Spesialundervisning i storbyene

Transkript

1 Spesialundervisning i storbyene Senter for Økonomisk Forskning Prosjektleder: Jon Marius Vaag Iversen Presentasjon: Hans Bonesrønning

2 Oppdrag Gitte problemstillinger 1. Hvordan er spesialundervisningen organisert i storbyene? a. Er det stor variasjon i grad av organisering utenfor klasse/nærskole? b. Fører ulike måter å organisere på til ulik praksis i spesialundervisning? c. Er det forskjeller på hvordan storbyene utnytter og organiserer kompetansemiljøer for spesialundervisningen? 2. Hvilke finansieringsmodeller bruker storbyene for spesialundervisning? a. Har finansieringsmodellene betydning for organiseringen og omfanget av spesialundervisningen? b. Har finansieringsmodellene stor betydning for prioriteringen mellom tilrettelagt undervisning og overføring til spesialundervisning? c. Har finansieringsmodellen konsekvenser for kommunenes kostnader. 2

3 Denne presentasjonen 1. Beskriver utviklingen i omfang av spesialundervisning. 2. Beskriver finansieringsmodellene 3. Beskriver hvordan skolene organiserer spesialundervisning 1-3: Sammenligner Stavanger med de andre byene 4. Diskuterer sammenhengen mellom finansieringssystem og omfang og organisering av spesialundervisning 5. Diskuterer PPTs roller 3

4 Datainnsamling og analyser i prosjektet Det er i 2016 gjennomført 52 intervjuer med 1-4 personer i hvert intervju Direktør, administrasjon, økonomi, PPT, kompetanseavdelinger, skoleledere, spesialrådgivere og lærere. Spørreundersøkelse til alle rektorer i kommunene. Data fra GSI Data fra kommunenes regnskaper Data om elevenes familiebakgrunn ( ) 4

5 Analyser fra GSI 5

6 Utvikling i andel enkeltvedtak Årstall Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen 6

7 Elever som startet på første trinn i 2006 Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Årstall 7

8 Andel enkeltvedtak på 1.trinn Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Årstall 8

9 Årstimer per enkeltvedtak på 1.-4.trinn Årstall Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen 9

10 Andel årstimer til spesialundervisning på 1.-4.trinn Årstall Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen 10

11 Assistentbruk per elev % stilling per elev Årstall Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen 11

12 Andel av assistentressursen som går til spesialundervisning Årstall Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen 12

13 Enkeltvedtak i privatskoler Årstall Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen 13

14 Vanskekategorier fra spørreundersøkelse Hvilken vanskekategori representerer økende andel enkeltvedtak? Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Hørsel Adferd Skolevegring Generelle lærevansker ADHD Språkvansker Psykiske vansker Spesifikke lærevansker 14

15 Oppsummering GSI-basert statistikk Andelen elever som får spesialundervisning har økt betydelig over en tiårsperiode Utviklingen har snudd: Først i Kristiansand, så i Bergen, deretter Trondheim og til slutt i Stavanger Stavanger skiller seg ut ved: -økende andel enkeltvedtak på de første trinnene -halvering av antall årstimer per enkeltvedtak i perioden 15

16 Finansiering av skolene Modellen har de samme elementene i alle byene: Grunnressurs Elevtildeling (største del) Levekårsjustering Tildeling til elever med omfattende behov Betydelig grad av rammefinansiering, men noe ressurser fordeles utenfor rammen De viktigste forskjellene mellom byene er knyttet til levekårsjusteringen og tildelingen til elever med omfattende behov 16

17 Levekårsjustering Stavanger Inndelt i 68 levekårssoner Levekårssonene rangeres etter levekår basert på SSBs indeks for levekårsproblemer Indeksen inneholder 18 ulike faktorer Gjennomsnittlig rangering for levekårssonen av de 18 indikatorene bestemmer sonens samlede rangering. En skole vil normalt favne flere levekårssoner og samleindeksen vil være et veid gjennomsnitt av hvor mange barn ved skolen som kommer fra hver sone. Samlet fordeles 2520 lærertimer per uke ved levekårsjustering 17

18 Levekårsjustering Trondheim Basert på tre kjennetegn ved skolens rekrutteringsområde*: inntekt (0,25), utdanning (0,55) og ikke-vestlig landbakgrunn (0,2). Vekter i parentes. To poster: En for 1.-4.trinn og en for alle elever Til sammen 103 millioner kroner. *Ut fra data om levekår beregnes det andelsvis hvor stor del av elevene som kommer inn under disse kriteriene. 18

19 Levekårsjustering Kristiansand Basert på tre kriterier: Utflytting (0,25) Andel enslige forsørgere (0,25) Utdanningsnivå (0,5) To poster: Den ene har differensierte satser mellom trinn, den andre har lik elevsats. Høyere sats for mellomtrinnet enn småtrinnet. Sosioøkonomisk ressurs på ca 20 millioner kroner i tillegg til at deler av S-ressursen (ca 15 millioner kroner) fordeles sosioøkonomisk 19

20 Levekårsjustering Bergen Tradisjonelt sett hatt en liten levekårstildeling Sterk økning de siste årene basert på midler til tidlig innsats Levekårsindeks basert på folkehelseinstituttets inndeling i levekårssoner Skoler med en tilstrekkelig del av arealet i sin skolekrets i et område med «dårlige levekår» basert på kriteriene ovenfor, får tildeling. Tildelingen gis etter elevtall uavhengig av hvor stor del av skolekretsen som er innenfor dårlige levekårsområder og hvor dårlig man scorer på indeksen, med en maksimal tildeling på 50 uketimer. Barneskoler får i gjennomsnitt noe mer siden 38 av 62 årsverk er øremerket trinn. Dette er midler for tidlig innsats som tilegnes skolene med dårligst levekår. 20

21 Finansiell forskjellsbehandling av skoler Sammenhengen mellom andelen med kort utdanning og budsjettildeling per elev Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Andel kort utdanning Regresjonslinje Korrelasjonsplot 21

22 Finansiell forskjellsbehandling av skoler Sammenhengen mellom husholdningsinntekt og budsjettildeling per elev Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Gjennomsnittlig husholdningsinntekt Regresjonslinje Korrelasjonsplot 22

23 Eksempel To skoler i hver sin del av levekårsskalaen For å kunne sammenligne levekårstildelingen på tvers av kommunene har vi konstruert to fiktive skolerskole A og skole B som har 350 elever i alle de fire storbyene. - Skole A er skolen med dårligst levekår etter byens egen levekårsinndeling. Dette vil ofte bety skoler som har foreldre med lavest utdanning, flest alenemødre, mest innvandring osv. Denne skolen er oppskalert eller nedskalert til å ha 350 elever. Dette betyr at tildelingen etter levekår er justert til å være for en skole på 350 elever. Om for eksempel ved en skole på 200, vil vi justere dette til å bli en skole på 350 elever. Man antar da at en skole med 200 elever ville hatt samme andel av levekårsutfordringene når den har 350 elever som om den hadde 200 elever. Dette er en rimelig antagelse. - Skole B er skolen med best levekår etter byens egen levekårsinndeling. Dette vil ofte bety skoler som har foreldre med høyest utdanning, færrest alenemødre, minst innvandring osv. Tildelingen er oppjustert eller nedjustert på samme måte som ovenfor. 23

24 Trondheim Skole A: (Levekår alle 75 %*0,01) + (levekår %*0,008) + flat tildeling alle + flat tildeling 1-4= Skole B: (Levekår alle 75 %*0,091) + (levekår %*0,064) + flat tildeling alle + flat tildeling 1-4= Forskjell: 5,4 millioner kroner 24

25 Stavanger Skolefaktor = Levekårsverdi Tildeling = Skolefaktor Sum skolefaktorer i kommunen Elever ved skolen Elever i kommunen Totalt antall levekårstimer For skole A, som har en levekårsverdi på 13,6 vil tildelingen bli på 36,8 lærertimer i uken. For skole B, som har en levekårsverdi på 47 vil tildelingen bli 127,3 lærertimer. Forskjellen vil være på 90,5 lærertimer, omtrent 3,5 lærerårsverk. Forskjell: ca. 2,3 millioner kroner. 25

26 Elever med omfattende behov og diagnoser Ulik praksis og ulikt omfang Hvilke elever får? -Kriteriebasert i Stavanger og Trondheim -Tildeling etter saksbehandling basert på en definisjon av hjelpebehov i Kristiansand og Bergen Hvilke kommuner er mest «sjenerøse»? -Største andel av budsjettet i Trondheim og Bergen -Høyest andel elever i Stavanger (fram til inneværende skoleår) *I alle byer: fokus på å redusere denne delen av tildelingen og styrke levekårstildelingen 26

