Møteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 10:00 Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kontaktopplysninger for møtet kommer i egen e-post. Side1

2 Side2

3 Saksliste AU 1/2017 AU 2/2017 AU 3/2017 AU 4/2017 AU 5/2017 AU 6/2017 Innhold Godkjenning av innkalling og sakliste Søknad fra Kari Oddveig Holen, Lesja, om ombygging og tilbygg til seterhus på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde Søknad fra Hans Olav Arnekleiv, Dovre, om å rive og sette opp ny fjøs/låve på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde Melding fra AS Eidefoss om legging av ny høyspent jordkabel til Storrhusranden rasteplass ved E6 i Fokstugu landskapsvernområde Søknad fra Universitetet i Oslo om å fly og lande med helikopter og samle inn bergprøver i områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i juli 2017 Søknad om dispensasjon for transport av materialer med traktor / helikopter til hytte i Tjønnglupen - Sivert Ola Drivstuen Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2016/ / / / /6062 Side3

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 2/ Søknad fra Kari Oddveig Holen, Lesja, om ombygging og tilbygg til seterhus på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Kari Oddveig Holen, Lesja, tillatelse til å rive kokhusdelen på ca. 18 m2 på nåværende seterhus (sel) på Nørstebøsetra på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde, og sette opp et nytt tilbygg på ca. 30,5 m2 bebygd areal i lengderetningen på den gamle lafta delen på ca. 32 m2, slik at bebygd areal blir ca. 62,5 m2 til sammen, inkl. tak over inngangspartiet. Vilkår: - Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden / saken og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Rent treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 d og i. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Søknad fra Kari Oddveig Holen, Lesja, til Dovre kommune om ombygging og tilbygg til seterhus på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad for behandling : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Kari Oddveig Holen om ombygging og tilbygg til seterhus på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde. (Avslag på søknad.) Side4

5 : Ny søknad fra Kari Oddveig Holen, Lesja, til Dovre kommune om ombygging og tilbygg til seterhus på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av ny søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Kari Oddveig Holen, Lesja, sendte ny søknad til Dovre kommune om tillatelse til ombygging og tilbygg til seterhus (sel), gnr. 93, bnr. 1, på Nørstebøsetra på Gardsenden i Fokstugu landskapsvernområde. Seterhuset brukes i dag til fritidsformål. Kart 1: Kart over Gardsenden. Seterhuset (selet) ligger rett sør for der det står Gardsenden på kartet (gult hus). Bilde 1-5 viser bilder av bl.a. selet som det søkes om å bygge om og bygge på. Bilde 1. Side5

6 Bilde 2. Bilde 3. Bilde 4. Side6

7 Bilde 5. Kari Oddveig Holen skriver i søknaden: Selet er i dag ca. 50 m2. Det består av laftekasse på ca. 32 m2 og kokhus av reisverk. Kokhuset rives og bygges nytt. Selet blir to meter lenger enn det er i dag. Det bygges et lite tak over inngangspartiet, som vist på ny tegning fra Viser eller til tidligere søknad, da det ikke er endringer i materialvalg. Tegninger 1: Grunnriss over gammel lafta del og nytt tilbygg. Side7

8 Tegninger 2: Fasadetegninger over gammel lafta del og nytt tilbygg. Kokhusdelen som rives er på ca. 18 m2. Nytt tilbygg er på ca. 30,5 m2 bebygd areal, inkl. nytt tak over inngangspartiet. Bebygd areal på seterhuset øker med 12,5 m2 fra ca. 50 til ca. 62,5 m2. Nytt tilbygg er planlagt å inneholde vindfang, bod og to soverom. Gammel lafta del og nytt tilbygg kles med stående ubehandlet låvepanel og vil få tretak (Royal Imp). Vinduene vil få småruta glass (Røros-vindu). Gråsteinsmuren under den gamle delen beholdes. Den gamle delen isoleres og kles utvendig i samme materiale som nytt tilbygg. Taket over inngangspartiet får ikke vegger som skal kles. Dovre kommune oversendte den nye søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling, og i e-posten skriver Dovre kommune bl.a.: Tiltaket som denne saken gjelder var i utgangspunktet planlagt med et vinkeltilbygg. Tilbygget med vinkel ble ikke godkjent av nasjonalparksyret. Tiltakshaver har tatt vedtaket til etterretning og gjort noen endringer på tegninger i forhold til opprinnelige søknad. Kommunen har derfor mottatt nye justerte tegninger, samt kvitteringsliste for at nabovarsel er gjennomført på nytt basert på nye tegninger. Som følge av de endringer som er foretatt, vil det bli litt endringer i areal i forhold til opprinnelig søknad. Slik tiltaket var planlagt fra begynnelsen, ville bebygd areal (BYA) blitt på 71,7 kvm. Etter den nye omarbeidede tegningen vil BYA nå bli på 62,5 kvm, altså en reduksjon på 9,2 kvm. Søknaden fremstår fra kommunes side til å være fullstendig for behandling etter plan- og bygningsloven. Side8

9 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 d, og riving av seteranlegg, jf. pkt. 1.3 i. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Gardsenden ligger i en såkalt brukssone (sone 05-N). I forvaltningsplanen er det ikke gitt retningslinjer for tilbygg til seterhus i brukssonen. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side9

