Vi har samla fokusområde 1-10, med både standera og våre «beste praksis» Snøkrystallen småbarnehage

Transkript

1 Vi har samla fokusområde 1-10, med både standera og våre «beste praksis» 1

2 Fokusområde 2 Fokusområda skal sikre at vi som jobbar i barnehagen, gjer ein jobb som er så god som samfunnet, lovgiver, foreldre og barn forventar av oss, eller om mulig betre enn venta. Her finn du ei kort innføring i arbeidsmetoden. Vi har samla alle fokusområda, som har vore tema sidan opp starten i Våre «Beste Praksis» for å nå målet om standar, kjem opp summert etter standerane. arbeider med kvalitet i lag med alle dei andre barnehagane i Eid kommune. Saman set vi fokusområde og finn standerane, før vi finn «beste praksis» ute i kvar enkelt barnehage.

3 Utviklingsprogrammet set fokus på kvalitetsheving av arbeidet i barnehagen. 3 Vi i barnehagen jobbar til ei kvar tid med ulike fokusområde. Krav og forventningar frå samfunnet rundt oss er stadig i endring og blir fleire. Det gjer at vi må vurdere kva som er viktig å jobbe med, og kvar ein skal ha fokus for å sikre best kvalitet i jobben vi gjer i barnehagen. Fokusområde er namnet vi nyttar for temaet vi jobbar med. Snøkrystallen samarbeider med dei andre barnehagane i kommunen om val av fokusområde. Det gjer at alle barnehagane jobbar med det same området i den same tida. Då kan vi lære av kvarandre, dele idear, erfaringar og kompetanse. Alle arbeider med eit fokusområde i 5-6 månadar før vi går over til neste område. Av og til vel vi å gå tilbake å sjå nærare på fokusområde ein har jobba med tidligare for å reflektere rundt det. Då ser vi om vi er på standar eller om det er endringar vi må gjere i den praksisen vi tidligare tenkte var god nok.

4 Krava for val av tema er slik: - krav til kvalitet i innhald frå stat, kommune, brukarar og samarbeidspartar Resultat 4 Fokus område - sårbare områder (der praksis ikkje er god nok) Det første fokusområde var «sosial læring i utetida». Etter det jobba vi med å kvalitetsikre barn og foreldre sitt møte med barnehagen om morgongen. Slik vel vi nye områder i barnehagen som vi ønsker å kvalitetssikre.. Kvar del av arbeidet med fokusområde er ei dreiing i kvalitetshjulet som du ser her. Justering Beste praksis

5 Standard = teikn på kvalitet. Standard er ein indikator som skildrar det faglege nivået som arbeidet innan fokusområdet (temaet) skal ha for å tilfredsstille krav om kvalitet og faglegheit. Standard er felles for alle samarbeidsbarnehagane, og det er leiargruppa (styrarar og pedagogiske leiarar) som utarbeidar kriteria. 5 "Beste praksis" er den måten kvar og ein må jobbe på for å innfri krav til kvalitet og fagleg innhald som ligg i standarden for det valde fokusområdet. Alle medarbeidarar og vikarar skal arbeide i samsvar med beste praksis. Undervegs i fokusarbeidet justerar vi arbeidsmåtar og måla. Ser vi at vi må endre eller forandre på ordlyd eller arbeidsmåte under beste praksis, gjer vi det undervegs i løp av dei 5-6 måndane vi har til arbeidet. Tilslutt avleverer vi arbeidet med fokusområde i lag med dei andre barnehagane. Då viser vi våre beste praksis under standarane vi har i fellesskap og viser korleis vi har jobba med fokusområde, kva vi har lært og korleis det var før. Avleveringa vert ei oppsumering av resultatet av fokusområdet!

6 10 første fokusområda: 6 1. Sosial læring gjennom leik i utetida 2. Barn og føresette sitt møte med barnehagen om morgenen 3. måltidet 4. Samlingsstunda 5. Pedagogisk likestillingsarbeid, Innemiljøet som den tredje pedagog på avdelinga. 6. Klare sjølv! Av og påkledning i garderoben. 7. Lesestunda. 8. språkutviklande kvardagssamtaler 9. språkstimulerande leik 10. Garderobesituasjon- barnehage heim samarbeid

7 7 Standarane: Fokusområde Sosiallæring gjennom leik i utetida! Det er god kvalitet i det pedagogiske arbeidet når: Barn og vaksne viser gjensidig respekt for kvarandre. Dei vaksne er deltakande. Barna er trygge og har venner. Barnet viser leikeglede og tar initiativ sjølv. Barnet viser samspelsferdigheter.

8 For å sikre at eg som vaksne er deltakande skal eg: 8 være ein igangsetter og tilrettelegger i utetida. tar grupper av barn med på tur. For at barn og vaksne skal vise gjennsidig respekt for kvarnadre skal eg som vaksen: sett grenser og sjå barna sine grenser, og setter ord på dei til barnet. høyrer på barnet og gje barnet mulighet til å høyre på kva den vaksne seier, ved å snakke på ein måte som det enkelte barn forstår. For at barna skal vere trygge og har venner skal eg som vaksen: -viser barna at ein helser på kvarandre når ein møte og seier forvell når ein går. -hjelpe barnet å sette ord til sitt kropsspråk og vise dei kva andre seier me sitt kropsspråk.

9 For at barnet skal vise samspelsferdigheter skal eg som vaksen: vere tilgjengelig, og tilrettlegg for barnestyrt leik i utetida. ha aldersriktige forventningar til barnet. 9 For at barnet skal vise leikeglede og ta initiativ sjølv skal eg som vaksen: Rose barnet når det tar iniativ sjølv til sosialt samspel med andre barn. Ta iniativ til å leike nye leikar samen med barna i utetida.

10 10 Standard/Teikn på kvalitet. Fokusområde Barn og føresette sitt møte med barnehagen om morgonen. Barn og føresette vert møtt på ein høflig og respektfull måte, og er velkomne. Barna og føresette er velkomne og vert møtt på ein høflig og repektfull måte. når eg: Sikre at beskjeda vert tatt imot og formidla vidare. Starten på dagen skal vere planlagt.

11 Barn og føresette vert møtt på ein høflig og respektfull måte, og er velkomne, når eg: Beskjeda vert tatt imot og formidla vidare. 11 For å sikre at beskjeda vert tatt imot og formidla vidare skal eg: Starten på dagen er planlagt. Ha ein god dialog med barnet og den føresette. Vere tilgjengelig for å kunne prate. Barna og føresette er velkomne og vert møtt på ein høflig og repektfull måte når eg: Seier god morgon, hei osv. Være interesert og vise interesse for barnet og den føresett. Starten på dagen er planlagt når eg : Legg til rette for ro og orden i garderoba. spør om han/ho vil ha frukost eller følger barnet til bordet. Møter dei i gangen/ inngangen til avdelinga. Hjelper dei inn i aktiviteten. Ser ann dagsformen til det enkelte barn og kva eg som vaksen skal gjere.

12 12 Fokusområde Måltidet Standard: Alle får tid og ro til å ete seg mette. Måltidet er godt tilrettelagt og førebudd. Maten er sunn og variert. Dei vaksne er deltakande i måltidet. Borna får vere sjølvstendige. Det er god hygiene. Bordskikken er god.

13 For at alle skal få tid og ro til å ete seg mette, skal eg som vaksen: - Unngå å mase på barna og oppfordre borna til å vente på tur. - Legge til rette for at det er rom rundt barnet, og at vaksne/born lar maten være i fred. - Lage ro rundt bordet. Måltidet er godt tilrettelagt og førebudd, når eg som vaksen: - Har gjort ferdig alt til neste trinn for dagen, som er stelling og soving. - Er med på å forberede og roe ned for både borna og dei vaksne før maten. - Når alt står klart, og eg har hugsa alt (sjå hugseliste på kjøkkenet). 13 FOR Å MEDVIRKE TIL AT MATEN ER SUNN OG VARIERT SKAL EG SOM VAKSEN: - Være med å informere/råde foreldre til korleis ein kan legge til rette for sunn og variert matpakke. - Være med å utarbeide råd om mat for sunnare bursdagsmat. - Nytte variert og sundt tilbehør når eg lagar til mat i barnehagen.

14 14 EG SOM VAKSEN ER DELTAKANDE I MÅLTIDET NÅR EG: - sitt i ro ved bordet. - Kommuniserar med borna, og ikkje snakkar over dei. - legg vekk mobiltelefonen under måltidet. BORNA FÅR VÆRE SJØLVSTENDIGE NÅR EG: - Lar dei få bestemme sjølv kva dei vil ete, og når dei er mette. - Gir dei tid og plass til å være det. - Oppfordrar til matglede og lar dei få bli kjent med maten. DET ER GOD HYGIENE NÅR EG: - Vaskar hendene før matlaging og før måltidet. - Ikkje delar matpakke eller bestikk mellom borna. - Hjelper borna og vaske hender og ansikt før alle måltid.

15 Standard/ Teikn på kvalitet: 15 Fokusområde Samlingstunda Samlingsstunda planlagt. er Borna er interesserte og medverkande. Samlingsstunda tar utgangspunkt i barnehagen sine planar, og borna sine interesser.

16 FOR AT SAMLINGSSTUNDA ER PLANLAGD OG HAR EIT MÅL,SKAL EG SOM VAKSEN:OM SEN: Forberede meg, tilpasse innhaldet og tilrettelegge for samlingsstunda. Ta omsyn til aldersgruppa og modninga til barna. Ta omsyn til rammen, antall vaksne, rom, tid, osv. BARNA ER INTERESERTE OG FÅR VERE MEDVERKANDE, NÅR EG SOM EN: Er lyttande, engasjert og intressert Er open, kreativ og nytenkande Tålmodig SAMLINGSSTUNDA TAR UTGANGSPUNKT I BARNEHAGEN SINE PLANAR OG BARNA SINE INTERESSER NÅR EG: Tar omsyn utvikling og alderen og ser barna som unike. Lar barna setje spor pg eg som vaksen set positive spor. Hensyn til tema og årstider Planlegg ut frå rammeplanen sine 7 fagområder Er lyttande til barna sin kvardag og open for nye tema. 16

17 Kjenneteikn på kvalitet/ standard: 17 Fokusområde Pedagogisk likestillingsarbeid. Innemiljøet som den tredje pedagog på avdelinga. Personalet er medvitne sine haldningar i høve gutar og jenter Både jenter og gutar får like moglegheiter til å medverke på utforminga av rommet Det fysiske miljøet er tilrettelagt for allsidige aktivitetar for jenter og gutar

18 Personalet er medvitne på sine haldningar i høve jenter og gutar når: Vi vaksne har fokus på korleis vi snakkar til barnet, og kva vi samtalar med barna om. Vi tenker over kva vi gjere i lag med barna, og set ord på det eller reflekterar over det saman med dei andre vaksne. Når vi vel litteratur utan stereotype kjønnsrollemønster. Både gutar og jenter får like muligheter i høve til tilrettelagde aktevitetar når den vaksne: Tar hensyn til alder og utvikling. Lar barna vere medvirkande. Gjev dei like forutsetningar for å delta i akteviteten. Akteviteten er tilrettelagt for allsidig leik for begge kjønna når eg: Tilrettelegger rommet slik at det inspirerar til allsidig leik. 18 Særger for variasjon i det barna vert tilbydd. Har ein bevisst tanke på kva leikar eg tilbyr barna.

19 19 Fokusområde Klare sjølv! På- og avkledning. Kjenneteikn på kvalitet/ standard: Det er orden i garderoben. På- og avkledninga er godt organisert. Den vaksne støttar og vegleiar borna. Borna gjer sjølve det dei klarer.

20 Barnet gjer sjølv det det greier når eg : Eg som vaksen har gitt barnet rom og er tolmodig. Eg er støttande og hjelper barnet når det treng hjelp. Barnet har store nok og funksjonelle klede. På og avkledninga er godt organisert når eg: Visualiserer med bilder kva vi skal kle på oss i dag. Deler vaksne og barn inn i grupper. Har klede som er på plass, heile, reine og klar til bruk. 20 Det er orden i garderoba når eg: Det som er nødvendig av kle og utstyr ligg på rett plass. Eg ryddar på plass ytterkledene etter utetida er over. Tørkeskapet vert kontrollert og tømt ved behov. Den vaksne støttar og rettleier når eg: Gjev barna tid, ro, og ser mestringsevna til dei ulike barna. Legg fram kleda tilpassa været. Oppmuntre, rose og hjelpe barnet til å hjelpe seg sjølv.

21 21 Fokusområde Lesestunda! Standar/ Teikn på kvalitet: Borna likar å bli lest for. Den vaksne formidlar leseglede. Den vaksne er medviten på kva og korleis ho/ han les. Vi har eit miljø som stimulerar til lesing.

22 22 Standard Fokusområde Språkutviklande kvardagssamtaler. Dei vaksne er gode og bevisste språkmodellar Alle barn får bidra med sitt språklege utrykk Dei vaksne støttar og forsterkar barnet i samtalen Dei vaksne tek seg tid til kvardagssamtalen

23 Alle barn får bidra med sitt språkelige uttrykk når vi som vaksne: Lar oss rive med i barna sitt språklege uttrykk Ikkje avbryter og gjev barna tid og ro til å uttrykke seg. Skapar forutsigbarhet, trygghet og ro Dei vaksne er gode og bevisste språkmodellar når vi: Vi er positive og brukar eit språk som barna forstår. Vi brukar eit kroppsspråk som gjenspeilar det vi seier. Viser glede og humor og tek barna med i dialog/samtale. Oppmuntrar til samtale med barnet sitt språklege uttrykk. Dei vaksne støttar og forsterkar barnet i samtalen når vi: Tek oss tid til å bli godt kjent med barnet. Viser glede, humor og interesse i det barnet formidlar Hjelper barnet å sette ord på nonverbale uttrykk. Vi tek oss tid til kvardagssamtalen når vi som vaksne: 23 Er engasjerte, observante og lyttande til barnet. Tek oss god tid til god foreldredialog i lag med barnet ved henting og bringing. Har ein god struktur på dagen.

24 24 Standar/ Teikn på kvalitet Fokusområde Språkstimulerande leik. Dei vaksne støttar og forsterkar borna sitt språklege uttrykk i leiken Dei vaksne er deltakande, gode språkmodellar i leiken Dei vaksne legg til rette for leik som inviterar til bruk av språket Dei vaksne observerar borna sin bruk av språk i leiken

25 Dei vaksne støttar og forsterkar barna sitt språklege uttrykk i leiken: Kommenterer leiken og set ord på det barnet gjer. Når vi er avventande, observerande og deltakande. Observerer, gjentek ofte, og gjerne rettar eller fyller i setningar. Dei vaksne legg til rette for leik som inviterar til bruk av språket: Når ein går turar, ser på ting og gir nye opplevingar Deler i mindre grupper Bytter ut liekar, bøker og har varierte samlingar som inspirerar til leik Gir barna tid til å komme i gang med den gode leike. 25 Dei vaksne er deltakande gode språkmodellar i leiken: Når ei lyttar, tek seg tid og er engasjert. Når ein bidreg med språklege uttrykk og er bevisst sit eige språk. Når ein tilpasser seg barnet er engasjert og gjerne tilfører nye element. Dei vaksne observerer barna sin bruk av språket i leiken: Lytter Tenker og diskuterer leikesituasjonar med andre vaksne Bruker det vi ser i dei andre standarane!

26 Fokusområde GARDEROBESITUASJON, HEIM- BARNEHAGE SAMARBEID. 26 Standar/Det er teikn på god kvalitet når: Barn og foreldre/forsette blir tekne imot på ein positiv og imøtekommande måte av ein kjend medarbeidar. Personalet har overblikk og det er ro og orden i garderoben. Avdelinga har rutinar og arbeidsmåtar som sikrar at informasjon og beskjedar frå foreldre/føresette blir tekne i mot, dokumenter og følgde opp. Avdelinga har rutinar og arbeidsmåtar som sikrar at foreldre/føresettedagleg får generell informasjon, beskjedar og spesiell tilbakemelding om barnet sitt.

27 For at barn og foreldre blir tekne imot på ein positiv og imøtekommande måte av ein kjend medarbeider, skal eg : På tidlegvakt, ta ansvar for mottak om morgon. På seinvakt ta ansvar for avskjed. Ta utgangspunkt i boka og snakkar med alle foreldra. For at personalet skal ha overblikk og det er ro og orden i garderoben skal eg: La ein vaksen ha ansvar for morgon og ein ha ansvr for ettermiddag. Ha maks 6 barn i garderoben, ved påkledning og levering/henting samtidig. For at rutinar og arbeidsmåtar som sikrar at informasjon og beskjedar frå foreldre/føresette blir tekne i mot, dokumenter og følgde opp, skal eg: 27 Tilpasse munnleg informasjon ut frå kven som er i garderoben. Skrive generell informasjon på tavla i garderoben. For at rutinar og arbeidsmåtar som sikrar at foreldre/føresette dagleg får generell informasjon, beskjedar og spesiell tilbakemelding om barnet sitt, skal eg: Notere alle beskjedar/hendingar i boka. Ringe til overordna ved viktige beskjedar/hendingar.

28 Evaluering, resultat og vurdering 28 Endring på avdeling. Etter kvart fokusområde er over. Ser vi endringar i våre arbeidsmåtar. Felles refleksjon og fokus på eit og eit tema gjer oss meir bevist på vår rolle og oppgåve på avdelinga. Endring i personalgruppa. Vi har fått meir kunnskap om leiing og eit verktøy for å vurdere kvalitet i vår barnehage. Vi har lært meir om ulike typar personlighetstrekk og korleis dei ulike typane trivst best i jobben sin, og korleis vi kan gjere kvarandre best mulig. Vi har fått større fokus på kvalitet og faglegutvikling. Vi er stolte over denn jobben vi gjere og over å få jobbe med å ta vare på barn. Endringar totalt sett. Positive ettervirkningar av å arbeide mot eit felles «glansbilde» i barnehagesektoren i Eid kommune er mange. Barnehagefolk kjenner kvarandre Vi har felles arbeidsmåte Felles standara på kva kvalitet for dei ulike områda som har vore fokusert på Vi delar og diskuterar yrket vårt samman med dei andre barnehageansatte i kommuna.