Status og framtid. Campingnæringen i Oppland. Campingnæringen i Oppland status og framtid. Prosjekteiere: Prosjektansvarlig:

Transkript

1 Campingnæringen i Oppland 2006 Prosjekteiere: Prosjektansvarlig: Status og framtid Norsk Turistutvikling AS

2 Forord Dette er en sammendragsrapport fra prosjektet: «Analyse av campingnæringen i Oppland». Prosjektet er gjennomført i perioden august oktober Prosjektet er initiert av NHO Reiseliv Innlandet og Innovasjon Norge, Oppland. Norsk Turistutvikling AS, Lillehammer, har vært engasjert som prosjektleder. Prosjektet er finansiert av NHO Reiseliv, NHO Reiseliv Innlandet, Innovasjon Norge, Oppland og Oppland fylkeskommune, som alle vil bruke prosjektets resultater som grunnlag for sitt videre arbeid med å utvikle campingnæringen. Analysedelen i prosjektet er gjennomført overfor alle campingplasser i fylket. Kartlegging av campinggjestenes forbruk både sommer og vinter har skjedd gjennom spørreundersøkelser på 10 utvalgte campingplasser i Oppland. Campingvertene på disse plassene har gjort en god jobb med innsamling av data om forbruk. Undersøkelsen gir mange interessante resultater som vil bli brukt til å dokumentere campingnæringens betydning i fylket og i de forskjellige lokalsamfunn. Dette er resultater som er viktige for politikere, tillitsvalgte i næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og ikke minst for næringen selv. Campingnæringen er en betydelig næring i Oppland, ikke minst gjennom de overrislingseffekter som næringen gir til andre næringer i lokalsamfunnet. Fra forbruksundersøkelsen sommer fremkommer et forbruk utenfor campingplassene som er 5,7 ganger høyere enn forbruket på campingplassene når en holder forbruk til selve overnattingen utenfor. Prosjektet vil bidra til å sette næringen på kartet og gi næringen den oppmerksomhet den fortjener som en vesentlig del av turistnæringen i Oppland. Følgende delrapporter foreligger i prosjektet: Delrapport 1: Kartlegging og analyse av campingnæringen i Oppland Delrapport 2: Forbruksundersøkelse vinteren 2006 Delrapport 3: Forbruksundersøkelse sommeren 2006 Campingnæringen i Oppland status og framtid De metoder som er benyttet i dette prosjektet i Oppland vil kunne danne grunnlag for tilsvarende prosesser i andre fylker der campingnæringen er en vesentlig del av reiselivstilbudet. Norsk Turistutvikling AS

3 Innhold 1. Innledning Målsetting Gjennomføring... 4 Fra Nordahl Camping i Lom 2. Kartlegging og analyse av campingnæringen Produktmessige forhold Organisasjonstilknytning Driftsmessige forhold Aktiviteter og service Markedsføring Trafikk/belegg på bedriftene Økonomi Omsetnng og ringvirkninger av campingnæringen i Oppland Ansatte Planer Campingnæringens synspunkter Kartlegging av forbruk og overrislingseffekt Forbruksundersøkelse vinteren Forbruksundersøkelse sommeren Vedlegg 1:Håndbok for campingnæringen - innhold Vedlegg 2:Verktøykasse for campingnæringen - innhold 4. Hovedutfordringer for campingnæringen i Oppland og forslag til tiltak Norsk Turistutvikling AS

4 1. Innledning Campingnæringen i Oppland status og framtid Dette er hovedrapporten fra kartlegging av campingnæringen i Oppland som ble initiert av næringen selv, og hvor det ble innledet et samarbeid med NHO Reiseliv Innlandet og Innovasjon Norge, Oppland. Oppdraget med prosjektet ble gitt til Norsk Turistutvikling AS, som har gjennomført kartlegging, analyse og undersøkelser. Hensikten med prosjektet var å kartlegge de økonomiske sider ved campingnæringen og over- rislingseffekten fra campinggjestene. Det ble i tillegg besluttet å kartlegge en del andre forhold som som både gikk på det fysiske produkt, driftsmessige forhold, markedsføring og rammebetingelser for næringen. Styringsgruppe Det ble opprettet en styringsgruppe som har bestått av: NHO Reiseliv Innlandet v/tore Haug (leder) Innovasjon Norge avd. Oppland v/bjørn Johnsen Representant fra næringen Representant fra næringen v/nils Dahle, Beitostølen Camping v/ivar Bjørnstad, Stranda Camping Norsk Turistutvikling AS 1