27 Kategorier Stavanger og Trondheim Stavanger: Kategori 1 A: Elever med omfattende funksjonshemminger som krever avvik fra læreplan i alle fag, både praktiske og teoretiske. Gjelder autister og multifunksjonshemmede. Kategori 1 B: Elever med omfattende funksjonshemminger som krever avvik fra læreplan i alle fag, både praktiske og teoretiske. Gjelder andre elever med avvik fra læreplanen i alle fag. Trondheim: Kategori 1: Elever med vedvarende behov for spesialpedagogisk bistand i deler av skoletiden, men som kan ha opplæring i gruppe sammen med andre Kategori 2: Elever med vedvarende behov for spesialpedagogisk hjelp i hele skoletida. Eleven kan være i gruppe sammen med andre Kategori 3: Dette er elever med store, omfattende og vedvarende hjelpebehov. Eleven har 1:1 oppfølging eller mer og har behov for tilsyn før/etter skoletid 27

28 Skolenes oppfatning av finansieringsmodellen Finansieringsmodellen bidrar til å begrense antall elever i spesialundervisning Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 28

29 Skolenes oppfatning av finansieringsmodellen Kommunens fordeling av ressurser bidrar til at skolen jobber ekstra med å bedre kvaliteten på ord. underv. Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 29

30 Skolenes oppfatning av finansieringsmodellen Fin.modellen bidrar til at skolen i større grad tilbakefører elever til ordinær undervisning Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 30

31 Oppsummering- finansieringsmodeller Finansieringsmodeller Likhetene er fremtredende: Grunnressurs, elevtildeling, levekårstildeling, tildeling til elever med svært omfattende behov og andre tildelinger. Noen forskjeller: -Levekårsressursen er av ulik størrelse i de fire byene og de forskjellsbehandler skolene i ulik grad. -Trondheim kompenserer mest for levekår, Bergen minst. Stavanger et sted i mellom. -Ressursene til elever med svært omfattende behov varierer også en del mellom byene. Bergen og Trondheim har den mest omfattende tildeling til nærskolene. I Kristiansand og Stavanger er denne tildelingen redusert ganske mye de siste årene. 31

32 Skolenes organisering av spesialundervisning 32

33 Analyser fra GSI - organisering Trondheim Kristiansand Bergen Stavanger Andel elever i fast avdeling 7 % 14,5 % 14 % 13,1 % Andel utplassert i alternativt tilbud minst en dag 3,1 % 3,1 % 4,7 % 2,6 % Andel med spesialundervisning hovedsakelig i det ordinære 37,5 % 41,8 % 30,2 % 25,2 % Andel med spesialundervisning i grupper på 6 eller flere 9,5 % 7,4 % 9,8 % 14 % Andel med spesialundervisning i grupper på % 43,6 % 51,6 % 51,1 % Andel med spesialundervisning hovedsakelig alene 10,9 % 7,2 % 8,4 % 9,7 % 33

34 Hvem påvirker omfang og organisering av spesialundervisning? Skoleeier? PPT? Skoleledere? 34

35 Skolenes oppfatninger av skoleeiers målsetninger redusere spesialundervisning Skoleeier har klare målsetninger om redusere spesialundervisning Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 35

36 Skolenes oppfatninger av skoleeiers målsetninger Ordinær undervisning Skoleeier har klare målsetninger om å styrke ordinær undervisning Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 36

37 Skolenes oppfatninger av skoleeiers målsetninger Tidlig innsats Tidlig innsats tolkes i min kommune som å styrke ordinær undervisning tidlig i utdanningsløpet Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 37

38 Skolenes oppfatninger av skoleeiers målsetninger Tidlig innsats Tidlig innsats tolkes i min kommune som å sette inn spesialundervisning tidlig i utdanningsløpet Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 38

39 PPTs rolle 39

40 Organisering - PPT Sentralisert ledelse i Stavanger sentraliseringstendens i de andre byene (Trondheim: Avdeling for tiltak og forvaltning sammenslått Kristiansand: Fra 1 avdeling for barnehage og 4 for skole til 3 oppvekstavdelinger, samlokalisert men med ulike geografiske ansvar Bergen: 8 bydeler til 4 bydeler og under ny felles ledelse Trondheim skiller seg ut ved å ha PPT sidestilt med andre tjenester i barne- og familietjenesten. Trondheim og Bergen har fortsatt en bydelsorganisering av PPT) 40

41 Skoleledere i Stavanger ser noe annerledes på PPT. 41

42 Skolelederes oppfatning av PPT PPT har stor innflytelse på hvem som skal henvises til PPT Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 42

43 Skolelederes oppfatning av PPT PPT har god kompetanse på systemrettet arbeid Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 43

44 men vurderer enkelte sider ved PPT likt med de andre byene: 44

45 Skolelederes oppfatning av PPT PPT foreslår gode tiltak for å bedre ordinær undervisning Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 45

46 Skolelederes oppfatning av PPT PPT er en viktig premissleverandør for måten skolen driver spesialundervisning på Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 46

47 Andre kommunale enheter og PPT Kommunale enheter viktig i arbeid med elever som har adferdsproblemer Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 47

48 Andre kommunale enheter og PPT Kommunale enheter viktig i systemrettet arbeid Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 48

49 Andre kommunale enheter og PPT 49

50 Oppsummering PPTs rolle PPT Stavanger oppleves å ha liten innflytelse på hvilke elever som tilmeldes, og relativt sett god kompetanse på systemrettet arbeid Ca. 1/3 av skolelederne mener at PPT foreslår gode tiltak for å bedre ordinær undervisning Ca. 1/3 av skolelederne mener at PPT er en viktig premissleverandør for måten spesialundervisning drives på Gjennomgående positive oppfatninger av andre kommunale enheter 50

51 Organisering ved skolene 51

52 Skolenes organisering Organisering på småtrinnet Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Klassevis Kun en parallell Organisering på tvers av trinn Klassevis med samarbeid Trinnvis organisering 52

53 Tilpasset opplæring vs. spesialundervisning Deler av spes.undervisningen ved min skole kunne vært løst ved annen tilpasset oppl. Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 53

54 Kjennetegn ved spesialundervisningen Andel av spesialundervisningen utført av ikke-pedagoger Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim 0-20 % % % % 54

55 Kjennetegn ved spesialundervisningen Det er avsatt tid til samarbeid mellom kontaktlærer og spesialundervisningslærer Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 55

56 Skolenes team 56

57 Skolenes ressursteam Hvilke personer møter fast i dette teamet? Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Rektor Spesialrådgiver Helsesøster PPT Avdelingsleder Kontaktlærer Barnevern Skolelege 57

58 Skolenes team Teamet bidrar til at det jobbes mer med tiltak før henvisning til PPT Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 58

59 Skolenes team Teamet bidrar til at kvaliteten på ordinær undervisning blir bedre Bergen Kristiansand Stavanger Trondheim Svært uenig Verken eller Svært enig Uenig Enig 59

60 Korte intensive kurs I Trondheim: Elever som er i ferd med å falle fra i ordinær undervisning gir korte intensive kurs i små grupper, deretter tilbakevending til ordinær undervisning I Stavanger: Stadig mer spesialundervisning gis som korte intensive kurs i små grupper. 60

61 Er spesialundervisningen bedre enn ordinær undervisning? Mangler data som kan si noe om kvaliteten av spesialundervisning i Norge, men basert på internasjonale funn: -uformell assistentbruk er uheldig (mye lært hjelpeløshet, stigmatisering, utålmodige assistenter) -planmessig bruk av korte intensive kurs i små grupper kan være produktivt * DERMED: Kvaliteten av spesialundervisning avhenger av organisering: Korte intensive kurs er sannsynligvis bedre enn assistent i klassen Kvalitet av spesialundervisning versus ordinær undervisning: Effekten av korte intensive kurs avhenger sannsynligvis i liten grad av om elevene har et vedtak eller ikke. 61

62 Oppsummering organisering ved skolene Trinn versus klasser. Trondheim skiller seg en del ut ved å organisere på trinn framfor i klasser da særlig på barnetrinnet. Stavanger skiller seg ut ved å ha den mest tradisjonelle organiseringen i klasser. Ressursteam. Bruken av spesialpedagogiske team, ressursteam fagteam eller lignende er meget utbredt i alle byene. Organiseringen av disse teamene varierer noe, blant annet med tanke på hvor ofte man møtes og hvem som inngår fast i teamet. Korte intensive kurs. I flere av storbyene tas små grupper av elever med noe behov for tilrettelegging, ut til korte intensive kurs, spesielt med mål om å forbedre lese- eller regneferdigheter. Avslutning. Kristiansand og Stavanger ser ut til å ha avsluttet eller nedskalert en større del av eksisterende vedtak om spesialundervisning. I Stavanger har man mange små vedtak tidlig i utdanningsløpet der intensjonen er å få elevene tilbake til ordinær undervisning. 62

63 Drøfting og sammenligninger 63

64 Skoleeiere, skoleledere og lærere Teoretiske betraktninger: Er det grunn til å tro at skoleeiernes målsettinger deles av lærerne og skolelederne? Svar: Skoleeier kan ønske kostnadskontroll, lærere kan ønske mer ressurser Har lærere og skoleledere muligheter til å avvike fra skoleeiers målsettinger? Svar: Ja, de kan i prinsippet utnytte at skoleeiere ikke kjenner egenskapene ved elevgruppen 64

65 Rammefinansieringen Løser langt på vei eiers problemer med kostnadskontroll Endrer skoleleders rolle: - Ivaretar i større grad eiers interesser i skolene -Må (på marginen) finansiere spesialundervisning med å kutte i andre aktiviteter 65

66 Rammefinansiering endrer forholdet skoleleder - lærere Lærerne ønsker ofte mer ressurser til egne elever Skoleleder må finne organisatoriske løsninger som sikrer at elevenes interesser ivaretas best mulig innenfor budsjettet Ressursteamene synes å være et godt svar på denne utfordringen I hvilken grad kan skoleledelsen benytte ressursteamene til å fremme innovativ praksis? 66

67 Spesialundervisning i private skoler Kommunen tildeler spesialundervisningsressurser etter enkeltvedtak Et informasjonsproblem for tildeler: Hjelpetrengende elever eller dårlig undervisning? Et insentivproblem i skolene: Skolene mangler økonomiske motiver for å forbedre undervisningen Mulig løsning: privatskolene får en pott til spesialundervisning f.eks. lik gjennomsnittstildelingen for de kommunale skolene Valgt tildelingsmodell legger føringer på privatskolenes tilpasninger: f.eks. bør det være lønnsomt å lage en skole for elever som sliter? 67

68 PPTs roller 68

69 Variasjon i PPTs praksis PPT aktiv i førhenvisningsfasen over alt (teamdeltagelse) PPT har en plass i organisasjonen som gjør at tjenesten ikke klarer å påvirke kvaliteten av det ordinære tilbudet. PPT Stavanger synes å ha en avvikende praksis ved at de foretrekker at flere elever henvises tidligere PPT har de fleste steder ingen viktig rolle i å sikre kvaliteten i spesialundervisningen. (Men kanskje viktigere i Stavanger enn i andre byer?) Generelt: PPTs arbeid avsluttes i stor grad når sakkyndig vurdering er overlevert. 69

70 PPTs systemrettede arbeid Bidra til bedre spesialundervisning? Dvs. jobben er ikke gjort når tilrådning er levert, det er da den begynner også for PPT!(?) 70

71 Oppsummering Mange skoler arbeider mer systematisk enn tidligere for å skape bedre tilpasset opplæring for elever med ekstra behov innenfor ordinær undervisning. Rammefinansieringen synes å ha hatt positive konsekvenser for arbeidet med å tilpasse ordinær undervisning til elever med behov for tilrettelegging. Men effektene er avhengig av skoleledelsens responser. PPT bidrar til ressursteamene, men noe ulikt i byene. PPT Stavanger er mer villig til å tolke tidlig intervensjon som tidlig bruk av spesialundervisning. I Stavanger synes spesialundervisningen å være mer innovativ enn ordinær undervisning. PPT arbeider i noen grad systemrettet, men vi har reist spørsmål om hvor PPT kan bidra mest: Til å forbedre kvalitet i ordinær undervisning eller i spesialundervisning? 71

72 Begrensninger Mangler prestasjonsdata for elever i spesialundervisning Mangler data for avslutning av vedtak Vet lite om livet etter grunnskolen for elever med spesialundervisning 72