PLANPROGRAM. ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR GNR. 10, Ytre Skaland I BERG KOMMUNE / (kap. 6.0).

Transkript

1 PLANPROGRAM ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR GNR. 10, Ytre Skaland I BERG KOMMUNE / (kap. 6.0). 1

2 Forord Berg kommunestyre har vedtatt å utarbeide planprogram for endring av reguleringsplan for gnr. 10 på ytre Skaland i Berg Kommune. Forslag til planprogram har vært sendt ut på høring og utlagt til offentlig ettersyn. Samtidig er oppstart av reguleringsarbeidet blir varslet til berørte grunneiere og berørte myndigheter samt kunngjort i Troms folkeblad og på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med innspill og merknader til planprogrammet var satt til 20. august 2012, i praksis forlenget til 15. september Merknadsbehandlingen vedr. planprogrammet ble gjort av formannskapet den , sak 68/12. På dette grunnlag legges planprogrammet fram til behandling i kommunestyret. Kommunestyret behandlet saken i møte den og vedtok å utsette saken. Den behandlet kommunestyret saken på ny og planprogrammet ble da fastsatt. Samtidig endret man reguleringsarbeidet fra detaljregulering til områderegulering, samt at formannskapet som planutvalg ble delegert myndighet til å oppdatere framdriftsplanen, jfr. planprogrammets kap Ps. Nytt kap. 6.0 ble vedtatt av formannskapet den i sak 29/13: l medhold av plan- og bygningslovens 12-9, jfr. pbl 4-1 samt kommunestyrets fullmakt til planutvalget vedtatt i sak 63/13 oppdateres planprogrammet i henhold til framlagt forslag. Berg kommune, den Bjørn Abelsen Plan- og byggesaksbehandler Innhold 1.0 Formål med reguleringsarbeidet side Om planprogram for reguleringsplan og rammer og premisser for arbeidet side Gjeldende planer...side Planområdet..side Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov...side Framdrift og medvirkning... side 13 2

3 1.0 Formål med reguleringsarbeidet Formålet med planarbeidet er å ajourføre reguleringsplanen for ytre Skaland for gjeldende og framtidig arealbruk for området. Viktige momenter i denne sammenheng er gang og sykkelveg, fortetting og avklaring av nye arealer for boligbebyggelse, arealbruk i strandsonen og andre aktuelle løsninger for stedsutvikling. Ettersom det har foregått utbygging over tid som ikke har vært helt i samsvar med planen, og uten at denne har blitt oppdatert etter hvert, vil en endring av reguleringsplanen også være en ajourføring av reguleringsplanen til denne virkeligheten, samtidig som det gis rom for nye betraktninger om framtidig arealdisponering. 2.0 Om planprogram for reguleringsplan og rammer og premisser for arbeidet Planarbeidet skal gjøres i samsvar med plan- og bygningsloven. Arealet som skal reguleres er avsatt til byggeområde i kommuneplanens arealdel. I samråd med grunneierne kan planutvalget bestemme nærmere om hvilket område som skal inngå i reguleringsplanen. Plan- og bygningsloven 12-3 om detaljregulering sier at private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2, om planbeskrivelse og konsekvensutredning, andre ledd. Her kreves det at for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn i form av en konsekvensutredning. For tiltak som kan innebære faremomenter, skal planmyndigheten la utarbeide eller selv utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr. pbl 4-3. For reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeide ( 4-1). For det foreliggende planarbeid har kommunestyret vedtatt at det skal utarbeides planprogram. Det anses ikke å være nødvendig med konsekvensutredning. Det skal i planarbeidet vurderes om det skal utarbeides ROS-analyser i forhold til strandsonen og mulig skredfare. Planprogrammet skal i følge loven gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planarbeidet har så langt ikke utløst krav om konsekvensutredning, dog vil ulike temaer nevnt i planprogrammet være gjenstand for nærmere vurderinger i planprosessen. Planprogrammet er nå klart for behandling i Berg kommunestyre som skal ta stilling til og fastsette planprogrammet. Det er også Berg kommune som endelig godkjenner planarbeidet og kan treffe bindende planvedtak. Se for øvig kap. 6.0 nedenfor. 3

4 For visse temaer vil tiltak kunne iverksettes uavhengig av endring av reguleringsplanen. Dette vil særlig angå aktuell boligbygging på gnr. 10, bnr. 4 og 5, ettersom dette vil kunne skje etter eksisterende plan uten at det er behov for endringer av planen. 3.0 Gjeldende planer For det meste av området som skal reguleres, er det tidligere utarbeidet reguleringsplan for (1986). Utvidelsen mot Kjæsvika er i et ikke regulert område og var før arealplanen ble godkjent i LNF-område. I arealplanen er området beskrevet som byggeområde, friområder, trafikkområde og småbåthavn etter plan- og bygningsloven av Planområdet Arealplanen. Planområdet ligger i det området som i arealplanen er avsatt til tettbebyggelse (TB1), områder for boligbygging (B3 og B4), friområde (AB25) og småbåthamn (SH8). Bak bebyggelsen grenser planområdet opp mot LNF-området. Planområdet ligger stort sett mellom høgspent kraftlinje (22 kv) og sjøen. For øvrig grenser planområdet seg mot vest av Kjæsvika boligfelt (B1) og mot øst av bebyggelsen videre innover Skaland (B5). Samlet er utfordringene av en slik karakter at man utarbeider planprogram i henhold til pbl 4-1, jfr. pkt. 2.0 ovenfor. Planområdet er i størrelse ca 235 daa. Planutvalget vil senere komme til å ta stilling til en mer nøyaktig avgrensning av planområdet. N 4

5 Oppdatert flyfoto over planområdet. 5.0 Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov Utredninger om tiltak av betydning for lokal infrastruktur (Planbeskrivelse). Fylkesvegen. Fylkesveg 251 går gjennom området. Fra skolen til Kjæsvika er det bygd gang- og sykkelveg. Dette er også planlagt gjort i første omgang fra skolen til butikken (Pila) evt. at denne løses som en fortausløsning. Det bør også settes av i planen forlengelse av denne videre innover fra butikken til bebyggelsen videre innover Skaland. I sentrumsplanen er det også foreslått en strandpromenade mellom sjøen og fylkesvegen. Statens vegvesen ønsker å delta i planarbeidet. Bildet viser en illustrasjon med vindmøller på Flatneset (Troms Kraft). Boligbygging. Det oppleves at det i en viss utstrekning er etterspørsel etter boliger på Skaland, innenfor planområdet. Dette er særlig knyttet til et utleiemarked eller et begrenset marked for omsetting av eksisterende hus. Men det etterspørres også tomt til 5

6 selveierbygging. Det mest etterspurte markedet bør kunne løses med fortetting av boligarealer innenfor planområdet. Byggeklare tomter kan utløses etter gjeldende plan. Mellom skolen og Kjæsvika (Klokkarneset) kan utløses nye byggeklare tomter. Det samme kan gjøres øst for kirka. For dette området bør man i tilfelle undersøke nærmere om utnytting her må utløse utredninger om skredsikringstiltak. For Berg Kr. Ungdomsforenings tidligere lokale som nå eies av Berg sokn, har menighetsrådet etter forespørsel innspilt at det ønskes solgt til boligformål. Bildet viser sentrumsområdet av Skaland sør for skolen før småbåthavna og sykehjemmet var bygd. Senja geologi- og industrimuseum. Midt-Troms museum har overtatt det gamle kommunehuset på Pila og arbeider med planer om å utvikle et museum for geologi og industri som blant annet vil inneholde det man tidligere har omtalt som bergverksmuseum. Planen er visualisert i en ide for utbygging som framkommer i et eget prospekt som nå legges til grunn for videre oppfølging. Dette betyr at man i reguleringsplanen må sikre arealer for prosjektet. 6

7 Naust i strandsonen. I strandsonen ut over mot Klokkarneset finner man et naustområde. Dette kan fortettes noe. I tillegg bør det vurderes å få lagt ut noen nausttomter mellom gammelskolen og pumpehuset for avløpsanlegget. Landbruk og reindrift. Innmarka på ytre Skaland har tidligere vært høstet for fôr, først og fremst for sauehold. Bnr. 1 hadde dessuten en sommarfjøs i utmarka (Myran). Området består til dels av tidligere slåttemark og innmarksbeite. I dag er noe av jordbruksland på bnr. 1 nyttet til potetproduksjon etc. (kjøkkenhage). I utmark er det til dels bevokst med bjørkeskog, men det finnes også en god del plantet barskog i liene ovenfor innmarka. For å høste av skogen, har eierne av bnr. 1 fått bygget en skogsveg i utmarka videre opp fra Myran. Landbrukets interesser i området er likevel minimale, men grunneierne ønsker at eksisterende landbruksaktivitet bør beholdes. Selv om området ligger i Nord-Senja reinbeitedistrikt, ligger det likevel utenfor de områdene som reinbeitedistriktet benytter til vanlig. M.a.o. har området liten eller ingen betydning for reindrifta. Bonitetskart over området Kraftlinje og andre linjer. I bakkant av planområdet finnes en høgspent kraftlinje (22 kv). I kommunens arealplan er det gitt anbefaling om at bebyggelse skal holdes i en avstand på minimum 15 m fra høgspent kraftlinje. Det er anlagt vannledning fra kommunalt vannverk og avløpsanlegg. Hele strekningen fra og med bebyggelsen i Kjæsvika boligfelt og innover Skaland er forsynt med veglys, lavspent kraftlinje og telefonlinje. Det er hengt opp fiber til kommunale bygg og tidligere kommuehus (nå: museumslokaler). For framtiden vil behovet for utbygging av fiber også til husstandene være et aktuelt tema. Troms Kraft Nett AS ønsker å delta i planarbeidet blant annet for å kunne holde seg orientert om nye virksomheter innenfor planområdet kan utløse behov slik at nye anlegg kan tas inn i planen. Spesielt kan dette være aktuelt dersom det legges opp til en betydelig utvikling med reiselivsanlegg og museumsbygg. 7

8 Ledningsnettet på ytre Skaland Utbygging av sentrumsfunksjoner. Ytre Skaland ca Kilde: Berg og Torsken bygdebok bind I. Med kirka og nyskolen startet for alvor veksten av bebyggelsen på ytre Skaland. Prestegården til høyre. Sammenlignet med 1955, kan man si at det er i dette området at sentrumsfunksjoner er utbygget ut på Skaland. Kulturminner. Ved Monselva finner man en gardshaug fra førreformatorisk tid. Denne er avsatt i eksisterende reguleringsplan, men det kan være aktuelt å få påvist en mer nøyaktig utstrekning. Gardshaugen er automatisk fredet kulturminne. Det bør undersøkes noe 8

9 nærmere om andre funn som er gjort på elvebakken her og som kan gis en nærmere lokalisasjon ettersom disse ikke er kartfestet. Naturmangfold. Fra kartleggingen av T. Lundberg (2007) er det ikke markert noen observasjoner som har spesiell interesse i planområdet. I utmarka er registrert noen av de mest vanlige viltartene lirype, hare og orrfugl. For øvrig finnes de mest vanlige kystartene i området, herunder hekkende småmåse, tjeld etc. samt andre vanlige arter i området. Hensyn til naturmangfold omtales i planbeskrivelsen. Sentrumsplan. I et eget prosjekt om sentrumsplan for Skaland, knyttet til prosjektet nasjonal turistveg, ble det utarbeidet et innspill om noen betraktninger om en estetisk utforming av området. Dette har spesielt medført en tenkning om en strandpromenade langs fylkesvegen samt fortetting av boligbygging på lett opparbeidelige tomteområder i sentrum. Skissen ble laget før bygging av småbåthavna. 9

10 Friluftsliv, arealer for barn og unge og universell utforming. Det har til alle tider vært et yndet turområde i terrenget utenom planområdet, herunder Myran Sommardalen og Husfjellet. Den skogsvegen som er anlagt, kan sies å ha forbindelse fra Kjæsvika, skolen/barnehagen samt fra Pila. Fra kirkeparken (kommunens 1000-årssted med en byste av Norges første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås) kan man følge Dronningsstien opp i terrenget med merket sti til Husfjellet. Videre er det bygget to gapahuker ved enden av skogsvegen. Ved skolen har kommunen anlagt en ballbinge og her finnes dessuten en åpen lekeplass. I tillegg til arealer og anlegg for lek og aktiviteter (skolen/barnehagen), har turløypenettet ut i terrenget tilførsel fra begge side av planområdet. Deler av disse områdene er forsynt med belysning (lysløype). Strandområdet viser seg å være en attraktiv tumleplass for barn og unge. For dette området er tenkt anlagt en strandpromenade. Dette sikres ved at strandområdet gis tilsvarende funksjon som det i praksis har nå, det vil si at området ikke blir å fylles ut til ervervsområde slik det framgår av eksisterende reguleringsplan. Småbåthavna på Pila er dessuten et godt utgangspunkt for friluftsaktiviteter på sjøen. Tradisjoner. På Myran var det tidligere tatt ut brenseltorv samt ryddet for innmarksbeite. Det var derfor bygd skogsveg opp til Myran. For arbeiderne som skulle på jobb i Grafitverket, var Arbeidervegen (fortsettelsen fra Myran og opp til Fjellet) et alternativ til Fjellvegen i Melkarholla). Denne vil nå kunne fungere som en natur- og kultursti i forbindelse med Midt-Troms museum sin aktivitet i tilknytning til bergveksmusèet (Museum for geologi og industri), hvis base blir lagt til det gamle kommunehuset på Pila. Utredninger om arealdisponeringer (Planbeskrivelser). Det tas sikte på at det skal beskrives konsekvenser av tiltakene og evt. avbøtende tiltak i forhold til nye innspill for: Trafikkarealer. Det må sikres arealer for parkering i sentrumsområdet. Dette av hensyn til behovene både for sykehjemmet, motellet, museet, dagligvarebutikken, småbåthavna og Sentrumsgården (utleiebygget) sine framtidige behov for parkeringsarealer. Gang- og sykkelveg (GSV evt. fortau) mellom skolen og butikken og videre innover mot den øvrige bebyggelsen på Skaland. Av trafikksikkerhetsmessige grunner skal GSV anlegges på øvre side av fylkesvegen mellom skolen og butikken. Dette temaet fastsettes av betydning for den videre oppfølging ettersom Statens Vegvesen dermed kan iverksette prosjekteringen av tiltaket. GSV-løsningen fra Pila og videre vurderes ut fra hva som vil egne seg best i tilknytning til hva som ellers skjer på denne strekningen. Boligbygging. Det ble i 1992 gjennomført en skredundersøkelse hvor det ble slått fast at deler av området øst for kirka kan være skredutsatt, jfr. rapport av Evt. skredsikringstiltak vurderes. Dette kan gjøres senere når og dersom området tas i bruk til dette formålet. Det gjennomføres likevel en ROS-analyse i tilknytning til planarbeidet. Ellers vurderes fortetting i planområdet (bnr. 4 og 5 mellom prestegården og skolens område), samt utnytting av tilgrensende og 10

11 mellomværende områder mot Kjæsvika, herunder Klokkarneset samt i området mellom Monselva og Gammelskolen (småhus). Friluftsliv, folkehelse og universell utforming er temaer som vurderes, herunder turstier (Dronningstien) med utgangspunkt fra Kirkeparken. Området for museet (Senja geologi- og industrimuseum) utvides for å gi plass til museet (Midt-Troms museum) sine utbyggingsplaner. Småbåthavna beskrives i planen. I tilknytning til småbåthavna, vurderes avsetting av arealer til reiselivsanlegg. Avsatt ervervsområde i gjeldende plan på strekningen Sentrumsgården og Monselva, vurderes omgjort til strandpromenade, samt sikring av strandområdet mot utvasking evt. i samråd med Kystverket. Til naust bør eksisterende naustområde kunne fortettes og suppleres med området mellom gammelskolen og Monselva. Endring av formål for kristelig-ungdoms-lokalet fra allmennyttig formål til boligformål kan være aktuelt etter innspill fra menighetsrådet. Området for bevaringsverdig bygningsmiljø på gnr. 10, bnr. 1, kan reduseres til å omfatte området for selve bebyggelsen. Arealet til landbruksformål kan sikres på annen måte. Fra Pila til kr.u-lokalet foreslås strandsonen avsatt til sjøhusbebyggelse. Dessuten vurderes/ beskrives følgende: Arealer som kan brukes av barn og unge, både av felles arealer samt spesifikke tilrettelagte områder for øvrig. Det anses ikke nødvendig med konsekvensutredninger ut over dette. Utredning om samfunnssikkerhet Skredfare. Mindre deler av planområdet ligger i et potensielt skredområde med en teoretisk skredgrense som er tegnet inn på arealplankartet. Ut fra skredregistreringer som er foretatt for området, framgår det ikke av skreddatabasen at det har gått skred i planområdet. 11

12 Selv om det i praksis ikke er gjort registreringer av skredhendelser i området, tyder registreringene av skredmateriale (se løsmasser nedenfor) på at det tidligere må ha forekommet skred med løsmasser (steinskred) ned mot begrensede deler av planområdet (Ramfløya). Disse når likevel ikke inn i planområdet. Løsmasser Det meste av planområdet og omkringliggende områder synes å bestå av løsmasser, herunder marin strandavsetning, skredmateriale, morenemasser og bart fjell med stedvis tynt dekke av jordsmonn. I planområdet antas massene å være stabile, bl.a. fordi at avsetningen består av betydelig mengder av stein ( koppmoll småfallen rullestein)). Marin strandavsetning Skredmateriale Tynn morene Bart fjell, stedvist tynt dekke Flomfare og hensyn til ekstremvær. Ut fra generelle betraktninger, bør det vurderes evt. tiltak i forhold til flomfare og ekstremvær. I eller i tilknytning til planområdet finnes noen mindre bekkefar, men som under vårtining kan flømme noe utover mark utover bekkefaret (Monselva). Det kan derfor være aktuelt å vurdere å senke elvebunnen noen steder. Fylkesvegen ligger i hele planområdet lavt over havnivået. Særlig anses strekningen fra Monselva til Sentrumsgården å være utsatt ettersom vegen her ligger nær havet. Det bør vurderes sikringstiltak langs strekningen slik at man kan være forberedt på havstigning og tilfeldig oppgang som sammen med stormbølger kan forårsake uønskede hendelser i strandsonen. Bergsfjorden er imidlertid en terskelfjord med en betydelig skjærgård og fallgard i terskelen. Dette medfører at stormbølger ikke har så mye krefter i seg sammenlignet med andre fjorder på yttersida av Senja. Det må derfor anses å være til stede en begrenset risiko for planområdet, men likevel bør temaet ha en viss oppmerksomhet for eksempel at forebygging tas opp med Kystverket. Noe ulikt de andre fjordene på yttersida hvor fallværet har sammenheng med vind fra sørvest, kan Skaland i blant være utsatt for fallvær fra nord. Det anses ikke å være nødvendig med ytterligere utredning om flom og værmessige forhold. Konklusjon Med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og innkomne innspill i og i ettertid av denne planprosessen, er det behov for en oppdatering av reguleringsplanen for ytre Skaland for å ajourføre denne for gjeldende og framtidig arealbruk og dermed også i forhold til ny plan- og bygningslovs kartforskrift. 12

13 6.0 Framdrift og medvirkning Det er lagt opp til medvirkning ved at berørte (grunneiere, hjemmelshavere og sektormyndigheter m.v.) er tilskrevet og varslet om oppstart av planarbeidet. Planarbeidet ivaretas av en tverrfaglig gruppe i administrasjonen der representanter for grunneiere og virksomheter trekkes inn i arbeidet som referanseaktører. Troms Kraft Nett AS og Statens vegvesen har spesielt anmodet om å delta i planarbeidet. Barn og unges representant i følge ordningen etter plan- og bygningsloven skal i fortsettelsen tiltre prosessen. Det samme gjelder representant for eldrerådet. Det ble satt en frist på 6-8 uker (til 20. august) for å komme med merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet. Etter innspill fra Fylkesmannen, ble fristen i praksis forlenget til Det ble gjennomført et informasjonsmøte den 20.8 på rådhuset. Når planprogrammet er vedtatt, vil det bli utarbeidet et forslag til reguleringsplan som Berg kommune sender ut på høring og offentlig ettersyn. Det er spesielt to instanser utenom kommunen som føler seg så berørt av planarbeidet at de ønsker å delta i dette. Dette gjelder Troms Kraft Nett AS samt Statens Vegvesen. Det vil bli satt 6 ukers frist på å sende inn merknader til planforslaget. De undersøkelser som skal gjøres og som er nevnt i planprogrammet, forventes å bli utført før forslag til reguleringsplan blir lagt ut til høring/ off. ettersyn, senest før høringsfristen for forslag til reguleringsplan går ut. Rød tekst viser hva som allerede er utført. Nedenfor er satt opp et forslag til fremdriftsplan. Framdriftsplan Oppgave Fremdrift Ansvar 1 Oppstartsvedtak Uke 20 Kommunestyret 15. mai Saksbeh.: WP 2 Varsel til grunneierne om forestående Uke 23 BA/WP utrednings- og reguleringsplanarbeid 3 Kunngjøring oppstart av planarbeid. Uke 23 BA/WP Informasjon til sektormyndigheter. Invitasjon til innspill til utkastet. Utarbeide utkast til planprogrammet. 4 Frist for innspill til planprogrammet Uke 24 BA/WP (15.06). 5 Kommunestyret behandler utkast til Uke Kommunestyret planprogram, høringsfrist Oppstartsmøte/forhåndskonferanse Uke BA for reguleringsplanen 7 Forslag til merknadsbehandling Uke 1 BA 8 Merknadsbehandling - planprogram Uke Planutvalget 10 Fastsetting av planprogram Saken ble utsatt. Uke Kommunestyret 13

14 Ny behandling. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret, men kap. 6 skal oppdateres og endres til områderegulering. Uke Kommunestyret 11 Nytt oppdatert kap. 6 utarbeides Uke 40 BA Fastsette planprogrammet Uke PU/fsk 13 Digitalisering av kartgrunnlag. Uke 42 Ekstern bistand 14 Uke 43 Ekstern bistand 15 Drøfting internt og med andre Uke 44 BA 1. gangs digitalt plankart (adm)* 16 Forslag til reguleringsplan vedtas lagt ut til høring/ off. ettersyn. > 6 ukers frist: 30. april Merknadsbehandling adm. Uke Uke 18 Planutvalget. BA/bu-repr/ tv.fagl. gr. Ekstern bistand Evt. kartkorrigeringer 17 Merknadsbehandling + innstilling Uke Planutvalget 18 Sak til kommunestyret adm Uke 24 BA 19 Godkjenning av reguleringsplan Uke Kommunestyret * Tilbud innhentes i uke 42. BA = Bjørn Abelsen ++:samt personer i administrasjonen (tverrfaglig gruppe: skole-/barnehageeier, næring, kultur, PRO, teknisk, økonomi, bu-repr. (barn og unges representant). Ekstern bistand gjelder først og fremst digitalisering av plankartet. Andre referanseaktører er nevnt i planprogrammet. Prosjektansvarlig gis fullmakt til å knytte andre til prosjektorganisasjonen etter behov. Representanter fra grunneierne og næringsliv kan være aktuelle medvirkende. 14