Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 11:00 16:00. Lunsj i møtet kl

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Frichs, Dombås Dato: Tidspunkt: 11:00 16:00 Lunsj i møtet kl Eventuelt forfall må meldes snarest til fmopdovrefjell@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 51/2017 ST 52/2017 DS 75/2017 DS 76/2017 DS 77/2017 DS 78/2017 DS 79/2017 DS 80/2017 DS 81/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Delegerte vedtak til referat Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Veslbekken Vidar Nyvoll Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til Fillingtjønn Kjell Tore Israelsen Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Marsjødrifta beitelag Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til seter på Borkhusætra og bu ved Sandtjønna Torleif Borkhus Dispensasjon og tillatelse - Drivdalen-Kongsvoll-Hjerkinn landskapsvernområder og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte på Vårstigen Jon Ø. Nestavoll Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til Furuhovdsetra Bård Furuhovde Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter til seter på Døllia i Einunndalen Per Eivind Husom 2017/ / / / / / /6119 Saker til behandling ST 53/2017 ST 54/2017 ST 55/2017 Ny hytte satt opp ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde i 2017 overtredelser og vurdering av pålegg om retting Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvern-område, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Søknad fra Jon Nørstebø, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og overta en annen bu som har blitt flyttet til ny tomt i nærheten av nåværende bu ST 56/2017 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Riving og oppføring av ny bu Hindbu ved Korphaugan, Lesja 2016/ / / /2094 Side 2 av 135

3 Utvalgssaksnr ST 57/2017 ST 58/2017 ST 59/2017 ST 60/2017 ST 61/2017 ST 62/2017 ST 63/2017 ST 64/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde Søknad fra Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken, Oppdal, om å rive en reisverksdel på jaktbu i Setaldalen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp en ny del i stav og laft Søknad fra Bård Furuhovde, Dalholen, om å rive to gamle uthus og sette opp et nytt uthus på Furuhovdsetra i Knutshø landskapsvernområde Forlengelse av dispensasjon for motorferdsel og midlertidige terrenginngrep for restaurering av Gamle Kongeveg, Hjerkinnhø - Jøroskloppa Søknad fra Ragnvald Verdich, Oslo, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde i Søknad fra Lesja kommune om tillatelse for godkjente leiekjørere til transport med snøskuter til hytter, buer og setrer i brukssoner i Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde Søknad fra Ola Erik Myren, Lesjaverk, om transport med snøskuter til hytte i Merrabotn og bu ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn i 2017 rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler 2017/ / / / / / / /7564 ST 65/2017 Besøksplan, besøksstrategi og besøksforvaltning 2017/7681 ST 66/2017 ST 67/2017 ST 68/2017 ST 69/2017 ST 70/2017 Forslag til møteplan for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2018 Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2018 Mardalen naturreservat - forvaltningsplan - utsending på høring Bokprosjekt om nasjonalparker og andre store verneområder i Trøndelag Orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre / / / / /4199 Side 3 av 135

4 ST 51/2017 Godkjenning av innkalling og sakliste Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN Side 4 av 135

5 ST 52/2017 Delegerte vedtak til referat Følgende delegerte saker refereres: 75/2017 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til bu ved Veslbekken Vidar Nyvoll 2017/ /2017 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til Fillingtjønn Kjell Tore Israelsen 2017/ /2017 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Utkjøring av saltstein med snøskuter Marsjødrifta beitelag 2017/ /2017 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til seter på Borkhusætra og bu ved Sandtjønna Torleif Borkhus 2017/ /2017 Dispensasjon og tillatelse - Drivdalen-Kongsvoll-Hjerkinn landskapsvernområder og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte på Vårstigen Jon Ø. Nestavoll 2017/ /2017 Tillatelse og dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Transport med snøskuter til Furuhovdsetra Bård Furuhovde 2017/ /2017 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Flåman naturreservat - Kjøring med snøskuter til seter på Døllia i Einunndalen Per Eivind Husom 2017/6119 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 75-81/2017 til etterretning. Side 5 av 135

6 Arkivsaksnummer: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 53/ Ny hytte satt opp ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde i 2017 overtredelser og vurdering av pålegg om retting Forslag til vedtak Innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak. Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Anmodning fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, om endring av vilkår i dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten. Saksopplysninger Statens naturoppsyn kontrollerte ei ny hytte som ble satt opp ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde i Kontrollen viste at: - Det har blitt anlagt vei fram til hytta og parkeringsplass ved hytta, som det ikke har blitt søkt om tillatelse til. - Langveggene og kortveggene på hytta har blitt ca. 22 cm lengre enn det ble søkt om, og hytta har blitt 3,25 m2 større enn det ble søkt om. - Det har blitt laget et takoverbygg over inngangsdøra, som det også ikke har blitt søkt om tillatelse til. - Hytta har fått en hems som det heller ikke ble opplyst om i søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Bakgrunn Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet , i sak nr , en søknad fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Sollivegen 5, 2580 Folldal, om å rive ei gammel hytte på 27,5 m2 og et uthus på 10,6 m2 ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp ny hytte på 48,1 m2 med uthusdel på ny tomt, ca. 20 m. sør-øst for det gamle uthuset. Side 6 av 135

7 Hytta har festenr. 52 i Folldal statsallmenning (gnr. 230, bnr.1), og ligger like øst for sørenden på Råtåsjøen. Se kart 1. Kart 1. Kart over bl.a. Råtåsjøen og Flåmsetrene. Side 7 av 135

8 Bilde 1: Råtåsjøen sett fra sør. Gammel hytte og uthus sees til høyre i bildet. Bilde 2: Gammel hytte og uthus ved Råtåsjøen. Side 8 av 135

9 Bilde 3: Gammel hytte og uthus ved Råtåsjøen. Tegning 1: Grunnriss for ny hytte med uthusdel. Side 9 av 135

10 Tegning 2: Fasade kortvegg stue-/kjøkkendel ny hytte. Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet følgende vedtak i sak nr : Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal, dispensasjon til å rive nåværende hytte og uthus (på tilsammen 38,1 m2 bebygd areal) ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp ny hytte med uthusdel (på tilsammen 48,1 m2 bebygd areal) på ny tomt, ca. 20 meter sør-øst for det nåværende uthuset. Dispensasjonen begrunnes med at riving av den nåværende hytta og uthuset, og oppsetting av ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Knutshø landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - Den nye tomta skal ikke planeres eller tilføres masser for å gjøre tomta mer egnet for bygging, f.eks. på støpt såle. Hytta skal settes på punkt, pilarer eller grunnmur / ringmur på den nye tomta, slik at det opprinnelige, naturlige terrenget bevares mest mulig. Punktene, pilarene eller grunnmuren skal ikke være høyere enn nødvendig. - Ny hytte med uthusdel skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Den nåværende hytta og uthuset skal ikke brennes, men rives. - Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Side 10 av 135

11 - Den nye tomta har slitesvak vegetasjon, og tomta til den nåværende hytta og uthuset kan brukes som parkeringsplass når denne hytta og uthuset er revet og denne tomta har blitt ryddet. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Heidi Åsen og Egil Rune Slåen stilte deretter i e-post bl.a. spørsmål om de kan markisolere tomta under hytta for å forhindre at den beveger seg pga. frost, og sette hytta på støpt såle for å få den mere stabil. Formannskapet i Folldal kommune behandlet søknaden fra Heidi Åsen og Egil Rune Slåen om å rive den gamle hytta og uthuset ved Råtåsjøen og sette opp ny hytte med uthusdel på ny tomt i nærheten, på møte (sak nr. 116/16) og fattet følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot tiltak på bestående fritidsbygninger i LNRF-områder, og tillater at Heidi Åsen og Egil Rune Slåen kan rive eksisterende bebyggelse og oppføre en ny hytte med bruksareal 43 m2 (bebygd areal 48,1 m2) på justert fritidseiendom med GID 230/1/52, som omsøkt. Dispensasjonen ble gitt med flere vilkår, og et av vilkårene var at nasjonalparkstyrets vilkår måtte følges. Saksbehandleren i Folldal kommune skrev i sin vurdering av saken bl.a.: Nasjonalparkstyret har gitt noen vilkår for parkering, terrengjustering, fundamentering, material- og fargevalg. Administrasjonen støtter disse vilkårene. Den må også følge lokal byggeskikk, noe søknaden viser at den gjør. Hytta planlegges med mønehøyde 4,7 meter over terreng. Endelig plassering og nødvendig høyde av fundamentering vil påvirke hvordan hytta vil framstå i terrenget. Administrasjonen påpeker at det må bestrebes at dette blir vurdert grundig når hytta skal plasseres på ny tomt. Rom i bolig skal minimum ha høyde på 2,4 meter, mens romhøyden i fritidsboliger (med boenhet) må minimum være 2,2 meter. Deler av rommene, dersom de har skrå himlinger, kan være under dette. Det framkommer ikke av tegningene hvilken romhøyde det planlegges med her, men det bør bestrebes at bygget framstår så lavt som mulig i terrenget. Nasjonalparkstyret har også presisert dette. Fundamenter som ringmur eller søyler, slik sistnevnte krever, framfor markisolert betongplate, kan kanskje bety at hytta blir unødvendig høy? En eventuell fravikelse av dette vilkåret må tas direkte mellom søker og nasjonalparkstyret. Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet følgende vedtak i sak nr : Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer det første vilkåret i dispensasjonen som ble gitt i sak nr Dette vilkåret endres til: Tomta under den nye hytta kan markisoleres, og den nye hytta kan settes på støpt såle. Det skal fjernes minst mulig opprinnelig masse fra tomta under hytta. Noe overskuddsmasse kan brukes til å gjenskape naturlig terreng rundt den støpte sålen. Resten av overskuddsmassen kan legges / deponeres ved den gamle hytta og uthuset, og planeres ut til parkeringsplass når den gamle hytta og uthuset har blitt revet. Det skal tilføres minst mulig fremmede masser med andre egenskaper enn de opprinnelige massene på stedet. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven ledd. Side 11 av 135

12 Ny hytte satt opp ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde i 2017 Bilde 4-9 er bilder av den nye hytta som ble satt opp ved Råtåsjøen i Knutshø landskapsvernområde i Bildene er tatt Bilde 4. Side 12 av 135

13 Bilde 5. Bilde 6. Bilde 7. Side 13 av 135

14 Bilde 8. Bilde 9. Statens naturoppsyn kontrollerte den nye hytta ved Råtåsjøen Det har blitt anlagt vei fram til hytta og parkeringsplass ved hytta. Dette har det ikke blitt søkt om tillatelse til. Statens naturoppsyn målte opp den nye hytta. Langveggene er 9,17 m, og kortveggene er 5,60 m, dvs. langveggene og kortveggene er ca. 22 cm lengre enn det ble søkt om. Den nye hytta er 51,35 m2, dvs. 3,25 m2 større enn det ble søkt om. Det har blitt laget et takoverbygg / takløft over inngangsdøra som går 80 cm ut fra veggen. Dette har det ikke blitt søkt om tillatelse til. Vinduene på den ene langveggen og den ene kortveggen er heller ikke i samsvar med tegningene i søknaden som det ble gitt tillatelse til. Side 14 av 135

15 Hytta har i tillegg fått en hems (lagringshems?) som det også ikke ble opplyst om i søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Bilde 10. Den gamle hytta og uthuset Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Veileder om oppfølging av ulovlige forhold i verneområder, utgitt av Miljødirektoratet i Naturmangfoldloven har flere bestemmelser om håndheving og sanksjoner ved brudd på regelverket (lov, forskrift eller enkeltvedtak). Dette er bestemmelser om: Retting og avbøtende tiltak ( 69) Direkte gjennomføring ( 71) Tvangsmulkt ( 73) Miljøerstatning ( 74) Anmeldelse og straff ( 75) I bestemmelsen om retting og avbøtende tiltak i naturmangfoldloven ( 69), går det fram: 69.(retting og avbøtende tiltak) Myndigheten etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven. Side 15 av 135

16 Den som ved å overtre loven eller vedtak med hjemmel i loven forårsaker fare for forringelse av naturmangfoldet, skal sette i verk tiltak for å forhindre at slik forringelse skjer. Har forringelsen allerede inntrådt, gjelder plikten hindring av ytterligere forringelse og - om mulig - gjenoppretting av den tidligere tilstand for mangfoldet ved oppsamling, rydding, fjerning, planering eller andre egnede tiltak. Tiltak som i seg selv kan medføre miljøforringelse av noen betydning, skal bare iverksettes etter samtykke av myndigheten etter loven eller pålegg etter første ledd. Plikten til forebygging, utbedring og gjenoppretting gjelder ikke i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene, miljøvirkningene av overtredelsen og overtrederens skyld og økonomiske stilling, ville være særlig urimelig. Tiltak etter denne paragrafen kan gå ut på avliving av fremmede organismer som overtredelsen gjelder, eller tilbakeføring av levende organismer til opprinnelsesstedet. I veilederen: Oppfølging av ulovlige forhold i verneområder, utgitt av Miljødirektoratet i 2016, står det i kapittel 3 (s. 8-10) bl.a. følgende om retting og stans: 3.1 Påpekning av plikt Den enkelte som har overtrådt regelverket (lov, forskrift eller enkeltvedtak) har selv en plikt til å stanse eller rette opp i overtredelsen uavhengig av om det er gitt et formelt pålegg. Forvaltningen kan derfor alltid påpeke dette ovenfor overtrederen og anmode vedkommende om å rydde opp i forholdet, f.eks. ved å fjerne ulovlig søppel eller annet i strid med forskriften eller vedtaket. Dette kan være tilstrekkelig for at overtrederen ordner opp i det ulovlige forholdet. Dersom overtrederen ikke ordner opp i det ulovlige forholdet, må det treffes et formelt rettingsvedtak etter naturmangfoldloven 69. Et slikt rettingsvedtak vil være et enkeltvedtak som krever at vedkommende får et skriftlig forhåndsvarsel med frist til å uttale seg før det treffes et endelig vedtak. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å påpeke plikten og samtidig varsle at det vil være aktuelt å pålegge retting dersom forholdet ikke bringes i orden. Slikt varsel kan betraktes som et forhåndsvarsel dersom kravene til forhåndsvarsel er oppfylt (se kap ). 3.2 Hjemmel for retting og stans Naturmangfoldloven 69 hjemler adgangen til å gi pålegg om retting og stans av en ulovlig handling eller et ulovlig forhold. Med retting menes som oftest gjenoppretting av en tidligere tilstand, for eksempel riving av ulovlige bygninger eller fjerning av ulovlig tilført masse. Pålegg om stans betyr at en pågående ulovlig handling må opphøre, for eksempel pågående graving, bygging eller hogst. Den som forårsaker fare for skade har også selv en viss plikt til å iverksette tiltak på eget initiativ for å sikre at forringelse av naturmangfoldet ikke skjer. Dette følger av naturmangfoldloven 69 annet ledd. Vedkommende kan ikke selv igangsettes tiltak som i seg selv kan medføre skade eller forringelse uten samtykke eller pålegg fra forvaltningsmyndigheten. Plikten gjelder ikke hvis det anses særlig urimelig. Hvorvidt det anses særlig urimelig beror på en samlet vurdering hvor skadevirkningene av overtredelsen, den effekt tiltaket/pålegget kan ha, kostnadene ved tiltakene og overtrederens skyld er de viktigste momentene. (Det kan også tas hensyn til overtrederens økonomiske stilling.) 3.3 Vilkår for retting og stans Side 16 av 135

17 For å kreve retting av et forhold som allerede er utført, eller stans av et pågående forhold, kreves at handlingen eller forholdet er i strid med naturmangfoldloven eller forskrifter eller enkeltvedtak i medhold av denne loven. Det er ikke et krav om at det har oppstått skade på naturmangfoldet eller at det er fare for slik skade, det er tilstrekkelig at handlingen ikke er tillatt. Et pålegg om retting/stans skal etter naturmangfoldloven 69 rettes mot «den ansvarlige», og dette kan være både enkeltpersoner og juridiske personer (for eksempel selskaper, stiftelser og foreninger). Dersom en arbeidstaker har begått overtredelsen i forbindelse med utførelsen av sine arbeidsoppgaver, bør et pålegg normalt rettes mot arbeidsgiveren. Hvor en selvstendig oppdragstaker har begått overtredelsen, beror det på en konkret vurdering hvorvidt pålegget skal rettes mot denne og/eller oppdragsgiver. (Momenter i vurderingen er hvilke opplysninger som ble gitt fra oppdragsgiver og hva som var arbeidsoppdraget. Var oppdraget av en slik art at oppdragstakeren hadde en undersøkelsesplikt?) Dersom det er flere «ansvarlige» for overtredelsen, kan pålegget rettes mot alle eller én enkelt. Oppdragsgiver og eier bør alltid underrettes med kopi av pålegget dersom pålegget rettes mot oppdragstaker. 3.4 I hvilke saker bør en bruke retting og stans? Terskelen for å pålegge retting og stans bør i utgangspunktet ligge lavt dersom vilkårene er oppfylt. Tiltak som klart er i strid med loven, en forskrift eller et vedtak, bør kreves rettet. Dersom retting varig vil forverre situasjonen for naturmangfoldet, for eksempel fordi det må brukes tyngre redskaper eller maskiner, bør pålegg om retting imidlertid ikke gis. Pålegg om retting kan for eksempel gå ut på å kreve riving og fjerning av ulovlige bygninger, anlegg og konstruksjoner eller fjerning av tilført masse. Pålegg om retting og stans kan gis selv om forholdet anmeldes. Dersom forholdet anmeldes bør det i anmeldelsen opplyses om at pålegg er gitt og eventuelt om pålegget er gjennomført. Dette kan ha betydning ved straffeutmålingen. Pålegg om retting og stans kan gis ved siden av ileggelse av miljøerstatning. 3.5 Hvem kan gi pålegg om retting og stans? Nasjonalpark- og verneområdestyrer, Fylkesmannen, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet kan gi pålegg om retting og stans. Det vil være forvaltningsmyndigheten for verneområdet som har primæransvaret for å følge opp overtredelser med pålegg om retting og stans. Kommunene har ikke delegert myndighet etter naturmangfoldloven 69, så dersom forvaltningsmyndigheten ligger til en kommune, bør kommunen ha et samarbeid med Fylkesmannen om oppfølging av ulovlige forhold. Et alternativ er at sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven benyttes dersom det også foreligger en overtredelse av plan- og bygningsloven. Forvaltningsmyndigheten må også følge opp med undersøkelser mht. om pålegget gjennomføres eller ikke. Dette kan i praksis skje i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO). Når feltpersonell i SNO avdekker et pågående ulovlig forhold i felt, kan de gi pålegg om umiddelbar stans på stedet. Dette er mest aktuelt ved åpenbare skader på naturmangfoldet og hvor gjenoppretting kan være vanskelig. Eksempler på alvorlige ulovlige tiltak som kan oppdages i felt og hvor det umiddelbart bør kreves stans er Side 17 av 135

18 kjøring med tyngre kjøretøy i våtmarksområde i strid med verneforskrift eller ved pågående ulovlig hogst eller sprengningsarbeid. Adgangen til å kreve stans på stedet er nærmere omtalt i kap Fremgangsmåte ved retting og stans Et pålegg om retting og stans skal følge reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det skal gis et forhåndsvarsel (forvaltningsloven 16) med frist for å uttale seg, samt et etterfølgende enkeltvedtak (forvaltningsloven kap. V) Forhåndsvarsling av retting og stans Hovedregelen er at pålegg om retting og stans skal varsles i forkant, slik at vedkommende part får anledning til å uttale seg til et mulig pålegg. Forhåndsvarselet bør inneholde: 1) Bakgrunn for at pålegg vurderes. 2) Rettslig grunnlag. 3) Tiltaket som vurderes pålagt så konkret som mulig og med frist for gjennomføringen. 4) Mulige konsekvenser av at pålegget ikke oppfylles (se kap. under om tvangsmulkt og direkte gjennomføring). 5) Frist for å uttale seg i saken, normalt 14 dager. Dersom det er særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte, jf. forvaltningsloven andre ledd. I enkelte tilfeller kan forhåndsvarsling unnlates. Det følger av forvaltningsloven 16 tredje ledd at forhåndsvarsel kan unnlates dersom: - slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd a). Et typisk eksempel på dette er at det haster å kreve retting eller stans for å hindre/redusere skaden på natur mangfoldet. Dersom en pågående aktivitet oppdages, vil det således ikke være påkrevd med forhånds varsling dersom det haster med å få gitt pålegget. - parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd b). - vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig, jf. forvaltningsloven 16 tredje ledd c) Kravene til enkeltvedtaket om retting og stans Hovedregelen er at pålegg om retting og stans skal skje i et skriftlig vedtak. Vedtaket bør inneholde: 1) Sakshistorikk: Bakgrunn og korrespondanse, herunder vedtak i saken. Side 18 av 135

