Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /61 Emnekode: ESARK 5120

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: /61 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: HHER Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Årstad, Gnr. 159, Bnr. 28 m.fl., Sykkelkryssing av Fjøsangerveien, Reguleringsplan. Plannummer Forslag til 1. gangs behandling. Sammendrag Planforslaget søker å dekke en manglende lenke i sykkelvegnettet, på hovedrute sør. Planen viser sykkelvei med fortau i lysregulert kryss over Fabrikkgaten, ned langs Kronstadparken, under Fjøsangerveien og opp igjen langs BKK med en påkobling til eksisterende sykkelvei i Solheimsgaten. Planområdet omfatter i hovedsak trafikkområder og inkluderer Fjøsangerveien, Fabrikkgaten inn til krysset med Kanalveien og felles regulert kjørevei i Kronstadparken. Noe sideareal mot BKK er inkludert for utviding av gang- og sykkelvei. I tillegg er en del privat byggeområde foreslått midlertidig regulert til rigg- og anleggsområde.

2 Prosjektets hovedutfordringer er knyttet til arealknapphet da en ikke ønsker å utvide veiareal inn på byggeområder eller på kirkegården. I tillegg er det en kompleks situasjon av teknisk infrastruktur under bakken. Planforslaget viser en løsning som er teknisk mulig og som inneholder en gjennomførbar hovedrute som bærer preg av en del kompromiss. I høringsrunden etter oppstartsvarsel kom det i hovedsak inn merknader fra offentlige instanser. Merknadene stort sett positive til tiltaket, men det settes spørsmålstegn både ved gjennomføringsmulighet, utforming og om løsningene vil bli tilstrekkelige. Privat grunneier er også positiv til tiltaket i seg selv, men skeptisk til om det er gjennomførbart uten å gå på bekostning av deres egne planer. Planforslaget forsøker å tydeliggjøre mulighetene og begrensningene som ligger i en mulig hovedlinje i den angitte traseen. Fagetaten mener det vil være nyttig med et offentlig ettersyn for at aktuelle høringsparter kan gi innspill til det forslaget som nå er utarbeidet. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, legges følgende forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn: Årstad, Gnr. 159, Bnr. 28 m.fl., Sykkelkryssing av Fjøsangerveien, Reguleringsplan. Plannummer , vist på plankart sist datert med tilhørende bestemmelser datert/revidert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Sentrale plandokumenter: Mette Svanes etatsleder/plansjef A. Plankart datert , dok.nr 60 B. Reguleringsbestemmelser datert , dok.nr 59_8 C. Planbeskrivelse datert , dok.nr 59_3 D. Ros-analyse datert , dok.nr 57_4 E. VA-rammeplan datert , dok.nr 57_3 F. Oppsummering av merknader, dok.nr 61_2 Hilde H. Erstad Saksbehandler Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 2 av 10

3 Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnummer/bruksnummer Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Årstad Solheim Gnr. 159 bnr. 28 m.fl. Reguleringsplan Bergen kommune Statens vegvesen Multiconsult AS Ny plans hovedformål Trafikkareal; sykkelvei med fortau Planområdets areal i daa 16,4 Grad av utnytting Ikke relevant Antall nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) 0 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Kvalitet i ferdig anlegg, komplekst byggetiltak Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato , utvidet Fullstendig planforslag mottatt, dato Januar 2014 Informasjonsmøte avholdt (j/n) Nei Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med utbygging av Bybanens 1. byggetrinn ble sykkelfelt i Fjøsangerveien (langs Zinken Hopps gate, se grønn markering i fig.1) fjernet, da en ikke ønsket å gjøre inngrep i murer langs fortauet for vegutvidelse. Vegvesenet hadde opprinnelig innsigelse mot en slik løsning, men forhandlet frem at bybanen som gjenytelse skulle legge til rette for kryssing av Fjøsangerveien lenger sør, slik at syklister kunne benytte Solheimsgaten i stedet. På denne bakgrunn ble det gjennomført en alternativvurdering for å velge plassering og type løsning for kryssing av Fjøsangerveien. Ulike alternative plasseringer av kryssing ble vurdert, samt ulike former for kryssing, både bro og kulvert. Anbefalt løsning ble en kulvert med den plasseringen som planen nå viser. En slik kryssing ivaretar både syklende langs hovedrute sør og syklende på tverrforbindelsen mot øst i Fabrikkgaten. Her er det forventet en relativt stor andel syklister til og fra Høyskolen i Inndalsveien. I kommunens Sykkelstrategi for Bergen , er det vist et antall gjennomgående hovedruter for sykkel. Målsettingen i sykkelstrategien er at alle hovedruter er på plass innen Hovedrutene skal ha en minimumsstandard som innebærer skille av syklende fra andre trafikantgrupper, og tilrettelegging som gjør det Side 3 av 10

4 trygt og komfortabelt å sykle i opptil 30km/t. Hovedrute Sør er i sykkelstrategien vist langs Fjøsangerveien. Det er her de fleste syklister i dag sykler mot sentrum. I 2011 ble det opparbeidet sykkelvei fra Fjøsanger v/nyhauglia og langs vestsiden av Kristianborgvannet, i kulvert under Kanalveien og videre nordover. Like sør for Minde allé er det bygget kulvert under Fjøsangerveien som leder syklistene opp på gang- og sykkelveien langs Fjøsangerveien. I 2013 ble reguleringsplan for sykkelvei langs Kanalveien vedtatt. Planen legger opp til en videreføring av sykkelveien langs Kanalveien og regulerer sykkelvei med fortau i kulvert under Minde allé og videre langs jernbanesporet på Mindemyren frem til Kanalveien 11, hvor traseen svinger opp til østsiden av Fjøsangerveien og fortsetter frem til Fabrikkgaten. Det fremlagte planforslaget skal sikre en sammenbinding mellom den nye sykkelveien langs Kanalveien og eksisterende sykkelvei i Solheimsgaten for å gi en sammenheng i sykkeltilbudet. Dagens situasjon Planområdet er i all hovedsak et trafikkområde. Fjøsangerveien E39 er hovedinnfartsåre mot Bergen fra sør, og samtidig hovedveisystem for gjennomgående trafikk nord-sør. Fra Fabrikkgaten og nordover har veien fem kjørefelt. Det er gang- og sykkelvei på begge sider. ÅDT for motorkjøretøy er ca Tall fra september 2013 viser en sykkel-ådt i Fjøsangerveien på i underkant av 900, og vel 550 daglige syklister i Kanalveien. Dette er snitt for månedstellinger. Mer detaljerte tellinger viser at en stor andel av trafikken er knyttet til arbeidsreiser. Tallene er høyere i ukedagene og langt lavere i helgen, og det meste av sykkeltrafikken foregår i rushtid. Denne opphopningen vises blant annet ved målinger av over 250 syklister i makstimen langs Fjøsangerveien. Vi har ikke tall for gående på strekningen. Hoveddelen av syklistene kommer på gang- og sykkelveien langs vestsiden av Fjøsangerveien. Denne er ca. 3 m bred, men den gamle Kastanjealleen langs Fjøsangerveien står i denne bredde og innskrenker det reelle kjørearealet. Her er det vesentlig konflikt mellom syklister og fotgjengere. Syklister og fotgjengere som skal krysse Fjøsangerveien benytter i dag en lysregulert kryssing i plan like sør for Fabrikkgaten. Langs den smale gang- og sykkelveien er det ikke ekstra areal til å vente på grønt lys, noe som forsterker konflikten mellom brukerne av gang- og sykkelveien i dette punktet. Side 4 av 10

5 Omtale av planforslaget Avgrensning av planområde Planen inkluderer Fjøsangerveien fra E. Griegs vei til og med kryss med Fabrikkgaten. Sidearealer inkluderes inn til BKKs transformatorstasjon og til muren langs Solheim kirkegård på vestsiden. På østsiden er planen tenkt å erstatte veiareal fra byggegrense i reguleringsplan for Kronstadparken. Byggearealer i Kronstadparken som enda ikke er omsøkt og som i dag i hovedsak benyttes til parkering er imidlertid inkludert med en midlertidig regulering og tenkt benyttet til riggog anleggsområde, inkludert trafikkomlegging. Det samme gjelder for trekanttomten, den gamle skoletomten, nord for E. Griegs vei. Videre tar planen med seg Fabrikkgaten med sidearealer inn til og med kryss med Kanalveien. Innhold Planen legger opp til at det kan bygges en sykkelvei med fortau fra nylig regulert sykkelvei med fortau ved bensinstasjonen. Sykkelveien krysser Fabrikkgaten i en ny lysregulert kryssing i plan. Derfra går den ned langs Kronstadparken, i kulvert under Fjøsangerveien og opp igjen langs BKK-bygget, før den kobles sammen med eksisterende sykkelvei i Solheimsgaten. Den regulerte sykkelveien har bredde 3 m, med et langsgående fortau på 2 m ved siden av. Sykkelveien og fortauet er forutsatt skilt med skråstilt (ikke avvisende) kantstein. Kjøreareal opprettholdes som i dag. Gang- og sykkelvei langs Fjøsangerveiens vestside opprettholdes, men skyves noe inn mot BKK. Teknisk infrastruktur i grunnen Et sentralt tema i planarbeidet har vært infrastruktur i grunnen. Innenfor planområdet finnes flere vann- og avløpsledninger som kommer i konflikt med sykkeltunnelen. I tillegg er det et stort antall kabler både med lav og høy spenning knyttet til transformatorstasjonen til BKK. Det er også planlagt fremføring av fjernvarme og eventuelt fjernkjøling langs Fjøsangerveien på østsiden, med forsyning til Kronstadparken. Her er det lagt et midlertidig anlegg som er tenkt bygget om i forbindelse med bygging av sykkelanlegget. Slike tunge infrastrukturtiltak er lite fleksible særlig gjelder det for avløpsledninger som er følsomme både for helling og kurvatur. Dette gir utfordringer for planarbeidet og snevrer inn muligheten for tilpasninger i selve sykkelanlegget. Løsningen for infrastrukturen i grunnen har vært å bygge en sidekulvert til sykkelkulverten som skal gi rom for å legge om både vann og avløp, elektriske ledninger og eventuelt andre kabler i en parallell trasé for å unngå konflikter. Side 5 av 10

6 Utforming av anlegget Anlegget bygges for å gi en driftssikker og tydelig sykkeltrasé langs hovedruten og bydelsruten. Samtidig har plasshensyn vært styrende for utformingen av selve kulverten, og arealbegrensningene og hensyn til annen infrastruktur medfører at tiltaket ikke oppfyller alle krav til et sykkelanlegg langs hovedrute. Rampen på østsiden av veien har en relativt bratt helning på 10 % for å unngå vesentlig konflikt med trafikkavvikling i Kronstadparken. Rampen på vestsiden holder akkurat minstekravet på 7 % stigning, men var opprinnelig tenkt noe slakere med en lengre kulvert. Hensynet til va-anlegget gjør at kulverten likevel må opp i dagen tidligere enn først antatt. Dersom kulverten skal plasseres i dette området er det med andre ord vanskelig å unngå slik stigning. Etter vegvesenets håndbøker skal sideareal i tunnel/kulvert utvides i forhold til ved anlegg i dagen. For syklister har dette stor betydning. En syklist kan plasseres seg langs kanten av en sykkelvei ved sykling i dagen, mens det ved sykling i tunnel er nødvendig med større avstand til veggene for å unngå følelsen av å "ta borti" veggen med armen. Det blir en naturlig ekstra sikkerhetsmargin for syklisten. Det er ikke funnet plass til å legge inn ekstra sideareal i kulvert i dette planarbeidet av hensyn til annen infrastruktur. Sikt i kulverten er heller ikke i henhold til vegvesenets anbefalinger. Etter håndboken bør stoppsikten på hovedrute være 35 m, mens den er under 30 m nede i kulverten. En detaljutforming med vekt på blant annet god lyssetting vil være viktig i prosjekteringen av tiltaket. Fartsdempende tiltak kan også bli aktuelt. Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhet for tiltaket er i hovedsak knyttet til anleggsperioden. For det ferdige tiltaket er det i hovedsak ventet bedring i forholdene for de ulike trafikantgruppene. I anleggsperioden er det imidlertid flere forhold som gir utslag i en risikomatrise, og som må være tema for mulig forbedring. Først og fremst er det utfordringer knyttet til veiomlegging og anleggstrafikken. Her må tilrettelegges med gode og lett lesbare/tydelige system for å unngå Side 6 av 10

7 konfliktpunkt. Problemer med trafikkavvikling som følge av omlegginger i anleggsperioden kan også innvirke på fremkommeligheten for utrykningskjøretøy, med tilhørende fare for liv og helse. God kontakt med varslingstjenesten blir viktig. Videre vil en viktig del av anleggsarbeidet bestå i omlegging av den tekniske infrastrukturen i grunnen. Feil knyttet til dette arbeidet kan føre til manglende levering av vann og strøm, med tilhørende konsekvenser for forbrukerne, men sannsynligheten for dette er ikke stor. Andre trafikanters interesser Planforslaget griper ikke vesentlig inn i kjøremønster for motoriserte kjøretøy. Etablering av ny kryssing i Fabrikkgaten vil ha lysfaser som samsvarer med hovedveien, og dermed vil trafikk fra Fabrikkgaten i rushtid ha tilnærmet samme fremkommelighet som i dag. For trafikk fra sør i Fjøsangerveien som skal inn i Fabrikkgaten kan overgangen gi større utslag. I den endelige faseplanen for krysset må en sikre at ikke tilbakeblokkeringen i Fjøsangerveien blir vesentlig. Det er lagt opp til fortau langs den nye sykkelveien. Det var opprinnelig forsøkt lagt inn trapp ned til kulverten fra nord på østsiden av veien, altså fra Kronstadparken. Det viste seg at det ikke var mulig å få til en slik trapp i kombinasjon med fremføring av fjernvarmeledning. Fra Kronstadparken vil gangtilbudet dermed bli som i dag, alternativt kan en gå sør til Fabrikkgaten og gjennom hele kulverten til Solheimsgaten. En ny kryssing av Fabrikkgaten vil i tillegg gi bedre forhold for dem som ønsker å benytte eksisterende plankryssing i sør fremfor å gå under Fjøsangerveien. Med en flytting av syklister fra eksisterende gang- og sykkelvei til ny sykkelvei vil forholdene for fotgjengere på vestsiden av Fjøsangerveien bedres, med mindre konflikt med sykkeltrafikk. Forholdet til andre planer Forslag til reguleringsplan er samkjørt med eksisterende reguleringsplaner i området, se planbeskrivelsen for detaljer. Det er først og fremst reguleringsplan for Kronstadparken som påvirkes av planforslaget i noe grad. Gjeldende plan for Kronstadparken viser byggeområder og internveisystem, der det ligger felles kjøreveier parallelt med Fjøsangerveien. For å få plass til nedramping av sykkelkulvert reguleres felles kjørevei fv4 til det sørvestligste kvartalet N6 om, slik at felles kjørevei langs kvartalets vestside fjernes (se figur 5, gul markering). Planprosess Det ble meldt oppstart av planarbeid Til oppstartsvarselet mottok kommunen 11 merknader fra offentlige instanser og foreninger. Det ble i tillegg varslet oppstart med utvidet plangrense den Til denne varslingen mottok kommunen merknad fra privat grunneier og fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kirkelig fellesråd. Hovedinnholdet i merknadene fra det offentlige er rettet mot betydningen av tiltaket, og at en imøteser gode løsninger for sammenhengende sykkeltrasé. Privat grunneier uttrykker bekymring for gjennomføring av egne planlagte tiltak. Merknadene er kort oppsummert i eget vedlegg. Fagetatens vurdering av planforslaget Tiltaket binder sammen fremtidig sykkelvei fra Kanalveien langs Fjøsangerveiens østside og sykkeltrasé i Fabrikkgaten med sykkelveien i Solheimsgaten. Dette gir et sammenhengende og tydelig tilbud for syklende fra sør, og en mest mulig konfliktfri trasé mot sentrum. Side 7 av 10

8 Sykkeltrafikk på hovedrute sør kan dermed overføres fra eksisterende gang- og sykkelvei langs Fjøsangerveiens vestside til Mindemyren. I forbindelse med høringen ble det stilt spørsmål ved om kulverten er plassert på rett sted med tanke på at den krever kryssing av Fabrikkgaten i plan. En slik plankryssing vil være lysregulert med hovedfase for syklister. Det vil likevel bli noe stopptid i forbindelse med trafikkavvikling inn og ut av Fabrikkgaten. Ved plassering av krysningspunkt for Fjøsangerveien ble koblingen mot høyskolen på Kronstad tillagt betydelig vekt. Ved å plassere en tydelig hovedrute slik at kryssingen av den største barrieren på strekningen E39 også kan benyttes av syklende fra øst, kan en trekke syklister fra høyskolen via Fabrikkgaten til Solheimsviken. Med en underordnet løsning for syklistene herfra forventer en at en høy andel heller vil velge å sykle via Bjørnsonsgate, med økt risiko for konflikt med bybanen i Bjørnsonsgate eller gående på Danmarksplass. Plassering av krysningspunkt med europaveien på valgt sted innebærer også at krysningspunktet kan benyttes uavhengig av sykkelløsning og sykkelrute over Mindemyren. Sykkelkryssing i en kulvertløsning har noen begrensninger i forhold til attraktivitet. Lengde på denne kulverten, totalt ca. 200 m med begge ramper, og utformingen som gjør at det ikke er mulig å se gjennom tunnelen, vil trolig bidra til at tunnelen kan oppleves utrygg. I tillegg er stigningsforholdet i den sørlige rampen brattere enn anbefalt i vegvesenets håndbøker. Dette innebærer at eksisterende kryssing i plan, i lysregulert fotgjengerovergang helt sør i planområdet, fremdeles vil være det universelle tilbudet og et viktig krysningspunkt - særlig for fotgjengere. Denne kryssingen oppleves i dag som ukomfortabel, særlig med bakgrunn i stor sykkeltrafikk med relativt høye hastigheter langs gang- og sykkelveien. Med et nytt tilbud for syklister kan en få flyttet hovedtyngden av sykkeltrafikken bort fra eksisterende linje langs Fjøsangerveien og dermed skape roligere forhold for dem som skal vente på grønn mann for å krysse bilveien. Samtidig må en forvente at en viss andel syklister fremdeles vil velge å sykle langs Fjøsangerveien. Særlig vil dette kunne gjelde syklister fra Straumeveien. Denne traseen kan oppfattes mer som en "rett linje" og har ingen stigning, til gjengjeld er den vesentlig mer belastet med forurensning. Fortsatt forventet sykkeltrafikk langs Fjøsangerveien understreker behovet for å sette inn fartsreduserende tiltak for syklister i tilknytning til eksisterende kryssing av Fjøsangerveien i plan. Eksisterende bredde i gang- og sykkelveien langs Fjøsangerveien opprettholdes, men ny sykkelvei må utformes med tydelig lesbarhet og en må sikre trygg kryssing for fotgjengere, og en smidig fletting av syklister fra de to linjene der de møtes ved BKK. Dimensjonering av anlegget Anlegget i planen er utformet som en sykkelvei på 3 m bredde med 2 m fortau langs sykkelveien. Med dagens trafikkvolum er dette tilstrekkelig, men omfanget av anlegget i form av forventede byggekostnader gjør at tiltaket bør håndtere trafikken også i flere tiår frem i tid. Å beregne fremtidig trafikkvolum på strekningen er imidlertid vanskelig. Bergen kommune har en målsetting om 10 % sykkelandel i På bakgrunn av dagens trafikk kan en da tredoble trafikktallene for sykkel. Samtidig er det forventninger om at utbygging på Mindemyren og ny lokalisering av Høyskolen i seg selv vil generere en relativt høy andel syklister. Vegvesenets sykkelhåndbok 233 opererer med maksimalkapasitet for en sykkelvei på 3 m bredde på 750 syklende/time. Det må være rimelig å anta at en slik grense kan nås med ny høyskole, realisering av Mindemyren og videre gjennomføring av kommunens sykkelstrategi. Slik planforslaget nå foreligger, er det vanskelig å utvide bredden i kulvertrampene. Dersom trafikkveksten for sykkeltrafikken realiseres som planlagt, vil anlegget i denne planen bli smalere enn føringene i vegnormalen. I en slik situasjon kan en se to mulige løsninger. Et alternativ kan være å senke tillatt hastighet på sykkelveien på strekningen, og eventuelt også skilte forbikjøring forbudt. Dette vil bryte med intensjonen i Side 8 av 10

9 kommunens sykkelstrategi i forhold til fremkommelighet på hovedrutenettet. Et annet alternativ kan være å fjerne fortauet på kulvertstrekningen for å utvide kapasiteten for syklister. Da vil kapasiteten for syklistene være tilstrekkelig, men erfaring tilsier at det i en slik situasjon kan oppstå konflikt med gående som likevel velger å benytte veianlegget. Konsekvenser for grunneiere Etablering av tiltaket vil fjerne mulighet for bilkjøring på fv4 langs vestsiden av et kvartal N6 i Kronstadparken (se gul markering i fig. 5). Avkjøringen fra Fabrikkgaten til fv4, markert med grønn sirkel, er en eksisterende avkjørsel som i henhold til planbestemmelsene for Kronstadparken skal stenges ved etablering av den nye offentlige veien (ns4) inn i området. Tilkomst til bygg N6b-d er dermed i reguleringsplan for Kronstadparken forutsatt via ns4 og øv4/øv5. Bygg N6e sørøst i kvartalet er planlagt som parkeringshus. Varelevering mv. til resterende deler av kvartalet kan foregå fra gaten i nord, eller eventuelt fra felles avkjørsel/gårdsrom inne i kvartalet. Fagetaten mener på denne bakgrunn av tilkomst til byggeområdet er tilstrekkelig ivaretatt, og at reguleringsplanen for Kronstadparken kan realiseres uavhengig av en omregulering som fjerner kjøremulighet på fv4. Grunneier for sentrale deler av Kronstadparken, Bara Eiendommer AS, har i merknad til oppstartsvarsel påpekt fremtidige byggeplaner og eget behov for rigg- og anleggsområde i forbindelse med byggingen. Videre har de påpekt økonomiske konsekvenser ved at det offentlige ønsker å benytte areal som i dag er kontraktsfestet som parkeringsareal for leietakere i eksisterende bygg i Kronstadparken. Fagetaten ser at det er utfordringer knyttet til samkjøring og gjennomføring av byggeprosjektet. Når det gjelder avtaler om bruk av grunn er det ett av flere moment når det kommer til en kostnadsvurdering av prosjektet. Reguleringsplanforslaget viser et belte langs østsiden av Fjøsangerveien til midlertidig riggog anleggsområde. Dette arealet må blant annet benyttes til trafikkomlegginger. Trekanttomten nord for Edvard Griegs vei, tidligere skoletomten, er også inkludert i dette formålet, da denne tomten har pekt seg ut som det mest sannsynlige arealet for riggområde. Tomten er ca. 2 daa innenfor fortau/fotgjengerkulverter. Trekanttomten er også foreslått benyttet som lokalisering for flere hurtigladestasjoner for el-biler, og eventuelt også en hydrogenfyllestasjon. Det er utarbeidet to ulike skisser for utforming av et slikt drivstoff-fyllepunkt, og alternativ 1 (se Side 9 av 10

10 figur 6) er et forslag der deler av tomten kan benyttes til riggområde parallelt med drift av ladestasjon. Det er ikke gjort endelige beregninger av arealbehov for riggområde til anleggsarbeidet, men begrensninger i det omfanget som er vist her vil få betydning, og vil vanskeliggjøre anleggsdriften. Slik samlokalisering vil også få betydning for sikkerhet knyttet til anleggsdriften, da det gir økt aktivitet tett inn på maskiner og anleggskjøretøy. Fagetaten ser det derfor som uheldig å etablere drivstoffstasjon på trekanttomten, og igangsetting av slikt tiltak bør i alle fall utsettes til endelig arealbehov for riggområde knyttet til sykkelkulverten er avklart. Planforslaget tar noe av arealet ved BKK. Arealet er i dag i hovedsak beplantet med hekk og gress, og delvis brukt til parkering. Området er under regulering, og den private reguleringsplanen vil tilpasses planforslag for sykkelkryssing. Videre arbeid Arbeidet med reguleringsplanen har så langt hatt fokus på muligheten for å gjennomføre tiltaket, for å se om det i det hele tatt er byggbart. Løsningen som nå foreligger viser at tiltaket kan gjennomføres. Samtidig er det noen forhold som krever mer utredning før et eventuelt vedtak. I første rekke gjelder det kostnader. Å gjennomføre tiltaket som vist i planforslaget vil bli kostnadskrevende, og det er naturlig å vurdere ventet effekt av tiltaket opp mot mulig gjennomføring av andre tiltak. En kostnadsberegning er planlagt gjennomført før 2.gangsbehandling av planforslaget. Fagetaten vil da også se på detaljerte faseplaner for trafikkomlegging, slik at arealbehov og konsekvenser kan presiseres videre. En har vurdert at det er riktig å legge saken frem for behandling og offentlig ettersyn på nåværende tidspunkt, for å sikre at eventuelle endringer som følge av høringsinnspill kan tas med i en kostnadsberegning. På bakgrunn av høringsinnspill og kostandsberegning kan det bli aktuelt å ta en ny gjennomgang av alternative kryssingsløsninger før videre/endelig behandling av saken, slik at saken eventuelt kan behandles med to alternative løsninger. Fagetatens nåværende vurdering er da at det er to mulige alternativ; Alternativet som gjensto som siste alternativ i forrige silingsrunde; en kulvert ved Kanalveien 11 med tilhørende forskyvning av Fjøsangerveien på hele strekningen videre mot Solheimsgaten. Denne løsningen vil kreve ny reguleringsplan med tilhørende forsinket fremdrift. Løsningen møter ikke i tilstrekkelig grad behovet for en kryssing av Fjøsangerveien for syklister fra høyskolen. Det andre alternativet er utbedring av eksisterende kryssing i plan. Side 10 av 10