5 Denne rapporten inneholder sammendrag fra tre delrapporter: Delrapport 1: Kartlegging og analyse av campingnæringen i Oppland Delrapport 2: Forbruksundersøkelse vinteren 2006 Delrapport 3: Forbruksundersøkelse sommeren 2006 Fra Lillehmmer Turistsenter Delrapport 1 - Kartlegging og analyse av campingnæringen i Oppland Første del er fakta fra en spørreundersøkelse gjennomført blant alle campingbedrifter i Oppland høsten Undersøkelsene er basert på to relativt omfattende spørreskjemaer. Skjema 1 gjelder rene faktaopplysninger om campingbedriftene, mens skjema 2 gjelder økonomi og resultater i campingvirksomhetene. Resultatene fra de to spørreskjemaene blir presentert kun som totalresultater for næringen. Det henvises i denne forbindelse til målsettingen med prosjektet. De to spørreskjemaene er utsendt til totalt 116 campingbedrifter i Oppland. I startfasen av prosjektet oppdaget en at det ikke fantes noen oppdatert adresseliste over campingplassene i Oppland. Gjennom en del undersøkelser har vi i prosjektet kommet frem til at antallet i Oppland ligger på 116 bedrifter. Resultatene som presenteres, er basert på en svarprosent på 60,3 på spørreskjema 1, og en svarprosent på 42,2 på spørreskjema 2. Årsaker til lavere svarprosent på det som gjelder økonomi, anser vi først og fremst som en vegring mot å levere fra seg tallmateriale i næringen. Dette er det heller ingen tradisjoner for. Forsikringer om at tallene ikke blir brukt enkeltvis, men kun som sumtall for alle bedrifter, er ikke godt nok for mange bedrifter. En del bedrifter har tatt kontakt med Norsk Turistutvikling og forklart problematikken med at camping er en del av en totalvirksomhet, og at tallene ikke er splittet opp. De fleste har omsetningstall separat, men kostnadene er i mange tilfeller ikke splittet opp i totalvirksomheten. I noen tilfeller er camping 2 Norsk Turistutvikling AS

6 drevet som en del av gårdsdriften, og i andre tilfeller kan camping være en del av hytteutleie, hotell eller andre typer virksomheter. Delrapport 2 og 3 - Forbruksundersøkelser vinteren 2006 og sommeren 2006 Formålet med forbruksundersøkelsene var å kartlegge overrislingseffekten fra campinggjestene. Men det ble også stilt spørsmål om forbruket på campingplassene for å se dette i sammenheng med øvrig forbruk. Hovedresultatene foreligger i denne rapporten. Flere detaljer foreligger i rapport 2 og Målsetting Målsettingene med prosjektet er; Campingnæringen i Oppland status og framtid å kartlegge og dokumentere omfanget av campingnæringen i Oppland fylke, å vise hvilken betydning næringen har for lokalsamfunn, å vise hvilke ringvirkninger som skapes til andre næringer, å framskaffe relevante data for det offentlige og bedriftenes organisasjoner. Prosjektet skal i tilstrekkelig grad dokumentere de arbeidsmetoder som benyttes, slik at tilsvarende opplegg kan gjennomføres i andre fylker etter samme mal. Fra Vasetdansen Camping på Vaset I tillegg vil det være en målsetting å kartlegge hvilke utfordringer campingnæringen står overfor når det gjelder; produktutvikling, kompetanse, kvalitet, å utvikle noen verktøy som bedriftene kan benytte i arbeidet med de definerte utfordringer. Dette anses for å være viktige innsatsområder for evt. å utløse et større næringspotensial og for å sette i verk tiltak som har nytteverdi i arbeidet med å videreutvikle campingnæringen som en viktig del av den totale reiselivsnæring. En bevisstgjøring på disse områder kan også være et viktig tiltak for å øke næringens status. Norsk Turistutvikling AS 3

7 1.2. Gjennomføring Prosjektet skulle gjennomføres etter følgende modell: FOR- ARBEID KART- LEGGING ANALYSE SEMINAR TILTAK OVER- RISLING CAMPING- SEMINAR Ansvar: NHO Reiseliv i samarbeid med NTU Ansvar: NTU Ansvar: NTU Ansvar: NHO Reiseliv/ Innovasjon Norge Ansvar: NTU Ansvar: NTU Ansvar: NHO Reiseliv/ Innovasjon Norge Seminaret ble ikke gjennomført på grunn av for lav påmelding. Campingseminar gjennomføres i januar/februar Norsk Turistutvikling AS

8 2. Kartlegging og analyse Campingnæringen i Oppland status og framtid Antall campingplasser i ulike kategorier i Oppland * ** *** **** ***** Antall hytter i ulike kategorier på campingplasser i Oppland 2.1.Produktmessige forhold Campingnæringen i Oppland preges av mange små og eldre campingplasser, hvor en stor andel drives som attåtnæring. En stor del av plassene er etablert på 1970-tallet, og en rekke plasser har store produktmessige utfordringer. Plassene i fylket er overveiende små, og drives som hobby/attåtnæring. Mange små driftsenheter gir ofte begrensede resultater/økonomisk utbytte. Det har vært en viss fornyelse på hyttesiden - mange hytter har etter hvert dusj/toalett (25 %). Små enheter vil stå overfor store utfordringer med hensyn til de nye nordiske klassifiserings- regler for å kunne oppnå en viss stjernekategori. Mange campingplasser har for få enheter som kan være med på å dekke inn de kostnader som felles infrastruktur krever * ** *** **** ***** Anbefalinger Initiere et program for å høyne standarden på en rekke plasser. Tilby rådgivning på hvordan den enkelte campingplass bør gjennomføre en opprustingsprosess. Arbeide for at det stilles noen øremerkede midler til disposisjon for slike tiltak. Få flere campingplasser over på tosesongs-drift. Utvikle campingplassene mot aktuelle målgrupper ut fra lokalisering og markedspotensial. Norsk Turistutvikling AS 5