19 2) Rettslig grunnlag: Informasjon om hvilke bestemmelser som er overtrådt, naturmangfoldloven 69 første ledd og litt om innholdet i denne bestemmelsen. 3) Vurdering: Begrunnelse for hvorfor pålegget gis. 4) Beskrivelse av pålegget: Hva kreves gjennomført? Så klart og tydelig som mulig slik at ingen tvil oppstår. 5) Frist for gjennomføring: Dette er viktig fordi fristen får betydning for forvaltningens adgang til selv å iverksette tiltak som ikke er etterkommet etter naturmangfoldloven 71, samt adgangen til å gi tvangsmulkt ved oversittelse av fristen etter naturmangfoldloven 73 andre ledd. Fristen må være rimelig slik at den ansvarlige har en reell mulighet til å oppfylle pålegget. 6) Mulige konsekvenser av at pålegget ikke oppfylles innen fastsatt frist. Disse er: Direkte gjennomføring på den ansvarliges regning, se kap. 4 og fastsettelse av tvangsmulkt, se kap. 5. Overtredelse kan også medføre straff etter naturmangfoldloven 75. 7) Informasjon om klageadgangen, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage i tråd med bestemmelsene om underretning om vedtak i forvaltningsloven 27. Dersom et forhold kreves rettet med kort frist og før klagefristen går ut (eller klagen realitetsbehandles), må det i vedtaket tas med informasjon om at mottakeren har rett til å begjære oppsettende virkning (dvs. be om at gjennomføringen utsettes) etter forvaltningsloven 42. 8) Adgangen til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter forvaltningsloven Av forvaltningsloven 23 følger at skriftlighetskravet ved enkeltvedtak kan unnlates dersom «dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet». Pålegget bør imidlertid skriftliggjøres i etterkant. Ulovlige forhold oppdages ofte av SNO i forbindelse med undersøkelser av innkomne tips eller ved at forholdet oppdages ute på oppsyn. I slike tilfeller haster det gjerne med å få stoppet den pågående ulovlige aktiviteten for å hindre eller redusere skade. Da kan pålegg om øyeblikkelig stans gis muntlig på stedet. Det bør i tilfelle muntlig opplyses om bakgrunn, rettslig grunnlag, mulige konsekvenser av ikke å følge pålegget, videre saksgang, samt at man har rett til å uttale seg. Det bør også opplyses hvem i forvaltningen som kan kontaktes i anledning saken. Pålegget bør deretter snarest mulig gjøres skriftlig. Miljødirektoratet har et standard skjema for pålegg om stans som også kan benyttes av naturoppsynet i felt. Dersom pålegg om stans er gjort av SNO i felt, skal dette varsles til forvaltningsmyndigheten for videre oppfølging derfra. Dersom pålegget ikke etterkommes på stedet, kan politiet tilkalles, jf. politiloven 2 første ledd, nr Vurderinger Det er Dovrefjell nasjonalparkstyre sin oppgave å vurdere pålegg om retting. Det er mulig å gi pålegg om retting av: - Veien fram til den nye hytta og parkeringsplassen ved den nye hytta, dvs. fjerning av tilførte masser og tilbakeføring til opprinnelig terreng og vegetasjon. - Bebygd areal, dvs. endring av bebygd areal fra 51,35 m2 til 48,1 m2. Det medfører at en eller to vegger må flyttes inn. Side 19 av 135

20 - Takoverbygget over inngangsdøra, dvs. takoverbygget tas bort slik at hytta får vanlig saltak. - Vinduer som ikke er i samsvar med tegningene i søknaden som det ble gitt tillatelse til. Saken legges fram til orientering, diskusjon og vedtak. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket, jf. forvaltningsloven 42. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Folldal fjellstyre - Statskog - Heidi Åsen og Egil Rune Slåen, Folldal Side 20 av 135

21 Arkivsaksnummer: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 54/ Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvern-område, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt Forslag til vedtak innstilling Klagen fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt, som ble behandlet som sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : Brev fra Snefrid og Bjørn Ødegård til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Klage fra Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt : E-post fra Grisungen sameige til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse til vedtak i byggesøknad fra Snefrid og Bjørn Ødegård. Klage Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, klager i brev på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre , som sak nr Side 21 av 135

22 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søkte Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. Den nåværende bua har gnr. 156, bnr. 1 og fnr. 364 i Lesja kommune (kommune nr. 512), og ligger i «Gråsona» mellom Dalsida statsallmenning og Dovrefjell statsallmenning. Kart 1: Oversiktskart over Grisungvatna. Denne saken har pågått siden 2014, og det er spørsmålet om ny tomt som det har tatt tid å behandle i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna, og behandlingen av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre, gås derfor gjennom først. Historiske opplysninger om buene ved Grisungvatna De historiske opplysningene er hentet fra en saksutredning i Lesja kommune i forbindelse med en annen byggesak ved Grisungvatna, og er skrevet av Rolf Sørumgård: Grisungvatna ligger i Dalsida statsallmenning, men er private eiendomsvatn, med 12 eiere hovedsakelig fra Kjøremsgrende, men også et par fra Dombås. De første fiskebuene ved vatna ble oppsatt allerede på 1700-tallet, og eierne har en overenskomst med Statskog som grunneier rundt vatna, om tillatelse til å bygge buer og naust for å kunne utnytte fiskeretten. De fleste eierne bygde små fiske- og jaktbuer i mellomkrigstiden, og flere av de satte opp buer sammen to og to. I løpet av etterkrigstiden har bruken av buene og måten å drive fiske på, endret seg; det er ikke lenger bare mannfolkene som drar til fjells for å drive «matauk-fiske» under relativt kummerlige forhold, - i dag foregår fiske mer som en familievirksomhet på fritid og det stilles større krav til plass og komfort. Statskog har derfor gitt tillatelse til at alle eiere skal ha mulighet til å bygge nye buer på inntil 25 m m2 uthus (enten Side 22 av 135

23 frittstående eller inntil) samt naust (for nye naust kreves festeavgift). De aller fleste av eierne har i løpet av de siste årene benyttet seg av denne retten og bygd nye buer i tråd med Statskog sitt regelverk. ( ) Fiskebuene ved Grisungvatna, særlig i nærheten av osen mellom Buatjønn og Storvatnet, bærer nesten preg av å være et kulturlandskap på linje med Fiskevollen ved Sølnsjøen. Tidligere behandling av saken i Statskog, Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre Bjørn og Snefrid Ødegård søkte Statskog om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna, sette opp ny bu på 35 m2 med uthusdel på ny tomt, og gjøre om den gamle hytta til naust på 17,5 m2. Statskog sendte søknaden på høring til Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre i e-post I e-posten opplyser Statskog at praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette seg opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og at Statskog også tillater oppføring av naust knyttet til denne fiskeretten. Lesja fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 37/2014). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Grisungvatna er eiendomsvatn som ligger på statsallmenningsgrunn. De som eier andel i vatna har fått satt opp husvære for å utnytte denne rettigheten. I de seinere år har flere av buene blitt erstattet av nye. Området er et viktig trekk- og beiteområde for villrein, og det burde ikke være ønskelig med buer spredt ut over området. De fleste av buene i området ligger samlet i klynger, noe som trolig er med på å redusere en eventuell negativ effekt på villrein. Utgangspunktet bør være at ny bu føres opp igjen på eller i nær tilknytning til eksisterende tomt. Nytt naust bør kunne settes opp i henhold til tidligere vedtatte naustplan for området. ( ) Det bør kunne gis tillatelse til å bygge ny bu her på lik linje med de andre rettighetshaverne på Grisungen. Men endelig plassering og eventuell omdisponering av eksisterende bu, bør gjøres på ei felles befaring. Det bør også gjøres ei vurdering av om det vil kunne komme flere slike saker i framtida. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Lesja fjellstyre er positive til at det gis en tillatelse til bygging av ny bu på feste 156/1/364. Det bør gjennomføres ei befaring i området før endelig plassering av bua bestemmes. Samtidig gjøres ei vurdering av omdisponering av eksisterende bu til naust eventuelt plassering av nytt naust. Dovre fjellstyre uttalte seg til søknaden på møte (sak nr. 13/2014), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til at Bjørn og Snefrid Ødegård får bygge ny bu ved Grisungen på feste nr. 512/156/1/364. Den nye bua kan bygges på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende bu. Den gamle bua rives og nytt naust føres opp i henhold til vedtatte naustplan. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Statskog deler i det alt vesentlige fjellstyrenes synspunkter, vi mener det er viktig å ikke spre bebyggelsen ytterligere i området, videre foreligger det en gammel plan i forhold til naustplasseringer som bør følges. Selv om det tidligere er gitt tillatelse til lengre flyttinger og omgjøring av gamle buer til naust, mener vi at eksisterende tomt i dette tilfellet ligger slik til at det ut i fra natur- og miljøhensyn er mest gunstig at den ikke flyttes. Side 23 av 135

24 Ut i fra dette kan vi gå inn for at det kan bygges bu inklusiv uthus på inntil 35 m2, bua plasseres på samme tomt som eksisterende eller i nær tilknytning til denne. Det forutsettes at gammel bu rives og fjernes før bygging starter eller så snart ny bu er tatt i bruk. Videre kan vi gå inn for tomt til naust inntil naustet til Hans Nørstebø, jfr. naustplan. Det forutsettes at det gjennomføres befaring til sommeren for endelig plassering av bu og ev. naust, videre forutsettes at kommunen og vernemyndigheten godkjenner tiltakene. Det ble gjennomført befaring ved Grisungvatna der Bjørn og Snefrid Ødegård, representanter for Statskog, Dovre fjellstyre, Lesja fjellstyre, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre, deltok. På befaringen hadde Bjørn og Snefrid Ødegård et eget forslag til ny tomt for ny bu. Kart 2: Plassering av nåværende bu og forslag til ny tomt for ny bu ved Grisungen. Bilde 1-4 ble tatt på befaringen Side 24 av 135

25 Bilde 1: Nåværende bu ligger lengst til høyre i bildet. Bilde 2: Forslag til ny tomt sett nordover. Nåværende bu ligger lengst til høyre av buene i bakgrunnen. Side 25 av 135

26 Bilde 3: Forslag til ny tomt sett vestover. Bilde 4: Forslag til ny tomt sett sørover. Etter befaringen ba Statskog Dovre fjellstyre og Lesja fjellstyre ev. komme med nye uttalelser til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård (søknad til Statskog ). Lesja fjellstyre uttalte seg på nytt til søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 39/2015). Saksbehandler skrev i sin vurdering i saken bl.a.: Side 26 av 135

27 Det er ønske om å flytte bua til ny tomt sør for nåværende plassering og bruke eksisterende bu til naust. Ny tomt ligger nærmere Storvatnet mellom vatnet og traktorsporet ut på odden bua ligger på nå. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse : Fjellstyret kan akseptere en flytting av bua til ny tomt og omdisponering av gammelbua til naust. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Lesja fjellstyre har i sak 39/15 gått inn for å etterkomme søknaden om å bygge på ny tomt vist på befaringen og at den gamle bua omgjøres til naust. Dovre fjellstyre opplyser i epost den at de opprettholder sin tidligere uttale i sak 13/14 hvor de går inn for å tillate oppføring av ny bu på samme tomt eller i nær tilknytning til eksisterende tomt og at naust plasseres i henhold til naustplan. Statskog vurderer det slik at eksisterende tomt er den beste ut fra hensynet til å ha en så samlet bebyggelse som mulig, avstanden til nærmeste nabo er slik vi oppfatter akseptabel, og kvaliteten på byggegrunnen anses å være mye bedre enn på den tomta som søker ønsker. Alt i alt mener vi dette ivaretar hensynet til natur og miljø på den beste måten. Når det gjelder plassering av naust vil vi foreslå at dette bygges sammen med ny bu, alternativt at det plasseres i henhold til naustplan ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Vedtak: Med hjemmel i fjellovens 12 gir Statskog SF tillatelse til bygging av ny bu med uthusfunksjon inkludert på eksisterende tomt for feste 364 ved Grisungen. Bua kan ha et bebygd areal på 35 m2. Naust på inntil 2,5 meters bredde og 5,5 meters lengde og med pulttak kan bygges sammen med bua, alternativt kan naust bygges likt vårt standard naust nr. 1, dvs. 2,5 meter bredde, 5,5 meter lengde, 80 centimeter rafthøyde og takvinkel 25 grader, på tomt ved siden av naustet til Hans Nørstebø. Begge alternativ for bygging av naust forutsetter at det opprettes festekontrakt og betales festeavgift for dette. Søker dekker alle utgifter i forbindelse med oppretting av festekontrakt, ev. fradeling og tinglysning. Før bygging av både ny bu og naust må søker innhente tillatelser fra Lesja kommune og Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Naustplanen ved Grisungvatna ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, og godkjent av bygningsrådet i Lesja kommune (sak nr. 54/85), og bygningsrådet i Dovre kommune Planen inneholder to naustområder ved nordøstenden av Storvatnet, et naustområde på nordsiden og et på sørsiden i tilknytning til et naust som sto der fra før. Planen var/er at eiere av Grisungvatna som ikke har naust fra før, kan oppføre nødvendige naust. Det var forutsatt at naustene skal bygges etter standard nausttegning, men at hvert enkelt naust som skal settes opp, må godkjennes av bygningsrådet Side 27 av 135

28 Tegning 1: Dårlig kopi av naustområdet på østsiden av Storvatnet i naustplanen. Statskog v/ Trond Berger opplyser i e-post at tomt til naustet til Hans Nørstebø ble utvist ved Storvatnet på 1990-tallet (ca. der det skraverte naustet er på tegningen), og at planen den gang var å plassere ev. flere naust videre sørover langs vannkanten fra dette naustet. Det har ifølge Statskog ikke kommet flere ønsker om å sette opp naust ved Storvatnet, men noen har fått bygge naust ved buene sine, som f.eks. Ola John Brækken som har bu på nordsiden av Storvatnet og Per Nørstebø som har bu ved tjønna Holken. Bilde 5: Naustet til Hans Nørstebø og ledige nausttomter til venstre / sør for naustet. Selv om Statskog fattet vedtak om at ny bu med uthusdel og ev. naust skal settes opp på nåværende tomt, sendte Bjørn og Snefrid Ødegård likevel ny søknad til Lesja fjellstyre (ikke til Statskog), om å bygge ny bu og naust på den tomta som ble foreslått av dem på befaringen I søknaden skrev Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Vi søker om å bygge ny bu på ny tomt. Vi søker også om å sette opp naust i tilknytning til ny bu. Vi ser at det er flere positive argument for å gjøre dette: Side 28 av 135

29 Vi vil unngå unødig kjøring til ny byggeplass, da dette ligger utenfor våtområder. Kjøring i slike områder ødelegger og setter spor i Iang tid. Det ønsker vi derfor å påvirke minimalt. Det er kjørt mye i området rundt Grisungen, og dette ser vi på som unødvendig. Miljøgevinsten her vil være stor, da alt kan fraktes inn og ut fra ny byggeplass uten kjørespor i terrenget. Ny hytte vil ligge innenfor, og nærmest i sentrum av en tenkt sirkel rundt eksisterende hytter på Grisungen. Vi beveger oss dermed ikke utenfor bebyggelsen. Nærmeste nabo vil være ca. 100 meter unna. Gammel hytte ligger på en halvøy. Her er det fuktig fra grunnen, og gammel hytte bærer preg av dette i dag. Vi ønsker derfor å bygge utenfor denne halvøya, for å unngå framtidig fuktskader. Videre ligger hytta i dag på laveste punkt mellom to vann, og dette kan enkelte år medføre isgang i vårløysinga mot bua. Inngangen på bua ble på grunn av dette flyttet på 50-tallet. Ved å bygge bu og naust sammen vil det kun være en bygning i høgfjellet. Dagens løsning, og det vi tidligere har fått tilsagn om, vil innebære to bygninger (ny bu og naust adskilt). Gammel bu vil rives når ny bu er oppført. Vi bruker bua på Grisungen i sommerhalvåret. Vi er kjent med at villreinen i dette tidspunktet ikke bruker området betydelig. Vi er også kjent med at villreinproblematikken tidligere ikke har vært et tema ved andre byggesøknader. Lesja fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden fra Bjørn og Snefrid Ødegård på møte (sak nr. 32/2017), og vedtok følgende uttalelse: Lesja fjellstyre viser til tidligere uttale og mener at ny bu kan flyttes til ny tomt. Naust kan bygges inntil bua. Dovre fjellstyre uttalte seg til den nye søknaden på møte (sak 16/2017), og vedtok følgende uttalelse: Dovre fjellstyre er positive til søknaden om riving av eksisterende bu, og oppføring av ny bu og naust, fortrinnsvis da på samme sted. Statskog skrev deretter i brev til Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Det er tidligere søkt om samme tiltak, basert på et ønske om å flytte tomt for fiskebu, der søknaden ble avslått. Statskog kan ikke se at det har kommet fram vesentlig nye momenter i saken som skulle tilsi en annen beslutning denne gangen. Vår vurdering er at dersom vi tillater at dere får flytte tomt og bygge ny bu og naust er vi nærmere en presedens for praksis til at flere også kan få tillatelse til det samme. Prinsippet om å holde på bygningsmiljøet ved Grisungen og holde bebyggelsen samlet er viktig. Vi vet det kan bli aktuelt å gi tillatelse til flytting av en tomt til området ved Grisungvatnet fra område der hensynet til villrein veier tyngre enn i dette tilfelle. Det innebærer at nærmeste nabo til deres ønsket nye tomt etter hvert kan bli nærmere enn 100 meter. Basert på en helhetsvurdering der vi også må ta hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatnet gir vi likevel grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den omsøkte tomta. Bua skal maksimalt være 35 m² hvorav 10 m² skal ha uthusfunksjon. Naustet skal ha størrelse på inntil 5,5 x 2,5 meter (som tilsvarer vårt standardnaust) (...) Side 29 av 135

30 Siden omsøkt område ligger i Fokstugu landskapsvernområde skal saken også behandles av nasjonalparkstyret i Dovrefjell og Sunndalsfjella NP. I tillegg må saken behandles av kommunen i forhold til plan- og bygningsloven samt matrikkelloven. Dersom Nasjonalparkstyret eller kommunen avslår deres søknad vil dere ikke kunne flytte bua og må bygge på eksisterende tomt. Det siste forutsetter også godkjenning av nasjonalparkstyret og kommunen. Nåværende søknad til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune Bjørn og Snefrid Ødegård, Romsdalsvegen 314, 2665 Lesja, søker Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune om å rive nåværende bu på 20,8 m2 ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu på 35,0 m2 med uthusdel og nausttilbygg på 12,5 m2, på ny tomt. I søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre skriver Bjørn og Snefrid Ødegård bl.a.: Gammel bu vil bli revet når ny er oppført. Den gamle tomten vil da bli ryddet, samt gammel bu fraktet ned fra høgfjellet. Frakt til byggeplass vil foregå i tørre perioder, for å lage minst mulig sår i naturen. Lesja kommune oversendte søknaden til Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Sammen med søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Lesja kommune var det lagt ved kart over forsag til ny tomt (se kart 2) og tegninger av ny bu med nausttilbygg (se tegning 2). Tegning 2: Tegninger av ny bu med nausttilbygg. Side 30 av 135

31 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjons-søknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel ny kraftutbygging, eller oppføring av private fritidshytter. Side 31 av 135

32 Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungvatna ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksbehandler var på en egen befaring til Grisungvatna for å få et bedre grunnlag for vurderingene i denne saken. Bilde 6-10 ble tatt på denne befaringen. Side 32 av 135

33 Bilde 6: Nåværende bu til høyre og foreslått tomt ved rød båt til venstre i bildet. Bilde 7: Nåværende bu til høyre i bildet. Den står på en liten forhøyning i terrenget. Side 33 av 135

34 Bilde 8: Nåværende bu. Bilde 9: Nåværende bu. Side 34 av 135

35 Bilde 10: Spor etter kjøring over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet. Nåværende bu er nr. 2 fra venstre. Buene mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet (se bilde 6), ligger forholdsvis samlet, og utgjør et eget bygningsmiljø og bærer preg av å være et kulturlandskap. Det har ikke så stor betydning for bygningsmiljøet om den nye bua og naustet settes opp som to bygg eller samlet i ett bygg. Men det vanlige i fjellet i Lesja og Dovre, er at naustene settes opp som egne bygg ved vannkanten der det er egnet å dra båten ut på vatnet og opp igjen. Den nåværende bua står ikke på det laveste punktet mellom to vatn, dvs. ikke nær bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet. Bua står på en liten forhøyning i terrenget (se bilde 7) som leder en del vann bort fra bua, og grunnvannet står sannsynligvis ikke så høyt under denne tomta. Den nåværende bua har ikke takrenner og nedløpsrør, og bua er plassert nær bakken (se bilde 8 og 7). Ytterpanelet går også flere steder helt ned til graset som vokser langs veggene. Det kan være årsaken til at den nåværende bua bærer preg av fuktighet. Hvis ny bu settes opp på samme tomt på grunnmur med god lufting / ventilasjon, og med takrenner og nedløpsrør, vil fuktighet sannsynligvis ikke være noe problem. Det er en annen bu / hytte i nærheten som ble satt opp i 1987, og som ligger litt lavere i terrenget (hytta til Hans Nørstebø). Den er satt opp på grunnmur med lufting / ventilasjon, og Hans Nørstebø opplyste at det ikke er problemer med høyt grunnvann og fukt der. Den foreslåtte tomta ligger lavere i terrenget og nærmere Storvatnet enn den nåværende tomta, og grunnvannet står høyere i grunnen under den foreslåtte tomta, spesielt når det er høy vannstand i Storvatnet. Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Naustet til Hans Nørstebø ble satt opp i 2002 i lafta tømmer med torvtak, og står på støpte pilarer og oppmurt naturstein. Dette naustet har ennå Side 35 av 135

36 ikke blitt flyttet av isgang. Hans Nørstebø opplyste også at det ikke har vært problemer med isgang som han vet om. Den nåværende bua som Ødegård har, står ca. 30 m. fra vannkanten på Storvatnet. Det er lite sannsynlig at vinden kan presse isflak så langt opp på land om våren, og gjøre skade på bua der den står nå. Flytting av døra på bua på 1950-tallet, antas å ha sammenheng med at det ble satt opp et tilbygg med ny inngang og vindfang, en gang etter at bua ble satt opp. Det er mer grus i grunnen på den nåværende tomta, og det er mer stor og grov stein i grunnen på den foreslåtte tomta. Grus gir bedre byggegrunn enn stor og grov stein. Den foreslåtte tomta har også mindre slitesterk vegetasjon enn den nåværende tomta. Den nåværende tomta er derfor samlet sett bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta. Det har ikke så stor betydning for villreinen om den nye bua settes opp på den nåværende tomta eller den foreslåtte tomta. Hvis det settes opp ny bu på ny tomt, og den gamle bua rives, vil det ta lang tid før den gamle tomta får tilbake normalt plantedekke. Statskog baserer sin beslutning på en helhetsvurdering der Statskog også tar hensyn til et mulig tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna, og gir grunneiers tillatelse til å bygge ny bu med naust som en del av bygget på den foreslåtte tomta. Det «mulige tilfelle for en ny tomt i området ved Grisungvatna», er foreløpig ikke avklart, og er dermed et lite konkret grunnlag for Statskogs beslutning. Det går kjørespor fra Vålåsjøhøvegen på østsiden av tjønna Holken som fortsetter videre forbi sørenden og vestsiden av Holken til noen av buene der. Disse kjøresporene går ikke helt fram til den foreslåtte tomta. Det kan derfor bli nye spor etter kjøring fram til denne tomta hvis det bygges på den. Det er derimot mulig å bruke kjøresporene som går fra Vålåsjøhøvegen på nordsiden av Buatjønne til nordøstenden av Storvatnet, og kjøre over vadet over bekken / osen mellom Buatjønne og Storvatnet, forbi bua til Hans Nørstebø og fram til den nåværende bua til Bjørn og Snefrid Ødegård (se bilde 10). Hans Nørstebø kjørte over dette vadet med traktor og boggihenger da han satte opp hytta i 1987 og naustet i Dette kjøresporet er også kortere enn kjøresporet som går forbi tjønna Holken. Det er sannsynligvis nødvendig å kjøre noen turer med traktor og tilhenger til den nåværende bua når den skal rives, og kjøre materialrester som takplater, vinduer, pipe m.m. ned fra fjellet. Da er det mulig å bruke kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet, og ta med materialer til den nye bua og naustet samtidig. Bjørn og Snefrid Ødegård har ikke oppgitt noen grunn som gjør det nødvendig å bygge på den foreslåtte tomta. Hensynet til bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet for bygging enn den foreslåtte tomta, gjør at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta når den gamle bua har blitt revet. Da unngår en også at den nåværende tomta blir liggende ubebygd, og at det tar lang tid før den får tilbake naturlig plantedekke. Naustet bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Grisungvatna, på sørsiden av naustet til Hans Nørstebø. Den nåværende utedoen på 1 m2 bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Side 36 av 135

37 Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua mellom Storvatnet og Buatjønne i Fokstugu landskapsvernområde, og oppsetting av ny bu med uthusdel på ny tomt, vil berøre naturmangfoldet på den måten at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og oppsetting av ny bu med uthusdel og naustilbygg på ny tomt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua og oppsetting av den nye bua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Hensynet til tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialer til den nye hytta skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12, taler for at den nye bua bør settes opp på den nåværende tomta. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten i forhold til naturmangfoldet, bortsett fra at landskapet og bygningsmiljøet blir berørt hvis det bygges på den foreslåtte tomta. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at den nåværende tomta er bedre egnet til å bygge på enn den foreslåtte tomta, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke bør gi dispensasjon til å sette opp den nye bua med uthusdel og nausttilbygg på den foreslåtte tomta. Forslag til vedtak innstilling i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Hensynet til landskapet og bygningsmiljøet mellom Storvatnet og Buatjønne og på nordsiden av Storvatnet, og at nåværende tomt er bedre egnet til å bygge på enn foreslått tomt, gjør at Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke vil gi dispensasjon til å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på foreslått tomt. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil være positiv til en søknad om å rive nåværende bu og sette opp ny bu med uthusdel på nåværende tomt. Nytt naust bør settes opp i samsvar med den vedtatte naustplanen for Storvatnet. Den nåværende utedoen bør rives når ny bu med uthusdel er satt opp. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd. Behandling i møtet i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Ingen merknader. Side 37 av 135

38 Vedtak i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak. Enstemmig. Opplysninger om klagen Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja, klager i brev på avslag på søknad om å rive nåværende bu ved Grisungvatna i Fokstugu landskapsvernområde, og å sette opp ny bu med uthusdel og nausttilbygg på ny tomt. Klagen gjengis her i sin helhet: Viser til avslag på vår søknad angående riving av eksisterende bu og bygging av ny bu med naust på Grisungen. Vi klager med dette på vedtaket, som virker både uriktig og urettferdig. Praksisen på Grisungen har vært at rettighetshaverne har fått bygge seg ny bu/naust. Det er ingen som har bygget på samme tomt, og dermed måtte rive eksisterende bu før ny føres opp. Videre synes deres pålegg om å rive vår utedo å være urimelig, da flere rettighetshavere i nyere tid har fått satt opp ny utedo. Vår utedo har stått på samme sted i ca. 50 år. Vi har videre søkt om ny tomt, som av forvalter/saksbehandler ikke synes holder byggetekniske mål. Søker(e) mener etter flere år i bygge og anleggsbransjen å ha nok kunnskap om tomtevalg / grunnforhold. Tilgang til omsøkt tomt kan skje uten kjørespor i terrenget. Slike hensyn til natur og menneskeskapte spor synes å være vektlagt i andre henseende. Ved bruk av dagens tomt, vil kjøring skje i bløtt terreng/myr, og menneskeskapte spor vil være tydelige. Videre har vi søkt om å få bygge naust inntil bu, slik som flere andre har fått. Nasjonalparkstyret avslår dette med begrunnelse i foreliggende naustplan, som i tidligere praksis ikke har vært fulgt. Dette bortsett fra Hans Nørstebø, som selv ønsket å bygge naust der han har naust i dag. Søkere har aldri opplyst om at naustet til Hans Nørstebø har vært utsatt for isgang. Dette er direkte feil. Derimot har bua vår vært gjenstand for isgang tidligere (etter utsagn fra tidligere eier). Det synes underlig at saksbehandler antar den gamle buas historikk, framfor å lytte til eier/tidligere eier. Det er å legge til at både Lesja fjellstyre og Statskog er positive til vår søknad. Vi venter fortsatt på svar fra Dovre fjellstyre, men vi har fått forståelse for at også de vil være positive til vår sak. Dette etter samtale med A. Myrmoen i Dovre fjellstyre. Uttalelse fra Dovre fjellstyre ettersendes så snart de foreligger. I forhold til andre rettighetshavere oppleves behandlingen av vår øknad både urimelig og svært urettferdig. Vi forventer å bli behandlet på lik linje med andre rettighetshavere på Grisungen, og etter samme retningslinjer/praksis. Tidligere historikk må legges til grunn også i vår sak. Grisungen sameige v/ Marit Rolstad uttaler i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre , følgende: Styret for Grisungen sameige er gjort kjend med vedtak i byggesøknad fra Snefrid og Bjørn Ødegård i sak nr. 44/2017. Styret meiner at alle i sameiget skal ha lik behandling, både Berg Domås og Søre Rolstad har tidlegare fått «nye tomter». Likeins har gamle buer vore brukt under bygging Side 38 av 135

39 av nye. Endre Amundgård flytta sommaren 2017 den gamle bua og budde der under byggeprosessen. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. Vurderinger Snefrid og Bjørn Ødegård, Lesja, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagen. Det vises til vurderingene i sak nr Når det gjelder klagen fra Snefrid og Bjørn Ødegård, har saksbehandler noen kommentarer: - Når ei gammel bu skal rives og ny bu skal settes opp, må spørsmålet om bygging på nåværende eller ny tomt avgjøres i hvert enkelt tilfelle. - I dette tilfellet er det ikke nødvendig å ta i bruk ei ny tomt. Sannsynligheten for isgang på nåværende tomt er like liten som på den foreslåtte tomta. Når det ikke er nødvendig å sette opp ny bu på ny tomt, er det i dette tilfellet en fordel at ny bu settes opp på nåværende tomt, bl.a. for å bevare bygningsmiljøet og unngå nye inngrep i terrenget. - Når det settes opp ny bu på 25 m2 med uthusdel på 10 m2, er det plass til innedo i uthusdelen. Det finnes gode løsninger for innedo i hytter/uthus som ikke har innlagt vann og strøm, bl.a. forbrenningsdo som går på gass. Hvis søker ønsker å beholde den gamle utedoen, bør uthusdelen i bua bli tilsvarende mindre. - Når den gamle bua skal rives, er det nødvendig å frakte en del materialrester ned fra fjellet, bl.a. takplater, vinduer og murt pipe. Alternativene er traktor med lasteapparat og tilhenger, snøskuter eller helikopter. Traktor med lasteapparat og tilhenger er mer praktisk å bruke enn snøskuter og helikopter, bl.a. fordi den murte pipa er tung, også når den blir delt opp i mindre deler. - Hvis det skal brukes traktor med tilhenger for å frakte ned materialrester, må de gamle kjøresporene som går over vadet mellom Buatjønne og Storvatnet brukes likevel. Kjøresporene går bl.a. over grunn myr og våtmark. I kjøresporene er det mye stein som ikke er for store og bæreevnen er bra. Det vil sannsynligvis ikke oppstå nye og mer omfattende kjøreskader enn de kjøreskadene som er der fra før. Side 39 av 135

40 - Når de gamle kjøresporene over vadet mellom Buatjønna og Storvatnet skal brukes til å frakte ned materialrester med traktor og tilhenger, kan de også brukes når det skal fraktes inn materialer eller elementer til ny bu. Det er fullt mulig å ta med materialer eller elementer til ny bu på tur inn til den nåværende tomta og materialrester tilbake på retur. Dermed blir det behov for færre turer til sammen. - Naustplanen som ble utarbeidet av Gudbrandsdal skogforvaltning i 1985, bør følges. Det vil gi et ryddigere bygningsmiljø ved Grisungen. Naustene bør ha ei rafthøyde som gjør det mulig å henge opp vanlige ferskvannsgarn langs langveggene både på utsiden og inne i naustene. - Det har blitt opplyst at naustet til Hans Nørstebø kan være utsatt for isgang om våren på grunn av vind som presser isflak opp på land. Det foreligger ikke opplysninger om at naustet til Hans Nørstebø har blitt utsatt for isgang. Påstanden i klagen om feil i opplysningene i vurderingene i saken, mangler derfor et saklig grunnlag. - Praksis er at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2 eller bygd sammen til totalt 35 m2, og naust. Naustplanen for Grisungen gir retningslinjer for hvor det kan settes opp naust. Det nærliggende at Dovrefjell nasjonalparkstyre legger vekt på praksisen for buer og uthus og retningslinjene i naustplanen, når nasjonalparkstyret behandler søknader om dette ved Grisungen. - Det går vei til Grisungen, og det er mulig å ta med ei passelig stor campingvogn o.l. inn til Grisungen og bo i den når den gamle bua skal rives og ny bu skal settes opp. Det er ikke nødvendig å bo i den gamle bua når ny bu skal settes opp. Utedoen kan evt. stå til ny bu har blitt satt opp. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Bjørn og Snefrid Ødegård, Lesja Side 40 av 135

41 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 55/ Søknad fra Jon Nørstebø, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og overta en annen bu som har blitt flyttet til ny tomt i nærheten av nåværende bu Forslag til vedtak Innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Jon Nørstebø, Lesja, dispensasjon til å rive nåværende bu på 11,1 m2 ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde og overta en annen bu på 21,3 m2, som har blitt. flyttet fra en annen tomt til ny tomt i nærheten av nåværende bu. Dispensasjonen begrunnes med at riving av den nåværende bua, og overtaking av en annen bu som har blitt flyttet fra en annen tomt til ny tomt like i nærheten, vil medføre en forholdsvis liten endring i forhold til nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Vilkår: - «Ny» bu skal vedlikeholdes i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Den nåværende / gamle bua skal rives. Treverk kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Gammel butomt skal ryddes og terrenget skal i størst mulig grad tilbakeføres til det opprinnelige. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Søknad fra Endre Amundgård, Lesja, om å rive nåværende bu ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde og sette opp ny bu med uthusdel på ny tomt i nærheten av nåværende bu : Brev fra Lesja kommune til Endre Håvard Amundgård, Lesja: Gnr. 156 bnr. 1 fnr. 368 Tillatelse til tiltak Riving og oppføring av ny fjellbu. Side 41 av 135

42 : Søknad fra Jon Nørstebø, Lesja, til Lesja fjellstyre, Statskog, Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre om dispensasjon plassering av jakt/fiskebu ved Grisungen : E-post fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : Møtebok for sak nr i Lesja fjellstyre : Søknad om riving og plasering av bu ved Grisungen Jon Nørstebø : E-post fra Statskog til Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. riving og flytting av bu ved Grisungen Jon Nørstebø. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Jon Nørstebø, Årbogvegen 33, 2665 Lesja, søker om å rive nåværende bu på 11,1 m2 ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og overta en annen bu på 21,3 m2, som har blitt flyttet fra en annen tomt til ny tomt i nærheten av nåværende bu. Den nåværende bua til Jon Nørstebø har gnr. 156, bnr. 1, fnr.? i Lesja kommune, og ligger ved nordøstenden av Storvatnet ved Grisungen. Det er uklart om den nåværende bua til Jon Nørstebø har fått tildelt festenummer. Den bua som Jon Nørstebø ønsker å overta, ble flyttet fra tomta til fnr. 368 (som Irene og Endre Amundgård har), til ei ny tomt i nærheten den nåværende bua til Jon Nørstebø, i forbindelse med at det ble satt opp ny bu/hytte på tomta til fnr. 368 sommeren I søknaden skriver Jon Nørstebø: Irene og Endre Amundgård fikk tillatelse til å bygge ny bu ved Grisungen. I den forbindelse skal de etter hvert rive/fjerne den gamle bua som ble oppført ett sted mellom årene. Undertegnede har en gammel bu ved Grisungen på ca. 12 kvm. Bua er i dårlig forfatning og har ikke vært beboelig eller brukt på mange år. Som alternativ til å rive/fjerne den gamle bua til Amundgård, fikk vi tilbud om å overta bua dersom vi ønsket det. Den gamle bua til Amundgård er ca. 8 kvm. større enn den gamle som vi tidligere benyttet. Bua er i god forfatning, og kan brukes uansett årstid. Vi syntes tilbudet var av interesse og søker derfor om å få overta bua som Amundgård har tilbydd oss, og plassere denne på det festet som vi opprinnelig har i Grisungen. Bua som vi ønsker å overta er på ca. 20 kvm. bebygd areal. For at Amundgård skulle ha husvære i byggeperioden, ble den gamle bua deres midlertidig flyttet og plassert på vårt feste. Pr. i dag står bua derfor plassert akkurat der vi ønsker å få tillatelse til å plassere den dersom søknaden går i orden. Bua må etter hvert påføres ny ytterkledning, da den gamle er værslitt. Side 42 av 135

43 Kart 1: Oversiktskart over Grisungen. Bilde 1: Buene ved nordøstenden av Storvatnet ved Grisungen. Side 43 av 135

44 Kart 2: Plassering av den gamle bua til Jon Nørstebø (brun firkant) og den «nye» bua som har blitt flyttet fra fnr. 368 (blå runding). Bilde 2: Den minste grå bua er den nåværende bua til Jon Nørstebø, og den største grå bua er den «nye» bua som har blitt flyttet fra fnr. 368, der det nå står ei ny lafta bu. Side 44 av 135

45 Bilde 3. De samme buene som på bilde 2, sett fra øst. Bilde 4: Den minste bua (foran) er den nåværende bua til Jon Nørstebø, og den største bua (bak) er den «nye» bua som har blitt flyttet fra fnr Lesja kommune oversendte søknaden fra Jon Nørstebø til Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Statskog og Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. I oversendelsesbrevet skriver Lesja kommune bl.a.: Jon Nørstebø søker om dispensasjon til oppføring av ny bu i Grisungen på opprinnelig feste. Nørstebø har en gammel bu på ca. 12 m2 bebygd areal som er i dårlig forfatning og som ikke har vært beboelig eller brukt på mange år. Endre Amundgård, som har bu ved siden av Nørstebø, fikk den tillatelse til å sette opp ny bu i Grisungen mot at den gamle ble fjernet/revet. Denne bua er rundt 20 m2 og søker har fått tilbud om å overta denne. For at Amundgård skulle ha husvære i byggeperioden ble den flyttet og plassert på Nørstebø sitt feste. Nørstebø søker derfor om å få ha denne bua stående. Han vil da rive eksisterende bu på 12 m2. Festet vil derfor få et økt areal på 8 m2. Tiltaket er nabovarslet og det er ikke mottatt merknader til tiltaket. ( ) Side 45 av 135

46 Tiltaket ligger innenfor LNF-område i kommuneplanens arealdel og området er en del av Fokstugu landskapsvernområde. Lesja kommune ber derfor om at Nasjonalparkstyret avklarer tiltaket etter verneforskiften før behandling etter plan- og bygningslov. Saken er også oversendt fjellstyrene i Lesja og Dovre samt Statskog som grunneier for uttale. Lesja kommune har ikke oversendt søknaden til kulturminnemyndigheten i Oppland til uttalelse. Lesja fjellstyre behandlet søknaden fra Jon Nørstebø på møte (sak ). Saksbehandleren i fjellstyret skiver i sin vurdering følgende: Jon Nørstebø er ansatt i fjellstyre. Saksbehandler er leietaker hos Endre Amundgård. Ideelt sett skulle denne saken vært behandlet før bua ble flyttet. Det var et vilkår i tillatelsen til Amundgård at den gamle bua skulle rives. Når bua skulle fjernes fra den gamle tomta, ble denne flyttet opp til Sygard Nørstebø sitt opprinnelige feste. Grisungvatna er eiendomsvatn som ligger på statsallmenningsgrunn. De som eier andel i vatna har fått satt opp husvære for å utnytte denne rettigheten. I de seinere år har flere av buene blitt erstattet av nye. Området er et viktig trekk- og beiteområde for villrein, og det burde ikke være ønskelig med buer spredt ut over området. De fleste av buene i området ligger samlet i klynger, noe som trolig er med på å redusere en negativ effekt på villrein. Det bør kunne gis tillatelse til å bygge ny bu her på lik linje med de andre rettighetshaverne på Grisungen. De andre som har oppført nye bygg, har fått oppføre hus på 25 m m2 i uthusdel. Naust har kunnet blitt bygd i tillegg. Bua til Jon Nørstebø er opprinnelig et sameie mellom Skaalgaard og Sygard Nørstebø. Under befaring ble ny tomt til Skaalgaard og Sygard Nørstebø utvist. Skaalgaard bygde ny bu, Sygard Nørstebø sine planer ble ikke gjennomført. Bua er plassert på opprinnelig utvist tomt, med andre buer på alle kanter. Statskog kan ikke se at det kan være til ulempe for noen at den bua som ble flyttet i sommer blir plassert like ovenfor eksisterende bu, det gir bare litt mer rom mellom husa. En forutsetning må være at den gamle bua til Nørstebø blir fjernet så snart nødvendige tillatelser foreligger. Siden saksbehandler er arbeidsgiver for søker, samt i et leieforhold til tidligere eier av bua, legges saken fram uten forslag til vedtak. Lesja fjellstyre vedtok følgende uttalelse i saken: Fjellstyret har ingen innvendinger til at «ny» bu erstatter den gamle bua til Sygard Nørstebø, under forutsetning av at den gamle bua rives og fjernes. Dette er i tråd med hva de andre medlemmene i Grisungen sameie har fått bygge. Statskog skriver i e-post til Lesja kommune og Dovrefjell nasjonalparkstyre , bl.a.: Med bakgrunn i tidligere praksis for buer ved Grisungen, samt at det i 1981 ble sett på riving og flytting av bua tilhørende Jon Nørstebø, har ikke Statskog innvendinger til at tiltaket kan gjennomføres. Vi forutsetter at den gamle bua rives og tomta ryddes så snart den framtidige bua er tatt i bruk. Det forutsettes videre at tiltaket godkjennes av Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella samt av Lesja kommune. Side 46 av 135

47 Tilleggsopplysninger Søker er ansatt i Lesja fjellstyre, og saksbehandler var ansatt i Lesja fjellstyre og kollega med søker fra 1992 til På grunnlag av sakens karakter og begrensede omfang, oppfatter saksbehandler seg ikke for å være inhabil, jf. forvaltningsloven 8. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, og Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å rive nåværende bu og overta en annen bu som har blitt flyttet til ny tomt i nærheten. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, Side 47 av 135

