Detaljerte reguleringsendringer for To-spors jernbane Farriseidet - Telemark grense, sluttbehandling.

Transkript

1 ArkivsakID.: 13/2959 Arkivkode: FA-L12, PLANID Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 026/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Detaljerte reguleringsendringer for To-spors jernbane Farriseidet - Telemark grense, sluttbehandling. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK Forslag til reguleringsendring av reguleringsplan for To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense, godkjent , slik som vist på respektive reguleringsplankart datert og , og de tilhørende endringer av reguleringsbestemmelser for 2.1.b) datert , godkjennes Planutvalget Møtebehandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. PLA-026/14 Vedtak: Forslag til reguleringsendring av reguleringsplan for To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense, godkjent , slik som vist på respektive reguleringsplankart datert og , og de tilhørende endringer av reguleringsbestemmelser for 2.1.b) datert , godkjennes Kommunestyret Møtebehandling: Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-010/14 Vedtak:

2 Forslag til reguleringsendring av reguleringsplan for To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense, godkjent , slik som vist på respektive reguleringsplankart datert og , og de tilhørende endringer av reguleringsbestemmelser for 2.1.b) datert , godkjennes. SAKSBEHANDLER: plansaksbehandler Arne Sigmund Tvedten SAMMENDRAG: Etter at endringer av reguleringsplanen for To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense ble godkjent av Larvik kommunestyre i møte har Jernbaneverket arbeidet mer detaljert med de tekniske og miljømessige aspekter ved prosjektet, samt vurdert de økonomiske hensyn som dette omfattende prosjektet inneholder. Dette har resultert i at Jernbaneverket søker om diverse endringer av den godkjente reguleringsplan. Jernbaneverket har hatt informasjonsmøter både med administrasjonen og med planutvalget hvor de har orientert om endringene, og en vil kort oppsummere hvilke endringer det er tale om og hvilke begrunnelser/konsekvenser de omsøkte endringer inneholder: - Plassering av omformerstasjon ved Solum for strøm til jernbanen og trafostasjon for ekstern strømforsyning til området ved Solum trafikkstasjon på gamle E-18, samt justering av adkomstvei til disse installasjonene og flytting av teknisk bygg mot vest. Begrunnelsen for endringene er at framdriften for bygging av to-spors jernbane vil bli bedre/raskere og at de omsøkte tilpasninger vil gjøre det enklere, billigere og mindre risikofylt m.h.t. de etterfølgende anleggsarbeider. Det er ikke merknader fra regionale myndigheter til de foreslåtte endringer. - Endring av brutype ved Vassbotn fra stålfagverksbru til fritt frambygd betongbru (FFB-bru) er av Jernbaneverket begrunnet med flere forhold: Kostnadene for en stålfagverksbru ligger anslagsvis kr. 130 millioner høyere enn for ei betongbru, dårlige grunnforhold på østsiden av Vassbotn gir større usikkerhet m.h.t. fundamentering, ei stålfagverksbru vil innebære inngrep i Hallevannet ved etablering av midlertidige støttekonstruksjoner under byggeperioden, ei stålfagverksbru vil gi betydelige miljømessige ulemper ved det framtidige vedlikehold (som består av sandblåsing av stålet og påføring av ny korrosjonsbeskyttelse og maling) og vil gjøre det vanskeligere å etterleve det vedtatte miljøoppfølgingsprogrammet som blant annet berører reservedrikkevannskilden Hallevannet. De regionale myndigheter har ikke motforestillinger til omsøkte endring av brutype. - Endring av anleggsarbeider ved Paulertjønn bru består i at entreprenøren anlegger arbeidsplattformer oppå myrområdet og fra disse plattformene konstruerer fundamentene for brua, plattformene vil ved anleggets slutt bli fjernet. Hensikten er å spare myrområdet/terrenget for omfattende skader og for lettere å kunne gjenopprette opprinnelig naturtilstand. - Endring av tunneller Ved Fagerholt/Sky og krysning mellom hovedtunnell og rømningstunnell er begrunnet i en forbedring av sikkerhetsnivået under anleggsarbeidet. Tiltaket befinner seg inne i fjellet og er ikke synlig. De regionale myndigheter har ingen merknader til søknaden om endring.

3 Som redegjort for i saksutredningen i kommunestyresak 104/12 er det mest sentrale spørsmålet knyttet til endring av brutype ved Vassbotn. Jernbaneverkets søknad innebærer en «omkamp» om dette forhold. Administrasjonen har gjennomgått alle de foreslåtte planendringer, vi har drøftet endringene i møte med Jernbaneverket og vi har vurdert konsekvensene av endringene. Vi kan ikke se at planendringene vil få uønskede konsekvenser og vi kan tilrå de omsøkte endringer godkjent. HANDLINGSROM: Planen behandles som endring av offentlig detaljert reguleringsplan etter PBL`s 3-7, hvilket innebærer at Jernbaneverket selv har hjemmel i plan- og bygningsloven til å legge planforslaget ut på høring uten 1.gangs-behandling i planutvalget, slik det er vanlig for private reguleringsforslag. Tidligere vedtatte planer, avtaler og andre politiske vedtak som har betydning for saken er den opprinnelig vedtatte reguleringsplan vedtatt i kommunestyret som sak 076/10 (for en-spors jernbane) samt endringer vedtatt i kommunestyret i sak 104/12 (for to-spors jernbane). ESTETIKK: Det er kun endringsforslaget for brutype ved Vassbotn som har estetiske problemstillinger knyttet til seg, og Larvik kommune har ved tidligere behandling valgt å vektlegge de estetiske forhold sterkere enn de kostnadsmessige og driftsmessige aspekter. MILJØFAKTORER: De miljøforhold som har stått særlig sentralt i saken er: Vannforurensning Grunnforhold/forurensning i grunnen Trafikk og sikkerhet i anleggsperioden og driftsperioden. ØKONOMISKE KONSEKVENSER: En kan ikke se at de omsøkte endringer vil få noen direkte økonomiske konsekvenser for Larvik kommune. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Det er ikke nye momenter knyttet til de omsøkte endringer som vil ha betydning for barns og unges bruk av arealene, ei heller vil endringene påvirke deres oppvekstvilkår. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Saken gjelder: Med dette legges forslag til detaljerte reguleringsendringer for «To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense» fram for politisk sluttbehandling. Av hensyn til framdriften har Jernbaneverket bedt om at saken behandles i planutvalget og så går direkte til kommunestyret for behandling der den Tiltakshaver/forslagsstiller: Jernbaneverket.

4 Grunneier(e): Det vises til kommunestyresak 104/12. Formålet med planendringene: Hensiktene er flere: Man ønsker bedre tekniske løsninger, man ønsker løsninger som vil gjøre at anleggsarbeidet kan utføres sikrere og i mer riktig rekkefølge, man ønsker løsninger som gjør framtidig drift og vedlikehold mer miljøvennlig samt at man søker endringer som er billigere å bygge og billigere å drifte. Planstatus i området: Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til ny to-spors jernbanetrase. I tillegg foreligger reguleringsplan for to-spors jernbane Farriseidet Telemark grense, siste revisjon godkjent av Larvik kommunestyre Varsling: Da de omsøkte planendringer omfatter fire ulike tiltak er planarbeidet varslet ved annonse i ØP til ulike tidspunkter. I tillegg har offentlige etater og naboer blitt varslet skriftlig pr. brev. Frister for uttalelse har vært , og Tidligere saksgang: Forslag til endringer av den godkjente reguleringsplanen for «To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense» ble av Jernbaneverket i henhold til plan- og bygningslovens 3-7 sendt på høring , det har vært møter mellom Jernbaneverket og berørte grunneiere og med Larvik kommune. Det er innkommet merknader fra regionale myndigheter, disse refereres og kommenteres senere i saksutredningen. Beskrivelse av planområdet: Planområdet mellom Farrisvannet og Telemark fylkesgrense er svært kupert og for det meste dekket av skog. Det varierer mellom bratte fjellpartier og mindre, åpne flater med myrområder og dyrket mark. Ved Vassvik/Farriseidet er terrenget åpent og her finnes en klynge med boligbebyggelse, øvrig boligbebyggelse framstår spredt. Ved Vassbotn ved Hallevannet ligger det enkelte hus, Vassbotnfjorden strekker seg innover mot dalen som fører fram til Kjose og i det smale dalføret finnes gårdsbruk og dyrket mark. Ved Solum, nær fylkesgrensa, ligger det et åpent parti med flere gårdsbruk der den dyrkede marka er drenerte myrområder. Reguleringsformål: Arealet innenfor planens begrensning er regulert til: (jfr. PBL s 12-5) II III V SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Kjørevei. - Annen veigrunn tekniske anlegg. - Trase for ny jernbane. - Annen banegrunn tekniske anlegg. - Kombinerte formål for samferdselsanlegg. - Samferdselsanlegg kombinert med andre formål. GRØNNSTRUKTUR - Friområde. LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL - Landbruk. - Landbruk kombinert med andre hovedformål.