9 2.2. Organisasjonstilknytning Medlemskap i landsdekkende organisasjoner Organisasjon Antall Andel RBL % NAF % Ingen % Ikke svart 1 1 % Næringen er organisert gjennom Campingutvalget i NHO Reiseliv som arbeider med overodnede saker som f.eks. klassifiseringsregler, Nordisk Campingkort mv. Det finnes videre et Campingråd bestående av alle brukerorganisasjonene, som NAF, KNA, Norsk Caravanklubb mv. Organisasjonsmessig tilhørighet er forholdsvis lav i bransjen. Ca. 57 % er medlemmer i NHO Reiseliv (tidl. RBL) og ca. 30 % i NAF. Ca. 23 % er medlemmer i begge organisasjoner. 3 campingplasser er med i PlusCamp og 11 campingplasser er med i ToppCamping. 81 % er medlemmer i lokalt reiselivslag. og 18 campingplasser vil ta i bruk kortet neste sesong (2006). Få plasser har tatt i bruk campingkort. 3 av 70 campingplasser har tatt i bruk campingkortet Det er i dag forvirring/usikkerhet om hvor en bør være organisert. Helårsåpent eller sommeråpent 40% Åpent hele året 60% Kun sommeråpent Anbefalinger Arbeide for en landsdekkende organisasjon for campingplasser for å øke slagkraften i profilering og markedsføring av norske campingplasser. Opprydding i ulike markedsmessige samarbeidskonstellasjoner. 2.3.Driftsmessige forhold I og med at det er mange små plasser, hvor en stor andel drives som binæring, preger også dette de driftsmessige forhold. Andel plasser med helårsdrift er økende (60 %). Andelen som har tatt i bruk datateknologi på booking, e-post/internett er for lav. 45 av 70 (64 %) bedrifter har en fungerende e-post. 80 % sender inn statistikk, men kan en feste tiltro til statistikktallene? 6 Norsk Turistutvikling AS

10 Store deler av campingnæringen har egne løsninger for vann og avløp. 3/4 av plassene har offentlig løsning for avfall. Vel 30 % har sortering av avfall. Aktiviteter på bedriften Basseng oppvarmet Basseng Badestamp Ridning Lekerom for barn Minigolf Solarium Sykkelutleie Badstu/sauna Annet Badeplass Ballplass Båtutleie Grill Fisking Lekeplass 1% 1 % 4% 4 % 4% 4 % 9% 10% 14% 16% 19% 21% 23% 29% 37% 43% 53% 74% 77% Anbefalinger Forbedre statistikken. SSB må gjennomføre opplæring for bedriften, slik at en får statistikk som en kan stole på. Tilbakemelding fra SSB må bedres, slik at næringen få nytte av statistikken. Tiltak for å øke bruken av IT-løsninger. Bedre ordninger for sortering av avfall, og bedre tilpassede tømmerutiner ut fra trafikkmengde. Miljøsertifisering av flere campingplasser. 2.4.Aktiviteter og service Det er en begrenset satsing på aktiviteter på campingplassene. De aktiviteter som dominerer, er ikke inntektsbringende, men de er også slik at de drives uten bemanning. Store deler av plassene tilbyr butikk/storkiosk. 87 % har dette tilbudet. 41 % har serveringstilbud. Anbefalinger Sette opp noen ideer og skisser på lekeapparater og lekeplasser med kravspesifikasjoner for estetikk, sikkerhet og vedlikehold. 0% 20% 40% 60% 80% Norsk Turistutvikling AS 7

11 2.5. Markedsføring Andel av bedrifter som har: egen brosjyre egne internettsider fungerende epost? Markedsføring er for en stor andel av campingplassene en litt forsømt oppgave. Gjennomsnittlig beløp pr. år benyttet til markedsføring/salg er kr ,51,-. Nesten halvparten av bedriftene som har svart, bruker under kr ,-. To av bedriftene bruker over kr ,- i markedsføring i løpet av et år. Litt over halvparten har samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere og 1/3 del med utenlandske turoperatører. Brosjyre Internettsider E-post 44% 56% 64% Ca. 1/4 har brosjyre på andre språk og 1/3 har internettsider på flere språk, noe som signaliserer at det er en utfordring med markedsføring på det utenlandske marked. Utfordringen er også å få campingnæringen til å drive mer markedsføring på det norske marked. 0% 25% 50% 75% Anbefalinger Satsing mot noen hovedmålgrupper ut fra beliggenhet og markedspotensial. Egen brosjyre med klart budskap mot aktuelle målgrupper og innsalg av områdets aktivitetsog opplevelsesmuligheter. Egne internettsider med kobling til e-post som linkes opp mot regionale og nasjonale portaler. Delta i felles markedsføringstiltak. 8 Norsk Turistutvikling AS

12 Campingplassen som hovedinntekt eller bi-inntekt? 51% 5% Hovedinntekt 44% Bi-inntekt/tilleggsnæring Ikke svart 2.6.Trafikk/belegg på campingbedriftene I kartleggingen har 70 campingplasser svart på spørreskjemaet. Antall svar og kvaliteten på svarene om trafikk/belegg på campingbedriftene er noe mangelfulle og varierende. Det er derfor sett på trafikktall i den offisielle statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, med noe supplering av data fra spørreskjemaet. Store deler av næringen sender inn statistikk til SSB. Det er imidlertid forhold som tyder på at kvaliteten på de statistikktall som sendes inn, er tvilsom. Det kan tyde på at statistikktallene er for lave for næringen. Andelen utlendinger er forholdsvis liten, og det er nedgang i flere utenlandske markeder. Anbefalinger Øke andelen utenlandske gjester og øke oppholdslengden. Øke campingplassenes kunnskap om statistikk og øke forståelsen/betydningen av korrekt statistikk Økonomi Ca. 50 % har inntekt fra campingplassen som bi-inntekt/tilleggsnæring. Det er svært store forskjeller i resultat fra bunn til topp. Det gjennomsnittlige resultatet, sett i forhold til totalt samlet resultat, viser at det er mange campingplasser som har svake resultater og som bidrar til å trekke ned gjennomsnittet, og at det er noen få campingplasser som har gode resultater. Bedriftene i undersøkelsen (37 %) har oppgitt å ha 50 mill. totalt i årsomsetning. Næringen har mange plasser med svake resultater. De største plassene viser de beste resultatene. Næringen har store utfordringer når det gjelder prissetting og kalkulasjon. Anbefalinger Kurs i prissetting og kalkulasjon for næringen. Campingnæringen i Oppland status og framtid Videre bør det gjennomføres økonomikurs, kurs i investeringsanalyser mv. Norsk Turistutvikling AS 9

13 2.8.Omsetning og ringvirkninger av campingnæringen i Oppland Det er imidlertid kun 50 plasser av totalt 116 som har svart på denne delen av undersøkelsen. Etter å ha brukt tid på purringer til næringen, anser vi det lite sannsynlig at en kan få en svarprosent som er tilfredsstillende nok til at en kan trekke noen slutninger for næringen totalt i fylket. Det er gjennomført noen beregninger for å finne tallstørrelser som kan fortelle noe om næringen totalt. Diskusjonene vil gå på hvilke metoder en skal benytte for å gjøre disse beregninger for hele næringen, og om den metode som velges, er slik at en kan knytte tillit til de tall som presenteres. Nedenfor presenteres noen hovedtall for næringen som en ved beregninger mener å ha et tilfreds- stillende grunnlag for. Årlig totalomsetning i campingnæringen i Oppland er beregnet til å ligge i størrelsesorden millioner kroner. Fra sanitæranlegget på Nordahl Camping Direkte overrisling fra drift av campingplasser til f.eks. lokale håndverkere, lokale produkter, innkjøp av varer for videresalg, kjøp av regnskapstjenester mv. er beregnet til ca 19 mill. i året. Ca. 50 % av dette går til innkjøp av varer for videresalg. Det er ikke mulig ut fra undersøkelsen å splitte dette slik at en kan få fram hvor mye som er innkjøp av lokale råvarer. Næringen bruker store midler lokalt til vedlikehold og reparasjoner (innkjøp av materialer/utstyr). Næringen i Oppland kjøper håndverkertjenester for 2-3 mill. pr. år. Overrisling fra næringen er betydelig. 10 Norsk Turistutvikling AS

14 Antall ansatte utenom familien 2.9. Ansatte 42% 58% Sysselsetting utenom eiers/drivers familie er begrenset. 28 av de 49 bedriftene som har svart på dette skjemaet, har ansatte utenom familien. 21 av de 28 som har ansatte utenom familien, har mellom 1 og 5 ansatte. 9 av de 28 bedriftene som har ansatte utenom familien, har ansatte på helårsbasis. Ja Nei I gjennomsnitt er sysselsetting like stor for innleid hjelp som når det gjelder årsverk innad i eiers familie Planer Det er en betydelig optimisme i næringen. 21 plasser har planer om utvidelse/forbedring av plassene. Planlagte investeringer overstiger 7 mill. De aller fleste planer gjelder produktutvikling og videreutvikling av bedriften, og ikke investeringer i forbedringer som er pålagt av det offentlige. 29 campingplasser har utvidelsesplaner. 11 har utvidelsesplaner i og 4 i campingplasser har planer om flere hytter. 3 campingplasser har planer om leiligheter. 13 campingplasser har planer om større areal for oppstillingsplasser. 13 campingplasser har planer om større areal for sesongplasser. 10 campingplasser har planer om flere aktiviteter. 12 campingplasser har planer om utvidelser på service, salg og/eller servering. Norsk Turistutvikling AS 11

15 2.11. Campingnæringens synspunkter Nedenfor følger en oppsummering fra arbeidseminaret med 12 representanter fra camping- næringen i Oppland. Rammebetingelser Hovedutfordringene for mange campingplasser ligger i at bedrifter ikke kan få satt opp skilting ved høyere klassifisert veg enn den vei de ligger inntil. Mange bedrifter får ikke da profilert seg ved hovedtrafikkårene, og forblir en «godt bevart hemmelighet». Å få til gode avkjøringsmuligheter er også en utfordring for mange. Fra Beitostølen Camping Bedrifters holdning til statistikken er variabel, og det kan stilles spørsmål om hvorvidt den statistikken som foreligger for næringen er korrekt. De som sender inn statistikk, bør få tilbakemelding fra SSB om sin egen statistikk og resultater for regionen eller for fylket. En stor andel er fornøyd med hensyn til godkjenninger fra kommunens side og mattilsynet. Økt fokus på markedsorientering og markedsføring Næringen mener at markedsarbeidet bør: bli markedsorientert generelt sett utøve mer aktiv drift over året få mer samordnet markedsføring målrettes i større grad mot aktuelle målgrupper øke bruken av egne gjesteundersøkelser øke markedsføringen og bedre bruken av internett for hjemmesider og epost bedre informasjonen til egne gjester 12 Norsk Turistutvikling AS

16 Behov for mer kompetanse og bistand For en del i næringen er dette med kompetanseheving viktig for å kunne ha en mer markedsorintert og strømlinjeformet drift og produktutvikling. Når det gjelder å styrke kompetansen, mener næringen det er behov for mer kunnskaper på disse områder: Fra Stranda Camping på Biri Markedsutvikling og trender. Markedsføring. Drift og driftsrutiner. Bruk av IT. Kvalitetssikring og skolering av ansatte. Økonomi, prissetting og kalkulasjon. Ekstern gjennomgang av egen bedrift. Produktutvikling Når det gjelder produktforbedringer, er det i første rekke disse forhold som blir framhevet av næringen, og hvor de mener at det er et stort forbedringspotensial: Mer markeds- og målgruppeorientert produktutvikling. Resepsjon/innkjøring og førsteinntrykk. Sanitæranlegg/sanitære forhold. Bedre skilting og informasjon på plassene. Det må fokuseres mer på fornying og det estetiske. Bedre informasjon om aktiviteter og opplevelser som finnes i nærområdet og innenfor dagsturområdet på sommeren. Norsk Turistutvikling AS 13

17 Reisefølge 3.Forbruksundersøkelse og overrislingseffekt Nedenfor er en oppsummering av det som var hovedmålsettingen med undersøkelsen - forbruk og overrislingseffekt. Familie m/barn 49% En forelder m/barn 3% Ektepar/samboere 43% Venner 2% Alene 3% Nasjonalitet Norsk 95% Dansk 3% Annet 2% For flere detaljer, se rapport 2 (Forbruksundersøkelse vinter 2006) og rapport 3 (Forbruksundersøkelse sommer 2006) Forbruksundersøkelse vinteren 2006 Antall skjemaer Av 100 utdelte spørreskjemaer kom det inn 62 svarskjemaer. Reisefølge De to største gruppene er familier m/barn (49 %) og ektepar/samboere (43 %). 54 % er to i reisefølget, 19 % er fire i reisefølget og 20 % er 5-7 personer i reisefølget. Nasjonalitet 95 % var nordmenn og 3 % var dansker. Overnattingsmåte Leid hytte m/dusj/wc: 40 %. Egen campingvogn på sesongkontrakt: 48 %. 14 Norsk Turistutvikling AS

18 Forbruk på campingplassen Gj.sn. forbruk for totalt antall respondenter Ant. som hadde forbruk siste døgn Gj.sn. for de som hadde forbruk Serveringssted Kiosk-dagligvarer Ski/skiutstyr Aktiviteter Klesvask/tørk/dusj Sum gj.sn. forbruk 396 Forbruk utenom campingplassen Fra Nordahl Camping i Lom Gj.sn. forbruk for totalt antall respondenter Ant. som hadde forbruk siste døgn Gj.sn. for de som hadde forbruk Gjennomsnittlig antall i reisefølge er 2,6 personer, som vi i videre tallbehandling har benevnt som «campingfamilien». Kafé/rest./gatekjøkken Kiosk-dagligvarer Bensin/diesel Drikkevarer (alkoholholdige) Sportsutstyr Klær/sko mv Aktiviteter/opplevelser Ski/skiutstyr Suvenirer/gaveartikler Heiskort Offentlig transport Annet Sum gj. sn. forbruk Resultatene viser at overrislingen om vinteren er 3,3 ganger det forbruk som gjesten har på campingplassen. Gjennomsnittlig forbruk på campingplassen var 396 kroner og forbruket utenfor var 1299 kroner pr. campingfamilie. Norsk Turistutvikling AS 15

19 3.2. Forbruksundersøkelse sommeren 2006 Antall skjemaer Av 500 utdelte spørreskjemaer kom det inn 341 svarskjemaer. Reisefølge Halvparten av de som har svart, er ektepar eller samboere. 37 % er familier med barn, hvorav 5 % er en forelder med barn. 7 % reiser sammen med venner og 6 % reiser alene. 25 % av reisefølgene består av tre til fem personer, hvorav 12 % er fire i reisefølget. I gjennomsnitt består reisefølget av 2,6 personer - campingfamilien. Nasjonalitet Nasjonalitet Halvparten av de spurte er nordmenn. Av utlendinger er 18 % tyske, 10 % nederlandske, 7 % svenske og 6 % danske. Norsk 50% Svensk 7% Dansk 6% Tysk 18% Nederlandsk 10% Annen nasjonalitet 9% Overnattingsmåter 26 % av de som har svart på hvordan de overnattet, hadde overnattet i hytte, hvorav 18 % i hytte m/dusj og wc. 31 % overnattet i campingvogn, hvorav 11 % overnattet i campingvogn som står på samme campingplass hele sommeren (sesongkontrakt). 18 % overnattet i telt. 15 % overnattet i egen bobil. 2 % overnattet i leilighet. 3 % overnattet på motell. 16 Norsk Turistutvikling AS

20 Forbruk på campingplassen Fra Lillehammer Turistsenter Totalt Totalt G j. s n i t t l i g Andel som Type forbruk antall svar forbruk forbruk har forbruk Pris overnatting ,7 Sesongkontrakt ,3 Servering ,4 20% Kiosk-/dagligvarer ,30 49% Suvenirer/gaver ,90 6% Aktiviteter/opplevelser ,70 11% Dusj/vaskemaskin/tørketrommel mv ,80 49% Gjennomsnittsforbruk utenom overnatting 166,10 Denne sammenstillingen viser at gj.sn. forbruk til overnatting ligger på 356,70 pr. campingfam. - Gj.sn. forbruk på campingplassen utenom overnatting utgjør totalt 166,10 pr. campingfamilie. Forbruk utenom campingplassen Totalt Totalt G j. s n i t t l i g Andel som Gj.sn. forbruk for andelen Type forbruk antall svar forbruk (kr) forbruk (kr) hadde forbruk som hadde forbruk (kr) Servering % 406 Kiosk-/dagligvarer % 317 Bensin/diesel mv % 508 Drikkevarer % 328 Aktiviteter/opplevelser % 658 Museer/severdigheter % 207 Fiske-/sportsutstyr % 410 Suvenirer/gaver % 392 Offentlig transport % 144 Klær/sko mv % 640 Verkstedtjenester % 2090 Bomavgifter/ferger % 105 Gj.sn. forbruk Gj.sn. forbruk utenom campingplassen (overrisling) er kr. 950,- pr døgn pr. campingfamilie. Norsk Turistutvikling AS 17

21 «Campingfamilien»har et gjennomsnittlig døgnforbruk på kr 1475,- som fordeler seg slik: kr 358,- (24,3 %) av forbruket går til overnatting. kr 167,- (11,3 %) går til annet forbruk på campingplassen. kr 950,- (64,4 %) går til forbruk utenom campingplassen. Holder vi forbruk til overnatting utenfor, har «campingfamilien» et døgnforbruk utenfor campingplassen som er 5,7 ganger høyere enn forbruket på campingplassen. Dette gjelder forbruk til dagligvarer, servering, alkohol, suvenirer, bensin, verksted, bompenger mv. Fra Furuhaugli Camping på Dovrefjell Hva brukte «campingfamilien» penger på utenfor campingplassen siste døgn? 15 % brukte penger på aktiviteter og opplevelser. 14 % brukte penger på museer og severdigheter. 14 % brukte penger på suvenirer og gaveartikler. 41 % brukte penger på servering. 54 % brukte penger på kiosk-/dagligvarer. 46 % brukte penger på bensin og diesel. Blant de som har forbruk utenfor campingplassen, avdekkes et relativt høyt forbruk innenfor de enkelte varegrupper, noe som tyder på at dagens campere er et kjøpekraftig publikum. 18 Norsk Turistutvikling AS

22 4.Hovedutfordringer, mål og tiltak 4.1. Innledning Campingnæringen i Oppland er en sammensatt næring. Gjennom dette prosjektet mener vi at en har fått kartlagt og fått fram de ulike behov som de forskjelige campingplasser har. Med denne bakgrunn er det utviklet; Campingnæringen i Oppland status og framtid Fra Nordahl Camping i Lom Driftshåndbok for campingnæringen Verktøykasse med skjemaer, maler og eksempler på CD Disse hjelpemidler skal i første rekke danne grunnlag for det videre arbeid overfor bedrifter i Oppland, men de skal også danne grunnlag for tilsvarende prosesser i andre fylker Hovedutfordringer Utnyttelse av potensial Undersøkelser i prosjektet avdekker et stort potensial til økt omsetning som næringen i dag ikke er i stand til å utnytte, nettopp på grunn av næringens struktur og en noe passiv driftsform over året for en del virksomheter. Næringens omdømme Ansvaret for næringens omdømme ligger hos alle de som driver campingplasser og alle har et ansvar for å utvikle og holde campingplassen i god stand både fysisk og på andre måter. Ivareta næringens særpreg Gjennom videreutvikling av campingnæringen i Oppland er det viktig at det tas vare på næringens særpreg da det i dette ligger en viss attraksjonskraft rent markedsmessig. Norsk Turistutvikling AS 19

23 Ulike typer campingbedrifter Lokalisering er en avgjørende faktor for hvordan en bør videreutvikle den enkelte campingvirksomhet, og en vil sannsynligvis ha tre kategorier på campingvirksomheter i Oppland: 1. Campingplasser som kan drives videre som rene campingplasser og som allerede gir eierne en god næring. Denne type bedrifter ligger gjerne i destinasjoner som f.eks. Beitostølen. Fra Vasetdansen Camping på Vaset 2. Campingplasser som må videreutvikles for å gi eierne en næringsvirksomhet. Dette er plasser som ut fra beliggenhet kan appellere til nye målgrupper ved å gjennomføre utviklingstiltak. Dette kan være bygging av hytter med god standard, satse på serveringstilbud, selskapslokaler, benytte mer av områdets ressursgrunnlag for å selge opplevelser, aktiviteter i produktpakker mv. Denne type bedrifter ligger gjerne inntil byer, i tettbygde strøk eller på fjellet, slik at en har muligheter til to-sesongdrift. 3. Campingplasser som fortsetter med kort en-sesongdrift og blir liggende i grenseland mellom næring og hobby. Mange vertskap på campingplasser har ikke ønsker om en annen type drift enn den de har i dag, og dette kombinert med annet yrke gir den livskvalitet de ønsker og en tilfredsstillende totaløkonomi. Uansett hvilken kategori av de ovennevnte en tilhører, vil dette i fremtiden kreve; fysiske investeringer i alle bedrifter. økt markedskunnskap og bruk av IT- teknologi, samt markedsføring bedre kvalitet og vertskapsrolle Omfanget av de forskjellige tiltak vil variere etter hvilken type bedrift en ønsker å ha og den enkelte campingverts ambisjoner. 20 Norsk Turistutvikling AS

