HØRINGSUTTALELSE TIL LARVIK KOMMUNE

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE TIL LARVIK KOMMUNE Saken gjelder: Skolebruksplan, innsigelser vedrørende endringer foreslått i sone 6 (mest sett fra Tjodalyng skole sin side). KS-konsulents mandat er å: «rullere eksisterende skolebruksplan.» Skolebruksplanen skal gi best mulig grunnlag for å videreutvikle skolene i Larvik slik at de fremmer gode læringsmiljøer for elevene, jf side 7 og 8 i Skolebruksplan grunnlagsdokument De foreslåtte endringer for sone 6 er at: Valby skole legges ned Tjodalyng skole skal ta imot elever fra Hedrum og Valby skoler Østre Halsen skole tar imot elever fra Valby skole Ungdomstrinnet ved Tjodalyng skole legges ned og samlokaliseres med Mellomhagen skole Spørsmålet blir hvorvidt en slik ny skolestruktur videreutvikler skolene på en slik måte at den fremmer gode læringsmiljøer for elevene på en bedre måte enn den eksisterende skolestrukturen. Det er utgangspunktet for våre innsigelser. Betydningen av å ha en 1-10 skole ved Tjodalyng skole. Forslaget om å legge ned Tjodalyng ungdomsskole er begrunnet med at det ikke blir plass til disse elevene, dersom Valby og Hedrum legges ned. Det er altså ingen faglig eller kvalitativ grunn til at ungdomsskolen legges ned på Tjodalyng. Mye tyder derimot på at ungdomstrinnet per dags dato er svært veldrevet. Blant annet vant 9.klassen i 2016 matteprisen Nordic Math Class Competition, etter å ha vunnet den nasjonale «Unge Abel»- prisen. Tjodalyng er en 1-10-skole. Ungdomsskoleelevene bidrar inn i skolemiljøet, blant annet med å være bussvakter. Dette er en stor trygghet for de minste elevene som busses daglig til og fra skolen. Å miste disse bussvaktene kan gi noen barn en mer utrygg transportsituasjon. I tillegg bidrar flere av ungdomsskoleelevene aktivt i idrettslag og korps, blant annet som hjelpetrenere for de yngre lagene. 10. klasse trener de som er med på Allis samt er trenere for håndball mandager kl En flytting av skolen, med lenger reisevei, vil vanskeliggjøre

2 denne innsatsen. Tjodalyng skolekorps har musikanter fra 2 klasse og frem til årsalderen og er veldig samlende for ungdom i bygda. Ungdomsskolen er også med og bidrar med sine elevbedrifter hvert år. Dette har vært positivt for lokal- og skolemiljø, og de har tilbudt alt fra kafé for elevene, til bilvask og restaurant. Bygdekvinnelaget lager hvert år formiddagsmat med god, sunn og tradisjonsrik mat for 8.klasse. Ungdomsskoleelevene har også vært med på å arrangere Tjøllingmila. Konfirmantene i 9. klasse har undervisning hos presten på menighetssenteret hver tirsdag. At Tjodalyng skole går fra 1. til 10. klasse, har også vist seg som en positiv faktor ved at det er både inspirerende og viktig for lærermiljøet på skolen. Dette fremmer kompetanse og et godt lærermiljø. Vi mener at det å ha alle trinn innenfor samme ledelse er med på å heve kompetansen for lærerne. Det er en stor fordel å kunne spille på hverandre og det gjøres med enkle midler når man har samme arbeidsplass. Dette vil være attraktivt for lærere som vil søke seg til Tjodalyng. Vi er redd for at et veldig godt lærer- og læringsmiljø skal gå tapt dersom ungdomstrinnet forsvinner. Barne- og ungdomsskolen drar gjensidig nytte av hverandre. Felles rektor og bemanning for øvrig bidrar dessuten til bedre overgang mellom barne- og ungdomsskole. Det er et tettere samarbeid mellom lærere på barne- og ungdomstrinnet, slik at lærerne vil ha en viss kjennskap til de fleste elevene når de kommer over på ungdomsskolen. Lærerne fra ungdomstrinnet kan steppe inn ved behov hos barnetrinnet, for eksempel ved å bistå i matte. Når lærerne har mulighet til å arbeide på tvers på en slik måte, er det veldig positivt for læringsutbyttet og overgang fra barnetrinnet. Det blir en tettere og tryggere oppfølging av elever som trenger det. Det blir enklere for elever, foreldre