48 og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser for hytter og buer, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas tilbygg på inntil 10 m2, og en økning av totalarealet på ca. 30 %, jf. brev av fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med en annen byggesak i Fokstugu landskapsvernområde. I forvaltningsplanen Dovrefjell går det fram at områdene ved Grisungen ligger i en såkalt «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Praksis er at Statskog tillater at de som har fiskerett i Grisungvatna, kan sette opp buer på 25 m2 og uthus på 10 m2, eller bygd sammen til totalt 35 m2, og at Statskog også tillater oppføring av naust til denne fiskeretten. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Lesja kommune har ikke innhentet uttalelse fra kulturminnemyndigheten i Oppland i denne saken. Den nåværende bua er i forholdsvis dårlig stand, og, det foreligger ikke opplysninger om den nåværende bua er et kulturminne som bør tas vare på. Å rive den nåværende bua på 11,1 m2 ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og overta en annen bu på 21,3 m2, som har blitt. flyttet fra en annen tomt til ny tomt i nærheten av den nåværende bua, vil medføre en forholdsvis liten endring i nåværende arealbruk i landskapsvernområdet. Denne endringen er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Fokstugu landskapsvernområde, og vil påvirke verneverdiene forholdsvis lite. Side 48 av 135

49 Det har ikke så stor betydning for villreinen om den «nye» bua blir stående på tomta der den står nå, eller på tomta til den nåværende bua når denne bua har blitt revet. Når den den nåværende bua rives slik det er søkt om, kan treverk kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester må fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Når den nåværende bua har blitt revet, vil det ta en del tid før den gamle tomta får tilbake normalt plantedekke, men det er «grasbakke» rundt den gamle tomta, og det er derfor sannsynlig at den vil få tilbake normalt plantedekke etter noen år. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av den nåværende bua ved Grisungen i Fokstugu landskapsvernområde, og overtaking av en annen bu på ny tomt like i nærheten, vil berøre naturmangfoldet bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dispensasjon til riving av nåværende bu og overtaking av en annen bu på ny tomt like i nærheten, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter rivingen av den nåværende bua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene med å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side 49 av 135

50 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Jon Nørstebø, Lesja - Endre og Irene Amundgård, Lesja Side 50 av 135

51 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 56/ Søknad om riving og oppføring av ny bu Hindbu ved Korphaugan i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Lesja Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Bjørn Steinar Smeby om tillatelse til å sette opp ny hytte til erstatning for eksisterende hytte «Hindbu» på 156/1/356 i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. 2. Det gis tillatelse til å bygge ny utedo i umiddelbar nærhet av hytta. 3. Følgende vilkår gjelder: a. Utedo skal ha maksimale yttermål i samsvar med søknad av tegninger i søknad av fra Lesja og Dovre byggconsult. Det tillates ikke inngrep i terrenget utenfor bygningens takutstikk. b. Utedoen skal ikke stikke seg ut i omgivelsene og bygges i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. i. Laft eller stående panel. Panel skal være kantet og solid dimensjonert. ii. Farge som ikke stikker seg ut fra omgivelsene, grå eller brun, og takbelegg med matt og mørk fjernvirkning. iii. Bygningsavfall skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Unntaket er rent treverk som kan kappes opp og brukes til ved på stedet. 4. Avslaget er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 3. Tillatelse til bygging av utedo er gitt etter før nevnte forskrift 3, 1.3.c). 5. Nasjonalparkstyret er i utgangspunktet villig til å vurdere positivt søknad om oppføring ved Grisungen knyttet til å fjerne den eksisterende bua. Det kan også være aktuelt å vurdere en søknad om en mindre utvidelse med et bislag i lengderetningen. Side 51 av 135

52 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Riving og oppføring av ny bu Hindbu gnr. 156/1/357 - Bjørn Steinar Smeby 2 Brev fra Dovre og Lesja byggconsult 3 Kart - bilder tegninger Hindbu 4 Uttalelse fra Statskog - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 5 Uttalelse fra Lesja fjellstyre - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 6 Uttalelse fra Dovre fjellstyre - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 7 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune - Hindbu - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP 8 Uttalelse fra Dovre fjellstyre - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 9 Uttalelse fra villreinnemda for Snøhetta og Knutshø - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Hindbu - riving og nyoppføring 10 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune - vekting av kulturminneverdier - Hindbu - riving og nyoppføring 11 Merknader fra Bjørn Smeby til merknader fra Statskog og fylkeskommunen Hindbue 12 Svar på førespurnad om gåve til Lesja bygdemuseum Hindbu Andre dokumenter i saken 13. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Saksopplysninger Fester av Hindbu Bjørn Steinar Smeby har søkt om byggetillatelse for rivning og oppføring av ny bu på Gnr. 156 Bnr.1 Fnr Statskog er hjemmelshaver til eiendommen som ligger i Dalsida statsallmenning og i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, vest for Korpehaugan, snaut 3 km vest for Grisungvatna. Beliggenhet og hva som er omsøkt framgår i detalj av vedlegg 2 og 3. Søker har opplyst at bua opprinnelig ble oppført rundt 1914 og er moden for rivning framfor renovering. Begrunnelsen er ønske om mer komfort og plass etter dagens standard, ikke at bua er i dårlig stand. Bua har ytre mål på 2,5m x 3,3 m (8,3 m 2 ). Det er søkt om å oppføre ny ei ny bu med mål på 2,4m x 5,0 m samt en utedo på 1,2m x 1,3 m nær med bua. Økt areal blir da + 3,8 m 2 BYA for bua (nytt areal ca. 12 m 2 ) og + 1,5 m 2 utedo. BYA øker altså fra ca. 8 m 2 til ca. 14 m 2 eller ca. 65 %. Økningen av areal kommer som større oppholdsrom og som vindfang med plass for ved og utstyr, samt utedoen. Arealutvidelsen av bua skjer i lengderetningen. Videre ønskes flere og større vinduer. Side 52 av 135

53 Som det framgår av bildene (vedlegg 2) ble bua renovert i alle fall utvendig rundt år 2000 med liggende panel og takshingel, kun døra er original. Hva som eventuelt er gjort med konstruksjonen og innvendig er ukjent. Det er ikke søkt om motorisert transport i samband med riving og bygging. Saken ble sendt på høring til fylkeskommunen (kulturminnefaglige synspunkt), vill-reinnemnda og villreinutvalget dem 5. april 2017 og disse har gitt uttalelser. Videre er det kommet uttalelser fra fjellstyrene i Dovre og Lesja og fra Statskog. Innkomne uttalelser: Kommunen sier i sin oversending (vedlegg 1) at den er innstilt på å gi tillatelse om nasjonalparkstyret gir tillatelse. Statskog (vedlegg 4) og fjellstyrene (vedlegg 5 og 6) anbefaler at bua ut fra hensynet til villreinen rives og nyoppføres ved Grisungvatna (Dovre fjellstyre mener den må rives og flyttes), der det er flere hytter og mindre konflikt med villreinen. Dette er også utenfor nasjonalparken (i Fokstugu landskapsvernområde). Samtlige er positive til tildeling av tomt her. Tidligere (1996) har grunneier (Statskog) avslått å utvide denne bua og ønsket at den ble flyttet (eller bygd ny og større) i Grisungen. Når to fjellstyrer uttaler seg skyldes det at bua ligger i et område det er tvist mellom dem om. Kommunegrensen er imidlertid endelig fastsatt, Hindbue ligger i Lesja. Som det framgår av vedlegg 7, vektlegger fylkeskommunen v/kulturarvenheten verdien av hytta som nyere tids kulturminne og frarår av den grunn at den rives og nyoppføres uavhengig av flytting, i alle fall ikke uten nærmere vurdering fra person med bygningsvernkompetanse. «Det anses som uheldig å rive en bygning som ut fra fremlagt materiale ikke ser ut til å være i vesentlig dårlig tilstand.» Videre er utformingen av omsøkt ny bu med store vindusflater i forhold til volum uheldig. Vurdering fra person med bygningskompetanse kom i vedlegg 10. Ut fra dette opprettholder kulturarvenheten synspunktet fra første uttalelse men fylkeskommunen som planmyndighet peker i tillegg på villreinhensyn. Ut fra dette konkluderer fylkeskommunen med at hytta primært bør flyttes til Grisungen, sekundært istandsettes der den ligger framfor nybygg på stedet. Snøhetta villreinutvalg (vedlegg 8) oppfordrer til at bua blir revet og erstattet med ny bu ved Grisungen nær andre buer. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø (vedlegg 9) uttaler at tiltaket kan gjennomføres som omsøkt «med bakgrunn i at nytt bygg sannsynligvis ikke vil føre til mer ferdsel inn i området enn før. Bua har vært jakt- og fiskebu, og dette formålet er i seg selv også ønskelig dersom den brukes ekstensivt til dette.» Hyttas eier Bjørn Smeby (vedlegg 11) ønsker ikke å nytte tilbudet om å kunne føre opp ei større hytte ved Grisungen. Han vil gi den gamle hytta til Lesja bygdemuseum. Gudbrandsdalsmusea / Lesja bygdemuseum (vedlegg12) sier at det i dag ikke er særlig aktuelt å samle hus på museum. Verne- og formidlingsverdiene blir kraftig redusert når byggene tas ut av sin bygningsmessige og landskapsmessige sammenheng og de ønsker derfor ikke å ta imot bua som gave. Hytta ligger i område som er viktig for villrein i store deler av året. Det er en drøy km til nærmeste fjellrevhi. Det er ikke registrert andre sårbare dyre- eller planteforekomster, eller ditto geologiske forekomster, nær hytta. Hjemmelsgrunnlag Delegering Delegeringsreglementet tilsier at saker om varige inngrep skal til styret. Side 53 av 135

54 Verneformål forskrift Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, sammen med naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster og kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge forskriften for nasjonalparken 3,1.1 er nasjonalparken «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, ( ) o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.» I flg. samme, 1.2.a) er vedlikehold tillatt, forutsatt det ikke medfører endringer i bruk, ombygging eller utvidelse. Etter 3, 1.3.b) kan nasjonalparkstyret gi tillatelse til «Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Forvaltningsplan I kapittel om bygninger heter det for nasjonalparken i pkt. c) at «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Naturmangfoldloven 48 jf avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Presedens Det har vært gitt en del tillatelser til at små buer i sone uten tilrettelegging eller inngrep i nasjonalparken og landskapsvernområdene har fått tillatelse til mindre utvidelser med vindfang, bislag med plass til ved og do, eventuelt separat utedo og lignende, men ikke til utvidelser som øker kapasiteten på hytta eller legger til rette for økt bruk. Det er også presedens for at større reparasjoner av bygg i verneområdene kan løses ved riving og nybygg av samme størrelse, eventuelt mindre økning i tråd med forrige avsnitt. I følge Miljødirektoratet er det presedens på en øvre grense på ca. 10 % som øvre grense for akseptabel utvidelse av hytter i verneområder. Nasjonalparkstyret har tidligere sett bort fra dette for svært små buer. Det er først i år at kulturvernmyndighetene har reist problemstillingen knyttet til kulturminneverdien av eldre hytter og den problemstillingen har derfor ikke vært vurdert i tidligere saker. Vurdering Når hytta ønskes revet for å sette opp en ny og større med begrunnelse at man vil ha en mer tidsmessig hytte, er tiltaket etter forvalters vurdering å se på som bygging av ei ny hytte. Det må da vurderes etter naturmangfoldlovens 48. I og med hytta er drøyt 100 år gammel og kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen) vurderer den som kulturminne må tiltaket vurderes opp mot kulturminnehensynet i verneformålet. Fylkeskommunen mener det vil være uheldig å rive bua ut fra kulturminnehensyn, men samtidig som planmyndighet at villreinhensyn er så viktige at det er akseptabelt å rive bua for å føre opp ny bu et sted det er mindre konflikt med villrein. Alle høringsinstansene unntatt villreinnemnda mener det er ønskelig at bua flyttes ut fra hensynet til villrein. Nemndas uttalelse veier i utgangspunktet tungt, men alle andre uttalelser er unisone og Statskog har tidligere prøvd å få flyttet hytta av samme grunn (før vernet). Forvalter støtter vurderingen om at det beste ut fra villreinhensyn er flytting. I nasjonalpark står kulturminnehensynet sterkt, og sterkere enn i landskapsvernområder. I nasjonalpark er det ikke lov å skade / ødelegge / fjerne kulturminner uten dispensasjon etter naturmangfoldlova 48. I veileder M-420 (dokument 13) heter det: Side 54 av 135

55 «I nasjonalparker skal, i utgangspunktet, alle verneverdige kulturminner tas vare på. Dette er i verneformålet ofte omtalt som å ta vare på «kulturminner» eller «verdifulle kulturminner».» Forvalter har ikke fagkompetanse til å overprøve fylkeskommunens vurdering av bua som kulturminne. Oppsummert er det beste ut fra de aktuelle verneformålene følgende: - Kulturminne: Bua står og vedlikeholdes slik den er. - Villrein, biologisk mangfold ellers: Bua rives (ny oppføres et mer egnet sted). Nasjonalparkstyret kan ikke pålegge riving av eksisterende bu. Ei heller vedlikehold, men om søker skulle velge å la bua forfalle, vil det ikke seinere være grunn til å tillate ny oppføring samme eller annet sted. Ut fra verneformålene drøftet over og hensynet til naturmangfoldet blir prioriteringene av mulige alternativer i denne saken slik: 1. Bua rives (og søker får sette opp ny bu i Grisungen). 2. Bua blir stående og vedlikeholdes kulturminnefaglig forsvarlig, eventuelt med et mindre og tilpasset tilbygg i lengderetningen. Do kan bygges. 3. Bua blir ikke vedlikeholdt og ramler før eller senere ned. Eier pålegges da opprydding. 4. Bua blir revet og ny og større bu settes opp samme sted. Kun alternativ 4 er omsøkt. Ut fra dette bør søknaden avslås. Det kan komme flere saker med ønske om riving av gamle av gamle hytter og oppføring av ny og større der villreinhensyn tilsier de heller bør flyttes. Hensynet til presedens for framtidige saker tilsier også avslag. Det vil være naturlig at nasjonalparkstyret signaliserer en positiv holdning dersom søker velger å komme tilbake med søknad etter alternativ 1 eller 2. En utedo i minimumsstørrelse kan tillates, dette kommer ikke i konflikt med verneformål eller biologisk mangfold. I Lesja er det vanlig med små, separate utedoer, ikke bygd som del av hytta. Ut fra forbudet mot forurensning i verneområdene, er det ved nybygg naturlig å stille krav om avfallshåndtering, dvs. at avfall ut over rent treverk som kan brukes til ved, skal alt avfall fraktes ut og leveres godkjent mottak. Søker må videre merke seg at det han må søke særskilt om motorisert transport. Ved behandlingen av denne vil bli lagt vekt på å finne mest gunstige transportform og tid i forhold til villrein, fjellrev og andre sårbare arter, og til terrengslitasje. Dette kan bety at kan bli pålagt å bruke helikopter, uten at det tas stilling til dette nå, og begrensinger i periode for transport. Tillatelse til motorisert transport i terrenget på bar mark kan ikke påregnes. Side 55 av 135

56 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 57/ Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesjaskog Heimrast v/ leder Knut Krokrud dispensasjon til å sette opp ei ny tilsynsbu på 24 m2 på ny tomt i nærheten av de nåværende buene øst for Nedre Mølmsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet. Vilkår: - Endelig plassering av den nye tilsynsbua foretas på en befaring der bl.a. en av forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. - Det må gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. - Bua skal settes opp om sommeren i god tid etter villreinkalvingen og før villreinjakta. - Den nye bua skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Tilsynsbua skal først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. - Tilsynsbua skal være låst, og kan leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men skal ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 56 av 135

57 Dokumenter : Søknad fra Lesjaskog Heimrast om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling : Møtebok for sak nr. 33/17 i styret for Snøhetta villreinutvalg: Oppsetting av tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatn eller Svanningsbotn : Møtebok for sak nr i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø : Sak om ny tilsynsbu ved Mølmsvatnet eller Svanningsbotn i Lesja kommune Snøhetta villreinområde Uttalelse til Dovrefjell nasjonalparkstyre : E-post fra Reinheim Regnskap AS for Lesjaskog Heimrast vedr. søknad om tilsynsbu i Mølmsbotn eller Svanningbotn. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesjaskog Heimrast, v/ leder Knut Krokrud, søker om å sette opp tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn i Dalsida landskapsvernområde. Lesjaskog Heimrast skriver i søknaden bl.a.: Lesjaskog Heimrast ble stiftet i 1975, og er et sameie som tilligger gårdsbruk i Lesjaskog og Lesjaverk i Lesja kommune. Arealet er på daa, og daa av dette på «nordsida» av dalføret. Eierne av gardsbruk i Lesjaskog sokn er pliktig å være medlem i Heimrasten, medlemskapet følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne. Lesjaskog Heimrast har i dag 2 tilsynsbuer. Disse er lokalisert på «andre siden» av dalen i Reinheimen, ei i Herrahøene og ei ved Grønbogen. Lesjaskog Heimrast ønsker å ha ei tilsvarende bu enten i Mølmsbotn eller Svanningsbotn. Tilsynsbua skal benyttes til heimrastens behov for husvære i forbindelse med tilsyn og skjøtselsoppgaver i området, så som fiskestell, beitetilsyn og jaktoppsyn. Lesjaskog Heimrast skal forvalte ressursene i sameiet på en langsiktig og forsvarlig måte, og laget skal primært arbeide for god utnytting av området når det gjelder beiting, jakt og fiske. I Mølmsbotn finnes det noen buer/naust, men disse er private og ikke åpne for overnatting. I Svanningsbotn er det tre buer med samme status som Mølmsbotn. Oppsynsbua ønskes lagt i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og plassering gjøres i samarbeid med kommunen og nasjonalparkstyret. Den omsøkte oppsynsbua vil driftes som de to andre i Heimrasten, ved at de står åpne og har ved og gass tilgjengelig, og at allmennheten kan overnatte her mot en billig penge. I tillegg kan en inngå avtale med f.eks. SNO og eller andre instanser som kan ha behov for overnatting i området. Side 57 av 135

58 Kart 1: Forslag fra Lesjaskog Heimrast til plassering av ny tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet eller i Svanningsbotn. Side 58 av 135

59 Tegning 1: Tegning av forslag til ny tilsynsbu for Lesjaskog Heimrast. Denne bua er lik den som Oppdal Bygdealmenning har satt opp i Tjønnglupen. Lesja kommune oversendte søknaden fra Lesjaskog Heimrast til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Side 59 av 135

60 Ved Nedre Mølmsvatnet er det fire hytter / buer fra før, og tre av disse ligger forholdsvis nærme hverandre. Bilde 1: En av hyttene ved Nedre Mølmsvatnet. Bildet er tatt i Foto: Lesja fjellstyre. Side 60 av 135

61 Bilde 2: Bildet viser den nordligste hytta ved Nedre Mølmsvatn. Bildet er tatt i De tre andre hyttene ved Nedre Mølmsvatnet sees i bakgrunnen. Den mørke hytta i bakgrunnen er den samme som på bilde 1. Foto: Lesja fjellstyre. I Svanningsbotn er det to (tre?) hytter / buer som ligger et stykke fra hverandre. Side 61 av 135

62 Bilde 3: Bildet viser to hytter i Svanningsbotn. Bildet er tatt i Foto: Lesja fjellstyre. FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhetta villreinområde som startet i 2008, har kartlagt villreinens arealbruk i Snøhetta villreinområde ved hjelp av villreinsimler med GPS-sendere. GPS-data for er oppsummert i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet Status og leveområde. På side 80 i rapporten er det kart som viser GPSdata for simler i områdene nord for Lesjaskog og Bjorli i Side 62 av 135

63 Kart 2: GPS-data fra barmarksesongen i i områdene nord for Lesjaskog og Bjorli. Kilde: NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. GPS-dataene fra barmarksesongen i viser at villreinsimlene bruker store deler av fjellområdene nord for Lesjaskog og Bjorli, delvis med unntak av lisidene mot hoveddalføret. Uttalelser fra Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte søknaden fra Lesjaskog Heimrast til Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø i e-post , for uttalelse. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttalte seg til søknaden på møte (sak nr ). Sekretæren / saksbehandleren for villreinnemnda skrev i vurderingene i saken bl.a.: Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et Side 63 av 135

64 menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet (Strand mfl. 2012) viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer. Figur 1: Grense LVO, Grense Lesjaskog Heimrast og regional plangrense med nasjonalt villreinområde. Hyttelokaliteter i røde dotter, 1 og 2. Side 64 av 135

65 Figur 2: Fra Mai t.o.m september 2011, i 2010 ser bildet nesten likt ut, minst tre merkede dyr trakk forbi særlig hyttene ved Mølmsvatnet. Ser at merket villrein bruker arealene der det ønskes å sette opp nybygg. Kan ikke si noe som skiller lokalitetene for hytte fra dette. Kartene sier at villrein benytter disse områdene sommerstid. Noe mindre bruk av merkede dyr i 2012, men da var også mindre dyr merket, NB! Side 65 av 135