24 4.3. Mål På bakgrunn av kartleggingen som ble utført i campingnæringen og arbeidsmøter med næringen, er følgende målsetting skissert: Målsettingen for campingnæringen i Oppland bør være: Mer næring - mindre hobby Campingnæringen i Oppland status og framtid Noen campingplasser har en aktiv drift og har campingplassen som hovednæring, men mange har camping som binæring, og plassene er preget av en mer passiv drift. For å nå hovedmålet, mener styringsgruppen at det er nødvendig med økt inntjening, og for å få økt inntjening, er det satt opp 4 delmål: Mer aktiv drift over året Økt sesonglengde og flere campingplasser med to gode sesonger Mer forretningsutvikling på hver enkelt campingplass Bruke ressursene i området mer aktivt for å øke oppholdslengden og sesonglengden. Norsk Turistutvikling AS 21

25 4.4. Tiltak For å nå hovedmålsettingen og delmålsettinger er det satt opp følgende prioriterte tiltak: 1. Bedre driftsrutinene for å få mer aktiv og profesjonell drift - ved at driftshåndbok og verktøykassa som er utarbeidet i dette prosjektet blir tatt i bruk 2. Skaffe til veie bedre markedskunnskap slik at markedsinnsatsen kan økes og utføres på en mest mulig optimal måte. 3. Større vektlegging på vertskapsrollen og kvalitetsheving Ansvar tillegges NHO Reiseliv avd. Hedmark/Oppland i samarbeid med Innovasjon Norge avd. Oppland og Oppland Fylkeskommune. Arbeidet igangsettes i løpet av Norsk Turistutvikling AS

26 1. Bedre driftsrutinene for å få en mer aktiv og profesjonell drift Mange campingverter har god kompetanse og driver godt. Men i og med at mange har campingdrift som bigeskjeft og har krevende jobber ved siden av, kan dette på mange måter bli litt «venstrehåndsarbeid». Oppfordre/kurse vertskapene til aktiv bruk av driftshånbdbok og driftsverktøy utviklet i dette prosjektet. Gjennomføre nettverkssamlinger hvor tiltak/erfaringer drøftes. Etablere et nettsted hvor det legges ut kompetansemateriell, gis markedsinformasjon og et «chattested» hvor campingverter kan utveksle erfaringer og diskutere aktuelle næringsspørsmål. Det bør også være mulig å stille korte fagspørsmål som man får kvalifiserte svar på. Driftsrutiner, kvalitetssikring og opplæring av egne ansatte. Bruk av IT i driftsrutiner. Det bør utvikles og tilbys et kompetanseprogram tilpasset campingnæringen, hvor bedrifter kan velge de deler hvor de mener at de bør øke kompetansen. En innføringssekvens av alle fagområder, før de avgjør hvilke sekvenser de ønsker å delta på. Kompetanseprogrammet utvikles med utgangspunkt i driftshåndbok og verktøykasse. Norsk Turistutvikling AS 23

27 2. Skaffe til veie markedskunnskap og økt markedsføring Tiltak på bedriftsnivå: Gjennomføre gjesteundersøkelser Mer tilpasning og tilrettelegging av produktet mot aktuelle målgrupper og klarere profil - «hva skal vi være - og for hvem» Økt markedsføring og effektiv bruk av IT Aktuelle fellestiltak for campingnæringen: Markedsundersøkelser både blant eksisterende og potensielle campinggjester, og formidle markedsinformasjon til campingnæringen som innspill til satsingsområder og produktutvikling. Samle campingnæringen til en campingguide og en internettportal for å få større slagkraft, spesielt på det utenlandske markedet. Samle campingnæringen om noen nasjonale satsingsområder og profiler. Utarbeide og utøve en klarere næringspolitikk for campingnæringen bygget på næringens forutsetninger og rammebetingelser. 24 Norsk Turistutvikling AS

28 3. Større vektlegging på vertskapsrolle og kvalitetsheving Det bør legges større vekt på: Campingnæringen i Oppland status og framtid Kundebehandling. Informasjon til gjestene om mulighetene i området, slik at de kan få flere gode opplevelser fra området og som kan bidra til å øke oppholdslengden. Økonomistyring. Selv om det er mange gode - både små og store - campingplasser i fylket, er det også et stort behov for oppgradering av plasser når det gjelder fysiske tiltak. Dette gjelder spesielt: Sanitæranlegg. Hytter. Aktiviteter. Det estetiske. Å skape trivsel på plassen. For å komme i gang: Få noen utenforstående til å se på campingplassen med «andre øyne» og som kan gi innspill til forbedringer. Norsk Turistutvikling AS 25

29 Vedlegg 1 Håndbok for campingnæringen I prosjektet er det utviklet en håndbok med analyse- og driftsverktøy for campingbedrifter med følgende innhold: HÅNDBOK: Analyseverktøy i egen campingvirksomhet 1. Hvordan har bedriften det? Ta deg tid til å stoppe opp og tenke Er satsingen slik du hadde forventet? Hvordan er virksomhetens «helsetilstand»? 2. Hvem er våre gjester? Hva vet du om dine gjester? Markedskunnskap gir bedre beslutningsgrunnlag Hvordan har du segmentert markedet? Hvilke muligheter og begrensninger har vi i markedet? 3. Produktutvikling gir konkurransefortrinn Målsetting og profil for virksomheten Er produktet godt nok? Hvordan kan produktet tilpasses ulike målgrupper og sesonger? 4. Målrettet markedsføring er en god investering Gir markedsføringen tilfredsstillende resultater? Hvilken profil har produktet? Markedsføring er et kontinuerlig arbeid som krever utholdenhetog systematikk Hvilke markedsføringsverktøy har du? Har virksomheten symptomer på problemer som det bør gjøres noe med? Hvordan går min virksomhet i forhold til planer og forventninger? Hvordan tenker og handler kunden ved valg av produkt? Hva legger gjestene/målgruppene vekt på ved oppholdet? Hvem er mine konkurrenter? Har jeg valgt riktig satsingsområde? Produktutvikling - en evig rundgang! Hvilke konsekvenser får produktutviklingen? Samarbeid for produktutvikling og økt attraktivitet Hvilke media, distribusjonskanaler eller samarbeidspartnere skal du velge? Hvordan nå ut til ulike markeder og målgrupper? Hva skal du legge vekt på ved personlig salg? Hvordan gjøre gjestene til gode markedsførere for vår bedrift? 26 Norsk Turistutvikling AS

30 Håndbok - innhold (forts.) 5. Lønnsomhet gir muligheter Lønnsomhet gir muligheter Er bedriften lønnsom? Har din bedrift «riktige» priser? Bedriftens faste og variable kostnader Hvor langt ned i pris kan du gå uten å tape penger? Prisdifferensiering Hva er virksomhetens nullpunktomsetning? Løpende budsjettering 6. Gode rutiner bidrar til å redusere tilfeldigheter Hvordan er dine driftsrutiner? Organisering av driften Hvordan skal vi håndtere kunden på telefon/epost? Har du god nok oversikt over bestillinger? Får kundene bekreftelse på bestillingen? 7. Kvalitet sikrer framtida Har du kommet i gang med kvalitetssikring? Hva er kvalitet og kvalitetssikring? Hvordan fungerer bedriftens internkontroll? 8. Vertskapet - det viktigste ved produktet Hvordan utfører du vertskapsrollen? Hvilke oppgaver ligger i service og gjestebehandling? Hva bør du som vertskap kunne formidle av lokalkunnskaper? Budsjetter - realiserte tall og avviksanalyser Det totale driftsbudsjett Avviksanalyse i det totale driftsbudsjett InvesteringsbudsjettFinansiering og finansieringsbudsjett Har din bedrift riktig finansiering? LikviditetsbudsjettFinansiering av produktutvikling i en bedrift Hva er bedriftens «helsetilstand» målt i nøkkeltall i balansen? Har du gode rutiner når gjesten ankommer? Hva skal dine gjester få ut av oppholdet? Får gjestene tilstrekkelig informasjon for å få mest mulig ut av oppholdet? Har du gode rutiner for å få inn pengene? Hvordan nyttiggjøre data i den daglige drift? Har du gode rutiner på at den tekniske kvalitet alltid er slik den bør være? Fungerer drift og service tilfredsstillende til enhver tid? Slik kan du komme i gang med kvalitetssikring Hvordan informere og kommunisere på en god måte? Atferd og kroppspråk Hender det at du er både stresset og frustrert? Hvordan planlegge arbeidet for å kunne gjøre de rette tingene til rett tid? Norsk Turistutvikling AS 27

31 Vedlegg 2 Verktøykasse for campingnæringen i Oppland I prosjektet er det utviklet en verktøykasse med analyse- og driftsverktøy for campingbedrifter. Verktøyet foreligger på CD. Verktøykassen har følgende innhold: Analyseverktøy Hvordan går virksomheten? Hvilke markeder og målgrupper har vi? Målgruppens ønsker/krav for oppholdet Konkurrentanalyse Kapasitet og belegg - når kan vi ha større trafikk? Avviksanalyse - budsjett mot resultat Avviksanalyse for noen nøkkeltall Driftsverktøy/maler Produktutvikling og markedsføring Strategi- og tiltaksplan Enkel markedsplan Kundedatabase i exel Gjesteundersøkelse Hvordan bruke egen statistikk Økonomi Prissetting og kalkulasjon Kalkulasjon av pakker Inntektsbudsjett Budsjettering av driftskostnader Budsjett for faste og variable kostnader Driftsbudsjett Driftsrutiner Bekreftelser Avtaler ved sesongleie Oppslag om aktiviteter Periodisk kvalitetssjekk Renhold - sjekkliste boenhet Sjekkliste for vedlikehold av sanitæranlegg Sjekkliste for kontroll av uteareal Ansatte Arbeidskontrakter Stillingsinstruks Forretningsplan 28 Norsk Turistutvikling AS