10 Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi tillatelse til riving av kohusdelen og oppsetting av nytt tilbygg til den gamle lafta delen på seterhuset og nytt takoverbygg. Riving av kokhusdelen på seterhuset (selet) og oppsetting av nytt tilbygg i lengderetningen på den gamle lafta delen som beholdes, er i samsvar med den tradisjonelle måten å bygge slike hus på. Det var / er mest vanlig å bygge på selene i lengderetningen. De fleste selene på Gardsenden er også rektangulære. Taket over inngangspartiet på den ene langveggen, er planlagt med møneretning vinkelrett mot mønet på seterhuset. Alternativet er å forlenge saltaket på seterhuset over inngangspartiet, evt. lage en svalgang i husets lengderetning over inngangspartiet. På grunn av takvinkelen og ytterdør som bør slå ut, er det mulig at alternativet med å forlenge saltaket eller lage en svalgang ikke vil fungere i praksis, siden ytterdøra kan komme bort i innsiden på taket når døra åpnes. Tak over inngangspartiet på en langvegg, med møneretning vinkelrett mot mønet på seterhuset, må derfor ses på som en praktisk løsning. Siden takoverbygget ikke får vegger som skal kles, vil det heller ikke virke så dominerende. På flybilde (på kartportalen.no) over Gardsenden, ser det ut som det er noen seterhus til som har samme takløsning over inngangspartiet. Tiltaket er derfor sannsynligvis i samsvar med den delen av verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde som går ut på å ta vare på seterlandskapet og seterbebyggelsen, og i samsvar med retningslinjen i forvaltningsplanen som går ut på at tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av kokhusdelen på det nåværende seterhuset på Nørstegårdsetra i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av nytt tilbygg i lengderetningen slik det er søkt om, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av kokhusdelen og oppsetting av nytt tilbygg, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av kokhusdelen og oppsetting av det nye tilbygget, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, dvs. miljøforringelse, som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Side10

11 Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Det foreslås derfor at det gis tillatelse til å rive kokhusdelen på ca. 18 m2, og sette opp et nytt tilbygg på ca. 30,5 m2 bebygd areal, inkl. tak over inngangspartiet, slik at bebygd areal på seterhuset øker med 12,5 m2 fra ca. 50 til ca. 62,5 m2. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Joramo Bygdealmenning - Kari Oddveig Holen, Lesja Side11

12 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 3/ Søknad fra Hans Olav Arnekleiv, Dovre, om å rive og sette opp ny fjøs/låve på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Hans Olav Arnekleiv, Dovre, tillatelse til å rive gammel fjøs/låve og sette opp ny fjøs/låve på 66 m2 bebygdareal (11x6 m) på Arnebergsætra på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde. Vilkår: - Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden / saken og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Rent treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 c og i. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter XX : Søknad fra Hans Olav Arnekleiv, Dovre, om å rive og sette opp ny fjøs/låve på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av ny søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Hans Olav Arnekleiv, Øverbygdsvegen 455, 2662 Dovre, sendte i mars 2017 søknad til Dovre kommune om å rive gammel fjøs/låve og sette opp ny fjøs/låve på 66 m2 Side12

13 bebygdareal (11x6 m) på Arnekleivsætra på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde. Kart 1: Kart over en del av Nordsætrene. Sirkelen viser husene på Arnekleivsætra. Bilde 1: Arnekleivsætra på Nordsætrene. Bildet er kopiert fra boka Sætrene på Dovrefjell. Hans Olav Arnekleiv skriver i søknaden bl.a.: Fjøset på Arnekleivsætra, Uppistuggu Arnekleiv, 22/1, er nå i så dårlig forfatning at det utgjør en fare der det nå står i dag. Fjøset ble bygd da sætra ble flyttet ned til riksvegen i På slutten av 1950-tallet vart sætra utvida med to nye bygg som skulle nyttast til turisme. Side13

14 Fjøset har fått store sprekkar i grunnmur og grunnen virkar ustabil, det er difor ikkje mulig å redde bygget som står der i dag (se bilder). Eg ønsker derfor å rive ned eksisterende bygg og sette opp att eit bygg som er tilnærmet likt det som står der i dag fasademessig. Behovet for fjøs er noko endra siden Eg har behov i dag for en låve med bingeløsning for å håndtere de dyrene eg har på sætra (sau-ammeku). Videre er det behov for lagerplass for ved, gjerdemateriell og div. småredskap. I dag står det to utedoer inntil fjøset/låven. Disse ønsker eg å fjerne og legge desse i form av et nytt sanitæranlegg inne i den nye låven. Ut fra desse behova ønsker eg att ny låve/fjøs blir oppført med/på et plan, med støpt såle. Høyden blir antatt cm lavere enn dagens bygg. Andre mål er innenfor dagens arealmål. Eg ønsker å grave ned en tett tank og legge inn vatn i eit felles servicerom for alle tre hyttene som ligger til 22/1. Det er min målsetting å også kunne satse på mere utleie av hyttene som tilleggsnæring til dagens gårdsdrift. (Sætra ligger midt i skiløpene og sykkelveien som går over Dovrefjell.) (Dovrefjell nasjonalparkstyre har bare mottatt 1. side av søknadsbrevet.) Setra ligger ca. 50 m fra E6, og det går vei fram til setra som også kan brøytes om vinteren. En tett tank kan derfor tømmes hele året. Det går en liten bekk forbi seterhusene, og det er sannsynligvis også mulig å bore etter vann i området. Det er derfor mulig å legge inn vann uten store inngrep ved f.eks. ved å bruke Isotermrør eller plastslange/-rør med varmekabel i, som graves ned under vegetasjonsoverflaten med minigraver eller håndredskaper. Det er tilgang til strøm på / i nærheten av setra. Bilde 2-4 viser bilder av fjøset /låven som Hans Olav Arnekleiv søker om å rive og sette opp på nytt. Bilde 2 Side14

15 Bilde 3. Bilde 4. Side15

16 Tegninger 1: Grunnriss. Side16

17 Tegninger 2 og 3: Fasadetegninger. Dovre kommune oversendte den nye søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. oppføring av bygninger, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet, jf. pkt. 1.3 c, og riving av seteranlegg, jf. pkt. 1.3 i. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nordsætrene ligger i en såkalt brukssone (sone 05-S). I forvaltningsplanen er det (s. 46) gitt retningslinjer for nybygg for landbruksnæring i brukssonen: Side17

