Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. NVS - stort møterom, Hjerkinn Dato: Tidspunkt: 12:00 (lunsj, selve møtet starter kl 13:00)

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre NVS - stort møterom, Hjerkinn Dato: Tidspunkt: 12:00 (lunsj, selve møtet starter kl 13:00) Eventuelt forfall må meldes snarest til fmopcsb@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Møteinnkalling / sakliste Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 40/2017 ST 41/2017 ST 42/2017 ST 43/2017 ST 44/2017 ST 45/2017 ST 46/2017 ST 47/2017 ST 48/2017 ST 49/2017 ST 50/2017 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Delegerte vedtak til referat Referatsaker Saker til styrebehandling Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, om tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Søknad fra Jan Doseth, Lesjaverk, om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i 2017 Søknad om tillatelse til oppsetting av utedo (oppført uten tillatelse) for tre hytter i Merrabotn Søknad om tillatelse til tilbygg av utedo, overbygd vedlager og bygging av platting (oppført uten tillatelse) for hytte i Merrabotn Søknad om tillatelse til tilbygg av utedo med vedskjul (oppført uten tillatelse) for hytte i Merrabotn Pålegg om stans av ulovlig tiltak (graving av kabelgrøft) i Fokstugu landskapsvernområde, krav om tillatelse før ny oppstart Prosjekt informasjon for verneområdene i Rondane og Dovrefjell - oppnevning av styringsgruppe 2017/ / / / / / / /1995 2

3 Møteinnkalling / sakliste ST 40/2017 Godkjenning av innkalling og sakliste, valg av medlem til å underskrive protokollen Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN 3

4 Møteinnkalling / sakliste ST 41/2017 Delegerte vedtak Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 48-74/2017 til etterretning. Referat delegert sak: 48/2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark -Transport med bil til Snøheim turisthytte sommeren og høsten 2017 i forbindelse med Avlsprogrammet for fjellrev - NINA 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Råtåsjøen Egil Rune Slåen 2017/ /2017 Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Kjøring på bilveien til Skamsdalsetrin mai - 1. juni Tore Lyftingsmo Øwre 2017/ /2017 Delegert sak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Motorferdsel - Transport med helikopter - Inner Gammelsetra i Grøvudalen - Pål Svisdal 2017/ /2017 Delegert sak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - transport med snøscooter til hytte OBA 250 ved Søndre Snøfjellstjønna - Stig Storholm 2017/ /2017 Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Transport av båt med ATV og snøskuter mellom Dalsidevegen og elva Jore Jakob Grothe 2017/ /2017 Delegert sak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Transport med helikopter til Grøvudalshytta - Kristiansund og Nordmøre turistforening KNT 2017/ /2017 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Treningsfelt for fuglehunder nord for Vangsåe Lesja fjellstyre 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Sletthø beitelag 2017/ /2017 Delegert sak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Sommer - Bruk av bil til Søndre Snøfjellstjønn for transport til naust OBA 264 ved Langvatnet - Per Ivar Forbregd og Stein Ola Fossheim 2017/ /2017 Delegert sak - dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Grusuttak ved Svartsnytvatnet på Stortæla i Grødalen - Grødalen hytteeierlag 2017/ /2017 Dispensasjon - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Råtåsjøen Håkon Furuhovde 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til Beitrustsetra i Kakelldalen Roar Wang 2017/3774 4

5 Møteinnkalling / sakliste /2017 Delegert sak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Dispensasjon Transport med firehjulsdrevet traktor og uttak av ved - Storvollsetra - John Torske 2017/ /2017 Delegert sak - Dovrefjell Sunndalsfjella NP - Transport med bil på Snøheimvegen (inntransport til Åmotsdalshytta) - Kristiansund og Nordmøre turistforening KNT 2017/ /2017 Delegert sak - Torbudalen biotopvernområde - Bruk av 6 hjuls ATV for utbygging av 4G mobildekning ved Aursjøen - OneCo Elektro v/ Christian Fremstad 2017/ /2017 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer med traktor til Lynningen seter Jan Olav Thorsplass 2017/ /2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone til å filme Snøhetta høsten Field Productions AS 2017/ /2017 Delegert sak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Barmark - Bil og traktor for transportfor hytte OBA Ola Rolvsjord 2017/ /2017 Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - motorferdsel bar mark - transport med bil på Snøfjellstjønnvegen for hytte OBA 108 v/ Tverrfjellet Ylva Svisdal Bjørndalsæter 2017/ /2017 Delegert sak - Dispensasjon - DrivdalenLVO - Kongsvold LVO - Hjerkinn LVO - Frakte ut skutt elg med motorisert kjøretøy med belter - Trond Peder Carlsen jaktlag 2017/5497 RD 69-74/2017 er hastesaker i sommerferien behandlet som delegert av forvalter i samråd med leder, I trpd med delegeringsreglementet er de tidligere referert i arbeidsutvalget. AU ønsket at de også ble referert i styret. 69/2017 Delegert sak - avslag - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter på Katthammeren - Ekkofilm AS 2017/ /2017 Delegert sak - Knutshø LVO - Dispensasjon Oppsetting av lavvo på Ryphusan - Pilegrimssenter Dovrefjell v/ Hans-Jacob Dahl 2017/ /2017 Delegert sak - Avslag - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Bruk av helikopter - Landing på Katthammeren - Lesja fallskjermklubb v/ Jan Einar Soltvedt 2017/ /2017 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone ifm. filmproduksjon - Screen Story Bergen 2017/ /2017 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av drone til å dokumentere minstenivået på arkeologiske fonner i Oppdal og Nesset - NTNU 2017/ /2017 Delegert sak - Tillatelse - Mardalen naturreservat - Konsert Motorferdsel (ATV) - Plassering av midlertidig scene - Nesset kommune 2017/4339 5

6 Møteinnkalling / sakliste ST 42/2017 Referatsaker Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 8-11/2917 til etterretning. Referatsaker RS 8/2017 RS 9/2017 Avtale om tilrettelegging av Moskusstien - underskrevet - Statskog 2016/3280 Vernegrenser fastlagt i sak RFA-JMOL - Mardalen naturreservat - Nesset 2016/6164 RS 10 / /2 Vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og rammetilllatelse tilbygg DNT turisthytte (Reinheim) 2017/2400 RS 11/2017 Presentasjon - Mardøla formidlingssenter - Mardalen i Eikesdalen 2017/4246 6

7 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 43/ Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, om tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, tillatelse til å rive ca. 10 m2 på den nåværende hytta på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp et nytt tilbygg på ca. 33 m2 bebygd areal, slik at bebygd areal på hytta blir ca. 68,5 m2 til sammen. Vilkår: - Det nye tilbygget til hytta skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden, i saken og tegninger vedlagt søknaden. - Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene og andre bygninger i området. - Materialrester som er rent treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 d, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell og vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Søknad fra Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer, til Dovre kommune om tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad for behandling. 7

8 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Sigurd Hoelsbrekken, Kringsjåvegen 29, 2618 Lillehammer, søker om å sette opp et tilbygg til hytte på Nordsetrene i Fokstugu landskapsvernområde. Hytta ligger i Joramo bygdeallmenning, har gnr. 93, bnr. 1, fnr. 20 i Dovre kommune, og adresse Trondheimsvegen 783, 2660 Dombås. Nåværende hytte har et bebygd areal (BYA) på ca. 45,5 m2, og uthuset har et bebygd areal på ca. 8,0 m2, dvs. ca. 53,5 m2 til sammen. Det søkes om å rive ca. 10 m2 på hytta og sette opp et nytt tilbygg på ca. 33 m2, slik at bebygd areal på hytta blir ca. 68,5 m2. Med uthuset blir bebygd areal 76,5 m2 til sammen. Bebygd areal på hytte og uthus øker med ca. 43 % til sammen. Kart 1: En del av Nordsetrene. Hytta har husnr. 783 på kartet. Bilde 1-5 viser nåværende hytte og uthus. 8

9 Bilde 1. Bilde 2. 9

10 Bilde 3. Bilde 4. 10

11 Bilde 5. Tegning 1: Nåværende fasade. 11

12 Tegning 2: Planlagt fasade. Tegning 3: Grunnriss nåværende hytte (øverst) og hytte med nytt tilbygg (nederst). Dovre kommune sendte i e-post søknaden fra Sigurd Hoelsbrekken til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling. 12

13 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Arealdelen i kommuneplanen for Dovre kommune. Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Et viktig formål med Fokstugu landskapsvernområde er også å ivareta sammenhengen mellom de store fjellområdene og høgfjellsøkosystemene på Dovrefjell og i Rondane. Det er bl.a. viktig å ta vare på et tidligere mye brukt og framtidig mulig trekkområde for villrein mellom Dovrefjell og Rondane. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. oppsetting av bygninger, jf. 3, pkt. 1.1, men Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi tillatelse til ombygging og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nordsetrene ligger i en brukssone (sone 05-S) i Fokstugu landskapsvernområde. Brukssonene er områder hvor hensynet til verneverdiene tilsier en videreutvikling av landbrukstilknyttede næringer inklusive småskala reiseliv (se s. 46 i forvaltningsplanen). I forvaltningsplanen er det (s. 46) gitt retningslinjer for nybygg i landbruksnæring i brukssonene, men det er ikke gitt retningslinjer for tilbygg til hytter i disse brukssonene. I forvaltningsplanen (s. 89) går det fram at det er et mål å holde omfanget av byggevirksomhet i verneområdene på et lavt nivå. Når det gjelder ombygging / utvidelse går det (s. 89) bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I forvaltningsplanen er det ikke noen retningslinjer om arealgrenser for hytter og buer, og hvor store utvidelser som kan tillates, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. Det går ikke fram av brevet om dette også gjelder i brukssonene. 13

14 I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. - Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Gjeldende kommuneplan for området, er kommuneplanens arealdel, vedtatt av Dovre kommunestyre Det aktuelle området der hytta ligger, er i planen lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). I LNF-områder er som utgangspunkt bare bygninger og anlegg knyttet til stedbunden næring tillatt, og det er ikke tillatt å oppføre eller fradele bolig- eller fritidsbebyggelse. I kommuneplanens arealdel er det tatt inn følgende retningslinjer for dispensasjonsbehandling av fritidsbebyggelse utenfor regulerte områder: Totalt bebygd areal på en fritidseiendom skal ikke overstige 100 m2. Hovedhuset på en fritidseiendom bør ikke overstige 65 m2. Det kan i tillegg bygges 1-2 hus, som hver for seg ikke bør overstige 25 m2. Slike bebygde fritidseiendommer bør bygges i tun for å skjerme mot vær og innsyn og må plasseres slik at bygningene passer inn i landskapsbildet. Ved å fordele tillatt areal på flere hus oppnår en å redusere bygningenes virkning på landskapet og eiendommen tilpasses bedre til den lokale byggeskikken. Joramo bygdeallmenning har egne regler for seterbebyggelse, hytter og buer. Hytter kan være maksimum 70 m2 og uthus maksimum 10 m2. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre kan med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde gi tillatelse til bl.a. ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. 3 pkt. 1.3 d. Dette er en kan-bestemmelse som innebærer at forvaltningsmyndigheten skal foreta en konkret vurdering om det kan gis tillatelse. Søknaden fra Sigurd Hoelsbrekken om tillatelse til oppføring av et tilbygg som medfører at bebygd areal øker med ca. 23 m2 (ca. 43 %), skal derfor behandles etter verneforskriften 3 pkt. 1.3 d. 14

15 Søknaden om tilbygg må vurderes i forhold til formålet med opprettelsen av Fokstugu landskapsvernområde, som bl.a. er å ivareta sammenhengen mellom de store fjellområdene og høgfjellsøkosystemene på Dovrefjell og i Rondane. Å bevare trekkmulighetene for villreinen mellom Dovrefjell og Rondane i framtiden, er et viktig formål med opprettelsen av Fokstugu landskapsvernområde, og det er viktig å ikke redusere framtidige trekkmuligheter for villreinen ytterligere. Det er lite sannsynlig at et framtidig villreintrekk mellom Dovrefjell og Rondane vil gå gjennom / mellom bebyggelsen på Nordsetrene, men ferdsel i områdene rundt Nordsetrene kan påvirke et framtidig villreintrekk. Landskapet i Fokstugu landskapsvernområde er vernet, og det er ikke i samsvar med verneformålet å tillate tilbygg som medfører store bygningsenheter. Verken kongelig resolusjon, verneforskriften eller forvaltningsplanen gir retningslinjer for hvor store utvidelser av hytter som kan tillates i Fokstugu landskapsvernområde. Hytta ligger i et seterområde med flere andre bygninger, og er omgitt av bjørketrær. En utvidelse av hytta vil derfor påvirke landskapet mindre enn i områder uten bebyggelse og i mer åpne områder. Hytta vil med nytt tilbygg være i samsvar med retningslinjene i arealdelen til kommuneplanen i Dovre og i samsvar med reglene for hytter i Joramo bygdeallmenning. En tillatelse til tiltaket vil derfor sannsynligvis ikke skape presedens i forhold til andre sammenlignbare saker i dette området. Det ligger mange spredt bebygde fritidseiendommer på begge sider av E6 og jernbanen over Dovrefjell. Innenfor Fokstugu landskapsvernområde, som ligger på begge sider av E6 og jernbanen, er det ifølge Dovre kommune om lag 40 fritidsboliger og setrer. De fleste fritidsboligene har et totalt areal på under 100 m2 fordelt på inntil tre hus, der flere av hovedhyttene har en maksimal størrelse på ca. 65 m2. I vurderingen av om tillatelse kan gis, vil også behovet for tiltaket og hensynet til søkeren ha betydning. Størrelsen på hytta og uthuset er i den sammenheng relevant. Hytta vil med det nye tilbygget få en bedre og mer praktisk størrelse og planløsning. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av ca. 10 m2 på den nåværende hytta og oppsetting av nytt tilbygg på ca. 33 m2, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Tillatelse til å rive ca. 10 m2 på den nåværende hytta og å sette opp et nytt tilbygg på ca. 33 m2, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis 15

