Jordbruksforhandlingene 2010 uttalelse fra Nordland Bondelag.
|
|
- Leiv Andresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Bondelag Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hege B. Torvik 12. mars 2010 Tlf Jordbruksforhandlingene 2010 uttalelse fra Nordland Bondelag. 1. Innledning. Uttalelsen baserer seg på drøftinger i styremøte i Nordland Bondelag , samt innspill fra lokale bondelag og andre organisasjoner. 1 Det skal være et variert og bærekraftig landbruk i hele Nordland i tiden fremover. Dette forutsetter at de som produserer maten vår får verdige betingelser. Nordlandsbøndene har på lik linje med bøndene i resten av landet ett like stort ansvar for å produsere maten vi trenger også i framtiden, særlig med tanke på at vi forventer en betydelig befolkningsvekst i landet vårt. Selv i en tid med svakere grensevern og stort press på matpriser må det fokuseres på en bedret økonomi for våre bønder. 2. Hovedprioriteringer. Styrke inntektsgivende virkemidler med økning av friske budsjettmidler for å tette gapet mellom inntekt hos bønder og andre sammenlignbare grupper. Styrking av grovforbaserte produksjoner og melkeproduksjon spesielt. Styrking av fraktordningene og prisnedskrivningstilskuddet. 3. Utviklingstrekk i Nordland Inntektsnivået til nordlandsbonden er bekymringsfullt. NILFtallene viser at inntektsnivået også for 2008 er langt under landsgjennomsnittet. Tabellen under viser tydelig at dette har vært tilfelle for Nordland over mange år. I 2008 var forskjellen mellom inntekten til 1 Disse er Andøy Bondelag, Ballangen Bondelag, Beiarn Landbrukslag, Bodin Bondelag, Brønnøy Bondelag, Bø Bondelag, Dønna Bondelag, Fauske/Sørfold Bondelag, Grane Bondelag, Hamarøy/Tysfjord Bondelag, Hemnes Bondelag, Horsfjord Bondelag, Mindland Bondelag, Narvik Bondelag, NordRana Bondelag, Steigen Bondelag, Sømna Bondelag, SørMeløy Bondelag, Vefsn Bondelag, Vestvågøy Bondelag, Vågan Bondelag, Ytre Rana Bondelag, Åbygda Bondelag, SørHelgeland Produsentlag, Norske Landbrukstjenester, TYR Nordland, Allskog, Norsk Hjorteavlsforening, Grøntutvalget i Nordland Bondelag, Gartnerhallen Nord. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
2 Kroner nordlandsbonden og landsgjennomsnittet på kr/årsverk. Dette er også en betydelig forverring fra 2007 og slik kan det ikke fortsette Inntektsutvikling i landbruket i Nordland, kr/årsverk Landet Troms Nordland Trøndelag Diff Nordl/landet Fig. 1. Inntektsutviklingen i landbruket i Nordland fra 1997 til Differanse Nordland/Landsgjennomsnittet År Kr Melkeproduksjon Differanse Nordland/Landsgjennomsnittet. År Kr Inntektsgapet må reduseres gjennom økning av budsjettmidler til fylket som gir inntektsvirkning. Geografi, kystklima og infrastruktur er store utfordringer i nordlandsjordbruket. Små spredte teiger hvor høstinga skjer i forskjellige bygder er velkjent. I gjennomsnitt er det 38 % større avlinger (i FFe pr. da.) i NordTrøndelag sammenlignet med Nordland. Underkompensasjon på distriktstilskuddene er en viktig årsak til denne inntektsforskjellen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
3 4. 1 Den nye Stortingsmeldingen Nordland Bondelag mener at landbruksområder som ligger i sone 6 og 7 må defineres som arktisk landbruk. Dette er en definisjon som gir muligheter til internasjonal handelspolitikk og WTO. Ut fra denne plattformen skaper vi inntekt og levekår til det nordnorske landbruket. Nordnorske naturressurser gir rom for vesentlig økt matproduksjon. Det arktiske landbruket skal være fundamentert på den norske landbrukspolitikkmodellen med et sterkt samvirke som verktøy. Forskning og utvikling er en forutsetning for et fremtidsrettet landbruk i nord. 4.2 Aksjonsberedskap Målgrupper for informasjonsarbeid: 1. Folk flest gjennom aksjonsdager og andre tiltak, Åpen gård er viktig for vårt omdømme. 2. Politikere lokalt. 3. Politikere på fylkesnivå og Stortinget. Det poengteres at aksjoner må gi folk gode relasjoner til næringen og som bygger sympati. Positivitet og stolthet må komme tydelig frem. Det er også viktig å få fram budskapet om hva bonden tjener på å produsere maten de spiser. Nordland Bondelag mener at aksjonsformen bør være informasjons og opplæringstiltak av forbrukere. Ved evt. brudd kan Nordland Bondelag absolutt ta på seg aksjoner av en tøffere karakter. Disse to punktene skal bakerst i skrivet. 5. Spørsmål om reiseliv, mat og Inn på tunet. Nordland Bondelag ønsker en fortsatt satsning på utviklingstiltak som fremmer grønt reiseliv, Inn på Tunet og nytt verdiskapningsprogram for mat. Vi ser stor verdi i å kunne satse på andre områder i tillegg til primærproduksjon. Nyt næringer er med på å skape sysselsetning bygdesamfunnet. Nordland Bondelag mener at det må være et viktig prinsipp for Norges Bondelag at midler til utviklingsarbeid som er avsatt over jordbruksavtalene skal komme bønder og grunneiere til gode. 6. Spørsmål om energi og klima. Nordland Bondelag mener bioenergiprogrammet bør videreføres. Det må innføres mvafritak på salg av bioenergi på lik linje med salg av kwh til private husholdninger i NordNorge. Prosjekter som bør prioriteres i bioenergiprogrammet rangeres på følgende måte fra Nordland Bondelag: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
4 1. Anlegg for produksjon og salg av brensel 2. Anlegg for produksjon av biogass 3. Anlegg for varmesalg 4. Anlegg for produksjon av biodrivstoff Utviklingsprogrammet for energi og klima: 1. Tiltak 1: Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg. 2. Tiltak 4: Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket. 3. Tiltak 2: Kompetanseheving i jordbruket som mottaker av matavfall og av biorest. 4. Tiltak 5: Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for, og bruk av fossile energikilder. 5. Tiltak 3: Bedre kunnskap om muligheten for rensing av metan i husdyrrom. Nordland bondelag mener det er galt å bruke jordbruksavtalemidler til småkraftverk og lignende tiltak. 7. Spørsmål om inntekt og investeringer Nordlandsbøndene har en helt klar formening i hva som bør prioriteres sterkest: 1. Øke arealtilskuddet i sone 6 for å styrke grovforbasert husdyrproduksjon med kr 159, pr. da > 200 da. 2. Husdyrtilskudd etc, med direkte inntektsvirkning. 3. Mer midler til investeringsvirkemidler. 4. Mer midler til velferdsordninger. 5. Sterkere strukturell innretning på virkemidlene (Når det gjelder tiltak til lønnsomhetsforbedringer ved investeringer har våre lag prioritert på følgende måte: 1. Generell bedring av økonomien 2. Økte rammer for investeringstilskudd 3. Fjerne tak for investeringsskudd, heve maksimal prosent for investeringstilskudd (30 %) og rentestøtte. 4. Tilrettelegge bedre for samdrifter og større bruk. På spørsmål om hva som er viktigst for å sikre rekruttering til landbruket har lagene i Nordland kommet med følgende prioritering: 1. Gode økonomiske rammebetingelser 2. Gode velferdsordninger (avløser ved sykdom og ferie/fritid, landbruksvikar, tidligpensjon). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
5 3. Gode investeringsvirkemidler 4. Levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø. I følge skjemaene som er kommet inn til oss, mener den største andelen at grovforbaserte produksjoner bør prioriteres sterkest i år. Den resterende andelen mener at alle må prioriteres likt, da inntektene er generelt for lave i landbruket. Ingen lag prioriterer kraftforbaserte produksjoner eller planteproduksjoner for salg. Når det gjelder de grovforbaserte produksjonene, mener størstedelen av lagene at melk skal prioriteres sterkest. Nesten like mange mener at produksjonene bør prioriteres likt, mens sau og ammeku/storfe kommer likt ut med færrest avkrysninger. Av de kraftforbaserte produksjonene mener majoriteten av lokallagene at de bør prioriteres likt. Av planteproduksjonene kommer korn og potet best ut, med like mange tilfeller. Også her har vi en relativt stor andel som mener de bør prioriteres likt. Ellers: Bedre tilskudd ved utbygging. 1 mill pr. stk. Økt pott til innovasjon. Påvirkning av innovasjonsmidlene pga omstillingskrav i Påvirkning av rentesituasjonen. Inntektsmålsetninger er det viktigste forhandlingsmålet i årets forhandlinger. Forutsetningen for rekruttering av ungdom inn i landbruket er hensynet til at store investeringer må foretas. Avskrivningsregler på landbruksbygg må reforhandles utgått på dato for lenge siden. Disse er ikke i samsvar med andre næringsbygg. Gjeldende avskrivningsregler er ikke tilpasset faktisk levetid på investeringene og må endres.)))))))))))) Store investeringer presser pensjonsgivende inntekt og må ses på. Ved dagens ordning fremkommer pensjonsgivende inntekt etter at renter på foretaksgjeld er trukket fra. Dette betyr at personer med stor gjeldsbelasting i liten grad opparbeider seg pensjonsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget for pensjonsgivende inntekt må endres. Det er stort behov for å styrke inntektssiden gjennom friske budsjettmidler. Investeringslysten vil da øke i takt med inntektsøkningen. Dagens inntektsnivå i landbruket resulterer i store utfordringer i forhold til rekrutteringen i landbruket. Alle andre næringer kan tilby ungdommen bedre vilkår. 8. Spørsmål om korn og kraftfôr Prisforholdet på korn bør ikke endres. Nordland Bondelag mener at prisnedskrivingstilskuddet bør økes fordi kraftforet er blitt for dyrt, men det forutsettes at det ikke fører til reduserte satser for andre tilskudd. På dette temaets prioriteringsspørsmål har Nordland Bondelag, prioritert følgende: 1. Høyere frakttilskudd på mellomfrakt og stedsfrakt 2. Høyere prisnedskrivingstilskudd. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
6 Ellers: Virkemidler i kraftfôrindustien både på egg, svin og melkeproduksnon. Prisnedskriving på korn Stedsfrakttilskudd, det er særlig viktig med tanke på det som skjer i Trøndelag. 9. Spørsmål om grøntproduksjon. De siste årene har grøntproduksjonen, særlig i nordre del av Nordland, gått kraftig tilbake. Dette gjør at produsentene i NordNorge har opptil 70 øre mer i fraktutgifter enn andre på potet som omsettes i NordNorge. Dette gjør det i praksis umulig å drive potetproduksjon i store deler av NordNorge. Det samme gjelder grønnsaker. Dette forholdet har bidratt til stor nedgang i potet og grøntproduksjonen i nord. Dette er ikke i tråd med målsetningen om produksjon over hele landet. Nordland Bondelag mener at det vil være minst like fornuftig og rettferdig å yte innfraktsstøtte til grøntproduksjon som til andre produksjoner. Forskning på nytt plantemateriale er viktig og vil bli mer viktig i framtida. Dette pga. hardere konkurranse i forhold til import. Hvis vi ikke klarer denne konkurransen er det svært viktig at vi har et godt plantemateriale. For at vi skal kunne ha et godt oppegående rådgivningsapparat er det avgjørende at ramma her økes. Det må bevilges tilskudd over jordbruksavtalen til å dekke deler av produsentenes innfraktkostnader på poteter og grønnsaker til pakkeri i NordNorge. Distriktstilskuddet for potetproduksjon i NordNorge utvides til også å gjelde grønnsaker levert til godkjente omsetningsledd (gulrot, kålrot og hodekål). Distriktstilskuddet for potetproduksjon i NordNorge heves med kr 0,15. Bevilgningen til Norsk Landbruksrådgivning bør økes Kumelkproduksjon. 1. Økonomien i kumelkproduksjonen må styrkes vesentlig. 3. Uendret kvotetak både på enkeltbruk og samdrifter. 4. Det gis rekrutteringskvoter på liter ved nyetableringer. 5. Høyere drifts og husdyrtilskudd Samdrifter 1. Kvoteleie for samdrifter 2. Antallsbegrensningen på 5 medlemmer beholdes 3. Avstandsbegrensningen på 17 km beholdes 4. Aktivitetskravet må innføres igjen. 5. Det må settes ned en partssammensatt gruppe foran jordbruksforhandlingene, som kan vurdere samdriftenes vilkår. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
7 6. Utgiftsførbarhet på kjøp av kvote. 11. Spørsmål om egg og kjøttproduksjon. Nordland Bondelag mener at målprisene må heves så langt markedet tillater det. For å sikre mest mulig lik pris til produsent i ulike deler av landet må vi ha gode fraktordninger. Disse bør styrkes betydelig. Dette er helt avgjørende for mottaksplikten og sikrer et landbruk over hele landet. Ellers: Økt målpris på egg med 2.50 pr kilo. Den rovdyrpolitikken som føres i dag gjør at småfenæringen mange steder er i nærmest fritt fall. Høyere drifts og husdyrtilskudd. 12. Spørsmål om velferd Når det gjelder prioritering av velferdsordningene har Nordland bondelag prioritert på følgende måte: 1. Sykdom og svangerskap 2. Ferie og fritid 3. Landbruksvikar 4. Delutbetaling av avløsertilskudd (bedring av likviditet) 5. Mulighet for egenmelding gjeninnføres. 6. Tidligpensjon Deltidsbønder bør få samme rettigheter som i dag Dokumentasjonskravet i avløserordningene bør opprettholdes. Tidligpensjonsordningen bør opprettholdes som i dag. Landbruksvikarordningen fungerer stedvis tilfredsstillende. Det er viktig at intensjonen i ordningen blir fulgt opp med nok midler. De siste årene har tilskudd for ferie/fritid og sykdom hatt en positiv utvikling. Likevel er det siden 1999 opparbeidet et etterslep i forhold til den reelle lønns og prisutviklingen. Når tilskuddene ikke har samme utvikling som lønns og prisutviklingen vil verdien av tilskuddet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
8 bli dårligere. Resultatet blir indre fritid og større egenandel ved sykdom. Nordland bondelag regner med at forhandlingspartene har fokus på dette forholdet. Regelverket ved svangerskap har sakket akterut i forhold til forandringer som er gjort i Folketrygden. Tidskonto og lengre permisjon for far er ikke tatt inn i forskriften. I tillegg er det på noen områder også behov for tilpassninger: Ellers: Tilskudd til pass av sykt barn under 12 år: Det er et ønske om at pass av syke barn hjemme bør kunne utløse tilskudd på linje med sykdom hos bonde. På grunn av svak inntjening i mange foretak, særlig for de nyetablerte, har ofte ektemake/samboer jobb utenom bruket. Når barn er syke og må ha tilsyn er dette ofte vanskelig å kombinere med et forsvarlig dyrestell. Tiltaket vil være direkte rettet mot yngre bønder, og kan for mange være et viktig bidrag i arbeidet for å få flere unge til å satse på næringen. Tilskudd til samboere: Bønder som har vært samboere før de har giftet seg får ikke dispensasjon fra kravet om næringsinntekt for nye brukere. I andre sammenhenger blir det operert med at man må ha vært samboere i minst to år før regler gjelder. Det bør gjelde her også, særlig siden samboere ikke kan dele næringsinntekt i enkeltpersonforetak. På et gårdsbruk hvor begge ektefellene jobber 100 %, og begge skulle være så uheldig å skade seg, vil de bare få sykepenger kun for den ene begge bør få sykepenger. Det blir stadig blir vanskeligere å få kvalifisert arbeidskraft Avløseryrket må gjøres mer attraktivt. Avløserordningen må endres for samdrifter. Samdrifter bør få inntil 2 avløsertilskudd. 13. Spørsmål om miljø, klima og økologisk landbruk Nordland Bondelag har prioritert på følgende måte: 1. Stimulere til økt beiting gjennom økte beitetilskudd. 2. Sentrale midler som stimulerer til kulturlandskap. 3. Tilskudd gjennom RMP (regionale miljøprogram). 4. Tilskudd gjennom SMILordningen. 5. Tilskudd til økologisk jordbruk. Arkedssituasjonen for økologiske produkter er forverret, bl.a. som følge av at forbrukerne velger billigere eller lokale produkter. Det er fortsatt nødvendig at det tas ut en merpris i markedet, som gir lønnsomhet for brukerne og i foredlingsleddet. Virkemidlene til økologisk landbruk videreføres. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
9 Ellers: Forbrukeren må betale merprisen for økologiske varer. Det bør ikke satses ytterligere på økologisk landbruk, men beholde den slik den er i dag. For oss blir det viktigere å få til lokalprodusert/kortreist mat som nordmenn flest assosierer med sunn mat. 14. Annet Skog Nordland Bondelag mener fjorårets økning i LUFmidlene med 25 mill kr til bioenergi og skogbruk er et godt signal til skognæringa. Skogbruket har et stort potensial i økt klimavennlig verdiskaping, som gjennom langsiktige og gode rammevilkår i alle ledd vil kunne bidra betydelig mer til samfunnet og klimaet. Skognæringa er avhengig av politisk vilje og gitte rammevilkår for å oppnå en god forvaltning av skogressursene i landet. Vi mener derfor at det er grunnlag for å øke LUFmidlene ytterligere til skogbruk Gås Videreføring av kompensasjonsordningen for beitearealer til freda gåsearter. Utarbeidelse av ny forvaltningsplan for gjess. Lykke til med forhandlingene. Med hilsen Wenche Kristiansen/s/ Fylkesleder. Hege Torvik Org.sjef. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse
Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010
Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010 Svar på høringen skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget. Her har vi samlet alle spørsmål fra heftet Jordbruksoppgjøret 2010
DetaljerTrøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009
Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerUttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:
Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerStatens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!
Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)
DetaljerSpørsmål til høring Jordbruksoppgjøret 2011 Svar sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget
Spørsmål til høring Jordbruksoppgjøret 2011 Svar sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget Svar fra: Lokallag TRØGSTAD BONDELAG Kontaktperson HALVOR LYSAKER Fylkeslag ØSTFOLD Spørsmål:
DetaljerJordbruksforhandlingene 2011 uttalelse fra Nordland Bondelag.
Nordland Bondelag Utarbeidet av Vår dato Vår referanse Finn Erik Førde /Geir Jostein Sandmo 03.03.11 NB2011/Jordbruksforh Tlf. 75 50 60 60 Jordbruksforhandlingene 2011 uttalelse fra Nordland Bondelag.
DetaljerJordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt. Tynset Bondelag. Ludolf Berg. Hedmark Bondelag
Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt På de neste sidene finnes de spørsmål til høring som er med i studieheftet. Lokallagets besvarelser/uttalelser skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt
DetaljerRegionalt næringsprogram for landbruket i Nordland
Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016
Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerNRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV
73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,
Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk
DetaljerFylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:
Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.
DetaljerJordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag
Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Mjølk og storfekjøtt produksjon,trenger ei vesentlig lønnsomhetsforbedring for å dekke det nasjonale markedet. Småfe kjøttproduksjon har de siste åra hatt
DetaljerStortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1
Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerProtokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerHvem skal overta gårdene?
Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser
DetaljerArktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel
Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Kari-Anne Opsal Fylkesråd for plan og næring Tenkeloftsamling Nordnorsk Landbruksråd Tromsø 30.11.11 Landbruk i Troms 2010 vs 2011 Stor variasjon
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger
DetaljerJordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune
1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerNorsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv. Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009
Norsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009 Innhold Utviklingstrekk Jordbruksavtalen 2009 Soria Moria II Ny melding til Stortinget Kunnskap og
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerOPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013
OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerArktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk
Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerRetningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark
Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)
DetaljerBondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015
Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange
DetaljerSkaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerAktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark
Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerDet viktigste i avtalen for grøntprodusenter
Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter Målprisene økes i gjennomsnitt med 3,7 prosent for frukt og grønnsaker. Målprisen på potet økes med 25 øre til 5,19 pr. kg. Distriktstilskudd Endring Ny sats
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerGrønt og tørken. Per Harald Agerup
Grønt og tørken Per Harald Agerup Bakgrunn Alvorlig situasjon for norsk matproduksjon Tørke rammet Østlandet og Agder Stor avlingssvikt Rammet alle produksjoner Store økonomiske konsekvenser Hva er gjort?
DetaljerVannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet
Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring
DetaljerHandlingsplan for landbruket Rana Næringsforening
Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...
Detaljer7.10 Velferdsordninger
2010 vedtatt å gjennomføre delprosjekt ved de påfølgende søknadsomgangene for begrensede geografiske områder. Prosjektene har hatt som formål å identifisere årsaker til avvik i dyretall for storfe mellom
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerJordbruksforhandlingene Felles innspill fra fylkesbondelaga i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder
1 av 7 Til Norges Bondelag Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2009/00739/52 Finn Aasheim/Amund Johnsrud 2010-03-12 Arkiv: Tlf. 38 07 19 74/35 95 90 32 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerEn framtidsretta jordbruksproduksjon
1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerJordbruksforhandlinger
Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2018
Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/138-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 30.01.2018 Innspill til jordbruksoppgjøret 2018 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene Oppland
1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Ola Råbøl 61 05 18 02 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2014 - Oppland De
DetaljerSak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012
Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerSpørsmål i forkant av jordbruksoppgjøret Lokallag
6.. 5:9 QuestBack eksport - Spørsmål i forkant av jordbruksoppgjøret - Lokallag Spørsmål i forkant av jordbruksoppgjøret - Lokallag Publisert fra.. til.. respondenter ( unike) Filter: Hedmark "I hvilket
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerModerat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerStor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerPlansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret
Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerGenerelt for alle produksjoner i tilbudet
Generelt for alle produksjoner i tilbudet -Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst. Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto
Detaljer-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.
1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerMATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde
MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge
DetaljerJordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud
Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerNotat til Stortingets næringskomité vedrørende Prop. 133 S ( ) om Jordbruksoppgjøret 2016
Notat til Stortingets næringskomité vedrørende Prop. 133 S (2015-2016) om Jordbruksoppgjøret 2016 Onsdag 1. juni 2016 Jordbrukets krav Jordbruket la 25. april fram et krav i årets jordbruksforhandlinger
DetaljerInnspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa
Til Norges Bondelag Oslo, 17. august 2018 Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa Innledning frukt og grønt næringa er en litt annerledes del av norsk landbruk Frukt og grøntnæringa er en næring
DetaljerLandbrukssatsinga i Innovasjon Norge
Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
DetaljerForslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis
Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak
DetaljerStudieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag
Studieheftet 2018 Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke 5 2018 Nordland Bondelag Jordbruksoppgjøret 2018 -med nytt Storting Etter valget er Regjeringen,
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
DetaljerMøtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon
1 av 10 PROTOKOLL Frå møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato 04.03.2015 Vår dato: 10.03.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 14/01284 Som medlemmer
DetaljerRegjeringens politikk for den nye fjellbonden
Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerMed blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon
Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerStrategi- og arbeidsplan 2012
Strategi- og arbeidsplan 2012 Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål: Være ledende i utviklingen av nordtrøndersk landbruk Være nordtrønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerStrukturendringer muligheter og begrensninger
Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer
DetaljerMeld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon
Meld. St. 11 (2016 2017) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon 7 Avtalesystemet og inntekt Oppsummering kapittel 7 Sentrale deler av virkemidlene i jordbrukspolitikken,
DetaljerHva kan Innovasjon Norge bidra med?
Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Fagdag fossilfrie korntørker, 17.10.2018 Hans Marius Brandstorp Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge Tjenestetilbudet
Detaljer