18 Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes at: o nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller. o nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. o nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. I en klagesak som bl.a. dreide seg om innlegging av vann i ei hytte i Fokstugu landskapsvernområde og nedgraving av tett tank utenfor hytta til kloakk og avløpsvann som må tømmes av tankbil, kom Direktoratet for naturforvaltning (DN) i brev av fram til at: DN finner å kunne dispensere med hjemmel i nml. 48, da tiltaket ikke strider mot verneformålet og heller ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. DN satte som vilkår at vannkilden måtte finnes på den grunn som søkeren hadde råderett over, at vannledning ikke kunne graves ned utenfor søkers festetomt, og at tømming av tanken ikke måtte medførere motorferdsel inn i verneområdet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi tillatelse til å rive og sette opp ny fjøs/låve på 66 m2 bebygdareal (11x6 m) på Arnebergsætra på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde. Tegningene til ny fjøs/låve, er i samsvar med den tradisjonelle måten å bygge slike hus på. Tiltaket er derfor i samsvar med den delen av verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde som går ut på å ta vare på seterlandskapet og seterbebyggelsen, og i samsvar med retningslinjen i forvaltningsplanen som går ut på at tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Side18

19 På tegningene ser det ut som den tette tanken skal bygges inn i eller graves ned under det nye fjøset/ låven. Tanken vil derfor ikke påvirke seterlandskapet på Nordsætrene. Det er også mulig å grave ned tanken utenfor det nye fjøset/låven uten at det påvirker seterlandskapet i for stor grad. Da er det en fordel at toppen / lokket på tanken ikke vises så godt, f.eks. ved at det settes en liten betongring med lokk over toppen / lokket på tanken. Siden det ser ut på tegningene at den tette tanken skal bygges inn i eller graves ned under det nye fjøset/låven, vurderes ikke denne siden av søknaden nærmere i forhold til 48 i naturmangfoldloven da tiltaket ikke strider mot verneformålet og heller ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Vannledning som graves ned under vegetasjonsoverflaten, vil ikke endre eller virke inn på landskapets art eller karakter vesentlig, hvis vegetasjonslaget / topplaget legges på plass oppå grøfta når den legges igjen. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av det gamle fjøset / låven og oppsetting av ny fjøs/låve på Arnekleivsætra i Fokstugu landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av det gamle fjøset / låven og oppsetting av ny fjøs/låve, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av det gamle fjøset / låven og oppsettingen av ny fjøs/låve, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Det foreslås derfor at det gis tillatelse til å rive og sette opp ny fjøs/låve på 66 m2 bebygdareal (11x6 m) på Arnebergsætra på Nordsætrene i Fokstugu landskapsvernområde. Side19

20 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Joramo Bygdealmenning - Hans Olav Arnekleiv, Dovre Side20

21 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Melding fra AS Eidefoss om legging av ny høyspent jordkabel til Storrhusranden rasteplass ved E6 i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir AS Eidefoss v/ Øyvin Dalum tillatelse til å legge ny høyspent jordkabel (24 kv) fra nåværende høyspentlinje øst for Storrhusranden, ca. 760 m. til ny nettstasjon ved Storrhusranden rasteplass ved E6 i Fokstugu landskapsvernområde. Vilkår: - Tiltaket skal utføres så skånsomt som mulig og etterlater seg minst mulig synlige spor. Terrenginngrep skal begrenses til det som er nødvendig og vegetasjonen skal behandles forsiktig. - Grøfta skal ikke være bredere enn nødvendig, og der det er vei skal jordkabelen legges i grøft i veien eller så nær veien som mulig. - Alle masser som graves opp skal legges på duk / fiberduk eller på veien der kabelen legges i eller langs veien. Vegetasjon og organiske masser / toppmasser skal legges til side på duk eller på veien med vegetasjonen opp, og mellomlagres adskilt fra de andre massene fra grøfta. - «Kabelsand» kan legges som omfyllingsmasse rundt trekkerøret, og oppgravde masser legges tilbake i grøfta. Vegetasjon og organiske masser / toppmasser tilbakeføres oppå grøfta når denne legges igjen. - Terrenget og vegetasjonen langs og oppå grøfta bør tilbakeføres slik at det blir mest mulig lik den opprinnelige tilstanden. - Overskuddsmasser kan fraktes ut med traktor og henger. Det er en fordel at traktoren har breie dekk med lave riller og at tilhengeren har boggi med breie dekk. - Overskuddsmasse skal deponeres utenfor landskapsvernområdet, hvis det ikke er bruk for denne massen til andre formål i forbindelse med dette tiltaket. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 n. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side21

22 Dokumenter : E-post fra AS Eidefoss til Fylkesmannen i Oppland Forelegging av tiltak - Ny høyspent jordkabel (24 kv) til ny nettstasjon ved Storrhusranden rasteplass på Dovrefjell : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til AS Eidefoss Tilbakemelding Forelegging av tiltak - Ny høyspent jordkabel (24 kv) til ny nettstasjon ved Storrhusranden rasteplass på Dovrefjell : E-post fra Fylkesmannen i Oppland til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av sak til behandling i nasjonalparkstyret. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger AS Eidefoss v/ Øyvin Dalum, Vågå, melder i e-post til Fylkesmannen i Oppland , at AS Eidefoss skal etablere ny høyspent jordkabel (24 kv) som skal forsyne en ny nettstasjon ved Storrhusranden rasteplass ved E6 på Dovrefjell. Kart 1: Plassering av Storrhusranden rasteplass ved E6. Side22

23 Kart 2: Tegninger av rasteplassen ved Storrhusranden. AS Eidefoss opplyser i e-posten at høyspentkabelen vil bli lagt fra nåværende høyspentlinje øst for Storrhusranden fram til ny nettstasjon ved rasteplassen. Traséen blir på ca. 760 m, og går delvis langs en sti i bjørkeskog og delvis langs en nåværende grusvei. Se blå stiplet linje på kart 3. Side23

