PLANPROGRAM FOR FRILUFTSOMRÅDE VED ERSFJORDSTRANDA REGULERINGSPLAN FOR GNR. 4 ERSFJORD I BERG KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR FRILUFTSOMRÅDE VED ERSFJORDSTRANDA REGULERINGSPLAN FOR GNR. 4 ERSFJORD I BERG KOMMUNE

2 Forord Berg kommunestyre har vedtatt å utarbeide planprogram for reguleringsplan for gnr. 4 i Ersfjord i Berg Kommune. Hensikten med planprogrammet var å forberede utarbeidelse av en reguleringsplan for friluftsområde ved Ersfjordstranda. Forslag til planprogram har vært sendt ut på høring og utlagt til offentlig ettersyn. Samtidig har oppstart av reguleringsarbeidet blitt varslet til berørte grunneiere og berørte myndigheter samt kunngjort i Troms folkeblad og på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med innspill til planarbeidet og merknader til planprogammet var satt til 1. februar Det kom inn 6 merknader til forslaget til planprogram. Berg kommune, den Bjørn Abelsen rådgiver Innhold 1.0 Formål med reguleringsarbeidet side Om planprogram for reguleringsplan og rammer og premisser for arbeidet side Gjeldende planer...side Planområdet..side Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov...side Framdrift og medvirkning... side 11 Vedlegg (utkast til situasjonsplan (NTV).side 13 2

3 1.0 Formål med reguleringsarbeidet Formålet med planarbeidet er utarbeide et grunnlag for å realisere et fri- og friluftsområde ved Ersfjordstranda. Dette skjer ved å utarbeide en reguleringsplan som vil tjene til å sikre området til formålet. Viktige momenter i denne sammenheng er parkeringsarealer, toiletter, aktivitetsområde, arealbruk i strandsonen og evt. andre tiltak i tilknytning til. 2.0 Om planprogram for reguleringsplan og rammer og premisser for arbeidet Planarbeidet skal gjøres i samsvar med plan- og bygningsloven. Arealet som skal reguleres som fri- og friluftsområde er avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Det foreligger et innspill om at arealet for parkering i tilknytning til fri- og friluftsområdet, flyttes til et annet område enn beskrevet i arealplanen. I samråd med grunneierne kan planutvalget bestemme hvilket område som skal inngå i reguleringsplanen. Plan- og bygningsloven 12-3 om detaljregulering sier at private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2, om planbeskrivelse og konsekvensutredning, andre ledd. Her kreves det at for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn i form av en konsekvensutredning. For tiltak som kan innebære faremomenter, skal planmyndigheten la utarbeide eller selv utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr. pbl 4-3. For reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet ( 4-1). Ettersom dette tiltaket vil innebære et avvik fra arealplanen, utarbeides planprogram. Det anses ikke å være nødvendig med konsekvensutredning. Det skal vurderes om det skal utarbeides ROS-analyser i forhold til strandsonen og mulig skredfare. Planprogrammet skal i følge loven gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning, dog vil ulike temaer nevnt i planprogrammet være gjenstand for nærmere vurderinger i planprosessen. Planprogrammet skal etter høringen behandles av Berg kommune som skal ta stilling til og fastsette planprogrammet. Det er også Berg kommune som endelig godkjenner planarbeidet og kan treffe bindende planvedtak. Se for øvig kap. 6.0 nedenfor. 3

4 3.0 Gjeldende planer Bortsett fra havneområdet i Rognan (SH3 i arealplanen), er det tidligere ikke utarbeidet reguleringsplaner i eller i tilknytning til området. I arealplanen er det ovenfor havneområdet avsatt et område for fritidshusbebyggelse (FB5). Øst for havneområdet er det i arealplanen avsatt et område for fri-/ friluftsområde (AB15). Erfaringmessig er dette stedet både av lokal og regional betydning som utfartsområde. Det trengs derfor betydelig parkeringsareal. I arealplanen er det avsatt et område i elvedalen (Geitskarelva) under Hatten til parkering. Imidlertid er det kommet innspill om at parkering foreslås lagt til et annet område. Dette vil innebære et avvik fra arealplanen. 4.0 Planområdet Arealplanen. Planområdet ligger i det området som i arealplanen er avsatt til friområde med noe parkeringsareal (AB15). For øvrig er området beskrevet som LNF-område, med dominans for friluftsliv (F) på Ersfjordstranda og landbruk (L) på innmarka i Ersfjord. I arealplanen er det forutsatt at tiltakets plankrav er reguleringsplan. I tilknytning til stranda er også markert friluftsliv i sjøen (badeplass FS1). Boligbebyggelsen i Ersfjord er rimelig konsentrert og i tilknytning til kommunal veg. Fortsatt boligbygging kan skje i avsatte områder for spredt boligbygging i LNF-område. N Planområdet ligger stort sett mellom høgspent kraftlinje (22 kv) og sjøen, på begge sider av fylkesveg 862. I vest grenser planområdet mot båthavna i Rognan (SH3). Mot øst grenser området mot LNF-området avgrenset til fjellryggen ned fra Hatten. Planutvalget vil senere komme til å ta stilling til en mer nøyaktig avgrensning av planområdet. 4

