Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt. Tynset Bondelag. Ludolf Berg. Hedmark Bondelag

Transkript

1 Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt På de neste sidene finnes de spørsmål til høring som er med i studieheftet. Lokallagets besvarelser/uttalelser skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget. (Skjema for studiearbeid skal sendes til Bygdefolkets Studieforbund snarest etter at arbeidet er avsluttet.) Norges Bondelag legger stor vekt på uttalelser fra lokal- og fylkeslag, og arbeidet med denne interne høringsrunden er viktig for organisasjonen. Det gir forhandlerne viktig kunnskap om medlemmenes behov og meninger, og prioriteringene blir gjort etter en demokratisk behandling. Vi vil oppfordre alle lokallag til å avgi en uttalelse til jordbruksforhandlingene. Dette kan gjøres på mange måter: Besvare spørsmål til de ulike kapitlene. Enten velge ett eller flere kapitler. Svare på noen eller alle spørsmål. Besvare spørsmål til de ulike temaene og i tillegg gi utfyllende kommentarer. Lage en tradisjonell uttalelse i tekst (der spørsmålene kan være til hjelp for uttalelsen) Dere kan velge å fylle rett inn i fila (lagre med nytt navn) og sende den elektronisk til fylkeslaget, eller dere kan skrive inn for hånd og sende den pr post. Svar skrevet med Rød skrift. Uttalelse fra: Lokallag Tynset Bondelag Kontaktperson Ludolf Berg Fylkeslag Hedmark Bondelag

2 Er det sannsynlig at det blir politisk vilje i dagens Regjering for å tette noe av inntektsgapet? Bør Norges Bondelag fremme langt høyere krav enn siste 6 år? Bør Norges Bondelag velge å ikke gi sin tilslutning til materialet fra Budsjettnemnda? Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes? Hva tror du er viktigst for å sikre rekruttering til landbruket? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Hvilke produksjoner bør Norges Bondelag prioritere sterkest i år? Ja, hvis Norges Bondelag og andre allierte påvirker godt Ja, ta oss medlemmer på alvor. Vi tjener alt for lite Ja, materialet viser ikke den faktiske inntektssituasjonen i næringa Ja, det er på høy tid å sette foten ned Gode økonomiske rammebetingelser Grovfôrbaserte 1 Spørsmål side 13 Ja, men da må SP true med å gå ut av regjeringa Ja, høye krav gir automatisk et høyt tilbud Nei, Jens og Sigbjørn bestemmer og de vil aldri gå lenger enn i dag. Nei, det er helt urealistisk å få gjennomslag Ja, det vil bidra til at politikerne i neste omgang vil initiere bedre måter å beregne inntektene på. (f.eks gjeninnføre modellbruk, gi avkastning på egenkapital og ta med jordleiekostnad) Ja, gjennom aksjoner vil politikerne innfri kravet neste år Levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø Kraftfôrbaserte 4 Ja, men ikke hvis vi oppnår en god fordeling eller får gjennomslag for andre viktig ting Gode investeringsvirkemidler Grønt, potet, frukt 3 Nei, da signaliserer vi brudd. Behold nivået som nå Nei, en vil risikere at nemnda legges ned og en står uten omforente inntektstall Nei, vi kommer aldri lenger enn kronemessig lik Gode velferdsordninger (avløser, tidligpensjon etc.) Korn 2 Nei, men med et regjeringsskifte vil det være mulig å tette gap Nei, lavere. Får uansett ikke gehør for å tette gap. Nei, dagens materiale gir en ganske riktig beskrivelse av inntektene. Vet ikke. Overlater til forhandlingsutvalget å ta stilling til spørsmålet Fravær av kjøkkenbordsvaksinering fra den eldre garde Alle må prioriteres likt. Inntektene er generelt for lave

3 Hvilke aksjoner ønsker du å gjennomfør ved et evt brudd i forhandlingene? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Hvilke aksjonsformer vil ha best effekt for å vinne media? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Har dere andre forslag til aksjoner som bør gjennomføres ved brudd? Demonstrasjoner og markeringer Rangering:(1) Demonstrasjone r og markeringer Rangering:(1) Leveringsstopp og blokkader av anlegg Leveringsstopp og blokkader av anlegg Må prøve å unngå brudd. Spørsmål side 17 Trafikksperringer med traktorer Rangering:(3) Trafikk sperringer med traktorer Franske aksjonsformer Sinna bonden og sivil ulydighet Franske aksjonsformer Sinna bonden og sivil ulydighet Ingen aksjoner, da det vil skade vårt omdømme og ramme 3. part. Vi når aldri fram i media med våre aksjoner uansett

4 Hva prioriterer du sterkest. Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Hvilke velferdsordninger bør prioriteres mest. 1 viktigst, 5 minst viktig Er det noe poeng fortsatt å kreve delutbetaling av avløsertilskudd ved ferie og fritid Er det noe poeng fortsatt å kreve fjerning av avkorting utenom bruket ved sykeavløsing? Er det aktuelt å omprioritere midler over jordbruksavtalen til den aktive bonde? Er du villig til å redusere kulturlandskapstilskuddet med f.eks 12 kr/daa for å finansiere et dreneringstilskudd? Bør målprisen for gris økes når vi ikke har markedsbalanse? Mer direkte tilskudd Spørsmål side 22 Ferie og fritid Sykdom og svangerskap Ja, vi gir oss aldri. Prioriter det enda sterkere enn før så når vi nok fram Ja, tilskuddet ved sykdom er like viktig for deltidsbønder Ja, man må få mer igjen for å satse for framtida. Ja, alle bønder må være villig til å gi fra seg tilskudd for at areal med stort grøftebehov blir grøftet. Ja, mye for å selge mer storfe- og lammekjøtt Mer midler til avløserordningene Mer investeringsvirkemidler Landbruksvikarordningen Ja, forskuttering gir vanskelig likviditet som er en stor utfordring Ja, deltidsbønder Ja, men kan bare skal ha samme prioriteres dersom rettigheter som tilskuddsrammene heltidsbønder øker mye Ja, men ikke til pristilskudd hvis målprisene forsvinner for gris eller lam Ja, svak økonomi svineholdet Ja, men kun hvis noe av ordningen finansieres med friske midler Ja, men kun dekke opp kostnadsvekst Større erstatningsbeløp ved avlingsskade Tidligpensjon Nei, når vi ikke har fått det til på 6 forsøk kan vi gi opp Nei, det blir for dyrt. Prioriter midler til andre formål Nei, man skal ikke ta fra noen grupper og gi til andre. Nei, en slik ordning må finansieres med friske midler Nei, må få markedsbalanse først Styrke andre ordninger Landbrukets HMStjeneste Nei, forskuttering er ikke viktig for å jevne ut avløsning gjennom året. Nei, deltidsbønder er lite økonomisk avhengig av tilskuddet Nei, frykter dette vil gi sterkere bruksnedgang Nei, det er god lønnsomhet i å grøfte. Vi trenger ikke tiskudd. Nei, vil ikke klare å ta ut i markedet

5 Er du villig til å redusere f.eks. kulturlandskaps tilskuddet med 4 kr/daa for å få større erstatninger ved en avlingsskade? Bør maksimalbeløpet per vekstgruppe økes fra kroner? Er du villig til å redusere f.eks. kulturlandskaps tilskuddet med 4 kr/daa for at ordningen skal utvides til å omfatte kvalitetstap? Ja, tapene blir for store med dagens ordning. Ja, det bør ikke være noe maksimalbeløp. Ja, det er ikke mulig å sikre seg mot kvalitetstap som følge av klimaendringer. Spørsmål side 25 Ja, endret klima vil øke risikoen i matproduksjonen. Fellesskapet må hjelpe til med midler Ja, et sted mellom 1 til 1,5 mill. kr Nei, synes ordningen er bra nok som den er. Ja, et sted mellom kr og 1 mill. kr Nei, man må selv sørge for god kvalitet. Erstatning vil være en sovepute i kvalitetsarbeidet Nei, det er bare de dårligste og slappeste bøndene som benytter seg av ordningen. Nei, driver man stort må man ta risikoen selv, og ikke fellesskapet Nei, synes man heller skal jobbe for at avlingsskade gis gjennom forsikringsordning Nei, vil heller prioritere høyere erstatningssatser Nei, hvordan skal en skille på om tapet skyldes klima eller for eksempel dårlig drenering

6 6 av 12 Er det ønskelig med større norsk fôrkornproduksjon? Hvis Ja, hvilket tiltak er best for å få opp kornproduksjonen? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Bør kraftfôrprisen økes for å redusere importerte råvarer i kraftfôret? Bør prisforholdet mellom kornslagene endres? Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du prioritert? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Satsen for arealtilskudd er kr/daa lavere over 800 daa? Bør differansen øke? Hva må til for å få opp produksjonen av storfekjøtt? Ja, kraftfôret bør i hovedsak bestå av norske råvarer Økt kornpris Ja, øk kornprisen, reduser prisnedskrivningstilskudd eller legg på avgift Matkorn bør styrkes relativt sett Høyere målpriser på korn Ja, det er klare stordriftsfordeler Spørsmål side 29 Ja, men nivået må bestemmes av etterspørselen fra husdyrholdet Økte arealtilskudd Ja, da vil beitearealer tas i bruk, og grovfôrkvaliteten øke Havre bør styrkes relativt sett Ekstra stimulans til økologisk korndyrking Ja, men grensa bør senkes til f.eks 400 daa Ideer: Øke kiloprisen på storfekjøtt. Tilskudd til oppfôring av egne okser i samdrifter. Tilskudd til okser i 0-sone Nei, ikke så lenge norsk korn har en kvalitet som gir dårlig tilvekst Tilskudd til grøfting Nei, det vil gi økte kostnader for bl.a. gris og fjørfe som det ikke er mulig å ta ut i markedet Bygg bør styrkes relativt sett Høyere frakttilskudd Beholde som i dag Nei, norsk korn er for dyrt. Det er ikke riktig å velte kostnadene over i husdyrholdet Nydyrkingstilskudd Nei, kraftfôret bør heller bli billigere for å få ned kostnadene i norsk landbruk Oljefrø/erter bør styrkes relativt sett Høyere prisnedskrivingstilskudd Nei, fjern hele differensieringen. Annet, (f.eks. sortsutvikling, rådgiving) Nei, importerte råvarer i kraftfôret er ikke noe problem. Nei, prisforholdet bør holdes uendret Høyere arealtilskudd Vet ikke

7 Bør målprisen på frukt og grønnsaker økes selv om vi ikke klarer å ta ut målprisen på flere produkter i dag? Bør målprisen økes på potet? Hva bør Bondelaget gjøre for å hindre at kulturer blir uten bekjempelsesmetoder fordi gamle midler har blitt forbudt? Hvilke tiltak i erstatningsordningen vil du prioritere for grøntsektoren? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan vil du prioritere disse virkemidlene for grøntsektoren? Ranger der 1 er høyest og 5 er lavest. Bør areal- og DK-tilskuddet i større grad stimulere til større og effektive enheter for frukt og grønnsaker? Er innføring av omsetningsavgift på grønt en god løsning for å få mer midler til generisk (merkenøytral) markedsføring og utviklingsprosjekter (eksempelvis utvikling av bedre sorter)? Ja, det er viktig å ha et godt rom for prisuttak. Ja, denne kan økes markant. Vi bør øke potten til utprøving av plantevernmidler i småkulturer Lavere egenandel Frakttilskudd Ja Nei, dette har vi ikke råd til. Spørsmål side 32 Ja, men bare på de produkter der målprisen tas ut. Ja, men kun en relativt liten Nei, heller senke målprisen der det er luft. Ja, men bør legges på mer tidligere i økning. sesongen Forsknings-midlene bør prioriteres for å utvikle alternative bekjempelsesmetoder At kvalitetstap grunnet klima dekkes Areal- og distrikts- og kvalitetstilskudd Ja, men bare for grønnsaker Ja, det er for vanskelig å få tak i penger over jordbruksavtalen Større maksimalbeløp (nå ) Bedre ordning for erstatning ved avlingssvikt Ja, men bare for frukt Nei, innkrevingen vil ikke fungere for grøntproduktene Nei, tilskuddene må økes for å få opp inntekten nå. Ja, men bør legges på mer i lagringssesongen Gjør nok, sørg heller for bedre plantemateriale Fondsordning med skattefordel Det overlater jeg til Gartnerhallen og GPS å vurdere Nei, vil gå ut over salget Det blir en konkret vurdering for hver enkelt skadegjører og kultur Generelt høyere satser per vekst Mer Tilgang på nye og investeringsmidler bedre sorter som forbruker vil ha Nei, bør være som Nei, bør være mer i dag kompensasjon for strukturulemper Vet ikke

8 Hvor høyt bør kvotetaket være enkeltpersons foretak? Er det ønskelig å endre andelen (50/50) som kan selges privat og statlig? Bør prisen på den statlige oppkjøpsdelen på 3,50 kr/liter endres? Bør det settes av kvoter til nyetablering? Bør tilskuddene i melkeproduksjonen i større grad stimulere til større og mer effektive enheter? Bør målprisen på melk økes, selv om dette kan innebære økt import av bl.a ost og youghurt? Bør Norges Bondelag kreve ekstra tilskudd til samdrifter? Bør det gis adgang til flere deltakere enn 5 i samdrift? Hvor enig er du i følgende utsagn vedrørende avstandskravet og samdrift? (1 helt enig, 5 helt uenig) Geit: Hvor mange produsenter må det minst være for å opprettholde et levedyktig produsentmiljø? liter (som i dag) Ja, større statlig andel Ja, reduseres Ja, det vil styrke produsentmiljøet Ja, store bruk har store investeringer som må forrentes Ja, det er bedre å redusere volumet og få høy pris Ja, samdrifter sliter mest økonomisk Ja, fjern begrensningen 17 km er for mye. Dårlig utnyttelse av ressursene Spørsmål side liter liter (som samdrift i dag) Ja, større privat andel Ja, økes, ellers blir alt kvoteleie Ja, men ikke mer enn 5 mill. liter Ja, men ikke svekk økonomien for mindre bruk Ja, men prisøkning kun på drikkemelk Ja, forutsatt et kontrollerbart aktivitetskrav Ja, forutsatt aktivitetskrav 17 km er for mye. Ivaretar ikke dyrevelferden Nei, behold uendret 50/50 Nei, videreføre. Ja, men bare til økologisk drift Nei, beholde samme strukturprofil som i dag liter Intet kvotetak Avvikle privat kvoteomsetning Avvikle all kvoteomsetning Avvikle all kvoteomsetning Avvikle hele kvotesystemet Nei, blir mindre kvote til eksisterende produsenter Nei, styrk strukturprofilen for å unngå at små bruk legges ned Nei uendret, all inntektsvekst gjennom økte tilskudd (Målpris bør økes ved økte kostnader) Nei, det er umulig å behandle samdrifter forskjellig fra enkeltforetak når aktivitetskravet er fjernet Ja, maksimalt 7 Nei, 5 deltakere er nok 17 km er for lite. Er stor avstand mellom bruk 17 km ivaretar et fornuftig driftsopplegg Minst 5 Minst 10 Minst 15 Minst 20 Minst 25 Uenig i spørsmålet.. Små bruk er minst like effektive som store. Nei, inntektsvekst gjennom økt effektivitet Nei, stordriftsfordelene er så store ved samdrift Nei, reduser til 3 deltakere Er ulogisk når deltakere kan være passive.

9 Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha prioritert? Ranger der 1 er høyest og 5 lavest. Høyere målpriser Økte tilskudd til økologisk melke Høyere drifts- og husdyrtilskudd Mer investeringsvirkemidler Velferdstiltak Bør det legges sentrale føringer på investeringsvirkemidlene i forhold til størrelse på bruk? Bør taket på investeringsstøtte ( kr) heves gitt at den totale ramma forblir uendret? Bør det opprettes et kompetansesenter for Inn på tunet tilbydere Bør det settes av mer midler i lokalmatprogrammet for å få flere bønder til å satse på småskala matproduksjon? Ja. Til fordel for mindre investeringer på mindre bruk Ja, bør økes til over 1 mill. kroner Ja, det er viktig for å få hjelp Ja, det er viktig med mer midler for å få mer lokal matproduksjon Spørsmål side 40 Nei. Midlene fordeler seg naturlig etter bruksstrukturen vi har. Taket bør fjernes helt Nei, kan de ikke få hjelp hos faglaga? Ja. Til fordel for større investeringer og bruk. Disse er framtidsrettet Nei, bør holdes likt Nei, denne typen produksjon bør finansieres av forbrukerne i markedet Nei, bør reduseres noe (fordele mer tilskudd på flere) Vet ikke Nei, midler over jordbruksavtalen bør gå til aktive bønder

10 10 av 12 Hvilke miljøordninger er viktigst å prioritere fra Norges Bondelag? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig. Bør RMP midler i større grad øremerkes bønder som får pålagt krav om miljøtiltak? Hva er størst hinder for deg for å gjøre produksjonen mer klimavennlig? Er du villig til å gå ned 10 kr/daa i kulturlandskapstilskudd for å få innført nasjonalt tilskudd til mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel? Prioriter virkemidlene som er foreslått i Klimakur 2020 på en skala fra 1 4 der 1 er høyest og 4 er lavest? Hva bør Norges Bondelag gjøre for å nå regjeringens mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020? Ranger der 1 er viktigst og 4 minst viktig. Skal man sette av midler over jordbruksavtalen for å øke etterspørselen etter økologiske varer? Nasjonale beitetilskudd Ja, disse bøndene har størst ulemper Agronomiske utfordringer med å ta i bruk nye metoder Spørsmål side 43 Nasjonale areal- og kulturlandskapstilskudd Tilskudd via regionale miljøprogram Nei, alle må i utgangspunktet ha like store muligheter til å kunne få tildelt RMP midler Manglende økonomi i tiltakene Jeg har for lite kunnskap om aktuelle tiltak Ja, det vil også være god økonomi i bedre utnytting av husdyrgjødsla Krav om dokumenterte klimatiltak som vilkår for å motta tilskudd [1] Øke tilskuddene til økologiske produsenter Ja, man bør prioritere midler til markedsføring Reduksjon i eksisterende tilskuddsordninger og omfordeling av frigjorte midler til bønder som gjennomfører klimatiltak [4] Mer informasjonstiltak for å få flere bønder til å legge om Ja, prisen på økologisk mat bør skrives ned slik at den koster like mye som annen mat Mer midler til markedsføring for å øke forbruket av økologisk mat Nei, omsetningen av økologiske varer må overlates til markedet Tilskudd gjennom SMIL-ordningen Tilskudd til økologisk jordbruk Nei, RMP midlene bør heller reduseres til fordel for generelle arealtilskudd Produksjonen min er så klimavennlig som den kan bli Nei, dette er et miljøtiltak og skal finansieres over andre budsjetter Økte avgifter på fossilt brensel og kunstgjødsel Etablering av et klimafond over jordbruksavtalen for å støtte klimatiltak i landbruket [2] [3] Dette er ikke en oppgave for Norges Bondelag, det blir galt å stimulere til økologisk produksjon når markedet ikke vil betale for produktene Nei, det viktigste er at økologiske bønder får dekket merkostnadene gjennom tilskudd så får markedet komme etter hvert.

11 Spørsmål side 46 Bør Norges Bondelag kreve økte bevilgninger til energisatsing i jordbruksforhandlingene 2012? Hvilke fornybare energiformer bør landbruket satse mest på? Hva kan Bondelaget gjøre for å stimulere til mer produksjon av fornybar energi fra landbruket? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig. Hvilke tiltak bør iverksettes for å få opp produksjonen av fornybar energi? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig. Ja, de må økes mye Alle, og omfanget avhenge av markedet Jobbe politisk for bedre rammebetingelser Investeringstilskudd Ja, men finansieres utenfor jordbruksavtalen Skogsvirke til varmeproduksjon Bevisstgjøre og kurse bøndene Pristilskudd Nei, det må markedet ta seg av Biogass Framskaffe gode støtteordninger gjennom jordbruksavtalen Skattelette El-produksjon basert på biomasse Ingenting, konsentrer jobbinga om bedre rammevilkår i tradisjonelt landbruk En kombinasjon av flere tiltak Vet ikke Landbruket bør drive med landbruk, og ikke noe annet Det er feil av landbruket å satse på fornybar energi. Ingen tiltak. Produksjonen må være markedsdrevet

12 Kommentarer - Fedrekvote for bønder(10 uker) må være på lik linje med andre yrkesgrupper, som kan fordele den over 3 år. Bønder 1 år. - Det må stilles vesentlig avlingskrav for alle vekstsorter. - Miljøtiltak bør ikke taes over jordbruksavtalen, bør være en egen post i et annet budsjett. - Bioenergi over et annet budsjett, ikke jordbruksavtalen. - Tilskudd til biomasse som tas ut der det skal dyrkes.