Rv456 Vågsbygdveien. Kommunedelplan fase 1 Verdi og sårbarhetsanalyse. Landskapsbilde

Transkript

1 Rv46 Vågsbygdveien Kommunedelplan fase 1 Verdi og sårbarhetsanalyse. Landskapsbilde April 200

2 Forord Statens vegvesen Region Sør har igangsatt planlegging av ny Rv46 Vågsbygdveien i Vågsbygd i Kristiansand kommune. Ny Vågsbygdvei vil være et av de viktigste prosjektene i ny Samferdselspakke for Kristiansandregionen. Formålet med tiltaket er i hovedsak å redusere miljøproblemer og trafikksikkerhetsproblemer i Vågsbygd gjennom å bedre framkommeligheten og bygge ut strekningen i henhold til vegnormalene, slik at det oppnås samsvar mellom vegstandard og trafikkmengde. Prosjektet har en hovedmålsetning om å redusere miljøproblemene vesentlig i forhold til dagens vegsystem. Statens vegvesen Region Sør skal gjennomføre konsekvensutredning og utarbeide kommunedelplan for Rv46 Vågsbygdveien fra Fiskådalen til Kjos/Brøvig. Strekningen skal planlegges ut i fra gjeldende vegnormaler. Den første delen av utredningsarbeidet omfatter en kartlegging og analyse av dagens situasjon. Det er utarbeidet verdi- og sårbarhetsanalyser for de ikke-prissatte temaene landskapsbilde, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, naturressurser og lokalt utbyggingsmønster. Denne fagutredningen omfatter temaet landskapsbilde der grønn_strek as ved landskapsarkitekt mnla Hanne Alnæs har vært ansvarlig for utredningsarbeidet. Alle fotos er tatt av Hanne Alnæs der annet ikke er sagt. Rambøll Mapping AS har laget den grafiske utformingen av temakartene. Kontaktperson hos Statens vegvesen Region Sør har vært Asbjørn Heieraas, som er prosjektleder for ny Rv 46 Vågsbygdveien. Statens vegvesen Region sør, april 200

3 SAMMENDRAG 2 INNLEDNING OVERORDNEDE MÅL OG RETNINGSLINJER HENSIKTEN MED UTREDNINGEN AVGRENSING AV FAGOMRÅDE TILTAKETS EGENSKAPER Behovet for ny Rv Hovedmål for prosjektet Vegstandard METODE VERDI- OG SÅRBARHETSANALYSE AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET REGISTRERINGSMETODE REGISTRERINGSKART KRITERIER FOR VURDERING AV VERDI KRITERIER FOR VURDERING AV SÅRBARHET REGISTRERING LANDSKAPETS OVERORDNEDE KARAKTERISTISKE TREKK LANDSKAPSROM Landskapsrom overordnet nivå Landskapsrom mellomnivå Lokale landskapsrom LANDFORM / TERRENGFORM BARRIERER VEGETASJONSMØNSTER Kantsoner Alléer og trerekker Solitærtrær Vegetasjon i boligområder og gårdstun ELVER OG VANN VEIMØNSTER BEBYGGELSESMØNSTER Boligbebyggelse Gårdsbruk Industri- og næringsbebyggelse Signalbygg / landemerker OMRÅDEBESKRIVELSE SKALA Fiskådalen Kjosdalen...22 VURDERING AV VERDI OMRÅDETS VERDI I OVERORDNET PERSPEKTIV VURDERING AV ULIKE OMRÅDERS VERDI VURDERING AV SÅRBARHET OG FORBEDRINGSPOTENSIAL VURDERING AV SÅRBARHET Boligområder og gårdstun Kantsoner og alléer Solitærtre ved Andøyveien Sårbarhetstabell VURDERING AV FORBEDRINGSPOTENSIAL Forbedringspotensial for ny vei KONKLUSJON...33 Ny Rv 46 Vågsbygdveien 2

4 VEDLEGG Områdeinndeling Registreringskart høydelag Registreringskart landform / terrengform Registreringskart bebyggelsesmønster Registreringskart vegetasjonsmønster /vann Registreringskart veimønster Verdikart Sårbarhetskart Ny Rv 46 Vågsbygdveien 3

5 1 Sammendrag Tema landskapsbilde tar for seg de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temaet tar for seg på hvilken måte veitiltaket vil inngå som en del av landskapet/omgivelsene, både sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra veien (reiseopplevelse). Innenfor landskapsarkitekturen er det en akseptert oppfatning at god landskapsopplevelse har sammenheng med balansen mellom helhet, variasjon og særpreg. De visuelle kvalitetene i omgivelsene, dvs. verdien, er vurdert med bakgrunn i at et vakkert landskap har et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. Når en av disse faktorene dominerer blir opplevelsen dårlig. Landskapets sårbarhet er vurdert i forhold til landform/terrengform, vegetasjonsmønster og bebyggelsesmønster, og framstår som en kombinasjon av: Omfanget av inngrepet, dvs. terrengendringer, tiltakets retning/form/dimensjon, oppdeling/barrierevirkning (visuell) Synlighet/eksponering Muligheten for å lege sårene Planområdet ligger i Vågsbygd, en bydel i Kristiansand. Størstedelen av planområdet består av tett boligbebyggelse. Det har ingen klare avgrensete overordnete landskapsrom, men består av et småkupert terreng der bebyggelse og veier følger terrengformene. De lokale landskapsrommene blir avgrenset av bebyggelse og vegetasjon og terrengformer, og sjøen er en del av planområdet. For dette området er det derfor bebyggelsesmønster, vegetasjonsmønster og terreng som sammen med skala er de viktigste forholdene når det gjelder landskapsbilde. Planområdet framstår i hovedsak av et bebyggelsesmønster som består småhusbebyggelse med noen blokker, næring og industri, og et lite innslag av gårdsbebyggelse. Det karakteristiske småkuperte terrenget står i kontrast til sjøen og skjærgården som er en del av planområdet. Det er ingen tydelige retningsgivende linjer i terrenget. Strukturen på småhusbebyggelsen henger sammen med industrien i Vågsbygd. Falconbridge, Fiskå (Elkem), Lumber er fabrikker som ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet og som genererte boligbygging for arbeiderne. Dette innebærer at det ble bygd mange arbeiderboliger i rekkehus/flermannboliger og eneboliger, og noen områder med høyblokker., på 0-/60-tallet. Østsiden av planområdet er preget av industri som framstår med store fabrikkbygninger, høye piper og kraner. Det er bare området rundt Kjos som er gitt stor verdi da de øvrige ikke anses som spesielle i regional eller nasjonal sammenheng. Området består av arealer der det er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Når det gjelder sårbarhet er det spesielt boligområder og gårdsbruk, kantsoner og alleer som har stor sårbarhet. Boligområdene er sårbare fordi en vei gjennom eller nært disse vil gi støyskjermingstiltak som kan være vanskelig å tilpasse landskapet. Kantsoner og alléer er viktige for underdeling i lokale landskapsrom, og er sårbare for et veitiltak som kan utradere deler av vegetasjonen eller lage siktskår. Næringsarealer har liten sårbarhet for veiinngrep fordi de har liten verdi for landskapsbildet. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 4