5 VI BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE - Drikkevann. - Naturområde i sjø og vassdrag. Hensynssoner, jfr. 12-6: Båndleggingssoner - Båndlegging etter lov om kulturvern. Faresoner - Høyspentanlegg inklusiv høyspentkabler. Bestemmelsessoner - Midlertidig anleggsområde. Sikringssoner - Nedslagsfelt drikkevann. - Frisiktssone. Beskrivelse av planforslaget: De omsøkte endringer av den godkjente reguleringsplanen er: a. Endret plassering av omformerstasjon og trafostasjon ved Solum. b. Endring av brutype ved Vassbotn. c. Endring av anleggsadkomst ved Paulertjønn. d. Endring av tunnellkryssing ved Fagerholt/Sky. Ad a, endret plassering av omformerstasjon og trafostasjon ved Solum: I forbindelse med ny dobbeltsporet jernbane mellom Farriseidet i Larvik og Porsgrunn er det behov for å bygge ny omformerstasjon for banestrømsforsyningen. Det er planlagt å bygge denne vest for Solum i Larvik kommune, samlokalisert med ny trafostasjon for Skagerak Nett AS. Begge disse sakene vil bli behandlet som konsesjonssøknader etter energiloven. På grunn av framdriften for bygging av nytt dobbeltspor søker Jernbaneverket Utbygging om en mindre reguleringsendring på to adskilte områder ved Solum for å kunne legge til rette for bygging av omformerstasjon og trafostasjon. Dersom ikke disse endringer gjennomføres nå vil senere bygging kunne vanskeliggjøres. I møte med Larvik kommune ble det bestemt at saken betraktes som en mindre planendring og Jernbaneverket ble anbefalt å sende saken på begrenset høring til berørte regionale etater, jfr. plan- og bygningslovens Berørt grunneier er informert om saken, og utvidet anleggsområde som det søkes om er innarbeidet i grunneieravtalen. Ad b, endring av brutype ved Vassbotn: Forslaget omfatter endring av konstruksjonstype for Vassbotn bru. I tidligere vedtatt reguleringsplan er det bestemt at brua skulle være ei buebru. Dette viste seg underveis i prosjekteringen å ville bli lite hensiktsmessig grunnet krav om stivhet i brukonstruksjonen. Dette kravet førte til at det opprinnelige utseendet for buebrua måtte endres i stor grad og framsto etter dette som svært overdimensjonert, lite estetisk tilpasset omgivelsene og dermed ikke i tråd med intensjonen bak valget av nettopp buebru. Som følge av dette foreslås nå ei fritt-frambygg-bru (FFB), hvilket tidligere har blitt vurdert som et alternativ til buebru i den foregående planprosessen, og er dermed ikke å regne som noe nytt forslag. Ei fritt-frambygg-bru synes å være den beste løsning, når kravene til laveste svingefrekvens tas i betraktning. En endring av brutype vil ha mindre konsekvens på følgende punkter: - Endring av konstruksjonens påvirkning på omgivelsene.