5 Oppdatert flyfoto over planområdet. 5.0 Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov Det tas sikte på at det skal beskrives konsekvenser av tiltakene og evt. avbøtende tiltak spesielt ut fra følgende forhold: I forhold til bruk av aktivitetsområdet (mellom fylkesvegen og sjøen) utredes det en egen forvaltningsplan for området i samarbeid med Midt-Troms friluftsråd der man bl.a. må se til hvordan avbøtende tiltak ved slitasje, erosjon, havnivå og behov for mindre tilretteleggingstiltak. Trafikale forhold i forbindelse med fotgjengeres kryssing av fylkesvegen. Planområdet skal grense opp mot reguleringsplanen for hamna i Rognan. Dessuten vurderes: Universell utforming: Toilett forutsettes bygd med plass for rullestolbrukere. For øvrig anses området for å være tilgjengelig for alle, dog kan det være behov for å planlegge og iverksette noen mindre tilrettelegginger. Detaljer om dette tas opp i egen forvaltningsplan for friluftsområdet. Evt. skredfare m.v.. Kulturminner: Det er ikke kjente forekomster av kulturminner i planområdet. Landbruk: Området har begrenset eller ingen betydning for landbruket. Biologisk mangfold beskrives med utgangspunkt i kjente registreringer. Bruk av området i regi av lokale foreninger. Det anses ikke nødvendig med konsekvensutredninger ut over de ovennevnte forhold. 5

6 Skredfare. Mindre deler av planområdet ligger i et potensielt skredområde med en teoretisk skredgrense (snøskred) som er tegnet inn på arealplankartet. Ut fra skredregistreringer som er foretatt for området, framgår det ikke av skreddatabasen at det har gått skred i planområdet. Følgende informasjon vises fra skrednett.no. Skredhendelsene som har forekommet i nærheten av planområdet angår et naturgitt samspill mellom Geitskarelva, stranda (sand) og havet, og har ikke betydning for bruk av området til det tiltenkte formål. Det anses ikke å være tilstede skredfare i planområdet. En teoretisk betraktning om fare for snøskred (se kartutsnittet av arealplanen), vil ikke angå bruk av området da denne vil være begrenset til sommerhalvåret. Det anses derfor ikke å være nødvendig med en nærmere utredning om skredfare. Løsmasser Det meste av planområdet og omkringliggende områder synes å bestå av løsmasser, herunder marin strandavsetning (i planområdet), morenemasser, skredmateriale og bart fjell med stedvis tynt dekke av jordsmonn (utenfor planområdet). Det har forekommet at Geitskarelva har tatt seg nytt løp ved utløpet (nedenfor fylkesvegen). I noen tilfeller har dette medført flytting av sandmasser for å forebygge utrasing. Marin strandavsetning Skredmateriale Tykk morene Bart fjell, stedvist tynt dekke 6

7 Flomfare og hensyn til ekstremvær. Ut fra generelle betraktninger, bør det vurderes evt. tiltak i forhold til flomfare og ekstremvær. I eller i tilknytning til planområdet finnes et par mindre bekkefar, men nedslagsfeltet er å betrakte som beskjedent slik at det selv ved store nedbørsmengder ikke vil representere noen risikier. Det bør nok likevel tas hensyn til behov for å lede bort bekkefaret (åpen grøft/drenering) ved anlegg av parkeringsplass. Med hensyn til ekstremvær vil utsetting av sittegrupper (betong) som permanente installasjoner ikke være spesielt utsatt. Kraftlinje og andre linjer. I bakkant av planområdet finnes en høgspent kraftlinje (22 kv). Det avklares og planbeskrives hvordan strømtilførselen (lavspent) skal løses i området. Boligbygging og annen bebyggelse. Arealer for boligbygging i Ersfjord er avsatt som spredt boligbygging i LNF-område i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Det vil ikke være aktuelt med boligbygging i planområdet. Ei heller er det aktuelt med fritidsbebyggelse. Fylkesvegen. Fylkesveg 862 går gjennom området. Vegvesenet ønsker at det legges til rette for en parkeringsplass slik at man kan forebygge trafikale problemer som alternativt vil oppstå ved parkering langs vegen, og at denne skal trekkes vekk fra fylkesvegen. Strekningen vil da være rimelig oversiktlig, men det bør også vurderes fartsreduksjon på denne (skilting). Parkeringsplassen var i arealplanen tiltenkt til elvedalen (Geitskarelva) på nordsiden av fjellet Hatten. Etter innspill fra landskapsarkitekter (NTV), foreslås at parkeringsplassen anlegges i dalen bak nåværende vegtoilett. Dette vil innebære en flytting av dette og dermed forutsettes dispensasjon fra arealplanen (pbl kap. 19). Landbruk og reindrift. Landbrukets interesser i planområdet er minimale, men grunneierne legger til rette for at eksisterende landbruksaktivitet på innmarka beholdes, enten det skjer i egen regi eller ved forpakting til andre drivere. Jordsmonnet i planområdet er beskrevet som åpen jorddekt fastmark. Selv om planområdet ligger i Nord-Senja reinbeitedistrikt, ligger det likevel utenfor de områdene som reinbeitedistriktet benytter til vanlig. M.a.o. har området liten eller ingen betydning for reindrifta. Markslagskart over planområdet 7

8 Eiendomsforhold Som det fremgår nedenfor er det bare en grunneier som berøres direkte av prosjektet (Gnr. 4, bnr. 15). I tillegg nevnes at et område nordøst på stranda er en eierløs teig. Det undersøkes nærmere omkring andres rettigheter til området, herunder andre grunneiere og Kystverket. Biologisk mangfold. Fra T. Lundbergs registreringer av biologisk mangfold i Berg kommune av 2007 for Fylkesmannen i Troms, refereres til to forhold: 8

9 Innenfor lokalitet nr. 17 er det beskrevet en rødlisteart (nær truet): Bakkesøte (Gentilla campestris) og en såkalt ansvarsart: Fjellrundbelg (Antyllis vulneraria). I henhold til ovennevnte foreslås at forholdet til biologisk mangfold ivaretas i en forvaltningsplan for området slik at viktigheten av dette temaet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det konkluderes likevel med at dette ikke får betydning for realiseringen av prosjektet Ersfjordstranda friluftsområde. Lokalt foreningsliv og andre brukere. Etter at vegtunnelen mellom Ersfjord og Senjahopen (Geitskartunnelen) ble bygd, har planområdet blitt brukt til ulike utendørsarrangementer, herunder årlige St.hansfeiringer. De fleste av disse har vært organisert av IL Foss og UL Havdønn, eller i et samspill mellom disse og andre medvirkende. Dette er blitt godt innarbeidete aktiviteter som man vil komme til å se igjen. Det registreres at disse aktivitetene har besøkende fra et stort område (regionalt) i tillegg til lokal oppslutning. Ukentlig eller oftere samler ungdom seg til strandvolleyball og andre sosiale aktiviteter. Det registreres også at området nyttes til tilfeldig camping av sykkel- og bilturister som farer langs nasjonal turistveg på Senja. Også turbusser gjør gjerne en stopp på stedet. ROS-analyse. Planområdet og tiltenkte installasjoner og anlegg anses for ikke å ligge i rasutsatt område, og det anses for å være så lite sannsynlig for eksempel at tilstedeværelse ved ekstremvær vil inntreffe med fare for personer og materiell. Så fremt inn-/ utkjøring til parkering skjer ved en forskriftsmessig løsning, anses også dette risikobildet å bli minimalisert. Konklusjonen er at områdets aktivitetstype og formål har ubetydelige konsekvenser og liten eller ingen sannsynlighet for å inntreffe i forhold til fare, verken for skred, ekstremvær eller trafikale forhold. Det anses derfor ikke for å være nødvendig med en mer omfattende ROS-analyse. Ersfjordstranda som friluftsområde. Ersfjordstranda er under kartlegging av friluftsområder i Midt-Troms gitt en betydelig verdi (svært viktig friluftsområde). Saken har vært forelagt formannskapet til 9