og lærere. Overgangsmøter er lettere å gjennomføre når man er på samme skole enn om alt styres sentralt. Prosessene blir mer dynamiske og fleksible. Dette gjelder spesielt for de elevene som har behov for tiltak eller ekstra tilpasset skolesituasjon. Det er større muligheter for å finne et spesielt opplegg for disse gruppene ved overgangen. For disse barna og foreldrene deres, vil det å måtte bytte skole føre til mer usikkerhet og nye prosesser for å sikre at tiltak følges opp videre i overgangen til ungdomsskolen med nye vedtak, nye lærere og ny administrasjon å forklare barnets situasjon overfor. Alt dette er viktig for å sikre en trygg og god skolehverdag for den enkelte elev. Nedleggelse av ungdomskolen vil føre til at den lokaliseres langt fra nærmiljøet til elevene. Ungdomsskolen på Tjodalyng ble bygget i 1976 nettopp for å unngå dette. Det at Tjodalyng ungdomsskole ble flyttet til Vollen førte til en bedre skole totalt sett med mer samhold høyere trivsel og bedre resultater enn før sammenslåingen. Erfaringen med ungdomsskoleelever som får mulighet til å vise omsorg og være rollemodeller for yngre, har vært god og har så langt gitt oss en bedre skole, et bedre læringsmiljø, bedre skolemiljø samt et bedre samhold enn hva vi opplevde da vi hadde to skoler. Å flytte Tjodalyngs elever til Mellomhagen er å gå 40 år tilbake i tid.

3 Samhørigheten og miljøet i bygda for barna som er ferdige med barneskolen vil bli svært fragmentert dersom ungdomstrinnet legges ned. En nedleggelse vil ikke bare være ødeleggende for skolemiljøet, men også i forhold til fritidsaktiviteter som korps og idrett som utøves i nærområdet som 1-10 skolen har stor påvirkning på. Dersom elever over 13 år ikke lenger har tilhørighet på Tjodalyng på dagtid, mener vi Tjodalyng skole og Løveskogen idrettsplass ikke lenger vil ha den tiltrekningskraften når det gjelder fritidsaktiviteter på ettermiddag og kveldstid som den har i dag. Dette vil også føre til mindre samhold, større avstander, mer kjøring, mindre sykkelbruk osv. For at Tjodalyng skal bevare et så sterkt samlingspunkt i bygda er det helt nødvendig å bevare ungdomstrinnet. Alle drar nytte av en fellesskapsfølelse - både idrettslagene og korpset fungerer så bra som de gjør som følge av at ungdomsskolen ligger der den gjør. Samlinger som 17. mai på Vollen, vil slik vi ser det, bli sterkt truet om samlingspunktet reduseres til kun å være barneskolen. Barneskolen vil dessuten bli mindre enhetlig og mer fragmentert dersom den skal favne et større geografisk område. Transport Transport viker ikke å være et mandat i denne utredningen. Vi forstår ikke at man i en total skolebruksplan kan se bort i fra en så viktig faktor for både trivsel, sikker og effektiv skoledrift med de avstander vi har i Larvik kommune. Dette er realiteter som absolutt bør være med i en slik plan. Tjodalyng skole har nesten 50% busselever. Slik det er nå kjører barneskolen og ungdomsskolen samme buss. Vi må også anta at de som styrer med dette har fått satt opp den mest effektive måten å transportere skolebarna på. Om det blir slik at nesten 150 elever skal videre til Mellomhagen så vil dette øke tungtrafikken over Tjøllingvollen mye. Så godt som alle elever fra Tjølling må busses til ungdomsskolen. Det er ikke gitt at dette koordinerer med dagens busser. Da vil det bli satt opp ekstra busser. Er oppstartstiden mellom ungdomsskolen og barneskolen så koordinert at de kan kjøre samme buss fra utkantene? Hvis ikke blir det en voldsom kabal å sette opp. Vi lurer på hvordan den hverdagen vil bli for våre barn om så skjer. Vil alle måtte dra tidligere på skolen og så få mer ventetid? Er det snakk om noen oppsamlingsplass av noe slag ett eller annet sted? Fra et miljøperspektiv så ser vi ikke annet enn at dette drar oss i feil retning. Det vil bli mye mer trafikk og utslipp med å flytte ungdomsskolen.

