vil beom enskriftlig redegjørelsefra setereierom formåletmedoppføringav byggetfør allmenningsstyret tar stilling til om bygningenskal krevesfjernetfra setervangen. Med hilsen LarsRise Formann Ingolf Røtvei Allm.best. Kopi: Dovrefjell nasjonalparkstyre,postboks987,2626lillehammer IngeKrokannsvei11 E-post:post@oba.oppdal.com Bank: Telefon: Foretak: Mobil: Side82

78 Oppdal, PerOle Bjørndal GamleKongeveg 7340Oppdal Vedr. oppføring av nytt bygg på Trøasætrai Orkeldalen. OppdalBygdealmenningsomgrunneierer gjort kjent medat deter oppførtengrillhytte på Trøasætrai løpetav sommeren2015.allmenningsstyretharikke mottattbyggesøknadfor oppføringav nybygget,og etterstyretsmeninger tiltaket søknadspliktig. Utvidelseav bebyggelsepåsetervollenekanbarefinne stedmedsamtykkefra allmenningsstyret (Allm.lovens 6-8),og allmenningensbruksreglerharbestemmelserom at alle bygningsmessigeendringerav byggverki allmenningenskal godkjennesav allmenningsstyret. I tillegg vil tiltaket trolig værei strid med 3 i vernebestemmelsene for Knutshø landskapsvernområde. En vil beom enskriftlig redegjørelsefra setereierom formåletmedoppføringav byggetfør allmenningsstyret tar stilling til om bygningenskal krevesfjernetfra setervangen. Med hilsen LarsRise Formann Ingolf Røtvei Allm.best. Kopi: Dovrefjell nasjonalparkstyre,postboks987,2626lillehammer IngeKrokannsvei11 E-post:post@oba.oppdal.com Bank: Telefon: Foretak: Mobil: Side83

79 Oppdal, PerOle Bjørndal GamleKongeveg 7340Oppdal Vedr. oppføring av nytt bygg på Trøasætrai Orkeldalen. OppdalBygdealmenningsomgrunneierer gjort kjent medat deter oppførtengrillhytte på Trøasætrai løpetav sommeren2015.allmenningsstyretharikke mottattbyggesøknadfor oppføringav nybygget,og etterstyretsmeninger tiltaket søknadspliktig. Utvidelseav bebyggelsepåsetervollenekanbarefinne stedmedsamtykkefra allmenningsstyret (Allm.lovens 6-8),og allmenningensbruksreglerharbestemmelserom at alle bygningsmessigeendringerav byggverki allmenningenskal godkjennesav allmenningsstyret. I tillegg vil tiltaket trolig værei strid med 3 i vernebestemmelsene for Knutshø landskapsvernområde. En vil beom enskriftlig redegjørelsefra setereierom formåletmedoppføringav byggetfør allmenningsstyret tar stilling til om bygningenskal krevesfjernetfra setervangen. Med hilsen LarsRise Formann Ingolf Røtvei Allm.best. Kopi: Dovrefjell nasjonalparkstyre,postboks987,2626lillehammer IngeKrokannsvei11 E-post:post@oba.oppdal.com Bank: Telefon: Foretak: Mobil: Side84

80 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Per Ole Bjørndal Gamle Kongeveg 7340 OPPDAL Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Vår ref. 2016/886-3 (432.2) Deres ref. 2016/0000 Dato Knutshø landskapsvernområde - Oppføring av nytt bygg på Trøasætra i Orkeldalen - Per Ole Bjørndal Knutshø landskapsvernområde - Manglende dispensasjon - Ber om redegjøring - Oppføring av ny bygning - Grillhytte - Trøasetra i Orkeldalen - Per Ole Bjørndal Jeg var på befaring på Orkelsjøvegene 7. oktober i fjor. Fra høyden før man kjører ned til Hånåbekksetra tok jeg en runde med kikkerten, og oppdaget da et avstikkende bygg bak en låve på Trøasetra bildet under er tatt fra samme sted: Dette så så pass spesielt ut blant annet med tanke på lokal byggeskikk at jeg på returen dro bortom Trøasetra. Jeg så da at det øst for låven sto en tilsynelatende nyoppsatt 6-kantet grillhytte. Den står et par meter øst for låven. Diameter er anslagsvis 3,5-4 m dvs. en grunnflate på 8-10 m 2. Høyde omtrent som diameter. Etter kontakt med Oppdal kommune og Oppdal bygdealmenning er det klart at ingen av de kjenner til bygget eller har gitt tillatelse til oppføring. Allmenningens oppsynsmann har opplyst at det ikke sto der da han passerte på oppsynsoppdrag i fjor vinter, det er da trolig satt opp sist sommer. Knutshø landskapsvernområde ble opprettet og nasjonalparkstyret som er forvaltningsmyndighet for verneområdet har ingen søknad om noe slikt bygg på Trøasetra i stitt arkiv. Bygg og inngrep i verneområdene ble registrert og avfotografert i 2004 og det var da ikke noe slikt der. Det er ikke tilatt å sette opp nye bygg i landskapsvernområdet uten tillatelse fra nasjonalparkstyret. Jeg viser til 3, 1.1. i forskriften for verneområdet: «Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger, riving av gamle seterbygninger,» Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Side85

81 Punkt 1.2åpner for vedlikehold i i tråd med tradisjonell byggeskikk. Punkt 1.3 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. a) Oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet b) Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger. c) Tilbygg til eksisterende bygninger. d) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. ( ) En grillhytte på ei seter kommer etter min vurdering ikke inn under det overstående. Jeg ber derfor om din redegjørelse for saken før nasjonalparkstyret går videre med saken. Du kan søke om tillatelse til å sette opp et slikt bygg, den må i tilfelle vurderes av nasjonalparkstyret etter 48 i naturmangfoldlova. Dette er en unntaksbestemmelse der vurderingskriteriene er strenge. Nasjonalparkstyret kan også be Fylkesmannen pålegge retting etter naturmangfoldlova 69. Ditt svar bør foreligge innen utgangen av april. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Kopi til: Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7012 Trondheim Oppdal bygdeallmenning Inge Krokanns vei OPPDAL Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Oppdal lensmannskontor Boks OPPDAL Statens naturoppsyn, Hjerkinn Norsk villreinsenter nord 2661 HJERKINN Statens naturoppsyn, Sunndal 6659 RINDAL Vedlegg / lenker: 1. Forskrift for Knutshø LVO: 2. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Bilder av grillhytta, tatt 7. oktober 2015 norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Side 2 av 3 Side86

82 norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Side 3 av 3 Side87

83 OPPDAL KOMMUNE MA'2 5 IM Plan 09 f "Va't"i 9 Vår dato Vår referanse Deres referanse SVMO/2016/312-3 Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Svein Erik Morseth Dovrefjell nasjonalparkstyre Pb LILLEHAMMER Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel oppføring av grillhytte ved Trøasetra - Høring Oppdal kommune har mottatt søknadom tillatelse til oppføring av grillhytte på Trøasetrasørøstfor Orkelsjøen. Tiltaket ligger innenfor LNFR-område i kommuneplanens arealdel. Siden grillhytta ikke kan betraktes som landbruksbygning, er det søk om dispensasjonfra kommuneplanens arealdel. Tiltaket ligger også innenfor Knutshø landskapsvernområde. Søker, Per Ole Bjørndal, har satt opp grillhytta i den tro at dette ikke var søknadspliktig tiltak etter Planog bygningsloven. Men i brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre datert , er han gjort kjent med at dette er søknadspliktig. Han søker nå om å få dette ettergodkjent. Oppdal kommune sendermed dette sakentil berørte sektormyndigheter for høringsuttalelse. Uttalefrist settes til Vedlagt følger søknad,situasjonskart,oversiktskart og brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre m/ bilder av grillhytta datert Eventuelle spørsmålkan rettes til undertegnedepå tlf Likelydende brev er sendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Oppdal Bygdealmenning og Snøhettaog Knutshø Villreinnemnd. Med hilsen f f, Ã/Øw Cflí Å Svein Erik Morseth Saksbehandlerbyggesak Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: post@0ppdz11.kommunc.n Side88

84 OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning vår date Vår referanse SVMO/2016/ av2 Vedlegg l Kopi av brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre datert Søknad om å få ha stående Grillhytte/vedbod på Trøasetra i Orkeldalen 3 Diverse vedlegg til søknaden 4 Kart Kopi til: Per Ole Bjørndal Gamle Kongeveg 7340 OPPDAL Tore Rødseth Ulvund Side89

85 Side90

86 Side91

87 Side92

88 Side93

89 Side94

90 5 >1 {*3 F' i, If i? ` Undertegnede-f*-%fi*;*~ ffff'í* n....wii fæl,,w,..-< -'..: -. E1!,. (Hm: tn :jer ha: fler: brugmn.. aníarcs dc i fnrlåabcndc «nrk-a kver! med sin szcriigcskyld og sans} marktshal. summantle lifligzt brags Hg være indh-.wflaflci i deis s3:} 3 3. (kan: rg-.-nzinm. mm It! crhs*:,n'{', 3 nu..- i jg E í Ejemiornmen be-dzaaru! i " *' å 5 *5 ::t:1ii33.iå å å.2 g smflg, - Bmgsnumrets um K? ark an,. H mmehn Mnríåfaat? skugé f do}:-1ma«z:-" Hami -- 3,; 9.f.-_ f no l Bb, ~,._ id ` _`.f 'en my una Opdal,,.., -~.~ Á f., 5:24»..z". w '.. I, I V I > f ' f 171/ I 1 -t.'l""* v 1»1.øfl4' V.'\_,.._,,V;, á'- fvi4yyyrnvlal J,c. J or - - x ffs r 7,- I ~ u a."si..\. _'. å å ii i.-.,,,,., Side 95 vor..'ui y 1 ; F =*,: ~i}l>h 5d* E -- ' ' i, i.v f A c E: mendumnxen havnelxzemg adkoms!.- rettighed? åfi, L. v1, ` å íaågüudm Umkfwugg Piovedt-alt smrakiit skyldsat brugn- E u g, {" -, >'~,=':2 _.

91 Side96

92 Side97

93 .V t, 9,52. (l V;,/ kflwáíflfvw; var f if, Å i ' :V~ fig;,2..i. V,I i z T í, L 5 fy-åz!, 4;.»3;;«í f, a* /W7", V f' f M.»*f,f:$V; r ; -3 7?27:; ''.3 '?":- f i f Wig* T2 r;:v~ 7' -I3. f' JV 4 Mi 7 "V, V, I, L i 1, {hi} wii; /A g is å `. gi 7 L V«f* N, 2 f, L! Ã-í få) "'{ I f 4) V'. i4},,/, f fäfv t; "4 [Vg N) i R ^ Å f* «wf j; /if V/ i d ~*"af<~ff;»^f N,.44.«.Vf ~í A. j? VI;;»~1.»" ^ L; _~ K».. _v L ;,5 w,:,;/,.;,;~ _» * \ g H i, å 4.1 f V; xifff & V,,, 29997, frv; I 4.f.i, qr/_-1} g á.v,,»' :ij/ V.få J.) / Ml. V/IL *5-/;<?5;v fr; Hr,. V w» f'fl.97, gyflyliflí» 7, f V.. í~u=í~f Bj; /LZM/ií2211;; itj å jyj " J'!3 jje*?*;,,-44/;"":}3* s ; ; i',i V Å. I,n.;(:;.»~ «ryg gj {J21 I 2»1 ;/' 'yfflyyí «f («ff,: /f _ Z'«?!? z > _,:/,%v ;/g".,j;,;>~:>.~,r::' J, ;,.,?/V1,Vl f., yâf? j"««f4f,iff%^ z»;p «y2; ~~.<r Km iz i fi?,3j f' LVf; V f.- V :1:/,~ / =69?~/M!/t*2;j3»«vV7J;;,J;«3-f( ä fa" w «rm 2fj,3y}"V' "*;, c,~v VW A' ~ /u w yjyg,/y "?VV"f-f~«f'/f wwwvfvwíf å å 21*» ' V* E; W \ 5%»Zflååf Ny» V «V 6?,,. V.,,,`,, 5,;.?,~,«,;,wrV g}~v, ;<~3»»:,{,v,-z.»s,vw;:;} ;;w7. få;».h 7"( eg.jf y F «V j, ',},) f _; _' /IJW/ rm«rv 27»*'3*?2r:<r{2r fjflgfíà fflgííáygfl;fh' '7 flffwflfí' f» V V s 1A J f,v V. 'w Z j, *~'f w /4»4;d r ~r:;ev r> ;zxm;«w $55;f* VV 'V { "fl* j/aw? f; 3 V J j " :18. V W, å,.4 ;(L"?g: V f? F? 31/,.3.-X1If;>,, gm, V ;,,,, ;;. /9 Vw AVVVU/ i ff). 1 H f, øçpyrvnv ;;n 2»7> får? ff /Ii?/?x M. w («yry W?w;u-;»:x av y ;?4V} }.:};g «V, 'å "7. V j fig?! V :,~*"~I I /" f V vr71.«m»';:;,;?,r;.,,~3«v..-3,,,,.~ Side 98

94 fjule Sider Kart Page 1 of 1 \ cuu-: SlDER"' Oppdag nærheten. Søk lokalt..ø W J i f'./' V å b 1 Side

95 Gule Sider Kart Page 1 of 1 GULESlDER"' Oppdag nærheten. Søk lokalt. bx Á `L7\\` ~ ~ v ff - f' bk å 'WL \ L V éqénébekktangen i. ' i f"*5.?35. I v Q ` f.. gulesider.no/print?profi1e=no Side

96 Norgeskart Page l of 2 Kartverket Side

97 Side102

98 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Isabell Engvik Lykke / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref SVMO/2016/312-3 Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av grillhytte - Trøasætra - Oppdal 296/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Miljøvern Grillhytta (6,4 m2) er etablert inne på et inngjerdet setertun (Trøasetra) i Knutshø Villreinområde, Knutshø landskapsvernområde uten at det er søkt om tillatelse. Det søkes nå om å få godkjent tiltaket. Søker informerer om at grillhytta også skal benyttes som vedbu. Grillhytta står tett inntil et seterfjøs. Vi vurderer det slik at grillhytta/vedbua inne på et inngjerdet setertun ikke vil ha negativ konsekvens for kjent naturmangfold inkludert villrein. Det vil ikke medføre bruksendring eller økt ferdsel. Fylkesmannen har derfor ingen merknader til saken. Konklusjon Fylkesmannen viser til det ovenfornevnte og har utover dette ingen merknader til tiltaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til oppføring av grillhytte på eiendommen 296/1. Fylkeskommunen minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Side103

99 2 Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Isabell Lykke rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Side104

100 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Brudd på vilkår for dispensasjon for snøskutertransport til Raubergshytta - reaksjon Vedlegg: 1 Melding om skutertransport til Raubergshytta Svar på melding om skutertransport til Raubergshytta Kjørebevis og helikoptertillatelse - KNT Rauberghytta Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil påpeke at vilkår i tillatelser skal følges, og presiserer at Kristiansund og Nordmøre turistforening må følge opp dette. 2. Nasjonalparkstyret vil ta opp med Miljødirektoratet om miljøerstatning er en egnet reaksjonsform i denne typer saker og i tilfelle be direktoratet fremme krav om miljøerstatning i denne type saker i framtiden. Side108

101 Saksopplysninger Denne saken KNTs tillatelse om transport med snøskuter til Raudbergshytta (vedlegg 3) inneholder blant annet følgende vilkår: «a) «b) Så langt mulig skal nyttes leiekjørere med skuter langs godkjent trase Torbudalen Raubergshytta Hafsåsen. Dette krever ikke egen tillatelse, men ligger i det leiekjørerne uansett har tillatelse til.» Trase 1 kan bare brukes når nasjonalparkforvalter har godkjent det.» «h) Henvendelser om b)-c) og e)-f) [helikopter] skal gjøres så tidlig som mulig og minst et døgn før tur ønskes.» Melding om at KNT ville kjøre turen og da etter trase som krever godkjenning jf. pkt b) den ble sendt som e-post til forvalter kl. 18:38 (vedlegg 1) den13.2. og følgelig først lest ved arbeidstidens begynnelse den Forvalter påpekte i epost (vedlegg 2) at dette innebar et brudd på vilkårene i tillatelsen, både formelt og i forhold til de forhold varsling minst et døgn før er ment å ivareta, og at om det ble kjørt som varslet, foregikk kjøringen uten gyldig tillatelse. Poenget med vilkårene her er jo at forvalter skal ha mulighet til å gjøre en reell vurdering før eventuelt klarsignal gis. Samtidig er det klart at ut fra realitetene ville det ha blitt gitt klarsignal om det hadde blitt meldt fra i tide. Forvalter varslet om at saken ville bli lagt fram for styret i førstkommende møte (vedlegg 2). Kjørebok skal føres i leiekjørernes kjørebøker, i tillegg skal KNT sende e-post med melding om antall skutere og lass, dato og tid for transporten når den er gjennomført. (Vilkår pkt. d), vedlegg 3). Slik melding er per dato ikke mottatt. Prinsipielt sanksjoner ved mindre brudd på vilkår I rundskrivet om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder (dokument 6) sies at miljøerstatning (naturmangfoldloven 74) kan være en egnet sanksjon ved mindre grove regelbrudd der anmeldelse eler pålegg om retting (NML 69). Brudd på vilkår i tillatelse nevnes spesielt. Det kan ellers nevne at det nå er i ferd med å bli innført mulighet for SNO til å ilegge forenklete forelegg for motorferdsel der vilkårene i tillatelsen ikke er fulgt. Dette forutsetter da at SNO avslører forholdet på stedet ved kontroll. Generelt legges nå større vekt på å følge opp regelbrudd for å styrke respekten for vernebestemmelser og vilkår i tillatelser. Vurdering Forvalterne opplever ikke så sjelden at de som får en tillatelse tilsynelatende ser på vilkår i tillatelsene som veiledende. Dette er ikke akseptabelt. Miljøerstatning er ment å Side109

102 være et sanksjonsmiddel ved mindre brudd der straffeforfølgning eller krav om retting ikke er aktuelt. Retting er jo lite aktuelt i saker som gjelder ferdsel. Vi bør derfor ta oppmed Miljødirektoratet, som per i dag har myndighet etter naturmangfoldloven 74, om de er med på å ta i bruk dette virkemiddelet i slike saker. Videre bør styret påpekt overfor KNT at vilkår er til for å leses og følges. Side110

103 Side111 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/689613_fix.html Side 1 av Fra: Tove Hundseth[tove@tovehundseth.no] Dato: :38:05 Til: Bjurstedt, Carl Severin Tittel: Transport Raubergshytta Hei Det er så fine scooterforhold i fjellet om dagen, slik at vi litt hurtig har tenkt å ta provianten opp til hytta allerede i morgen. Det er tenkt å bruke traseen gjennom Grønnvollsteinen. Litt i seneste laget å gi beskjed, men dette ble bestemt idag. Tove Hundseth Sendt fra min iphone

104 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre Side112 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/689616_fix.htm Side 1 av Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Tove Hundseth Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2015/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Svar på melding om skutertransport til Raubergshytta Viser til din melding sendt i går 18:38 om skutertransport til Raudbergshytta via Grønnvollsteinen i dag. I delegert sak 47/ ble det gitt tillatelse til kjøring via Grønnvollsteinen dersom man ikke kan kjøre den vanlige ruten som merkes og brukes mellom Skålvollen og Torbudalen. Se vilkår a) i kjøretillatelsen (sitert under). Det kreves videre godkjenning fra forvalter (vilkår b)). Jeg siterer de aktuelle vilkårene i tillatelsen: «a) Så langt mulig skal nyttes leiekjørere med skuter langs godkjent trase Torbudalen Raubergshytta Hafsåsen. Dette krever ikke egen tillatelse, men ligger i det leiekjørerne uansett har tillatelse til.» «b) Trase 1 kan bare brukes når nasjonalparkforvalter har godkjent det.» «h) Henvendelser om b)-c) og e)-f) [helikopter] skal gjøres så tidlig som mulig og minst et døgn før tur ønskes.» Her tøyer du tillatelsen lenger enn du har anledning til. Jf. h) om minst et døgn før. Med mindre dere venter med å kjøre til kl. 18:40 i kveld? Noe som igjen vil gi problemer med å overholde kjøretidsbestemmelsene i nasjonalparken. Pkt a) sier at løypa skal brukes når det er mulig, dvs. om ikke snøforholdene gjør det umulig. Nå er snøforholdene så spesielle i år at det vel ikke blir kjørt fra Skålvollen over fjellet nå, slik at det vel hverken er merket eller kjørt langs den ordinære løypa. Meningen med a) er å unngå mer enn en skuterløype i området, det blir da trolig uansett resultatet, i den grad dere setter spor da, det er jo nokså hardt. Pkt b) skal ivareta mulighet for forvalter til å vurdere både om det faktisk er grunn til å kjøre via Grønvollsteinen (dvs. sjekke med folk som har kjørt løypa nylig) og sjekke ut om det er rein i området. Pkt h) skal gi forvalter reell mulighet til å sjekke overstående. Med tid til vurdering før dere skulle kjøre, ville jeg i år sagt det var i orden, ut fra at det ikke kjøres etter den ordinære løypa annet enn evt noen få turer av fjellstyret og SNO, at dyreposisjoner.no ikke indikerer merka rein i området og at fjellstyrets oppsyn nylig sa til meg at han ikke var kjent med rein i området nå. Det er imidlertid ikke i orden at vilkårene ikke overholdes. Om planleggingshorisonten faktisk er så kort som e-posten din viser, må du i alle fall ta en telefon så snart du vurderer å bestille kjøring slik at det reelt er mulig å sjekke det som skal sjekkes og du vet at beskjeden din når fram. Etter trase 1 kan kun turen kjøres etter at forvalter har gitt sin godkjenning. Om dere, som du skriver, kjørte inn i dag via Grønnvollsteinen, har dere i realiteten kjørt uten gyldig tillatelse. Saken blir lagt fram for nasjonalparkstyret i første møte. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

105 Dovrefjell nasjonalparkstyre Kjørebevis og helikoptertillatelse - KNT Rauberghytta Innehaver av tillatelsen Kristiansund og Nordmøre turistforening Att. Tove Hundseth Trase / område 1. Skuter: Osbu-Grønnvollsteinen - Raudbergtela-Raubergshytta. 2. Helikopter: Landing ved Raubergshytta og Osbu Tillatelse etter Forskrifter for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan-Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO Med kjøretøy Snøskuter eller helikopter Fører: Godkjent leiekjører i Sunndal kommune, område 1 eller 2, eller Helikopterfirma Periode Vintersesongene (skuter) Helikopter hele året (se vilkår) Ny tillatelse for neste sesong sendes etter sesongen, forutsatt kjørebok mottatt etter sesongen og flerårig dispensasjon gitt. Delegert nasjonalparkforvalter fra nasjonalparkstyret. Formål med kjøringen / flygingen: 1. Transport av brensel, materialer til vedlikehold, proviant, lintøy m.m. til innehavers hytte, retur av avfall og vasketøy m.m.. Behandling/vedtak Vedtak dato Vedtak forvalter-dnps Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre DS-XX-/2015 Opplysninger: Tillatelsen gjelder kun som angitt over Ved brudd på vilkårene kan forvaltningsmyndigheten dra inn tillatelsen. Vi minner om at grunneier kan nekte motorferdsel på sin eiendom uavhengig av vårt vedtak. Søker er selv ansvarlig for avklaring i forhold til berørte grunneiere. Spesielle vilkår for denne tillatelsen: a) Så langt mulig skal nyttes leiekjørere med skuter langs godkjent trase Torbudalen Raubergshytta Hafsåsen. Dette krever ikke egen tillatelse, men ligger i det leiekjørerne uansett har tillatelse til. b) Trase 1 kan bare brukes når nasjonalparkforvalter har godkjent det. c) Etter forespørsel kan nasjonalparkforvalter tillate kjøring d) Skuterkjørere fører turene i egen logg. KNT sender en epost når kjøring er gjennomført med beskjed om antall skutere og lass, dato og tid som kjøringen foregikk. e) Helikopter: Beskjed gis nasjonalparkforvalter tidligst mulig når flyging planlegges (for mulig koordinering med andre oppdrag). f) Helikopter kan ikke brukes i tiden og Nasjonalparkforvalter kan fravike dette etter avtale. g) Helikopter: KNT sender epost umiddelbart etter flyging med melding om når flyging skjedde og antall hiv. h) Henvendelser om b)-c) og e)-f) skal gjøres så tidlig som mulig og minst et døgn før tur ønskes. Side113

106 Dovrefjell nasjonalparkstyre Generelle vilkår: i) Tillatelsen skal være med under kjøring og forevises på forlangende. j) Eksisterende scooterspor følges så langt råd. k) Nasjonalparken: Kjøreforbud hverdager kl til kl og fra lørdag kl til søndag Kjøreforbud i palmehelga lørdag til søndag og skjærtorsdag kl til 1. påskedag Siste kjøredag / 3. påskedag. I øvrige verneområder gjelder kommunens bestemmelser. l) Det skal vises tilbørlig hensyn til vegetasjon og vilt, særlig villrein, slik at unødvendig forstyrrelse unngås. Observeres villrein i planlagt trase, skal du stanse og vente til dyra trekker unna, eller omkjøre flokken minst 500 m i le. Kjøretøy skal vike/stanse for person på ski. m) Minstehøyde for flyging over nasjonalparken er 300 m. Unngå så vidt mulig å fly over reinsflokker. n) Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet. o) Det skal føres kjørebok etter nærmere anvisning fra administrasjonen (neste side). Sted Dato Underskrift Hjerkinn Dokumentert godkjent i vår saksbehandlingssystem, uten underskrift Carl Severin Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side114

107 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 12/ Godkjenning av forslag til vernegrense for Mardalen naturreservat etter grensegang Vedlegg: 1 Forkynning av forslag til fastsetting av vernegrense - Mardalen naturreservat Romsdal jordskifterett Dok 78 av Mardalen naturreservat - Grensegang - Svar på forslag til justering av grensepunkter 3 Målsatte forslag til nye grensepunkter, jf. e-post av med forslag til justering - Mardalen naturreservat 4 Kartskisse Mardalen 5 Vedrørende grensemerking av verneområder - kopi av brev fra Direktoratet til fylkesmennene Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner grensene for Mardalen naturreservat slik de er foreslått i forkynning fra Nordmøre og Romsdal jordskifterett Dok. 78 av Saksopplysninger Nasjonalparkstyret overtok forvaltningsansvaret for Mardalen naturreservat gjennom Miljødirektoratets vedtektsendring Reservatet ble opprettet ved utvidelse av det eksisterende Jutneset naturreservat ved frivillig vern av områder i Mardalen. Det var Fylkesmannen i Møre og Romsdal som gjennomførte prosessen og som Side115

108 etter gjeldende retningslinjer bestilte grensegang hos jordskifteretten. Da nasjonalparkstyret overtok forvaltningsansvaret, overtok det også ansvaret for grensegangssaken. Oppstartsmøte med påfølgende grensepåvisning i felt ble gjennomført i Eikesdal. Forvalter deltok. I og med dette er frivillig vern skal grensene i stor grad følge eksisterende eiendomsgrenser som her var gått opp og merket i mellomkrigstida. I det bratte terrenget med stor rasaktivitet og frodig vegetasjon, var det utfordrende å finne igjen de gamle grensemerkene, som med få unntak var forsvunnet, slik at det i stor grad ble snakk om å rekonstruere grensene. I og med området er vedtatt vernet, må grensene stemme med vernekartet med mindre det foreligger åpenbare feil, se retningslinjene i dokument 5. Under grensegang i felt kom en grunneier med ønske om en endring av grensen for å få et mulig nydyrkingsområde ut av vernet. Forvalter opplyste at en slik endring går utover det nasjonalparkstyret har anledning til å godkjenne, videre at i og med dette er frivillig vern der erstatning var omforent og utbetalt, var det for seint å fremme dette ønsket nå. Forslag til endring og plassering av øvrige punkter se dokument 3 og kart i dok 4, forvalters svar i dokument 2. Utover dette var det ikke diskusjon om grensene, ut over det rent praktiske med å få plassert grensepunktene og å finne egnede steder for grensemerker som kan forventes å bestå i et terreng i stadig bevegelse. I det endelige forslaget fra jordskifteretten (dok 1) er grunneiers endringsønske ikke med, grensen følger vernekartet så langt praktisk mulig, jf. utfordringene med å plassere grensemerker. Dette dreier seg om avvik fra opprinnelig vernekart på noen få meter. Størst avvik er punkt der grensen møter Eikesdalsvatnet, der det måtte flyttes 8,7 m for å finne en stein stor nok til å sette merke i. Nasjonalparkstyret har fått utsatt svarfrist tilpasset møtedato Vurdering Forslaget til grense fra Romsdal jordskifterett ligger innenfor de vedtatte grensene i forskrift for Mardalen naturreservat innenfor de rammer som gjelder for merking av vernegrenser. Grensen tilrås derfor godkjent. Side116

109 m: % ROMSDAL JORDSKIFTERETT U5 FEB Dok 78 Dovrefjell nasjonalparkstyre Pb Lillehammer Vår referanse Dato RFA-JMOL Forkynning av forslag til fastsetting av vernegrense for Mardalen naturreservat - sak RFA-JMOL Likelydende brev er sendt til de som står på lista på baksiden av brevet. Viser til tidligere forkynning og utsendt rettsbok av i sak RFA JMOL hvor Romsdal jordskifterett skal fastsette vemegrenser for Mardalen naturreservat. Vedlagt følger forslag til fastsetting av vemegrense i form av jordskiftekart og grensebeskrivelse datert Vi gjør spesielt oppmerksom på at grense 2, 4, 5 også beskrives som eiendomsgrense. Grense 3 er beskrevet å gå langs vestkanten av lnste Mardøla og nordkanten av Mardøla. Statkraft Energi AS er i følge matrikkelen registrert med eiendom i Mardøla og får derfor saka med dette forkynt og få i tillegg vedlagt utskrift av rettsbok fra rettsmøtet Fristen for å komme med merknader til jordskiftekart og grensebeskrivelsen er 23. februar Dersom det ikke kommer inn merknader fra partene, blir forslaget lagt til grunn og saka avsluttet uten at partene blir innkalt til avsluttende rettsmøte. Med hilsen Romsdal jordskifterett Anne Kari Melbø jordskiftedommer Vedlegg: Forslag til jordskiftekart og grensebeskrivelse, begge datert Mottakskvittering og ferdig frankert svarkonvolutt Vedlegg kun til Statkraft Energi AS: Utskrift rettsbok av Postadresse Besøksadresse E-post/Internet Organisasjonsnummer Postboks MOLDE Fylkeshuset, Molde romsdal.jordskiflerelt@domsml no http //www domstol no/jmol Side117 Telefon

110 Rekvirent Dovrefjell nasi'onalparkstyre Pan Reitan Gunnhild Nesset (15431 gnr 79 bnr 1 bnr 59 bnr 18 Pan Oppigard Bjørn Nesset (1543) gnr 79 bnr 10 Pan Meringdal Jan lngolf Nesset (1543)- gnr 79 bnr 11 Pan Meringdal Kari Nesset (1543} gnr 79 bnr 11 Pan Austigard Kristian Nesset (1543) gnr 79 bnr 12 Part Stafsnes Sol Nesset (1543) gnr 79 bnr 15 Pan Finset Lars Kristian Nesset (1543} gnr 79 bnr 16 Pan Oppigard Einar Nesset (1543) gnr 79 bnr 17 Pan Utigard Else Marie Nesset (1543} gnr 79 bnr 2 Pan Utigard Torfinn Nesset (15431 gnr 79 bnr 2 bnr 14 bnr 39 Pan Vevang Tor Olav Nesset (1543} gnr 79 bnr 3 Pan Austigard Oddmund Nesset (15431 gnr 79 bnr 34 bnr 6 Pan Sæter Else Janne Nesset (15431 gnr 79 bnr Pan Finnset Rune Hallgeir Nesset (15431 gnr 79 bnr Pan Utigard Torbjørn Nesset (15433 gnr 79 bnr bnr 37 bnr 5 6 bnr 57 Pan Austigard Henning Nesset (1543; gnr 79 bnr F'an Oppigard Hans Erik Nesset (15431 gnr 79 bnr Pan Lillebostad Øivind Nesset (1543} gnr 80 bnr 12 bnr 1 Pan Pan Pan Sæther Kristen Arne Sæter Jon Finset Olav Nesset (1543} gnr Nesset [1543} gnr Nesset (1543,l gnr 80 bnr 80 bnr 81 bnr Lom-«101 L' Pan Finset Nikolai Nesset (1543) gnr 81 bnr 3 bnr 2 Statkraft Energi AS, eier av gnr 79/19-33,35 i Nesset Romsdal jordskifterett RFA-JMOL Saksbehandler: Ellinor Løvik Side118 Side 2

111 Vår referanse RFA-JMOL Kvittering for mottak av forkynning i sak RFA-JMOL Mardalen naturreservat De dokumentene som er nevnt nedenfor er mottatt: - Forkynningsbrev datert Forsalg til jordskiftekart og grensebeskrivelse, begge datert Vedlegg kun til Statkraft Energi AS: Utskrift rettsbok av Fyll ut feltene nedenfor: Adresse: Pb Lillehammer Telefon mobil: Alternativ telefon: E-post: fmopcsb fylkesmannenno Dato Underskrift Dovrefjell nasjonalparkstyre Romsdal jordskifterett Saksbehandler: Side RFA-JMOL Ellinor Løvik Side119

112 Romsdal jordskifterett Saksbehandler: Side RFA-JMOL Ellinor Løvik Side120

113 FORSLAG TIL GRENSEBESKRIVELSE, Grenser Mardalen naturreservat som ble vernet i 2014 omfatter J utneset naturreservat som ble vernet allerede i Grensene for J utneset ble fastlagt i 2003, men for å få en helhetlig grensebeskrivelse for hele Mardalen naturreservat, inntas vemegrense for Jutneset naturreservat i etterfølgende grensebeskrivelse og på tilhørende jordskiftekart. Hele grense 1 og del av grense 7 (fra punkt 1 til punkt 5) ble fastlagt allerede i Beskrevne grensemerker er bolter/rør av aluminium med hode, med påskrift "GRENSE" og JORDSKIFTERETTEN (gjelder grensepunkt 38) eller påskrift "GRENSE" og "MILJØVERNDEP. VERNEOMRÅDE" (gjelder grensepunkt 8, 10, 11, 12, 36 og 37). De oppgitte avstandene er horisontalmål. Retningene er i forhold til kart nord med sirkelen delt i 400 gon. Dette gir nord = Og, øst = 100g, sør = 200g og vest = 300g. Om ikke annet er presisert, går grensene i rette linjer mellom grensepunktene. Koordinatsystem: Euref 89, sone 32. Grunnlag GPS-måling: Statens Kartverk, CPOS referansenettverk. Nye grensepunkt er koordinatfestet med Topcon GPS Rover og oppgitte koordinater (x, y) er i meter. Koordinatene gir en entydig plassering, x = nord/sør og y = øst/vest. Koordinater for eksisterende grensepunkt 5 nord for tidligere Jutneset naturreservat, har en nøyaktighet tilsvarende områdetype 3b, det vil si forventet presisjon bedre enn 0,5 meter. Koordinater for alle andre grensepunkt har en nøyaktighet tilsvarende områdetype 1, det vil si forventet presisjon bedre enn 0,1 meter. Grense 3 følger vestkanten av lnste Mardøla og nordkanten av Mardøla. Her er ortofoto Nesset 2008, fotodato brukt som grunnlag for fastlegging av vemegrensa. Det samme gjelder for grense 5 fra og med punkt 27 til og med punkt 34. Bare de grensene som er beskrevet i denne grensebeskrivelsen blir fastsatt med rettslig bindende virkning i denne saka. Andre grenser som er lagt inn på kartet er tatt ut fra det digitale eiendomskartet, og er ikke behandlet av jordskifteretten i denne saka. Grensene er gjengitt på jordskiftekart i A3-format i målestokk 1: Grense 1 er vemegrense for Mardalen naturreservat (tidligere vemegrense for Jutneset naturreservat, fastlagt i 2003). Vemegrensa berører gnr 79, 80 og 81. Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 5 MD grensemerke i fjell ,3l ,90 297,19 181,50 4 Umerket grensepunkt , ,58 243, ,23 Fastmerke (trekantpunkt) 3 D27T0044 (TP27), bolt , ,13 212, ,40 2 Umerket grensepunkt , ,36 Grense 2 er vemegrense for Mardalen naturreservat samt eiendomsgrense mellom flere eiendommer slik: Side121

114 Fra punkt 2 til punkt 40 er grense 2 eiendomsgrense mellom gnr 79/3 på sørsiden og gnr 79/ 10 på motsatt side. Fra punkt 40 til punkt 34 er grense 2 eiendomsgrense mellom gnr 79/3 på østsiden og Eikesdal Sameige på motsatt side. Fra punkt 34 til punkt 39 er grense 2 eiendomsgrense mellom gnr 79/7 på østsiden og Eikesdal Sameige på motsatt side. Fra punkt 39 til punkt 60 er grense 2 eiendomsgrense mellom gnr 79/3 på sør, østog nordsiden og Eikesdal Sameige på motsatte sider. Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X koordinat Y-koordinat 2 Umerket grensepunkt, fastlagt i , ,36 316,49 61,54 40 Umerket grensepunkt , ,87 185,47 361,02 41 Umerket grensepunkt , ,54 239,26 315,83 42 Umerket grensepunkt , ,87 327,21 286, Umerket Umerket grensepunkt grensepunkt 172,17 576, , , , ,51 45 Umerket grensepunkt 205,82 523, , ,70 254,58 101,82 34 Umerket grensepunkt , ,71 254,58 13,10 39 Umerket grensepunkt , ,8l 254,58 175,86 46 Umerket grensepunkt , ,84 310,96 430,88 47 Umerket grensepunkt , ,33 329,32 237,87 48 Umerket grensepunkt , ,54 280,02 49 Umerket grensepunkt , ,92 198,99 842,42 50 Umerket grensepunkt , ,35 242,58 622,37 51 Umerket grensepunkt , ,43 187,16 301,42 52 Umerket grensepunkt , ,83 178,50 232,97 53 Umerket grensepunkt , ,02 54 Umerket grensepunkt 159,03 260, , l,06 154,89 355,80 55 Umerket grensepunkt , ,61 111,84 172,44 56 Umerket grensepunkt , ,08 47,13 131,83 57 Umerket grensepunkt , ,01 Side122

115 58 Umerket grensepunkt 23,07 127,02 274,55 248, , ,33 59 Umerket grensepunkt , ,84 106,80 224,67 60 Umerket grensepunkt, e1vekant , ,23 Grense 3 er vemegrense for Mardalen naturreservat på vestsiden. Grensa følger vestkanten av Inste Mardøla og og nordkanten av Mardøla. Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 60 Umerket grensepunkt, elvekant , ,23 8,09 130,25 61 Umerket grensepunkt, elvekant , ,74 33,70 15,26 62 Umerket grensepunkt, elvekant , ,44 71,51 12,43 63 Umerket grensepunkt, elvekant 97,45 13, , ,65 64 Umerket grensepunkt, e1vekant , ,09 379,01 14,11 65 Umerket grensepunkt, elvekant , ,52 39,74 13,03 66 Umerket grensepunkt, e1vekant , ,14 88,50 17,03 67 Umerket grensepunkt, e1vekant , ,89 64,63 10,34 68 Umerket grensepunkt, e1vekant , ,68 77,00 16,48 69 Umerket grensepunkt, e1vekant 100,06 33, , ,09 70 Umerket grensepunkt, e1vekant 76,20 18, , , Umerket grensepunkt, e1vekant Umerket grensepunkt, e1vekant 374,19 351,62 19,45 14, , , , ,45 73 Umerket grensepunkt, e1vekant 42,92 42, , ,66 74 Umerket grensepunkt, e1vekant 19,06 28, , ,96 75 Umerket grensepunkt, elvekant , ,48 383,33 55,83 76 Umerket grensepunkt, e1vekant 0,80 111, , ,03 77 Umerket grensepunkt, e1vekant 7,83 57, , ,44 78 Umerket grensepunkt, e1vekant 37,61 13, , ,50 79 Umerket grensepunkt, e1vekant , ,04 Side123

116 396,22 13,38 80 Umerket grensepunkt, elvekant , ,24 9,03 54,26 8l Umerket grensepunkt, elvekant , ,95 33,02 82 Umerket grensepunkt, elvekant , ,60 387,86 34,65 83 Umerket grensepunkt, elvekant , ,03 84 Umerket grensepunkt, elvekant 372,48 28, , ,08 30,44 16,39 85 Umerket grensepunkt, elvekant , ,62 393,67 30,20 86 Umerket grensepunkt, elvekant , ,62 2,77 26,33 87 Umerket grensepunkt, elvekant , ,77 384,07 18,16 88 Umerket grensepunkt, elvekant , ,27 344,36 23,75 89 Umerket grensepunkt, elvekant , ,06 370,87 39,40 90 Umerket grensepunkt, elvekant , ,65 22,89 69,79 91 Umerket grensepunkt, elvekant , ,20 387,28 21,33 92 Umerket grensepunkt, elvekant , ,97 0,00 32,28 93 Umerket grensepunkt, elvekant , ,97 393,51 33,78 94 Umerket grensepunkt, elvekant , ,53 26,07 22,93 95 Umerket grensepunkt, elvekant , ,66 375,13 14,57 96 Umerket grensepunkt, elvekant , ,11 97 Umerket grensepunkt, elvekant 358,16 18, , ,84 46,54 20,40 98 Umerket grensepunkt, elvekant , ,46 20,70 19,13 99 Umerket grensepunkt, elvekant , ,57 28,87 17, Umerket grensepunkt, elvekant , ,24 42,08 12, Umerket grensepunkt, elvekant ,65 65,54 28, Umerket grensepunkt, elvekant , ,86 75,39 20, Umerket grensepunkt, elvekant , ,38 98,05 12, Umerket grensepunkt, elvekant , ,35 125,12 11,16 Side124

117 [I 105 Umerket grensepunkt, elvekant , ,65 104,86 28, Umerket grensepunkt, elvekant , ,08 89,18 22, Umerket grensepunkt, elvekant , ,33 63,59 13, Umerket grensepunkt, elvekant , ,84 83,52 14, Umerket grensepunkt, elvekant , ,16 102,36 25, Umerket grensepunkt, elvekant , ,67 114,80 32, Umerket grensepunkt, elvekant , ,60 89,92 9, Umerket grensepunkt, elvekant , ,20 45,38 10, Umerket grensepunkt, elvekant , ,95 92,69 15, Umerket grensepunkt, elvekant , ,62 103,16 20, Umerket grensepunkt, elvekant , ,06 70,48 10, Umerket grensepunkt, elvekant , ,06 52,51 14, Umerket grensepunkt, elvekant , ,51 68,89 25, Umerket grensepunkt, elvekant , ,40 104,77 10, Umerket grensepunkt, elvekant , ,98 28,07 13, Umerket grensepunkt, elvekant , ,54 47,47 32, Umerket grensepunkt, elvekant , ,89 94,15 10, Umerket grensepunkt, elvekant , ,95 69,34 32, Umerket grensepunkt, elvekant , ,05 50,14 41, Umerket grensepunkt, elvekant , ,69 72,02 41, Umerket grensepunkt, elvekant , ,39 51,46 34, Umerket grensepunkt, elvekant ,3 l ,28 3,38 12, Umerket grensepunkt, elvekant , ,93 55,31 38, Umerket grensepunkt, elvekant , ,42 30,84 14, Umerket grensepunkt, elvekant , ,04 17,03 27, Umerket grensepunkt, elvekant , ,39 Side125

118 1, 32,35 l9, Umerket grensepunkt, elvekant , ,84 58,86 9, Umerket grensepunkt, elvekant , ,38 76,58 15, Umerket grensepunkt, elvekant , ,76 68,70 22,11 35 Umerket grensepunkt, elvekant , ,25 Grense 4 er vemegrense for Mardalen naturreservat på sørvestsiden samt eiendomsgrense mellom gnr 79/3 på sørvestsiden og gnr 79/7 på motsatt side. Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y koordinat 35 Umerket grensepunkt, elvekant , ,25 338,71 23,38 36 MD grensemerke i stein , ,06 338,71 65,04 37 MD grensemerke i stein , ,68 338,20 74,80 38 JSR grensemerke i stein , ,94 338,20 710,20 39 Umerket grensepunkt , ,81 Grensen ender i punkt 39 som er felles grensepunkt for eiendommene gnr 79/3, 79/7 og Eikesdal Sameige. Grense 5 er vemegrense for Mardalen naturreservat på nordsiden og eiendomsgrense mellom gnr 79/3 på nordsiden og gnr 79/7 og 79/37 på motsatt side. Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 10 MD grensemerke i stein , ,69 315, ,63 MD grensemerke i stein , ,51 291,96 81,73 MD grensemerke i fjell , ,43 286,80 61,04 Umerket grensepunkt , ,70 268,36 27,01 Umerket grensepunkt , ,64 19,43 Umerket grensepunkt , ,25 301,05 16,22 Umerket grensepunkt , ,03 278,70 90,83 Umerket grensepunkt , ,24 288,43 41,32 Umerket grensepunkt , ,60 281,85 20,76 19 U merket grensepunkt , ,68 301,33 22,03 20 Umerket grensepunkt , ,66 Side126

119 317,60 13,08 2l Umerket grensepunkt , ,08 297,73 28,19 22 Umerket grensepunkt , ,91 276,70 23,05 23 Umerket grensepunkt , ,38 237,79 20,14 24 Umerket grensepunkt , , ,48 18,19 25 Umerket grensepunkt , ,83 293,89 50,96 26 Umerket grensepunkt , ,10 305,75 24,23 27 Umerket grensepunkt , ,97 317,39 62,54 28 Umerket grensepunkt , ,75 289,69 65,08 29 Umerket grensepunkt , ,52 302,14 29,58 30 Umerket grensepunkt , ,96 312,97 24,52 31 Umerket grensepunkt , ,94 290,92 34,70 32 Umerket grensepunkt , ,60 285,53 26,99 33 Umerket grensepunkt , ,30 304,53 29,66 34 Umerket grensepunkt , ,71 Grensen ender i punkt 34 som er felles grensepunkt for eiendommene gnr 79/3, 79/7 og Eikesdal Sameige. Grense 6 er vemegrense for Mardalen naturreservat over gnr 79/3. Vemegrensa tar til i punkt 10 i eiendomsgrensa mellom gnr 79/3 og 79/37. Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 10 MD grensemerke i stein , ,69 23,28 794,59 8 MD grensemerke i stein l, ,77 Grense 7 er vemegrense for Mardalen naturreservat over gnr 79. Grensa starter i grensepunkt 8 på gnr 79/3 og går langs kanten av Eikesdalsvatnet via grensepunkt 1 (fastlagt i 2003) nordover til grensepunkt 5 (fastlagt i 2003). Punktnr Beskrivelse Retning Avstand X-koordinat Y-koordinat 8 MD grensemerke i stein , ,77 MD grensemerke i fjell, fastlagt i , ,86 5 MD grensemerke i fjell, fastlagt i , ,90 Side127

120 ROMSDALJORDSKIFTERETT Forslag til jordskiftekart MARDALEN, <] '/ : NATURRESERVAT i Nesset 7 mer,,, ' SAK NR. ls RFA-JMOL Datert kommune ' ' 79,5 A '/..) Pl Q) '' " ' ' 7 " ' ' ',, ', ", /M/F- \\, 79/2 a: ' ' m, æ, 0 1 3,- I l&. 79/12,, "3 m 03 79/11 at? 0 ) ao. \!: «; I JI ': 1" :s \ ': ::, 6" M? a: N * «5 D) to a "2- : - 43 *~. l N å, ', *se, \ x x, \,. 1 * \ Elkesdalsvatnet l fv // 45/,.. 9 N' 1., x 79/10.5 : 41. x., -,,,å, l x 79,5 0 L a7 40w. ;. C) L= : 1 %.8 M "; l'al' 1 "'?5:å, 79/3 44. /. ;. ("/' a'; 49. l,; fox,. ",/,/// :(L \t 43 45, 47.-'A * V 7913 \ 3837 ' Å)., 902; ' åg.,,, f J f r ;;? j//<, ,;7 l/ /. Å., v f' <:2x i 91, x \e/f Nfäääfädl sw..i;. / l"; l =, naturreservat X 79/7 GD x ' 79/377:?" *xx ;» \ i :, 3 " vl. / 34,6"... 3?,. '""". ' Mardalen 13? 1o 18, i., Ål. l li,] I",//,, *xx [i, /' ' (,/ /,, //,//,/ 1/ /, 291': æ l, " å,, "i CZ) 5.9 ' / /,, å) <»,2 Bolt i fjell Å Bolt l stem. - N 2 61 I:"' * /\ // TEGNFORKLARDK} " 761:.58\ Mardalsfossen., Umerka punkt *» Naturvemgrense ' Punktnummer x Grensenummer/ meier 480 e Malestokk ] : Koordinalspslem: Eurrf 89 (ICTRSB9l Sone 32 Bakgrunnskarl: FKB Karldala Karlgrunnlag Kartverket. Norge Digitalt / Side 128 / i,. ÅMardaIen w. 4 3; l, $~ ~.\». 35C: i! g 79/10 E 5; (D N' mgg fm [V, X19/9 1 * få»: 3, * * * «, * V? E " 79/34., 5: ' ',; ' [kl. + fø " - 1, ' Blad 1 av 1. Berørte gnr.: Teknisk saksbehandler Overingeniør Tone Ellingsen,.- /, 5

121 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre Side129 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/669591_fix.htm Side 1 av ilder/logodovrefjelln ps72.jpg Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Romsdal jordskifterett Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Mardalen naturreservat - Grensegang - Svar på forslag til justering av grensepunkter Etter grensegang i samband med rettsmøte i jordskifteretten 20.9.d.å. mottok vi forslag til justering av grensepunkter i epost fra jordskifteretten v/ jordskiftedommer Anne Kari Medbø. Grensegangen viste at i dette området med bratte lier med aktiv rasvirksomhet og tett vegetasjon, var det svært vanskelig å gjenfinne de grensemerkene som var beskrevet i tidligere grensegangssaker. Dette har medført at det kan bli justeringer i de eiendomsgrenser som lå til grunn for vernet, som var frivillig. I e-posten av lå ved «kart som viser merka punkt 8 ved Eikesdalsvatnet, påvist punkt 9 i overkant av dyrkbar flate og det videre grenseforløpet gjennom merka punkt 10, 11 og 12 i eiendomsgrensa mellom 79/3 og 79/37.» Jordskifteretten stilte spørsmål om «vernegrensa beskrives slik at 79/3 beholder flate A (13,5 da) eller flate B (2,9 da) som vist på vedlagte kart.» Forslag om punkt 9 kom fordi grunneiers (79/3) representant ønsket en dyrkbar flate her unntatt fra vernet. Vi ba om avstander fra den vedtatte grensen til de to punktene 8 og 9 som grunnlag for vårt svar. Dette fikk vi i e-post fra jordskifteretten ved Tone Ellingsen d.å. i form av kart med målsatte avstander. Dette viser at pkt. 8 ligger 8,7 m innenfor vedtatt grense og pkt. 9 35, 2 m innenfor. Det viser videre at punktene 10 og 11 ligger noe innafor, her er det ikke målsatt, men grovmålt på kartet dreier det seg om i underkant av 10 m. Etter henvendelse til Miljøfaglig utredning AS, er det klart at områdene innenfor de to flatene som eventuelt kan gå ut, A og B, faller inn under verneformålet. I brev av gir daværende Direktoratet for naturforvaltning (nå del av Miljødirektoratet) retningslinjer for grensemerking av verneområder. I brevet viser direktoratet til at grenser som er gitt på kart kan gi en feil på 1/1000 av målestokken angitt i meter. Grensemerking kan ikke endre grensene for verneområder utover de avvik som ligger i skyldes feilkilder i verneforskriften eller vernekartet. Dette betyr at der vernegrensen er forutsatt å følge en eiendomsgrense, vil vernegrensen måtte følge med om eiendomsgrensen ved grensegang fastslås med større nøyaktighet enn på vernetidspunktet. Der grensen ikke følger eiendomsgrense eller andre geografiske objekter som var feil plassert i vernekartet, vil man måte holde seg innenfor feilmarginen for inntegning av grensen. Vernekartet gitt ved kgl.res. er i følge Fylkesmannen i målestokk 1:30 000, dvs. en feilmargin på 30 meter, 15 m til hver side for sentrum av vernegrensen i vernekartet. Ut fra dette har jeg følgene merknad til punktene: Punkt Merknad 8 Avviket er 8,7 m. Begrunnelsen er at det var eneste stein nær vedtatt grense stor nok til å kunne forventes å ligge stabilt. Avvik og begrunnelse er akseptabel. 9 Avviket er 35,2 m. Begrunnelse er grunneiers ønske om å holde et dyrkbart areal utenfor vernet. Avviket er for stort til at det kan gjøres som del av grensegang. Begrunnelsen er også diskutabel når det dreier seg om frivillig vern der erstatning ble utbetalt i Det ville da vært naturlig å ta opp ønsket om å holde det aktuelle arealet utenfor i forhandlingene forut for vern. Avviket er for stort til å kunne gjøres ved grensegang og begrunnelsen er heller ikke sterk. 10 Avvik i underkant av 10 m. Det er her kors i stor steinblokk som markerer hjørnet av eiendommen fra en tidligere grensegang. Det er da snakk om å korrigere vernegrensen til korrekt eiendomsgrense. Begrunnelse er akseptabel (avvikets størrelse underordnet i slike tilfelle). 11 Avvik i underkant av 10 m. Det var her umulig å finne grensemerker angitt fra tidligere. Punktet er plassert etter beste skjønn i en forhåpentlig stabil stor stein. Avvik og begrunnelse er akseptabel. Konklusjonen er altså at punkt 9 gir et uakseptabelt stort avvik og må gå ut slik at grensen blir gående i rett linje mellom punktene 8 og 10. Øvrige punkter er greie. Når det gjelder punktene 6 og 7 vil vernet om disse blir stående bli noe utvidet. Grensen skal her følge eiendomsgrensen, slik at det blir den endelige fastsettingen av eiendomsgrensen mellom 79/3 og 79/7 som blir vernegrense her. Jeg håper svaret er tilstrekkelig for videre arbeid med saken. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

122 Side130 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/669547_fix.html Side 1 av Fra: Ellingsen, Tone[Tone.Ellingsen@domstol.no] Dato: :21:07 Til: Bjurstedt, Carl Severin Tittel: Mardalen naturreservat Hei, viser til telefonsamtale tidligere i dag. Vedlagt følger som avtalt kart som viser differansen målt i meter mellom vernegrensen (slik denne er registrert i kartet) og punkt 8 (merket og målt grensepunkt) og punkt 9 (påvist punkt i øvre kant av dyrkbar flate). Spørsmålet er om vernegrensa kan beskrives slik at gnr 79/3 beholder Flate A eller Flate B, ev. en del av dette arealet? Hører i fra deg. Vennlig hilsen Tone Ellingsen Overingeniør Romsdal jordskifterett tlf / e-post tone.ellingsen@domstol.no

123 Side131

124 Alle fylkesmenn Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/2386 ARE-VE-TLA Arkivkode: Vedrørende grensemerking av verneområder Direktoratet viser til retningslinjer vedrørende merking av vernegrenser i forvaltningshåndboka for verneområder kap. 4.2 (DN-håndbok Områdevern og forvaltning). Forvaltningshåndboka ble i september 2010 oppdatert i henhold til naturmangfoldloven. Siste oppdaterte versjon ligger på direktoratets nettsider: Naturmangfoldloven 47 første ledd gir hjemmel til grensemerking av verneområder. Fylkesmannen har ansvaret for gjennomføring av grensemerkingen. Det følger av retningslinjene i forvaltningshåndboka at grensemerkingen skal gjøres av jordskifteretten som grensegangsak etter jordskifteloven 88. Bestemmelsen i jordskifteloven 88 lyder: Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive grenser for grunneigedom, anleggseigedom, uteareal til eigarseksjon og jordsameige, grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering av eigarrådvelde. Dette gjeld og slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene 2, 3 og 4. Når det gjeld grensegang for alltidvarande bruksrett og offentleg regulering av eigarrådvelde, kan og bruksrettshavar og offentleg styresmakt krevje grensegang. I område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift, kan òg leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar av reindrift krevje grensegang. I tilfelle som nemnt i 5 andre ledd, kan departementet krevje grensegang. Tilsvarande kan eigar eller festar krevje grensegang for matrikkeleining som er festa bort. Kravet om grensegang skal nemne kva for grenser retten skal taka stilling til. Retten kan ikkje gå utanfor dette. Dersom ein part krev utviding av saka, skal retten i vurderinga av kravet mellom anna leggje vekt på omfanget av den kravde utvidinga, samanhangen med resten av kravet og korleis dei øvrige partane stiller seg til utvidinga. Ulaglege grenser prøver retten å få regulert ved minneleg makeskifte. Kjem ein ikkje fram til semje, kan jordskifteretten regulere grensene på den måten han meiner er mest tenleg for dei eigedomane det gjeld. Dersom det ikkje er landbrukseigedom på nokon av sidene, kan jordskifteretten berre regulere ulaglege grenser etter krav frå ein part. Jordskifteretten behandler et krav om merking av vernegrenser på samme måte som ethvert annet krav om grensegang. Ved avslutning av en grensegangsak fatter jordskifteretten et vedtak, og sørger for forkynning til sakens parter og tinglysning. Det utarbeides en rettsbok med grensebeskrivelse og et jordskiftekart som knyttes til saken. Etter ankefristens utløp blir grensene rettskraftig og tinglyst på de eiendommer som har vært parter i saken. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Side132 Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Telefon:

125 Jordskifterettens kompetanse ved grensemerking av verneområder Særskilt hjemmel for jordskifteretten til å behandle grensegangsaker for grenser som gjelder offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger ble tatt inn i jordskifteloven ved en lovendring i Bakgrunnen for endringen i jordskifteloven er nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 76 ( ) om lov om endringar i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. og i einskilde andre lover. I kapittel 4.7. er endringsforslaget nærmere beskrevet, herunder departementets vurderinger: Departementet sine vurderingar Departementet meiner at det er behov for ei profesjonell handtering av grenser som blir etablerte i samband med råderettsinnskrenkingar. For grunneigarane er det svært viktig å kunne bruke aktivt dei delane av eigedomane som ikkje er ramma av vedkomande råderettsinnskrenking. Dersom ein bryt forboda som er sette etter naturvernlova, vil dette etter omstenda kunne få store strafferettslege konsekvensar, også for grunneigarane, jf. naturvernlova 24. Departementet meiner det og er viktig å få klarlagt og merka slike grenser for dei tilfella vedkomande råderettsinnskrenking er erstatningspliktig, jf. bl.a. naturvernlova 20 første ledd første punktum. Dei same omsyna vil, slik departementet ser det, i all hovudsak gjelde for dei offentlege styresmaktene som forvaltar vedkomande lov og vedkomande regulering. Departementet viser til at grenser som er teikna inn på kart i målestokk på 1: 5000, isolert sett kan gi ein feil på fem til ti meter. Tilsvarande vil kart i målestokk 1: kunne innebere feilavvik på opptil 50 meter. Departementet finn slike feilkjelder uakseptable. Det er derfor behov for å kunne få klarlagt, merka av samt få ei nøyaktig beskriving av grensene for råderettsinnskrenkinga. Departementet finn ingen sakleg grunn til å sondre mellom dei ulike typane av råderettsinnskrenkingar og foreslår derfor at heimelen i jskl. 88 første ledd første punktum og andre ledd første punktum blir gjort generell. Departementet meiner vidare at kompetansen til å halde grensegangssak etter den nemnde føresegna skal omfatte både dei grensene som alt er fysisk etablerte, og dei som skal etablerast. Dei alminnelege føresegnene om grensegang vil gjelde, også føresegnene om jordskifterettens kompetanse til å kunne seie dom, jf. jskl. 17. Når det gjeld grensegang i samband med grenser som ikkje er fysisk etablerte, vil departementet tru at rettsfastsetjande vedtak etter jskl. 17 a første ledd vil bli hovudregelen. Departementet finn grunn til å streke under at avgjerda skal vere i samsvar med vedtaket for vedkomande råderettsinnskrenking, for eksempel den kongelege resolusjonen. Heimelen er strengt knytt til dette vilkåret. Kompetansen til å fastsetje grenser som ikkje fysisk er etablerte, omfattar såleis berre avvik som har grunnlag i feilkjelder knytt til forskrifter og kart. Vernegrensene er vedtatt ved kongelig resolusjon. Verneforskriften inneholder en henvisning til vernekart for det enkelte verneområde, og vernekartet er dermed en del av verneforskriften. Jordskiftekartet må være i samsvar med det vedtatte vernekartet. Jordskifterettens grensemerking kan ikke innebære endringer i verneområdets utstrekning ut over eventuelle avvik som skyldes feilkilder i verneforskriften eller vernekartet. Avvik mellom vernekart og jordskiftekartet I en del tilfeller er det likevel avvik mellom det vedtatte vernekartet og jordskiftekartet. Dette skyldes ofte at det har vært feil i det opprinnelige kartgrunnlaget, eller at grensegangen viser at det er behov for en mer tjenelig grense. Jordskifteretten har likevel ikke noen selvstendig myndighet til å fastsette en mer tjenelig vernegrense. I retningslinjene i forvaltningshåndboka er det presisert at eventuelle justeringer av vernegrensen kun kan skje med samtykke fra forvaltningsmyndigheten, og under forutsetning av at verneformålet blir ivaretatt. Dersom avviket mellom vernekartet og jordskiftekartet er lite og uten praktisk betydning, er det normalt ikke behov for en grenseendring for verneområdet. I slike tilfeller vil jordskiftekartet og det Side133 2

126 nye kartobjektet i Naturbase fungere som et mer nøyaktig supplement til vernekartet. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom endringen er så liten at den ikke vises på vernekartet. Ved større avvik, eller dersom avvikene er av en slik art at de kan føre til misforståelser, må fylkesmannen vurdere konkret om det er grunnlag for en endring av vernegrensen. Spørsmålet om endring av vernegrensen skal alltid forelegges direktoratet, siden fylkesmannen ikke har noen selvstendig myndighet til å endre en vedtatt vernegrense. Direktoratet for naturforvaltning er delegert myndighet til å foreta grenseendringer som omfatter mindre arealer (utvidelse eller innskrenkninger). Større arealendringer krever derimot ny kongelig resolusjon. I disse tilfellene må en eventuell endring vurderes av Miljøverndepartementet. Ved behov skal fylkesmannen tilrå at direktoratet foretar en mindre vesentlig grenseendring, for å oppdatere vernekartet i tråd med jordskiftekartet. Det er viktig at jordskifterettens grensegang ikke blir en omkamp av vernet. De endringer som kan vurderes er kun ut fra et behov for en mer tjenlig grense. Dette kan være dersom man under en grensegang oppdager for eksempel plantefelt, veier, bygninger eller andre eksisterende anlegg eller innretninger som ligger i grensen for et verneområde, og som det er hensiktsmessig å legge utenfor området. Når forslag om endring av vernegrense forelegges direktoratet må avvikene presenteres på et kart der både vernegrensen og jordskiftegrensen tydelig fremgår. Selv om det foreligger et jordskiftekart som har avvik fra vernekartet er det formelt sett vernekartet som gjelder inntil en eventuell forskriftsendring er gjennomført. Ved avslutning av jordskiftesaken får grunneierne tilsendt jordskiftekartet. Det er uheldig dersom det foreligger flere ulike kart over et verneområde, og konsekvensene av å forholde seg til et jordskiftekart som viser feil grenser kan bli betydelige. Spørsmålet om grenseendring bør derfor avklares før jordskifteretten avslutter grensegangssaken, slik at man i størst mulig grad unngår situasjoner der kartene viser ulik avgrensning av området. Det er viktig at det er klart for grunneiere og andre hvilke grenser man skal forholde seg til. Fylkesmannens behandling av grenseendringssaken Ved endring av verneforskrifter er det normalt fylkesmannen som står for høring av endringsforslaget. Saker som er behandlet i jordskifteretten regnes for å være tilstrekkelig hørt, og normalt trengs det ikke noen ytterligere høring for å kunne vedta en mindre vesentlig grenseendring etter merking. Kommunen må imidlertid informeres særskilt, dersom de ikke er underrettet gjennom jordskifterettens behandling av saken. I alle tilfeller skal fylkesmannen etter grensemerking oversende kopi av rettsbok, grensebeskrivelse og jordskiftekart til DN. Samtidig skal det oversendes et oppdatert kartobjekt (SOSI-fil) til DN, slik at avgrensningen kan oppdateres i Naturbase. Ved eventuell endring av vernegrense skal det oversendes nytt vernekart som skal dateres Direktoratet for naturforvaltning måned årstall. Dateringen skal samsvare med tidspunktet for direktoratets endringsvedtak. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Knut Fossum e.f. seksjonssjef Tone Lise Alstad Eid Side134 3

127 SJEKKLISTE VED GRENSEENDRINGSSAKER Spørsmål om endring av vernegrense skal alltid avklares med DN, med unntak av avvik som er så små at de ikke vises på vernekartet. Mindre avvik (avvik der endringen ikke vises på vernekartet) trenger ikke formelt grenseendringsvedtak. Mindre grenseendringer kan vedtas av DN iht. delegert myndighet. Saken må sjekkes ut med aktuell seksjon i DN før jordskiftesaken avsluttes. Saken sendes til postmottak@dirnat.no DN vurderer høringsomfang. Som hovedregel kan det legges til grunn at saker i jordskifteretten er tilstrekkelig hørt. Kommunen må orienteres særskilt dersom de ikke er orientert av jordskifteretten. Det er i grensegangssaken kun aktuelt å vurdere grenseendringer ut fra et behov for mer tjenlige grenser. Fylkesmannen skal lage nytt vernekart med datering Direktoratet for naturforvaltning måned årstall og regne ut nytt areal for verneområdet. Fylkesmannen skal oversende ny SOSI-fil til DN for oppdatering i Naturbase. Ny SOSI-fil skal alltid oversendes etter grensemerking for å fange opp avvik sammenlignet med kartobjektet som finnes i Naturbase fra før. Fylkesmannen skal kunngjøre grenseendringen etter vedtak. Side135 4

128 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 13/ Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn 2017 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre har fått tildelt kr fra Miljødirektoratet til tiltak i Nasjonalparkstyret tildeler disse midlene videre til følgende tiltak: Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad Sunndal fjellstyre INFORMASJONSTILTAK Vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen. Behov for midler u/mva. Forslag til tildeling Forslag til vedtak Lesja kommune Oppdal kommune Oppdal kommune Arbeidsgruppa for Kongevegen over Dovrefjell REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. Ruteanalyser for overvåking av kulturlandskapet i verneområdene i Vinstradalen. Ryddeplan for verneområdene i Vinstradalen. Kartlegging av Kongevegen over Dovrefjell Folldal fjellstyre ANDRE TILTAK Registrering og fjerning rester etter telefonlinja Fundin Dalholen SUM U/MVA Side136

129 Dokumenter : E-post fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til bl.a. fjerning telefonlinje i : E-post fra Miljødirektoratet vedlagt brev av fra Miljødirektoratet til verneområdetyrer Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO : E-post fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Opprydding av telefonlinje i Folldal statsallmenning : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til berørte kommuner, medlemmene i administrativt kontaktutvalg, rådgivende utvalg m.fl. Tiltak i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella : E-post fra Pilegrimsenter Dovrefjell til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Søknad om midler til forprosjekt om Kongevegen : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Notat om utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt nasjonalparkområdene i Folldal kommune : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev av : Søknad om tiltaksmidler i verneområdene til Dovrefjell- Sunndalsfjella : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Notat om utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt nasjonalparkområdene i Folldal kommune : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt brev av : Planer og behov for tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella 2017 Innspill til bestillingsdialogen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn : E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om midler til vedlikehold av natur- og kultursti : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal fjellstyrer Innhenting av opplysninger om behov for midler til vedlikehold av naturog kultursti : E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Opplysninger om behov for midler til vedlikehold av natur- og kultursti : Notat fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre Behov for midler til tiltak i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella : E-post fra Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kvittering for innsendt søknad om midler til tiltak i verneområder (kap. 1420, post 31) : E-post fra Miljødirektoratet til verneområdestyrene i Oppland Informasjon om fordeling av drifts- og tiltaksmidler for Side137

130 Saksopplysninger RAMMER OG OPPLEGG FOR VERNEOMRÅDESTYRER, INNMELDING AV BEHOV FOR TILTAKSMIDLER OG BESTILLING AV TJENESTER AV SNO 2017 I e-post fra Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn (SNO) til verneområdestyrene om rammer og opplegg for verneområdestyrer, innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO i 2017, går det bl.a. fram (redigert utdrag): 1. Føringer for 2017 Besøksforvaltning og implementering av ny merkevare Regjeringen og Stortinget har gjennom friluftsmeldingen bestemt at de vil prioritere implementering av merkevaren Norges nasjonalparker. Prop. 1 S ( ) viser til at arbeidet skal videreføres i nasjonalparkene og andre verneområder i Dette blant annet for at verneområdene våre skal gis et felles uttrykk og framstå mer helhetlig. All informasjon knyttet til ny merkevare legges fortløpende ut på Miljødirektoratets, her fins lenker til samtlige veiledere, manualer og andre skriv tilknyttet merkevaren. Besøksstrategi Alle skal ha levert en besøksstrategi innen av utgangen til Arbeidet med besøksstrategi må komme i gang snarest. Denne skal være basert på kunnskap så det er viktig at dere melder inn behov for kunnskapsinnhenting. Uansett post er det viktig å melde inn behov for: kartlegging av naturverdier, og kartlegging av besøk og reiseliv gjennom blant annet brukerundersøkelser. Kvaliteten på besøksstrategiene kommer til å være førende for fremtidig tildeling av penger. Informasjonstiltak og andre tilretteleggingstiltak skal være forankret i besøksstrategien. Det foreligger en veileder som kan tilpasses alle typer verneområder (Veileder M-415/2015). Implementering av merket gjennom besøksforvaltningstiltak vil variere fra fornying og kvalitetsheving av det eksisterende, til iverksetting av nye tiltak. Merkevaren Alle tiltak som iverksettes skal være i henhold til ny merkevarestrategi. Det er forvaltningsmyndighet som skal stå for innholdet i informasjonen som gis om verneområdene, men utforming av materiell skal utføres av profesjonell grafisk formgiver. Direktoratet vil kunne bistå med nærmere informasjon om valg av designfirma. Følgende firmaer har så langt erfaring med bruk av designmanualen: - Klipp og Lim Media AS - Skipnes Kommunikasjon AS Side138

131 - Guri Jermstad AS. For å kunne ta i bruk merkevaren og implementere den i deres verneområde, er det viktig at dere har satt dere godt inn i designmanualen Designmanualen beskriver og forklarer merkevarens visuelle identitet. I denne finner dere maler for blant annet alle skilttyper, brosjyremateriell, beskrivelser av materialvalg for skilt og tavler, Office-maler og språkprofil. For forvalterne er de mest aktuelle overskriftene i designmanualen "2 Logosymbol" og "6 Profilen i bruk". Miljødirektoratet utvikler nå en veileder for hvordan kart under merkevaren skal se ut. Veilederen skal være ferdig i starten av Miljødirektoratet vil bistå forvaltningsmyndigheten ved oppstart av arbeidet med både besøksstrategier og implementering av den nye merkevaren, og vi ber dere ta kontakt ved oppstart. Denne tette oppfølgingen er nødvendig inntil det er etablert tilstrekkelig med gode eksempler for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Alle henvendelser knyttet til merkevare og besøksstrategi kan rettes til merkevare@miljodir.no. ( ) 2. Innspill til prioriteringer og bestilling av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere I forslag til statsbudsjett for 2017 står følgende under postbeskrivelsen av (utdrag): "Behovet for, og prioriteringa av oppsynet i verneområda blir drøfta mellom forvaltningsstyresmakta i det enkelte verneområde og Statens naturoppsyn. Dei skal òg drøfte kva for tiltak i vedtekne forvaltnings- og skjøtselsplaner forvaltningsstyresmakta ønskjer at Statens naturoppsyn skal gjennomføre på deira vegne. Det er ein føresetnad at Statens naturoppsyn sine oppgåver og aktivitetar i verneområda vert samordna med tildelinga av midler til tiltak i verneområda slik at det blir ein effektiv bruk av dei samla ressursane til tiltak i verneområda". SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og rapportering av tilsyns- og kontrolloppgaver. Det er likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill til prioriteringer av tilsyn- og kontroll-virksomheten for kommende år. Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført feltoppgaver som registreringsarbeid, overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak) og lignende. Slike feltoppgaver og bestillinger av dette fra SNO-lokalt drøftes på bestillingsmøtet. Bestillingsoppgavene sendes SNO-lokalt på bestillingsskjemaet. SNO-lokalt videreformidler dette til SNO-sentralt. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene Side139

132 opp mot andre pålagte oppgaver og kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f. eks. fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver. Oppgaver knyttet til registrering og skjøtsel av kulturminner bør drøftes med regional kulturminnemyndighet før de meldes inn til SNO-lokalt, dette for å vurdere muligheten for å samkjøre ønskede tiltak. Spørsmål omkring bestilling av oppgaver kan rettes til SNO-sentralt v/randi Boe. Opplegg for gjennomføring av bestillingsmøtene Bestillingsmøtene (tidl. bestillingsdialogen) er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt. Prosessen har til hensikt å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av oppsynsinnsats og gjennomføring av de tiltak i felt som SNO kan utføre. ( ) Figuren beskriver årshjulet for bestillingsprosedyren. Bestillingsmøte 1 avholdes i november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og tiltak. Etter budsjettildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak. Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer. SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste bestillingsmøte 1. Side140

133 Nasjonale oppdrag og føringer for 2017 Våren/sommeren 2017 (15. april juli) ønsker Miljødirektoratet styrket tilsyn med: Forsterket kontroll av byggesaker i utvalgte verneområder Alle dispensasjoner med vilkår gitt de siste to årene, kontrolleres i felt for å se om tiltakene er realiserte og om de følger de vilkårene som er gitt. Miljødirektoratet vil komme tilbake med informasjon om i hvilke verneområder kontrollen skal utføres. Dette vil kunne påvirke SNOs kapasitet og prioritering av feltaktivitet i ( ) 3. Innmelding av behov for midler til tiltak Alle innmeldte tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/skjøtselsplan for verneområdene og andre relevante styringsdokumenter. Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post inngår i bestillingsmøtene mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering skal skje i henhold til «Strategi for bruk av tiltaksmidler ». Kartlegging og overvåking Verneverdiene skal ligge til grunn i enhver besøksstrategi og det er derfor er det viktig å hente inn informasjon om naturverdiene i deres område. Det er mest kritisk for områder med stor ferdsel. Direktoratet ønsker at dere melder inn behov for kunnskap om naturverdier knyttet til besøksstrategien. Overvåking av bevaringsmål (evt. annen kartlegging/overvåking) som ønskes gjennomført av SNO, skal synliggjøres i vedlagte bestillingsskjema. Midler til kartlegging og overvåking skal i utgangspunktet ikke omsøkes over Direktoratet ønsker likevel en synliggjøring av behov for kartleggings -og overvåkingsbehov, og ønsker at slike behov prioriteres og legges inn i ESS på lik linje med andre tiltak. ( ) 5. Elektronisk søknadssenter Elektronisk søknadssenter (ESS) vil være klar for innmelding i løpet av uke 48 i Innmeldte behov for tiltaksmidler skal meldes inn med netto beløp, det vil si uten merverdiavgift. Dette med bakgrunn i at Regjereringen fra og med 2015 innførte «nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Side141

134 Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak kan og bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, må tiltaket forhåndsklareres med Nasjonalparkseksjonen ved Line-Kristin Larsen Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er høyt prioritert i bestillingen. De aktuelle tiltakene legges både inn med prioritering i ESS og formidles i form av epost. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding i ESS er 10. januar Elektronisk søknadssenter 6. Rapportering Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2017) og Endelig årsrapport (EÅR, pr 31. des. 2017). Samtidig med EÅR skal det i 2017 rapporteres på enkelttiltak finansiert over post via Elektronisk Søknadssenter. Manglende rapportering kan få konsekvenser for neste års tildeling. Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til Miljødirektoratet. Det vil da bli frigjort ledige tiltaksmidler som kan komme andre verneområder til gode. INNMELDING AV PLANER OG BEHOV FOR TILTAK I OG NÆR VERNEOMRÅDENE PÅ DOVREFJELL OG I SUNNDALSFJELLA I 2017 Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post kommunene og andre organisasjoner med arealer / aktiviteter i verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde: - Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan. - Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flerårig / evt. spleiselag. - Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva). I e-posten ble det opplyst at: - Det er nødvendig med god planlegging i forkant av tiltak, spesielt i forbindelse med større prosjekter. - Det er behov for å ha tillatelser etter annet lovverk og avtaler for gjennomføring av tiltaket, i orden før midler kan tildeles. - Det er også viktig med en realistisk framdriftsplan. I e-posten ble det også opplyst at det ikke vil bli tildelt midler til informasjonstiltak om verneområdene i 2017, siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har utarbeidet en «besøksstrategi» for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella ennå, jf. føringer fra Miljødirektoratet i brev av Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak i 2017 var , og det ble i e- posten tatt forbehold om budsjettsituasjonen i forhold til om tiltak kan få bevilget midler. Side142

135 Det ble meldt inn 8 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt videre til Miljødirektoratet via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn. Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak» og tiltak som skal utføres av Statens naturoppsyn Dovrefjell. INFORMASJONSTILTAK Revidering av turheftet «på tur i Lesja» og digitalisering av turmål og informasjon gjennom tur-appen «Outtt» Lesja kommune søker i brev av om kr. til revidering av turheftet «på tur i Lesja», og digitalisering av turmål og informasjon gjennom tur-appen «Outtt». I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: Lesja kommune skal i 2017 revidere turheftet «på tur i Lesja» og digitalisere turmål og informasjon gjennom tur-appen «Outtt». Dette prosjektet er viktig for både FYSAK- og folkehelsearbeid, for omdømme- og merkevarebygging og aktivitet og turisme i bygda Lesja og vil være en viktig informasjonskanal ut. En ny del i turheftet og i digitaliseringa gjennom appen vil være informasjon om verneområdet Dalsida landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vi ønsker å informere om verneområdene og verneverdiene, samt veilede folk til gode turmål og innfallsporter. Et mål er at informasjonen i turheftet og gjennom appen kan være med å tilrettelegge/informere om gode innfallsporter, turmuligheter og om verneverdier, annen informasjon som er i tråd med verneformålet, og informere slik at en unngår bruk av sårbare område. Dialog med nasjonalparkforvalter vil være viktig. Lesja kommune ser appen som et godt verktøy for å kunne styre innfallsporter og informere om verneverdier og verneområder sammen med Det er også gunstig å vise til der en kan finne mer informasjon, slik som til Plan for gjennomføring: Det blir ansatt en prosjektleder i inntil 100 % i disse dager av Lesja kommune i inntil 5 måneders tid. Turguiden skal revideres og markedsføring av turene på nett via Outtt appen. Det er mange endringer i 3.utgave som vil kreve en person som er dedikert oppgaven. Prosjektleder skal samarbeide med kommunen, frivillig sektor, skaffe turbilder, søke om aktuelle tilskudd, hente inn annonseinntekter og samarbeid med grafisk firma vedr. lay-out, design og trykk. Side143

136 Nytt tema om verneområdene i Dovrefjell Sunndalsfjella og Reinheimen vil også ha fokus. Digitalisering og markedsføring vil være sentrale oppgaver for prosjektleder, her har vi tilknyttet oss appen Outtt som kanal for presentering av turene digitalt. Alt redaksjonelt arbeid skal være klart til 1. mars 2017 og prosjektet avsluttes senest 30. april. Ny revidert turguide skal være klar til distribusjon uke 14 uka før påske. Budsjett 3. opplag: Utgift: Prosjektstilling maks. 5 mnd. (årslønn ) kr (inkl. sosiale utgifter) Div. utgifter drift (kontor, data, møter, reise etc) kr Oppsett og trykk av eksemplarer kr Distribusjon til alle husstander: kr Distribusjon til hyttebefolkningen (v/dagsenteret) kr Sum utgifter kr Finansiering: Tilskudd fra Oppland fylkeskommune kr Tiltaksmidler Reinheimen Nasjonalparkstyre kr Tiltaksmidler Dovrefjell Nasjonalparkstyre kr Annonseinntekter kr Lesja Kommune (bruk av næringsfond) kr Sum kr Lesja kommune søker om kr i tiltaksmidler 2017 fra Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalparkstyret til dette tiltaket. Tiltaket det søkes om er et ferdig planlagt og med (straks) ansatt prosjektleder, tiltaket vil være med å ivareta og støtte opp under verneformålet i Dalsida LVO og Dovrefjell NP. Utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt Dovre nasjonalpark og over Dovrefjell Folldal kommune og Folldal Vekst søker i notat av om kr. til utsiktstavler i tilknytning til sykkelløype rundt Dovre nasjonalpark og over Dovrefjell. Folldal kommune skriver i e-post at sykkelløypa fra Folldal gjennom Grimsdalen til Dovre, derfra til Dombås over Dovrefjellplatået til Hjerkinn gjennom Kvitdalen til Eide bru og ned til Folldal, blir ei rundløype. Folldal kommune foreslår å bruke midler fra bestillingsdialogen til utsiktstavler langs løypa. Dette vil gjelde både Folldal og Dovre kommuner, og det er sendt lignende innspill til bestillingsdialogen for Rondane og Dovre. Folldal kommune mener at sykkelløypa med informasjon er et bra tiltak i trå med føringer som gjelder for bruk av midlene som skal tildeles via bestillingsdialogene; Etablering av informasjonsordning som favner både Rondane og Dovrefjell verneområder. Tiltak i samband med merkevare -og besøksstrategi for nasjonalparkene. Side144

137 Tiltaket beskrives nærmere i notat av fra Folldal kommune og Folldal Vekst AS som er Folldal kommunes utviklings- og rådgivningsselskap. I notatet går det fram: Grunnlag og oppfølging av tidligere støtte Fra og med sommer 2017 står den nye sykkelløypa, som fortsatt ikke har fått sitt merkevarenavn avklart dvs. løypa. Fra Folldal gjennom Grimsdalen til Dovre, derfra til Dombås og over Dovrefjellplatået til Hjerkinn, hvor den tar av til Folldal. Løypa er på vel 134 km og vil kunne brukes som et todagers- og 3 dagers sykkelprodukt dvs. med 3 og 4 døgns opphold. Med grunnlag i denne løypa vil man kunne utvikle et godt sykkelprodukt, som bør kunne tilføre flere av bedriftene rundt løypa en betydelig tilleggstrafikk. Oppfølging av tidligere støtte gjennom bestillingsdialogen strategisk rød tråd Dovrefjell Nasjonalparkstyre har i en rekke år bevilget betydelig med midler til utvikling av denne løypa over Dovrefjellplatået gjennom midler fra bestillingsdialogen. Det er veldig gledelig og prisverdig at Dovre Kommune har holdt ved denne satsingen ved å foreslå midler til formålet i en rekke år. Det spesielle med denne traseen er 1. Den er turistvennlig og har kun 3-4 litt tøffere stigninger i seg 2. Langs løypa vil syklistene møte mange punkter med utsikter over en rekke fjellformasjoner. Utsiktene i seg selv er flotte, men de blir langt flottere når de vet hvilke fjelltopper og ikke minst nasjonalpark- og verneområder det er snakk om. Utviklingen av et slikt produkt vil måtte bestå av to ulike deler: 1. Infrastrukturutvikling som skilting, informasjonstavler osv, med bruk av en profil som hører sammen med nasjonalparker og tilhørende turistområder dvs. både Rondanevegen og Nasjonalparkriket. Den ligger innenfor området hvor midler fra bestillingsdialogen synes å være et riktig virkemiddel: a. Løypa inkl. informasjon tilrettelegger for flotte opplevelser i begge nasjonalparkområder. b. Løypa holder målgruppene/besøkende i randsonen va begge områder. c. Løypa er med til å bidra til både økonomisk og miljømessig verdiskaping d. Løypa bidrar til en bærekraftig utnyttelse av begge nasjonalparkområder. 2. Reiselivsrelatert, kommersiell utvikling Her inngår alle former for kommersiell produktutvikling og markedsføring som markedsnettverk, destinasjonsselskaper, samt bedrifter må ta ansvar for. Denne type utvikling vil kunne få støtte fra Innovasjon Norge og kanskje til en viss grad også regionale utviklingsmidler fra de resp Fylkeskommuner dvs. fra Hedmark og Oppland. Side145

138 Forslag til bruk av midler fra bestillingsdialogen for begge nasjonalparkområder Folldal Kommune foreslår å bruke midler til følgende formål: Utvikling av totalt 12 tavler med oversiktsbilder, som settes på skrå, slik at turisten vil kunne se alle fjelltopper områder og kjenne seg igjen i landskapet man ser foran seg. Formatet på tavlene kan lett bli 80 cm høy og inntil 2 meter lang og det totale bildet er ofte satt sammen av 4-5 andre bilder. Slike tavler finner man i en rekke nasjonalparker i Europa, eksempelvis Sierra Nevada i Spania, De Kempen i Belgia, de Posbank i Nederland, Bayerische Wald i Tyskland mm. Hver tavle vil være kun for dette punktet, men støtteopplegget og forankringsmåte i bakken osv. vil være lik. Kostnaden pr tavle vil ligge inntil kr ,- pr tavle - Planlegging inkl. å ta bilder - Rettigheter billedmateriell over en rekke år - Produksjon på egnet platemateriale - Utstyr/materiell for å sette det i bakken inkl. betongfester. Med en post for uforutsett vil det være snakk om kr 500,000, som begge nasjonalparkområder bør kunne dele med kr ,- hver. Plassering 4 stk. i Grimsdalen mellom Rv 27 og Dovre 1 stk. på Dovre med utsikt over en stor del av Norddalen 4 stk. på Dovrefjellplatået langs løypa(en på Dombås) 3 stk. på strekningen Hjerkinn Folldal Produksjon Produksjon av disse produkter vil måtte skje i løpet av 2017, med utplassering av de ferdige tavlene våren Reiselivsrelatert, kommersiell utvikling Når det gjelder denne delen av utviklingen vil Folldal Kommune i samarbeid med Rondanevegen SA allerede ha møte med Innovasjon Norge for å avklare omfang og betingelser av støtte til prosjektet. Første møte avholdes den 7. desember. Mye av det som skal utvikles og produseres vil måtte skje våren 2017 dvs. før selve sykkelløypa faktisk står klart. Dette for å sikre at dette kan markedsføres i forkant. Vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen Sunndal fjellstyre søker i e-post om kr. til vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen. Side146

139 Sunndal fjellstyre skriver i e-post : Sunndal fjellstyre har laget en rundløype som går innom en dyregrav og en buestilling. 2 klopper ble laget. Disse er nå modne for utskifting / reparasjon. Merking av løypa er delvis borte og må fornyes. Informasjonsskilt ved dyregrav og buestilling er knust og fjernet. Vi søker derfor om midler til å reparere klopper, remerking av løypa, samt nye skilt. Løypa starter ved Vikseterplassen som er et gapahukanlegg og som kan leies for en billig penge. Her har fjellstyret satt opp et stort informasjonsskilt om løypa. Sunndal fjellstyre skriver i e-post : Skal plakatene som ble knust lages i opprinnelig stand, koster det kr. pr. stk. Og to stykk. Skal vi sette opp tresnitt kommer de på ca kr. I tillegg materialer ++. Totalt på rimeligste måte kr. REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune søker i brev av om kr. til biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.: Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (figur 1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalen ligger innenfor Jora landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra og Filling ligger utenfor verneområdene. Vi har i løpet av 2015 og 2016 fått gjennomført biologisk kartlegging av seterområdene Filling, Reindøl, Svartdalen og Skamsdalen, samt ett beiteområde ved Sletthella, som er en forutsetning for dette arbeidet. Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak for å ta vare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd jordbruket sitt kulturlandskap er at det finns et aktivt jordbruk i området. Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten. Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger. Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på biologisk verdier i de aktuelle områdene. Side147

140 Figur 1. Kart over setergrendene på dalsida. Røde sirkler viser setergrendene. Røde firkanter viser setergrendene som er kartlagt i 2016 (men ikke den som står over Nysetra merket med blå sirkel). Sort firkant viser seterområder som er kartlagt i Verneområdene er skravert. I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver lokalitet. I 2015 ble det gjennomført 4 dager med kartlegging i setergrendene ved Reindøl og Svartdalsetrin, i tillegg til etterarbeid og skriving av rapport. NINA v/ Per Jordhøy og Anders Often utførte kartleggingen og etterarbeidet på oppdrag fra Lesja kommune. I 2016 er det kartlagt seterområdene Filling og Skamsdalen, samt beiteområde ved Sletthella. Lesja kommune ønsker å kartlegge resterende seterområder på Dalsida. For sesongen 2017 er det ønske om å kartlegge seterområdene Nysetra, Tandsetra, Sjong, Kvita, Sørhella og Grøven. Det vil kreve mest kartlegging av Nyseter-området, da dette er et stort seterområde med mange kveer og mange beitedyr. Det er også stisystem og beiteområder rundt kveene som ønskes feltbefart. Dette gjør at hovedtyngden av kartlegginga vil skje inne i Jora landskapsvernområde. Side148