66 Figur 3: Trekkveier for villrein i blått, Lesjaskog heimrast sitt område i rosa og røde dotter er tenkte bulokaliteter. Villreinnemnda er skeptisk til oppsetting av en så stor ny bu som skal stå åpen for allmennheten ved eller midt i kjente villreintrekk. Relativt lav kalvetelling i Snøhetta i år, rundt per 100 simle ungdyr (Pers. medd. fra sekretær i villreinutvalget). Dette tilsier også at en må være varsom med å tillate denne typen nybygg i villreinområdet. Det som kan tale for søknaden, er dersom det primært skal være tilsynsbu i forbindelse med husdyrdrift i regi Heimrasten direkte, og unntaksvis som utgangspunkt for å kunne utøve villreinjakt på en god måte. I søknaden står det at bua skal stå åpen for allmennheten og med 24 kvadratmeter kan dette føre til relativt mange overnattingsplasser (Ikke oppgitt antall overnattingsplasser!) og relativt sett høy komfort som kan gjøre at bua kan benyttes av en bredere brukergruppe. Sekretær henviser til sak i Vikebotn der nemnda uttalte avslag der en grunneier ville ha tilsynsbu for sauer, men innvilget for samme grunneier som søkte sammen med flere grunneiere da det ble søkt om enkel hytte/bu i Fagerbotn ovafor Eikesdalen i Nesset kommune. Fagerbotn ligger mellom kjente funksjonsområder for villrein både i Vikebotn, og Kjøtåbotn. Villreinnemnda uttalte seg også skeptisk til ny oppsynshytte med utleie i Tjønnglupen der Oppdal bygdeallmenning var søker, denne uttalen ble gjengitt og vektlagt på en god måte i sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre, deres arkivsak 2014/1265. Merk at dette var i nasjonalpark. Side 66 av 135

67 Dersom det innvilges tillatelse til bygging av hytte mener nemnda at bua bør flyttes lengre fra kjente trekkveier for villrein. Å argumentere for samlokalisering med andre hytter i denne saken kan være uheldig fordi en kan få mer forstyrrelse på villreinen i området i lengre perioder enn før. Det bør vurderes å stille vilkår om at bua ikke kan benyttes til ordinær utleievirksomhet, spesielt dersom det godtas at den bygges der det søkes om. Nemnda mener videre at tiltakshaver må ha en rask frakt- og byggeperiode. Eksempelvis kan tiltakshaver frakte inn helmoduler med helikopter og samle løftene i tid mest mulig. I avveiningen mellom å ivareta sikkerhetshensyn til fjelloppsynet og hensyn til villreinens langsiktige tilstedeværelse i området finner sekretær å kunne akseptere tiltaket dersom bua legges noe lenger unna kjente villreintrekk. Villreinnemnda viser videre til Dovrefjell nasjonalparkstyre sin behandling av saken der det også vil utredes om tiltaket kan påvirke hovedverneformålet villrein innenfor verneområdene på Dovrefjell. Sekretær har etter en samlet vurdering kommet til å legge føre- var prinsippet til grunn her, og med tanke på mulig presedens slik søknaden står nå, bør den vurderes avslått med bakgrunn i vurderingen over. Sekretær ser potensielt behov for bua som kan gagne villreinjakt som kan gagne mål i bestandsplanen for Snøhetta som skal revideres neste år, og ser det samtidig som problematisk med en så stor ny bu i disse to områdene nær kjente funksjonsområder for villrein. Det bør utredes nærmere mulige bedre lokaliteter for bua lenger unna kjente villreintrekk. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vedtok følgende uttalelse : Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at et føre- var prinsipp bør vektlegges og at søknaden avslås slik den står nå. Det kan føre til negativ presedens også i andre områder dersom en hytte med en slik størrelse ved lokaliteter som benyttes av den relativt sky villreinen i Snøhetta villreinområde for både trekk og beiteområder sommerstid. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at søker bør komme med nye forslag til lokalitet lengre unna kjente trekkveier for villrein, og at bua ikke brukes til ordinær utleiehytte for allmennheten dersom den tillates lagt til en av lokalitetene det søkes om her. Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø uttaler at søker må begrunner mer størrelsen på bua/hytta, plassering og vurderer om en kan oppnå samarbeid om bruk med beitelag. Snøhetta villreinutvalg uttalte seg til søknaden fra Lesjaskog Heimrast på møte (sak 33/17). Sekretæren skrev i sine kommentarer og vurderinger bl.a.: I søknaden fremkommer det fra Lesjaskog Heimrast at tilsynsbua ønskes lagt til eksisterende bebyggelse, og at eksakt plassering ønskes å gjøres i samarbeid med Lesja kommune og nasjonalparkstyre for Dovrefjell. Tilsynsbua skal benyttes til heimrastens behov for husvære i forbindelse med tilsyns og skjøtselsoppgaver i Side 67 av 135

68 området, så som fiskestell, beitetilsyn og jaktoppsyn. Det er også planer at bua skal stå åpen å ha tilgjengelig ved og gass, samt at allmenheten kan overnatter mot betaling. Begge de foreslåtte plasseringene ligger i nærheten til kjente villreintrekk. Og anbefaler på det sterkeste at det blir vist hensyn til villreinen ved en eventuell tillatelse til bygging. Snøhetta villreinutvalg vedtok følgende uttalelse : Snøhetta villreinutvalg er ikke negativ til at Lesjaskog Heimrast får sette seg opp en tilsynsbu, men anmoder på det sterkeste at en eventuell tillatelse blir lagt i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse, blir skjult så godt som mulig i terrenget og at den blir satt opp utenfor de mest brukte og kjente trekkveiene for reinen. Snøhetta villreinutvalg utaler at nasjonalparkstyre må legge vesentlig vekt på villreininteressene i denne saken, og at kunnskapen fra de tidligere radiomerkede dyrene på «Snøhetta vest» må brukes for å finne den beste lokaliteten for en eventuell nybygging. Snøhetta villreinutvalg vil ikke at en eventuell ny bu skal kunne leies ut til allmenheten, men kun brukes under forvaltning av området og beitetilsyn. Dette på grunn av utleie kan føre til økt ferdsel. Dovrefjell nasjonalparkstyre videresendte uttalelsene fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø og Snøhetta villreinutvalg til Lesjaskog Heimrast , og oppfordret Lesjaskog Heimrast om å komme med tilleggsopplysninger i saken. Lesjaskog Heimrast opplyste i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre bl.a.: Plassering av hytta skal gjøres i samråd med kommune, nasjonalparkstyre og villreinnemnd, og skal selvfølgelig legges skjermet i terrenget og i forbindelse med eksisterende bebyggelse i området. Vi regner med at det blir en befaring når tomta skal plasseres i terrenget. Hytta skal være låst, og på denne måten vil Lesjaskog Heimrast ha full kontroll med bruken og ferdsel til hytta. Vi har lagt oss på det vi mener må være et minimum med tanke på størrelse, når den skal inneholde oppholdsrom, rom for brensel / bod og do. Tilknytning til beitelag, alle medlemmene i beitelaget er også medlem i Lesjaskog Heimrast, og det skulle derfor ikke ha noe stor betydning. Tilleggsopplysninger Saksbehandler i Dovrefjell nasjonalparkstyre var ansatt i Lesja fjellstyre fra 1992 til 2011, og nåværende sekretær i Lesjaskog Heimrast var leder i Lesja fjellstyre fra 1999 (2003?) til På grunnlag av sakens karakter og begrensede omfang, oppfatter saksbehandler seg ikke for å være inhabil, jf. forvaltningsloven 8. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Side 68 av 135

69 - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Dalsida landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften, og forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til oppføring av nye tilsyns- og oppsynsbuer. Søknaden fra Lesjaskog Heimrast må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. I retningslinjene for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer for oppsetting av nye tilsyns- og oppsynsbuer. Det går en merket turiststi mellom Lesjaskog og Aursjøhytta forbi Nedre Mølmsvatnet, som er «godkjent» i forvaltningsplanen. Side 69 av 135

70 Kart 3: Utsnitt av kartvedlegg 3 i forvaltningsplanen friluftsliv, merkede stier og løyper. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Områdene ved Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn brukes av villreinen i store deler av året. Begge områdene er også bra utgangspunkt for villreinjakt. I områder som brukes av villreinen, kan / vil tilrettelegging for økt ferdsel inn i området «påvirke verneverdiene nevneverdig». Det er noe ferdsel i disse områdene fra før, men bruken av ei ny tilsynbu ved Nedre Mølmsvatnet og i Svanningsbotn, vil sannsynlig ikke føre til at ferdselen øker så mye at det fører til merkbare endringer i villreinens arealbruk. Det er sannsynligvis litt mer ferdsel ved Nedre Mølmsvatnet enn i Svanningsbotn, bl.a. fordi turiststien mellom Lesjaskog og Aursjøhytta går øst for Nedre Mølmsvatnet. Denne turiststien kanaliserer ferdselen i området, og hvis det skal legges til rette for noe mer ferdsel i disse fjellområdene, er det en fordel at det er denne turiststien som blir brukt mer. Side 70 av 135

71 Nedre Mølmsvatnet er et bedre alternativ enn Svanningsbotn, bl.a. fordi det går en turiststi forbi vatnet, og fordi det allerede er flere hytter ved Nedre Mølmsvatnet enn i Svanningsbotn. Terrenget i Svanningsbotn er også mer åpent enn ved Nedre Mølmsvatnet, og det er derfor en fordel å ikke legge til rette for mere ferdsel der. Ved Nedre Mølmsvatnet er det fire hytter fra før som er plassert øst for vatnet, dvs. på samme siden av vatnet som turiststien. Det er derfor aktuelt å plassere ei ny tilsynsbu for Lesjaskog Heimrast på østsiden av vatnet i nærheten av turiststien og de andre hyttene der. Tilsynsbua bør plasseres på en liten forhøyning i terrenget, slik at den ikke blir dekt av for mye snø om vinteren. Det er en fordel at inngangsdøra plasseres på en side av bua hvor det er sannsynlig at det ikke legger seg snø. Det er ca. 5 km og ca m stigning fra Enstad på Lesjaskog til Nedre Mølmsvatnet, og det vil være en fordel for Lesjaskog Heimrast å ha ei tilsynsbu der på grunn av den tiden det tar o gå inn dit. Nedre Mølmsvatnet er et godt utgangspunkt for å utføre tilsynsoppgaver på Lesjaskog Heimrast sitt område. Tilsynsbua bør først og fremst brukes i forbindelse med tilsyn, oppsyn, forvaltning, skjøtsel, beitebruk, jakt og fiske. Tilsynsbua bør være låst, men bør kunne leies ut i forbindelse med f.eks. jakt og fiske, men bør ikke leies ut til overnatting på turistruta mellom Lesjaskog / Bjorli og Aursjøhytta. Planlagt størrelse og planløsning på tilsynsbua virker fornuftig for ei bu for 2-3 personer. Det er også mulig å speilvende tegningene hvis det er en fordel med tanke på plassering av tilsynsbua på ei egna tomt øst for Nedre Mølmsvatnet. Mulighetene for at det skal oppstå behov for flere tilsynsbuer i områdene ved Nedre Mølmsvatnet og Svanningsbotn, er ikke til stede, siden det er Lesjaskog Heimrast som er både grunneier og rettighetshaver i denne delen av Dalsida landskapsvernområde. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Oppsetting og bruk av ei ny tilsynsbu i nærheten av de nåværende hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Oppsetting og bruk av ei ny tilsynsbu øst for Nedre Mølmsvatnet, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Om vinteren vil bruken av bua sannsynligvis bli så liten at det vil ha liten betydning for villreinens bruk av området. Hvis det blir ryddet opp etter bygging av ny bu, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. snøskuter eller helikopter, når materialer til ny bu skal fraktes inn, jf. 12. Lesjaskog Heimrast må sende egen søknad om transport av materialer til ny tilsynsynsbu. En dispensasjon for Lesjaskog Heimrast til å sette opp ny tilsynsbu i nærheten av de andre hyttene øst for Nedre Mølmsvatnet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil Side 71 av 135

72 sannsynligvis ikke legge grunnlaget for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Det bør gjøres gode vurderinger på stedet når tomta til den nye bua skal velges ut, slik at en finner fram til ei tomt med god byggegrunn, lite snø om vinteren, lite fuktighet om våren og slitesterk vegetasjon. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Snøhetta Villreinutvalg - Lesjaskog Heimrast Side 72 av 135

73 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 58/ Søknad fra Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken, Oppdal, om å rive en reisverksdel på jaktbu i Setaldalen i Knutshø landskapsvernområde og sette opp en ny del i stav og laft Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken, Oppdal, tillatelse til å rive en vedskåle i reisverk på jaktbua Håvardholet (Håvardshullet) i Setaldalen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp en ny og like stor vedskåle i stav og laft. Vilkår: - Ombyggingen og restaureringen skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. - Denne delen av jaktbua skal fortsatt brukes som uthus / skåle. Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 b, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Dokumenter : Søknad fra Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken, Oppdal, til Folldal kommune om å rive en reisverksdel på jaktbu i Setaldalen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp en ny del i stav og laft : Brev fra Folldal kommune til Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken Foreløpig svar : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Side 73 av 135

74 : Brev fra Statskog til Folldal kommune Søknad om restaurering av jaktbu 439/230/1/178 Eirin Trøyte Bekken og Karl Anders Bekken. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken, Røllikveien 12A, 7340 Oppdal, søker om å rive en reisverksdel på jaktbua Håvardholet (Håvardshullet) i Setaldalen i Knutshø landskapsvernområde, og sette opp en ny og like stor del i stav og laft. Jaktbua Håvardsholet ligger i Folldal statsallmenning (230/1/178), og tilhører / brukes av landbrukseiendommen Bækken (136/1) i Folldal kommune. Bua ligger ca. 420 m sør for den gamle vegen / kjøresporene til Kongsbekklægret. Bilde 1: Jaktbua Håvardsholet i Setaldalen i Knutshø landskapsvernområde. Tegning 1: Grunnriss over jaktbua Hovardsholet. Side 74 av 135

75 Jaktbua ble oppført i 1937, og består av oppholdsrom på 9,0 m2 i laft, og vedskåle på 10,2 m2 i reisverk. Laftadelen ble restaurert på slutten av 1970-tallet. Reisverksdelen står på dårlig grunn og taket lekker, og skal derfor erstattes med ny del i stav og laft. Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post for behandling. I e-posten skriver Folldal kommune at saksbehandleren der har kontaktet søkeren vedrørende nødvendig transport i forbindelse med tiltaket, og det er fornuftig om nasjonalparkstyret også tar dette inn i sin behandling av saken. Statskog skriver i brev til Folldal kommune følgende.: I følge vårt arkiv står denne bua på avgiftsfritt feste og er knyttet til gårdsbruket Bekken gnr. 136 bnr. 1 i Folldal. Det er utsendt egen erklæring hvor det i pkt. 3 går fram at utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Statskog har ikke innvendinger til at den delen av bua som i dag er oppført i reisverk rives og erstattes med tilsvarende i stav og laft. Vi forutsetter at bebygd areal ikke utvides og at denne delen av bygningen fortsatt skal brukes som uthus / skåle. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø villreinområde, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. Knutshø landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan bl.a. gi tillatelse til ombygging og restaurering av eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 b. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Setaldalen ligger i en såkalt brukssone (sone 29). Side 75 av 135

76 Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 1 i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell sonering av verneområdene. Jaktbua Håvardsholet vises som en liten svart firkant like over 9-tallet i brukssone 29 på kartutsnittet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: I landskapsvernområdene og biotopvernområdene skal det gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssonene. Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, Side 76 av 135

77 - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi tillatelse til ombygging (fra reisverk til stav og laft), og restaurering (fra gammelt til nytt) av vedskålen på jaktbua Håvardsholet, jf. pkt. 1.3 b i verneforskriften. Tiltaket er i samsvar med den delen av verneformålet for Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på kulturmiljøet. Ombygging og restaurering av reisverksdelen vil ikke endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter, bl.a. fordi tiltaket ikke endrer bua mye. Ombyggingen og restaureringen medfører heller ikke økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster eller vesentlig funksjonsendring. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Ombyggingen og restaureringen av vedskålen på jaktbua Håvardsholet, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Ombyggingen og restaureringen av vedskålen, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter ombyggingen og restaureringen, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Når det gjelder nødvendig transport i forbindelse med tiltaket, foreslår saksbehandler at det blir brukt beltegående kjøretøy f.eks. ATV med beltesett og tilhenger, jernhest eller elgtrekk. Søkerne må sende egen søknad om dette til Folldal kommune. Saksbehandler forutsetter derfor at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. beltegående kjøretøy, når materialer skal fraktes fra veien til Kongsbekklægret til Håvardholet, og evt. materialrester tilbake, jf. 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side 77 av 135

78 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Folldal fjellstyre - Statskog - Karl Anders Bekken og Eirin Trøite Bekken, Røllikveien 12A, 7340 Oppdal Side 78 av 135

79 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 59/ Søknad fra Bård Furuhovde, Dalholen, om å rive to gamle uthus og sette opp et nytt uthus på Furuhovdsetra i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Bård Furuhovde, Dalholen, tillatelse til å rive to gamle uthus og sette opp et nytt uthus på 30,75 m2 på Furuhovdsetra i Knutshø landskapsvernområde. Vilkår: - Det nye uthuset skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden / saken og tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Rent treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved og brukes på stedet. Andre materialrester, f.eks. spiker og takpapp, skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt a og f, i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter?? : Søknad fra Bård Furuhovde, Dalholen, til Folldal kommune om å rive to gamle uthus og sette opp et nytt uthus på Furuhovdsetra i Knutshø landskapsvernområde : Brev fra Folldal kommune til Bård Furuhovde Foreløpig svar : E-post fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. xx.xx.2017: Møtebok for sak nr. 20/17 i Folldal fjellstyre xx.xx.2017: Søknad om riving og oppføring av erstatningsbygg på Furuhovdsetra, feste nr. 156, Bård Furuhovde : E-post fra Statskog til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedlagt kopi av brev til Folldal kommune vedr. søknad om riving av 2 seterhus og erstatning av disse med nytt lagerbygg. Side 79 av 135

80 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Bård Furuhovde, Furuhovdvegen 102, 2584 Dalholen, søker i udatert søknad til Folldal kommune om å rive to gamle uthus og sette opp et nytt uthus på 30,75 m2 på Furuhovdsetra i Knutshø landskapsvernområde. Setra har fnr. 156 i Folldal statsallmenning. I søknaden skriver Bård Furuhovde bl.a.: Vi søker om å erstatte to små forfalne hus på setra. Husene har tidligere vært brukt som geit- og kalvhus. Vi ønsker å erstatte disse med ett bygg innenfor samme størrelse. Målet er å holde husene på setra i hevd, og vi synes det er viktig at landskapet ser pent ut. Pr. nå er det en annen gårdbruker som benytter seterkvea til beite av sau og til innsamling av sauen om høsten. Gårdbrukeren bruker også seterhuset i forbindelse med oppsyn av beitedyrene i området. Kart 1: Oversiktskart over områdene ved Fundin i Folldal og Oppdal kommuner. Furuhovdsetra ligger ca. midt på kartet. Side 80 av 135

81 Kart 2: Kart over Furuhovdsetra. Uthusene som det søkes om å rive, er de to husene lengst nord på kartet. Bilde 1: Flybilde over Furuhovdsetra. Uthusene som det søkes om å rive, er de to husene lengst nord på bildet. Side 81 av 135

82 Bilde 2: Furuhovdsetra sett fra nord Bilde 3: En del av Furuhovdsetra sett fra sør-vest. Bilde 4: De to uthusene som det søkes om å rive. Side 82 av 135

83 Bilde 5: Det ene uthuset som det søkes om å rive. Bilde 6: Det andre uthuset som det søkes om å rive. Side 83 av 135

84 Tegninger 1: Fasadetegninger av nytt uthus. Tegninger 2: Grunnriss og tverrsnitt av nytt uthus. Det ene uthuset som det søkes om å rive er/var ca. 4,3x4,7 m, dvs. ca. 20,2 m2. Det andre uthuset er/var ca. 2,6x4,0 m, dvs. ca. 10,4 m2. Avstanden mellom uthusene er/var ca. 2,3 m. Det nye uthuset som det søkes om å sette opp, er 30,75 m2. Side 84 av 135

85 Folldal kommune sendte foreløpig svar til Bård Furuhovde i brev I brevet skriver Folldal kommune bl.a.: Søknaden er gjennomgått og er ifølge plan- og bygningslovens 20-5a ikke søknadspliktig, fordi eksisterende bygninger eller erstatningsbygg, verken skal benyttes til beboelse eller er over 50m2. Området er i kommuneplanens arealdel definert som LNF område hvor da landbruksbygninger er tillatt. Eksisterende bebyggelse som ønskes revet, er registret i SEFRAK, noe som igjen betyr at kulturminneavdelingen hos Hedmark fylkeskommune bør få anledning til å uttale seg før tiltaket tar til. Videre ligger Furuhovdsetra innenfor Knutshø landskapsvernområde, som igjen betyr at Nasjonalparkstyret for Dovrefjell må behandle søknaden etter verneforskriften. Grunneieren Statskog SF, sammen med Folldal fjellstyre må behandle søknaden etter fjelloven. Alle disse forhold må være på plass før tiltaket kan igangsettes. Kommunen har etter plan- og bygningslovens 21-5 en samordningsplikt for slike tiltak og saksbehandler sørger derfor for at nevnte parter får oversendt søknaden for sine behandlinger og uttalelser. Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. I møtebok for sak 20/17 i Folldal fjellstyre xx.xx.2017 går det bl.a. fram: Saksopplysninger: Statskog har gitt uttalelse til søknaden: Ut fra opplysninger i søknaden er ikke setra i bruk av rettighetshaver i dag, men brukes av andre. Statskog ber derfor fjellstyret ta stilling til status på setra før de ev. behandler søknaden etter seterforskriften 10. Videre at det innhentes uttale fra fylkeskonservator i forhold til de to husa som ønskes revet. Det synes ikke som rettighetshaver selv har behov for lagerbygning ut fra den jordbruksmessige drift av setra i dag, og vi ber om at dette klargjøres bedre før evt. fjellstyret ev. tiltaket etter 10 i seterforskriften. Dersom fjellstyret finner at setra ikke er i bruk, ber vi om at fjellstyrets uttalelse jfr. seterforskriften 11. Folldal kommune har innhentet uttale fra regional kulturminnemyndighet. De skriver at de har ingen vesentlige planfaglige merknader til saken. Det er lokale kulturminneverdier som i dette tilfellet blir berørt. En har vært kontakt med søker på tlf. omkring status på setra. Denne er ikke i bruk av rettighetshaver, den er bortleid til gårdbruker med sau fra Oppdal. Sakvurdering: For behandlingen i fjellstyret er det viktig først å fastslå status på setra. Ut i fra de opplysningene som er framkommet, er ikke setra i bruk, jfr. seterforskriften 9. Søknaden behandles da etter 11 i seterforskriften: På seter som ikkje er i bruk, men som ikkje er fallen i det fri, kan seterbrukaren halde husa vedlike på ordinært vis. 10 andre ledd i denne forskrifta gjeld tilsvarande. Fjellstyret gir uttale til Statskog ved behandlig etter 11. På setrer som ikke er i bruk kan rettighetshaver holde husene vedlike på ordinært vis. Her er det søknad om riving av to hus og erstatte dette med et nybygg med måla til de to husene. Behovet og bruken av det nye huset er ikke beskrevet, men antar at det er Side 85 av 135

86 snakk om uthus. Setra består i dag av seterstue, fjøs, stall og to mindre uthus/do i tillegg til de husene som ønskes revet og erstattet med et nytt bygg. De to husene som ønskes revet begynner å bli i dårlig forfatning. Ut i fra opplysningene om bruken av setra i dag og forskriftens 11, kan setereier halde husa vedlike på ordinært vis. Det jordbruksmessige behovet for nytt lagerbygg / uthus synes ikke å være tilstede. Innstilling: Fjellstyret fastslår at setra ikke er i bruk, og saken behandles etter seterforskriften 11. Fjellstyret gir uttale til Statskog i saken: Ut fra det jordbruksmessige behovet for driften på setra ser en ikke behov for nytt uthus. Fjellstyret går derfor ikke inn for søknaden. Behandling: Det ble drøftet status på uthus, nye bilder viser at huset oppført i plank, ligger nede og det andre huset er takløst. Videre ble behov for uthus vurdert og tegning av erstatningshuset. Vedtak: Fjellstyret fastslår at setra ikke er i bruk, saken behandles etter seterforskriften 11. Fjellstyret gir uttale til Statskog i saken: Fjellstyret godkjenner oppføring av nytt uthus som erstatning for de to gamle fjøsene. En vil poengtere / forutsette at erstatningsbygget oppføres som et uisolert bygg som skal tjene som uthus for setra. Statskog skrev i brev til Folldal kommune : Med bakgrunn i fjellstyrets uttalelse finner Statskog å kunne godkjenne at 2 eksisterende seterhus/fjøs rives og erstattes med lagerbygg slik det går fram av søknaden. Det presiseres at lagerbygget skal være uisolert og skal tjene setra som uthus. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Side 86 av 135

87 Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Knutshø landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. riving av gamle seterbygninger og oppføring av nye bygninger, jf. 3, pkt. 1.1, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet, jf. pkt. 1.3 a, og riving av gammel seterbebyggelse, jf. pkt. 1.3 f. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Furuhovdsetra ligger i en såkalt brukssone (sone 27). I forvaltningsplanen er det (s. 46) gitt retningslinjer for nybygg for landbruksnæring i brukssonen: Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes at: o nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller. o nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. o nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi tillatelse til riving av de to gamle uthusene og oppsetting av et nytt uthus på 30,75 m2 med samme plassering som de to gamle uthusene, jf. 3 pkt. 1.3 a og f. I forvaltningsplanen går det også fram at det i landskapsvernområdene er tillatt med byggevirksomhet som er knyttet til landbruk. Side 87 av 135

88 Tegningene av det nye uthuset viser at det er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Riving av de to gamle uthusene og oppsetting av et nytt uthus med samme plassering som de to gamle uthusene, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Riving av de to gamle uthusene og oppsetting av et nytt uthus med samme plassering som de to gamle uthusene, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter riving av de to gamle uthusene og oppsetting av et nytt uthus, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, når materialer til det nye uthuset skal fraktes inn, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Vurderingen i forhold til verneformålet og prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, blir forholdsvis liten. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) Side 88 av 135

89 som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Statskog - Folldal fjellstyre - Bård Furuhovde, Dalholen Side 89 av 135

90 Arkivsaksnummer: 2014/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 60/ Forlengelse av dispensasjon for motorferdsel og midlertidige terrenginngrep for restaurering av Gamle Kongeveg, Hjerkinnhø - Jøroskloppa Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre forlenger gyldighetstiden for dispensasjon av , sak 8/2016 ut 2018, med Statens Vegvesen som ansvarlig. 2. Vilkår fra overnevnte sak videreføres, med følgende endringer: a. Søker må påse at det nyttes utstyr som ikke øker skadeomfanget etter virksomheten i 2016 og vurdere utkjøring av masser og arbeid mens veien er frosset i vinter. Videre arbeid og valg av utstyr må skje i tett samarbeid med nasjonalparkforvalter. Dette punkt erstatter 2 a. i tidligere vedtak. b. Det må nyttes utstyr som i minst mulig grad påfører veien nye skader. Hva slags utstyr dette er må vurderes underveis. c. Videre arbeid og valg av utstyr må skje i tett samarbeid med nasjonalparkforvalter, jf. pkt. 3 i tidligere vedtak. 3. Det er viktig at arbeidet blir prioriter og ferdigstilles snarest mulig. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48. Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad om forlenget av tillatelse Drivdalen, Hjerkinn og Kongsvoll LVO - Dispensasjon - Motorferdsel - Midlertidig terrenginngrep Bruk av ATV / traktor for transport av utstyr og materialer til vedlikehold av Gamle Kongeveg 2 Særutskrift Sak 8/ Drivdalen, Hjerkinn og Kongsvoll LVO - Bruk av ATV / traktor for transport av utstyr og materialer til vedlikehold av Gamle Kongeveg - Statens vegvesen øst og midt 3 Særutskrift - Sak 50/2014- Drivdalen, Hjerkinn og Kongsvoll LVO - Bruk av ATV for transport av utstyr til vedlikehold av Gamle Kongeveg Andre dokumenter i saken Se liste i vedlegg 2. Side 90 av 135

91 Videre notater og befaringsreferat i forbindelse med kjøreskader oppsummert i møte i styringsgruppen for Kongevegprosjektet Saksopplysninger I sak 8/ ga nasjonalparkstyret dispensasjon til Statens veivesen tillatelse til å restaurere Gamle Kongeveg fra Hjerkinn fjellstue til Grønbakken (korrekt ender den ved Jøroskloppa, 500 m øst for Grønbakken). Vegvesenet region øst fikk dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 på følgende vilkår: 1. Det forutsettes at arbeidene gjennomføres på en kulturfaglig forsvarlig måte i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Veien skal restaureres så nær opp til tilstanden da den ble aktivt vedlikeholdt som mulig. Det skal ikke gjøres terrenginngrep utenfor ytterkant av veigrøftene utover å renske /åpne avrenningsgrøfter. 2. For tiltaket gjelder følgende vilkår: a. Transport med tyngre kjøretøyer må skje på tørt føre. b. Mellomlagring av masser må skje enten på veien (mellom grøfter) eller unntaksvis utenfor veien, på masseseparasjonsduk. c. For tiltakene om sommeren gjelder i tillegg vilkår gitt i styresak 50/ Nasjonalparkforvalter skal følge opp arbeidene og kan gi ytterligere anvisninger / vilkår om nødvendig for å ivareta verneverdiene. Vedtaket viser til vilkår gitt i styresak 50/14 som vedlegges (vedlegg 3). Det er også gitt kr til restaureringen herfra gjennom bestillingsdialogen. Arbeidet har vært organisert Arbeidet er ikke ferdigstilt på strekningen fra høyeste punkt ved Hjerkinnhø og ned til Jøroskloppa ved E6. Det er også oppstått nye vannskader på restaurert veg den første biten nedover fra veiens høyeste punkt og nordover mot Porten (fylkesgrensa). Vegvesenet søker derfor om å få forlenget gyldigheten av dispensasjonen for å ferdigstille arbeidet. Det arbeides nå med et prosjekt for så langt som råd å åpne og restaurere Gamle kongeveg fra Dovre til Oppdal kirke som turvei. Nasjonalparkstyret v/ forvalter har sittet i styrings-gruppen for forprosjektet og sitter i styringsgruppen for hovedprosjektet. Dette prosjektet har ikke formell sammenheng med restaureringen det er snakk om i denne saken. Sommeren 2016 ble veien restaurert fra Hjerkinnsida og over toppen ned mot Porten. Resultatet vises på bilde under. Man skal huske at tilbakeføring til den utførelse veien hadde da den var i bruk som kjørevei for hest og vogn betyr en oppgruset vei med hvelving på midten, 2 til 2,5 m bred. Bildet visser nyrestaurert vei sør for høyeste punkt over Hjerkinnhø ( SNO/AJM) Det viste seg da at det utstyret man hadde brukt på sørsida var for tungt for veiens bæreevne på nordsida og lagde betydelige kjøreskader. I ettertid er klart at vi i større grad burde ha Side 91 av 135

92 spesifisert hva slags utstyr som kunne brukes og ikke bare stolt på at en antikvarisk restaurering automatisk innebar bruk av utstyr som ikke ga kjøreskader. Utstyret som ble brukt i ( SNO/AJM) Resultatet på de flate og fuktige partiene mellom Jøroskloppa og Hjerkinnhø ( SNO/AJM) Statens naturoppsyn v/ Arne Johs Mortensen og oppsynsmann for Statens Vegvesen region midt Magne Uvsløkk møttes tilfeldig på hver sin befaring opprinnelig med andre formål på Kongevegen. Begge reagerte på kjøreskadene og Uvsløkk tilrådde stopp i arbeidet. Forvalter ba i e-post av om at arbeidet ble stanset inntil felles befaring var avholdt. Side 92 av 135

93 Kart - Gamle Kongevei Hjerkinn fjellstue Jøroskloppa Grønt ferdig. Rødt - gjenstår Felles befaring med forvalter, representanter for vegvesenet og entreprenøren og kongevegprosjektet var4. oktober. Konklusjonen var at veien var så istykkerkjørt at type kjøretøy og metodikk i det videre arbeid ar underordnet, det viktigste var å få satt veien i stand slik at den ble seende ut mest mulig slik målsettingen var. Det kom også fram at den ødelagte strekningen var nyopparbeidet for en del 10-år siden (60-tallet) uten antikvariske hensyn og at det derfor ikke var gjort stor skade på veien som kulturminne. Arbeidet ble imidlertid ikke gjenopptatt høsten 2016 og det er kun gjort spredte forsøk på å gjenoppta arbeidet i Ansvaret for arbeidet som organiseres som vedlikehold er delt mellom region Øst v/ Ann-Kristin Engh, regionkoordinator kulturminner, og Region Midt. Sistnevnte ved Izabela Chlewicka, regionkoordinator kulturminner og Eline Meyer Størseth, fylkeskontakt kulturminner. Sørseth opplyser at de har hatt problemer med å få entreprenøren til å prioritere dette arbeidet og til å bruke de fagfolkene som gjennomførte en vellykket restaurering av veien på opplandssida. Videre er opplyst at man har prøvd forskjellige, lettere kjøretøy men selv 6-hjuls ATV med henger forverrer kjøreskadene. I forbindelse med kantrydding i 2015 ble brukt 6-hjuls ATV på den aktuelle strekningen uten at det oppsto skader, forholdet er nok at den tunge traktoren og hengeren som ble brukt i 2016 har ødelagt veien så grundig at det nå ikke er noe hold i veilegemet lenger. Vegvesenet har innkalt impliserte inkludert nasjonalparkforvalter til drøftingsmøte 11. januar om videre framdrift. Hjemmelsgrunnlag Det vises til forrige behandling se vedlegg 2. Dispensasjon må i tilfelle gis med hjemmel i naturmangfoldlova 48. Vurdering Det er åpenbart at den aktuelle strekningen av Kongevegen kan ikke bli liggende slik den nå ligger. Videre må det gjøres arbeid med grøfter på strekningen mellom Porten og veiens høyeste punkt for å stoppe videre utgraving av veilegemet. Det må derfor gis tillatelse til motorisert transport i samband med dette arbeidet da det vanskelig kan løses på annet vis. I og med veien er så pass oppkjørt og ødelagt som den er, ser jeg det ikke som aktuelt å kreve utkjøring av masser på frossen mark men det er av flere alternativer som må vurderes fortløpende. Målet nå må være å få veien i en tilfredsstillende stand snarest råd. Den antikvariske verdien av veilegemet på strekningen det gjelder er det nå trolig så liten at målet Side 93 av 135

94 må være å få på plass en vei som er tilfredsstillende i landskapsbildet, fungerer som turvei og er en akseptabel replika utseendemessig av veiene på slutten av 1700-tallet. Innstillingen foreslår derfor en forlengelse på samme vilkår, med unntak at krav om at forvalter må tettere inn i prosjektet og krav om at man må nytte utstyr og metoder som lager minst mulig ny skade. Ikke minst fordi Kongeveien er viktig for friluftsliv og også brukes til turmarsj, er det viktig at dette nå blir ordnet, helst innen folk for alvor begynner å bruke veien til sommeren. Side 94 av 135

95 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 61/ Søknad fra Ragnvald Verdich, Oslo, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde i Forslag til vedtak Innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir i Ragnvald Verdich tillatelse til: - Transport av materialer, utstyr og proviant med snøskuter (leiekjører) på snødekt mark, 3 turer (tur-retur) pr. år, fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvadsetra og videre til Støsetra, og tilbake, eller fra brøytet vei ved Storinnsjøen på ubrøyta vei til Øvre Dølvad og derfra til Støsetra og tilbake. - Transport av utstyr og proviant med ATV med beltesett / beltekjøretøy på barmark, 1 tur (tur-retur) pr. år fra Nedre Dølvadsetra langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake. Vilkår: - Når det brukes snøskuter, skal det benyttes leiekjører som er godkjent av Tynset kommune. - Beltekjøretøy som kan brukes på barmark er ATV med beltesett, jernhest eller elgtrekk. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. - Sluttdato for sommer- og høstsesongen er 31. oktober. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 5.3 c og e, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 95 av 135

96 Dokumenter : E-post fra Kvikne Utmarksråd til Dovrefjell nasjonalparkstyre Bilder av kjøreskader på kjørespor langs Støsetervegen : Søknad fra Ragnvald Verdich, Oslo, om transport med snøskuter og ATV til Støsetra i Knutshø landskapsvernområde i : E-post fra Tynset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ragnvald Verdich, Alvheimveien 9E, 0198 Oslo, søker om transport av materialer, utstyr og proviant med snøskuter på snødekt mark og annet beltekjøretøy på barmark til egen seter på Støsetra (Støsætran) i Knutshø landskapsvernområde fra til Kjørerute er Orkelbogen Nedre Dølvadsetra Støseterveien Støsetra, eller fra brøytet vei ved Storinnsjøen på ubrøyta vei til Øvre Dølvad og derfra til Støsetra. Det søkes om 4 turer (tur-retur) pr. år, og Rangvald Verdich opplyser i søknaden at transportene fortrinnsvis vil foregå på vinterføre for å unngå skader i terrenget. Tynset kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i e-post , for behandling. Ragnvald Verdich Støen hadde i årene tillatelse til transport av materialer, brensel og proviant med snøscooter på vinterføre og ATV / beltekjøretøy på barmark langs kjøresporene (Støsetervegen) mellom Nedre Dølvadsetra og egen seter på Støsetra. Transportene skulle foregå innenfor følgende rammer: - 2 turer (tur-retur) pr. år med snøskuter (leiekjører) på snødekt mark fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvad, og videre langs snødekt kjørespor til Støsetra, og tilbake. - 2 turer (tur-retur) pr. år med ATV / beltekjøretøy på barmark langs kjøresporene mellom Nedre Dølvadsetra og Støsetra, og tilbake. På grunn av kjøreskader på kjøresporet mellom Nedre Dølvadsetra og Støsetra, bør det benyttes beltekjøretøy (elgtrekk, jernhest o.l.). Transport med ATV / beltekjøretøy i sommerhalvåret fram til i Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Side 96 av 135

97 Motorisert ferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: - Transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer og hytter, jf. pkt. 5.3 c). - Motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen, jf. pkt. 5.3 e). I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Støsetra ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». Forvaltningsplanen har retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s ). I felles retningslinjer for motorferdsel på barmark og vinterføre (s. 83) går det bl.a. fram: I sone uten tilrettelegging og inngrep: De hyttene som det er mulig å kjøre bil / traktor til på sommerstid, kan få inntil 2 turer med snøskuter pr. år. Kjøring med snøskuter skal utføres av leiekjører, og ikke med egen snøskuter. Ved spesielle behov i enkelte år, kan det søkes om ekstra turer. Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. Kjøring til setrer som benyttes i næring, kan utføres av eieren av setra, når setra ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre går det (s. 85) fram at sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I retningslinjene for motorferdsel på barmark (s ) går det fram at det legges opp til en svært restriktiv praksis. Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det bl.a. fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det kan imidlertid gis dispensasjon til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke dispensasjon for andre formål. I forvaltningsplanen er det godkjent kjørespor mellom Nedre Dølvad og Støsetra (se kart 1). Side 97 av 135

98 Kart 1: Utsnitt fra kartvedlegg 2 i Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Rapport om kjøreskader på kjøresporene langs Støseterveien mellom Nedre Dølvadseter og Støsetra i 2016 Kvikne Utmarksråd sendte i e-post bilder til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn Dovrefjell som viste nye kjøreskader på kjøresporene mellom Nedre Dølvad og Støsetra i I e-posten skrev Kvikne Utmarksråd at det fortsatt er ganske oppkjørt langs disse kjøresporene, og at det er mange bløte myrpartier som er preget av kjøreskader. Bildene fra Kvikne Utmarksråd viste forholdsvis store kjøreskader, og en av forvalterne i Dovrefjell nasjonalparkstyre valgte derfor å dra på befaring for å se på kjøreskadene. Befaringen viste at det var forholdsvis omfattende kjøreskader på flere myrer som kjøresporene går over. Det ble tatt mange bilder av kjøreskadene i 2016 av både Kvikne Utmarksråd og Dovrefjell nasjonalparkstyre. Her er det tatt med tre bilder: Side 98 av 135

99 Side 99 av 135

100 Bilde 1-3: Kjøreskader på kjøresporet mellom Nedre Dølvad og Støsetra i Foto: Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi Ragnvald Verdich tillatelse til: - Transport av materialer, utstyr og proviant med snøskuter på snødekt mark fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvadsetra og videre til Støsetra, og tilbake, eller fra brøytet vei ved Storinnsjøen på ubrøyta vei til Øvre Dølvad og derfra til Støsetra og tilbake.jf. 3 pkt. 5.3 c. - Transport av materialer, utstyr og proviant med ATV / beltekjøretøy på barmark fra Nedre Dølvadsetra langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 e. Mellom Nedre Dølvadsetra og Støsetra er det endel kjøreskader på flere myrer som kjøresporene går over, pga. transport med ATV som det er gitt tillatelse til tidligere. Det er viktig at disse kjøreskadene ikke blir mer omfattende. Derfor bør transport til Støsetra først og fremst foregå med snøskuter om vinteren, og all transport på barmark bør foregå med beltekjøretøy (ATV med beltesett, jernhest eller elgtrekk). Transport av tunge ting som materialer og tungt utstyr bør foregå med snøskuter på vinterføre. Det foreslås derfor å gi tillatelse til 3 turer (tur-retur) med snøskuter på vinterføre, og 1 tur (tur-retur) med beltekjøretøy på barmark til Støsetra pr. år i På barmark bør det kjøres slik at kantene og «ryggene» på tidligere og nye kjøreskader blir klemt ned, slik at kjøreskadene kan gro igjen og bli borte etter hvert. På kjøresporene mellom Nedre Dølvadsetra og Støsetra er det noen steder små bratte bakker og / eller sidehelling hvor det kan være vanskelig eller farlig å kjøre med beltekjøretøy når det er vått, is eller hard skaresnø. Se bilde 4-6 under. Fører av beltekjøretøy må derfor være forsiktig når det er vanskelige kjøreforhold. Side 100 av 135