4 Fra trafikksikkerhetsperspektiv vil dette gi økt trafikk over et allerede utsatt område rett utenfor skolen. Fra et helsemessig perspektiv vil en nedleggelse av ungdomsskolen ha negativ effekt på ungdommenes mulighet til fysisk aktivitet ved å gå/ sykle til og fra skolen. På verdensbasis er 4 av 5 unge i års alderen mindre aktive enn det som er anbefalt (Kohl HW et al: The pandemic of physical inactivity: global action for public health. The Lancet 2012). En rapport fra helsedirektoratet (Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge - 02/2008), viser ved aktivitetsregistrering for 15-åringer at de to av de 3 «toppene» i aktivitetskurven skjer ca. Kl. 8 og ca. Kl altså nettopp i tiden før og etter skole. Spesielt bekymringsfullt er dette for de som ikke er deltakere i organisert fysisk aktivitet utenom dette. For disse kan tapet av aktivitet på skoleveien påvirke helsen negativt. Dette har igjen negativ effekt på læring. Dette blir å legge opp til passivitet fremfor aktivitet i en tid hvor politikere og alle andre taler varmt for det motsatte. Fra et trivselsperspektiv vil dette skape større usikkerhet, kompleksitet og færre muligheter for synergier mellom erfarne elever og nye barneskoleelever. På grunn av lang reisevei, mister ungdommene muligheten til å bli med på aktiviteter for barneskolen rett etter skoletid. Flere mister muligheten til å trene rett etter skolen. Det blir mindre tid til å kombinere fritid og skolearbeid i en allerede hektisk skolehverdag. Temaet busstransport til skolen er uansett utfordrende for en skole som har så mange busselever. Det er opp gjennom årene jobbet mye med rutiner og tiltak for å gi alle elevene en god opplevelse med bussing til skolen. I dette arbeidet har det vært til stor hjelp å ha 8-10 klasseelevene som del av denne verktøykassa. Trivsel og trygghet på skoleveien er like viktig som en trygg og god skoledag. Vi håper ikke det blir glemt oppi alle argumentene for bedre læringsmiljø, effektiv drift og endringer av dagens strukturer. Nærmiljø Det er gjort et godt forarbeid til rapporten med intervjuer og innsamling av et stort datagrunnlag mv. Likevel klarer ikke rapporten å favne den lokalkunnskapen som kreves for å lykkes med et godt resultat for skolestrukturen i vårt område. Slik vi ser det utvider rapporten sonebegrepet langt utover naturlig og faktisk tilhørighet til Tjølling. Det legges opp til at Hedrum barneskole legges ned. Dette er svært uheldig for lokalsamfunnet rundt Bommestad, Ringdal og Verningen, da det kun er 7 år siden Rødbøl skole ble nedlagt og elevene ble flyttet til Hedrum barneskole. Barna på Hedrum har

5 tilknytning mot Fagerli skole og Hedrum ungdomsskole både bostedsmessig og når det gjelder fritidsaktiviteter. Dersom disse elevene skal til Tjodalyng, vil det bryte bindingene de har fra tidligere mot Hedrum. Om man legger ned ungdomstrinnet ved Tjodalyng, vil det bli en utfordring mht. hvor barna fra Hedrum skal gå på ungdomsskole: Skal de gå sammen med sine medelever fra Tjodalyng barneskole og gå på Mellomhagen, eller skal de flyttes til Hedrum ungdomsskole hvor de i utgangspunktet ville ha gått? Forslaget legger også opp til å legge ned Valby skole som ble bygget i år Dette virker som en svært lite gjennomtenkt løsning da man her har fleksible og "nye" lokaler tilpasset moderne skoledrift. Det er det de bør brukes til, ellers risikerer Larvik kommune nok en gang å bli sittende med arealer som vanskelig lar seg benytte til andre formål. Elevene fra Valby og Hedrum har ingen tilknytning til Tjodalyng. Valby sokner naturlig til Halsen og Hedrum sokner til Hedrum/Fagerli. De er ikke med i idrettslaget, korpset, menigheten og annet som er på Vollen, men søker seg til dette på Halsen/Hedrum. Med utbygging i stor skala, både i Tjølling og på Halsen, der det er ønsket fortetting i kommunens arealplan, synes det svært lite fremtidsrettet å legge ned skoler i dette området. Det er allerede regulert stor utbygging i området ved Tjølling barnehage, samt to mindre områder rundt Løveåsen. Det er også videre byggeplaner på Vollen og Valby. Disse områdene har vist seg populære områder for bosetting tidligere, spesielt for familier med barn i barnehage-/skolealder. Det heter på side 29 i rapporten: «For de minste barna vil trolig en desentralisert skolestruktur trolig gi best forutsetninger til å møte intensjonene i opplæringsloven, læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven.» Og videre: «selv med de endringene vi anbefaler, betrakter vi skolestrukturen i Larvik fortsatt som desentralisert.» I regelverket slås det altså fast at det er viktig for de små barna å ha en skole i nærmiljøet. Dersom Hedrum skole legges ned, vil disse elevene måtte gå på en skole svært langt fra sitt nærmiljø. De tilhører sågar en helt annen sone. Elevene på Valby vil også måtte gå på skole et godt stykke fra sitt nærmiljø. Det samme gjelder ungdomsskoleelevene i Tjølling. Her tilpasser KS-konsulent en definisjon slik at deres konklusjon om sammenslåing av skoler legitimeres og er i trå med læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring, se side 28. Vi mener man ikke kan fastslå at skolestrukturen fortsatt er desentralisert ved de endringer KS-konsulent foreslår. En vil påpeke at det er i strid med Kunnskapsløftet dersom skolene slås sammen som foreslått av KS-konsulent.