6 2 Innledning 2.1 Overordnede mål og retningslinjer Stortingsmelding nr. 29, , Regional planlegging og arealpolitikk, omtaler temaet landskapsbilde. Meldingen peker på at endringer i landskapet og reduksjon av naturtyper hovedsakelig skyldes inngrep som vei, massetak, bolig- og næringsbygg m.m. Meldingen understreker at det er et mål for all planlegging og forvaltning å sikre estetiske hensyn i landskapet og verne og pleie stedskarakter og identitet. Stortingsmelding nr 24, ( ), Norsk transportplan peker på viktigheten av å integrere landskapshensyn i vegplanleggingen. Også Plan- og bygningsloven har som intensjon i sin formålsparagraf å sikre estetiske hensyn planleggingen. I tillegg er Stortingsmelding nr 24 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand relevant for den nasjonale satsningen innen fagtema landskapsbilde. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og Vegdirektoratets håndbøker Veg og natur, Veg og strandsoner og Veg og kulturmiljø, er offentlige dokumenter som utdyper prinsippene nedfelt i de to Stortingsmeldingene. 2.2 Hensikten med utredningen Hensikten med utredningen er å gi en oversikt over landskapsbildets verdi og sårbarhet innenfor planområdet. Ut fra vurderingene i rapporten vil man kunne identifisere mulige korridorer og områder for kryssplassering som i størst mulig grad er tilpasset landskapet, og som bidrar til at nasjonale mål og retningslinjer blir ivaretatt. Sammen med de andre fagutredningene skal utredningen tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegg. 2.3 Avgrensing av fagområde Tema landskapsbilde brukes i denne sammenheng som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det mer bebygde landskapet. Landskapet behandles som fysisk form. Landskapsbilde dannes av de ulike mønstrene i landskapet, med landformen/ terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjonen og samspillet mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området. Det kan være vanskelige grenseganger mot temaene naturmiljø, kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv. Avgrensning av temaene er satt ved at det er de visuelle kvalitetene i landskapet som inngår i tema landskapsbilde. Ny Rv 46 Vågsbygdveien

7 2.4 Tiltakets egenskaper Behovet for ny Rv46 Dagens Vågsbygdvei er preget av store trafikkavviklingsproblemer med til tider svært betydelige forsinkelser. Miljøproblemene, spesielt støyproblemene, med en vei med ÅDT på fra er med hus tett innpå veien også store. Kollektivtrafikken går i dag i samme trasé som den øvrige trafikken og har følgelig de samme trafikkavviklingsproblemene. Trafikkmengden har økt med ca 3 % årlig de siste 10 årene. Den store økningen skyldes både generell trafikkøkning og mange nyetableringer langs veien Hovedmål for prosjektet Målet for planleggingsprosjektet er å planlegge og tilrettelegge for utbygging av ny Rv46 mellom Fiskådalen og Kjos / Brøvig. Planen skal utarbeides ut ifra følgende forutsetninger: God fremkommelighet og trafikksikkerhet Reduserte miljøproblemer fra veitrafikken Løsninger som fremmer samfunnsmessig arealutnyttelse Veien skal planlegges i henhold til gjeldende veinormaler Vegstandard Veistandarden skal tilfredsstille kravene gitt i vegvesenets veinormaler. Utredningene skal ta opp to hovedgrep: Ny vei som erstatter eksisterende Vågsbygdvei og ny vei som avlaster eksisterende Vågsbygdvei. Dersom konsekvensutredningen ender i en konklusjon med en ny vei som erstatter gjeldende Vågsbygdvei skal følgende standard legges til grunn: Standardklasse: Avkjørselsfri hovedveig i middels tett bebyggelse (H2). På deler av strekningen avkjørselsfri hovedvei i tett bebyggelse (H3). Veibredde: m Fartsgrense: 0-60 km/t Kryss-standard: Plankryss og planskilte kryss. Dersom konsekvensutredningen konkluderer med at vi skal planlegge avlastningsvei, i tillegg til at dagens Vågsbygdvei skal bestå, vil standard for ny vei måtte bestemmes ut i fra hvor stor trafikkmengde den nye veien vil få. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 6

8 3 Metode 3.1 Verdi- og sårbarhetsanalyse Metoden som er benyttet bygger på Vegdirektoratets håndbok 140 Del II a, men skiller seg fra metoden som er beskrevet i håndboken ved at man foretar registreringer og vurderer verdi og sårbarhet for de relevante fagtema før alternativsøking. Målet med metoden er, på en tydelig anvendbar måte for den senere planprosessen, å presentere faglige idealer i form av avgrensning og kartfesting av verdifulle og sårbare områder/elementer innenfor planområdet. På den måten sikres at temaet legger premisser for hvilke alternative løsninger som blir utarbeidet i den videre planprosessen. Verdi- og sårbarhetsanalysen er inndelt i registrering, verdivurdering og sårbarhetsvurdering som vist i figuren nedenfor: Verdi og sårbarhetsanalyse 1. Registrering: Verdinøytral beskrivelse av dagens situasjon 2. Vurdering av verdi: Identifisering av verdier i området Tiltakets egenskaper mht mulig påvirkning av omgivelsene 3. Vurdering av sårbarhet /forbedringspotensial: Områdets sårbarhet og forbedringspotensial for det aktuelle tiltaket 3.2 Avgrensning av undersøkelsesområdet Planområdet og influensområdet utgjør til sammen med undersøkelsesområdet. Planområdet er definert av Statens vegvesen og består av det fysiske området det kan være aktuelt å legge traséen. Innenfor planområdet er det vist tunnelsone og dagsone. Tunnelsone er de områdene der det teknisk sett ikke er mulig å legge en vei i dagen. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av det planlagte tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdi og sårbarhet innenfor planområdet. Influensområdet avgrenses ikke på kart. For landskapsbilde vil områder utenfor planområdet hvor tiltaket er synlig fra være en del av influensområdet. Verdi og sårbarhet vurderes kun innenfor planområdet. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 7

9 Planområdet 3.3 Registreringsmetode Registreringen er en verdinøytral og faktaorientert beskrivelse av undersøkelsesområdet. Landskapsbildet behandles på et regionalt og lokalt nivå. På det regionale nivået beskrives de store linjene i landskapet slik at undersøkelsesområdet er mulig å sammenligne med regionen for øvrig. I tillegg til de undersøkelsene som er gjort i denne fasen, er deler av materialet hentet fra foreliggende utredninger som omhandler Vågsbygd (se litteraturliste). Registreringene er gjennomført ved bruk av kart, ortofoto og utflukter med bil i området. I tillegg er det gjort korte fotturer til områder man har hatt vanskelig for å nå eller få et overblikk over på annen måte. 3.4 Registreringskart Den informasjonen som er samlet inn om området, ved registrering i felt og gjennomgang av tilgjengelige kilder, er søkt gitt en visuell framstilling på kart. Følgende registreringskart er utarbeidet: Høydelag Landform / terrengform Bebyggelsesmønster Vegetasjonsmønster /vann Veimønster Ny Rv 46 Vågsbygdveien 8

10 3. Kriterier for vurdering av verdi Innenfor landskapsarkitekturen er det en akseptert oppfatning at god landskapsopplevelse har sammenheng med balansen mellom helhet, variasjon og særpreg. De visuelle kvalitetene i omgivelsene vurderes med bakgrunn i at et vakkert landskap har et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. Når en av disse faktorene blir dominerende, blir opplevelsen dårlig. Eksempelvis vil områder hvor alle bygningene er like og gjentar seg i faste mønster som regel være monotone, mens områder som er sammensatt av bygninger der alle har sitt særpreg og ikke forholder seg til landskapet eller veger på samme måte, for eksempel ved ulik plassering på tomtene, som regel vil fremstå som kaotiske. Et område som vil fremstå som i balanse er for eksempel en gate der bygningsvolumene er omtrent like store og bygningene ligger med omtrent samme avstand til gata. Husene har ulike utforming i detaljer som gir variasjon, og alle har sitt eget særpreg samtidig som det samlet er en sammenheng mellom dem på grunn av størrelsesforhold og beliggenhet. Enkeltelementer og områder vurderes også i forhold til hvilken betydning de har for karakteren til det aktuelle landskapet. Verdivurderingen er relatert til beskrivelsen av områdets overordnede karakteristiske trekk. Verdien av et område eller element er vurdert ut fra gitte verdikriterier, og vurderingene er begrunnet tekstlig. Verdien er angitt på en glidende skala fra liten via middels til stor verdi. Ubebygde/ Spredtbygde områder Elementer i ubebygde/ Spredtbygde områder Tettbygde områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder hvor forholdet Områder hvor det stort sett Områder hvor det er et godt mellom helhet, variasjon og er et godt forhold mellom forhold mellom helhet, særpreg er i noe ubalanse og helhet, variasjon og særpreg variasjon og særpreg framstår som noe kaotiske Landskap som er vanlig Landskap som er spesielle i eller monotone. i/typisk for regionen. regional og/eller nasjonal Elementer som er vanlige, men ikke av betydning for landskapets karakter. Elementer som er fremmede i landskapet/har lav arkitektonisk kvalitet, og virker negativt inn på landskapets karakter. Områder hvor forholdet mellom helhet, variasjon og særpreg er i noe ubalanse og framstår som noe kaotiske eller monotone. Områder hvor bebyggelsen bryter med topografien/det overordnede bebyggelsesmønsteret/ vegetasjonsmønsteret. Elementer som er vanlige Elementer som er av betydning for landskapets karakter. Områder hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. God sammenheng mellom bebyggelse og topografi/, vegetasjonsmønster. God sammenheng mellom bystruktur og bebyggelse/veg/element. sammenheng. Elementer som er spesielt viktige for landskapets karakter Elementer som er spesielle i regional og/eller nasjonal sammenheng. Områder hvor det er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. Områder som er spesielle i regional og/eller nasjonal sammenheng. Spesielt godt samspill mellom bebyggelse og topografi/ vegetasjonsmønster. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 9

11 Elementer i tettbygde områder Elementer som er vanlige, og ikke av betydning for stedets karakter. Elementer som er fremmede på stedet/har lav arkitektonisk kvalitet, og virker negativt inn på stedets karakter. Elementer som er vanlige. Elementer som er av betydning for stedets karakter/typisk for stedet. Elementer(strukturerende elementer, viktige akser, landemerker osv.) som er spesielt viktige for stedets karakter og/eller har høy arkitektonisk kvalitet. Elementer som er spesielle i regional og/eller nasjonal sammenheng. 3.6 Kriterier for vurdering av sårbarhet Sårbarhet og forbedringspotensial kan defineres som prognoser på omfang. Omfang er i håndbok 140 fra Statens vegvesen Vegdirektoratet definert som et uttrykk for hvor stor endring et veiprosjekt/tiltak kan medføre. For landskapsbildet vil omfanget av et veianlegg være knyttet til de virkninger inngrepet vil få for den visuelle og estetiske opplevelsen av tiltaket i samspill med omgivelsene. Landskapets sårbarhet er å forstå som graden av negativt omfang i et område dersom det blir lagt en stamvei der. Forbedringspotensial kan betraktes som motsatsen til sårbarhet, og angir i hvilken grad en vei i et område vil medføre positivt omfang. Det er gjort en faglig vurdering av områdenes sårbarhet og forbedringspotensial i forhold til et nytt veianlegg med tilhørende kryssområder.ut i fra idealet om at vegen skal inngå som en naturlig del av landskapsbildet. Det skal framstå som et lavmælt byggverk tilpasset landskapets form og skala. Landskapets sårbarhet er vurdert i forhold til skalaforhold, landform / terrengform, vegetasjonsmønster, bebyggelsesmønster og elver / vann, og fremstår som en kombinasjon av: Omfanget på inngrepene som vegen vil forårsake Synligheten Mulighetene for å lege sårene Skalaen for vurdering av sårbarhet er: liten middels stor sårbarhet. Vurderingene angis grafisk med en pil: Følgende kriterier er lagt til grunn for vurdering av sårbarhet: Stor sårbarhet: Områder der tiltaket vil kunne medføre svært negativt omfang. Avbøtende tiltak vil være nødvendig i stor utstrekning, men vil likevel ikke på en tilfredsstillende måte reparere skadevirkningen. Et område har stor sårbarhet dersom: Vegens skala ikke harmonerer med landskapets/stedets skala Vegen mangler en visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Vegen forårsaker store inngrep med skjemmende sår eller støytiltak i landskapet/stedet Vegens skala bestemmes av vegens bredde inklusive grøfter og linjeføringens stivhet. Vegens skala bryter med landskapets skala dersom: Vegens skala dominerer i forhold til landskapets skala Vegens skala er større enn landskapets skala Ny Rv 46 Vågsbygdveien 10

12 Vegen vil mangle visuell forankring i landform/ terrengform dersom: Den ligger i overgangen mellom bratt og flatt eller i overgangen mellom ulike hellingsgrader som er så markerte at de tegner linjer i landskapet Den ligger ute på den flate delen av landformen Den ligger på den sidebratte delen av landformen uten forankring i terrengformer som skaper linjer i landskapet. Dens retning bryter klart med retningen på terrengformene Den lager betydelige siktskår i terreng eller landskapsformer Vegen vil mangle visuell forankring i vegetasjonsmønster dersom: Den ligger i overgangen mellom åpen mark og høy vegetasjon Dens retning bryter klart med retningen på vegetasjonsmønsteret Den lager betydelige siktskår i vegetasjonsmønsteret Vegen vil mangle visuell forankring i bebyggelsesmønsteret dersom: Den ligger i overgangen til bebyggelsesområder Dens retning bryter klart med retningen på bebyggelsesmønsteret Vegen vil mangle visuell forankring i elver og vann dersom: Den ligger i strandsonen Dens retning bryter sterkt med retningen til elver og vann Vegen vil forårsake skjemmende sår hvis: Den forårsaker omfattende skjæringer/fyllinger Områder med helling brattere enn 1:3, vil være svært sårbare for veg langsetter terrenget/kotene. Områder med helling brattere enn 1:1 vil være svært sårbare for veg vinkelrett på kotene. Vegen vil forårsake skjemmende støyskjerming hvis: Den stort sett bryter gjennom tett bebyggelse Middels sårbarhet: Områder der tiltaket vil kunne medføre negativt omfang. Avbøtende tiltak vil være nødvendig, og vil i en viss grad kunne reparere skadevirkningen. Et område har middels sårbarhet dersom: Vegens skala bryter noe med landskapets/stedets skala Vegen til en viss grad har en visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Vegen vil forårsake noe skjemmende sår eller støytiltak i landskapet/stedet Liten sårbarhet Områder der tiltaket vil medføre lite eller intet omfang. Et område har lite/ingen sårbarhet dersom: Vegen stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala Vegen stort sett har en visuell forankring i landskapets/stedets form og elementer Vegen stort sett ikke forårsaker skjemmende sår eller støytiltak i landskapet/stedet Vegens skala bestemmes av vegens bredde inklusive grøfter og linjeføringens stivhet Vegen vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala hvis: Vegens skala stort sett er mindre eller lik landskapets skala Ny Rv 46 Vågsbygdveien 11

13 Vegen vil stort sett ha en visuell forankring i landform/ terrengform hvis: Den stort sett ligger inntil, men ikke i overgangen mellom bratt og flatt eller i overgangen mellom ulike hellingsgrader som er så markerte at de tegner linjer i landskapet Den stort sett ikke ligger ute på den flate delen av landformen Den stort sett ikke ligger på den sidebratte delen av landformen uten forankring i terrengformer som skaper linjer i landskapet. Dens retning stort sett følger retningen på terrengformene og eventuelt understreke dem Den stort sett ikke lager siktskår i terreng eller landskapsformer Vegen vil stort sett ha en visuell forankring i vegetasjonsmønster hvis: Den stort sett ligger inntil, men ikke i overgangen mellom åpen mark og høy vegetasjon Dens retning stort sett følger retningen på vegetasjonsmønsteret og eventuelt understreke det Den stort sett ikke lager siktskår i vegetasjonsmønsteret Vegen vil stort sett ha en visuell forankring i bebyggelsesmønsteret hvis: Den stort sett ligger inntil, men ikke i overgangen til bebyggelsesområder Dens retning stort sett følger retningen på bebyggelsesmønsteret og eventuelt understreke det Vegen vil stort sett ha en visuell forankring i elver og vann hvis: Den stort sett ligger i god avstand til strandsonen Dens retning stort sett følger retningen til elver og vann Vegen vil stort sett ikke forårsake skjemmende sår hvis: Den stort sett ikke forårsaker omfattende skjæringer/fyllinger Områder med helling slakere enn 1:10 er lite sårbare for veg langsetter terrenget/ kotene. Områder med helning slakere enn 1:2 er lite sårbare for veg vinkelrett på kotene Vegen vil stort sett ikke forårsake skjemmende støyskjerming hvis: Den stort sett ikke bryter gjennom tett bebyggelse Ny Rv 46 Vågsbygdveien 12

14 4 Registrering 4.1 Landskapets overordnede karakteristiske trekk Vågsbygd er en bydel i Kristiansand, og planområdet ligger i en avgrenset del av Vågsbygd. Området er ca 3,3 km2, småkupert, og består for det meste av tett bebyggelse. Mot øst avgrenses planområdet av sjøen, i sør av bydelen Voiebyen, i vest av det bebygde høydedraget Åsane og kollen Bråvannstoppen. I nord avgrenses det av nedre del av den bebygde Slettheia. Planområdet avgrenses ikke av noen overordnede landskapsrom, men man beveger seg gjennom flere landskapsrom på mellomnivå innenfor planområdet. Avgrensningen av de lokale rommene blir dannet av bebyggelse eller vegetasjon eller mindre terrengformer. Synligheten til planområdet er begrenset når man befinner seg innenfor planområdet, men synligheten fra åsene rundt er stor. I øst er området sterkt preget av sjønær industribebyggelse og boligbebyggelse (i influensområdet). Langs hovedveiene er det blandet bolig- og næringsbebyggelse, og det er flere mindre områder med senterstrukturer. Ulike forretningsbygg ligger spredt nærmest i hele planområdet. Mye av bebyggelsen er preget av blanding av næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Det er lite jordbruksarealer i området, men flere naturområder i ulik utstrekning. Det er to grønnkorridorer; Fiskådalen og Kjosdalen som markerer seg som viktige grøntdrag gjennom Vågsbygd. 4.2 Landskapsrom Viktige landskapsrom er illustrert på registreringskartet Landform / terrengform (Vedlegg) Landskapsrom overordnet nivå Landskapsrommene på overordnet nivå er bestemt av forholdene mellom høydedrag og daldrag i landskapet. Det er ingen overordnete landskapsrom i planområdet Landskapsrom mellomnivå Landskapsrommene på mellomnivå er bestemt av forholdene mellom mindre terrengformasjoner og høydedrag, og forsenkninger i landskapet. Følgende høydedrag er de viktigste romavgrensende elementene på mellomnivå i planområdet. I den nordlige delen av planområdet er høydedraget fra Slettheia til Fiskåtangen romavgrensende mot nord. I den sørlige delen av planområdet er høydedraget ved Bråvannstoppen avgrensning på mellomnivå i sørvest og høydedraget nord for Vågsbygd idrettsplass danner en avgrensningen mot nord. Dette innebærer at Auglandsbukta og Kjosbukta oppfattes som landskapsrom på mellomnivå. Høydedraget langs Sagmyrlia og Drivåsen er romavgrensende i sør. Midt i planområdet ligger flere koller som er romavgrensende på et mellomnivå Dette er området rundt Blåbærstien/Granliveien og ved rundt Auglandskollen Lokale landskapsrom Lokale landskapsrom finnes i mange ulike størrelser og med ulik avgrensing. Bebyggelse og vegetasjon er romdannende elementer. Det er valgt å illustrere noen få rom med spesielt tydelig Ny Rv 46 Vågsbygdveien 13

15 karakter på kartet. Disse rommene kan være oppnådd pga. tydelige grenser eller på grunn av sterke elementer sentralt i rommet. Vann, vegetasjon og bebyggelse eller spesielle kulturminner kan være slike elementer som er med på å definere et lokalt landskapsrom. I jordbrukslandskapet gir ofte overgangen mellom skog og dyrka mark en romavgrensende effekt. 4.3 Landform / terrengform Med landform menes de overordnede formene i landskapet, dannet av berggrunnen, mens terrengform brukes om de mindre formene i landskapet, dannet av løsmasser og erosjoner i disse. Bråvannstoppen og Drivåsen, Sukkertoppen og Andåsen danner de mest karakteristiske landformene sør i planområdet. I øst er Jaktodden /Skyllingsheia en markant ås, midt i planområdet ligger Auglandskollen som en markant kolle. Hovedinntrykket er at man beveger seg fra det ene lokale landskapsrommet til det andre, uten å føle at man befinner seg i et stort landskapsrom. Dette skyldes de mange kollene og små og trange dalene i området. Disse formene gjør at man har liten oversikt over planområdet ut over de lokale landskapsrommene man befinner seg i. Det er få flate eller tilnærmet flate områder, men Fiskådalen som går i øst-vestlig retning nord i planområdet har en flat dalbunn som munner ut ved Fiskå, det samme gjelder arealene rundt Auglandsbukta, og Kjosdalen som munner ut i den lukkede Kjosbukta. 4.4 Barrierer Barrierer kan være fysiske så vel som visuelle. Innenfor planområdet er Vågsbygdveien en fysisk barriere mellom øst og vest. Den store trafikken gjør at det er vanskelig å krysse veien annet enn på regulerte steder. Industriområdene er barrierer for tilgjengeligheten og den visuelle kontakten med sjøen. 4. Vegetasjonsmønster Området ligger i nemoral sone (Temperert løvskogsone), klart oseanisk seksjon. Sonen er kjennetegnet av eikeskoger og et stort innslag av frostømfintlige og varmekrevende arter. Det smale beltet på Sørlandet er den nordligste utløper av en sone som dekker Danmark og store deler av Mellom-Europa. Skoger av eik er den dominerende, naturlige skogtypen. Den Andåsen er en markant landform. Kjosbukta i forgrunnen.. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 14

16 nemorale sonen er det eneste området i Norge med godt utviklet eikeskog. Dette henger sammen med et humid, sommervarmt og vintermildt klima på kysten av Sørlandet. I tillegg stiller ikke sommereik så store krav til et næringsrikt jordsmonn som de øvrige edelløvtrærne, slik at Sørlandets skrinne og næringsfattige jordsmonn passer godt for dette treslaget. Denne sonen ligger lavere enn 10 moh. Seksjonen, klart oseanisk seksjon, ligger hovedsakelig på Sørlandet og Vestlandet. Generelt innen dette området dominerer jordbrukslandskapet, og edelløvskogen utgjør en viktig del av landskapet. I edelløvskogene danner svartor, hassel, ask, eik, lind og alm skogbestander. Vegetasjonsmønsteret er definert som det mønsteret som avtegner seg der høy vegetasjon møter åpne arealer. Vegestasjonsmønsteret er illustrert på registreringskartet Vegestasjonsmønster / vann, se vedlegg. Vågsbygd er preget av bebyggelse, og er stort sett bevokst med blandingsskog der det ikke er nedbygd. Det er lite jordbrukslandskap, og de restene som finns består av mindre arealer. Det er randvegetasjon i forbindelse med disse arealene, og det er bekkedrag med randvegetasjon. Private hager og restarealer danner et vegetasjonsmønster på et overordnet nivå. Grønnkorridorene som strekker seg som fingre langs Fiskådalen og Kjosdalen er viktige vegetasjonsbelter i bebyggelsesmønsteret Kantsoner Fiskåbekken ligger i dag bare åpen på korte strekninger gjennom planområdet. På disse strekningene er det kantvegetasjon. I sør vokser det et orebelte som er kraftig og frodig, og som til tross for sin begrensede utstrekning framstår som et viktig element sammen med Fiskåbekken. Langs Kvernbekken ved Kjos gård er det kantvegetasjon av ulik karakter Alléer og trerekker På Kjos gård står det en gammel lindeallé som markerer den gamle adkomsten til gården. Lindealléen er et viktig landskapselement som utgjør en del av et helhetlig og unikt område rundt Kjos gård. Det er en nyplantet trerekke av bjørk langs Vågsbygdveien nord i planområdet, som i dag ikke framstår som viktig i landskapsbildet, men som vil framstå som viktig når den får vokst seg til. Det samme gjelder en rekke med lindetrær mellom Fiskåkrysset og Lumberkrysset. I Vågsbygd er det stort sett bevokst med blandingsskog der det ikke er bebygd.. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 1

17 Langs store deler av Kirsten Flagstadsvei er det rekker av trær med ulik størrelse Solitærtrær Det er registrert flere solitærtrær av spesiell verdi innenfor planområdet. Det viktigste er et eiketre som ligger langs Vågsbygdveien i krysset mot Andøya. Treet er stort og ruvende og fungerer som et landemerke og et positivt element. Et stort eikertre som står ved Vågsbygdveien er et karakteristisk landemerke Ved dagens Lumberkryss står det flere eiketrærtrær i en gruppe langs Vågsbygdveien. (Enkelte av disse kommer til å forsvinne ved utvidelse av veien med kollektivfelt som pr. mars 200 er under planlegging) Vegetasjon i boligområder og gårdstun Boligområdene med sine hager gir bidrag til et grønt preg i området. Det samme gjelder de få gårdstunene. Gårdsbrukene i Vågsbygd er i stor grad nedlagt og jorda er nedbygd. De små jordeflekkene som finns ligger i sør, i forbindelse med Kjos gård og Voie gårdene. 4.6 Elver og vann Elver, bekker og vann er illustrert på registreringskart Vegetasjonsmønster / vann, se vedlegg. Sjøen framstår som en viktig del av landskapsbildet. Spesielt gjelder dette med tanke på overgangen mellom sjø og land som skaper spennende variasjoner. Strandsonen bukter seg ut og inn, og Auglandsbukta er det første visuelle møtet med sjøen langs Vågsbygdveien. Sjø møter land i en stor gresslette. I sommerhalvåret er det småbåthavn og bukta framstår som helt annerledes enn i vinterhalvåret når det er vannspeilet som er det dominerende inntrykket. Så er det Kjosbukta som er en mer lukket bukt med et våtmarksområde innerst. (Vernet som våtmarksreservat). Det er viktig å registrere utsikten til sjøen fordi den er betydningsfull for opplevelsen av landskapet. Sjøutsikt er en viktig opplevelse fra store deler av Vågsbygd, spesielt fra høydene og høye sør- og vestvendte områder, og sjønære områder. Innenfor planområdet er det tre bekker av betydning. Fiskåbekken renner i et grøntdrag fra Fiskåvann i vest mot øst. Løpet ligger i rør forbi Trekanten senter og åpnes på østsiden av Vågsbygdveien i utkanten av planområdet. På det siste partiet før den igjen går i rør, er det kombinasjonen av bekken med steinsatte sider og et kraftig vegetasjonsbelte av oretrær som gjør Et stort eiketre er et karakteristisk landemerke i krysset Vågsbygdveien/Andøyveien. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 16

18 at den er viktig innslag i landskapsbildet. Lenger sør i planområdet, i Kjosdalen, renner Kvernbekken fra Storevannet i vest forbi Kjos gård, hvor den er steinsatt helt ut i Kjosbukta. På dette strekket er bekken et viktig element i landskapsbildet, da den i kombinasjon med sitt strenge, rette løp og kantvegetasjon er en del av kulturlandskapet rundt gården. Helt i sør i planområdet renner Sagebekken fra Rossevannet via Bladdalstjønn langs Holskogveien og ut i Kjosbukta. Også denne bekken renner gjennom et lengre grøntdrag. Den går i rør på det siste strekket før utløpet. Det er noen mindre tjern innenfor planområdet. Det er Karusstjern ved Karuss, og Bladdalstjønn ved Holskogveien. 4.7 Veimønster Med veimønster menes veiene/ferdselslinjene innenfor planområdet, og hvordan disse er knyttet sammen, samt hvilket mønster disse danner i landskapet. Veimønsteret er illustrert på registreringskartet Veimønster, se vedlegg. I planområdet er det Rv46 Vågsbygdveien som tar hovedstrømmen av trafikk gjennom Vågsbygd. Denne har ligget i samme trase siden 1600-tallet. Deretter har ringveiene Øvre Ringvei, Vågsbygd Ringvei og Kjos Ringvei kommet, og de mindre adkomstveiene som går som et nettverk gjennom boligområdene. 4.8 Bebyggelsesmønster Med bebyggelsesmønster menes alle bebygde arealer og hvordan disse står i forhold til hverandre, samt hvilket mønster disse danner i landskapet. Bebyggelsesmønsteret er illustrert på registreringskartet Bebyggelsesmønster, se vedlegg. Store deler av planområdet framstår som bebygd med boliger, næring og industri, men det er oppbrutt av grøntområder. Industri- og næringsbebyggelsen dominerer i østre del av planområdet med industribebyggelsen på Fiskå (Elkem og Lumber) og verftsindustrien på Andøya. Sistnevnte inngår ikke i planområdet, men høye industrikraner ses fra store deler av Vågsbygd, og anses å ligge i influensområdet. I Vågsbygd framstår boligområdene som noe vanskelig å orientere seg i. Dette kan skyldes mangelen på landskapsrom og gjenkjennelseselementer. Boligbebyggelse på Jaktodden/Skyllingsheia med Auglandsbukta i forgrunnen. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 17

19 4.8.1 Boligbebyggelse Store deler av Vågsbygd består av boligområder, dominert av eneboligbebyggelse, men det er også områder med blokker og sammensatt bebyggelse. Tyngden av eneboligbebyggelse kom på 190- og 60-tallet, og var generert av industrien (bedriftene Elkem, Lumber og Falconbridge) som ga mange arbeidsplasser. Generelt sett kan området karakteriseres som middelklassestrøk, med mindre eneboliger og små tomter, men med et grønt og velholdt preg. Husene representerer et langt spenn av tidsepoker, fra tidlig 1900-tall og fram til i dag, men med majoriteten bygd på 0 og 60 tallet. I de senere årene har det vært en utstrakt fortetting med flermannsboliger og kjedehus Gårdsbruk Gårdsbrukene i planområdet utgjør en liten del av bebyggelsen. Det er lite dyrket mark igjen i forbindelse med de gamle gårdsbygningene. Bare Kjos hovedgård og noen få mindre gårder på Voie/Brøvig oppfattes som gårdsbruk fordi de er omgitt av noe dyrka mark. Ellers er mesteparten av jorda nå nedbygd med boligbebyggelse. Kjos hovedgård er en gammel herregård som ligger fritt i landskapet med utsyn over Kjosbukta. Hovedbygningen er fra 1784 og ligger som et landemerke i Vågsbygd. Anlegget er fredet. Skogfryd ligger ved Vågsbygd Ringvei, nær Auglandsbukta med bare en hage igjen rundt husene. Øvrige arealer er nedbygd. Voie gård ligger tilbaketrukket på sørsiden av Kjosbukta, omgitt av et lite jorde og en skogkledd kolle. Hovedbygningen er fra Vest for denne gården ligger Bakken gård fra Fjøs, stall og låve er ombygd til bolig Industri- og næringsbebyggelse Industribebyggelsen preger store deler av Vågsbygd fordi bebyggelsen har store volumer og ruver i landskapet. Elkem har høye piper med flammer som lyser i mørket, Lumber har en massiv bygningsmasse og verftsbygningene på Andøya er omfangsrike med kraner som sees fra store deler av Vågsbygd. Alle disse ligger i influensområdet. En av gårdene på Voie (tv) Kjos hovedgård (th) Ny Rv 46 Vågsbygdveien 18

20 Næringsbebyggelsen er spredt omkring i store deler av undersøkelsesområdet, men hovedtyngden er konsentrert i 4 områder: Trekanten senter ved Vågsbygdveien er et handlesenter med bydelsfunksjoner. Bygningene er i øyenfallende i volum og farger. Langs Vågsbygdveien mellom Lumberkrysset og Auglandsbukta ligger det forretninger og annen næringsvirksomhet. Vågsbygd senter er et område med handelsvirksomhet, samfunnshus, kirke og skoler. I Sagmyrlia er det forretninger og småindustri Signalbygg / landemerker Det er flere bygg og elementer som framstår som signalbygg eller landemerker i landskapet. De har en gjenkjennelsesverdi og gjør at det er lett å orientere seg. Trekanten senter ligger sentralt ved Vågsbygdveien og er i øyenfallende fordi bygningsvolumet er stort og sammensatt og fargene sterke. Elkem har et stor bygningsvolum og høye piper som synes fra store deler av Vågsbygd og sentrale deler av Kristiansand. Vågsbygd kirke markerer seg fordi det er det eneste kirkebygget i området, og det har et karakteristisk uttrykk med store takflater. Kjos gård med sin stilrene og karakteristiske hovedbygning ligger åpent og eksponert på et jorde. De flate omgivelsene framhever bygningen og gjør at det er det mest karakteristiske signalbygget i området. Småbåthavna i Auglandsbukta er lett å orientere seg etter, spesielt om sommeren når det er fullt av båter i havna. To markante signalbygg i Vågsbygd. Trekanten senter (tv) Fabrikkpipene på Elkem (th) Ny Rv 46 Vågsbygdveien 19

21 4.9 Områdebeskrivelse Sted / område BOLIGBEBYGGELSE Nedre Slettheia Dallona Lillejordet Åsane Auglandsbukta Jaktodden / Skyllingsheia Kjos / Hundebakken Voie - Brøvik Rådyrveien m.fl. Preg Enebolig-, blokk- og rekkehusbebyggelse. Sammensatt boligbebyggelse. Hovedsakelig fra 1960 tallet. Frittstående eneboliger fra flere tidsepoker, men dominert fra 0-60 tallet. Mindre hus med hager rundt. Fortetting med flermannsboliger ca Større sammensatt område. Frittstående eneboliger fra flere tidsepoker, dominert fra 0-60 tallet, men også senere tid. Noen blokkområder. Bebyggelsen ligger delvis på høydedrag og er eksponert i omgivelsene. Eneboligstrøk med større eneboliger og tomter, sørvendt mot Auglandsbukta. Eldre eneboligbebyggelse (mange tidsepoker) med større tomter. Ligger henvendt mot Kjosbukta. Villastrøk med innslag av gårdsbebyggelse (gårdene Voie). Ett karakteristisk hus i jugendstil. Næringsbygg ut mot Vågsbygdveien, bebyggelsen for øvrig er tilbaketrukket. Villastrøk med store eneboliger på store tomter. BOLIGBEBYGGELSE MED INNSLAG AV SPREDT NÆRING Vågsbygdveien mellom Lumberkrysset og Auglandsbukta Boligbebyggelse og nærings- og servicefunksjoner ligger om hverandre. Vågsbygdveien er en barriere som deler området i to. NÆRINGS- OG INDUSTRIOMRÅDER/OFFENTLIGE BYGG Fiskå- Elkem- Lumber Vågsbygd senter, skoler, kirke Sagmyrlia Karuss Større industriområde med store bygningsvolumer. Liggerhelt ned mot strandlinjen. Eksponert fra store deler av Vågsbygd og fra sjøen. Bydelssenter med store og høye bygningsvolumer i ulik form og karakter. Store parkeringsplasser og andre plasser. Industri- og forretningsområde med store, men lave bygninger. Område dominert av nyere skole-, idrett-, og nærmiljøanlegg. Helhetlig og moderne arkitektonisk uttrykk. GÅRDSBEBYGGELSE - KULTURLANDSKAP Gårdene på Voie Kjos hovedgård Skogfryd Bjørli (E. Fiskå) Område med flere gårdsbruk (Voie, Bakken, m.fl.) fra tallet. Gårdene ligger tilbaketrukket, omgitt av jorder og vegetasjon. Hovedsakelig tradisjonelle hvite hovedhus og røde uthus, men her ligger også ett av de få husene i jugendstil i byen. Unikt anlegg i klassisistisk stil, med hovedhus omgitt av dyrka mark og en lindeallé. Gårdsdrift i dag. Ligger eksponert til. Skogfryd ligger ved Vågsbygd Ringvei, nær Auglandsbukta med bare en hage igjen rundt husene. Tradisjonelt hvitt hovedhus (modernisert) og rødt uthus. Øvrige arealer er nedbygd. Tradisjonelt hvitt hovedhus (1919) og rødt uthus. Lite jordbruksarealer igjen rundt husene, men omgitt av store trær. Ligger eksponert mot Vågsbygdveien. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 20

22 Området mellom Elkem og Eskefabrikken Dyrka mark har vært utsatt for gjengroing og er blitt spist fra alle kanter. kombinasjonen med en vegetasjonskledd kolle i bakkant gjør det viktig som en buffer mot Elkem industriområdet. SIGNALBYGG / LANDEMERKER Trekanten senter Handlesenter, offentlige servicefunksjoner, bensinstasjon. Utradisjonell fargebruk. Ligger sentralt og eksponert til langs Vågsbygdveien. Vågsbygd kirke Særpreget kirkebygg. Framhever seg pga beliggenhet og arkitektonisk uttrykk. Kjos gård Stilren bygning ligger vakkert plassert, et blikkfang fra omgivelsene Eiketre ved Andøyveien Karakteristisk og stort eiketre som ligger i krysset ved avkjøringen til Andøya. Industrikranene på Store industrikraner som ruver og sees fra store deler av Vågsbygd. Andøya GRØNTDRAG/GRØNNKORRIDORER Fiskådalen Området mellom Elkem og Eskefabrikken Gamle gartneriområdet mellom Fiskåveien og Lumberveien Fiskå (mellom Vågsbygd senter og Lumberkrysset) Kjos Storenes Sammenhengende grønnkorridor som knytter et større naturområde til sjøen, dog avbrutt av bebyggelse, industri og veier. En vegetasjonskledd kolle og rester etter dyrka mark ligger mellom Elkem, Eskefabrikken og Fædrelandsvennens produksjonslokaler og Vågsbygdveien. Opprinnelig et jordbruksområde, som nå ligger brakk. Er en viktig del av en større grønnkorridor. En vegetasjonskledd åsrygg mellom Vågsbygd senter og Vågsbygdveien. Sammenhengende grønnkorridor som knytter et større naturområde til sjøen, dog avbrutt av Vågsbygdveien. Liten, småkupert odde bevokst med furutrær. Ytre del ligger ubebygd i et ellers nedbygd strøk. ANDRE VIKTIGE OMRÅDER Kystlinjen fra Fiskåtangen til Andøya Småbåthavna i Auglandsbukta Kjosbukta Kystlinjen er nedbygd av industri i nord, men åpen og tilgjengelig fra Jaktodden til Andøya, både fysisk og visuelt. Det er boligbebyggelse, småbåthavn, friområder og natur/kulturlandskap. Et landemerke som er lett å orientere seg etter. Innerst i bukta er det et våtmarksreservat med karakteristisk strandvegetasjon. Indre del av bukta er langgrunn, og forandrer seg derfor fra vannspeil ved flo sjø til tørt land ved fjære. Bebyggelse og kulturlandskap står i kontrast til omgivelsene. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 21

23 4.10 Skala Med skala menes størrelsen på rommene som dannes når landform/terrengform, vegetasjon og bebyggelse settes sammen til et landskap. Landskapets skala kan deles inn i to nivåer. Det gjelder skalaen som har med de store overordna landskapsformasjonene å gjøre og en mer lokal visuell oppdeling av landskapet. I prinsippet påvirker alle elementene som landskapet inneholder landskapets skala. Det gjelder vegetasjon, elver, bebyggelse, så vel som landform og terrengform. (Amundsen, 199). Landskapet innenfor dette planområdet bestemmes i hovedsak av to faktorer: Terrengformasjoner som danner et overordnet nivå og vegetasjon som sammen med bebyggelse (gjelder innenfor tettbygde strøk) bestemmer skalaen på et lokalt nivå. I prinsippet medfører dette at alle områder blir liten skala på lokalt nivå. Landskapet i planområdet er et småskalalandskap. Høydelagskartet (vedlegg) illustrerer den overordnede skalaen innenfor planområdet. Skalaen på overordnet nivå er bestemt av forholdet mellom høydedrag og daldrag i landskapet. De to daldragene Fiskådalen og Kjosdalen er viktige formasjoner i landskapet Fiskådalen Overordna nivå: Dalen er vid og har ikke klare avgrensede sider. Både dalbunnen og dalsidene framstår med liten skala. Lokalt nivå: Mindre terrengformasjoner og vegetasjon deler dalen inn i ytterligere små rom som gir liten skala også på dette nivået. Flere elementer deler opp dalen og visker ut avgrensningene: Dette er grønnkorridoren i vest, Vågsbygd Ringvei og bebyggelsen Kjosdalen Overordna nivå: Dalen er vid og har klare avgrensede sider. Både dalbunnen som er en bred U- dal og dalsidene framstår med liten skala. Lokalt nivå: Vegetasjon, spesielt lindealléen ved hovedbygningen og åkerøyene på jordene lenger opp i dalen, deler landskapet opp i mindre rom som gjør at dalen her også framstår med liten skala. Det samme gjelder utvidelsen av dalrommet mot Vågsbygd idrettsplass. Ny Rv 46 Vågsbygdveien 22

24 Vurdering av verdi.1 Områdets verdi i overordnet perspektiv Landskapet innenfor planområdet har stort sett et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. Det er stort sett god sammenheng mellom bebyggelse og topografi/vegetasjonsmønster, og mellom bebyggelse, veier og elementer. Det er få sammenhengende naturområder av noen særlig utstrekning, og det er lite sammenhengende kulturlandskapsområder. Bebyggelsesmønsteret har stort sett et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. Vegetasjon og bebyggelse bidrar til skiftninger i de lokale landskapsrommene, men det er ingen klart avgrensede overordnete landskapsrom. Daldragene er åpne og utflytende. Utsyn til større landskapsrom varierer ut i fra hvor i planområdet man befinner seg. Særpreget eldre bolig- og gårdsbebyggelse, utsikt og strandlinje kan oppleves i deler av planområdet. Områdene rundt Kjosbukta med den flotte Kjos gård, gir dette området et eget særpreg. Det gjør også kulturlandskapet som er typisk for regionen, men som er begrenset i utstrekning. Landskapsbildet innenfor planområdet vurderes dermed samlet til å ha middels verdi i overordnet perspektiv. Registreringene danner grunnlag for analyse og utarbeidelse av analysekart for verdi, sårbarhet og forbedringspotensial..2 Vurdering av ulike områders verdi Områdebenevnelsen nedenfor henviser til benevnelsen på verdikartet. Sted / område Preg Verdivurdering BOLIGBEBYGGELSE Nedre Slettheia Dallona Lillejordet Åsane Auglandsbukta Blandet boligbebyggelse hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Villastrøk hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Villastrøk med noen mindre områder med blokker hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Landskapselementer (høye koller, daler, grøntdrag, noen gamle bygninger), som er vanlige, men er Ny Rv 46 Vågsbygdveien 23

25 Jaktodden - Skyllingsheia Kjos - Hundebakken Voie - Brøvik Rådyrveien m.fl av betydning for landskapets karakter. Villastrøk hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Landskapselementer som er vanlige men ikke av betydning for landskapets karakter. Villastrøk hvor det er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Landskapselementer (Kjosbukta, gamle bygninger, kulturlandskap) som er spesielt viktige for landskapets karakter. Villastrøk hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. Landskapselementer (kulturlandskap) som er vanlige men er av betydning for landskapets karakter. Villastrøk hvor det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er vanlig i regionen. BOLIGBEBYGGELSE MED INNSLAG AV SPREDT NÆRING Vågsbygdveien mellom Lumberkrysset og Auglandsbukta Boligbebyggelse og nærings- og servicefunksjoner ligger om hverandre. Forholdet mellom helhet, variasjon og særpreg er i noe ubalanse. NÆRING- OG INDUSTRIOMRÅDER / OFFENTLIGE BYGG Fiskå Elkem - Lumber Vågsbygd senter, skoler, kirke Sagmyrlia Industriområde der det stort sett er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg. Elementer som er store, dominerende og eksponert i landskapet og virker negative på landskapets karakter. Område dominert av større bygningsvolumer med næringsog servicefunksjoner, skoler, samfunnshus som ligger om hverandre. Kirken framstår som et positivt signalbygg. Forholdet mellom helhet, variasjon og særpreg er i noe ubalanse. Industri- og forretningsområde der det stort sett er et godt forhold Liten Middels Stor Ny Rv 46 Vågsbygdveien 24

26 Karuss mellom helhet, variasjon og særpreg. Elementer som er fremmende og eksponert i landskapet og virker negative på landskapets karakter. Skole, barnehage og nærmiljøanlegg hvor det er godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, og som er spesiell i regional sammenheng. Landskapselementer som er vanlige, men ikke av betydning for landskapets karakter. GÅRDSBEBYGGELSE - KULTURLANDSKAP Gårdene på Voie Kjos hovedgård Skogfryd Området mellom Elkem og Eskefabrikken Samspill mellom bebyggelse (beliggenhet), og omkringliggende jordbrukslandskap og sjøen gir karakter til området. Det er stort sett godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, som tenderer mot å være spesielt i regional sammenheng. Området har landskapselementer som er viktige for landskapets karakter. (kulturlandskap, terrengformer). Samspill mellom bebyggelse (beliggenhet), og omkringliggende jordbrukslandskap og sjøen gir karakter til området. Landskapsrommet er sluttet og helhetlig. Det er et godt forhold mellom helhet, variasjon og særpreg, som er spesiell i regional og nasjonal sammenheng. Området har landskapselementer (hovedbygningen, lindealléen, våtmarksområdet) som er spesielt viktige for landskapets karakter. Gårdsbruk som er vanlig i regionen, men de nedbygde arealene rundt gårdstunet reduserer betydningen for landskapets karakter. Dyrka mark har vært utsatt for gjengroing og er blitt spist fra alle kanter. Nå gjenstår kun en liten jordelapp, men kombinasjonen med den vegetasjonskledde kollen i bakkant gjør at området er viktig som en buffer mot Elkem industriområdet SIGNALBYGG / LANDEMERKER Trekanten senter Sammensatt bygningsmasse som er fremmed på stedet, har påtrengende Ny Rv 46 Vågsbygdveien 2