101 Side 101 av 135

102 Bilde 4-6. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transport med snøskuter på vinterføre til Støsetra berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Dersom nåværende og nye kjøreskader blir jevnet ut og får gro igjen og bli borte, vil transport med beltekjøretøy på kjøresporene til Støsetra, også berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Beltekjøretøy lager mindre spor og kjøreskader enn ATV uten beltesett, jf. 12. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transport med snøskuter på vinterføre og beltekjøretøy på barmark, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner, som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Dersom nåværende og nye kjøreskader på kjøresporene til Støsetra ikke gror igjen og blir borte, kan de som har fått / har tillatelse til transport på barmark til Støsetra, bli pålagt å utbedre kjøreskadene, jf. 11. Det er mulig for Dovrefjell nasjonalparkstyre i å gi Ragnvald Verdich tillatelse til: - Transport av materialer, utstyr og proviant med snøscooter (leiekjører) på snødekt mark, 3 turer (tur-retur) pr. år, fra grensa for Knutshø landskapsvernområde, langs veien til Nedre Dølvadsetra og videre til Støsetra, og tilbake, eller fra brøytet vei ved Storinnsjøen på ubrøyta vei til Øvre Dølvad og derfra til Støsetra og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 c. - Transport av utstyr og proviant med ATV med beltesett / beltekjøretøy på barmark, 1 tur (tur-retur) pr. år fra Nedre Dølvadsetra langs kjøresporene til Støsetra, og tilbake, jf. 3 pkt. 5.3 e. Side 102 av 135

103 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Alvdal kommune v/ Tale Nedberg - Kvikne Utmarksråd - Kirsten Elverhøi Støen, kirstenstoen@gmail.com - Ragnvald Verdich, ragnvald@verdich.com Side 103 av 135

104 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 62/ Søknad fra Lesja kommune om tillatelse for godkjente leiekjørere til transport med snøskuter til hytter, buer og setrer i brukssoner i Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesja kommune tillatelse til å videreføre ordningen i brukssonene i Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde i , der bruk av leiekjørere godkjent av kommunen, ikke krever at oppdragsgiver (eier / bruker av bu, hytte eller seter m.m.), trenger å søke om og å få tillatelse fra nasjonalparkstyret på forhånd. Vilkår: - Tillatelsen gjelder for snøskutertransport med leiekjører til hytter, buer, setrer m.m. i brukssone 6 i Jora landskapsvernområde og brukssone 7 i Dalsida landskapsvernområde fram til Til private hytter og buer og ved fritidsbruk og tilsyn av setrer, er det tillatt med inntil 5 turer med snøskuter pr. år når transport på barmark ikke er mulig. Når kjøring på barmark er mulig og tillates, er det tillatt med inntil 2 turer med snøskuter pr. år. Ved spesielle behov i enkelte år kan det søkes om ekstra turer. - Leiekjørere kan ha 2 reservekjørere. - Når leiekjører skal utføre transport til egen bu, hytte eller seter, kreves det egen tillatelse for dette. Tillatelsen skal være med under transporten, og vises fram når noen ber om det. Transportene med snøskuter skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. - Kjørebok fra kommunen skal føres før og etter kjøring. Kommunen skal sende kopi av kjørebøkene til nasjonalparkstyret etter hver sesong. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt. 5.3 c, i verneforskriftene for Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 104 av 135

105 Dokumenter : Møtebok for sak nr. 79/16 i Forvaltningsstyret i Lesja kommune: Konsesjon for ervervsmessig leiekjøring med snøskuter i Lesja kommune : Brev fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om dispensasjon fra verneforskrift for Dalsida og Jora lvo i forbindelse med ervervsmessig leiekjøring med snøskuter. (Søknad mottatt ) : E-post fra Lesja kommune oversending av søknaden for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesja kommune søker i brev (mottatt ) om tillatelse for leiekjørere som er godkjent av kommunen, til å foreta transport med snøskuter til hytter, buer og setrer m.m. i brukssonene i Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde, uten at oppdragsgiverne trenger å søke om tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre på forhånd. Lesja kommune søker også om tillatelse for godkjente leiekjørere til å kjøre gjennom brukssonen i Jora landskapsvernområde, når oppdragsgiver har fått tillatelse til snøskutertransport med leiekjører til hytte, bu m.m. i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Hensikten er å forenkle søknadsgangen, slik det er lagt opp til med leiekjørerordningen i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 5 pkt. a. Lesja kommune har siden 1980-tallet hatt en ordning med leiekjøring med snøskuter, med fornyelse av godkjenningene hvert fjerde år. Perioden for nåværende godkjente leiekjørere er fra til Godkjente leiekjørere i Lesja kommune fra 2017 til 2020, er: - Lesja Bulldozerlag v/ Marius S. Nyløkken - Lesja Røde Kors Hjelpekorps v/ Bjørn Roger Holte - Hallvard Doseth, Lesjaverk - Sjongsvangen / Bjorli Bensin & Service v/ Torkjell Hagestande - Per Stueflotten, Bjorli - Geir Kornkveen, Lora - Mølmen AS v/ Øyvind Mølmen I tillegg har disse godkjenning for leiekjøring i påska, fra fredag før palmesøndag til 3. påskedag, i : - Lesja Røde Kors Hjelpekorps v/ Bjørn Roger Holte - Lesja Byggservice v/ Jakob Grothe - Kvekroken Entreprenør AS v/ Knut Krokrud Side 105 av 135

106 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde, er bl.a. å ta vare på viktige deler av leveområdene for villreinen, jf. 2 i verneforskriftene for disse områdene. I verneforskriftene for Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde, går det fram at motorferdsel vanligvis ikke er tillatt, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer, hytter, m.m., jf. 3 pkt. 5.3 c. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, er verneområdene delt inn i soner. Jora landskapsvernområde har en brukssone (sone 6) som bl.a. omfatter Svartdalslia, Reindøl, Nysetra og Skamsdalen. Dalsida landskapsvernområde har en brukssone (sone 7) som omfatter Merrabotnen. (Se kartet under.) Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 1, sonering av verneområdene, i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Side 106 av 135

107 I retningslinjene for motorferdsel generelt i forvaltningsplanen (s. 83) går det bl.a. fram om brukssonen: I brukssonen: Til private hytter og buer og ved fritidsbruk og tilsyn av setrer kan det gis tillatelse / dispensasjon til inntil 5 turer med snøskuter pr. år når transport på barmark ikke er mulig. Når kjøring på barmark er mulig, og tillates, gis inntil 2 turer med snøskuter. Kjøring til setrer og hytter i brukssonen kan utføres av leiekjører eller eier. I brukssonen kan det gis tillatelse / dispensasjon til bruk av eget kjøretøy for transport av materialer ved større vedlikeholdsarbeid på bygning som er av positiv verdi for kulturlandskapet. Slik tillatelse skal være tidsbegrenset, og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er best egnet for oppdraget. Ved spesielle behov i enkelte år kan det søkes om ekstra turer. For behov som er årvisse, gis det tillatelse normalt for 4 år. Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre (s. 85), er det egne retningslinjer for leiekjøringsordninger, der det bl.a. går fram: Transport til hytter skal foretas av leiekjørere, jf. nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark 5 a, ikke med eget kjøretøy. Oppdragsgiver / tiltakshaver må søke om tillatelse til nødvendig transport i verneområdene. Det skal benyttes leiekjører som er godkjent av kommunen, leiekjører trenger ikke egen tillatelse etter verneforskriften. Langs traseen for snøscooter mellom Hafsåsen og Torbudalen (i henhold til kart) og i følgende teiger; 7. Merrabotnen, 16. Grødalen - Dalasetra, 17. Grødalen - Stortæla, 18. Grøvudalen - Geitådalen, 19. Lindalen - Dindal (innenfor Sunndal kommune), 39. Reindøl og 40. Nysetra, kan det etableres ordninger der bruk av leiekjører ikke krever enkeltdispensasjon til tiltakshaver. En må utforme vilkår for leiekjørere som regulerer denne kjøringen. De som skal ha konsesjon / godkjenning for leiekjøring i disse områdene, må ha egen tillatelse etter verneforskriften. Det kan ikke gis enkeltløyve til hytteeiere i disse områdene. Leiekjørere skal ha tillatelse fra kommunen etter nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark, 5 a. Kommunen bør ha organisert leiekjørerordning der kommunen er delt inn i områder, og det er gjort en reell avveining av behov for antall leiekjørere i det enkelte område. Leiekjørere kan ha 2 reservekjørere. Når leiekjører skal kjøre for seg selv til egen hytte, kreves egen tillatelse til dette. Reindøl og Nysetra ligger som tidligere nevnt i brukssone 6, ikke 39 og 40 slik det står i retningslinjene over. Svartdalslia og Skamsdalen ligger også i brukssone 6. I forvaltningsplanen (s. 85) går det også fram at sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, Side 107 av 135

108 - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurdering Retningslinjene for leiekjøringsordninger (s. 85) i forvaltningsplanen, åpner for at det i brukssonene i bl.a. Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde, kan videreføres en ordning der bruk av leiekjørere godkjent av kommunen, ikke krever at oppdragsgiver (eier / bruker av bu, hytte, seter m.m.), trenger å søke om og å få tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre på forhånd. Lesja kommune har hatt denne ordningen tidligere. Det vises bl.a. til sak nr som ble behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre , og sak nr som ble behandlet av nasjonalparkstyret I brukssonen i Jora landskapsvernområde ligger de fleste buene, hyttene og setrene langs bilvei, og snøskuterløypene følger stort sett disse veiene. I brukssonen i Dalsida landskapsvernområde, i Merrabotnen, er det en del buer og hytter, og snøskuterløypa går stort sett fra Fjellvegen og inn til buene og hyttene i Merrabotnen. Dette er en ordning som reduserer antall søknader om motorferdsel, og som medfører at nasjonalparkstyret sparer tid og ressurser på å ikke behandle så mange søknader. En utfordring er at det overlates til leiekjørerne å vurdere om kjøringen og transportene er innenfor regelverket, men i så å si alle tilfeller vil det dreie seg om kjøring som kan tillates. Saksbehandler har tidligere arbeidet som fjelloppsyn for Lesja fjellstyre, og inntrykket gjennom mange år er at leiekjøringen med snøskuter i Lesja foregår i ordnede former, og at leiekjørerne kjører snøskuter på en hensynsfull måte. Lesja kommune søker også om tillatelse for godkjente leiekjørere til å kjøre gjennom brukssonen i Jora landskapsvernområde, når oppdragsgiver har fått tillatelse til snøskutertransport med leiekjører til hytte, bu mm. i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Retningslinjene for leiekjøringsordninger i forvaltningsplanen omtaler ikke dette som en ordning som kan etableres. De som får tillatelse til snøskutertransport med leiekjører til hytter og buer m.m. i nasjonalparken, vil samtidig få tillatelse av nasjonalparkstyret til å kjøre gjennom Jora landskapsvernområde, hvis kjøreruta går gjennom dette området. Disse tillatelsene blir på denne måten også mer juridisk fullstendige. Dette vil også f.eks. gjelde transport med snøskuter til Tunga som ligger utenfor brukssonen i Jora landskapsvernområde. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil ordningen med bruk av leiekjørere som det er åpnet for i forvaltningsplanen, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Dette forutsetter at leiekjørerne følger de vanlige snøskuter-traséene, og at antall turer for hver hytte holdes innenfor retningslinjene i forvaltningsplanen. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Kjøringen og transportene med snøskuter, vil Side 108 av 135

109 sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig for Dovrefjell nasjonalparkstyre å gi tillatelse til å videreføre ordningen i brukssonene i Jora landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde, der bruk av leiekjørere godkjent av kommunen, ikke krever at oppdragsgiver (eier / bruker av bu, hytte, seter m.m.), trenger å søke om og å få tillatelse fra nasjonalparkstyret på forhånd. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre Side 109 av 135

110 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 63/ Søknad fra Ola Erik Myren, Lesjaverk, om transport med snøskuter til hytte i Merrabotn og bu ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak Innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ola Erik Myren, Lesjaverk, tillatelse til transport av ved, materialer, båt og proviant med snøskuter til hytte i Merrabotn og bu ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde I 2018 kan Ola Erik Myren bruke egen snøskuter til hytta i Merrabotn, inntil 8 turer (tur-retur), for bl.a. å gjøre hytta ferdig, og fra Merrabotn til bua ved Vangsvatnet, inntil 2 turer (tur-retur), for bl.a. å bytte båt. I skal Ola Erik Myren bruke leiekjører til hytta i Merrabotn, inntil 5 turer (tur-retur) pr. år, og mellom Merrabotn og bua ved Vangsvatnet, inntil 2 turer (tur-retur) pr. år. Kjørerute er Lesjaverk Lynningen Merrabotn Vangsvatnet. Vilkår: - I skal det benyttes leiekjører som er godkjent av Lesja kommune. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transporten, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene, er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde, 3 pkt. 5.3 c, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Søknad fra Ola Erik Myren, Lesjaverk, om transport med snøskuter til hytte i Merrabotn og bu ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde Side 110 av 135

111 : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Ola Erik Myren, Dosethvegen 109, 2667 Lesjaverk, søker om transport av ved, materialer, båt og proviant med egen snøskuter til hytte i Merrabotn og bu ved Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde Kjørerute er Lesjaverk Lynningen Merrabotn Vangsvatnet. Ola Erik Myren søker om 8 turer til Merrabotn, og det er ikke oppgitt i søknaden hvor mange turer det søkes om til bua ved Vangsvatnet. I søknaden skriver Ola Erik Myren bl.a. Ønsker å få benytte egen snøskuter. Vi skal bytte båt på Vangsvatnet til en som tåler mer vær, og bør da overnatte da vi regner med at det er flere timers arbeid å måke fram den gamle båten, og få lagt på plass den nye. Ønsker også å benytte egen scooter til Merrabotn. Hytta der er nesten ferdig renovert, kun listing, isolering på loft og skifting av vinduer står igjen, samt en del opprydding og hjemtransport av byggeavfall. Ønsker derfor 8 turer dit. Turen til Vangsvatnet kan la seg kombinere med tur til Merrabotn om værforholdene ligger til rette for det. Det blir problematisk å benytte seg av leiekjører både til Vangsvatnet (store muligheter for overnatting, begrenset med sengeplasser), og til Merrabotn (mye venting og også muligheter for overnatting grunnet skifting av vinduer og flere timers arbeid med siste rest av renovering). Bilde 1. Hytta i Merrabotn. Bildet er tatt i Foto: Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt. Side 111 av 135

112 Bilde 2: Bua (Morkabua) ved Vangsvatnet. Bildet er tatt i Foto: Lesja fjellstyre. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et sammen-hengende leveområde for villreinen i Snøhetta-området, jf. verneforskriften 2. I Dalsida landskapsvernområde er motorferdsel med snøskuter vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3 pkt. 5.1 og 5.2, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. transport av brensel, materialer, utstyr og proviant med snøskuter til setrer, buer, hytter mm, jf. 3 pkt. 5.3 c. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Hytta i Merrabotn ligger i «brukssone» (sone 7). I retningslinjene for motorferdsel generelt (s. 83) går det bl.a. fram om brukssonen: Til private hytter og buer og ved fritidsbruk og tilsyn av setrer kan det gis tillatelse / dispensasjon til inntil 5 turer med snøskuter pr. år når transport på barmark ikke er mulig. Når kjøring på barmark er mulig og tillates, gis inntil 2 turer med snøskuter. Kjøring til setrer og hytter i brukssonen kan utføres av leiekjører eller eier. I brukssonen kan det gis tillatelse / dispensasjon til bruk av eget kjøretøy for transport av materialer ved større vedlikeholdsarbeid på bygning som er av positiv verdi for kulturlandskapet. Slik tillatelse skal være tidsbegrenset, og antall turer skal tilpasses kjøretøy og transportvolum. Det skal tas hensyn til hvilken transportform som er best egnet for oppdraget. Side 112 av 135

113 Bua ved Vangsvatnet, ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». I forvaltningsplanen (s. 83) går det bl.a. fram om denne sonen: I denne sonen kan det gis tillatelse / dispensasjon til inntil 2 turer (i året) med snøskuter for transport til private hytter og buer som brukes i forbindelse med jakt og fiske. Kjøring med snøskuter skal utføres med leiekjører, og ikke med egen snøskuter. I både brukssone og sone uten tilrettelegging og inngrep gjelder følgende: - Ved spesielle behov i enkelte år kan det søkes om ekstra turer. - For behov som er årvisse, gis det tillatelse normalt for 4 år. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde, til å gi Ola Erik Myren tillatelse til transport med snøskuter til hytta i Merrabotn og bua ved Vangsvatnet. Forvaltningsplanen åpner for at Ola Erik Myren kan bruke egen snøskuter til hytta i Merrabotn som ligger i brukssone, spesielt i forbindelse med transport av materialer ved større vedlikeholdsarbeid. Det er praktisk å bo i hytta når arbeidene skal gjøres. Det er også behov for å kjøre ned bygningsavfall (det som ikke skal brukes til ved). Det kan derfor være behov for inntil 8 turer (tur-retur) mellom Lesjaverk og Merrabotn i Siden det søkes om transport av bl.a. byggevarer og bygningsavfall, kan dette ses på som et spesielt behov i 2018, som gir grunnlag for 8 turer istedenfor 5, slik det går fram av retningslinjene i forvaltningsplanen. Når det gjelder bua ved Vangsvatnet som ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep», sier forvaltningsplanen at det kan gis tillatelse til inntil 2 turer i året med snøskuter, og at transportene skal utføres med leiekjører. Det er en stor fordel å kombinere transport til hytta i Merrabotn med transport til bua ved Vangsvatnet når værforholdene ligger til rette for det. Saksbehandler foreslår derfor at Ola Erik Myren i 2018 kan bruke egen snøskuter til hytta i Merrabotn, inntil 8 turer (tur-retur), for bl.a. å gjøre hytta ferdig, og fra Merrabotn til bua ved Vangsvatnet, inntil 2 turer (tur-retur), for bl.a. å bytte båt. Lesja kommune har en ordning med godkjente leiekjørere. I foreslås det at Ola Erik Myren bruker leiekjører til hytta i Merrabotn, inntil 5 turer (tur-retur) pr. år, og mellom Merrabotn og bua ved Vangsvatnet, inntil 2 turer (tur-retur) pr. år. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Side 113 av 135

114 Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil transportene med snøskuter til hytta i Merrabotn og bua ved Vangsvatnet berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transportene med snøskuter, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljø-forringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig å gi tillatelse til transport av ved, materialer, båt og proviant m.m. med snøskuter til hytta i Merrabotn og bua ved Vangsvatnet, med hjemmel i verneforskriften for Dalsida landskapsvernområde. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune Side 114 av 135

115 - Lesja fjellstyre - Lesjaskog heimrast - Ola Erik Myren, Lesjaverk Side 115 av 135

116 Arkivsaksnummer: 2016/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 64/ Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn i 2017 rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre er orientert om gjennomføringen av tiltak og utbetaling av midler til tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn i Dokumenter : Møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn i : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal fjellstyre Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2017 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal kommune Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2017 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2017 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal fjellstyre Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2017 tilsagn om midler til tiltak : E-post fra Sunndal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Rapport og anmodning om utbetaling av midler : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Rapport og anmodning om utbetaling av midler : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Rapport og anmodning om utbetaling av midler : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Sunndal fjellstyre Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal kommune Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell Side 116 av 135

117 : E-poster mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Folldal fjellstyre om rapport og utbetaling av midler for tiltak i : E-poster mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Folldal fjellstyre om rapport og utbetaling av midler for tiltak i : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal fjellstyre Utbetaling av midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell : E-post fra Miljødirektoratet til Dovrefjell nasjonalparkstyre Kvittering for levert rapport Midler til tiltak i verneområder. Saksopplysninger Viser til møtebok for sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre : Planer og tiltak i bestillingen mellom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Statens naturoppsyn 2017 (arkivsak nr. 2016/7564). Nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak i saken: Dovrefjell nasjonalparkstyre har fått tildelt kr fra Miljødirektoratet til tiltak i Nasjonalparkstyret tildeler disse midlene videre til følgende tiltak: (Tiltak som det er bevilget midler til direkte til SNO lokalt fra Miljødirektoratet, er ikke tatt med.) Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad Sunndal fjellstyre INFORMASJONSTILTAK Vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen. Behov for midler u/mva. Forslag til tildeling Forslag til vedtak Lesja kommune Oppdal kommune Oppdal kommune Arbeidsgruppa for Kongevegen over Dovrefjell REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida. Ruteanalyser for overvåking av kulturlandskapet i verneområdene i Vinstradalen. Ryddeplan for verneområdene i Vinstradalen. Kartlegging av Kongevegen over Dovrefjell TILRETTELEGGINGS- TILTAK Side 117 av 135

118 Søker / forslag fra Tiltak Totalkostnad Behov for midler u/mva. Forslag til tildeling Forslag til vedtak Ingen. Folldal fjellstyre ANDRE TILTAK Registrering og fjerning rester etter telefonlinja Fundin Dalholen SUM U/MVA Her følger en kort rapport om gjennomføring av tiltak og utbetaling av midler: INFORMASJONSTILTAK Vedlikehold av natur- og kultursti ved Vikseterplassen i Torbudalen. Sunndal fjellstyre fikk tildelt kr. (eks. mva.) til vedlikehold av natur- og kulturstien ved Vikseterplassen i Torbudalen. Tiltaket har blitt gjennomført, og det ble utbetalt kr. til Sunndal fjellstyre i november Side 118 av 135

119 REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK Biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida Lesja kommune fikk tildelt kr. (eks. mva.) til biologisk kartlegging og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida i I 2017 ble det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i setergrendene Nysetra, Tandsetra, Sjong og Kvita. Kartleggingen er rapportert i NINA Rapport 1396, og det ble utbetalt kr. Lesja kommune i november Side 119 av 135