6 Forholdet til Kunnskapsløftet I den generelle del av læreplanen heter det: «Skolen skal være aktiv som en ressurs, kraft og kultursenter for lokalsamfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men også til lokalt arbeids og næringsliv.» (Rapporten side 29-30) Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter dermed at skolen skal være en «aktiv og levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet, og samarbeide med organisasjoner, institusjoner og andre i lokalsamfunnet som arbeider med tiltak for barn og unge.» Læreplanen for Kunnskapsløftet setter dermed klare krav til skolens aktive rolle og bidrag til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. KS-konsulent hevder i rapporten at «det ikke er gjennomført studier som direkte omhandler skolens mulighet til å spille en slik aktiv rolle i lokalsamfunnet sett i forhold til ulik avstand mellom skolested og bosted.» Det har ikke lyktes oss å finne norsk forskning på dette. Imidlertid har Robinson og Whitaker (2012) laget en oversikt over forskningen om skolenedlegging i Skottland. Funnene som er relevante for Tjodalyng er at forskningen viste at mange mistet motivasjonen for å bevare samhold og organisasjonsliv etter tapet av skolen. Foreldrenes engasjement i den «nye skolen» forsvant ved overgang til ny skole. Jimerson gjorde en stor undersøkelse i 2006, som også inkluderer analyser av små landsbygdsskoler med fådelt organisering. Hun fremlegger overveldende dokumentasjon på de små skolenes fortrinn, noe som harmonerer fullstendig med den europeiske forskningen: elever deltar mer i lokalt organisasjonsliv og fritidsaktiviteter, barna opplever mindre mobbing og vold, de opplever sterk tilhørighet, de får mer tilpasset opplæring, nye undervisningsformer lar seg lettere implementere, det fører til en mer stabil lærerstokk som opplever mer trivsel, mindre byråkrati preger skolelivet og overgangen til senere skolegang går bedre. Vi mener å ha vist hvor liten tilknytning Valby- og Hedrumelever har til Tjodalyng og at den nye planen således fratar barna muligheten å gå på skole i sitt naturlige nærmiljø. I tillegg mener vi å ha vist hvor viktig ungdomsskolen er for å bevare lokalmiljøet i Tjølling. Lokalmiljøet i Tjølling er helt avhengig av ungdomsskolen for å bevare engasjementet og tilhørigheten til nærmiljøet. Tjølling trenger ungdomsskolen!

7 Skolestørrelse KS konsulent skriver på side 8 at de har med en «forskningsbasert beskrivelse av hva som bidrar til god kvalitet i skole, og hvilken relevans dette har når fremtidig skolestruktur skal besluttes. En vil påpeke at rapporten er ubalansert da den kun tar for seg forskning som taler til fordel for sammenslåing av skoler. Det legges for eksempel frem analyser av tidligere forskning om forhold som har betydning for elevenes læring av John Hattie (Visible Learning). En konklusjon er at skolestørrelse har en viss «statistisk signifikant» effekt. Hattie baserer seg imidlertid på studier som gjaldt amerikanske «high schools» med fra noen hundre til flere tusen elever og med aldersgrupper fra 14 år og oppover. Man kan stille spørsmål om denne forskningen er relevant for grunnskolen i Larvik. En kan ikke finne noen entydig internasjonal forskning eller nasjonal for den del som entydig viser at store skoler er til det beste for elevenes læring. Det er flere forskere som er kritiske til Hatties Visible Learning, deriblant tyske Ewald Terhart (2011) som har skrevet en svært kritisk anmeldelse av «Visible Learning» i Journal of Curriculum Studies. Forskere som Blichfeldt (2011), Sjøberg (2012), Solstad (2015) og Dahl (2015) kommet med tilsvarende kritikk og har informert om svakheter ved Hatties metode spesifikt, og denne typen forskning generelt. Statistiker og førsteamanuensis Arne Kåre Topphol ved Institutt for realfag ved Høgskolen i Volda har avdekket systematisk feilbruk av statistiske effektmål i John Hatties Visible Learning. Hattie har senere takket Topphol for å ha gjort han oppmerksom på feilene. Like fullt brukes Hatties forskning i stor grad for å begrunne nedleggelser og sammenslåing av skoler. Utdanningsforbundet hevder at moderne klasseromsforskning vektlegger et tett samspill mellom lærer og elev fremfor enveiskommuniserende forelesning fra læreren for å fremme læring. Denne forskningen går imot trenden som har vært de senere årene hvor man har satset på større skoler og større klasser. Se: Utdanningsforbundet ønsker å innføre en nasjonal lærernorm med maks 15 elever per lærer på trinn, og 20 elever fra trinn. Vi stiller oss undrende til at man i stor grad baserer seg på Hattie som støtte for foreslåtte endringer av skolestrukturen i Larvik generelt og sone 6 spesielt. Har Hatties forskning i det hele tatt noen overføringsverdi på de små forholdene vi har i sone 6? Skolenedleggelser, skolesammenslåinger og økonomi. Etter å ha lest rapporten, sitter man igjen med følelsen av at dette handler om å spare penger, ikke utelukkende å ha fokus på mandatet for Skolebruksplanen. Spørsmålet blir om man faktisk vil gjøre det. Rapporten har ingen bred vurdering av dette. Det kan synes som om man mener man skal spare administrative kostnader. En forskningsoversikt fra «The Rual School and Community Trust» viser til en rekke studier som viser at dette slår feil. Dette støttes også i en oversikt fra Utdanningsforbundet, som mener at administrative utgifter øker ved større skoler: Det har vært en økning i samlet ressursbruk til administrative og pedagogiske lederoppgaver på 5,5 % siden skoleåret 2010/11. Økningen forklares blant

8 annet med endringene i skolestrukturen. Skoler med store elevtall stiller større krav til administrativ og pedagogisk ledelse enn skoler med mindre elevtall. (2014, s.2) I tillegg vil transportkostnadene stige betraktelig, bygg som ikke er i bruk vil få økt forfall, noe som fører til at skoleeiendommene taper verdi, og selges for langt mindre enn de er verd som skoler. Slik vi ser det, kan det nærmest virke som hensynet til barna kommer i bakgrunnen og at man ikke har tilstrekkelig fokus på å skape gode læringsmiljøer for elevene. Avslutning/konklusjon: Basert på ovennevnte innspill, kan en ikke se at de nevnte forslagene om å legge ned Valby skole, få elever fra Hedrum (som tilhører en helt annen skolekrets) og Valby til Tjodalyng, samt å legge ned ungdomstrinnet ved Tjodalyng, vil videreutvikle skolene og fremme gode læringsmiljøer for elever på en slik måte at man bør gå bort fra den eksisterende Skolebruksplanen. Tvert imot. Vi ønsker å bevare skolestrukturen slik den er i dag fordi vi tror at det vil være det beste for barna våre. Det vil opprettholde det gode fag- og læringsmiljøet på skolen, få til bedre løsninger ved overgang fra barne- til ungdomsskole, bidra til mer fysisk aktivitet og ikke minst opprettholde det gode samholdet i nærmiljøet i bygda vår. Vi mener at det å fjerne ungdomsskolen ved Tjodalyng ene og alene er gjort for å få en større skolestrukturkabal til å gå i hop. Vi ser ikke at de endringer som er foreslått for Tjodalyng på noen som helst måte fremmer et godt læringsmiljø. Med vennlig hilsen Tjodalyng skole FAU v/leder Geir Holme