Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Nasjonalpark: Dovrefjell-Sunndalsfjella Landskapsvernområder: Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan Grøvudalen, Jora, Fokstugu Naturreservat: Flåman Biotopvernområder: Torbudalen, Sandgrovbotn Mardalsbotn Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtedato: Utvalg: Nasjonalparkstyret Møtested: Oppdal rådhus Sak nr.: Saksbehandler: Lars Børve Arkivsak nr.: 2011/7132 Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, om tilbygg til seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde Dokumenter 1988: Seterboka for Lesja : Bilder av låven på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen : Bilder av omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen : Brev fra Lesja fjellstyre til Ingebrigt Øwre vedr. omdisponert låve : Brev fra advokat Olav Trønnes til Lesja fjellstyre vedr. omdisponert låve : Epost fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre vedr. omdisponert låve : Møtebok for Lesja fjellstyre, sak 46/2010: Omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen : Brev fra Statskog til advokat Olav Trønnes vedr. omdisponert låve : Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, til Statskog om omdisponering av låve på setra til Tøndevold søre i Skamsdalen : Møtebok for Lesja fjellstyre, sak 33/2011: Omdisponering av låve Tøndevold søre : Brev fra Statskog til Lesja kommune: Omdisponering av låve til beboelse : Epost fra Lesja kommune til Fylkesmannen i Oppland Oversending av søknad om omdisponering av låve : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Omdisponert låve på Skamsdalssetrene i Jora landskapsvernområde : Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, til Lesja kommune om tilbygg til seterhus på Skamsdalsetrene : Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tiltak på seter i Skamsdalen : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune Anmodning om oversending av dokumenter i saken : Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av dokumenter i saken : Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja fjellstyre Anmodning om oversending av møtebok for saken når den er behandlet i Lesja fjellstyre : Møtebok for Lesja fjellstyre , sak nr : Påbygg av vindfang på omdisponert hus Tøndevold Søre 156/1/284. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ingebrigt Øwre, 2665 Lesja, søker Lesja kommune om tillatelse til å sette opp et tilbygg til et seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde. Seterhuset er 23,7 m2, og planlagt tilbygg er 4,0 m2. Seterhuset er en tidligere omdisponert låve. POSTADRESSE: POSTBOKS LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: NORSK VILLREINSENTER NORD 2661 HJERKINN TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO WEB: ORG.NR:

2 Tidligere behandling av sak om omdisponert låve til seterhus Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet en sak om en omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl på Skamdalsetrene (sak nr ). Her følger en oppsummering / gjennomgang av denne saken: Setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen er fra 1600-tallet, og i 1985 var det 2 sel (ett med kokhus), fjøs og låve på setra. Låven var opprinnelig lafta. Kvea er på 4-5 mål, og det var vanlig seterdrift fram til Ingebrigt og Ymbjørg Øwre overtok Systugu Tynnøl (søre Tøndevold) i 1989, og la om fra melkeproduksjon til drift med sau i Setra har vært i bruk siden de la om til drift med sau. Kvea blir brukt ved slipp og sanking av sau, og sauen blir saltet på kvea for å lette sankingen. Det kjøres også inn rundballer til setra, og det har derfor ikke blitt lagret fôr i låven. Selene har blitt leid ut, bl.a. til jegere i rypejakta. Taket og en del av tømmeret på låven blåste ned vinteren 1995 eller Høsten etter ble låven satt opp igjen på den samme grunnmuren med nedre del av det tømmeret som var igjen, og resten av bygget i reisverk med ukanta panel på veggene og bølgeblikktak. Lesja fjellstyre registrerte og målte opp seterhusene på setra til Systugu Tynnøl Det ble da registrert at låven var under restaurering, og at låven var 23,7 m2 (5,1 x 4,65 m utvendig), og uten dør og vindu. Det var gammelt tømmer i nedre del, ca. 1,3 m, av veggene, og derfra og opp reisverk med ukanta panel som utvendig kledning. De to selene på setra var / er 53 og 47 m2. I 2004 ble alle bygningene i verneområdene i Lesja registrert og fotografert, og husene på setra til Systugu Tynnøl ble fotografert Bildene viste at det ikke hadde skjedd noen forandringer med låven siden Bilde 1: Bilde av setra høsten DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

3 Bilde 2: Bilde av låven I 2006 ble det satt inn dør og 2 vinduer i låven, og huset ble innredet som sovehus med bl.a. hems, spisebord og kjøkkenkrok med komfyr og kjøleskap som går på gass. Bakgrunnen for at låven ble innredet som sovehus, var Ingebrigt Øwres hjerteproblemer, som han har hatt siden Han var / er avhengig av jevn og tilstrekkelig høy temperatur. Huset er lite og spesielt godt isolert, og kan varmes opp med gass. Et lite, godt isolert hus er mer praktisk både ved kortvarig besøk på setra og lenger opphold, enn de gamle, større og dårligere selene på setra. Bilde 3: Bilde av «låven» sommeren DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

4 I forbindelse med en befaring i Skamsdalen , ble det registrert at låven på setra til Systugu Tynnøl, var omdisponert til beboelse. Lesja fjellstyre ba derfor i brev til Ingebrigt Øwre om en nærmere redegjørelse innen Advokat Olav Trønnes opplyste på vegne av Ingebrigt Øwre i brev , at huset bare hadde blitt brukt av setereierne, og i forbindelse med drift og ettersyn av sauene på beite. Huset ble ikke brukt til fritidsformål for eierne eller andre. Setereierne håpet at de fortsatt kunne benytte huset på denne måten, og at man eventuelt kunne få ryddet opp i de formelle forhold rundt dette. Spørsmålet var derfor å få nødvendig godkjenning for omdisponeringen av låven til sel. Fjellovens og seterforskriftens bestemmelser om setrer gjelder for setrene i statsallmenningene, og i 10 i seterforskriften som handler om søknad om å sette opp, utvide og endre hus, går det fram: Etter søknad som fjellstyret avgjer, kan seterbrukaren setje opp, utvide og endre hus for ei rasjonell utnytting av utvist seter. Fjellstyret skal ta stilling til kva slag og kor mange hus som trengs, deira storleik og standard eller anna, og kan setje vilkår for oppføring, utviding og endring av hus. Fjellstyret skal leggje saka fram for Statskog SF før fjellstyret gjer vedtak etter dette leddet. Om fjellstyret vil krevje at hus eller anlegg som alt står, skal rivast, må fjellstyret leggje saka fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn før fjellstyret gjer vedtak. Det samme gjeld ved nybygg og endring eller utviding av hus på seter, der dette vil påverke eksisterande kulturmiljø. I tillegg var det nødvendig med tillatelse etter verneforskriften for Jora landskapsvernområde, og plan- og bygningsloven. Da saken om den omdisponerte låven var oppe til behandling i Lesja fjellstyre (sak 46/2010), skrev saksbehandler i sin vurdering: Denne saken dreier seg om en låve på ei seter som har blitt omdisponert til sovehus, uten at det er søkt om det på forhånd, og uten at nødvendige tillatelser har blitt gitt fra fjellstyret og kommunen. På setra er det to sel fra før på 53 og 47 m2, og det bør være mulig å restaurere og isolere oppholdsrom i et av disse selene, som er bra nok for opphold i sommerhalvåret for en person med hjerteproblemer. Det synes derfor ikke å være behov for et eget sovehus i tillegg til de to selene som er på setra fra før. Hjerteproblemer er ikke god nok begrunnelse for å omdisponere låven til sovehus, uten nødvendige tillatelser. Vanlig praksis i statsallmenningene i Lesja er at setereiere som har omdisponert hus uten nødvendige tillatelser, har fått pålegg om å tilbakeføre huset til opprinnelig formål. ( ) Hensynet til likebehandling tilsier at sovehuset på setra til Systugu Tynnøl bør tilbakeføres til opprinnelig formål. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i sak 46/2010: DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

5 På setra til Systugu Tynnøl har en låve blitt omdisponert til sovehus, uten at det har blitt søkt om det på forhånd, og uten at nødvendige tillatelser har blitt gitt av Lesja fjellstyre og Lesja kommune. På setra er det to sel fra før på 53 og 47 m2, og det er derfor ikke behov for et eget sovehus i tillegg til de to selene som er på setra fra før. Lesja fjellstyre krever at sovehuset skal tilbakeføres til låve innen 1. september Statskog skrev i brev av til advokat Olav Trønnes bl.a.: Siden fjellstyret har kommet til at det ikke er behov for flere hus til beboelse på setra, finner vi ikke rom for å kunne behandle saken videre etter seterforskriften. Vi anser saken som å være en ulovlig grunndisponering som kommer inn under fjellovens 12. Statskog kan ikke akseptere at noen tar seg til rette på vår eiendom ved å bygge om eller omdisponere bebyggelse uten at det på forhånd er gitt tillatelse til det. Vi anser dette som brudd på fjellovens 12 og krever at bygningen tilbakeføres til låve og at den ikke tillates brukt til beboelse. Seterbrukers behov for et rom som kan varmes opp raskt vil etter vårt syn kunne løses med tiltak på ett av de eksisterende seterselene. Frist for tilbakeføring settes til Om ikke fristen overholdes vil saken bli oversendt vår konsernadvokat for videre oppfølging. Ingebrigt Øwre søkte deretter Statskog om omdisponering av låven på setra i Skamsdalen. Statskog oversendte søknaden til Lesja fjellstyre til ny behandling. Fjellstyret valgte nå å behandle søknaden etter 24 i seterforskriften om endring og ominnredning av eksisterende hus: Med godkjenning frå Statskog SF og fjellstyret kan brukaren byggje om eller ominnreie uthus til bustad eller for utleige når det ikke er aktuelt å ta opp att bruken av husa til seterformål og endringa av bruken ikkje vil vere ei hindring for seterdrifta på denne eller andre setre. Det skal opprettast ei særskilt avtale om avgift, som Statskog SF fastset. Uthusa er ein del av dei andre husa på setra, og kan ikkje skiljast frå. Før Statskog SF og fjellstyret gir godkjenning etter første ledd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Lesja fjellstyre opplyste at søknaden var lagt fram for Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommue, og at de ikke hadde merknader til saken. I rundskriv M-4/2009 til seterforskriften står det i Mat- og landbruksdepartementets kommentarer til 24: Bygninger det ikke lenger er bruk for til seterformål bør det normalt kunne gis løyve til å ominnrede eller ombygge slik at de kan tjene hovedbruket på annet vis. Et avslag på søknad om ombygging / ominnredning bør i tilfelle være begrunna i eventuell ulempe for drifta på den aktuelle setra eller andre setre, eller at hensynet til kulturminne tilsier at det ikke blir gitt tillatelse til å gjennomføre det. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