120 Ryddeplan for verneområdene i Vinstradalen Oppdal kommune fikk tildelt kr. (eks. mva.) til utarbeiding av plan for rydding av busker i verneområdene i Vinstradalen. I 2017 ble det laget en plan for rydding av busker, først og fremst vier, i kulturlandskapet ved Ryphusan, og det ble utbetalt kr. til Oppdal kommune i november Side 120 av 135

121 TILRETTELEGGINGSTILTAK OG ANDRE TILTAK Registrering og fjerning av rester etter telefonlinja mellom Fundin og Dalholen Folldal fjellstyre fikk tildelt kr. (eks. mva.) til registrering og fjerning av rester etter telefonlinja mellom Fundin og Dalholen. Folldal fjellstyre skriver i e-post bl.a.: Arbeidet er påbegynt, og ca 1/3 av strekningen er gått over. Fra Fundin-dammen i retning Flåman ble noe tatt på vinter med skuterføre. Det som er gjort er nedkappping av enkelte høye stolpestubber og fjerning av rester som barduntråd og bardunfester enkelte steder. Det videre arbeide med dette ble utsatt i høst. Det som er igjen er det som ligger nærmest bilveg og lettest tilgjengelig. Arbeidet skal videreføres i 2018, og siden gjennomføringen av tiltaket har kommet godt i gang, ble det utbetalt kr. til Folldal fjellstyre i november Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Oppdal kommune - Sunndal fjellstyre - Folldal fjellstyre Side 121 av 135

122 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandlere: Lars Børve og Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 65/ Besøksplan, besøksstrategi og besøksforvaltning Forslag til vedtak Innstilling Saken legges fram til orientering, diskusjon og vedtak. Dokumenter : E-post fra Miljødirektoratet til nasjonalpark- og verneområdestyrer Besøksforvaltning i norske nasjonalparker. 2015: Veileder for besøksforvaltning i norske verneområder. Miljødirektoratet, veileder M Saksopplysninger Bakgrunn / problemstilling / utfordringer Norsk natur er grunnlaget for bl.a. friluftsliv og store deler av norsk reiseliv. For mange utenlandske turister kan et besøk i nasjonalparkene være en viktig del av norgesferien. I dag er det en stor og økende interesse for aktiviteter i naturen og i verneområdene, bl.a. en del nye aktiviteter, og det er grunn til å tro at nasjonalparkene i Norge blir mer ettertraktet i framtiden. Stortinget ønsker at nasjonalparkene i større grad skal gi grunnlag for reiselivsbasert verdiskaping. Naturen og verneområdene er viktige for reiselivet, og det er en fordel for reiselivsnæringen at naturverdiene og verneverdiene tas vare på. Det er derfor en felles interesse for verneområdeforvaltningen og reiselivet å opprettholde eller finne en balanse mellom bruk og vern som kan fungere. I årene framover er det derfor viktig at nasjonalpark- og verneområdestyrene har gode og gjennomtenkte planer for å ta vare på naturen og de besøkende på best mulig måte. Verneområdene er forskjellige, og har ulike utfordringer knyttet til forvaltning, turistenes og reiselivets ønsker og behov for bruk av verneområdene og randområdene. For forvaltningen krever dette ulike tilnærminger for de enkelte verneområdene. Side 122 av 135

123 Mål Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på verneverdiene i verneområdene. Målet med besøksplanlegging og besøksforvaltning i norske verneområder, er å finne en balanse mellom å ta vare på verneverdiene, legge til rette for de besøkende og lokal verdiskaping. Dersom det er motstridende målsettinger mellom å ta vare på verneverdiene, tilrettelegging for besøkende og lokal verdiskaping, skal det legges størst vekt på å ta vare på verneverdiene. Det er også et mål at verneområdene i Norge gjennom en merkevarestrategi skal få et felles uttrykk og framstå som mer helhetlig og gjenkjennelig enn tidligere. Det skal være en sammenheng og samhandling mellom merkevarestrategien og besøksforvaltningen. Hva er en besøksplan og besøksstrategi? En besøksplan er en plan for besøksforvaltning for et eller flere verneområder. Arbeidet med besøksforvaltning kan deles inn i tre faser, en fase hvor det planlegges hvordan besøksplanen skal utarbeides, en fase der besøksplanen utarbeides og en gjennomføringsfase. Besøksplanen kan / skal inneholde en handlingsplan - en besøksstrategi. En besøksstrategi er en handlingsplan for hvordan forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre besøksforvaltning for et eller flere verneområder. (Miljødirektoratet bruker begrepet besøksstrategi om både besøksplan og besøksstrategi.) Alle nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer skal utarbeide en besøksplan med en besøksstrategi innen av utgangen til Besøksstrategien skal fokusere på forvaltningens ansvar og arbeidsoppgaver. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak, dvs. informasjon, fysisk tilrettelegging, kartlegging, overvåking, sonering, oppsyn m.m., som er nødvendig for å balansere verneverdier, antall besøkende og lokal verdiskaping i et eller flere verneområder. Miljødirektoratet har utviklet en merkevarestrategi som viser hvordan informasjon om verneområdene skal bygges opp. Besøksstrategien skal være rettet mot fellestiltak, ikke bedriftsretta tiltak. Ansvaret for bedriftsretta tiltak er det reiselivsnæringen som har. En del tiltak som foreslås i en besøksstrategi, vil bli gjennomført utenfor verneområdene. Hva skal en besøksplan inneholde og hvordan utarbeides den? Hvor stort behov det er for en besøksplan og en besøksstrategi i et verneområde, har sammenheng med hvor mye verneområdet eller deler av det blir brukt og utfordringer for forvaltningen knyttet til ferdsel, friluftsliv og reiseliv. I mange verneområder er det få og relativt enkle problemstillinger knyttet til besøk, og det er ikke nødvendig å lage omfattende besøksplaner. For nasjonalparker og store landskapsvernområder er det vanligvis behov for å lage besøksplaner for de fleste områdene, men med ulikt omfang avhengig av bruk. Besøksplanen og besøksstrategien kan lages for et verneområde eller flere verneområder, f.eks. områder med samme tema eller utfordringer, som ligger nær hverandre o.l. Side 123 av 135

124 Besøksplanen skal være kunnskapsbasert. I tillegg til kunnskap om verneområdene og verneverdiene, er det behov for kunnskap om de besøkende, reiselivet og forvaltningssystemet som verneområdene er en del av. Besøksplanen og besøksforvaltningen skal ha et langsiktig perspektiv og skal være en del av den helhetlige forvaltningen av verneområdene. Det er viktig at arbeidet med besøksplanen ses i sammenheng med forvaltningsplanen for verneområdene. Arbeidet med besøksplanen skal også ses i sammenheng med områdene rundt som ikke er vernet, f.eks. regionale og kommunale planer. Arbeidet med besøksplan og besøksforvaltning er en langsiktig og omfattende prosess i enkelte verneområder. Prosessen er en viktig del av arbeidet. For andre verneområder er dette en mindre arbeidsoppgave. Det er forvaltningsmyndigheten sin oppgave å utarbeide besøksplan(er) og besøksstrategi(er) for verneområdene, og forvaltningsmyndigheten bør gjøre et vedtak om oppstart av arbeidet med besøksplan(er). Som en del av prosessen med å utarbeide en besøksplan, kan det lages en prosjektplan i startfasen av arbeidet for å sikre framdrift og for å ha klare mål med arbeidet. En prosjektplan bør omtale / inneholde: - Bakgrunnen for arbeidet med besøksplanen. - Beskrivelse av hva en besøksplan er. - Hva er formålet med besøksplanen (prosjektmål)? - Hvem er målgruppen for besøksplanen? - Hvem bør involveres i arbeidet med besøksplanen for de enkelte verneområdene? - Hvordan skal arbeidet med besøksplanen organiseres? - Hvilke rammer har forvaltningsmyndigheten i arbeidet med besøksplan / besøksforvaltning? (Rammene er naturmangfoldloven, kongelig resolusjon, vernevedtak, verneforskrift, forvaltningsplan og vedtektene for nasjonalpark- / verneområdestyret). - Evt. mandat for prosjektgruppe. - Hvilke referansegrupper skal opprettes? - Hva er viktig for at prosessen skal bli god? - Hva finnes av eksisterende prosjekter, planer og strategier som er relevant for arbeidet med besøksplanen? - Er det behov for kartlegging og innhenting av kunnskap innenfor enkelte tema? - Framdriftsplan. - Budsjett? - Evt. kort beskrivelse av videre arbeid med besøksforvaltning. Et resultat av planprosessen skal være en handlingsplan, dvs. en besøksstrategi for de enkelte verneområdene. En besøksplan trenger i utgangspunktet ikke sendes på høring, men dersom det er en fordel for prosessen, kan planen sendes på høring. Side 124 av 135

125 I de områdene som forvaltes av et verneområde- eller nasjonalparksyre, skal besøksplanen godkjennes av Miljødirektoratet etter samme retningslinjer som forvaltningsplaner. Hva er besøksforvaltning? Besøksforvaltning er å legge til rette for og styre bruken av nasjonalparker og andre verneområder slik at en oppnår en balanse mellom å ta vare på verneverdiene, legge til rette for de besøkende og lokal verdiskaping. Besøksforvaltning går ut på å legge til rette på en god måte og kanalisere ferdsel der hvor naturen tåler det og hvor de besøkende er ønsket og får gode opplevelser. Besøksforvaltning kan være god naturforvaltning, og skal være en del av den helhetlige forvaltningen av verneområdene På sikt er det et mål at besøksplaner blir en del av den ordinære forvaltningen av verneområdene. For verneområder der det lages eller revideres forvaltningsplan, bør besøksplanen innarbeides i en slik plan. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre bør utarbeide en besøksplan og en besøksstrategi for de fleste verneområdene som nasjonalparkstyret har forvaltningsansvaret for. Besøksplanen bør utarbeides som et eget dokument, bla. fordi planen skal se verneområdene i sammenheng med områdene rundt som ikke er vernet, og fordi en del av tiltakene som planlegges sannsynligvis vil gjennomføres utenfor verneområdene. Det vil være en stor utfordring å sette i gang arbeidet med både besøksplan og revisjon av forvaltningsplanen samtidig, både med hensyn til å oppnå gode planprosesser og kapasiteten hos sekretariatet. Arbeidet med besøksplan må samordnes med det pågående informasjonsprosjektet som Dovrefjell nasjonalparkstyre har sammen med Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Det bør utarbeides forslag til prosjektplan som kan behandles i det første møtet i Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2018 ( ). Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland Side 125 av 135

126 Arkivsaksnummer: 2017/207-4 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 66/ Forslag til møteplan for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2018 Forslag til vedtak innstilling Møteplan for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2018 er: Uke 7: AU-møte Uke 15: Møte med rådgivende utvalg og styremøte Uke 19: AU-møte Uke 24: og ev Styremøte og ev. befaring. Uke 35: AU-møte Uke 40: Styremøte Uke 45: AU-møte Uke 50: Styremøte Saksopplysninger Forslag til møteplan for 2018 er: Uke 7: AU-møte Uke 15: Møte med rådgivende utvalg og styremøte Uke 19: AU-møte Uke 24: og ev Styremøte og ev. befaring. Uke 35: AU-møte Uke 40: Styremøte Uke 45: AU-møte Uke 50: Styremøte Side 126 av 135

127 Vurderinger Søknader som nasjonalparkstyret mottar bør behandles i løpet av en måned, jf. forvaltningsloven 11 a, og det bør derfor i utgangspunktet ikke gå mer enn ca. en måned mellom nasjonalparkstyret eller AU har møter. Det kan derfor hende at styret eller AU bør ha oftere møter enn den møteplanen som er foreslått for Det kan være en fordel at styret drar på befaring i noen av verneområdene tidlig på sommeren 2018, for å se på enkelte saker og gjøre seg bedre kjent i noen områder. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Fylkesmannen i Oppland - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Administrativt kontaktutvalg - Rådgivende utvalg Side 127 av 135

128 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 67/ Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2018 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner forslagene til budsjett for 2018 for drift sekretariat, styret og andre utgifter, med de endringene som nasjonalparkstyret ble enige om på møtet. Dokumenter - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Vedlegg - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Saksopplysninger Sekretariatet har utarbeidet: - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Forslagene til budsjett for 2017 tar utgangspunkt i regnskapstall for Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland Side 128 av 135

129 Arkivsaksnummer: 2017/ Sakshandsamar: Carl S. Bjurstedt Dato: Utval Utvalssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre - 68/ Mardalen naturreservat - forvaltningsplan - utsending på høyring Innstilling frå forvaltar Dovrefjell nasjonalparkstyre sender Utkast til forvaltningsplan for Mardalen på offentleg høyring. Frist for å kome med fråsegn vert sett til 28. februar. Dokument i saka / vedlegg 1. Utkast til forvaltningsplan for Mardalen - Mardalen naturreservat i Nesset, Møre og Romsdal. (Forskrifta for naturreservatet er vedlegg i planen) På grunn av omfanget (79 s) er planen lagt ved som eige lenke, ikkje vedlegg: 2. Adresseliste for høyring Saksopplysningar Hovudutfordringar i planen Forvaltningsplanen peiker på to hovudutfordringar for å bevare det biologiske mangfaldet i Mardalen naturreservat: 1. Den store hjortebestanden, som hindrar rekruttering av alm. 2. Den sterkt reduserte vassføringa i Mardalsfossen, som gjer at fossengene gror att. Vidare legg planen opp til at den årlege Mardalskonserten skal kunne gå føre seg som til no. Planen er så detaljert at han òg tener som skjøtselsplan. Prosess Nasjonalparkstyret fekk ansvaret for Mardalen naturreservat ved ny delegering i august På det tidspunktet var Fylkesmannen i Møre og Romsdal i ferd med å planlegge oppstart av arbeid med forvaltningsplan. Mardalen er ein utviding av gamle Jutneset naturreservat som hadde ein eldre forvaltningsplan. Det var tilgjengeleg restmidlar på budsjettet til nasjonalparkstyret for 2015 (bestillingsdialog, forvaltningsplan) og det vart i desember 2015 gjort avtale med firmaet Miljøfaglig Utredning (MFU) om å utføre arbeidet med forhandsfakturering (kr 47 ) i Det vart samtidig gjort avtale om å utarbeide skjøtselsplanar for to områder i Eikesdalsvatnet LVO for ein noko mindre sum (kr 33 ). Desse planane er også snart ferdigstilte. Det var MFU som hadde lagd den gamle planen for Jutneset og det var difor naturleg å be dei lage den nye planen. Kristin Wangen hjå MFU har gjort arbeidet med planen inkludert synfaringar og grunneigarkontakt. Nasjonalparkforvaltar har skreve dei formelle delane av planen mellom Side 129 av 135

130 anna retningslinene i høve til forskrifta, og i sluttfasen samarbeidd med Wangen om sluttproduktet. Nesset kommune har og vore inne i desse drøftingane. Samandrag av planen Utkastet til forvaltningsplan for Mardalen naturreservat har fokus på dei naturfaglege verdiane i naturreservatet, truslar mot dei, tiltak for om mogleg å ta vare på desse verdiane og retningsliner for forvaltninga av området, innanfor rammene av verneforskrifta. Den har ambisjonar om å gi detaljerte råd om skjøtsel, slik at eiga skjøtselsplan ikkje er naudsynt. I forvaltningsplanen er det sett opp bevaringsmål som gjer det mogleg å evaluere forvaltninga av området og av dei tiltaka som vert sett ut i livet. Naturverdiane i Mardalen naturreservat er i hovudsak knytt til fosseenga under Mardalsfossen, rik edellauvskog og haustingsskog med dominans av alm og hassel, og med mange raudlista artar, både epifyttar og marklevande artar. I tillegg er det innslag av gråorheggeskog i dalbotnen av Mardalen. Bevaringsmåla er føreslege å vere å ta vare på fosseenga, og artsmangfaldet knytt til den rike edellauvskogen og haustingsskogen, samt den kulturverdien som den representerer. Utfordringar er i hovudsak lav vassføring som følgje av utbygging av Mardalsfossen, ein stor hjortebestand som direkte trugar almebestanden, og opphøyr av skjøtsel og gjengroing av haustingsskogen. Skjøtselstiltak omfattar auka vassføring av Mardalsfossen kombinert med rydding av fosseenga og beite, reduksjon av hjortebestanden, og restaurering av eit utvalt område med haustingsskog. Det er føreslege konkrete planar for overvaking for å måle korleis bevaringsmåla blir oppfylt. Etter høyringa kan nasjonalparkstyret sjølv godkjenne planen etter høyring. Forvaltningsplanar for større verneområde skal godkjennast av direktoratet, men der ein lager separat plan for eit reservat er dette ikkje naudsynt. Heimelsgrunnlag Delegering Høyringssaker er ikkje nemnde i delegeringsreglementet men det er naturleg at det er styret som sender ein forvaltningsplan på høyring. Verneformål forskrift Heile forskrifta finns i vedlegg 1 (s 45) i planen. Etter 1 er «formålet med naturreservatet å bevare et variert skogsområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området inneholder en variert lauvskog med element av truet og sjelden natur. Her er en velutviklet edellauvskog med styva almer og hasselskog. I andre deler av området er naturverdien knyttet til gråor-heggeskogen.» Etter 10 skal det utarbeidast forvaltningsplan som kan ha retningsliner for skjøtsel. Naturmangfaldlova Ut frå rundskriv frå miljødirektoratet skal ein forvaltningsplan handsamast i tråd med naturmangfaldlova Presedens Ikkje aktuelt her. Vurdering Forvaltar vurderer at planen fangar opp dei viktige problemstillingane knytt til å ta vare på verneverdiane i Mardalen naturreservat. For eit så avgrensa område er det tenleg at ein kombinerer forvaltnings- og skjøtselsplan i eit dokument. Likeins er skjøtselsutfordringane her Side 130 av 135

131 så store og spesielle at det ikkje er føremålstenleg å innarbeide denne planen i ein felles forvaltningsplan for verneområda i Dovrefjell. Løysinga på det to største utfordringane er ikkje likeframme: 1. Hjorteskader, særleg på alm. På lenger sikt kan dette berre løysast gjennom forvaltning av hjortestammen i eit støre område. Her har ikkje nasjonalparkstyret verkemiddel. Samarbeid med viltforvaltninga og grunneigarar er einaste moglege veg her. På kortare sikt og for mindre område kan ein verne trea med gjerde eller stammevern. 2. Auka vassføring i Mardøla for å oppretthalde fossengane naturleg. Her er ein nøydd til å få endra manøvreringsreglementet for kraftverka i Grytten. Disse skal snart verte revidert og det er arbeid i gang i Eikesdal med tanke på å få fossen attende. Rydding av tre og framand vegetasjon kombinert med beiting er eit anna tiltak for å opne enga, men vil ikkje være tilstrekkeleg for artar som er avhengig av fosserøyk. Andre bevaringsmål, forslag til skjøtselstiltak og korleis ein skal gjennomføre skjøtsel og tiltak er av meir teknisk og lite kontroversiell art. Desse er lista opp i tabellar. Tiltaka er skildra meir detaljert i tekst. Her er først og fremst utfordringa å skaffe midlar og folk til gjennomføring. Vidare er gjeve retningsliner for aktuelle aktivitetar. Planen legg opp til at den årlege konserten kan få løyve for 4 år av gangen. Det er tillate å vedlikehalde turistvegen med dagens standard. Forvaltar råd difor til at nasjonalparkstyret sender planen på høyring med frist som gjer det mogleg å vedta planen endeleg i marsmøtet. Grunneigarar, kommune, fylkeskommune, fylkesmann, lokale og regionale lag og Miljødirektoratet er høyringsinstansar. Vi må kome attende til moglege skjøtselstiltak, men det vert vanskeleg å planleggje og kostnadsrekne dei innan vi sender søknad i årets bestillingsdialog. Side 131 av 135

132 Arkivsaksnummer: 2017/207-5 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 69/ Bokprosjekt om nasjonalparker og andre store verneområder i Trøndelag Orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre er orientert om det nye bokprosjektet om nasjonalparker og andre store verneområder i Trøndelag, og at det har blitt gitt tilsagn om kr til bokprosjektet fra nasjonalparkstyrets driftsbudsjett i Orientering Nasjonalparksentrene / besøkssentrene på Røros og i Lierne har tatt initiativ til et bokprosjekt om nasjonalparkene og andre store verneområder i Trøndelag, bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Knutshø landskapsvernområde. Dette har sammenheng med sammenslåingen av Sør- og Nord-Trøndelag fylke, og både den nye fylkesmannen og fylkeskommunen er positive til prosjektet. Dette skal bli en praktbok som fylkesmannen, fylkeskommunen, nasjonalparkstyrer og besøkssentrene har eksklusiv rett til og kan bruke som gavebøker. Fjellet Snøhetta vil bl.a. bli omtalt selv om toppen ligger i Oppland fylke. Bilde 1: Snøhetta (fjellet til venstre) og Åmotsdalen. Det har blitt engasjert 2 naturfotografer og forfattere (Steinar Johansen og Kjartan Trana) til å ta bilder i nasjonalparkene og hjelpe til med teksten. De har erfaringer fra tilsvarende prosjekter tidligere (bl.a. Børgefjell, Lierne og Skjækerfjella). Prosjektet vil også resultere i en stor bildebank som fylkesmannen, fylkeskommunen, forvalterne og besøkssentrene fritt kan bruke. Side 132 av 135