10 underveis -behandling (utlagt til høring) i f-sak 55/12 den På de neste sidene gjengis kartlegginga for Ersfjordstranda som friluftsområde: 10

11 Konklusjon Med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og innkomne innspill fra Nasjonal Tusistveg og Midt-Troms friluftsråd m.fl., tas det sikte på å realisere Ersfjordstranda friluftsområde i henhold til planprogrammet her. Oppfølgingen gjøres ved å fremme en søknad om dispensasjon fra gjeldende arealplan ettersom et avsatt parkeringsareal flyttes nærmere aktivitetsområdet for Ersfjordstranda friluftsområde. I tillegg igangsettes en planprosess for å utarbeide en reguleringsplan for området. Beslutninger om dette tas når planprogrammet fastsettes etter høring/offentlig ettersyn. 6.0 Framdrift og medvirkning Det er lagt opp til medvirkning ved at berørte (grunneiere, hjemmelshavere) er tilskrevet og varslet om oppstart av planarbeidet. Planarbeidet ivaretas av en tverrfaglig gruppe i administrasjonen der representanter for grunneiere/naboer og lokal virksomhet (herunder berørte foreninger) trekkes inn i arbeidet som referanseaktører. Det samme vil gjelde Statens vegvesen allerede har avgitt en uttalelse som forutsetter at parkeringsplass ikke får legges langs fylkesvegen. Etter vedtak om oppstart oversendes planen høring til berørte myndigheter og andre berørte, samt at saken legges ut til offentlig ettersyn og kunngjøres. Barn og unges representant i følge ordningen etter plan- og bygningsloven tiltrer prosessen. Det settes en frist på 6 uker (1. februar 2013) for å komme med merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet. I slutten av høringsperioden for planprogrammet, vil det bli organisert og gjennomført et oppstartsmøte for arbeidet med selve reguleringsplanen (i uke 4 på Havdønns lokale i Ersfjord). Når planprogrammet er vedtatt, vil det bli utarbeidet et forslag til reguleringsplan som Berg kommune sender ut på høring og offentlig ettersyn. Det vil bli satt 6 ukers frist på å sende inn merknader til planforslaget. Nedenfor er satt opp et forslag til fremdriftsplan. Rød tekst viser hva som allerede er utført. 11

12 Oppgave Fremdrift Ansvar 1 Forberedelse til oppstartsvedtak. Uke Saksbeh.: BA Utarbeide utkast til planprogrammet. 2 Varsel til grunneierne/hjemmelshavere Uke 49 BA og naboer om forestående utredningsog reguleringsplanarbeid 3 Oppstartsvedtak med utlegging til off. ettersyn og høring. Uke 50 Kommunestyret Saksbeh.: BA 4 Kunngjøring oppstart av planarbeid Uke 50 BA med planprogram. Høringsbrev til sektormyndigheter og andre. 5 Informasjonsmøte Uke 4 Havdønns lokaler i Ersfjord 6 Forslag til merknadsbehandling Uke 6 BA/bu-repr/ tv.fagl. gr. 7 Merknadsbehandling Fastsetting av planprogram og oppstartsvedtak på reguleringsplanen Uke 7 Uke 9 Planutvalget Kommunestyret 8 Utarbeide forslag til reguleringsplan med beskrivelse og bestemmelser. Digitalisering av kartgrunnlag. 9 Forslag til reguleringsplan vedtas lagt ut til høring/ off. ettersyn. 6 ukers frist: senest Uke Uke 15 BA /bu-repr/ tv.fagl. gr. Ekstern bistand Planutvalget. 10 Merknadsbehandling adm Evt. kartkorrigeringer Uke Merknadsbehandling + innstilling Uke 23 Planutvalget 12 Sak til kommunestyret Uke 24 BA 13 Godkjenning av reguleringsplan Uke 25 Kommunestyret BA/ bu-repr/ tv.fagl. gr. Ekstern bistand BA = Bjørn Abelsen samt personer i administrasjonen (skole-/barnehageeier, næring, kultur, helse-/omsorg, teknisk og økonomi) tiltrer den tverrfaglige gruppa. Barn og unges representant benevnes bu-repr. Ekstern bistand gjelder først og fremst digitalisering av plankartet. Andre referanseaktører er nevnt i planprogrammet. 12

13 13