6 Lesja fjellstyre behandlet søknaden om omdisponering av låven på møte (sak 33/2011). Saksbehandler skrev nå i sin vurdering bl.a.: Søknaden er noe spesiell, siden det søkes om ominnredning av et hus som allerede er ominnredet. Det var en lignende sak på nabosetra, der det ble innredet et beboelsesrom i fjøset uten godkjenning. Statskog ga da pålegg om at fjøset skulle tilbakeføres til opprinnelig formål. Setra var her ikke i bruk. Det er uheldig at ominnredningen har foregått uten at fjellstyret og Statskog sin godkjenning, dog er det fornuftig at setereier nå ønsker å få dette inn i ordnede former. En må kunne anta at det kan finnes andre setrer i både Dalsida og Lordalen statsallmenninger med tilsvarende ombygginger. Regelverket rundt omdisponering og endring av eksisterende hus ble endret ved revisjonen i 2007, altså etter at ombyggingen hadde begynt. Låven er satt opp, med det formålet og fungere som lager for høy. I dagens drift blir kvea brukt som beite for sau. Behovet for lager av høy er derfor ikke til stede. Ved en eventuell gjenopptakelse av forproduksjon må en kunne anta at mer rasjonelle driftsmåter velges. Det er således ikke reelt behov for låven. Låven ligger i tilknytning til tunet på setra, rett nedenfor det eldste selet, inntil gjerdet mot øst. En ser ikke at endring av bruken vil være til hinder for seterdrifta på denne setra eller for andre. De to andre eldre selene på setra blir i dag leid ut til blant annet jegere og fiskere, og er således en del av næringsgrunnlaget på garden. Saksbehandler ser behovet for et praktisk og rasjonelt hus for overnatting i forbindelse med tilsyn, slipp og sanking av sau. Det foreslås at fjellstyret godkjenner ominnredning av låven på setra til Tøndevold Søre i Skamsdalen. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i sak 33/2011: Lesja fjellstyre ser det som uheldig at tiltaket ikke ble omsøkt, før ombygging. Dog så ser fjellstyret behovet for et enkelt husvære til bruk i forbindelse med tilsyn av sau på beite, samt under slipp og sanking. Utleie av de to selene skjer som en del av næringsgrunnlaget på gården. Under forutsetning av at dokumentasjon på utleie forevises, gis det med hjemmel i seterforskriften 24 og med forbehold om kommunal godkjenning av byggearbeidet som er gjort, godkjenner Lesja fjellstyre ominnredning av låve til bosted på setra til Tøndevold Søre 156/1/284. Det opprettes et eget feste på huset. Bygget skal beholde sin opprinnelige form og størrelse. Lesja kommune må søkes om byggetillatelse og bruksendring. Rester av den opprinnelige låven som ligger på utsida av seterkvea skal ryddes opp på en forsvarlig måte. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

7 Lesja fjellstyre oversendte saken til Statskog for videre behandling, og Statskog skrev i brev av til Lesja kommune bl.a.: Før Statskog går videre med saken og ev. oppretter egen avtale med avgift der det ombygde seterhuset knyttes til setra, vil vi ha avklart om kommunen som bygningsmyndighet tillater en slik omdisponering. Lesja kommune kom fram til at saken måtte behandles i forhold til verneforskriften for Jora landskapsvernområde før kommunen kunne ta stilling til saken. Kommunen oversendte derfor saken til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost I verneforskriften for Jora landskapsvernområde går det fram at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet, og ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. 3 pkt. 1.3 c) og d). Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet saken på møte som sak nr , og fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre godtar at låven på setra til Tøndevold Søre i Skamsdalen i Jora landskapsvernområde, har blitt bygd om til enkelt husvære til bruk i forbindelse med tilsyn av sau på beite, samt under slipp og sanking. Vedtaket begrunnes med at ombygging av låven til enkelt husvære vurderes å ikke være i strid med verneformålet for Jora landskapsvernområde, siden huset skal brukes i forbindelse med drift av setra, og huset beholder nåværende form og størrelse. Huset fører til en liten økning i overnattingskapasiteten på setra, men denne kapasiteten utnyttes stort sett bare om sommeren og høsten. På denne tiden er ferdselen i Skamsdalen likevel så stor, at den lille økningen overnattingskapasitet ikke vil føre til noen endring i ferdselsmønsteret. Vilkår: - Bygget skal beholde sin nåværende form og størrelse. Tilbygg tillates ikke. - Rester av den opprinnelige låven som ligger på utsida av seterkvea skal ryddes opp i på en forsvarlig måte. Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 d). Nåværende søknad Ingebrigt Øwre, 2665 Lesja, søker Lesja kommune om tillatelse til å sette opp et tilbygg til et seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde. Seterhuset er 23,7 m2, og planlagt tilbygg er 4,0 m2. Seterhuset er den tidligere omdisponerte låven. Ingebrigt Øwre søker samtidig Lesja kommune om omdisponering / bruksendring (ettergodkjenning) av låven til seterhus i forhold til plan- og bygningsloven. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 7

8 VEST SØR ØST Tegninger: Planlagt tilbygg til seterhus på setra til Systugu Tynnøl Lesja kommune orienterte Dovrefjell nasjonalparkstyre om søknaden fra Ingebrigt Øwre i epost , og ba om tilbakemelding om nasjonalparkstyret «anser bygget innenfor tidligere vedtak», eller om nasjonalparkstyret vil behandle saken på nytt. Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i epost til Lesja kommune om å få tilsendt kopi av søknaden fra Ingebrigt Øwre. Nasjonalparkstyret ba også i epost til Lesja fjellstyre om å få tilsendt kopi av møteboka for saken, når den var ferdig behandlet i fjellstyret. Lesja kommune oversendte søknaden fra Ingebrigt Øwre i epost Lesja fjellstyre behandlet søknaden fra Ingebrigt Øwre på møte (sak nr ). Saksbehandler skriver i sin vurdering: Tillatelse til omdisponering ble grunngitt med behovet for et enkelt og rasjonelt husvære for bruk under tilsyn og sanking. Setra har fra før to eldre sel som blir leid bort til turister, fiskere og jegere som en del av gardens næringsgrunnlag. Huset varmes opp med bruk av en gassovn og har ikke pipe. Vindfanget vil ikke endre husets karakter eller bygningstunet vesentlig. En ser ikke at vindfanget vil føre til økt bruk, men snarere bidra til et mer praktisk husvære for bruk under tilsyn og sanking av sau. Statskog har uttalt tidligere at de har ingen innvendinger til påbygget. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i saken: DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 8

9 Lesja fjellstyre gir Ingebrigt Øwre tillatelse etter seterforskriften 10, til å føre opp et vindfang på 2x2 m. på omdisponert hus på setra til Tøndevold Søre, 156/1/284. Vindfanget skal være i lik stil med resten av huset. Dovrefjell nasjonalparkstyre mottok ikke kopi av møteboka for saken fra Lesja fjellstyre, men fant møteboka på fjellstyrets hjemmeside i februar Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Skamsdalen ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I forvaltningsplanen er det ikke gitt retningslinjer for tilbygg til hus i landbruksnæring i brukssonen. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 9

10 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d, og i forvaltningsplanen går det fram at det i landskapsvernområdene er tillatt med byggevirksomhet som er direkte knyttet til landbruk. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet saken om omdisponering av låven på møte som sak nr , og satte bl.a. som vilkår at bygget skal beholde sin nåværende form og størrelse, og at tilbygg tillates ikke. Siden Lesja fjellstyre på møte (sak nr ) har gitt Ingebrigt Øwre tillatelse til å sette opp et vindfang på 2x2 m. på det omdisponerte seterhuset, med hjemmel i seterforskriften 10, foreslår saksbehandler at Dovrefjell nasjonalparkstyre også gir tillatelse til tilbygget med hjemmel i verneforskriften. Tilbygget fører til at huset endrer utseende, men er sannsynligvis ikke i strid med den delen av verneformålet for Jora landskapsvernområde som går ut på å ta vare på et verdifullt setermiljø. Tilbygget kan sannsynligvis ikke vesentlig endre eller virke inn på landskapets art eller karakter Tilbygget medfører heller ikke økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster eller vesentlig funksjonsendring. Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting av et tilbygg på 4 m2 til den tidligere omdisponerte låven, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting av et tilbygg på 4 m2 til den tidligere omdisponerte låven, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av tilbygget, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 10

11 Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. bil eller traktor, når materialer til tilbygget skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ingebrigt Øwre, Lesja, tillatelse til å sette opp et tilbygg på 4 m2 til den omdisponerte låven på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde. Vilkår: - Tilbygget skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 d), og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslag til vedtak. Enstemmig. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 11

12 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Hjerkinn, Lars Børve (sign.) forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Ingebrigt Øwre DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE SIDE 12