Innspill - varsel om oppstart av kommuneplanens arealdel Herøy kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 15/39379 Deres dato: Deres referanse: 15/537 Org.nr: Herøy kommune Kommunehuset 8850 HERØY Innspill - varsel om oppstart av kommuneplanens arealdel Herøy kommune Med bakgrunn i lov om kulturminner, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven, herunder fylkesplanen og rikspolitiske retningslinjer, gir Nordland fylkeskommune følgende innspill: Planfaglig Nordland fylkeskommune oppfatter at kommunen i planprogrammet identifiserer hovedutfordringene planen skal ha fokus på, jf. s. 13 i forslaget. Dette gjelder transport/kommunikasjon, næringsutvikling, økt bosetting hytte-/fritidsbebyggelse og strandsonen. Planprogrammet har også en detaljert gjennomgang av de sentrale temaene og hvordan disse skal belyses i planprosessen. Herøy kommune har tidligere gjennomført en rekke folkemøter i forbindelse med planprosessen. Kommunen har derfor allerede mottatt 269 innspill til arealdelen. Fylkeskommunen har ikke vurdert disse konkret. Dette fordi kommunen i den videre planprosessen skal konsekvensutrede, og vurdere hvilke av disse innspillene som skal tas med i et endelig planforslag. Fylkeskommunens innspill fokuserer på hvilke regionale interesser som kan bli berørt og hvordan disse bør ivaretas i planleggingen. Videre omfatter innspillet en rekke råd i forhold planprosessen. Planavgrensing I vedlagte kart til oppstartsmeldingen for kommuneplanens arealdel er også det meste av sjøområdene med i planområdet. Nordland fylkeskommune viser til at Herøy kommune er deltaker i den interkommunale planen Kystplan Helgeland, som forventes vedtatt vinteren 2015/2016. Kystplanen omfatter sjøarealet i de deltakende kommunene, og fylkeskommunen forventer at arealdisponeringen i sjø for Herøy kommune skjer gjennom Kystplan Helgeland. Når planprogrammet og kart omtaler arealer i sjø blir det uklart hvilken plan kommunen ønsker å bruke til å avklare arealforvaltningen i sjø. Fylkeskommunen ber derfor om at kommuneplanens arealdel ikke planlegger de samme arealene som dekkes av Kystplan Helgeland, og at planområdet avgrenses tilsvarende. Det vises for øvrig til den akvakulturfaglige uttalelsen nedenfor. Regionale interesser I gjeldende Fylkesplan for Nordland kapittel 8. Arealpolitikk i Nordland er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi ber om at disse hensynstas i planarbeidet. Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur og miljø Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Geir Davidsen Tlf: Besøksadresse: Prinsens gate 100

2 Kystsone I strandsonen er det mange interesser, og en helhetlig planlegging må derfor bygge på en kartlegging av interesser og behov i områdene, og en avveining mellom disse. Det er viktig at utbygging i strandsonen ikke går ut over allmennhetens tilgang til området og strandsonen sikres slik at de gir rom for utøvelse av friluftsliv. Fylkeskommunen vil spesielt vise til de arealpolitiske retningslinjene i Fylkesplan for Nordland. I kap 8.5 Kystsonen fremkommer det tydelig hva som er regional arealpolitikk i forhold til strandsonen. Kommunen påpeker selv at en kartlegging av den funksjonelle strandsonen vil være hensiktsmessig i planarbeidet. Dette vil blant annet muliggjøre en arealforvaltning tilpasset en kommune der strandsonen i stor grad varierer. Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer omfatter en oppfordring til å kartlegge den funksjonelle strandsonen. Steigen kommune har nylig lagt ut forslag til kommuneplanens arealdel. Som en del av den har de gjennomført en kartlegging av den funksjonelle strandsonen. En beskrivelse av metoden de har valgt er beskrevet i en delrapport til arealdelen, som er tilgjengelig på hjemmesidene til Steigen kommune. Videre vil fylkeskommunen spesielt vise til de arealpolitiske retningslinjene i fylkesplanens kap 8.5 Kystsonen, som blant annet sier at: f) Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet / den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og allmennhetens tilgang og ferdsel. g) Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100-metersbeltet / den funksjonelle strandsonen, skal sjørelaterte næringsetableringer prioriteres framfor andre tiltak. h) Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Bolig- og fritidsbebyggelse I forhold til boliger og fritidsboliger er det positivt at kommunen skal vurdere behovet for nye tomter til dette i planperioden. Et slikt arealregnskap vil være et viktig grunnlag i forhold til å vurdere hvor mange nye boliger og fritidsboliger planen skal legge til rette for. Regional arealpolitikk og de Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging omfatter et ønske om at nye boliger i hovedsak skal etableres innenfor etablerte tettstedsstrukturer, jf. Fylkesplan for Nordland, kap 8.2 pkt. a). Fylkeskommunen ønsker videre at nybygging av boliger og fritidsbebyggelse bør skje i form av fortetting av eksisterende områder framfor å ta i bruk nye områder innenfor LNFR- områder, jf. Fylkesplan for Nordland, kap 8.3 pkt. n). Fylkeskommunen forventer at kommunen legger til disse føringene til grunn for arealdisponeringen i det endelige planforslaget. På generelt grunnlag vil fylkeskommunen bemerke at: 2

3 Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunenes ROS-analyser Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funksjonsnedsettelser må ivaretas. Hensynet til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekearealer og andre uteområder er viktige hensyn som bør være i fokus. Det bes også om at man i planleggingen fokuserer på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre en særlig risiko for liv og helse. Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, jfr. plan- og bygningsloven 1-1. I sentrumsområder bør det legges særlig vekt på utforming av tilgjengelige og attraktive byrom. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Det vises til naturmangfoldlovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf naturmangfoldloven Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Fylkeskommunen har etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 21 ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Det utarbeides nå en forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for alle vannforekomstene i fylket jf. vannforskriften 4. Kommunen bes om å legge opp til en arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. Konsekvensutredning Nordland fylkeskommune viser til Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (KU), vedlegg IV pkt b) som omtaler tema som skal vurderes utredet. Listen er ikke uttømmende, men de tema som er nevnt skal vurderes utredet. Dersom noen av temaene i vedlegg IV vurderes til ikke å være beslutningsrelevante kan disse utelates fra utredningen. I så tilfelle skal begrunnelsen for dette fremgå av planprogrammet. Nordland fylkeskommune kan ikke se at disse temaene er omtalt eller vurdert i planprogrammet. Fylkeskommunen ber om at temaene i vedlegg IV til forskriften inkluderes i planprogrammet, eller at kommunen sannsynliggjør at temaene ikke er beslutningsrelevante for konklusjonene i arealplanen. Fylkeskommunen anbefaler at konsekvensutredningen legger Miljøverndepartementets veileder T Konsekvensutredninger - Kommuneplanens arealdel til grunn for utredningsarbeidet. Fylkeskommunen minner om at virkningene av de samlede tiltakene skal vurderes, samtidig som utredningen skal omfatte en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget for planen, jf. forskrift om konsekvensutredning 9, fjerde ledd. Fylkeskommunen ber om at disse momentene tas inn i planprogrammet. 3

4 Landskap og friluftsliv Nordland fylkeskommune er i sluttfasen med prosjektet Landskapskartlegging av Nordland. Arbeidet vil ferdigstilles rett over sommeren Nordland fylkeskommune har videre i samarbeid med regionale friluftsråd utarbeidet en friluftslivskartlegging, som blant annet er tilgjengelig på Vi ber om at dette kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for konsekvensutredningen av temaene friluftsliv og landskap. Vannforvaltning Tiltaket ligger i et område som ikke er omfattet av en vedtatt regional forvaltningsplan i henhold til vannforskriften. Det er derfor ikke vedtatt miljømål for de aktuelle vannforekomstene. Fylkeskommunen ber likevel Herøy kommune om å innhente informasjon om karakteriseringen (risiko og påvirkningsanalyse) for de vannforekomstene som kan bli berørt av ny kommunedelplan, og hensyn ta dette kommunens videre planlegging. Denne informasjonen finnes på Medvirkning Planprogrammet redegjør på en tydelig måte for hvordan kommunen planlegger å sikre medvirkningen i planprosessen. Nordland fylkeskommune anbefaler kommunen å se på regjeringens veileder H-2302 B Medvirkning i planlegging - Tilrettelegging for deltakelse som kan gi gode råd om medvirkningsprosesser. Avslutningsvis vil Nordland fylkeskommune gjør oppmerksom på at vi stiller oss til disposisjon for videre veiledning under planprosessen hvis ønskelig. Kommunen er også velkommen til å presentere forslag til kommuneplanens arealdel i regionalt planforum. Nærmere informasjon om regionalt planforum: Nyttig link til videre arbeid med kommuneplanens arealdel: Kulturminnefaglig innspill Arkeologiske kulturminner Kommunen viser i planprogrammet god forståelse for viktigheten av god fysisk planlegging når det gjelder kulturminner og viser samtidig til egen kulturvernplan fra Planen bør ha en generell bestemmelse omtrent som følger: Ingen områder er avklart i forhold til fredete kulturminner dersom dette ikke framgår eksplisitt. For hvert område og i hver enkelt sak må tiltaket forelegges kulturminnemyndighetene for vurdering om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres. I den nasjonale kulturminnedatabasen, Askeladden, fins opplysninger om de kjente, fredete kulturminnene i kommunen. Disse bør fremgå av plankartet, eventuelt kan det lages et eget temakart hvor kulturminnene er markert. Dette vil danne et godt grunnlag for å unngå konflikter mellom planlagte arealtiltak og kjente automatisk fredete kulturminner. Vi minner om at opplysningene i Askeladden ikke representerer noen endelig fasit når det gjelder kulturminnetilfanget, de aller fleste kulturminner er nok ennå ukjente. Dette innebærer at fylkeskommunen må - som før - få tilsendt planlagte tiltak som reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, fradelingssaker, hyttefelt og skogsbilveger innenfor alle LNF-områder, 4

5 byggeområder, industriområder og områder båndlagt for senere regulering. Vi vil da ta stilling til hvorvidt området skal befares før endelig uttalelse kan gis. Kulturminnene bør bli trukket inn som en aktiv og positiv del av hver plan når planen blir aktuell. Ønsker kommunen imidlertid en fullstendig avklaring av alle eventuelle konflikter allerede på kommuneplanstadiet, er dette fullt mulig. Vi viser til Ot.prp. nr. 51, s. 36: "Systemet vil innebære at en kommune kan få frigitt områder til utbygging gjennom behandling av kommuneplanen. Det vil være opp til kommunen å vurdere hvorvidt en ønsker å bruke ressurser til å undersøke kulturminneinteressene slik Kml 9 forutsetter, allerede i forbindelse med utarbeiding av kommuneplanen. I tilfelle dette ønskes, vil kommunen på vanlig måte bære kostnadene i medhold av Kml 10." Følgende tekst må bli tatt med i planbeskrivelsen: Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jr. 3, 1. ledd: "Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 -sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje." jr. 8, 1.ledd: "Vil noen sette igang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om at vedtaket er kommet fram til adressaten." Vi oppfordrer Herøy kommune til å vurdere hvorvidt det er områder som bør båndlegges for regulering til spesialområde vern. Alternativt bør det fremgå av plankartet og bestemmelsene at utvalgte områder har særlige kvaliteter når det gjelder kulturminner. Kontakt oss gjerne underveis i utarbeidelse av planen dersom noe er uklart. Kulturminnefaglig vurdering arkeologiske kulturminner: Trine Johnson, fagleder arkeologi. Nyere tids kulturminner I planbeskrivelsens kap. om Kulturmiljø, -minner og kulturlandskap inngår en liste over «nødvendige oppgaver og vurderinger» i forhold til dette temaet som skal inngå i planarbeidet. Her inngår bl.a. : o Kartlegging og verdisetting av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. o Vurdere hensynssoner for kulturminner, -miljø og landskap. o Vurdere behov for planbestemmelser og retningslinjer knyttet til temaet. o Vurdere omkringliggende tiltaks innvirkning på kulturminner. 5

6 o Involvering av Helgeland Museum i arbeidet med temaet i planarbeidet. En oppfølging av temaet kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i tråd med dette vil være svært positivt, og vil kunne gi Herøy kommune et godt utgangspunkt for forvaltningen av kommunens kulturhistoriske verdier. Vi minner om at SEFRAK-registeret er et godt utgangspunkt for å vurdere kulturminner. SEFRAK-registeret finnes digitalt tilgjengelig på kartportalen Nordlandsatlas, som har følgende nettadresse: Det kreves brukernavn og passord for å få tilgang til de skannede SEFRAK-skjemaene i sin helhet (som inkluderer fotos). Ta gjerne kontakt om dette. Plan- og bygningsloven av 2008 gir hjemmel for å knytte juridisk bindende bestemmelser etter plan- og bygningslovens 11-9 nr. 7 til avgrensede områder, som for eksempel til hensynssoner eller til navngitte kulturminner/-miljøer. Det er dermed mulighet for å gi viktige kulturminneverdier et vern gjennom kommuneplanens arealdel. Dersom intensjonen om en kulturminnekartlegging ikke skulle bli fulgt opp i planprosessen, bør det tas inn generelle bestemmelser etter plan- og bygningslovens 11-9 nr. 7 som legger føringer for at viktige kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas, og at dette temaet skal vurderes løpende i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling. Riksantikvaren har utarbeidet en eksempelsamling med eksempler på bestemmelser knyttet til kulturminnevern i kommune- og reguleringsplaner. Denne kan gi inspirasjon til å utforme bestemmelser. Eksempelsamlingen kan lastes ned herfra: Det fredete området rundt Herøy kirke og prestegård bør vises med hensynssone d), som båndlagt etter lov om kulturminner. Kulturminnefaglig vurdering, nyere tids kulturminner: Kari Torp Larsen, tlf Samferdselsfaglig Samferdsel har ut fra gjeldende lov- og regelverk knyttet til våre ansvarsområder samt fylkets planverk og retningslinjer, ingen spesielle merknader til oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel. Vi viser til uttalelse datert og bemerker at fokus på transportbehov og gode transportløsninger ved etablering av nye utbyggingsområder er viktig. I planforslaget bør det henvises til Regional Transportplan Nordland m/handlingsprogram. Gjeldende transportplan skal nå revideres og rulleres. Nærmere info finnes her: Dersom arbeidet med, eller tiltakene som beskrives i, arealplanen vil kunne føre til endringer i trafikkmønster, sikkerhet og/eller framkommelighet for kollektivtrafikk, er dette forhold som må 6

7 vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av planen. Lokalisering av nye utbyggingsområder (bolig, skole, forretning, industri el. lignende) i forhold til rutetraseer og transportkorridorer må ha stort fokus. Arealbruken i forhold til våre ansvarsområder bør være sentralt i arbeidet med arealdelen. Skoleskyss er en lovpålagt oppgave og viktigheten av fokus på dette temaet i en tidlig fase i alt planarbeid er svært viktig. Eventuelle framtidige endringer i skolestruktur i kommunen vil kunne gi økte kostnader knyttet til lovpålagt skoleskyss. En slik økning i kostnader vil kunne føre til at øvrig produksjon av kollektivtransport i området reduseres tilsvarende. Samferdsel ønsker å bli holdt løpende orientert i prosessen knyttet til utarbeidelse av arealplanen, og ønsker å bli involvert i dette arbeidet innenfor våre ansvarsområder, og da spesielt i forhold til spørsmål knyttet til kollektivtrafikken. Vi vil videre komme tilbake til behandling av saken når forslaget til arealplan er ferdig og blir sendt på høring. Samferdselsfaglig innspill: Remi Andorsen, tlf Folkehelsefaglig Plan- og bygningsloven slår fast at folkehelse skal integreres i kommunal planlegging. Samfunnsog arealplanlegging retter seg mot en rekke påvirkningsfaktorer for levekår og helse og er derfor et virkemiddel i det brede folkehelsearbeidet. Det er i lokalsamfunnet god helse skapes og vedlikeholdes. Herøy komune viser, gjennom planprogrammet, en god forståelse av både betydningen og viktigheten tilgang og muligheter til å utøve friluftsliv og fysisk aktivitet har på kommunens innbyggere. Herøy kommune har gjennomført arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftsområder i kommunen. Dette gir et godt kunnskapsgrunnlag i forhold til arealdisponering, særdeleshet i kystsonen. Videre er det bra at kommunen har utarbeidet en egen sektorplan for folkehelse. Kommunen tilstreber en helhetlig tilnærming til folkehelse ved at folkehelse er en integrert del av arealplanleggingen i kommunen. Herøy kommune har inngått ny avtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. I den forbindelse er det i arealplanarbeidet viktig at områder som tettstedsnære friluftsområder, grønne korridorer til marka, parker og grøntområder i byen, byrom og sosiale møteplasser, skoleområder, universell utforming (tilgjengelighet for alle) m.m. får et særskilt fokus. Barn og unge tilbringer stadig lengre tid i allmenndannende institusjoner som barnehage og skole. Det er viktig å legge til rette for en aktiv hverdag gjennom aktivitetsfremmende uteområder i tilknytning til disse arenaene. Tilgang til natur- og rekreasjonsområder må ivaretas og videreutvikles i planleggingsarbeidet. Alle bør ha muligheter til friluftsliv og rekreasjon som helsefremmende og trivselsskapende aktivitet. For å sikre at et helhetlig helseperspektiv ivaretas må helsesektoren/folkehelsekoordinator inkluderes i planleggingen. Videre bør kommunene tenke gåing og sykling som en reel transportform innenfor plangrensen. God tilrettelegging gjør det enkelt å utøve fysisk aktivitet i hverdagen, for eksempel gjennom å gå eller sykle til skole og jobb. Trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle er temaer som er viktig å belyse under planprosessene. 7

8 Folkehelseloven sier at kommunene i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. Kommunen har videre et lovpålagt ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene. Folkehelse skal vurderes og ivaretas ved revidering av alle kommunale planer, jf. prinsippet om «Helse i alt vi gjør». Se kommunetorget.no og Helsekonsekvensutredning for veiledningsmateriell knyttet til folkehelse og kommunal planlegging. For videre veiledningsmateriell, se også Folkehelse i plan - Nordland fylkeskommune Folkehelsefaglig innspill: Tomm Jensen, tlf: Akvakulturfaglig innspill I forslaget til kommuneplanens arealdel er også det meste av sjøområdene med i planområdet. Herøy kommune er med i interkommunalt samarbeid om Kystplan Helgeland. Fylkeskommunen legger til grunn at når Kystplan Helgeland er vedtatt vil denne erstatte sjøområdene i kommuneplanens arealdel for Herøy kommune. Kystplan Helgeland forventes ferdigstilt i løpet av vinteren 2015/2016. Fylkeskommunen anbefaler derfor kommunen i denne omgang å avgrense planområdet i kommuneplanens arealdel til i hovedsak å gjelde landområdene, og ta ut sjøområdene som nå er under planlegging i Kystplan Helgeland. Dersom kommunen likevel velger å planlegge for sjøområdene i kommuneplanens arealdel har fylkeskommunen følgende innspill: Akvakulturnæringen er viktige brukere av kommunens sjøareal og arealplanen legger premisser for bruken av kystsonen. Nordland fylkeskommune er opptatt av at kommunen bidrar til å sikre tilstrekkelige arealer for utviklingen av marin sektor. Dette bør skje ved at kommunen gjennomfører en bred inkluderende planleggingsprosess med de ulike interessegrupper, så som fiskarlag, oppdrettsaktørene, fiskeindustrien og andre tilknyttede næringer, slik at disse får anledning til å melde sine behov og dokumentere sine arealinteresser. Akvakultur er en dynamisk næring, som over tid vil kunne ha vekslende krav til areal for å utøve sin virksomhet. Dette henger sammen med at teknologi, drift og offentlige reguleringer endrer forutsetningene for lokalisering og krav til hva som anses som egnet sjøareal. Også krav til innbyrdes avstand mellom anlegg og lokaliteter varierer etter type virksomhet og hvilken produksjon lokaliteten er godkjent for. Akvakulturnæringen er derfor avhengig av en annen arealfleksibilitet sammenlignet med aktiviteter på land. Et viktig mål for god arealplanlegging bør være at potensialet for akvakultur utnyttes og utvikles samtidig som andre viktige interesser ivaretas. Nordland fylkeskommune er opptatt av at kommunen gjennom kommuneplanen kan legge til rette for videre vekst av næringen og at dette skjer uten at det går på bekostning av fiske og andre legitime interesser i kystsonen. Pr dags dato er laks den dominerende oppdrettsarten. De nærmeste årene kan det forventes økt interesse for oppdrett av marine arter, som for eksempel marinfisk, tang og tare. Selv om det ikke vil være mulig å forutse framtidige behov, er det viktig at kommunen gjennom avsetning av arealer til akvakultur, legger til grunn en viss fleksibilitet og at det eventuelt skilles mellom areal avsatt til ulike arter eller artsgrupper (PBL 11-11, pkt 7). 8

9 I fylkesplan for Nordland ( ) heter det i kap 8.5 Kystsonen at kommunen bør planlegge hele kommunens sjøareal. Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng, og avklare ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. Det framgår videre at arealplanlegging på alle nivå må sikre at akvakulturnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en bærekraftig produksjon. I stortingsmeldingen Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett sier regjeringen at de vil legge til rette for en forutsigbar og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, og at tilgang på tilstrekkelig og egnet areal for oppdrettsvirksomhet er en forutsetning for videre vekst i næringen. Arealformål Nordland fylkeskommune tilrår at alle eksisterende akvakulturområder avsettes som ènbruks akvakulturområder (A) i plankartet. Arealet som avsettes må være stort nok til å omfatte fortøyningsarrangementet, i tillegg bør det gi rom for arealendringer/justeringer på lokaliteten. Der hvor fortøyninger kan komme i konflikt med farleder/hvit sektor mv., kan løsningen være å avsette deler av akvakulturområdet/fortøyningsarealet til et midlere dyp, for eksempel til 25 meters dyp (A-25, jf. PBL 11-11, pkt 3). Fylkeskommunen anbefaler at planlegging for framtidig akvakulturvirksomhet primært skjer gjennom avsetning av ènbruksområder (A/A-25). Sekundært bør kommunen vurdere å åpne for en fleksibel arealforvaltning der akvakultur kombineres med ett eller flere av formålene ferdsel, farleder, fiske, natur- og friluftsområder, jf. PBL 11-7 pkt 6. Det er viktig at lokale havbruksaktører gis anledning til å redegjøre for framtidig arealbehov. Akvakulturfaglig uttalelse: Elisabeth Karlsen, tlf Med vennlig hilsen Geir Davidsen fagleder plan Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Herøy kommune Kommunehuset 8850 HERØY Kopi til: Elisabeth Karlsen Kari Torp Larsen Remi Andorsen Tomm Jensen Trine Johnson 9

10 10