24 Kart 3: Trasé for ny høyspent jordkabel (24 kv). Fylkesmannen i Oppland skriver i e-post til AS Eidefoss bl.a.: Side24

25 Vi kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med noen registrerte naturverdier, men tiltaket ligger innenfor vernegrensen til Fokstugu landskapsvernområde. Det kreves derfor en egen dispensasjon fra verneforskriften for tiltaket. Forvaltningsmyndighet for Fokstugu LVO er Dovrefjell nasjonalparkstyre, som vi videresender deres høringsbrev til. I en artikkel i avisa Gudbrandsdølen-Dagningen (GD) , går det fram at: Solstrømmen er ikke sterk nok til å drifte det nye, enestående toalettanlegget vegvesenet bygde på rasteplassen på Dovrefjell. Elektronikken blir sårbar når det legger seg snø og is på solcellene. Anlegget har ikke fungert som forventet, sier Bjørn Romsås i Statens vegvesen i Nord-Gudbrandsdal. Derfor er vegvesenet i dialog med kraftselskapet AS Eidefoss om å legge strøm til det flotte sanitæranlegget. Da det ble bygd var nybygget det første i sitt slag i Sør-Norge. Vi har et nødstrømaggregat som skal starte når solstrømmen blir for svak. Men det er elektronikken som ikke fungerer, og vi vil ikke lenger basere oss på et så sårbart system, forteller Romsås. Akkurat nå er toalettene på den nye rasteplassen stengt. Men anlegget skal bli midlertidig reparert. Vi skal åpne toalettene før det blir lagt strømkabel fram til anlegget i løpet av våren / forsommeren, forteller Bjørn Romsås i vegvesenet i Nord-Gudbrandsdal. AS Eidefoss v/ Øyvin Dalum opplyser i telefonsamtale med saksbehandler , at det skal legges ned trekkerør som jordkabelen skal trekkes gjennom / legges i. Masser som graves opp, kan legges på duk ved siden av. Grøft kan graves og trekkrør kan legges etappevis. Det vil bli noe overskuddsmasse som må kjøres bort. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. gravearbeider og uttak, oppfylling, planering og lagring av masser, jf. 3, pkt. 1.1, men Side25

26 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. framføring av nye kraftlinjer og kabler, jf. pkt. 1.3 n. I Fokstugu landskapsvernområde skal all ferdsel også motorferdsel skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø, og dyrelivet må ikke forstyrres, jf. 3 pkt. 4. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at området ved Storrhusranden ligger i en såkalt brukssone (sone 05-S). I forvaltningsplanen er det (s. 46) ikke gitt retningslinjer for motorferdsel og framføring av nye kraftlinjer og kabler i brukssonen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Traséen for den nye høyspent jordkabelen blir på ca. 760 m, og går delvis langs en sti i bjørkeskog og delvis langs en nåværende grusvei. Siden jordkabelen skal graves ned i et landskapsvernområde, er det en fordel at tiltaket utføres så skånsomt som mulig og etterlater seg minst mulig synlige spor. Terrenginngrep bør derfor begrenses til det som er nødvendig og vegetasjonen behandles forsiktig. Trær som står i traséen for grøfta, må felles. Grøfta bør ikke være bredere enn nødvendig, og der det er vei bør jordkabelen legges i veien eller så nær veien som mulig. Hvis jordkabelen skal legges i veien, er det nødvendig med tillatelse fra veieier. Alle masser som graves opp bør legges på duk / fiberduk eller på veien der kabelen legges i eller langs veien. Vegetasjon og organiske masser / toppmasser bør legges til side på duk eller på veien med vegetasjonen opp, og mellomlagres adskilt fra de andre massene fra grøfta. «Kabelsand» kan legges som omfyllingsmasse rundt trekkerøret, og oppgravde masser legges tilbake i grøfta. Vegetasjon og organiske masser / toppmasser tilbakeføres oppå grøfta når denne legges igjen. Terrenget og vegetasjonen langs og oppå grøfta bør tilbakeføres slik at det blir mest mulig lik den opprinnelige tilstanden. Overskuddsmasser kan fraktes ut med traktor og henger. Det er en fordel at traktoren har breie dekk med lave riller og at tilhengeren har boggi med breie dekk. Overskuddsmasse skal deponeres utenfor landskapsvernområdet, hvis det ikke er bruk for denne massen til andre formål i forbindelse med dette tiltaket. Side26

27 Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Legging av jordkabelen fra høyspentlinja, ca. 760 m fram til ny nettstasjon på rasteplassen ved Storrhusranden i Fokstugu landskapsvernområde, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og hvis tiltaket utføres så skånsomt som mulig og etterlater seg minst mulig synlige spor, vil påvirkningene også bli forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dette tiltaket, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis terrenget og vegetasjonen langs og oppå grøfta tilbakeføres slik at det blir mest mulig lik den opprinnelige tilstanden, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Virkningene av det planlagte tiltaket i Fokstugu landskapsvernområde, vil bli forholdsvis liten. Det foreslås derfor at det kan gis tillatelse til tiltaket. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Side27

28 Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Statskog - AS Eidefoss v/ Øyvin Dalum Side28