6 - Et mindre terrenginngrep. - Endrede krav til vedlikehold, og derav påvirkning på det lokale naturmiljøet. Endringene vil bli forsøkt utført slik at brua tilpasses landskapet på best mulig måte, blant annet ved justeringer av bruas form og mindre tilføyelser ved detaljering av brukassa ved avrunding av hjørner, kurvede og avrundede skivesøyler som omslutter brukassa samt ved reduksjon av kassebredden. I planbeskrivelsen er det ved hjelp av dataillustrasjoner vist hvorledes de to aktuelle brutypene opptrer i landskapet, og ei fritt-frambygg-bru vil ha færre søyler på terreng, derav mindre terrenginngrep, lavere total høyde og mindre omfattende brukonstruksjon som stenger for utsynet under brua. Sammen med prinsippet om reetablering av stedegen vegetasjon vil virkningen av sårene fra terrenginngrepene bli redusert. Ad c, endring av anleggsadkomst ved Paulertjønn: Gjennom boreprøver/grunnprøver av området ved Paulertjønna har ansvarshavende entreprenør vurdert hvorledes man kan bygge Paulertjønnbrua på den mest skånsomme måten m.h.t. terrenginngrep og varige skader på natur. Man har kommet til at en tilkomst til de nye brufundamentene ved hjelp av en pelet, midlertidig arbeidsplattform som ikke belaster grunnen og som ikke krever fjerning av vegetasjon, er den beste løsning. Det legges to landkar ved nåværende E-18, arbeidsplattformer forankres til disse landkarene og fra disse plattformene kan man bygge spunten og de permanente brukarene som skal bære Paulertjønnbrua. Etter at brua er ferdig kan arbeidsplattformene fjernes og naturen (myrområdet og tjønna) framstår på nytt som bortimot urørt. Ad d, endring av tunnellkryssing ved Fagerholt/Sky: Jernbaneverket har kommet til at et tiltak for å bedre tilgjengelighet og sikkerhet til tunnellene ved Fagerholt og Sky er å anlegge en «rundkjøring» inne i rømningstunnellen. Dette vil gjøre anleggsarbeidet tryggere, alle tiltak vil befinne seg under terreng og de vil ikke være synlige. Planendringen vil ikke ha konsekvenser for andre enn de som jobber på anlegget. ALTERNATIVE LØSNINGER: Alternativt vedtak i denne saken er at politikerne sier nei til en eller flere av de omsøkte endringer av godkjent reguleringsplan av for «To-spors jernbane Farriseidet Telemark grense». VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Innkomne uttalelser: Vedr. endringene ved Solum: Fra Fylkesmannen i Vestfold datert : De foreliggende omsøkte planendringer vil muliggjøre en smidig og rimelig tilrettelegging, og justeringene kan ikke sees å ha alvorlige konsekvenser for de interesser som Fylkesmannen har oppfølgingsansvar for. Det henstilles overfor Jernbaneverket å ikke svekke en viltkorridor like nord for teknisk bygg. Utvidelse av fjellskjæring vil neppe ha negative konsekvenser. En har således ikke merknader til de foreslåtte endringer ved Solum.

7 Det foreligger ingen merknader. Omsøkte endring er i det vesentlige begrunnet med at det vil gjøre det vanskeligere å bygge omformerstasjon og trafostasjon senere dersom endringene ikke kan gjennomføres nå, det har å gjøre med opparbeidelse av anleggsvei (utvidelse av fjellskjæring) i en fase der man unngår sprengning inntil ny bru og med fare for å skade denne. Videre vil man unngå konflikt mellom planlagt høyspenttrase og plassering av et teknisk bygg. Fra Vestfold fylkeskommune datert : Stasjonene vil ligge samlokalisert og vil framstå som ett anlegg. En kjenner ikke til at tiltaket vil berøre kulturminner fra nyere tid eller automatisk fredede kulturminner. Saken er oversendt Riksantikvaren på grunn av nærheten til Solum trafikkstasjon på E-18. (Uttalelse fra Riksantikvaren foreligger ved brev av ) Det vises til Riksantikvarens uttalelse av En er innforstått med at stanse- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8, annet ledd, gjelder for alt vårt anleggsarbeid. Aktuelle problemstillinger er avklart og det foreligger ingen konflikter som følge av de omsøkte planendringer. Vedr. endringen av Vassbotn-brua: Fra Mattilsynet datert : Mattilsynet mener at den foreslåtte endring av brutype er positiv for Hallevannet som reservedrikkevannskilde på grunn av redusert fare for forurensning. Overvann fra brua bør dreneres til rensedammer i området. Terrenginngrep i nedbørsfeltet bør være så lite omfattende som mulig på grunn av økt partikkelavrenning til Hallevannet i anleggsperioden. Ellers ingen merknader. En har diskutert saken med Mattilsynet og det er enighet om å føre overvannet til en kum (for sedimentering) og deretter til Hallevannet. På denne måten kan vannprøver tas for overvåking av vannkvaliteten før vannet slippes ut i Hallevannet. Ved behov kan ytterligere rensetiltak gjennomføres. Det er tidligere utarbeidet og vedtatt et miljøoppfølgingsprogram (MOP) og her er inntatt spesifiserte krav til kontroll av utslipp (diesel, olje og kjemikalier), den omsøkte planendring vil hensynta tidligere gitte krav. Det er gitt en solid begrunnelse fra Jernbaneverket vedr. endring av brutype, og ikke minst vil de framtidige miljømessige utfordringer ved vedlikehold og drift av ei betongbru bli vesentlig mer fordelaktig enn om brua er ei stålfagverksbru. Dette har å gjøre med at en slik stålkonstruksjon må vedlikeholdes med sandblåsing av stålet og påføring av korrosjonsbeskyttelse og ny maling. Dette arbeidet kan få stor miljømessig ulempe for Hallevannet (som er reservedrikkevannskilde) ved at partikler havner i vannet og representerer en forurensning, kfr. for øvrig de gjelde reguleringsbestemmelsers 6.1.

8 Nærmere beregninger har vist at ei stålfagverksbru vil representere usikkerhet med hensyn til krav til konstruksjonens stivhet, det er sannsynlig at brua må få en større dimensjon enn antatt tidligere på grunn av svingebevegelser ved kraftig vind. Denne oppgradering er blant de faktorer som innebærer en merkostnad på ca. 130 millioner kroner i forhold til valg av ei betongbru (FFB-bru). Fra Fylkesmannen i Vestfold datert : Fylkesmannen har ikke motforestillinger til den foreliggende reguleringsendring som innebærer bygging av ei fritt-fram bru i betong over Vassbotnfjorden i Hallevannet i stedet for ei stålbru. Endringen anses å gi større sikkerhet mot forurensning av Hallevannet både i anleggs- og i driftsfase, og betongbrua anses å ha en akseptabel visuell kvalitet/påvirkning i landskapsrommet. Ingen merknader. I Jernbaneverkets planbeskrivelse er det vist illustrasjoner som sammenligner ei stålfagverksbru og ei betongbru. Stålfagverksbrua vil ha en stålbue som strekker seg mange meter over jernbanesporet og som vil være synlig for de reisende med toget. Ei betongbru vil kun ha en buekonstruksjon under jernbanesporet, og som primært vil være synlig for de som ferdes på lokalveinettet i området. Imidlertid, med den beregnede nye hastighet for toget vil opplevelsen av stålkonstruksjonen kun vare tre-fire sekunder ved passering av den ca. 430 m lange brua altså bare et glimt. For de togreisende er altså valget av bruløsning så å si uten betydning. Illustrasjonene viser også at for de som ferdes fra Kjose og mot Hallevannet vil utsynet mot syd bli merkbart bedre ved valg av ei betongbru idet den vil ha færre pillarer og mindre konstruksjonstykkelse enn ei stålfagverksbru. En må konkludere med at påvirkningen på landskapsrommet og på terrenget er mindre med ei betongbru. Det må tillegges at også ei betongbru vil bli utformet med buekonstruksjon, idet undergurten vil få bueform fra pillar til pillar, dog ikke med så markant bue som undergurten i ei stålfagverksbru. Fra Vestfold fylkeskommune datert : Fylkeskommunen har ingen merknader til endringsforslaget da de tar til etterretning at ei stålfagverksbru ikke lenger er den mest hensiktsmessige løsningen. Ingen kommentar. En tar fylkeskommunens merknad til orientering. Vedr. endringen ved Paulertjønna: Ingen. De omsøkte endringene er i samsvar med reguleringsbestemmelsenes 2.6 om at eksisterende vegetasjon i størst mulig grad skal søkes bevart. Vedr. endring ved Fagerholt/Sky: Fra Vestfold fylkeskommune datert :

9 Reguleringsendringen antas å ikke ha nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser da tiltaket ligger under terreng og ikke er synlig. Fylkeskommunen har ingen merknader til saken. Ingen. Tas til orientering. Fra Fylkesmannen i Vestfold datert : Fylkesmannen ser positivt på at endring av rømningstunnellene blir forbedret m.h.t. sikkerhet og framkommelighet. Endringen berører ingen andre saksområder som sorterer under Fylkesmannen. Jernbaneverkets kommentar: Ingen. Saksbehandlers kommentar: Tas til orientering. PLANFAGLIGE VURDERINGER Det er tidligere i saksutredningen redegjort for forslagene til endringer av reguleringsplanen og begrunnelsene for de omsøkte endringer. Planendringene er fremmet med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7, hvor Jernbaneverket har større ansvar for planprosessen. De forhold som er nødvendig å sjekke ut er utført, de regionale myndigheter har uttalt seg til endringene og Jernbaneverket og Larvik kommune har hatt dialog underveis i prosessen og avklart enkelte forhold. KONKLUSJON / VIDERE SAKSGANG: Med henvisning til hva som framkommer i saksutredningen legges saken fram for 2.gangs behandling i planutvalget og sluttbehandling i kommunestyret. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg _RegPlan_Farriseidet_Endring_ark2.pdf _RegPlan_Farriseidet_Endring_ark3.pdf _RegPlan_Farriseidet_Endring_ark6.pdf _Plankart a1.pdf Plankart_ark Plankart_ark Vedlegg Reguleringsbestemmelser_ docx Planbeskrivelse_endret utgave_kommentarer JBV_korrigertIN.doc Planbeskrivelse.doc

10 Rett utskrift bevitnes og sendes: