Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse

Transkript

1 Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse aktivitetane. Revidert haust 2015

2 BRINGING OG HENTING Kva er viktig å hugse på? Ungen skal få ei trygg og god velkomst og avskjed med barnehagen. Den vaksne skal vere tilstede og ønskje velkomen på ein god måte og ta avskjed på ein god måte. Den vaksne må henvende seg til ungen først. Vi har god tid! Vis det, óg med kroppsspråket. Tidligvakt eller den som er tilstede i garderoben. Viktige beskjeder utvekslast og foreldre må føle seg trygg på at desse vidareformidlast Den vaksne må prøve å opprette god kontakt med alle foreldra. Skriv ned viktige beskjeder i BOKA. Alle må ta ansvar for å lese Som over Alle foreldre skal føle at dei får den nødvendige hjelp frå den vaksne til å gjere avskjeden så god som moglig. Av og til kan det skjære seg når mor eller far skal gå. Da er det godt å få hjelp frå en kyndig og myndig person. Den som er tilstade må og ta ansvar i situasjonen. Alle foreldre skal gå frå barnehagen med ei kjensle av at ungen min har det godt her. Alle foreldre skal føle at deira unge blir sett og høyrt i løpet av dagen. Den vaksne må utstråle ein slags sikkerheit omkring dette ordnar vi greitt du kan gå nå Den vaksne må kunne fortelje litt frå dagen, kva ungen har gjort eller noko den har sagt. Som over Seinvakta, eller den vaksne som har opplevd noko spesielt saman med ungen i løpet av dagen. Når vi ikkje alltid har anledning til å sitje ned med dykk og prate, er det fordi vi har ein jobb å gjere med ungane. Dette krev ofte vår fulle oppmerksomheit!

3 LEIK INNE Tid til fordypning Det skal finnas plass for alle ungane i leik Klokka må styre mindre. Det er unganes faktiske aktivitet som er viktig. - ta aktivt del - observere - være villig til å setje i gang tiltak når ungar holdast utanfor. Alle Pedagogisk leiar har eit spesielt ansvar Leiken skal fornye seg og ungane skal få prøve ut eigne grenser i leik. - inspirere - vere tilstede og skape tryggleik - vise evne til handling Samarbeidstrening - observere og vere tilstede - rettleie Ungane skal få gode erfaringar med å ordne opp i ting som skjer/konfliktar Dei vaksne må: - følgje nøye med på kva som skjer mellom ungane og gripe inn når det er nødvendig - den vaksne må hjelpe til utan å kjøre over unganes følelsar, ikkje vere opptatt av å finne syndebukkar og ofre! - den vaksne må ha eit bevisst forhold omkring ulike konfliktar, og korleis disse kan føre til ulike opplevingar som gjer ulike følelses uttrykk. - i dei situasjonane vi går inn i brukar vi tid til å lytte til den som er skada først, og så den som har påført skaden - Av og til er det ikkje i sjølve

4 situasjonen ein oppnår størst og langvarig virkning. Viss ungen føler seg tatt, går dei i forsvar og lukkar igjen for gode råd. - Vi følgjer nøye med ungane i ettertid av ein konflikt, for vi veit at viss ein unge ikkje er ferdig med sinne/sårheit for noe som har hendt, kan dette føre til nye konfliktar LEIK UTE Same som inne i tillegg til rike muligheiter for fysisk utfolding - vere tilstede og tilgjengeleg - observere - inspirere og legge til rette Leikeområdet må ha utfordringar for alle ungar. Alle Pedagogisk leiar har eit spesielt ansvar RYDDING At ungane legger leiker og ting der dei høyrer heime. Den vaksne er førebilete! Hjelpe ungane og vere tilstede. Alle At ungane skal lære seg å ta vare på ting. Den vaksne må vere tilstede og være god modell! Alle barn ryddar litt før dei går heim. Minn ungane på det og følg opp. Seinvakta eller den vaksne som er tilstede når ungen skal heim. Foreldre har og eit ansvar her!

5 MÅLTID En koselig stund, der vi har tid til å prate og høyre. Den vaksne sit saman med ungane. Den vaksne snakkar med ungane og gjer dei muligheit til å føre ein samtale. De vaksne må ikkje snakke over hovuda til ungane. Alle sit med bordet til dei fleste er ferdig e å ete. Den vaksne som sit ved bordet til ei kvar tid. Ungane skal bli mette og få ei positiv haldning til ulike typar mat. Ungane kjenner sjølv når dei er mette. Den vaksne oppfordrar ungane til å prøve/smake på den maten vi har. Viktig å sjå situasjonen an. Ungane skal meistre å smøre skiver sjølv, og hjelpe kvarandre. Den vaksne støtter og oppmuntrar og gjer ungane tid til å prøve sjølv. Vi begrenser val av pålegg til 2 sorter på kvar brødskive. Ungane skal lære å takke for maten og hjelpe til med rydding. Vi vaksne går føre som eit godt døme, og oppmuntrar ungane til å sei takk. Ungane ryddar med sin tallerken, kopp og kniv på tralla etter at dei er ferdige.

6 SAMLING At ungane skal få ei felles oppleving At det skal vere ei kjekk stund for ungane Dei skal bli kjent med og lære eventyr, songar, rim og reglar mm. Den vaksne: - må gjere samlinga interessant - sjå kvar enkelt unge - variere - må kunne stoppe/avbryte samlinga når ungane har fått nok Den som har samlinga og dei vaksne som deltek PÅ- OG AVKLEDNING At ungane skal blir sjølvstendige og sjølvhjelpne. Den vaksne hjelper og oppmuntrar og gjer ungane tid til å prøve sjølv. Vi må ha god tid! Den vaksne som er saman med ungane i garderoben. Nærkontakt med kvar enkelt unge og tid til samtale. Den vaksne tar seg tid til kvar enkelt unge og samtaler med dei. Ungane skal lære å vente på tur. Ungane skal kunne hjelpe kvarandre Den vaksne hjelper og oppmuntrar ungane til å stille i kø for å få den hjelpen de trenger. Den vaksne oppfordrar og utfordrar ungane til å hjelpe kvarandre Vi skal bruke dei hjelpemidla som finnes i garderoben. Det er viktig at den vaksne tenker på helsa og belastingar på kroppen. Bruk tid!

7 STELLESITUASJON / BLEIESKIFT - God hygiene - Kroppskontakt - Tid til kvar unge - Språkstimulering Den vaksne: - vaskar hendene før og etter bleieskift - tar seg tid med kvar unge - setter ord på det som føregår - lar ungen sleppe til Kvar enkelt når de skifter bleie Desse skjema vil vi jamleg evaluere: - korleis klarer vi det/kvifor klarer vi det ikkje?