29 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Søknad fra Universitetet i Oslo om å fly og lande med helikopter og samle inn bergprøver i områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i juli 2017 Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Universitetet i Oslo v/ Johannes Jakob, dispensasjon til nødvendige landinger med helikopter ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde mellom 10. og 30. juli 2017 i forbindelse med transport av personer, utstyr, materiell og bergprøver mm. Dispensasjonen begrunnes med at nødvendige landinger med helikopter ved Storhorrungen og Veslhorrungen mellom 10. og 30. juli 2017, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke stride mot formålet med vernet av Dalsida landskapsvernområde. Vilkår: - Det må tas nødvendig hensyn til villrein og annet dyreliv. Landing med helikopter i nærheten av villrein må foregå på tilstrekkelig avstand, og slik at villreinen ikke blir skremt. - Det skal også tas hensyn folk som oppholder seg og ferdes i terrenget. - Bergprøvene skal samles sammen slik at det blir så få landinger som mulig når prøvene skal hentes. - Dispensasjonen skal være med i helikopteret når det flyr og lander i Dalsida landskapsvernområde, og vises fram når noen ber om det. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48 (dispensasjon fra vernevedtak). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side29

30 Dokumenter : E-post fra Universitetet i Oslo Søknad om å fly og lande med helikopter og samle inn bergprøver i områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i juli : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger The Centre for Earth Evolution and Dynamics, Universitetet i Oslo, v/ Johannes Jakob, søker om å fly og lande med helikopter og samle inn bergprøver i områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde mellom 10. og 30. juli Kart 1. Områdene rundt Storhorrungen og Veslhorrungen nord for Lesja sentrum. Side30

31 Kart 2. Områdene rundt Storhorrungen og Veslhorrungen I områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen planlegger Universitetet i Oslo å kartlegge geologi, ta bilder fra helikopter og samle inn ca. 50 bergprøver med hammer - inntil 100 kg til sammen. Universitetet i Oslo søker derfor om å: - fly med helikopter i områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen, - lande ved Storhorrungen og Veslhorrungen, eller ved Kollen eller Fillingtjønn i forbindelse med transport av personer, utstyr, materiell, bergprøver mm. og, - samle inn bergprøver. I søknaden skriver Universitetet i Oslo at det legges opp til å fly og lande så lite som mulig i Dalsida landskapsvernområde på grunn av hensynet til naturen i området. Side31

32 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. All ferdsel i Dalsida landskapsvernområde skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø, og dyrelivet skal ikke forstyrres, jf. 3 pkt Motorisert ferdsel til lands og til vanns, og landing med luftfartøy i Dalsida landskapsvernområde er vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3, pkt. 5.1 og 5.2. Forvaltningsmyndigheten har hjemmel i verneforskriften gi tillatelse til bl.a. lufttransport av bl.a. utstyr til setrer, buer og hytter mm, jf. 3, pkt. 5.3 c, men ikke til lufttransport av personer, materiell, utstyr mm. til og fra andre steder i landskapsvernområdet. Søknaden fra Universitetet i Oslo om å lande med helikopter for å sette av og evt. ta med personer og utstyr mm, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) fram at det legges opp til at 48 i liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare benyttes i helt spesielle tilfeller. Økonomiske forhold skal heller ikke benyttes som grunnlag for å benytte denne bestemmelsen. Forvaltningsplanen sier også i retningslinjene for motorferdsel (s. 83), at det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt. Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevet av hensyn til verneverdiene. Ut over dette har ikke forvaltningsplanen egne retningslinjer for transport med helikopter i landskapsvernområdene. Forvaltningsplanen mangler retningslinjer for landing med helikopter i forbindelse med forskning o.l. Dovrefjell nasjonalparkstyret har foreløpig ikke utarbeidet egne retningslinjer for dette ennå. Side32

33 Dalsida landskapsvernområde er også vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. uttak av masse (berg/stein), jf. 3 pkt Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Innsamling / uttak av ca. 50 bergprøver med hammer - inntil 100 kg til sammen, vil sannsynligvis ikke endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter, eller påvirke de geologiske formasjonene merkbart, jf. også 2. Det er derfor ikke nødvendig med en egen dispensasjon til innsamling av disse bergprøvene. Når det gjelder flyving og landing med helikopter, er det en del å ta hensyn til i områdene ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i juli. Det er sannsynligvis bl.a. villrein, fjellrev, rovfugler, husdyr på beite og folk (fellesferie og tilsyn med beitedyr) i disse områdene i juli. Flyging og landing med helikopter i disse områdene må derfor foregå hensynsfullt og forsiktig. Det er bl.a. et fjellrevhi i nærheten av bekken Fillinge. Det er tillatt å fly med helikopter i Dalsida landskapsvernområde, men det er nødvendig med dispensasjon til å lande. Saksbehandler er i tvil om det bør gis dispensasjon til å lande med helikopter til de formålene det søkes om. Det er ikke så langt å gå mellom nærmeste bilvei, Storhorrungen og Veslhorrungen, og det er mulig å bære ca. 100 kg stein når det er flere som kan bære, eller hvis en går flere turer. Det er også mulig å leie kløvhest med fører til dette formålet. På den annen side er det et behov for å lande med helikopter. Det er lett å oppdage villrein og husdyr på beite fra helikopteret, og mulig å lande uten å skremme dyra mye. Ved Storhorrungen og Veslhorrungen har også villreinen store områder som det er lett å bevege på, slik at landing med helikopter ikke kommer til å være noe stort problem hvis det er villrein i nærheten. Det kan være folk som fisker i Fillngstjønne i juli. Naturopplevelsen for folk som ferdes og oppholder seg i området kan bli redusert når helikopteret flyr og lander, men det er også lett å oppdage folk fra helikopteret, og mulig å lande langt nok unna. Bergprøvene bør samles sammen slik at det blir så få landinger som mulig når prøvene skal hentes. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er Side33

34 kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil landing med helikopter ved Storhorrungen og Veslhorungen mellom 10. og 30. juli 2017, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Nødvendige landinger med helikopter, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Saksbehandlers vurdering er derfor at nødvendige landinger med helikopter ved Storhorrungen og Veslhorrungen mellom 10. og 30. juli 2017, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke stride mot formålet med vernet av Dalsida landskapsvernområde. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til nødvendige landinger med helikopter ved Storhorrungen og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde, med hjemmel i naturmangfoldloven, 48 første ledd. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Universitetet i Oslo v/ Johannes Jakob Side34

35 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Søknad om dispensasjon for transport av materialer med traktor / helikopter til hytte i Tjønnglupen - Sivert Ola Drivstuen Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport av materialer med traktor evt. helikopter til hytte i Tjønnglupen - Sivert Ola Drivstuen 2 Søknad om motorferdsel i utmark - sommer Villreinens bruk av Tjønnglupområdet gjennom året Andre dokumenter 4. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Delegeringsreglement for Dovrefjell nasjonalparkstyre Rundskriv om forvaltning av verneområder Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Sivert Ola Drivstuen dispensasjon til inntil 5 tur/retur Tjønnglupen med traktor og henger for frakt av byggematerialer, redskap og utfrakt av bygningsavfall. 2. Alternativt kan helikopter nyttes. Antall traktorturer reduseres i tilfelle forholdsmessig ut fra helikopterets lastekapasitet. 3. Første dato for transport er 15. juli og traktortransport kan kun foregå på tørt føre. Videre gjelder standard vilkår som gis av administrasjonen. 4. Forvalter vurderer og samordner eventuelt antall traktorturer og helikopterturer jf. 1. og 2. Side35

36 5. Transporten skal så langt råd samordnes med annen transport til Tjønnglupen etter nærmere samråd med forvalter. 6. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 3 og naturmangfoldloven Senere søknader av samme type kan behandles administrativt ut fra den presedens denne saken gir. Saksopplysninger Signe Marie og Sivert Ole Drivstuen fikk i sak 5/ dispensasjon for å utvide hytta si i Tjønnglupen. Drivstuen søker nå om å transportere inn materialene til tiltaket i juni-september 2017 med traktor (inntil 5 turer) eventuelt i kombinasjon med helikopterfrakt og i så fall færre traktorturer. Fylkesmannen og villreinnemnda kom med omfattende uttalelser i saken, der nemnda kommenterte også hvordan transport burde løses. Det ble ikke søkt om transport i samband med byggesøknaden, i saksvurderingen ble bemerket at «Forvalter vurderer her som villreinnemnda, at dette bør skje enten med traktor samtidig som den årlige turen i samband med jakta, eventuelt med helikopter på en tid det erfaringsmessig er lite rein i området.» I mange år har det vært gitt dispensasjon til hytteeierforeninga i Tjønnglupen for en til to traktorturer i samband med villreinjakta. I senere år (siden 2012) har det i tillegg vært gitt dispensasjon for til sammen 6-7 turer i samband med større vedlikeholdsarbeid på hyttene og bygging (tilbygg, samt allmenningens nye oppsynshytte). Forvalter var på befaring langs dette traktorsporet i oktober i Inntrykket er at det har vært kjørt disiplinert i et spor. Der det er vegetasjonsdekke av noen mektighet (dvs. 1-3 dm) er man kommet ned på mineraljord/fjell. Om lag halve traseen går i terreng med minimalt vegetasjonsdekke. Forvalter har tidligere vurdert at kjøring ikke vil gi nye terrengskader om man holder seg i sporet og nytter traktor med samme hjulvidde som før. Ca. 1/5 av traseen i nasjonalparken følger den gamle DNT-stien fra Sæterfjellet til Åmotdalshytta. Nasjonalparkstyret (AU) har når vi har behandlet søknader siden 2012 vurdert at noen få traktorturer om sommeren er mindre skadelig for reinen enn et større antall skuterturer om vinteren. Imidlertid er Sæterfjellet-Tjønnglupen primært et oppvekstområde mer enn et vinterbeiteområde og beskrevet som dette og fokusområde der dagens situasjon er tilfredsstillende, men overvåking nødvendig, i «Horisont Snøhetta (dokument 9). Dette er også tydelig om man ser på de satellittmerkede dyras bruk av området (vedlegg 3). Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Side36

37 Det er ikke åpnet for kjøring på bar mark i nasjonalparken annet enn etter kjøresporet til Snøfjellstjønna. Forvaltningsplan Her står: «Kjøring på barmark inn til Tjønnglupen tillates ikke.» (6.4.4 s. 86.) Presedens Trass i overstående har Oppdal kommune arbeidet for at det skal bli gitt tillatelse til en tur/retur i forbindelse med reinsjakta. Både Dovrefjelrådet og seinere nasjonalparkstyret har tillatt dette med hjemmel i forskriften 4 og seinere NML 48 som flerårige dispensasjoner. Det har også blitt gitt noen tillatelser i samband med vedlikehold av hytter, da forutsatt kjøring i tilknytning til reinsjakta. Naturmangfoldloven Alle saker må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Det er NML 48 som blir vedtakshjemmel her. Vedtaksmyndighet Ut fra delegeringsreglementet til nasjonalparkstyret kan denne saken avgjøres av arbeidsutvalget. Helikoptertransport kan avgjøres administrativt, men det er mer rasjonelt å ta de to mulige transportmåtene samlet. Vurdering Etter forskriftens 3 kan det ikke gis tillatelse for den omsøkte type transport etter traktorsporet til Tjønnglupen. Søknaden må i tilfelle vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Dette ble gjort i 2012 jf. dok. 7, sak 93/2012 i nasjonalparkstyret. Fysisk er det et spor etter kjøring med traktor her og med hensynsfull kjøring vil dette ikke medføre nevneverdig ny terrengskade, men vil være i strid med formål «urørthet». Imidlertid vil det forstyrre mindre enn alternativene som er flere turer med helikopter eller mange vinterturer med snøskuter. Disse alternativene vil etter min vurdering også være dårligere i forhold til villreinen, som bruker området til alle årstider. Jeg vurderer derfor at vilkårene for tillatelse etter 48 er oppfylt. I forhold til NML 8-12 er skaden i terrenget allerede skjedd forutsatt man holder seg slavisk i eksisterende spor og nytter traktor med hjulvidde som passer i sporene. Sporene er som beskrevet foran «ferdig slitt» og kjøring vil gi minimal ny terrengskade, det blir ingen økning i motorisert ferdsel i forhold til siste ti år og effektene for biologisk Side37

