Årsplan for Tryggheim barnehage, Vestnes 2013/2014

Transkript

1 Årsplan for Tryggheim barnehage, Vestnes 2013/2014 NLM-barnehagene AS, avd. Tryggheim barnehage, Vestnes Hagnesvegen 122, 6390 Vestnes, Tlf / , e-post: tryggheim.vestnes@nlmbhg.no

2 ÅRSPLANEN: Skal gje dei tilsette i barnehagen ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av innhaldet i barnehagen. Skal gje foreldra eit grunnlag for å kunne påverke innhaldet i barnehagen. Skal vere eit grunnlag for det kommunale tilsynet med barnehagen. Skal gje informasjon om det pedagogiske arbeidet i barnehagen til eigar, politikarar, Vestnes kommune og andre samarbeidspartar. Sidan det kan oppstå uforutsette hendingar i løpet av året, tek vi atterhald om endringar i årsplanen. PRESENTASON AV BARNEHAGEN. Tryggheim barnehage vert driven etter Lov om barnehagar med forskrifter. Rammeplan for barnehagen er ei forskrift til lova og gjev retningslinjer for innhald og oppgåver i barnehagen. Vidare har barnehagen vedtekter som seier noko om korleis ein driv barnehagen. Utviklingsplanen vår gjeld perioden Denne ligg på heimesida vår: Med utgangspunkt i utviklingsplanen og årsplanen, vil vi utarbeide periodeplanar og vekeplanar. Tryggheim barnehage,(nlm-barnehagene AS, avd. Tryggheim barnehage, Vestnes) er eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband og har utvida kristen føremålsparagraf. Barnehagen har samarbeidsavtale med Vestnes kommune. Barnehagen har to avdelingar; Marihøna 1-4 år og Blåklokka 3-5 år. Begge avdelingane har utvida grupper og barnehagen er godkjend for 48 plassar. BARNEHAGEN SITT PEDAGOGISKE GRUNNSYN. Grunnsynet vårt er dei felles mål, verdiar og haldningar vi ønskjer skal vere styrande for alt arbeid i barnehagen. Dette får konsekvensar for synet vårt på barnet. Det får også innverknad på samarbeidet med den enkelte heim. Menneske er i følgje Bibelen skapt i Guds bilde. Det er ukrenkeleg og av uendeleg stor verdi. Vi ser også på barnet som grunnleggjande aktivt. Det er tenkande, følande, kreativt og handlande. Barnet utviklar seg i samspel med andre barn og vaksne det har rundt seg. Barndomen er ein livsfase med eigenverdi, akkurat som andre fasar i livet. Barn treng å få vekse opp i eit miljø som gjev dei tryggleik, sjølvtillit og meistringsopplevingar. Dette inneber at vi som vaksne i barnehagen må: ta barna på alvor oppmuntre dei til og gje uttrykk for tankar og meiningar ha respekt for leiken og uttrykksformene deira gje omsorg, ros og anerkjenning vere observante i høve til korleis dei har det vere tydelege vaksne som set trygge grenser møte den enkelte heim med forståing og respekt organisere kvardagen slik at det vert tid og rom for barna sin medverknad

3 VISJON, VERDIAR OG OVERORDNA MÅL. Med bakgrunn i det pedagogiske grunnsynet vårt og den kristne formålsparagrafen, har vi fastsett ein visjon og overordna mål for barnehagen. Visjon: Vi set spor det er verd og følgje. Overordna mål: VI VIL AT BARNA SKAL KJENNE TRYGGLEIK OG OMSORG SLIK AT DEI KAN TRIVAST, LÆRE OG UTVIKLE SEG. VI VIL GJERE BARNA KJENT MED DEN KRISTNE TRU OG LÆRE. Kjerneverdiane våre skal prege kvardagen i barnehagen og vere ein vegvisar mot måla og visjonen vår: Kjerneverdiane i Tryggheim barnehage: Tryggleik, tillit, tilgjeving, glede, ros og innleving.

4 RAMMEPLANEN. Innhaldet i barnehagen skal vere allsidig og variert. Barna skal ha opplevingar og erfaringar som støttar utvikling av kunnskap, evner og haldningar. Leiken både ute og inne skal ha stor plass i kvardagen. Dette er ein arena der dei fleste barn har høg kompetanse og engasjement. I leikefellesskapet vert det danna vennskap noko som er svært viktig for barnas trivsel og læring. Barnehagen skal vere ein arena for læring generelt og for språk spesielt. I barnehagen skjer læring gjennom heile dagen, i her-og-nå situasjonar og i meir strukturerte situasjonar. Vi ønskjer oss eit læringsmiljø prega av leik, glede, utforsking og gode opplevingar kor dei vaksne er aktivt engasjert i barnas lærelyst. Rammeplanen skisserar sju fagområder barna skal ha erfaringar med: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form Utviklingsplanen og språkplanen vår seier meir om korleis vi vil ivareta arbeidet med fagområda. Desse planane ligg på heimesida vår. DET KRISTNE INNHALDET. Vi bruker bibelforteljingar både frå Det gamle og Det nye testamentet, kvardagsforteljingar/ etikkforteljingar, kristne barnesongar og bordvers for at barna skal få eit innblikk i kva kristendommen er og korleis Bibelen seier vi skal vere mot kvarandre. Vi har ein kristen samlingsstund i veka. Da vert barna delt i grupper etter alder og modning. Vi legg vekt på å bruke visuelle hjelpemiddel, enkle ord og god tid til samtale og undring saman med barna. Songen står sentralt og ei barnebøn høyrer også med. OVERGANGEN BARNEHAGE- SKULE. Barnehagane i Vestnes kommune har dei seinare åra hatt mykje fokus på overgangen frå barnehage til skule, og det er utarbeidd ein eigen plan over korleis dette er tenkt. Denne plana er å finne på heimesida vår. Kvar barnehage har si eiga markering før sommarferien. Ved Tryggheim barnehage vert det gjort ekstra stas på dei som skal slutte på barnehagekvelden. Barna får minnebrikke med bilete frå barnehagetida og abonnement på nettstaden Superblinkland.

5 Ein viktig del av det kristne innhaldet vi har i barnehagen er Barnas Misjonsprosjekt Dette barnehageåret kryssar vi landegrensene og endar opp i Vest-Afrika, nærare bestemt i Elfenbeinskysten. Vi ønskjer at barna skal få innblikk i ein kultur svært ulik vår, lære om folket og landet og kjenne medkjensle for dei som ikkje har det like godt som vi har det. Vi ønskjer at barna skal lære at andre menneske vedkjem dei, ei god haldning dei kan ta med seg vidare i livet. Ei oppseding til ansvar for kvarandre gjeld ikkje bare i barnehagen eller lokalt, men også globalt. Vi skal være med å samle inn pengar til, og lære meir om, fylgjande prosjekter: Speed-school prosjekt i Abidjan: - det er mange barn i skulealder som, av ulike grunnar, ikkje går på skule. Speed-school prosjektet retter seg mot barn mellom 9-11 år. Dei får moglegheit til å ta to års skulegang på eitt år, og deretter hjelp til å komme inn i det formelle skulesystemet. I det same prosjektet er det også alfabetiseringskurs for vaksne analfabetar. Menigheitsbyggjande arbeid/søndagsskular - i Touba, nord i Elfenbenskysten, er vi med og støttar søndagsskolearbeid. Dette er eit mahouområde. Radioarbeid: «Mahourøsten». Gjennom radioprogrammer på mahouspråket, får mahouene høyre evangeliet på sitt eige språk. Radiostasjonen er opptatt av å løfte mahoukulturen og historia til dette folket, fram i lyset. Den er den einaste radiostasjonen som sender på mahouspråket og er særleg viktig inn mot dette folket som har mye analfabetisme. Opplegget vi nyttar er laga av NLM og gjennom filmar, aktivitetar og reportasjar vil barnehagebarna bli kjent med folk og kultur i Elfenbenskysten. Vi vil og få matoppskrifter og idear vi kan bruke i barnehagen. Vi trur dette blir eit spennande prosjekt å jobbe med. Om ein går inn på ei nettside kalla Superblink, så kan ein få sjå litt meir kva dette handlar om.

6 SPRÅKET. Språket er særleg viktig i høve den sosiale utviklinga til barnet. Eit godt språk er avgjerande i sosiale relasjonar med andre barn, i leiken og for all læring. Vi vil ha stort fokus på barnas språk gjennom heile barnehageåret. Vi brukar i dette arbeidet pedagogiske verkty som: Snakkepakken - eit verkty med mange konkrete gjenstandar som kan brukast i samlingar i små og i store grupper. Gjenstandane er meint som ei visuell støtte for barnas språk, uavhengig av ferdigheiter og morsmål. Snakkepakken tek utgangspunkt i sju aktuelle tema som barna har eit forhold til: Mat, kropp, klede, dyr, hus, fargar og eventyr. Gjennom spel, songar, leik, rim, regler og forteljingar tileignar barna seg språket. Tall- og språksprell - eit metodisk opplegg som handlar om heilskapleg læring i ein leikande kontekst. Gjennom språkleikar aktivitetar og undringsspørsmål vert barna stimulert til utvikling av skriftspråklege ferdigheiter og matematisk kompetanse. Tras Observasjon av språk i dagleg samspel. Vi brukar dette verktyet for å auke kunnskapen rundt barnet si språklege utvikling og å kartleggje barn som kan streve med språktilegninga av ulike årsakar. Karteggingsmaterialet tek utganspunkt i observasjon av barna i samspel med andre barn. Vi vil også dette barnehageåret ha fokus på ein norsk forfattar, og denne gongen er det Alf Prøysen vi vil rette søkjelyset på. Den 23. juli 1914 blei Alf Prøysen fødd, så sommaren 2014 vert det hundre -års jubileum. Då kan det passe godt å gje han litt merksemd. Vi vil ta utgangspunkt i opplegget: Med Prøysen gjennom heile året og plukke ut aktuelle tema derifrå. Dette opplegget er delt inn i ulike tema tilpassa årstidene: Hausten: bli kjent med meg sjølv (tydeleggjøring av seg sjølv og kjennskap til dei andre i gruppa), nærmiljøet, naturen og kulturen (fortid og notid) Vinteren: bli kjent med naturen og kulturen (juletradisjonar, klesdrakter/karneval) Våren: bli kjent med kulturen (likestilling, påske, merkedagar i mai, skulestart) og naturen. Sommar: bli kjent med naturen (miljøvern), og kulturen (tradisjonelle song- og rørsleleikar, sommaravslutning). Både Prøysen sine tekstar og songar vil bli nytta. Kva tema som vil verte lagt vekt på vil komme fram i periodeplanane på avdelingane og gjennom anna informasjon. Vi må saman med barna bli einige om kva vi skal velje å legge vekt på. Her kjem barna si medverknad tydeleg fram, og dei får kjennskap til demokratiet.

7 KOMPETANSEUTVIKLING TILSETTE. Vaksenrolla Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen vere rusta til å møte nye krav og utfordringar. Dette krev at kvar enkelt tilsett må få ta i bruk kompetansen sin og at barnehagen må jobbe bevisst og kontinuerleg med kvalitetsutvikling. Vi vil også dette året halde fram med utviklingsarbeidet, som vart starta hausten Dette inneber å jobbe systematisk etter ein felles arbeidsmetode for å styrke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet vårt. Vi har ulike fokusområde vi jobbar med over ein periode. Dette året vert fokus sett på ein sentral grunnleggjande ferdigheit for barna, nemleg leiken. Fokuset vil vere den vaksne si rolle i inkluderande leik. Arbeidsmetoden inneber også ei bevisstgjering av leiarrollene i barnehagen og rettleiing av kvarandre. Vaksenrolla i inkluderande leik Standardar: Kvaliteten i inkluderande leik er god når den vaksne: Har kunnskap om leik og leiken sin betydning. Inspirerer til leik. Legg til rette for eit godt leikefellesskap. Er engasjert og ein aktiv rettleiar i barna sin leik. Tilrettelegg det fysiske miljøet. Ut i frå desse standardane vil dei vaksne i barnehagen komme fram til ein felles forståing av dei ulike orda og utarbeide ein «beste praksis» som alle dei tilsette forpliktar seg til å jobbe etter. Fokusområdet og standardane er felles for alle barnehagane i kommunen, men «beste praksis» vil bli ulik frå barnehage til barnehage. Det vil bli ulik «beste praksis» på Blåklokka og Marihøna. Når desse praksisane er klare vil dei bli gjort kjent for foreldra/ dei føresette.

8 Rammeplanen set mange og store krav til dei vaksne i barnehagen. Vi skal vere bevisste vaksne og tydelege førebilete i alle situasjonar. Dette inneber at vi må vere opne for å reflektere over eigen veremåte, haldningar og handlingar. I denne samanheng ønskjer vi dette året å nytte boka Betydningen av hele meg av Annlaug Madland. Boka set fokus på refleksjon kring verdiane og haldningane våre og kva konsekvensar desse har for val vi tek og handlingar vi gjer. Vi trur dette er viktig for å få betre sjølvinnsikt noko som er viktig dei tilsette imellom og i møte med barna og foreldra i barnehagen. Vi er og med i eit nytt 2- års prosjekt for skule- og barnehage i Vestnes kommune som starta hausten Dette er eit samarbeidsprosjekt med Rauma kommune der fokuset er tilpassa opplæring og spesialpedagogisk hjelp. Det er fokus på korleis vi kan få til mest mogleg innafor dei ordinære rammene vi har, og dermed få ned behovet for spesialpedagogiske timar i barnehagen og spesialundervisning i skulen. Pedagogiske leiarar og styrarar har fått opplæring i Analysemodellen, eit pedagogisk verkty der ein gjennom analyse og refleksjon set i verk tiltak for å betre kvaliteten på samspelssituasjonar i barnegruppene og å finne løysingar på ulike utfordringar i kvardagen. Denne kompetansen skal også brukast inn mot satsingsområda i barnehagen. Vidare held vi fram med å skrive og reflektere over historier/fortellingar frå kvardagen i barnehagen. Slike praksisfortellingar gjev oss auka kunnskap og forståing for relasjonsprosessar i barnehagen og mange opnar opp for samtale om faglege tema. Utover dette vil vi prioritere å reise på kurs med tema knytt opp mot satsingsområda våre.

9 Andre pedagogiske verkty og metodar vi vil nytte i arbeidet med barna: Steg for steg eit opplegg som har til hensikt å auke den sosiale kunnskapen til barna. Utvikling av barna sin evne til å kommunisere med og å omgås andre på ein positiv måte står sentralt i Steg for steg. Opplegget er delt inn i tre ulike leksjonar som barna skal få trene seg i: Empati: t.d. å gjere seg kjent med eigne og andre sine kjensler, å bry seg, å hjelpe kvarandre Meistring av sinne: t.d. å verte kjent med kjenslene ein har, å klare og roe seg ned og lære om kva ein kan gjere når ein ikkje får det slik ein vil. Problemløysing: t.d. å forstå eit problem, finne ut kva ein kan gjere, velje ein løysing (for eksempel å dele, byttelåne, bli einige). Den vaksne blir her eit viktig førebilete for barna, og ein som legg til rette for gode samspelssituasjonar i kvardagen. Om eit barn strevar med samspelet er det dei vaksne sitt ansvar å ta tak i problemet og gjere noko med det. Då kan dette opplegget vere til stor nytte. Du og eg og vi to: - eit hjelpemiddel med målsetting om å bidra til å ivareta og fremme alle barns sosiale kompetanse, inkludert risikobarna og barn med spesielle behov. Det er fokus på å ivareta og å fremme ein positiv sosial sjølvoppfatning hos det einskilde barn. Det er fem hovudområder som dette opplegget har fokus på: Empati og rolletaking: t.d. å kjenne seg att i og å vere i stand til å sette ord på eigne og andre sine kjensler, skilje mellom eigne og andre sine kjensler, å sjå ting frå ein annan synsvinkel, setje seg inn i andre sine roller og bli bevisst på korleis eigne handlingar verkar på andre. Prososial åtferd: t.d. å ta omsyn til andre i handling, å utføre handlingar som er til hjelp og nytte for andre, å dele med/ vise omsorg for/ inkludere andre, å støtte, oppmuntre og vere hyggeleg mot andre. Sjølvkontroll: t.d. å vente på tur, kompromisse i leik og samarbeid, å takle at andre sine ynskjer kan gå på tvers av eigne ynskjer, å innrømme feil, tåle å tape ein konkurranse/ eit spill, å kontrollere eigne aggressive og egoistiske impulsar, vedgå eigne tabbar og å innrømme feil og å tilgi andre. Sjølvhevding: t.d. å engasjere seg i prat og aktivitetar med andre, å ta initiativ til sosial kontakt på ein passande måte, å klare å komme med i leik og felles aktivitetar på ein god måte, å hevde sine eigne rettigheiter, meiningar og behov på ein passande måte, å stå i mot venne- / gruppepress. Leik, glede og humor: t.d. å skilje leik frå annan aktivitet og å tre inn og ut av leikeramma, å tolke leikesignala, å identifisere og bidra til leiketema, å vere spontan og la seg rive med i leiken og å føle glede ved leik og humor. Tema frå dette opplegget vil nyttast dei fleste månadene i barnehageåret.

10 BARNA SIN MEDVERKNAD. Barn i barnehagen har rett til å gje uttrykk for sitt syn på barnehagen sin daglege verksemd. Dette slår barnehagelova fast. Barna skal vere med både å planleggje og vurdere innhaldet i barnehagen i samsvar med alder og funksjonsnivå. Dei vaksne må lytte, prøve å tolke kroppsspråket til barna, oppmuntre barna til å gje uttrykk for tankar og meiningar og vere fleksible i høve planar slik at barna sine interesser og ønskje kan ivaretakast. Barna skal møte anerkjenning for uttrykka sine. Vi har heile tida fokus på at barna skal få vere med å bestemme over sin eigen kvardag, og at dei skal bli sett og høyrd. Dette betyr ikkje at dei berre skal få gjere som dei sjølv vil, men vi skal ta dei på alvor og trekkje dei inn i planlegginga av kvardagen. For personalet på Marihøna vert det viktig å tolke signala barna gir og prøve å forstå sjølv om barna ikkje har så godt språk enda. På Blåklokka får barna vere med på å bestemme mykje, innanfor gitte rammer. Bursdagsfeiring Ein ting barna får vere med på å bestemme er bursdagen sin. Når eit barn har bursdag så har vi stort fokus på bursdagsbarnet. På Marihøna får bursdagsbarnet: På Blåklokka får bursdagsbarnet: Feire bursdagen sin i lag med dei andre barna på avdelinga. Har barnet sysken på den andre avdelinga får Ho/ han vere med på feiringa og. Bestemme farge på krona, og vere med og lage ho. Velje kva slag mat han/ho vi ha (pølsepiggsvin, vaflar eller fruktfat/ smoothie). Eit laminert bilde av seg sjølv og ei gratulasjonshelsing der alle dei andre barna får vere med å klistre på klistremerke. Bursdags-song og «rakett- oppskyting» Feire bursdagen sin i lag med dei barna som er fødd same året. Har barnet sysken på den andre avdelinga, eller på andre årssteg, får dei vere med på feiringa og. Bestemme farge på krona, og vere med og lage ho. Dei som kan, skriv namnet sitt på krona sjølv. Velje kva slag mat han/ho vi ha (pølse-piggsvin, vaflar eller fruktfat/ smoothie). Bestemme aktivitetar dei skal ha, og kva slag bok dei skal lese. Ei teikning frå kvar av dei som har vore med på feiringa, som settast saman til ein bok. Bursdags-song og «rakett- oppskyting»

11 DOKUMENTASJON AV INNHALDET I BARNEHAGEN. Barnehagen er ei pedagogisk verksemd. Innhaldet skal planleggjast, dokumenterast og evaluerast. Dette arbeidet skal danne grunnlaget for ein reflekterande haldning og praksis. Dokumentasjonsarbeidet vårt skal gje foreldre, lokalmiljø, og kommunen som barnehagestyresmakt informasjon om kva barn opplever, lærer og gjer i barnehagen. Vi vil dokumentere arbeidet vårt på følgjande vis: Henge opp bilete/vise bilete på pc frå aktivitetar i barnehagen. Dokumentere prosessen i eit arbeid/tema med til dømes barneteikningar, tekst, bilete og anna barna har laga. Ta med barneteikningar og gode historier til foreldresamtalar. Skrive ei gruppevis oppsummering frå dagen i dag slik at foreldra har eit utgangspunkt for samtale med barnet sitt når dei kjem heim. Få i gang foreldresidene på heimesida slik at vi kan leggje ut songar, informasjon og nytt der. Vere representert i avisa minst to gongar i året. Lage bildemapper til kvart barn som dei får med heim på ein minnebrikke når barnehageåret er slutt. Avlevere resultatet frå utviklingsarbeidet vårt i juni, saman med dei andre barnehagane i kommunen. Årsplanen er godkjend i samarbeidsutvalet: Onsdag 26. juni 2013

12 Velkomen til barnehageåret Då er vi i gang med eit nytt og spanande barnehageår. Dei første vekene om hausten kallar vi tilvenningstid. Målet med denne perioden er og gjere barn og foreldre så trygge på barnehagen at det opplevast greitt og skiljast. Det er ikkje bare dei nye barna som skal bli trygge, men også dei som bytar avdeling. Dei gamle barna skal bli kjent med nye barn og skape nye relasjonar og vennskap. Alle barna vil få ein primærkontakt, ein tilknytingsperson som skal ha eit spesielt ansvar for å ivareta barnet den første tida i barnehagen, men som også vil spele ei viktig rolle i barnet si kvardag gjennom heile barnehageåret. Vennskap og leik vil vere gjennomgåande tema dette barnehageåret. Barnehagen skal vere ein arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Dette kjem klart fram i den nye formålsparagrafen for barnehagen. Vi vil nytte mykje av Kari Lamer sitt opplegg: «Du og eg og vi to» som handlar om sosial kompetanse. Dei fleste månadene gjennom barnehageåret vil vi ha tema frå dette opplegget. I eit leikefellesskap blir grunnlaget for vennskap lagt, noko som er med og dannar grunnlaget for barnas trivsel og meiningsskaping i barnehagen. Det å begynne i barnehagen er eit stort steg i høve det å oppdage verda utafor heimen og den nære familien. Det kan vere ein sårbar og krevjande periode for barn, foreldre og tilsette i barnehagen. God kommunikasjon mellom heim og barnehage er derfor viktig for å skape tryggleik og trivsel for det enkelte barn. Leik, glede og humor vil vere sentrale stikkord i arbeidet vårt dei første to månadene. Vi ønskjer å stimulere barna til å engasjere seg og la seg rive med i leiken. Dette er viktig for å fremje sosial kompetanse hos barna. FØRSKULEGRUPPA HAR SI FØRSTE SAMLING I VEKE 34. (Plan vil bli delt ut når det nærmar seg til dei som er førskulebarn).

13 August 2013 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Planleggingsdag Foreldremøte 30 31

14 Dagsrytmen i barnehagen. Marihøna 1-4 års avdeling: 6:45 Barnehagen opnar, roleg leik, tid til kos og prat 8:00-9:00 Frukost og tannpuss 9:00 Uteleik 11:00 Samlingsstund Bleieskift Formiddagsmat Barna søv Leik inne når dei vaknar 14:00 Fruktmåltid Leik ute/inne 16:30 Barnehagen stenger SEPTEMBER. Haustmånadene bruker vi mykje ute. Dei ulike gruppene finn seg ein stamplass i naturen som vil vere utgangspunkt for utforsking, aktivitetar og ulike leikar. Gjennom desse turane vil dei vaksne også hjelpe barna til å knytte gode relasjonar. Det er dei vaksne sitt ansvar at barna trivst og får venner. Ut over dette vil vi hauste frå naturen, smake og lage noko saman. I veke 36 blir vi med på nasjonal kampanjeveke mot mobbing. Veke 37 skal vi ha Brannvern- veke, med besøk av to små dokker: Eldar og Vanja. Gjennom små rollespel set vi brannvern på dagsordenen, og vi øver på det vi skal gjere når brannalarmen går. Det er eit opplegg frå Norsk Brannvernforening vi nyttar oss av og kvar avdeling veljar seg eit par tema ein skal ha fokus på. Tema frå «Du og eg og vi to»: Leik, glede og humor Blåklokka 3-5 års avdeling: 6:45 Barnehagen opnar Roleg leik, tid til kos og prat 8:00-9:00 Frukost og tannpuss 9:00 Kort samling i garderoben, informere om «dagen i dag»/dele i grupper 9:15 Leik/aktivitetar på ulike rom 10:00 Ulike grupper/aktivitetar til dømes tur, forming, førskulegruppe 11:00 Samling i garderoben, vi går på do og vaskar hender 11:30 Formiddagsmat Påkledning Uteleik 14:15 Fruktmåltid Leik ute/inne 16:30 Barnehagen stenger Vi vil heile året ha fokus på språket. I tillegg til temaet «Med Prøysen gjennom heile året» vil ulike bøker, språkleikar, rim, regler, songar osv. vere mykje brukt.

15 September 2013 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Kampanjeveke mot mobbing 37 9 Brannvern veke /

16 OKTOBER. Vennskap, inkluderande leik og «å bli kjent med seg sjølv og nærmiljøet» gjennom arbeid med Prøysen vil vere sentrale tema og jobbe med denne månaden. Dei vaksne vil jobbe med utarbeiding av «beste praksis» på avdelingane og bestemme seg for korleis dei vil legge til rette for at alle barna skal føle at dei blir inkludert i leiken. Vennskap er viktig for: Trivsel Utvikling av sosiale eigenskapar, ein lærer lettare kva andre tenkjer og føler. Barn ønskjer ofte å gjere det som er godt og rett overfor venner, også forsvare rettane deira. Vennskap og samarbeid motverkar erting og mobbing. Barn med god sosial kompeanse tek initiativ og klarer i stor grad å løyse problem og utfordringar sjølve. Korleis vil vi jobbe med vennskap: Bruke dei pedagogiske verktya vi har nemnt innleiingsvis i årsplanen med fokus på sosial kompetanse. Barnemøte der vi samtalar med barna om korleis vi vil ha det saman. Dei eldste barna får ta del i planlegginga av dette temaet. Involvere dei ulike fagområda som forming, drama, song og musikk. Trene på å dele, vente på tur, hjelpe kvarandre og på å følgje reglar i kvardagen i barnehagen. Rollespel med eksempel frå kvardagssituasjonar barna kan kjenne seg att i. Språktrening fordi språk er ein brubyggjar mellom menneske. Observasjon og ei aktiv vaksenrolle som sikrar at alle barna deltek i leik og har venner. Å fylgje med på naturen og kva som skjer med den vil og vere ein viktig aktivitet i oktobermånaden. Den 1. oktober skal vi fyre av startskotet for årets misjonsprosjekt med ein lavvodag der vi lagar suppe som foreldre/ føresette og sysken får kjøpe. Inntektene går til misjonsprosjektet som dette barnehageåret er Elfenbeinskysten. Sjå innleiinga i årsplana for meir informasjon. Tema frå «Du og eg og vi to»: Pro sosial åtferd (t.d. å kunne dele, hjelpe, støtte andre, inkludere, vise omsorg og oppmuntre)

17 Oktober 2013 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn 1 Lavvodag FN s verdensbarnedag FN- dagen

18 NOVEMBER. Leik og medverknad i barnehagen. Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver seier at vi skal ivareta barnas behov for leik. Leiken er ein av dei viktigaste uttrykksformene til barna. Eit særpreg ved barndommen er samspelet som skjer i leiken. Barnas medverknad skal også vere ein viktig del av innhaldet i barnehagen. Vi trur det ligg eit stort potensiale for medverknad nettopp i leiken. Leiken fortel dei vaksne kva behov og interesse barna har. Dette vil vi ta med i planlegging og vidareutvikling av innhaldet i barnehagen. Alle trenger en liten venn Alle trenger en liten venn, Og hvis du ikke har, bør du skaffe deg en. For gode venner er godt å ha Om du er lei deg eller du er glad. Tekst Mona K. Heggernes Retten barn har til å medverke, skal vere tilpassa alder og føresetnadene til barnet. Det krev tid og rom for å lytte og samtale, og barna må få erfare at dei vaksne gjev dei denne tida og tek interessene og ytringane deira på alvor. I praksis vil dette seie at vi må ha fleksible planar som kan endrast på grunn av spontane interesse i barnegruppa. Vi legg til rette for ulike typar leik denne månaden, og ser kva som fattar interesse for barna. «Beste praksis» skal settast ut i livet på avdelingane i løpet av denne månaden. Tema frå «Du og eg og vi to»: Vi jobbar vidare med temaet prososial åtferd. «Med Prøysen gjennom heile året» vil også denne månaden vere med i kvardagen.

19 November 2013 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Farsdag

20 DESEMBER. Tradisjonen tru, er det advent og juleførebuingar som står på planen denne månaden. Det er mykje som skjer i barnehagen i desember, men vi vil prøve å unngå stress og mas. Vi ønskjer at dette skal vere ei koseleg ventetid. Vi har adventstund kvar dag med kalender, lys og julesongar. Julebodskapen vil ha ein sentral plass. Vi skal også lage julepynt og julegåver. Kan hende har vi tjuvstarta litt allereie i november. Andre aktivitetar vert julebakst, kyrkjebesøk, juletregang og nissefest. I adventstida vil barna på Blåklokka få høve til å gje bort ei av leikene sine som dei ikkje brukar lenger. Desse vil vi pakke inn og dei eldste barna får vere med til asylmottaket for å gje gåvene til barna der. Slik kan dei vere med og vise omsorg. Førskulebarna vil besøke sjukeheimen på Luciadagen og syngje for dei gamle og sjuke. På førehand bakar dei lusekattar som dei tek med og delar ut barna besøker 2010 barna og Marihøna og syng for dei. FREDAG 13. DES. KL. 6:30 9:00 INVITERAR VI PÅ ADVENTSFRUKOST. Vi håper mange vil ta seg tid til å få seg ein god frukost. RIKTIG GOD JUL TIL ALLE!

21 Desember 2013 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Luciadag Adventsfrukost Nissefest / Julaftan 31 Nyttårsaftan juledag juledag

22 JANUAR. Denne månaden byrjar vi med Barnas misjonsprosjekt. Vi skal halde på med prosjektet over fleire veker, og barna skal få rikeleg med tid til å verte kjent både med kulturen og prosjekta vi skal samle inn pengar til. Førskulebarna vil ha besøk frå kulturskulen ein gong i veka over om lag 10 veker der musikk, drama, song, leik og moro står på plana. Så håpar vi sjølvsagt på snø, slik at vi kan vere mykje ute og leike oss. «Med Prøysen gjennom heile året» vil også denne månaden vere med i kvardagen. Tema frå «Du og eg og vi to»: Empati og rolletaking.

23 Januar 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Nyttårsdag 2 Planleggingsdag

24 FEBRUAR Vi held fram med misjonsprosjektet også i februar. Vi prøver å lære nokre afrikanske leikar og vi begynner å lage tombolagevinstar til basaren vi skal ha den 2. april. I barnehagens formålsparagraf står det at barnehagen skal bidra til: «trivsel og glede i leik og læring og vere ein utfordrande og trygg stad for fellesskap og vennskap.» I vinterhalvåret blir fleire aktivitetar flytta ut i grillhytta og den nye lavvoen vår, som lesestunder, matlaging og måltid. I tillegg vil vi ha fokus på konstruksjonsleiken, både inne og ute. Dette gjev gode opplevingar av fellesskap. «Med Prøysen gjennom heile året»: å bli kjent med naturen og kulturen (klesdrakter/ karneval). Vi fortsett med same tema frå «Du og eg og vi to»: Empati og rolletaking.

25 Februar 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Samefolkets dag Morsdag Karneval

26 MARS. Mykje uteliv på stamplassane der vi leitar etter våren står på planen i mars. Samtidig legg vi vekt på fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Å skape noko saman, fremjar glede og samkjensle barna imellom. Det du trur om meg Slik du er mot meg Korleis du ser på meg Det du gjer mot meg Slik blir eg I fastetida vil vi for dei eldste barna nytte eit metodisk opplegg med fokus på vennskapshandlingar. Dette inneheld også afrikanske eventyr som omhandlar vennskap og samhald. Vi startar også med påskeførebuingar denne månaden. Tema frå «Du og eg og vi to»: Sjølvhevding (t.d. å kunne ta initiativ, hevde sine eigne meiningar, ynskje og behov og å stå i mot vennepress). For førskulebarna vil det i løpet av denne månaden eller neste bli ein leirdag på Vestheim saman med barn frå andre NLM- barnehagar.

27 Mars 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Kvinnedagen 1 2 Fastelavnssøndag Foreldremøte /

28 APRIL Vi vil fortsette med å vere mykje ute denne månaden og. Vi vil mellom anna følgje med på det som skjer i naturen om våren og sjå samanhengen med nytt liv i naturen og påskebodskapen. Frå opplegget «Med Prøysen gjennom heile året» kan det bli aktuelt med tema likestilling og likeverd, likskap og ulikskap. Førskulebarna vil besøke skulen og det vil vere eit felles førskuletreff i Skorgen barnehage denne månaden eller neste. BASAR. Vi avsluttar misjonsprosjektet onsdag 2.april med kafeteria, tombola og loddsal. Foreldre, søsken og besteforeldre er hjarteleg velkomne i barnehagen denne dagen. Tema frå «Du og eg og vi to»: Vi fortsett med temaet Sjølvhevding (t.d. å kunne ta initiativ, hevde sine eigne meiningar, ynskje og behov og å stå i mot vennepress). I veke 17 skal vi ha brannvernveke med tema frå Norges Brannvernforening. Kanskje vi får besøk av brannbilen og! Dei eldste barna blir involvert i både loddsal og i kafeen på basaren.

29 April 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Ope dag Skjærtorsdag 18 Langfredag 19 Påskeaftan påskedag påskedag 22Brannvernveke

30 MAI En ring av gull En ring av gull, En riktig stor Med plass til alle hender. Der ingen er størst, Der ingen er minst, Der ingen er først, Der ingen er sist. Vi holder fast så alle kjenner At ringen er smidd av gode venner. Grunnlovsdagen og Kristi Himmelfartsdag vert tema både i samlingsstunder og aktivitetar. Vi vil ha fokus på songleikar, regelleikar, tradisjonsleikar og dans i mai månad. Slike leikar innbyr til samarbeid og til trening av sosiale eigenskapar som å vente på tur og følgje reglar. Tema frå «Med Prøysen gjennom heile året» går også på dette med tradisjonelle song- og rørsleleikar og merkedagar i mai. Vi øver også på songar vi skal synge på barnehagekvelden i slutten av månaden. Turar med vatn og livet i fjøra vil og vere noko vi har fokus på denne månaden. Tema frå «Du og eg og vi to»: Sjølvkontroll (t.d. å kunne takle det at andre ynskjer noko anna enn det ein sjølv gjer, vente på tur, kompromisse og kontrollere eigne aggressive impulsar).

31 Mai 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Offentleg høgtidsdag Frigjeringsdag mai Planleggingsdag Barnehagekveld Kristi himmelfartsdag 30 31

32 JUNI Pinsehøgtida vert eit viktig tema i fyrste delen av juni. For førskulebarna håpar vi det også dette året vil verte pinsevandring i kyrkja i lag med diakonen. Elles vil det verte mykje aktivitet ute. Vi håpar på fint sommarver slik at vi kan nyte glade sommardagar! Det vil bli turar i fjøra og mykje av aktivitetane vil bli lagt utandørs. Frå «Med Prøysen gjennom heile året» kan det bli aktuelt med temaet miljøvern. Det er viktig å lære barna å bli glad i naturen og ta vare på den. Førskulebarna vil besøke sfo ein dag denne månaden. Overnatting i barnehagen for førskulebarna Kjære Gud, ta handa mi. Slepp ho aldri ut av di. Led meg på din veg i dag, gjær meg trygg og god og glad. Amen

33 Juni 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn pinsedag pinsedag / Jonsokaftan

34 JULI. Barnehageåret 2013/14 nærmar seg slutten, og vi er ute og nyt fine sommardagar. Barnehagen stenger i fire veker i sommarferien. Om det vert frå veke 28 eller veke 29 veit vi ikkje i skrivande stund. Vi takkar alle for godt samarbeid dette barnehageåret og ønskjer ein riktig god sommarferie. VELKOMNE TILBAKE I AUGUST FOR DEI SOM SKAL FORTSETTE VIDARE I BARNEGAGEN ANTI-JANTE LOV. Du er eineståande. Du er meir verd enn nokon kan måle. Du har noko som er spesielt for deg. Du har noko å gje andre. Du har gjort noko du kan vere stolt av. Du har store ubrukte ressursar Du duger til noko. Du kan godta andre. Du har evne til å forstå og lære av andre. Det er nokon som er glad i deg. OG LYKKE TIL PÅ SKULEN FOR DEI SOM ER SÅ STORE

35 Juli 2014 VEKE Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laur Søn Olsokdagen 30 31