16 ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter riving og oppsetting av nytt tilbygg, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til det nye tilbygget skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Joramo bygdeallmenning - Sigurd Hoelsbrekken, Lillehammer 16

17 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 44/ Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp den nye bua med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil være positiv til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Nytt naust bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Storvatnet. Den nåværende utedoen bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Dokumenter : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til Statskog om å rive nåværende bu ved Grisungen, sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt, og gjøre om gammel hytte til naust : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovre fjellstyre Oversending av søknad for uttalelse : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 37/2014: Søknad om bygging av ny bu ved Grisungvatna 156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård. 17

18 : Møtebok for Dovre fjellstyre , sak nr. 37/2014: Søknad om bygging av ny bu og omgjøring av gammel bu til naust ved Grisungvatna 512/156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : Brev fra Statskog til Snefrid Olaug Ødegård vedr. søknad om bygging av ny bu og omgjøring av gammel bu til naust ved Grisungen : Brev fra Statskog til Snefrid Olaug Ødegård vedr. befaring av tomt for bu og naust ved Grisungen : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre Innkalling til befaring ved Grisungen : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 39/2015: Søknad om bygging av ny bu ved Grisungvatna 156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : E-post fra Dovre fjellstyre til Statskog vedr. søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård om bygging av ny bu ved Grisungvatna : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til Lesja fjellstyre om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og naust på ny tomt : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr. 32/2017: Søknad om bygging av ny bu ved Grisungvatna 156/1/364 Bjørn og Snefrid Ødegård : Møtebok for Dovre fjellstyre , sak nr. 16/2017: Søknad om bygging av ny bu og naust på ny tomt ved Grisungvatna 156/1/364 Snefrid og Bjørn Ødegård : Brev fra Statskog til Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja Grunneiers tillatelse til flytting av tomt ved Grisungvatna : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, til Dovrefjell nasjonalparkstyre om bygging av ny bu og naust ved Grisungen : Søknad fra Bjørn Ødegård, Lesja, til Lesja kommune om tillatelse til tiltak ved Grisungvatna : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad om tillatelse til tiltak for behandling : E-post fra Statskog til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av naustplanen for Storvatnet ved Grisungen. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søker Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Den nåværende bua har gnr. 156, bnr. 1 og fnr. 364 i Lesja kommune (kommune nr. 512), og ligger i «Gråsona» mellom Dalsida statsallmenning og Dovrefjell statsallmenning. 18

19 Kart 1: Oversiktskart over Grisungvatna. Denne saken har pågått siden 2014, og det er spørsmålet om ny tomt som det har tatt tid å behandle i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna, og behandlingen av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre, gås derfor gjennom først. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna De historiske opplysningene er hentet fra en saksutredning i Lesja kommune i forbindelse med en annen byggesak ved Grisungvatna, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiskeog jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «mataukfiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eiere skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) 19

20 Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølnsjøen. Tidligere behandling av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Statskog om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna, sette opp ny bu på 35 m2 med uthusdel på ny tomt, og gjøre om den gamle hytta til naust på 17,5 m2. Statskog sendte søknaden på høring til Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre i e-post I e-posten opplyser Statskog at praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette seg opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og at Statskog også tillater oppføring av naust knyttet til denne fiskeretten. Lesja fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 37/2014). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Grisungvatna er eiendomsvatn som ligger på statsallmenningsgrunn. De som eier andel i vatna har fått satt opp husvære for å utnytte denne rettigheten. I de seinere år har flere av buene blitt erstattet av nye. Området er et viktig trekk- og beiteområde for villrein, og det burde ikke være ønskelig med buer spredt ut over området. De fleste av buene i området ligger samlet i klynger, noe som trolig er med på å redusere en eventuell negativ effekt på villrein. Utgangspunktet bør være at ny bu føres opp igjen på eller i nær tilknytning til eksisterende tomt. Nytt naust bør kunne settes opp i henhold til tidligere vedtatte naustplan for området. ( ) Det bør kunne gis tillatelse til å bygge ny bu her på lik linje med de andre rettighetshaverne på Grisungen. Men endelig plassering og eventuell omdisponering av eksisterende bu, bør gjøres på ei felles befaring. Det bør også gjøres ei vurdering av om det vil kunne komme flere slike saker i framtida. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Lesja fjellstyre er positive til at det gis en tillatelse til bygging av ny bu på feste 156/1/364. Det bør gjennomføres ei befaring i området før endelig plassering av bua bestemmes. Samtidig gjøres ei vurdering av omdisponering av eksisterende bu til naust eventuelt plassering av nytt naust. Dovre fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 13/2014), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til at Bjørn og Snefrid Ødegård får bygge ny bu ved Grisungen på feste nr. 512/156/1/364. Den nye bua kan bygges på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende bu. Den gamle bua rives og nytt naust føres opp i henhold til vedtatte naustplan. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: 20

21 Statskog deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes. Ut i fra dette kan vi gå inn for at det kan bygges bu inklusiv uthus på inntil 35 m2, bua plasseres på samme tomt som eksisterende eller i nær tilknytning til denne. Det forutsettes at gammel bu rives og fjernes før bygging starter eller så snart ny bu er tatt i bruk. Videre kan vi gå inn for tomt til naust inntil naustet til Hans Nørstebø, jfr. naustplan. Det forutsettes at det gjennomføres befaring til sommeren for endelig plassering av bu og ev. naust, videre forutsettes at kommunen og vernemyndigheten godkjenner tiltakene. Det ble gjennomført befaring ved Grisungvatna der Bjørn og Snefrid Ødegård, representanter for Statskog, Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, deltok. På befaringen hadde Bjørn og Snefrid Ødegård et eget forslag til ny tomt for ny bu. Kart 2: Plassering av nåværende bu og forslag til ny tomt for ny bu ved Grisungen. Bilde 1-4 ble tatt på befaringen

22 Bilde 1: Nåværende bu ligger lengst til høyre i bildet. Bilde 2: Forslag til ny tomt sett nordover. Nåværende bu ligger lengst til høyre av buene i bakgrunnen. 22

23 Bilde 3: Forslag til ny tomt sett vestover. Bilde 4: Forslag til ny tomt sett sørover. 23

24 Etter befaringen ba Statskog Dovre fjellstyre og Lesja fjellstyre ev. komme med nye uttalelser til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård (søknad til Statskog ). Lesja fjellstyre uttalte seg på nytt til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 39/2015). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Det er ønske om å flytte bua til ny tomt sør for nåværende plassering og bruke eksisterende bu til naust. Ny tomt ligger nærmere Storvatnet mellom vatnet og traktorsporet ut på odden bua ligger på nå. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Fjellstyret kan akseptere en flytting av bua til ny tomt og omdisponering av gammelbua til naust. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Lesja fjellstyre har i sak 39/15 gått inn for å etterkomme søknaden om å bygge på ny tomt vist på befaringen og at den gamle bua omgjøres til naust. Dovre fjellstyre opplyser i epost den at de opprettholder sin tidligere uttale i sak 13/14 hvor de går inn for å tillate oppføring av ny bu på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende tomt og at naust plasseres i henhold til naustplan. Statskog vurderer det slik at eksisterende tomt er den beste ut fra hensynet til å ha en så samlet bebyggelse som mulig, avstanden til nærmeste nabo er slik vi oppfatter akseptabel, og kvaliteten på byggegrunnen anses å være mye bedre enn på den tomta som søker ønsker. Alt i alt mener vi dette ivaretar hensynet til natur og miljø på den beste måten. Når det gjelder plassering av naust vil vi foreslå at dette bygges sammen med ny bu, alternativt at det plasseres i henhold til naustplan ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Vedtak: Med hjemmel i fjellovens 12 gir Statskog SF tillatelse til bygging av ny bu med uthusfunksjon inkludert på eksisterende tomt for feste 364 ved Grisungen. Bua kan ha et bebygd areal på 35 m2. Naust på inntil 2,5 meters bredde og 5,5 meters lengde og med pulttak kan bygges sammen med bua, alternativt kan naust bygges likt vårt standard naust nr. 1, dvs. 2,5 meter bredde, 5,5 meter lengde, 80 centimeter rafthøyde og takvinkel 25 grader, på tomt ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Begge alternativ for bygging av naust forutsetter at det opprettes festekontrakt og betales festeavgift for dette. Søker dekker alle utgifter i forbindelse med oppretting av festekontrakt, ev. fradeling og tinglysning. Før bygging av både ny bu og naust må søker innhente tillatelser fra Lesja kommune og Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. 24

25 Naustplanen ved Grisungvatna ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, og godkjent av bygningsrådet i Lesja kommune (sak nr. 54/85), og bygningsrådet i Dovre kommune Planen inneholder to naustområder ved nordøstenden av Storvatnet, et naustområde på nordsiden og et på sørsiden i tilknytning til et naust som sto der fra før. Planen var/er at eiere av Grisungvatna som ikke har naust fra før, kan oppføre nødvendige naust. Det var forutsatt at naustene skal bygges etter standard nausttegning, men at hvert enkelt naust som skal settes opp, må godkjennes av bygningsrådet Tegning 1: Dårlig kopi av naustområdet på østsiden av Storvatnet i naustplanen. Statskog v/ Trond Berger opplyser i e-post at tomt til naustet til Hans Nørstebø ble utvist ved Storvatnet på 1990-tallet (ca. der det skraverte naustet er på tegningen), og at planen den gang var å plassere ev. flere naust videre sørover langs vannkanten fra dette naustet. Det har ifølge Statskog ikke kommet flere ønsker om å sette opp naust ved Storvatnet, men noen har fått bygge naust ved buene sine, som f.eks. Ola John Brækken som har bu på nordsiden av Storvatnet og Per Nørstebø som har bu ved tjønna Holken. 25

26 Bilde 5: Naustet til Hans Nørstebø og ledige nausttomter til venstre / sør for naustet. Selv om Statskog fattet vedtak om at ny bu med uthusdel og ev. naust skal settes opp på nåværende tomt, sendte Bjørn og Snefrid Ødegård likevel ny søknad til Lesja fjellstyre (ikke til Statskog), om å bygge ny bu og naust på den tomta som ble foreslått av dem på befaringen I søknaden skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Vi søker om å bygge ny bu på ny tomt. Vi søker også om å sette opp naust i tilknytning til ny bu. Vi ser at det er flere positive argument for å gjøre dette: Vi vil unngå unødig kjøring til ny byggeplass, da dette ligger utenfor våtområder. Kjøring i slike områder ødelegger og setter spor i Iang tid. Det ønsker vi derfor å påvirke minimalt. Det er kjørt mye i området rundt Grisungen, og dette ser vi på som unødvendig. Miljøgevinsten her vil være stor, da alt kan fraktes inn og ut fra ny byggeplass uten kjørespor i terrenget. Ny hytte vil ligge innenfor, og nærmest i sentrum av en tenkt sirkel rundt eksisterende hytter på Grisungen. Vi beveger oss dermed ikke utenfor bebyggelsen. Nærmeste nabo vil være ca. 100 meter unna. Gammel hytte ligger på en halvøy. Her er det fuktig fra grunnen, og gammel hytte bærer preg av dette i dag. Vi ønsker derfor å bygge utenfor denne halvøya, for å unngå framtidig fuktskader. Videre ligger hytta i dag på laveste punkt mellom to vann, og dette kan enkelte år medføre isgang i vårløysinga mot bua. Inngangen på bua ble på grunn av dette flyttet på 50-tallet. 26

27 Ved å bygge bu og naust sammen vil det kun være en bygning i høgfjellet. Dagens løsning, og det vi tidligere har fått tilsagn om, vil innebære to bygninger (ny bu og naust adskilt). Gammel bu vil rives når ny bu er oppført. Vi bruker bua på Grisungen i sommerhalvåret. Vi er kjent med at villreinen i dette tidspunktet ikke bruker området betydelig. Vi er også kjent med at villreinproblematikken tidligere ikke har vært et tema ved andre byggesøknader. Lesja fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 32/2017), og vedtok følgende uttalelse: Lesja fjellstyre viser til tidligere uttale og mener at ny bu kan flyttes til ny tomt. Naust kan bygges inntil bua. Dovre fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden på møte (sak 16/2017), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til søknaden om riving av eksisterende bu, og oppføring av ny bu og naust, fortrinnsvis da på samme sted. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Det er tidligere søkt om samme tiltak, basert på et ønske om å flytte tomt for fiskebu, der søknaden ble avslått. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken som skulle tilsi en annen beslutning denne gangen. Vår vurdering er at dersom vi tillater at dere får flytte tomt og bygge ny bu og naust er vi nærmere en presedens for praksis til at flere også kan få tillatelse til det samme. Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig. Vi vet det kan bli aktuelt å gi tillatelse til flytting av en tomt til området ved Grisungvatnet fra område der hensynet til villrein veier tyngre enn i dette tilfelle. Det innebærer at nærmeste nabo til deres ønsket nye tomt etter hvert kan bli nærmere enn 100 meter. Basert på en helhetsvurdering der vi også må ta hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatnet gir vi likevel grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den omsøkte tomta. Bua skal maksimalt være 35 m² hvorav 10 m² skal ha uthusfunksjon. Naustet skal ha størrelse på inntil 5,5 x 2,5 meter (som tilsvarer vårt standardnaust) (...) Siden omsøkt område ligger i Fokstugu landskapsvernområde skal saken også behandles av nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Sunndalsfjella NP. I tillegg må saken behandles av kommunen i forhold til plan- og bygningsloven samt matrikkelloven. Dersom Nasjonalparkstyret eller kommunen avslår deres søknad vil dere ikke kunne flytte bua og må bygge på eksisterende tomt. Det siste forutsetter også godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. 27

28 Nåværende søknad til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søker Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. I søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre skriver Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Gammel bu vil bli revet når ny er oppført. Den gamle tomten vil da bli ryddet, samt gammel bu fraktet ned fra høgfjellet. Frakt til byggeplass vil foregå i tørre perioder, for å lage minst mulig sår i naturen. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Sammen med søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune var det lagt ved kart over forsag til ny tomt (se kart 2) og tegninger av ny bu med nausttilbygg (se tegning 2). Tegning 2: Tegninger av ny bu med nausttilbygg. 28

29 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for 29

30 tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Saksbehandler var på en egen befaring til Grisungvatna for å få et bedre grunnlag for vurderingene i denne saken. Bilde 6-10 ble tatt på denne befaringen. 30

31 Bilde 6: Nåværende bu til høyre og foreslått tomt ved rød båt til venstre i bildet. Bilde 7: Nåværende bu til høyre i bildet. Den står på en liten forhøyning i terrenget. 31

32 Bilde 8: Nåværende bu. Bilde 9: Nåværende bu. 32

33 Bilde 10: Spor etter kjøring over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet. Nåværende bu er nr. 2 fra venstre. Buene mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet (se bilde 6), ligger forholdsvis samlet, og utgjør et eget bygningsmiljø og bærer preg av å være et kulturlandskap. Det har ikke så stor betydning for bygningsmiljøet om den nye bua og naustet settes opp som to bygg eller samlet i ett bygg. Men det vanlige i fjellet i Lesja og Dovre, er at naustene settes opp som egne bygg ved vannkanten der det er egnet å dra båten ut på vatnet og opp igjen. Den nåværende bua står ikke på det laveste punktet mellom to vatn, dvs. ikke nær bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet. Bua står på en liten forhøyning i terrenget (se bilde 7) som leder en del vann bort fra bua, og grunnvannet står sannsynligvis ikke så høyt under denne tomta. Den nåværende bua har ikke takrenner og nedløpsrør, og bua er plassert nær bakken (se bilde 8 og 7). Ytterpanelet går også flere steder helt ned til graset som vokser langs veggene. Det kan være årsaken til at den nåværende bua bærer preg av fuktighet. Hvis ny bu settes opp på samme tomt på grunnmur med god lufting / ventilasjon, og med takrenner og nedløpsrør, vil fuktighet sannsynligvis ikke være noe problem. Det er en annen bu / hytte i nærheten som ble satt opp i 1987, og som ligger litt lavere i terrenget (hytta til Hans Nørstebø). Den er satt opp på grunnmur med lufting / ventilasjon, og Hans Nørstebø opplyste at det ikke er problemer med høyt grunnvann og fukt der. 33

34 Den foreslåtte tomta ligger lavere i terrenget og nærmere Storvatnet enn den nåværende tomta, og grunnvannet står høyere i grunnen under den foreslåtte tomta, spesielt når det er høy vannstand i Storvatnet. Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Naustet til Hans Nørstebø ble satt opp i 2002 i lafta tømmer med torvtak, og står på støpte pilarer og oppmurt naturstein. Dette naustet har ennå ikke blitt flyttet av isgang. Hans Nørstebø opplyste også at det ikke har vært problemer med isgang som han vet om. Den nåværende bua som Ødegård har, står ca. 30 m. fra vannkanten på Storvatnet. Det er lite sannsynlig at vinden kan presse isflak så langt opp på land om våren, og gjøre skade på bua der den står nå. Flytting av døra på bua på 1950-tallet, antas å ha sammenheng med at det ble satt opp et tilbygg med ny inngang og vindfang, en gang etter at bua ble satt opp. Det er mer grus i grunnen på den nåværende tomta, og det er mer stor og grov stein i grunnen på den foreslåtte tomta. Grus gir bedre byggegrunn enn stor og grov stein. Den foreslåtte tomta har også mindre slitesterk vegetasjon enn der den nåværende tomta. Den nåværende tomta er derfor samlet sett bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta. Det har ikke så stor betydning for villreinen om den nye bua settes opp på den nåværende tomta eller den foreslåtte tomta. Hvis det settes opp ny bu på ny tomt, og den gamle bua rives, vil det ta lang tid før den gamle tomta får tilbake normalt plantedekke. Statskog baserer sin beslutning på en helhetsvurdering der Statskog også tar hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna, og gir grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den foreslåtte tomta. Det «mulige tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna», er foreløpig ikke avklart, og er dermed et lite konkret grunnlag for Statskogs beslutning. Det går kjørespor fra Vålåsjøhøvegen på østsiden av tjønna Holken som fortsetter videre forbi sørenden og vestsiden av Holken til noen av buene der. Disse kjøresporene går ikke helt fram til den foreslåtte tomta. Det kan derfor bli nye spor etter kjøring fram til denne tomta hvis det bygges på den. Det er derimot mulig å bruke kjøresporene som går fra Vålåsjøhøvegen på nordsiden av Buatjønne til nordøstenden av Storvatnet, og kjøre over vadet over bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet, forbi bua til Hans Nørstebø og fram til den nåværende bua til Bjørn og Snefrid Ødegård (se bilde 10). Hans Nørstebø kjørte over dette vadet med traktor og boggihenger da han satte opp hytta i 1987 og naustet i Dette kjøresporet er også kortere enn kjøresporet som går forbi tjønna Holken. Det er sannsynligvis nødvendig å kjøre noen turer med traktor og tilhenger til den nåværende bua når den skal rives, og kjøre materialrester som takplater, vinduer pipe mm. ned fra fjellet. Da er det mulig å bruke kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet, og ta med materialer til den nye bua og naustet samtidig. 34

35 Bjørn og Snefrid Ødegård har ikke oppgitt noen grunn som gjør det nødvendig å bygge på den foreslåtte tomta. Hensynet til bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet for bygging enn den foreslåtte tomta, gjør at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta når den gamle bua har blitt revet. Da unngår en også at den nåværende tomta blir liggende ubebygd, og at det tar lang tid før den får tilbake naturlig plantedekke. Naustet bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Grisungvatna, på sørsiden av naustet til Hans Nørstebø. Den nåværende utedoen på 1 m2 bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua mellom Storvatnet og Buatjønne i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny bu med uthusdel på ny tomt, vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny bu med uthusdel og naustilbygg på ny tomt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den nye bua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Hensynet til tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12, taler for at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten i forhold til naturmangfoldet, bortsett fra at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt hvis det bygges på den foreslåtte tomta. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke bør gi dispensasjon til å sette opp den nye bua med uthusdel og nausttilbygg på den foreslåtte tomta. 35

36 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård; Lesja 36

37 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 45/ Søknad fra Jan Doseth, Lesjaverk, om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i 2017 Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Jan Doseth, Lesjaverk, dispensasjon til å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk i Vedtaket begrunnes med at transport av bygningsavfall fra hytter i Merrabotn bør foregå med snøskuter om vinteren for å unngå slitasje og nye skader på kjøresporene til Merrabotn, og det er et godt alternativ siden transportene med snøskuter kan foregå til og fra Fjellvegen på Lesjaverk. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Dokumenter i sak nr i Arbeidsutvalget : E-post fra Jan Doseth, Lesjaverk, til Lesja kommune om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger i sak nr i Arbeidsutvalget Jan Doseth, Romsdalsvegen 3127, 2667 Lesjaverk, søker om å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk høsten I søknaden skriver Jan Doseth bl.a.: Eg driv og renoverer hytta mi i Merrabotn. Den gamle kledninga på hytta er rive, og mykje av den gamle pappen i veggane er fjerna. Eg har og bytt ut mykje 37

38 isolasjon i veggane. Det er og bytt alle glasa og ytterdør. Dette arbeidet har medført mykje bygningsavfall som må fjernast, og leverast på miljøstasjonen. Problemer med lagringsplass og vanskar med å hente fram dette om vinteren gjer at eg ynskjer å køyre det ned på barmark. Eg søkjer om å få køyre ned avfallet med atv og hengar før vinteren kjem. Eg har sjølv tilgang på atv og hengar. Veit at andre har fått nytta atv til bygningsformål i same område. Det er snakk om tre eller fire lass på en vanlig atv-hengar. Fra Lesjaverk er det traktorveg opp lia omtrent opp til skoggrensa. Traktorvegen er lite brukt og gjengrodd med gras der det ikke er vannskader. Ca. fra grensa for Dalsida landskapsvernområde er det bare tydelige kjørespor opp til Lynningen seter (se bildet på neste side), som ligger ca meter ovenfor vernegrensa. Videre fra Lynningen er det gamle spor etter kjøring med traktor til hyttene i Merrabotn. Disse kjøresporene er i ferd med å gro igjen eller er delvis grodd igjen. Mesteparten av kjøresporene i landskapsvernområdet er slitesterke, men det er også noen mer sårbare partier. Bilde 1: Kjøresporene mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og Lynningen seter. Foto: Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr i Arbeidsutvalget Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i

39 Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Dalsida landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3, pkt Forvaltningsmyndigheten kan med hjemmel i verneforskriften gi tillatelse til bl.a. luft- og snøskutertransport av bl.a. proviant og utstyr til setrer, buer og hytter m.m., jf. 3, pkt. 5.3 c, men har ikke hjemmel til å gi tillatelse til transport med traktor, bil o.l. langs nåværende kjørespor til setrer, hytter og buer m.m. Søknaden fra Jan Doseth om transport av bygningsavfall med ATV og tilhenger fra hytte i Merrabotn til Lesjaverk, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Merrabotn ligger i en såkalt brukssone (sone 07). Kart 1: Bruksonen i Merrabotn. 39

40 I forvaltningsplanen går det i felles retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s. 83) bl.a. fram: - Det legges opp til at 48 i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må kun benyttes i helt spesielle tilfeller. - I brukssone kan det gis tillatelse til bruk av eget kjøretøy for transport av materialer ved større vedlikeholdsarbeid på bygning. Slik tillatelse skal være tidsbegrenset og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er egnet for oppdraget. - Det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. - Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. - Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. - Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevet av hensyn til verneverdiene. I retningslinjene for motorferdsel på barmark (s. 86), går det bl.a. fram: - Det legges opp til en svært restriktiv praksis. - Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr i Arbeidsutvalget Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde til å gi tillatelse til transport med ATV på de gamle kjøresporene mellom grensa for landskapsvernområdet og Merrabotn. Det må derfor vurderes om det kan gis dispensasjon, jf. naturmangfoldloven 48. Transport med ATV til og fra Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde er ikke direkte i strid med verneformålet for landskapsvernområdet, men kan påvirke verneverdiene hvis det oppstår slitasje og nye kjøreskader på kjøresporene. Traktorvegen / kjøresporene mellom Lesjaverk og Merrabotn via Lynningen seter eksisterte da Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002, men verneforskriften åpner ikke for å godkjenne kjørespor i landskapsvernområdet, og kjøresporene mellom vernegrensa og Merrabotn er ikke omtalt, vurdert eller godkjent i forvaltningsplanen. Det ble høsten 2016 gitt dispensasjon til inntil tre turer (tur-retur) med ATV og tilhenger mellom vernegrensa og Merrabotn via Lynningen seter, pga. nødvendig reparasjon av et hyttetak før vinteren pga. omfattende råteskader. 40

41 Tre-fire turer (tur-retur) med ATV og tilhenger med lass, kan føre til slitasje og nye skader i kjøresporene, spesielt hvis det er bløtt når kjøringen foregår. Det er et mål at de gamle kjøresporene skal få gro igjen og ikke bli kjørt opp på ny. Transport til og fra hyttene i Merrabotn foregår vanligvis med snøskuter om vinteren. Merrabotn ligger i brukssone der leiekjørere med godkjenning fra Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, kan foreta transport med snøskuter uten at hytte- og setereiere trenger å søke om tillatelse på forhånd. Når det er store vedlikeholdsarbeider, kan hytte- og setereiere i Merrabotn søke om å bruke egen snøskuter til transport av materialer. Det er i praksis fullt mulig å lagre bygningsavfall i og utenfor ei hytte i fjellet for transport med snøskuter om vinteren. Det er mange hytter i fjellet som har blitt bygd og vedlikeholdt uten mulighet til transport på barmark. Bygningsavfall som lagres ute må sikres mot vær og vind. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Transport med ATV og tilhenger tre-fire turer (tur-retur) på kjøresporene mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og Merrabotn, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten hvis det ikke oppstår slitasje og nye kjøreskader på kjøresporene, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transportene med ATV, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Men mulighetene for slitasje og nye skader på kjøresporene tilsier at føre-var-prinsippet bør tillegges vekt, jf. 9. En ny dispensasjon til transport med ATV, kan gjøre det vanskelig å avslå tilsvarende søknader fra andre hytte- og setereiere i Merrabotn senere. Det er med andre ord muligheter for at det kan oppstå presedens, jf. 10. I denne saken er det foreløpig ikke nødvendig å vurdere om søkeren skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, men det kan oppstå slitasje og nye kjøreskader som det kan ta lang tid før gror igjen, hvis det gis dispensasjon og transportene med ATV gjennomføres. Hensynet til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12, taler for at transport med snøskuter om vinteren er bedre for å unngå slitasje og nye skader på kjøresporene, og det er et godt alternativ siden transportene med snøskuter kan foregå til og fra Fjellvegen på Lesjaverk. 41

42 Hensynet til verneverdiene og vurderingene etter naturmangfoldloven 8-12 tilsier at det ikke bør gis dispensasjon til å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk i Forslag til vedtak innstilling i sak nr i Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Jan Doseth, Lesjaverk, dispensasjon til å bruke ATV med tilhenger til transport av bygningsavfall fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde til Lesjaverk i Vedtaket begrunnes med at transport av bygningsavfall fra hytter i Merrabotn bør foregå med snøskuter om vinteren for å unngå slitasje og nye skader på kjøresporene til Merrabotn, og det er et godt alternativ siden transportene med snøskuter kan foregå til og fra Fjellvegen på Lesjaverk. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Behandling i møtet i sak nr i Arbeidsutvalget Mariann Skotte var positiv til søknaden, og foreslo at det bør gis dispensasjon til transportene som det er søkt om. Arbeidsutvalget diskuterte saken, og Bengt Fasteraune foreslo at saken utsettes og at Arbeidsutvalget bør få en nærmere vurdering fra Lesja kommune før saken behandles på nytt i Arbeidsutvalget. Vedtak i sak nr i Arbeidsutvalget Saken utsettes og sendes på høring til Lesja kommune. Enstemmig. Nye dokumenter : Møtebok for sak nr i Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Jan Doseth, Lesjaverk, om transport med ATV fra hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde i : Brev fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttale om barmarkskjøring fra Lesja kommune. Nye saksopplysninger Lesja kommune uttaler i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre: Lesja kommune har eigne retningsliner for barmarkskjøring som er vedtatt av Lesja kommunestyre i sak 6/15 den Av retningslinene som spesielt er aktuelle i denne saken er: 42

43 Dispensasjon for barmarkskjøring utover kva som tillates i gjeldande motorferdsellovgjeving kan kun tillatas i heilt spesielle tilfelle etter ein konkret vurdering. Det kan brukas lokalt skjønn. Den enkelte søknad må sjåast i samanheng med forventa tal tilsvarande søknader. Søkaren må påvise eit særleg behov og køyringa må vere nødvendig og ha ein akseptert nytteformål. Behovet må som hovudregel ikkje kunne dekkas på anna måte. Behovet for transport skal vurderas opp mot moglege skader og ulemper for natur og menneske knytt opp til eit mål om å redusere motorferdsel på eit minimum. Transport skal fortrinnsvis skje langs eksisterande køyrespor, t.d. traktorveg/kjerreveg. Søknader om transport på barmark utanfor opparbeid skogsveg/traktorveg skal vurderas svært restriktivt. Dispensasjonar etter 6 blir gjeve for: - ei avgrensa periode, normalt med tal turar. Innteikna/godt beskrive trasé og gjeve formål. Vedlagt ligg retningslinene i sin heilskap. Rådmannen meiner at i dette tilfellet er det snakk om eit akseptabelt nytteformål, og det går delvis eksisterande køyrespor i området. Det har sjeldan vore gjeve dispensasjon til transport med ATV på barmark i Lesja kommune, svært sjeldan. I 2016 fekk Hallvard Doseth dispensasjon til transport inn til Merrabotn (til same område det no søkas om). Det var i denne omgang søknad om å få tetta eit tak før vinteren, eit hastetiltak som vert vurdert som eit spesielt tilfelle, sjølv om slike ting bør planleggas av tiltakshavar slik at ein unngår dette. I denne søknaden er det snakk om uttransport av bygningsmateriale, rivingsmateriale som isolasjon, vindu etc. Søkar har opplyst til Lesja kommune at han ikkje har moglegheit til å lagre dette avfallet inne, men at det er mogleg å lagre det ute med presenning rundt. Søkar ynskjer i utgangspunktet å få køyrt dette med ATV. Rådmannen meiner dette er eit typisk formål som fint kan transporterast om vinteren. Det er her snakk om eit behov til køyring som kan dekkas om vinteren, og distansen frå toppen av fjellvegen til merrabotn gjer heller ikkje det at transporten blir lengre om vinteren eller om sommaren. Ein vil også unngå nye køyrespor i terrenget med å bruke snøskuter vinterstid. Rådmannen ser klart at nytteformålet, samt behovet for tal turar kunne talt for å gje tillatelse til denne transporten. Med bakgrunn i tidlegare praksis, retningslinene som er vedtatt, den gode leiekjørerordninga med snøskuter, motorferdsellovverket og presedensen som kan komme ved at det er mange buer i fjellet og mange som har tilgang til ATV og kan ha behov og ynskje om barmarkstransport, vil rådmannen ikkje anbefale ein tillatelse til omsøkt tiltak. 43

44 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen er de samme som i sak nr i Arbeidsutvalget. Vurderinger Saken legges fram uten flere vurderinger fra saksbehandler. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Lesjaskog heimrast - Jan Doseth, Lesjaverk 44

45 Retningsliner for motorferdsel i utmark barmarkskjøring i Lesja kommune Vedtatt i forvaltningsstyret i sak / den Krav til søknaden Søkar må bruke standard søknadsskjema for motorferdsel i utmark frå Lesja kommune. Søknaden må vere skriftleg. Kart med innteikna køyretrasé skal følgje vedlagt kvar enkelt søknad. Søkaren må beskrive behovet og formålet godt, skriv gjerne dette i eige vedlegg til søknadsskjemaet. Ved mangelfull søknad behandlas den ikkje før nødvendige opplysningar er levert. Søkar har moglegheit til å klage på vedtak som blir gjort i samsvar med forvaltningslova. Klagen sendas Lesja kommune, og oppretthalding av vedtak sendas til Fylkesmannen for endeleg avgjere. Generelle retningsliner Motorferdsel i utmark og vassdrag skal skje aktsamt og omsynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og menneske (jf. 8 i motorferdsellova). Grunneigar har moglegheit til å forby eller avgrense motorferdsel på sin eigendom (jf. 10 i motorferdsellova). For ferdsel på annan sin grunn må grunneigaren sitt samtykke innhentas før kjøring kan skje. Søker er sjølv ansvarleg for å innhente grunneigar sin tillatelse til kjøring. I verneområda i kommunen gjeld eigne reglar. Verneforskrifter med retningsliner i forvaltningsplanane styrer dette, men motorferdsellova og forskrift gjeld likevel i heile kommunen. I verneområda må motorferdselsøknaden også behandlas av vernemyndigheita, alle søknader sendas til Lesja kommune. Normalt behandlas søknaden fyrst av vernemyndigheita, og deretter av Lesja kommune. Køyretillatelsen skal vere skriftleg og medbringas under køyring. Køyrebok skal innleveras etter køyring til Lesja kommune. Mislighald av dispensasjonen og/eller vilkår satt i den, samt endra føresetnader, kan føre til inndraging av dispensasjonen eller anna oppfølging jf. motorferdsellovverket. Alle søknader skal behandlas etter naturmangfaldlova 8-12, jf. 7. Nattforbud: All kjøring mellom kl og er forbode. Retningsliner til 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Vedtaksmyndigheit etter 6 er forvaltningsstyret i Lesja, eller det organet kommunestyret har delegert heimelen til. Dispensasjon for barmarkskjøring utover kva som tillates i gjeldande motorferdsellovgjeving kan kun tillatas i heilt spesielle tilfelle etter ein konkret vurdering. Det kan brukas lokalt skjønn. Den enkelte søknad må sjåast i samanheng med forventa tal tilsvarande søknader. Søkaren må påvise eit særleg behov og køyringa må vere nødvendig og ha ein akseptert nytteformål. Behovet må som hovudregel ikkje kunne dekkas på anna måte. Behovet for transport skal vurderas opp mot moglege skader og ulemper for natur og menneske knytt opp til eit mål om å redusere motorferdsel på eit minimum. 45

46 Transport skal fortrinnsvis skje langs eksisterande køyrespor, t.d. traktorveg/kjerreveg. Søknader om transport på barmark utanfor opparbeid skogsveg/traktorveg skal vurderas svært restriktivt. Dispensasjonar etter 6 blir gjeve for: - ei avgrensa periode, normalt med tal turar - Innteikna/godt beskrive trasé og gjeve formål Retningsliner til 5a i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Vedtaksmyndigheit etter 5a er forvaltningsstyret i Lesja, eller det organet kommunestyret har delegert heimelen til. 5a omhandlar berre søknad om bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr og skal vere i tilknyting til utmarksnæring. Verksemda må vere registrert i Einskapsregisteret og dreie seg om ei verksemd av økonomisk karakter. Transport av personar er forbode. Den enkelte søknad må sjåast i samanheng med forventa tal tilsvarande søknader. Fyrste gongs tillatelsen gjevast for er på inntil to år. Tillatelsen kan forlengast med fire år av gangen om verksemda er momspliktig. Tillatelsen kan berre gjevast for transport langs eksisterande traktorveg. Tillatelser etter 5a blir gjeve for: - ei avgrensa tal turar/tidsrom - Tillatelsen skal kun vere knytt til utmarksnæringa som verksemd. - Innteikna/godt beskrive trasé og gjeve formål 46

47 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 46/ Søknad om tillatelse til oppsetting av utedo (oppført uten tillatelse) for tre hytter i Merrabotn Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Hallvard Doseth, Per-Michael Thøring og Einar Morken tillatelse til oppføring av felles utedo i for deres hytter i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde. 2. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dalsida LVO 3, 1.3.c. 3. Nasjonalparkstyret ber Miljødirektoratet vurdere å ilegge søkerne miljøerstatning etter naturmangfoldloven 73. Vedlegg: 1 Søknadspliktige bygg i Dalsida LVO, Lesja kommune - Der vi ikke kan se det er søkt hit 2 Søknad_Hallvard Doseth m.fl 3 Brev_Oppfølging av ulovlig bygging Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Dalsida LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret

48 Saksopplysninger Ved befaring til Merrabotn i oktober 2016 oppdaget nasjonalparkforvalter flere byggetiltak som var skjedd etter registrering av inngrep i 2005 men som ikke var omsøkt. Det har tatt en del tid for kommunen å finne fram til tiltakshaver, og vi har også avventet avklaring fra Miljødirektoratet om miljøerstatning som kan være aktuelt å ilegge der det er snakk om tiltak gjennomført uten nødvendig tillatelse, men der tiltaket er i så liten strid med verneformålet at det får stå. Det er direktoratet som ilegger slikt gebyr, vi har nå fått beskjed om at vi kan oversende forslag. Merrabotn ligger opp fra Lesjaverk. Videre mot nord utafor kartet ligger Gåsbue ved Aursjøen. Det var fire tiltak forvalter reagert på, se vedlegg 1. Det første, paneling av laftet seterhus på Lynningen, viste seg å være muntlig avklart mellom kommunen og forvalterkollega og følges derfor ikke videre opp. Imidlertid er det varierende praksis mellom kommuner og saker hva gjelder krav til søknad i disse sakene, rullering av forvaltningsplan bør angi en enhetlig praksis for denne type tiltak. Denne saken gjelder nr 3 i vedlegg 1 felles utedo for hyttene nr 894 og 896 i inngrepsregisteret. Tiltakshaverne Hallvard Doseth, Per-Michael Thøring og Einar Morkensøker nå om tillatelse / godkjenning i ettertid. Utedoen er på ca. 5 m 2 og plassert mellom søkernes hytter og er felles for disse. Samme fargesetting og taktekking som hyttene. Saken er sendt på høring til Fylkesmannen, fylkeskommunen, villreinnemda og villreinutvalget. Det har ikke kommet merknad fra noen av disse. 48

49 Omsøkt nybygg mellom de to hyttene på bildet. 896 (Doseth sin) nærmest okt 2016 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Dalsida landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Ut fra 3 i foskriften er området etter pkt 1.1. «vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger ( )» Pkt 1.2. åpner for vedlikehold, men ikke nye tiltak. Etter pkt 1.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Mindre tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Denne sier at mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygninger kan tillates. Presedens I Lesja er det presedens på å tillate utedo bygd som separat hus (i motsetning til f.eks. i Oppdal). Delegering Ut fra delegeringsreglementet kunne arbeidsutvalget avgjort saken. Det er imidlertid hensiktsmessig å ta den nå. Naturmangfoldloven Alle tiltak skal vurderes etter de miljørettslige bestemmelsene her,

50 Vurdering Tiltaket ville fått tillatelse om omsøkt på korrekt måte, selv om plasseringen synes noe framtredende og det kunne vært lett etter en litt mindre framtredende plassering. Dette vurderes ikke som så vesentlig at det er aktuelt å pålegge annen plassering, Felles do for flere hytter er en god ide. Det er vanskelig å se at tiltaket har vesentlig innvirkning på landskapet eller verneformålet og det er usannsynlig at det har betydning for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Tiltaket bør derfor få tillatelse. Det er imidlertid ikke greit at tiltaket er gjennomført uten tillatelse. Miljødirektoratet sier i veilederen om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder (dokument 9) at miljøerstatning er en aktuell sanksjon ved «enkeltstående tilfeller av: - Ulovlige mindre byggetiltak og inngrep i verneområder, eksempelvis små plattinger og mindre tilbygg - ( ) Det kan også være aktuelt å vurdere miljøerstatning ved brudd på søknadsplikten i verneforskrifter. Dette for eksempel der det er påstartet eller gjennomført arbeid som ikke er omsøkt, men som forvaltningsmyndighetene vanligvis gir tillatelse til om det søkes på forhånd.» Det er Miljødirektoratet som per i dag har myndighet til å ilegge krav om miljøerstatning. Tiltaket ser ut til å være den type tiltak miljøerstatning er ment å brukes mot. Det er derfor naturlig å be direktoratet vurdere dette. 50

51 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/661613_fix.htm 51 Side 1 av Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Lesja kommune v/ M. Svanborg Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Søknadspliktige bygg i Dalsida LVO, Lesja kommune, der vi ikke kan se det er søkt hit Jeg viser til telefonsamtale nettopp og oversender bilder og posisjoner som avtalt. På befaring på gammelt spor etter traktorkjøring til Merrabotn oppdaget jeg noen bygningstiltak som jeg ikke kan finne igjen i arkivene våre, det er altså tvilsomt om de har tillatelse herfra. Mulig forbehold er saker som Lesja kommune selv kan ha behandlet som vernemyndighet for Dalsida i «Dovrefjellrådstida», her er det vanskelig for meg å sjekke. Jeg ber om at kommunen sjekker om sakene har vært behandlet hos dere. Videre er vi, i og med at dette er i Lesjaskog heimrast, avhengig av hjelp for å finne fram til den som er ansvarlig for tiltakene. Bildene er store, så jeg sender lenker til bildene i Dropbox i stedet for filer. Jeg nevnte at de fleste bildene fra i år er georefererte, men kom etterpå på at noen er tatt med telelinse fra lang avstand og med et kamera der GPS virker dårlig og da hjelper det jo lite med referansen til fotografens posisjon, jeg har tatt ut posisjonene til objektene som desimalgrader fra digitalt kartverk. Bildene med tidsstempel er fra i sommer, de andre (filnavn starter med IMG) er tatt i august 2005 (inngrepsregistreringen til Dovrefjellrådet). 1. Lynningen (62,218N 8,558Ø) Her var sørveggen nypanelt (ikke malt ennå) og det var midlertidig satt plater foran vinduene på den veggen. Liggende (vestlands-)panel som skjulte lafteknutene. Ved søknad ville vi nok hatt synspunkter på at vedlikehold / utbedring burde ivareta laftepreget i større grad. Dette ut fra verneformålet «kulturminner etter fangst og beitebruk» og kravet i vernebestemmelsene om at det uten søknad kun er tillatt med arbeid som ikke medfører «endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygninger». Samtidig ser dette ut til å være et bygg av relativt ny dato (50 år?) der det ikke er naturlige å legge antikvariske krev til grunn. Ser ellers at både liggende og stående panel er brukt på hyttene i Merrabotn. Bilder: De med tidsstempel er fra i sommer, de andre (filnavn starter med IMG) er tatt i august 2005 (inngrepsregistreringen). 2. Hytte m/uthus 891 i inngrepsregister (62,2345N 8,5645Ø) Det er bygd platting foran hytta (mot sør) etter 2005, uthuset er utvidet med utedo og vedlager med felles takoverbygg på sørsida. Tror ikke jeg kan se platting på siste flyfoto (2013), vanskelig å si om uthuset var påbygd da, for lav oppløsning Uthus /do? Hytte 894 eler 896 eller begge? (62,2354N 8,5679Ø) 35 m SSSV for hytte 896 (Doseth) og 55 m NNNØ for hytte 894. Plottet på luftfoto % png?dl=0 og kartvedlegg dl=0 (skjermdumper). Har lagt bilder av doen på mappa til 894: På det fjerde bildet ser man doen mellom hytte 896 (nærmest) og 894. I inngrepsregistreringen er det avbildet en mindre do som tilhørende 896 (IMG_7773), den så jeg ikke nå - men den kan ha vært skjult i terrenget fra der jeg gikk. 4. Nytt uthus /do hytte 895 (62,2352N 8,5695Ø) Kun et bygg på bilder fra inngrepsregisteret og flyfoto, men nytt uthus nå (tilsynelatende identisk med uthuset i forrige punkt), det vises også på kartet. Når det ikke er på siste flyfoto, kan det da ha blitt byggemeldt og lagt inn i den forbindelse? I lignende sak i Oppdal oppga ansvarlig at han trodde at alt under 50 kvadrat kunne settes opp uten søknad. Vi har en pedagogisk utfordring i å få folk til å oppfatte forbeholdet «dersom det er i samsvar med plan»! Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/ Søknad om tillatelse til tilbygg av utedo, overbygd vedlager og bygging av platting (oppført uten tillatelse) for hytte i Merrabotn Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre Ola Erik Myhren tillatelse til oppføring utedo og overbygd vedlager samt platting som omsøkt for sin hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde. 2. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dalsida LVO 3, 1.3.c. 3. Nasjonalparkstyret ber Miljødirektoratet vurdere å ilegge søkeren miljøerstatning etter naturmangfoldloven 73. Vedlegg: 1 Søknadspliktige bygg i Dalsida LVO, Lesja kommune - Der vi ikke kan se det er søkt hit 2 Oversendelse av søknad fra Lesja kommune 3 Søknad - Dalsida landskapsvernområde - Merrabotn - Byggetiltak i Lesjaskog Heimrast - Ola Erik Myhren Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Dalsida LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret

59 Saksopplysninger Ved befaring til Merrabotn i oktober 2016 oppdaget nasjonalparkforvalter flere byggetiltak som var skjedd etter registrering av inngrep i 2005 men som ikke var omsøkt. Det har tatt en del tid for kommunen å finne fram til tiltakshaver, og vi har også avventet avklaring fra Miljødirektoratet om miljøerstatning som kan være aktuelt å ilegge der det er snakk om tiltak gjennomført uten nødvendig tillatelse, men der tiltaket er i så liten strid med verneformålet at det får stå. Det er direktoratet som ilegger slikt gebyr, vi har nå fått beskjed om at vi kan oversende forslag. Merrabotn ligger opp fra Lesjaverk. Videre mot nord utafor kartet ligger Gåsbue ved Aursjøen. Det var fire tiltak forvalter reagert på, se vedlegg 1. Det første, paneling av laftet seterhus på Lynningen, viste seg å være muntlig avklart mellom kommunen og forvalterkollega og følges derfor ikke videre opp. Imidlertid er det varierende praksis mellom kommuner og saker hva gjelder krav til søknad i disse sakene, rullering av forvaltningsplan bør angi en enhetlig praksis for denne type tiltak. Denne saken gjelder nr. 2 i vedlegg 1 utedo og overbygd vedlager på eksisterende uthus og platting ved inngang for hytte nr. 891 i inngrepsregisteret. Tiltakshaver Ola Erik Myhren søker nå om tillatelse / godkjenning i ettertid. Utedoen er på ca. 1 m 2 og plassert som tilbygg til eksisterende uthus. Vedlageret er en svalgang i forlengelsen av doen på uthuset, ca. 2 m 2. Samme fargesetting og taktekking som hytte og uthus. Videre platting uten rekkverk oppgitt av søker til ca. 3 m 2, på bakken foran inngang. Søker oppgir at han trodde tiltakene var så små at de var unntatt søknadsplikt. I landskapsvernområder er imidlertid ingen slik grense. 59

60 Hytte 891 i 2005 Hytte 891 i oktober 2016 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Dalsida landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Ut fra 3 i forskriften er området etter pkt «vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger ( )» Pkt åpner for vedlikehold, men ikke nye tiltak. Etter pkt. 1.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Mindre tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Denne sier at mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygninger kan tillates. Plattinger er ikke nevnt. 60

61 Presedens I Lesja er det presedens på å tillate utedo bygd som separat hus (i motsetning til f.eks. i Oppdal). Det er ingen presedens når det gjelder plattinger. I en del andre landskapsvernområder har mindre plattinger på bakken blitt tillatt. Delegering Ut fra delegeringsreglementet kunne arbeidsutvalget avgjort saken. Det er imidlertid hensiktsmessig å ta den nå. Naturmangfoldloven Alle tiltak skal vurderes etter de miljørettslige bestemmelsene her, Vurdering Tiltaket ville fått tillatelse til utedo og vedlager om omsøkt på korrekt måte. Dette er beskjedne tilbygg som ikke endrer hyttas funksjon. Platting er noe vanskeligere, da det ikke finnes retningslinjer i forvaltningsplan eller presedens fra våre områder. Plattingen er liten og har beskjeden landskapsvirkning. Forvalter vurderer det som et akseptabelt prinsipp med mindre plattinger (opp til 5-6 m 2 ) på bakken i tilknytning til hytters inngangsparti, uten rekkverk eller gjerde. Det er vanskelig å se at tiltakene har vesentlig innvirkning på landskapet eller verneformålet og det er usannsynlig at det har betydning for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Tilbyggene bør derfor få tillatelse. Det bør videre være mulig å gi tillatelse for en så beskjeden platting som i dette tilfellet. Det er imidlertid ikke greit at tiltaket er gjennomført uten tillatelse. Miljødirektoratet sier i veilederen om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder (dokument 9) at miljøerstatning er en aktuell sanksjon ved «enkeltstående tilfeller av: - Ulovlige mindre byggetiltak og inngrep i verneområder, eksempelvis små plattinger og mindre tilbygg - ( ) Det kan også være aktuelt å vurdere miljøerstatning ved brudd på søknadsplikten i verneforskrifter. Dette for eksempel der det er påstartet eller gjennomført arbeid som ikke er omsøkt, men som forvaltningsmyndighetene vanligvis gir tillatelse til om det søkes på forhånd.» Det er Miljødirektoratet som per i dag har myndighet til å ilegge krav om miljøerstatning. Tiltaket ser ut til å være den type tiltak miljøerstatning er ment å brukes mot. Det er derfor naturlig å be direktoratet vurdere dette. 61

62 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/661613_fix.htm 62 Side 1 av Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Lesja kommune v/ M. Svanborg Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Søknadspliktige bygg i Dalsida LVO, Lesja kommune, der vi ikke kan se det er søkt hit Jeg viser til telefonsamtale nettopp og oversender bilder og posisjoner som avtalt. På befaring på gammelt spor etter traktorkjøring til Merrabotn oppdaget jeg noen bygningstiltak som jeg ikke kan finne igjen i arkivene våre, det er altså tvilsomt om de har tillatelse herfra. Mulig forbehold er saker som Lesja kommune selv kan ha behandlet som vernemyndighet for Dalsida i «Dovrefjellrådstida», her er det vanskelig for meg å sjekke. Jeg ber om at kommunen sjekker om sakene har vært behandlet hos dere. Videre er vi, i og med at dette er i Lesjaskog heimrast, avhengig av hjelp for å finne fram til den som er ansvarlig for tiltakene. Bildene er store, så jeg sender lenker til bildene i Dropbox i stedet for filer. Jeg nevnte at de fleste bildene fra i år er georefererte, men kom etterpå på at noen er tatt med telelinse fra lang avstand og med et kamera der GPS virker dårlig og da hjelper det jo lite med referansen til fotografens posisjon, jeg har tatt ut posisjonene til objektene som desimalgrader fra digitalt kartverk. Bildene med tidsstempel er fra i sommer, de andre (filnavn starter med IMG) er tatt i august 2005 (inngrepsregistreringen til Dovrefjellrådet). 1. Lynningen (62,218N 8,558Ø) Her var sørveggen nypanelt (ikke malt ennå) og det var midlertidig satt plater foran vinduene på den veggen. Liggende (vestlands-)panel som skjulte lafteknutene. Ved søknad ville vi nok hatt synspunkter på at vedlikehold / utbedring burde ivareta laftepreget i større grad. Dette ut fra verneformålet «kulturminner etter fangst og beitebruk» og kravet i vernebestemmelsene om at det uten søknad kun er tillatt med arbeid som ikke medfører «endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygninger». Samtidig ser dette ut til å være et bygg av relativt ny dato (50 år?) der det ikke er naturlige å legge antikvariske krev til grunn. Ser ellers at både liggende og stående panel er brukt på hyttene i Merrabotn. Bilder: De med tidsstempel er fra i sommer, de andre (filnavn starter med IMG) er tatt i august 2005 (inngrepsregistreringen). 2. Hytte m/uthus 891 i inngrepsregister (62,2345N 8,5645Ø) Det er bygd platting foran hytta (mot sør) etter 2005, uthuset er utvidet med utedo og vedlager med felles takoverbygg på sørsida. Tror ikke jeg kan se platting på siste flyfoto (2013), vanskelig å si om uthuset var påbygd da, for lav oppløsning Uthus /do? Hytte 894 eler 896 eller begge? (62,2354N 8,5679Ø) 35 m SSSV for hytte 896 (Doseth) og 55 m NNNØ for hytte 894. Plottet på luftfoto % png?dl=0 og kartvedlegg dl=0 (skjermdumper). Har lagt bilder av doen på mappa til 894: På det fjerde bildet ser man doen mellom hytte 896 (nærmest) og 894. I inngrepsregistreringen er det avbildet en mindre do som tilhørende 896 (IMG_7773), den så jeg ikke nå - men den kan ha vært skjult i terrenget fra der jeg gikk. 4. Nytt uthus /do hytte 895 (62,2352N 8,5695Ø) Kun et bygg på bilder fra inngrepsregisteret og flyfoto, men nytt uthus nå (tilsynelatende identisk med uthuset i forrige punkt), det vises også på kartet. Når det ikke er på siste flyfoto, kan det da ha blitt byggemeldt og lagt inn i den forbindelse? I lignende sak i Oppdal oppga ansvarlig at han trodde at alt under 50 kvadrat kunne settes opp uten søknad. Vi har en pedagogisk utfordring i å få folk til å oppfatte forbeholdet «dersom det er i samsvar med plan»! Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

63 Lesja kommune Forvaltning og utvikling Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/1033/17/ Elin Stavheim Oversendelse av byggesak i Merrabotn i Dalsida LVO Viser til tidligere henvendelse fra Nasjonalparkforvalter Dovrefjell om ulovlig byggetiltak i Merrabotn i Dalsida LVO. Kommunen har fulgt opp tiltakene og har tidligere oversendt en av de registrerte byggetiltakene for behandling etter verneforskriften. Vedlagt er sak nr. 2 der tiltakshaver er Ola Erik Myhren. Myhren søker om tillatelse til oppført utedo/takoverbygg til ved i tiknytning til uthuset. Det er også etablert en platting framfor hytta i Merrabotn er i kommuneplanens arealdel innenfor LNF-området. Området er en del av Dalsida landskapsvernområde og Lesja kommune ber derfor om at tiltaket blir avklara mot verneforskriften. Lesja kommune vil vurdere tiltaket etter kommuneplanen og plan- og bygningsloven når vedtak etter verneforskriften foreligger. Vedlagt er grunngitt søknad fra Ola Erik Myhren, som beskriver hvilke tiltak som er gjort og som det nå søkes om dispensasjon for. Lesjaskog Heimrast samtykker i tiltaket. Kart og bilde følger saken. Med hilsen Elin Stavheim ingeniør Vedlegg 1 Søknad 2 Ola Erik Myhren_nr.2 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Lesja kommune Postboks 53, 2665 Lesja Internett Telefaks Org.nr E-post: postmottak@lesja.kommune.no

64 Ola Erik Myren Dosethvegen Lesjaverk Lesja Kommune 2665 Lesja Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for Dalsida Landskapsvernområde Ref. sak 2016/1033/8 Viser til deres henvendelse fra , vedrørendre byggetiltak i Lesjaskog Heimrast, Merrabotn. Her har vi bygd en liten utedo, takoverbygg/vedlager og ei plattning. Tiltakene er både av nyere og gamlere dato, ingen av tiltakene er byggemeldt da jeg trodde dette var såpass små tiltak at de var unntatt søknadsplikt. Når det nå viser seg at tiltakene er søknadspliktige, beklager jeg at dette ikke er søkt om- og vil derfor søke om dispensasjon etter 3 pkt. 1.3 i verneforskrifta. Utedoen var tidligere inne i uthuset, men med utstrakt bruk av hytta ved tilsyn og sanking av beitedyr- ble behovet for å flytte denne stort, grunnet sjenerende lukt, grisete arbeid ved tømming, flue og skadedyrsproblem m.m. Den ble derfor flyttet til utvendig på uthuset, ca. 1,5m² stor. Det ble senere satt opp noen takplater i forbindelse med utedoen som et «vedlager», som gjør at vi har mulighet for å lagre vedforråd for flere år- noe som begrenser behovet for transport om vinteren, samtidig som en alltid har tilgang til tørr ved, og nok mengder dersom det skulle oppstå behov for mer fyring enn normalt. Dette takoverbygget har også en størrelse på ca. 1,5m². Platting er bygd sommeren 2016, og ble heller ikke byggemeldt, da jeg gikk ut i fra at forenklingen i plan- og bygningsloven gjaldt for dette tiltaket. Plattningen ble bygd for å gi plass til flere personer, f.eks. under sanking av beiedyr, da hytta (som for øvrig er mindre i størrelse enn resten av hyttene i området) for blir for liten til 4-6 personer med sekk, utstyr, hund m.m. Det er også veldig praktisk å ha et sted å ha hunder under kontroll når disse ikke kan være inne- det letter også renholdet av bua en hel del siden terrenget under plattingen er jord og ble veldig grisete ved nedbør. Plattingen har en størrelse på ca. 3m², er bygd helt nede i terrenget. Og skulle ikke være til sjenanse for noen. 64

65 65

66 l_,,, Lesjaskog 'f Lia/Q; Lesja Kommune.._._..~ Á, 5 :' -.. 'u'...r..-' Lesja kommune v/elin Stavheim i Uttale fra Lesjaskog Heimrast om tilbygg til uthus og bygging av platting i Merraboten fra Ola Erik Myren. Lesjaskog Heimrast har ingen innvendinger til denne saken. Mvh Lesjaskog Heimrast v/ Per Inge Skotte WWW 66

67 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 48/ Søknad om tillatelse til tilbygg av utedo med vedskjul (oppført uten tillatelse) for hytte i Merrabotn Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Vegard Holen Bjølverud tillatelse til oppføring av utedo med vedskjul for hytte i Merrabotn i Dalsida landskapsvernområde. 2. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dalsida LVO 3, 1.3.c. 3. Nasjonalparkstyret ber Miljødirektoratet vurdere å ilegge den som satte opp bygget miljøerstatning etter naturmangfoldloven 73. Vedlegg: 1 Søknadspliktige bygg i Dalsida LVO, Lesja kommune - Der vi ikke kan se det er søkt hit 2 Søknad - Dalsida landskapsvernområde - Vedskjul med utedo i Merrabotn - Pål Vegard Holen Bjølverud 3 Oversendelse av søknad -- Pål Vegard Holen Bjølverud 4 Uthus i Merrabotn - Pål Vegard Bjølverud. Uthuset er satt opp av tidligere eier Edvard Akerløkken Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Dalsida LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret

68 Saksopplysninger Ved befaring til Merrabotn i oktober 2016 oppdaget nasjonalparkforvalter flere byggetiltak som var skjedd etter registrering av inngrep i 2005 men som ikke var omsøkt. Det har tatt en del tid for kommunen å finne fram til tiltakshaver, og vi har også avventet avklaring fra Miljødirektoratet om miljøerstatning som kan være aktuelt å ilegge der det er snakk om tiltak gjennomført uten nødvendig tillatelse, men der tiltaket er i så liten strid med verneformålet at det får stå. Det er direktoratet som ilegger slikt gebyr, vi har nå fått beskjed om at vi kan oversende forslag. Merrabotn ligger opp fra Lesjaverk. Videre mot nord utafor kartet ligger Gåsbue ved Aursjøen. Det var fire tiltak forvalter reagert på, se vedlegg 1. Det første, paneling av laftet seterhus på Lynningen, viste seg å være muntlig avklart mellom kommunen og forvalterkollega og følges derfor ikke videre opp. Imidlertid er det varierende praksis mellom kommuner og saker hva gjelder krav til søknad i disse sakene, rullering av forvaltningsplan bør angi en enhetlig praksis for denne type tiltak. Denne saken gjelder nr. 4 i vedlegg 1 utedo og vedskjul (et bygg for hytte nr. 891 i inngrepsregisteret. Søker Vegard Holen Bjølverud søker nå om tillatelse / godkjenning i ettertid. Uthuset med utedo og vedskjul er ca. 5 m 2. Samme fargesetting og taktekking som hytte og uthus. Utvendig er bygget identisk med fellesdoen til Doseth m.fl. i tidligere sak. Søker oppgir at han kjøpte hytta med uthus i god tro i Kommunen bekrefter at det omsøkte uthuset er satt opp mellom 2005 og 2012 av tidligere eier Edvard Akerløkken, uten søknad.. 68

69 Hytte 895 i 2005 Hytte 895 i oktober 2016 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Dalsida landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Ut fra 3 i forskriften er området etter pkt «vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygninger, anlegg og faste innretninger ( )» Pkt åpner for vedlikehold, men ikke nye tiltak. Etter pkt. 1.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Mindre tilbygg til eksisterende bygninger.» Forvaltningsplan Denne sier at mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygninger kan tillates. 69

70 Presedens I Lesja er det presedens på å tillate utedo bygd som separat hus (i motsetning til f.eks. i Oppdal). Delegering Ut fra delegeringsreglementet kunne arbeidsutvalget avgjort saken. Det er imidlertid hensiktsmessig å ta den nå. Naturmangfoldloven Alle tiltak skal vurderes etter de miljørettslige bestemmelsene her, Vurdering Tiltaket ville fått tillatelse om omsøkt på korrekt måte. Dette er et beskjedent tilbygg som ikke endrer hyttas funksjon. Det er vanskelig å se at tiltaket har vesentlig innvirkning på landskapet eller verneformålet og det er usannsynlig at det har betydning for biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven Uthuset bør derfor få tillatelse. Det er imidlertid ikke greit at tiltaket er gjennomført uten tillatelse. Miljødirektoratet sier i veilederen om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder (dokument 9) at miljøerstatning er en aktuell sanksjon ved «enkeltstående tilfeller av: - Ulovlige mindre byggetiltak og inngrep i verneområder, eksempelvis små plattinger og mindre tilbygg - ( ) Det kan også være aktuelt å vurdere miljøerstatning ved brudd på søknadsplikten i verneforskrifter. Dette for eksempel der det er påstartet eller gjennomført arbeid som ikke er omsøkt, men som forvaltningsmyndighetene vanligvis gir tillatelse til om det søkes på forhånd.» Det er Miljødirektoratet som per i dag har myndighet til å ilegge krav om miljøerstatning. Tiltaket ser ut til å være den type tiltak miljøerstatning er ment å brukes mot. Det er derfor naturlig å be direktoratet vurdere dette. I dette tilfelle må dette kravet i tilfelle rettes mot den som bygde uthuset ulovlig, ikke mot nåværende eier. 70

71 Brevmal html - Dovrefjell nasjonalparkstyre file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/661613_fix.htm 71 Side 1 av Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn Lesja kommune v/ M. Svanborg Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Søknadspliktige bygg i Dalsida LVO, Lesja kommune, der vi ikke kan se det er søkt hit Jeg viser til telefonsamtale nettopp og oversender bilder og posisjoner som avtalt. På befaring på gammelt spor etter traktorkjøring til Merrabotn oppdaget jeg noen bygningstiltak som jeg ikke kan finne igjen i arkivene våre, det er altså tvilsomt om de har tillatelse herfra. Mulig forbehold er saker som Lesja kommune selv kan ha behandlet som vernemyndighet for Dalsida i «Dovrefjellrådstida», her er det vanskelig for meg å sjekke. Jeg ber om at kommunen sjekker om sakene har vært behandlet hos dere. Videre er vi, i og med at dette er i Lesjaskog heimrast, avhengig av hjelp for å finne fram til den som er ansvarlig for tiltakene. Bildene er store, så jeg sender lenker til bildene i Dropbox i stedet for filer. Jeg nevnte at de fleste bildene fra i år er georefererte, men kom etterpå på at noen er tatt med telelinse fra lang avstand og med et kamera der GPS virker dårlig og da hjelper det jo lite med referansen til fotografens posisjon, jeg har tatt ut posisjonene til objektene som desimalgrader fra digitalt kartverk. Bildene med tidsstempel er fra i sommer, de andre (filnavn starter med IMG) er tatt i august 2005 (inngrepsregistreringen til Dovrefjellrådet). 1. Lynningen (62,218N 8,558Ø) Her var sørveggen nypanelt (ikke malt ennå) og det var midlertidig satt plater foran vinduene på den veggen. Liggende (vestlands-)panel som skjulte lafteknutene. Ved søknad ville vi nok hatt synspunkter på at vedlikehold / utbedring burde ivareta laftepreget i større grad. Dette ut fra verneformålet «kulturminner etter fangst og beitebruk» og kravet i vernebestemmelsene om at det uten søknad kun er tillatt med arbeid som ikke medfører «endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygninger». Samtidig ser dette ut til å være et bygg av relativt ny dato (50 år?) der det ikke er naturlige å legge antikvariske krev til grunn. Ser ellers at både liggende og stående panel er brukt på hyttene i Merrabotn. Bilder: De med tidsstempel er fra i sommer, de andre (filnavn starter med IMG) er tatt i august 2005 (inngrepsregistreringen). 2. Hytte m/uthus 891 i inngrepsregister (62,2345N 8,5645Ø) Det er bygd platting foran hytta (mot sør) etter 2005, uthuset er utvidet med utedo og vedlager med felles takoverbygg på sørsida. Tror ikke jeg kan se platting på siste flyfoto (2013), vanskelig å si om uthuset var påbygd da, for lav oppløsning Uthus /do? Hytte 894 eler 896 eller begge? (62,2354N 8,5679Ø) 35 m SSSV for hytte 896 (Doseth) og 55 m NNNØ for hytte 894. Plottet på luftfoto % png?dl=0 og kartvedlegg dl=0 (skjermdumper). Har lagt bilder av doen på mappa til 894: På det fjerde bildet ser man doen mellom hytte 896 (nærmest) og 894. I inngrepsregistreringen er det avbildet en mindre do som tilhørende 896 (IMG_7773), den så jeg ikke nå - men den kan ha vært skjult i terrenget fra der jeg gikk. 4. Nytt uthus /do hytte 895 (62,2352N 8,5695Ø) Kun et bygg på bilder fra inngrepsregisteret og flyfoto, men nytt uthus nå (tilsynelatende identisk med uthuset i forrige punkt), det vises også på kartet. Når det ikke er på siste flyfoto, kan det da ha blitt byggemeldt og lagt inn i den forbindelse? I lignende sak i Oppdal oppga ansvarlig at han trodde at alt under 50 kvadrat kunne settes opp uten søknad. Vi har en pedagogisk utfordring i å få folk til å oppfatte forbeholdet «dersom det er i samsvar med plan»! Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

72 Pål Vegard Holen Bjølverud Romsdalsvegen Lesjaverk Lesjaverk Lesja Kommune 2665 Lesja Søknad om dispensasjon frå verneforskriften for Dalsida Landskapsvernområde Viser til dykkar brev datert , angåande byggjetiltak i Lesjaskog Heimrast, Merrabotn. Eg kjøpte garden Åkerlykkja med tilhøyrande hytte i Vedskjul med utedo var da allereie ført opp av den gamle eigaren. Han nemnte ingen ting om at dette ikkje var søkt om da eg overtok garden. Difor har eg ikkje vore klar over at dette bygget var ulovleg. Da hytta blir brukt til blant anna opphald under jakt er det praktisk å ha utedo for å sleppe å forureine naturen, og sidan ho ligg i nærleik til andre hytter vil det vera fleire folk som brukar naturen rundt. Det er og praktisk å ha ein turr stad å lagre ved dersom ein blir over lengre tid, og for å sleppe å frakte dette med seg kvar gong. Håper difor at eg skal få lov til å behalde dette bygget, da eg ser på det som hensiktsmessig. Utedoen og vedskjulet er i eit og same hus med totalmål på 1.75 x 2.0 meter av lafta tømmer. Hytta ligg godt i landskapet ved sidan av hytta, det skjermar ikkje for utsikt eller fører med seg sjenerande lukt for andre Håper grunngjevinga for å behalde dette huset har belyst saken frå mi side og håper at kommunen vil gje meg dispensasjon frå forvaltningsreglane slik at eg kan behalde bygget. Helsing Pål Vegard Holen Bjølverud 72

73 Lesja kommune Forvaltning og utvikling Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/1033/22/ Elin Stavheim Oversendelse av byggesak i Merrabotn innenfor Dalsida LVO, Lesja kommune Viser til tidligere henvendelse fra nasjonalparkforvalter Dovrefjell om ulovlig byggetiltak i Merrabotn i Dalsida LVO. Kommunen har fulgt opp henvendelsen og har tidligere oversendt to av tre registrerte byggetiltak for behandling etter verneforskrift. Vedlagt er det som er definert som sak nr. 4 av nasjonalparkforvalter, nytt uthus /do hytte 895 (62,2352N 8,5695Ø). Eier av bua er Pål Vegard Holen Bjølverud. Fra søknaden (fullstendig søknad er vedlagt): «Eg kjøpte garden Åkerlykkja med tilhøyrande hytte i Vedskjul med utedo var da allereie ført opp av den gamle eigaren. Han nemnte ingen ting om at dette ikkje var søkt om da eg overtok garden. Difor har eg ikkje vore klar over at dette bygget var ulovleg.» «Utedoen og vedskjulet er i eit og same hus med totalmål på 1.75 x 2.0 meter av lafta tømmer. Hytta ligg godt i landskapet ved sidan av hytta, det skjermar ikkje for utsikt eller fører med seg sjenerande lukt for andre.» Nedenfor til venstre er bilde av hytte med omsøkte uthus. Til høyre er kartutsnitt. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Lesja kommune Postboks 53, 2665 Lesja Internett Telefaks Org.nr E-post: postmottak@lesja.kommune.no

74 Side 2 av 2 Merrabotn er i kommuneplanens arealdel innenfor LNF-området. Området er en del av Dalsida landskapsvernområde og Lesja kommune ber derfor om at tiltaket blir avklara mot verneforskriften. Lesja kommune vil vurdere tiltaket etter kommuneplanen og plan- og bygningsloven når vedtak etter verneforskriften foreligger. Vedlagt er grunngitt søknad fra Pål Vegard Holen Bjølverud, som beskriver hvilke tiltak som er gjort og som det nå søkes om dispensasjon for. Lesjaskog Heimrast samtykker i tiltaket. Med hilsen Elin Stavheim ingeniør «Dokumentet er godkjent elektronisk og er derfor ikke signert» Vedlegg 1 Pål Vegard Holen Bjølverud 2 Utedoer i Merrabotten - Lesjaskog heimrast 74

75 Hei, Viser til brev datert 8.august vedr. tidligere eier av bu i Merrabotn. Nåværende eier er Pål Vegard Bjølverud, som har eid fra Bua var eid av Edvard Akerløkken, og det er han som har satt opp uthuset. Med vennlig hilsen Elin Stavheim Ingeniør/byggesaksbehandler Lesja kommune Til: / e-post: elin.stavheim@lesja.kommune.no 75

76 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 49/ Pålegg om stans av ulovlig tiltak (graving av kabelgrøft) i Fokstugu landskapsvernområde, krav om tillatelse før ny oppstart Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre opprettholder nasjonalparkforvalters hastevedtak om stans i arbeidet med graving av kabelgrøft i Fokstugu landskapsvernområde. Dette i medhold av naturmangfoldlovens 69, 1. ledd. 2. Nasjonalparkstyret støtter allerede inngitt anmeldelse fra Statens naturoppsyn, jf. styrets vedtekter punkt Før arbeidet eventuelt kan igangsettes på ny, må det foreligge tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre for de deler av arbeidet som berører Fokstugu landskapsvernområde. Nasjonalparkstyret varsler med dette at det ikke kan ansees som opplagt at søker kan nytte planlagt trase videre. Vedlegg: 1 Graving av kabelgrøft i Fokstugu landskapsvernområde uten tillatelse - pålegg om øyeblikkelig stans i arbeidet 2 Stopping av ulovlig tiltak pålegg epost fra forvalter til styreleder 3 Videre e-postkorrespondanse mellom (mulig) berørte myndigheter - Dovrefjell nasjonalparkstyre, Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Oppland, Dovre kommune 4 Skjermbilde (bilde) E6 Fokstugu 62, 4' , 7' 45.0-_resize 6 (bilde) E6 Fokstugu 62, 6' , 16' 58.0-_resize Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern

77 2. Naturmangfoldloven NML, kap. IX om håndheving og sanksjoner Forskrift for Fokstugu LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Oppfølgning av ulovlige forhold i verneområder M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Saksopplysninger Torsdag passerte nasjonalparkforvalter Dovrefjell sørover på vei til et møte. Han ble da oppmerksom på anleggsarbeid langs E6 mellom Fokstugu og Hondyrju. På retur stoppet forvalter for nærmere sjekk av tiltaket, i og med at det ikke har vært gitt noen tillatelser til graving her. Det viste seg at det var gravd grøft for legging av kabel i LVO på sørsida av E6, mellom denne og sykkelvegen, så videre på nordsida fra ca m VSV for Fokstugu gård og knapt 600 m videre mot og delvis i Fokstumyra naturreservat. Traseen ble ikke gått tilbake mot Hondyrju men befaring foretatt av SNO fredag 22. viste at traseen var gravd fra en tilkytningskum ca. 200 m videre mot Hondyrju før kryssing (ikke utført ennå) under E6. Etter sjekk i arkivet, med kollegaforvalter, fylkesmannen (forvalter naturreservatet) og kommunen var det klart at tiltaket hverken var omsøkt til eller kjent for noen av disse. Via entreprenørene (det var ingen å spørre på anleggsstedet) fikk jeg etter hvert avklart at tiltakshaver er NETEL og at tiltaket gjelder legging av fiberkabel fram til Telenors antennemast på Fokstugu. For detaljer viser jeg til vedlegg 1. Forvalter ga pålegg om øyeblikkelig stans i arbeidet (vedlegg 1) og tok dette opp med styreleder så snart som praktisk mulig (vedlegg 2). Forvalter viser til delegeringsreglementets prosedyre for hastesaker. Pålegg om øyeblikkelig stans ble noe senere også gitt av SNO. SNOs befaring bekreftet at tiltaket berører også naturreservatet, i tillegg er automatisk fredete kulturminner (fangstgroper) trolig berørt. Saken er politianmeldt av SNO. 77

78 Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Fokstugu LVO er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, geologiske forekomster og landskapsformer. Forskrift for Fokstugu LVO 3 har følgende relevante bestemmelser: 1.1. Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriftens pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som: ( ) uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ( ) framføring av luftledninger, (...) annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ). Opplistingen er ikke uttømmende Bestemmelsene i 1.1 er ikke til hinder for: [Ingen aktuelle gjelder drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, så lenge det ikke medfører inngrep.] 1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ( ) n) Framføring av nye kraftlinjer, kabler eller telelinjer. Forvaltningsplan Planen presiserer at alle inngrep på kraft- og teleanlegg som medfører endring av utseende eller nye terrenginngrep, er søknadspliktige.. Det samme gjelder (selvsagt) nye anlegg. Ved tillatelse til nye inngrep skal stilles strenge krav til ivaretakelse av verneformålet, og slike inngrep kan bare tillates dersom tungtveiende samfunnsformål tilsier det. Man må velge de tekniske løsninger som gir minst skade på verneformålet, også om dette gir merutgifter i forhold til andre løsninger. Presedens Det har meg bekjent ikke vært saker med pålegg om stans av ulovlige tiltak i de verneområdene styret forvalter tidligere, hverken før eler etter at styret fikk delegert denne myndigheten. Delegering Delegeringsreglementet sier at i «hastesaker som gjelder pålegg om stans eller retting (punkt 8, 9 og10 under Nasjonalparkstyret foran) kan forvalter gi midlertidig pålegg dersom det ikke på stedet kan avklares med leder, jf. Delegering av myndighet fra nasjonalparkstyret til leder pkt.6.» Det nevnte punkt 6 lyder: «I hastesaker som gjelder pålegg om stans eller retting (punkt 8, 9 og10 under Nasjonalparkstyret foran) kan leder gi pålegg som snarest mulig legges fram for nasjonalparkstyret til endelig avgjørelse.» Etter pkt. 8 under nasjonalparkstyrets myndighet framgår: «Pålegg om å rette eller stanse forhold i strid med reglene for verneområdene (NML ledd) - Myndighet til å gi pålegg tilligger styret.» Videre pkt. 7 under samme: «Politianmeldelse (jf. 8.5 i vedtektene) - Myndighet til å inngi anmeldelse ligger til styret.» Vedtektenes pkt sier at «Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart.» 78

79 Vurdering Ut fra inngrepets karakter og framdrift, fant forvalter det nødvendig å pålegge øyeblikkelig stans i arbeidene for å hindre videre skade på verneverdiene. Dette ble tatt opp med styreleder så raskt som mulig, og saken legges nå fram for styret til endelig behandling. Inngrepet er åpenbart søknadspliktig, og har medført inngrep som forvalter vurderer som skjemmende, selv om de etter hvert vil gro delvis igjen. Imidlertid er ikke arbeidet gjort etter de krav styret har stilt i andre tilsvarende saker, slik at effekten av inngrepet er større enn det ville vært etter vanlig pålegg om skånsom utførelse herfra. Det er også mulig grøfta berører automatiske freda kulturminner (SNO er ikke ferdig med å sjekke dette) i tilfelle er også verneformålet kulturminner skadelidende, i tillegg til at dette er brudd på kulturminnelova som er andre myndigheters ansvarsområde. Videre finner jeg det sannsynlig at styret ville anbefalt en annen trase enn den som er brukt. Ved å legge kabel i kanten av sykkelveien på sørsiden av E6 hele veien til Fokstugu og så eksisterende avkjørsel bort til E6, under denne og til masta, hadde man unngått det meste av inngrep i verneområdet, i tillegg hadde det vært en enklere gjennomføring (innspill fra utøvende entreprenører). Uten å forskuttere løsning, kan dette være et aktuelt vilkår i en eventuell tillatelse. Det stansete inngrepet er utvilsomt i strid med verneforskriften og til skade for verneverdiene. Det er snakk om samfunnsviktig infrastruktur som etter alt å dømme vil kunne få tillatelse til gjennomføring, men det er ikke en hastesak, og det er sannsynlig at det finnes alternativer til trasevalg som er mindre skadelig for verneformålet. Styret bør derfor stoppe arbeidene i påvente av en søknadsbehandling. I følge vedtektene skal styret anmelde straffbare forhold. I og med forholdet alt er anmeldt av SNO, er ikke dette nødvendig, men forvalter mener styret bør støtte denne anmeldelsen, som et signal til påtalemyndigheten. Tiltakshaver må også pålegges å fremme søknad om tiltaket ønskes gjennomført. 79

80 Nasjonalpark: Naturreservater: Landskapsvernområder: Biotopvernområder: Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Nordre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn NETEL Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2017/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Graving av kabelgrøft i Fokstugu landskapsvernområde uten tillatelse - pålegg om øyeblikkelig stans i arbeidet og krav om tillatelse før ny oppstart Jeg viser til telefonsamtale med deres Erik Rudberg tidligere i dag der jeg ga muntlig pålegg om øyeblikkelig stans i alt arbeid i landskapsvernområdet. Jeg oppdaget da jeg hadde en tjenestereise fram og tilbake over Dovrefjell i går at det foregikk graving på begge sider av E6 mellom Hondyrju og Fokstugu. Det så ut til å dreie seg om kabellegging. I og med at dette området enten ligger i Fokstugu landskapsvernområde (forvaltet av oss) eller i Fokstumyra naturreservat (forvaltet av Fylkesmannen i Oppland, fant jeg dette underlig, i og med at vi ikke har mottatt noen henvendelse om eller søknad om tillatelse til noe slikt arbeid. Fylkesmannen kjente heller ikke til saken. Fylkesmannen i Oppland ble varslet som forvaltningsmyndighet for reservatet og vil følge opp saken hva angår dette. Videre ble Statens naturoppsyn (SNO) varslet og anmodet av oss og Fylkesmannen om grundigere dokumentasjon og videre oppfølging. SNO opplyser at «Det er ryddet trasé og gravd minst 600m, hovedsakelig i LV. Traseen er 4-6m brei og går noen meter (skal måle opp når jeg kommer inn) inn i res på to steder. Det er i tillegg kjørespor lenger inn i res[ervatet].» SNO opplyser videre muntlig at en del trær i traseene er felt og lagt til side, andre er kun brukket ned med gravemaskin. SNO har også gitt NETEL v/ Rudberg beskjed om stans. For å finne fram til hvem som er ansvarlig har jeg gått via entreprenører som hadde maskiner på stedet. Korsvoll maskin har en dumper stående og viste meg videre til VS bygg på Tynset som utførende. Korsvoll er kun innleid av VSB med dumper og noe utstyr for kabeltrekking. VSB ved Bjørn Magnar Vik bekreftet at de er utførende og viste meg videre til NETEL v/ Rudberg, han bekreftet at de er oppdragsgiver. Arbeidet gjelder å føre fram fiberkabel til Telenors mast på Fokstugu. Videre har jeg snakket med Morten Ruud som har gravingen. Både Ruud og Vik oppga uavhengig av hverandre at de på oppstartbefaring med NETEL hadde stilt spørsmål ved om tillatelse i verneområde var i orden. I følge dem hadde NETEL sagt at dette var / ville bli ordnet og at det bare var å starte arbeidet. I naturvernområder er i utgangspunktet alle inngrep forbudt. Hva som er vernet er åpent tilgjengelig via Kartverkets og Miljødirektoratets servere og forskjellige kartinnsynsløsninger på nett (Naturbase, GisLink, InnlandsGIS eller mobilapper som NorgesKart) fra nettinnsynsløsningene kommer man videre til forskriftene for de enkelte områder. NETEL kan ikke påberope seg faktisk villfarelse om at området er vernet eller om innholdet av vernet. Jeg refererer aktuelle deler av forskrift for Fokstugu LVO - 3 vernebestemmelser: 1.1. Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriftens pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som: ( ) uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ( ) framføring av luftledninger, (...) annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, ( ). Opplistingen er ikke uttømmende Bestemmelsene i 1.1 er ikke til hinder for: [Ingen aktuelle gjelder drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, så lenge det ikke medfører inngrep.] 1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ( ) n) Framføring av nye kraftlinjer, kabler eller telelinjer. Det er åpenbart at tiltaket skulle vært omsøkt før oppstart og vurdert av forvaltningsmyndigheten. NETEL må derfor søke om gjennomføring og få tillatelse før arbeidet eventuelt kan gjenopptas. I og med dette gjelder viktig samfunnsmessig infrastruktur, vil etter alt å dømme en søknad bli innvilget. Imidlertid vil vi stille vilkår både i forhold til utførelse, maskinstørrelse, trasevalg og etterbehandling. Uten å forskuttere hva utfallet av en eventuell søknad vil bli, vil jeg peke på at det som ville gitt minst inngrep i verneområdene og trolig også teknisk vært beste løsning (dette sier også entreprenørene), ville vært å grave ned kabelen i kanten av eksisterende turveg på sørsiden av E6 fram til Fokstugu gård for så å krysse E6 der. Selv om det finnes gode tekniske og/eller økonomiske argumenter for en gitt trase, vil likevel Nasjonalparkstyret kunne pålegge å bruke en annen av hensyn til verneverdiene. Ut fra overstående må vi altså få en søknad og godkjenne denne før arbeidet kan gjenopptas. Søknaden må angi trase, detaljer for utførelse og etterbehandling samt begrunnelse for valgte løsninger. (F.eks. hvorfor ikke trase langs turvegen er valgt.) Søknad sendes postmottaket vårt (se signaturen). Jeg gjør oppmerksom på at mitt råd til SNO er å politianmelde forholdet, noe SNO etter samråd også med Fylkesmannen vil foreta en selvstendig vurdering av. Med hilsen Carl S. Bjurstedt 80

81 Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil : / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten 81

82 Jf. de tre epostene jeg nettopp sendte det. Jeg har tatt utgangspkt. i dette punktet i delegeringsreglementet: I hastesaker som gjelder pålegg om stans eller retting (punkt 8, 9 og10 under Nasjonalparkstyret foran) kan forvalter gi midlertidig pålegg dersom det ikke på stedet kan avklares med leder, jf. Delegering av myndighet fra nasjonalparkstyret til leder pkt.6. Det nevnte punktet lyder: I hastesaker som gjelder pålegg om stans eller retting (punkt 8, 9 og10 under Nasjonalparkstyret foran) kan leder gi pålegg som snarest mulig legges fram for nasjonalparkstyret til endelig avgjørelse. Saken er så pass grov, særlig i og med det kunne vært gjort med mye mindre skade uten ulempe for tiltakshaver, at jeg tok sjansen på å gjøre det slik. Uansett har SNO på selvstendig grunnlag beordret stans. Lager kort sak til styret. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil : / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten 82

83 Fra: Arne Johannes Mortensen Sendt: 22. september :38 Til: Hoff, Kolbjørn Svendsgard, Bernhard Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Børve, Lars Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Jeg har gått opp traseen og tatt bilder nå. Det er ryddet trasé og gravd minst 600m, hovedsakelig i LV. Traseen er 4-6m brei og går noen meter (skal måle opp når jeg kommer inn) inn i res på to steder. Det er i tillegg kjørespor lenger inn i res. Erik Raudeberg i NETELbekrefter at han har fått beskjed om stopp, noe han også fikk av meg. Han har gitt videre beskjed til entreprenør. Aj Sendt fra min Sony Xperia -smarttelefon ---- Bjurstedt, Carl Severin skrev ---- Etter litt etterforskning: VS Bygg Tynset utfører (har tatt helg), på oppdrag fra NETEL. Er vel ikke første gang de glemmer regelverk i verneområder. (Korsvoll er bare leid inn med dumper.) Har hatt telefonkontakt med kontaktperson hos NETEL, Erik Rudberg Både NETEL og VS bygg har fått muntlig melding om at arbeidet ikke kan fortsette før det foreligger tillatelse fra vernemyndigheten. Skriver e-post nå. MVH Carl S. Bj / Fra: Hoff, Kolbjørn Sendt: 22. september Til: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no>; Svendsgard, Bernhard <Bernhard.Svendsgard@dovre.kommune.no> Kopi: Børve, Lars <FMOPLBO@fylkesmannen.no>; 'Arne Johannes Mortensen' <arne.johannes.mortensen@miljodir.no> Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Arne Johs. er på stedet nå og vil rapportere. Kolbjørn 83

84 Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: 22. september :20 Til: Svendsgard, Bernhard; 'Arne Johannes Mortensen'; Hoff, Kolbjørn Kopi: Børve, Lars Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Nei, den kabeltraseen følger gammel traktorvei fra 22 kv (luft) oppe i lia. MVH Carl S. Bj / Fra: Svendsgard, Bernhard [mailto:bernhard.svendsgard@dovre.kommune.no] Sendt: 22. september Til: 'Arne Johannes Mortensen' <arne.johannes.mortensen@miljodir.no>; Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no>; Hoff, Kolbjørn <FMOPKH@fylkesmannen.no> Kopi: Børve, Lars <FMOPLBO@fylkesmannen.no> Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Det kan ikke være denne se vedlegg? [Sak: Kabel til rasteplass Storrhusranden] Mvh. Bernh. Fra: Arne Johannes Mortensen [mailto:arne.johannes.mortensen@miljodir.no] Sendt: 21. september :47 Til: Bjurstedt, Carl Severin; Hoff, Kolbjørn Kopi: Børve, Lars; Svendsgard, Bernhard Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Hei- Jeg drar oppover i morgen tidlig og ser på saken. Tar kontakt med dere da. Arne j: Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:fmopcsb@fylkesmannen.no] Sendt: 21. september :33 Til: Hoff, Kolbjørn <FMOPKH@fylkesmannen.no> Kopi: Børve, Lars <FMOPLBO@fylkesmannen.no>; Arne Johannes Mortensen <arne.johannes.mortensen@miljodir.no>; Bernhard Svendsgård <bernhard.svendsgard@dovre.kommune.no> Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Sto parkert en dumper fra Korsvoll der. Men kan jo være parkert av annen grunn. Tlf.nr til Ruud på gravemaskin på et av bildene. MVH Carl S. Bj /

85 Fra: Hoff, Kolbjørn Sendt: 21. september Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Børve, Lars Arne Johs Bernhard Svendsgård Emne: SV: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Dette er ukjent for oss. Må selvsagt ha tillatelse etter verneforskriften også for Fokstumyra NR. Dette er noe de trolig ikke ville ha fått tillatelse til fordi det er god avstand å grave på mellom reservatet og E6. Jeg ringte Stian Brenden han har ingen maskin i dette området og han kjente ingen Morten Ruud. Har prøvd å få tak i Bernhard Svendsgard uten å lykkes. Arne Johs.: Har du mulighet til å se nærmere på dette og ev. finne ut av hvem som graver og hvem som er tiltakshaver? Graving i reservatet må stoppes. Du må skrive en rapport og vurdere politianmeldelse. Vurderingen kan du ev. ta sammen med oss. Kolbjørn / Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: 21. september :10 Til: Hoff, Kolbjørn; Bernhard Svendsgård Kopi: Børve, Lars; Arne Johs Emne: Graving av kabel i Fokstugu LVO / Fokstumyra NR. Ikke omsøkt. Oppdaget i dag graving av kabelgrøft langs E6 i overnevnte verneområder - se kart (skjermdump) der rød strek antyder hvor det er gravd og hvor langt arbeidet er kommet. Ingen korresponderende tillatelser i miljøvedtaksregisteret, jeg og Lars har ikke vært kontaktet om dette. Vet noen av dere hva dette er og hvem som er tiltakshaver? Det var ikke folk på stedet å spørre. Maskinene tilhørte Brenden [husket feil Korsvoll maskin] og Morten E. Ruud. Sannsynligvis er dette noe som ville fått tillatelse etter søknad. Men det burde bl.a. vært stilt noen krav til utførelse (vegetasjonslag legges til side og legges tilbake med vegetasjonsdekket opp) og utstyr (lett (-ere enn den største maskina som sto der)). Og uansett ikke OK å sette i gang med dette i verneområder uten kontakt til vernemyndighetene. I Fokstugu LVO krever tiltaket tillatelse etter 3, 1.3.n) I Fokstumyra NR er vel nye ledninger forbudt og må i tilfelle vurderes etter NML 48. Med vennlig hilsen Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) 85

86 86

87 87

88 88

89 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 50/ Prosjekt informasjon for verneområdene i Rondane og Dovrefjell - oppnevning av styringsgruppe Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre oppnevner følgende styringsgruppe for Prosjekt informasjon for verneområdene i Rondane og Dovrefjell: 1. Bengt Fasteraune Leder Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane Dovre nasjonalparkstyre 2. NN Representant for Dovrefjell nasjonalparkstyre 3. (Even Moen Rondane-Dovre nasjonalparkstyre) 4. Ole Erik Bjørnstadhaugen Nasjonalparkstyret reiseliv 5. Torunn Dyrkorn Visit Nordmøre og Romsdal 6. Raymond Sørensen Norsk villreinsenter nord 7. Hans-Jacob Dahl Pilegrimssenter Dovrefjell Medlemmene 2 og 3 utpekes av sine respektive styrer. Det forutsettes at Rondane- Dovre nasjonalparkstyre gjør likelydende vedtak for de øvrige medlemmer av styringsgruppa. Nasjonalparkstyret gir styringsgruppa med forvalterne som sekretariat fullmakt til å organisere og foreta tilsetting av prosjektleder. Videre arbeid legger prosjektplanen til grunn. Referat fra styringsgruppa refereres i nasjonalparkstyret. Vedlegg: 1 Prosjektplan (rev. aug.17) - informasjon for verneområdene i Rondane og Dovrefjell 2 Særutskrift - Sak - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Informasjon for verneområdene i Dovrefjell og Rondane 3 Særutskrift - Rondane - Dovre nasjonalparkstyre - Informasjon for verneområdene i Rondane og Dovrefjell 89

90 Saksopplysninger For å tilsette av prosjektleder (stillingen var utlyst med frist 10. september og det er kommet 19 søkere, mange godt kvalifisert) bør styringsgruppen for prosjektet på plass snarestog få styrenes fullmakt til å velge ut intervjuere og å foreta tilsetting. Det er styrene i de to nasjonalparkstyrene som bør oppnevne medlemmene i styringsgruppa. Prosjektplanen er tidligere vedtatt av de to nasjonalparkstyrene, her framgår sammensetningen av styringsgruppa: Bengt Fasteraune Leder Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane Dovre nasjonalparkstyre NN Representant for Dovrefjell nasjonalparkstyre NN Representant for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre NN (+ NN?) Representant for reiseliv (1 eller flere destinasjonsselskaper) Raymond Sørensen Norsk villreinsenter nord Hans-Jacob Dahl Pilegrimssenter Dovrefjell Det gikk ut henvendelse til de to nasjonalparkstyrene om forslag på medlemmer eller om noen var interessert i å delta. Fra Rondane-Dovre nasjonalparkstyre er foreslått representanten for Stor-Elvdal, Even Moen. Moen er også daglig leder i Folldal gruver. Det er ikke kommet forslag fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Et medlem må da velges i møtet. Fra reiselivet ba vi om innspill fra Nasjonalparkriket reiseliv og Visit Nordmøre og Romsdal. Nasjonalparkriket stiller med daglig leder Ole Erik Bjørnstadhaugen og Visit NMR med assisterende reiselivsdirektør Torunn Dyrkorn. Til orientering er inngått avtale med Norsk villreinsenter om at de fungerer som formell arbeidsgiver for prosjektleder. Dette fordi Fylkesmannen i Oppland ville ha en vesentlig større overhead. Vurdering Styringsgruppa oppnevnes som foreslått og får fullmakt til å organisere tilsetting snarest mulig. Styringsgruppa legger prosjektplanen til grunn for sitt videre arbeid. 90

91 Informasjon for verneområdene i Rondane og Dovrefjell PROSJEKTPLAN 1 91