Skolefaglig konferanse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skolefaglig konferanse"

Simon Brekke
8 år siden
Visninger:

1 Skolefaglig konferanse Hvilke utfordringer står skoleledere overfor? Hvorfor er det så vanskelig å få til endringer på egen skole og hva kan bidra til fremdrift i utviklingsprosesser? Marit Aas [email protected]

Diskursive skifter i synet på ledelse Konteksten gjør en forskjell Hvilke

2 Agenda Utfordringer for framtidens skoleledere Hva sier forskningen om ledelse av skoleutvikling? Diskursive skifter i synet på ledelse Konteksten gjør en forskjell Hvilke spenninger oppstår når skoleledelsen og lærerne skal bli enige om en ny praksis? Hvordan skapes vedvarende og synlig læring i skolen?

3 OECD reports

4 Internasjonal trender og utfordringer

5 Embracing the Realities Adriana Being a good principal is like dancing that wonderful tango, blindfolded, yet serving lunch, breakfast and dinner on skates to 500 people, [each of whom has] ordered something different [and each of whom] brings their own set of dynamics, personalities, that you have to be acutely aware of in order to serve them.

6 Rektor som leder av. Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapa (Opp.loven 9.1) Rektor har et ansvar for læringsresultatene, læringsmiljøet og undervisningspraksis på skolen. Rektor har også et ansvar for at «skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være stolte og motiverte. De skal oppleve at de får støtte, hjelp og veiledning av lederen»

Fra storskala reformprosjekter til skolebasert utvikling Effektivitetsstudier Storskalastudier; effekten av input og output Casestudier; sammenligner

7 Fra storskala reformprosjekter til skolebasert utvikling Effektivitetsstudier Storskalastudier; effekten av input og output Casestudier; sammenligner undervisningsprosesser i klasserom og skoler Forbedring av skoler gjennom strukturelle og kulturelle endringer Studier av skolekultur og skoleledelse - I Norge; enhetsskolenarrativet

8 Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap En gruppe mennesker som innenfor en kollektiv virksomhet deler og kritisk undersøker sin egen praksis. Learning by doing (Dewey) Den reflekterte praktiker (Schön) Kombinerer ovenfra og ned-styring (sentral styring) med nedenfra og opp-styring (lokal styring).

9 Dokumentanalyse av norske stortingsdokumenter Hvilke dominerende diskurser om skoleledelse kan identifiseres i norske policydokumenter for det siste tiåret? St.meld nr.30 ( ) Kultur for læring St.meld nr.31 ( ) Kvalitet i skolen St.meld nr.19 ( ) Tid for læring St.meld nr.22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter Abrahamsen, H., & Aas, M. (2016). "School Leadership for the New Time; Heroic or Distributed?" Journal of Educational Administration and History. Volume 48, Issue 1, p , doi: /

11 Diskursive skifter Fra ettergivende/svak rektor til sterk og tydelig rektor Mot relasjonell ledelse Samarbeid og skolelederteam Skoleledelse som aktivitet distribuert ledelse Rektor som fasilitator Den nye rektor er heroisk og distribuert på samme tid

12 Empirisk studie om rektor og lederteamet Hedvig Abrahamsen, Marit Aas & Glenn Ole Hellekjær (2015): How do principals make sense of school leadership in Norwegian reorganised leadership teams? School Leadership & Management: Formerly School Organisation, 35:1, 62-78,

Rektorhatten er blitt større enn tidligere Rektor A om distansen til klasserommet: Jeg ønsker at avdelingslederne skal være selvstendige ledere, at de tar avgjørelser ut fra det vi vet og antar

13 Rektorhatten er blitt større enn tidligere Rektor A om distansen til klasserommet: Jeg ønsker at avdelingslederne skal være selvstendige ledere, at de tar avgjørelser ut fra det vi vet og antar er riktig. Men noen ganger føler jeg at det dynamiske livet med lærerne er blitt mer distansert. Jeg kjenner at rektorhatten er blitt større enn tidligere, jeg skal være på alle arenaer hele tiden

14 To forskjellige rektorroller Rektor A Rektor B Ulike former for distribusjon av ledelse Rektor A: Lederteamet er en arena for pedagogiske diskusjoner? Samarbeidende avdelingsledere? Rektor B: Lederteamet er en arena for utveksling av informasjon? Autonome avdelingsledere?

15 Summeoppgave Hvilken av de to rektorrollene identifiserer du deg mest med? Hva tror du avdelingslederne på din skole ville si?