38 mangfold blir små. Man bør ikke kjøre før ut i juli når terrenget har tørket etter snøsmeltinga. Utfordringen er villrein. Dette er et viktig oppvekstområde og satellittpeilingene viser stor bruk av områdene både i juni og juli og noe avtakende i august da ser vi også at dyra får mer fart på seg pga. jakta. I juni og juli ser vi at traseen inn til Tjønnglupen gir en klar unnvikelseseffekt. Dette trolig pga. folk til fots. I flg. Horisont Snøhetta er det ca passeringer innover her i året. Fostringsflokkenes sårbarhet avtar utover sesongen. Det søkes om transport fra og med juni. Tidligere transporter har vært henvist til tida før og under reinsjakta (som starter 20. august). Skal prosjektet kunne ferdigstilles i løpet av sommersesongen, er dette for seint. Søker oppgir helikopter som mulig alternativ, uten å oppgi antall løft. Et løft er ca. 1 tonn og man må vel regne 2-3 løft per traktorhenger. 5 traktorturer høres mye ut, man må forutsette bruk av traktor med samme kapasitet som den hytteeierforeninga bruker og da bør man komme langt med 2-3 lass. Med helikopter blir det altså flere turer, men da får man gjort all transport på en dag, med unntak av uttransport av redskap og avfall. Helikopter skjer innenfor et begrenset tidsvindu, men vil kunne ha relativt stor avskrekkingseffekt mens den pågår. 5 traktorturer vil trolig bety relativt liten ekstra forstyrrelse sammenlignet med den trafikken som foregår til fots. Uansett er det et overordnet mål at motorisert trafikk i en nasjonalpark begrenses mest mulig. Som et kompromiss mellom hensynet til villrein, sannsynlig tørt terreng og behov for å gjennomføre arbeidet i løpet av sesongen foreslås 15. juli som startdato, enten man bruker helikopter eller traktor. Det foreslås derfor å gi tillatelse til inntil fem tur/retur sesongen 2017 med traktor og henger inn til Tjønnglupen. Helikopter er alternativ, i og med antall turer ikke er oppgitt må dette i tilfelle avklares med forvalter. Det skal brukes traktor med samme størrelse og hjulvidde som er brukt av andre tidligere, og man skal ikke fravike eksisterende spor slik at sporet ikke blir utvidet. Helikopter skal følge sti/kjørespor fra Sæterfjellet over påbudt minstehøyde (1000 fot). Det er også en annen søknad som er kommet om traktortransport, men her kreves nærmere avklaring med søker før behandling. Denne saken bør kunne gi presedens for seinere søknader slik at disse kan behandles administrativt. Side38

39 Side39 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/704933_fix.html Side 1 av Fra: Eli Grete Nisja[eli.nisja@oppdal.kommune.no] Dato: :55:57 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: sivert.drivstuen@oppdal.com; Bjurstedt, Carl Severin; Oppdal bygdealmenning (post@oppdalbygdealmenning.no) Tittel: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - oversendelse av søknad om bruk av traktor, evt. helikopter for materialtransport til tilbygg på hytte i Tjønnglupen. Søker: Sivert Ola Drivstuen, Oppdal Til Dovrefjell nasjonalparkstyre med kopi til Sivert Ola Drivstuen, Oppdal Bygdeallmenning. Vår referanse 2017/643 bes oppgis ved svar. Oversendelse av søknad om bruk av traktor, evt. helikopter for materialtransport til tilbygg på hytte i Tjønnglupen innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - søker: Sivert Ola Drivstuen, Oppdal Oppdal kommune har mottatt søknad fra Sivert Ola Drivstuen, Oppdal om bruk av traktor, evt. helikopter for transport av materialer i forbindelse med tilbygg på egen hytte i Tjønnglupen innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. vedlagte søknad. Det er gitt byggetillatelse til oppføring av tilbygget, jf. vernemyndighetens sak nr. 16/ Det søkes om 5 turer med traktor for perioden juni-sept til hytte med feste nr. 46 i Oppdal bygdeallmennings festeregister. Alternativt søkes det om bruk av helikopter for å redusere noen av traktorturene dersom søker får et tilbud som er innenfor «forsvarlige økonomiske rammer». Det søkes om Øyvind Drivstuen og Hans Snøve som reservesjåfører. Oppdal kommune har alt mottatt og oversendt til vernemyndigheten en søknad om bruk av traktor for materialtransport til to andre hytter (feste nr. 287 og 290 ) ved Tjønnglupen. Vi må forvente at transporten for alle disse hyttene kan samordnes så langt det lar seg gjøre, og kanskje bruk av helikopter kunne vært et godt alternativ for å redusert antall traktorturer totalt. Søknad om bruk av kjøretøy på barmark må behandles etter verneforskriften for nasjonalparken, og søknaden oversendes med dette til behandling hos vernemyndigheten. Deretter må kommunen behandle søknaden etter motorferdselforskriften. Tillatelse til kjøring på barmark krever politisk behandling. Siste frist for politisk behandling i Oppdal kommune før sommeren er 19. juni dvs. vi bør ha svar fra vernemyndigheten senest innen 1. juni Tillatelse til bruk av helikopter behandles administrativt, men må ført ha tillatelse fra vernemyndigheten. Med vennlig hilsen Eli Grete Nisja Fagansvarlig Miljø Oppdal kommune Adresse: Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal E-post: eli.nisja@oppdal.kommune.no Direkte nr.: Sentralbord:

40 SØKNADSSICIEMA Skrivesut, fylles ut for hånd, sendes inn som brev eller skannes og sendes som epost. 17 " Motorferdsel i utmark i kommunene Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal Oppdal NB! Skjemaet må fylles ut nøyaktig. Ved mangelfullutfyllingvil skjemaet bli returnert. APR. &,.ic 6Peue.,c,,,,A0 A) Søkers navn: B) Søkers adresse: C) Søkers telefonr:.,d61-v-reklem 4 k gpfl(15 C2) Søkers epostadresse Lck.3)ret;ist.Ltin 73(1-0 OPF 0 kt' -.,.",e,,,..-t.ci,..,x,s ti loprizd r)-7 D) Jeg vil med dette søke om 12( Tillatelse til selv å foreta transport i henhold til opplysninger gitt nedenfor Tillatelse til å benytte leiekjører 1M Tillatelse til å benyttefk/helikopter i henhold til opplysninger Tillatelse til å drive leiekjøring, dvs, ta på meg beskrives under pkt. L. Kan normalt kun søkes - i For perioden: Fra dato - til dato: Gel. ' ti.,yv, For kurante jortnal som gar igjen orer flediear, katilla gitt nedenfor i henhold til opplysninger gitt nedenfor transportoppdrag for andre. Disponibelt utstyr skal etter særskilt utlysing i kommunen. For året / årene:02u-1:7 else gis.for flem ar. vanligris fire ar Nei E) Skal kjøring foregå innenfor ett eller flere verneområder? 121Ja, oppgi hvilket eller hvilke (se f.eks kart på \ \\.naturbase.no): d) clyrt-k(jj-l, - b..' CAMAll C,LL1PL VICUI, G-1")- F) Søknaden gjelder bruk av (sett kryss) 111 Snøscooter ined reg. nr., Godkjent leiekjører, - i hvilken kommune? Bilmed [EITraktormed reg. nr. reg. nr. VT 691, ililv Fly, oppgi selskap: Motorbåt )ZIHelikopter, oppgi selskap: Annet, oppgi hva, og evt. reg. nr.: G) Fører av kjøretøy/fgaterbk: (oppgi navn på inntil 3 personer om søker er av disse kan det oppgis inntil 2 i tillegg) 51,,e,,,rt,oLc:. d)1 1cA-vck,, _i) r-l1-5,fl..) gr-,u(i) 5 vtåtec_. Side40

41 H) Søknaden gjelder transport av (sett kryss) o Ved/brensel, oppgi mengde: 0 Funksjonshemmet, legg ved legeattest på Tyngre utstyr, oppgi hva: )3 for nybygg, tilbygg, Materialer restaurering, oppgi hva, og mengde: Proviant, oppgi mengde: c2,et skjema... 1,'unksjonshemning er ikke dispensasjonsgrumi i verneområder Saltstein, oppgi mengde i kg: Annet, oppgi hva og mengde: Oppgi anslått behov for antall turer: Ved soknad om åfå drive leiekjoringfir andre oppgis ikke mengder.: antall turer Ved litenplass - sett et tall og vis til felt L) eller e et ark I) Søknaden gjelder transport til (sett kryss) til egen seter, kryss av for riktig(e) Egen seter med gnr./bnr.:...) altemativ(er): Plasser for utlegging av saltstein Seter med tradisjonell drift (ku/ungdyr) Annet, oppgi hva: Seter som brukes for slipp/sanking/tilsyn (sau) Seter som leies ut (Soknad om leiekjoring-- kyvr ikke her) Seter som eier benytter til fritidsformål 1E1 Egen hytte/bu gnr./bnr./fnr.: 3q),-/ - Lk:. For transport Hvilken kommune eller kommuner skal transporten foregi i Startkommune:0 PP 0,4-L øvrie kommuner: (skjetna sendeshit) Transporten er planlagt etter følgende kjørerute (MÅ fylles ut, evt kartvedlegg): Beskriv kjørerute (evt. start/landingsplass,vann el for fly/helikopterog motorbåt) her - bruk stedsnavnfra kart I : Legg gjerne ved kartutsnittmed inntegnet kjørerute(kommunenskaffer kart). Søknaduten entydig oppgir område--jfr. ordning i den enkelte kommune. kjørerute og mål blir returnert. Leiekjører.., _.)CifWfi dlii, lC)) div-1 Utfyllende opplysninger Her fyller du inn opplysningerdu mener er viktig for å behandle søknaden, men som det ikke er plass til ovenfor. Ved søknad om tillatelse til å drive leiekjøring gir du her opplysnmgerom hva slags utstyr du disponerer. 'ci=,k-1.7)crrn D 4ez,e,y---6 a:k.,-to-r- 1441kti3-e4(1'.aj-3e.,,,--) cxtz_,, ck_l _,A, kt -A" kiti.'.e.ii c=t-jz'v 5 &i i.l cfria _.> _er VI-K-vi ouk)' -----f-o-lc-crrtuur-e-r-t,e YYL(LetkilL.Lkopt2.4t' t etkaf-s~dilrt,z, VIrtAkLi:ivtiv e+ft "--err5-{,ctilaie,(1.21,witt()rri.x.s kl i'vli- l' ivi e_ir- Sted: Oppdai Dato: Qr514,.i)20i7 0) Underskrift://,,,, i44./i.,p.,..k.. Bruk ekstra ark om lite plass Side41

42 Villreinens bruk av Tjønnglupomra det gjennom a ret Månedsvis aggregerte posisjoner for satellittmerkede dyr hentet fra Fra 2010 til mai Nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt Side42

43 Januar Februar Side43

44 Mars April Side44

45 Mai Juni Side45

46 Juli August Side46

47 September Oktober Side47

48 November Desember Side48