16 Konteksten betyr noe NORDIC ISSPP - Nordic Successful School Principalship Project Schools Selection criteria Norway - Toppen (Low performing) Visible Sweden - Seaside (Under performing) Invisible Location and students socio-economic status (SES) School type / Number of students Percentage of students from ethnic minority groups Low SES Lower secondary /300 students 70 % 5 % Medium to high SES Lower secondary /275 students Achievment trend Low and increasing Middle and declining

17 Situated contexts Toppen (Norway) Low socioeconomic area Culturally diverse Low achievement Bad reputation Increased results the last three years Seaside (Sweden) High socioeconomic area Culturally homogenious Middle achivement Good reputation Decreased results the last three years

18 Material contexts Toppen (Norway) Formal infrastructure Seaside (Sweden) Informal infrastructure Leadership team No leadership team High qualified teachers High qualified teachers Poor physical standards of buildings Poor physical standards of buildings Decreased budget Steady budget

19 External contexts Toppen (Norway) High expectations Good external professional support The principal expresses that the municipality gives sufficient professional support but the budget has decreased and is not aligned with the schools needs Seaside (Sweden) High expectations Not sufficient external professional support The principal expresses that the municipality does not understand the school and the schools needs

20 Professional cultures Toppen (Norway) Common commitment Seaside (Sweden) No common commitment Teacher oriented leadership Student oriented leadership Teacher team oriented culture Subject team oriented culture Homogenious professional culture Heterogenious professional culture

21 Ledelse er kontekstavhengig Spørsmål: Hvilken betydning har det for ledelse at en skole er preget av en kriseforståelse? Hvilken betydning har det for ledelse at det er en selvtilfreds skolekultur? Hva er fordelene og ulempene med en homogen og en heterogen kultur?

22 Stalige satsninger 2003 skoleutviklingsprosjekter i praksis Gi rom for lesing! ( ), Lærende nettverk ( ), Kunnskapsløftet fra ord til handling ( ), Bedre vurderingspraksis ( ), Kompetanse for kvalitet ( ), Bedre læringsmiljø ( ), Skole- og kommuneutviklingsprogrammet ( ), Ny GIV ( ), Vurdering for læring ( ), Lesesatsingen ( ), Veilederkorps (2010-) og Kompetanse for kvalitet ( ) Kompetansebasert skoleutvikling ( )

23 Brandmo and Aas: Assessment tools for transforming practice: school leaders contribution Undersøkelse om nasjonale prøver

Nye spørsmål Skoleutviklingsprosjekter lærende modeller Konsolidere den nye praksisen Reflektere over prosessen Stille spørsmål Historisk analyse Empirisk analyse Implementere den nye modellen

24 Nye spørsmål Skoleutviklingsprosjekter lærende modeller Konsolidere den nye praksisen Reflektere over prosessen Stille spørsmål Historisk analyse Empirisk analyse Implementere den nye modellen Modellering av en ny modell Undersøke den nye modellen Ekspansiv læringssirkel, etter Engestrøm 1999, i Aas 2011 Identify an area of focus Modell: Develop an Action Plan Collect Data Analyse and Interpret Data Dialectic Action Reserach Spiral (Mills, 2011)

25 1. Nye spørsmål 3-5 år 7. Konsolidere den nye praksisen 1. Stille spørsmål Kommer utenfra Uttrykkes som viktig, men? 6. Reflektere over prosessen 2a. Historisk analyse 2b. Empirisk analyse Initierer diskusjoner Merarbeid, ulike læringskulturer, tid 5. Implementere den nye modellen Motstand fra lærere 4. Undersøke den nye modellen Avdekkes spenninger? Empirisk analyse 3. Modellering av en ny modell Nye tiltak for å endre læringsmiljø

26 Hovedutfordringen er motstand fra lærere. Strukturelle endringer og mer teamarbeid oppfattes som mer kontroll. Det er spenninger mellom kontroll og læring. Spenninger oppstår når det er situasjoner der lærerne ikke følger opp det som er bestemt i personalet. Mange lærere er redde for at det vil være mer krevende enn den gamle måten å gjøre det på.

27 Hva kan bidra til fremdrift i utviklingsprosesser - implikasjoner for rektor Rektor trenger kunnskaper og ferdigheter i å lede lederteam. Det inkluderer: å lede målrettede og disiplinerte samtaler å initiere diskusjoner å håndtere uenigheter å stå i motstand å balansere mellom kontroll og tillit å utvikle kompetanse hos mellomlederne

in the absence of consensus will be the critical skill that school leaders need

28 Lederutfordring i demokratisk ledelse Articulating a humanist voice that calls for respecting and listening to all positions but then being able to move forward in the absence of consensus will be the critical skill that school leaders need to develop when the environment makes consensus impossible (Karen Seashore Louis, 2003)

Like dokumenter

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas [email protected] Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming