Rv 456 Vågsbygdveien Verdi og sårbarhetsanalyse lokalt utbyggingsmønster

Transkript

1 Rv 456 Vågsbygdveien Verdi og sårbarhetsanalyse lokalt utbyggingsmønster April 2005

2 2

3 Forord Statens vegvesen Region Sør har igangsatt planlegging av ny Rv456 Vågsbygdveien i Vågsbygd i Kristiansand kommune. Ny Vågsbygdvei vil være et av de viktigste prosjektene i ny Samferdselspakke for Kristiansandregionen. Formålet med tiltaket er i hovedsak å redusere miljøproblemer og trafikksikkerhetsproblemer i Vågsbygd gjennom å bedre framkommeligheten og bygge ut strekningen i henhold til vegnormalene, slik at det oppnås samsvar mellom vegstandard og trafikkmengde. Prosjektet har en hovedmålsetning om å redusere miljøproblemene vesentlig i forhold til dagens vegsystem. Statens vegvesen Region Sør skal gjennomføre konsekvensutredning og utarbeide kommunedelplan for Rv456 Vågsbygdveien fra Fiskådalen til Kjos/Brøvig. Strekningen skal planlegges ut i fra gjeldende vegnormaler. Den første delen av utredningsarbeidet omfatter en kartlegging og analyse av dagens situasjon. Det er utarbeidet verdi- og sårbarhetsanalyser for de ikke-prissatte temaene landskapsbilde, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, naturressurser og lokalt utbyggingsmønster. Denne fagutredningen omfatter deltema lokalt utbyggingsmønster der Asplan Viak AS ved sivilarkitekt Ragnar Evensen har vært ansvarlig for utredningsarbeidet. Rambøll mapping AS har laget den grafiske utformingen av temakartene. Kontaktperson hos Statens vegvesen Region Sør har vært sivilingeniør Asbjørn Heieraas, som er prosjektleder for ny Rv 456 Vågsbydveien. Statens vegvesen Region sør, april

4 Innhold Sammendrag 3 1 Innlegning 1.1 Beskrivelse av prosjektet Definisjon av lokalt utbyggingsmønster Avrensning mot andre fagtema Nasjonale mål og retningslinjer for lokalt utbyggingsmønster Kommunale mål og føringer for lokalt utbyggingsmønster Mål for utredningen 8 2 Metode 2.1 Verdi- og sårbarhetsanalyse Undersøkelsesområde Registrering Verdi Sårbarhet/forbedringspotensial 12 3 Registrering og verdivurdering 3.1 Overordnede forhold Registrering og verdivurdering innenfor planområdet 17 4 Sårbarhet og forbedringspotensial 4.1 Senterområde/flerbruk Næringsområder Boligområder Landbruks- natur og friluftsområder med noe utbygging 36 5 Konklusjon 37 6 Kilder 38 Vedlegg -Kommunedelplan for det sentrale Vågsbygd plankart -Utdrag av Kristiansand kommunes utbyggingsprogram

5 Sammendrag Temaet lokalt utbyggingsmønster tar for seg arealbruken i kommunene. Temaet omhandler både arealer som er utbygd og arealer som i følge kommunale planer er planlagt utbygd. I tillegg til de kommunale planene og føringene for arealbruk drøftes utbyggingen i forhold til nasjonale mål og føringer, spesielt samordenet areal- og transportplanlegging. Innenfor planområdet er det foretatt en vurdering av verdi i to trinn: - Verdien av eksisterende arealbruk - Verdien av planlagt arealbruk slik den fremgår av vedtatte planer Kriteriene for verdi legger vekt på tre hensyn: - Hvor viktig eksisterende og/eller planlagt arealbruk er i den samlede arealpolitikken i kommunen. - Etterspørselen etter/knappheten på den aktuelle typen arealer. - I hvor stor grad arealbruken legger til rette for effektiv og miljøvennlig transport. Sårbarheten angir hvilke negative virkninger en veg kan medføre for et område, og vurderes i forhold til områdets tåleevne for veginngrep. Forbedringspotensialet angir tilsvarende hvilke positive virkninger en veg kan medføre. Kristiansand har over lang tid hatt en årlig befolkningsvekst på ca 1%, det vil si nye innbyggere hvert år, og kommune ønsker fortsatt å legge til rette for en høy, stabil vekst i folketall og boligbygging. I forslaget til ny kommuneplan ( ) som nå ligger ute til ettersyn føres hovedprinsippene som bystyret vedtok i kommuneplanene av 1995 og 2000 videre. Kommuneplanens arealdel skal bidra til en bærekraftig byutvikling og se alle satsingsområder under ett. I hovedsak innebærer dette et konsentrert utbyggingsmønster som både bevarer og videreutvikler Kristiansand. Bystrukturen skal også være bærekraftig i regional sammenheng. Det finnes betydelig utbyggingsareal i bydelen både i og utenfor planområdet for denne utredningen, noe som går klart fram av vedtatte planer og kommunens utbyggingsprogram. Vågsbygdveien er i dag i ferd med å bli en betydelig flaskehals, og en klar begrensning for utbygging av disse områdene. Planområdet i denne utredningen er underdelt i 15 delområder med utgangspunkt i enten klare geografiske skillelinjer, funksjon eller planmessig status. Siden planområdet i stor grad er et ferdig utbygget område som har vokst fram over tid med en naturlig funksjonsblanding er ingen av områdene helt uten funksjonsmiks. Verdivurderingene viser at de fleste områdene i Vågsbygd, som er en vel etablert bydel, har betydelig verdi når en ser på lokalt utbyggingsmønster. Dette både ut fra verdien av dagens bebyggelse, men også på grunnlag av det potensial som går fram av planer for området. Samtidig er disse områdene i ulik grad sårbare i forhold til vegutbygging. Boligområdene er først og fremst sårbare for miljøulempene knyttet til nærføringer, mens næringsområdene er avhengig av nærhet til overordnet vegnett både av tilgjengelighetshensyn og i forhold til eksponering. Senterområdet i Vågsbygd som har er mer sammensatt arealbruk vil måtte aveie disse hensynene mer lokalt. Det er viktig å understreke at en ny Vågsbygdvei (Rv 456) også representerer et betydelig forbedringspotensial for alle områdekategorier, avhengig av den løsning som blir valgt, og at alle områder i bydelen er avhengig av den bedrede tilgjengelighet og kapasitet som en ny veg vil innebære. 5

6 1 Innledning 1.1 Beskrivelse av prosjektet Behovet for ny Rv456 Dagens Vågsbygdvei er preget av store trafikkavviklingsproblemer med til tider svært betydelige forsinkelser. Miljøproblemene, spesielt støyproblemene, med en veg med ÅDT på fra er med hus tett innpå vegen også store. Kollektivtrafikken går i dag i samme trasé som den øvrige trafikken og har følgelig de samme trafikkavviklingsproblemene. Trafikkmengden har økt med ca 3% årlig de siste 10 årene. Den store økningen skyldes både generell trafikkøkning og mange nyetableringer langs vegen. Hovedmål for prosjektet Målet for planleggingsprosjektet er å planlegge og tilrettelegge for utbygging av ny Rv456 mellom Fiskådalen og Kjos / Brøvig. Planen skal utarbeides ut ifra følgende forutsetninger: god fremkommelighet og trafikksikkerhet reduserte miljøproblemer fra vegtrafikken løsninger som fremmer samfunnsmessig arealutnyttelse vegen skal planlegges i henhold til gjeldende vegnormaler Vegstandard Vegstandarden skal tilfredsstille kravene gitt i vegvesenets vegnormaler. Utredningene skal ta opp to hovedgrep: Ny veg som erstatter eksisterende Vågsbygdvei og ny veg som avlaster eksisterende Vågsbygdvei. Dersom konsekvensutredningen ender i en konklusjon med en ny veg som erstatter gjeldende Vågsbygdvei skal følgende standard legges til grunn: Standardklasse: Avkjørselsfri hovedveg i middels tett bebyggelse (H2). På deler av strekningen avkjørselsfri hovedveg i tett bebyggelse (H3). Vegbredde: 16-20m Fartsgrense: 50-60km/t Kryss-standard: Plankryss og planskilte kryss. Dersom konsekvensutredningen konkluderer med at vi skal planlegge avlastningsveg, i tillegg til at dagens Vågsbygdvei skal bestå, vil standard for ny veg måtte bestemmes ut i fra hvor stor trafikkmengde den nye vegen vil få. 6

7 1.2 Definisjon av lokalt utbyggingsmønster Temaet lokalt utbyggingsmønster tar for seg arealbruken i kommunene. Temaet omhandler både arealer som er utbygd og arealer som i følge kommunale planer er planlagt utbygd. I tillegg til de kommunale planene og føringene for arealbruk drøftes utbyggingen i forhold til nasjonale mål og føringer. 1.3 Avgrensning mot andre fagtemaer I forbindelse med forarbeidene til kommunedelplan for Rv 456 skal det utarbeides verdi- og sårbarhetsanalyser for flere ulike deltema, bl.a. nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) behandles innenfor temaene landbruk, naturmiljø og friluftsliv. Av den grunn defineres disse arealene som ikke relevante for temaet lokalt utbyggingsmønster, men et par LNF-områder er likevel verdivurdert fordi de ligger helt sentralt i planområdet og rommer noe utbygd areal i dag. Boligområder har både en funksjon i forhold til arealbruken i kommunene og en funksjon som nærmiljø. Nærmiljøfunksjonen behandles innenfor temaet nærmiljø, mens boligområdenes rolle som en del av arealbruken i kommunen behandles under lokalt utbyggingsmønster. 1.4 Nasjonale mål og retningslinjer for lokalt utbyggingsmønster Flere sentrale føringer er lagt for arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging og utvikling av et rasjonelt og bærekraftig utbyggingsmønster i byeområder. Blant de viktigste dokumentene kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan St. meld. nr. 23 ( ), Bedre miljø i byer og tettsteder For temaet lokalt utbyggingsmønster innebærer de nasjonale føringene at man bør velge en arealutnyttelse og vegløsninger som gjør reiseavstanden til daglige gjøremål minst mulig, slik at transportbehovet kan begrenses. En ny veg kan være med på å åpne nye områder for utbygging, og dermed bidra til et mer spredt utbyggingsmønster, i strid med intensjonen i de rikspolitiske retningslinjene. På den andre siden kan en ny veg også legge til rette for en utbygging som er ønsket og i tråd med de rikspolitiske retningslinjene og de kommunale planene. 7

8 1.5 Kommunale mål og føringer for lokalt utbyggingsmønster Kristiansand har over lang tid hatt en årlig befolkningsvekst på ca 1%, det vil si nye innbyggere hvert år, og kommune ønsker fortsatt å legge til rette for en høy, stabil vekst i folketall og boligbygging. I forslaget til ny kommuneplan ( ) som pr. april 2005 ligger ute til ettersyn føres hovedprinsippene som bystyret vedtok i kommuneplanene av 1995 og 2000 videre. Oversikts fra utreningen areal og buss en byvisjon som viser grunnlinja for bussmetro og kommunens prioriterte område for byutvikling mellom bydelsentrene Vågsbygd senter og Rona Kommuneplanens arealdel skal bidra til en bærekraftig byutvikling og se alle satsingsområder under ett. I hovedsak innebærer dette et konsentrert utbyggingsmønster som både bevarer og videreutvikler Kristiansand. Bystrukturen skal også være bærekraftig i regional sammenheng. Kommunens hovedprinsipper for arealutvikling kan kort oppsummeres i følgende overordnede retningslinjer for kommuneplanens utbyggingsmønster: Prinsippet om samordnet arealbruk og transportsystem, også grønnstruktur, er overordnet all arealplanlegging i kommunen. 8

9 Arealforbruket og transportbehovet begrenses gjennom byutvikling og fortetting i sentrale bystrøk kombinert med en videre forsiktig og konsentrert feltutbygging i nye områder. Det søkes en høy utnyttelse i utbyggingsområdene i og rundt bydels- og områdesentrene, langs bussmetroaksen og i knutepunkt. Nye utbyggingsområder lokaliseres og tilrettelegges for bussbruk og et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Markagrensa opprettholdes. Kristiansands befolkning skal ha lett tilgang til grønnstrukturen og kunne bevege seg fra eget boligområde ut i friområde, langs kysten og fra sjø til hei. 1.6 Mål for utredningen Målsetningen med utredningen er å få en oversikt over utbyggingsmønsterets verdi og sårbarhet innenfor planområdet. Ut fra en slik vurdering vil det være mulig å identifisere mulige korridorer som gir minst mulig negative virkninger for utbyggingsmønsteret, og som bidrar til at nasjonale mål og retningslinjer, samt kommunale mål og føringer, blir ivaretatt. Sammen med de andre fagutredningene skal utredningen tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegg. 2 Metode 2.1 Verdi- og sårbarhetsanalyse Metoden som beskrives i denne rapporten bygger på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser, del IIa (Statens vegvesen Vegdirektoratet 1995), som er 9

10 videreutviklet av Statens vegvesen Buskerud. I tråd med Håndbok 054 Oversiktsplanlegging (Statens vegvesen Vegdirektoratet 2000) gjøres vurderinger av verdi, sårbarhet og forbedringspotensial før alternativsøket. Analysen i denne rapporten er tredelt: 1. Registrering og kartfesting av områder innenfor undersøkelsesområdet. 2. Vurdering og kartfesting av de registrerte områdenes verdi. 3. Vurdering av de registrerte områdenes sårbarhet/forbedringspotensial. Målet med verdi- og sårbarhetsanalysen er på en tydelig og anvendbar måte å vurdere og kartfeste verdifulle og sårbare områder innenfor et avgrenset planområde, og på denne måten legge premisser for utarbeidelse av vegtraseer. 2.2 Undersøkelsesområde Planområdet og influensområdet utgjør til sammen undersøkelsesområdet. Planområdet er definert som det området hvor det kan være aktuelt å bygge vegen, mens influensområdet er det området som påvirkes av en veg innenfor planområdet. Verdi og sårbarhet vurderes kun innenfor planområdet. For lokalt utbyggingsmønster er det gjort registreringer og verdivurderinger av arealene innenfor planområdet. For områder utenfor planområdet er det gjort en overordnet vurdering av hvilken betydning ny rv 456 vil kunne ha for utbyggingsmønsteret. 2.3 Registrering Registreringen er en verdinøytral og faktaorientert beskrivelse av undersøkelsesområdet. Registreringen er grunnlaget for den senere vurderingen av verdi, sårbarhet og forbedringspotensial. Innenfor planområdet Registreringene innenfor planområdet er delt inn i arealbrukskategorier, og følgende kategorier er benyttet: I. Senterområde/flerbruk II. Næringsområder III. Boligområder IV. Landbruks- natur- og friluftsområder med noe utbygging Innen den siste kategorien ligger også sentrale rekreasjonsområder områder som i kommuedelplanen er vist som friområder. I de tilfellene der det er planlagt en annen arealbruk enn den eksisterende, er det den planlagte arealbruken som er angitt på registreringskartet. Følgende planer ligger til grunn for registreringen av planlagt arealbruk: Kristiansands kommuneplan og høringsutkast for perioden Kommunedelplanen for sentrale Vågsbygd Kristiansand kommunes utbyggingsprogram I noen tilfeller er vedtatte reguleringsplaner eller planer som er under sluttbehandling grunnlag for vurderingene. I influensområdet utenfor planområdet er eksisterende og planlagt utbygging omtalt i den grad en ny vegforbindelse ventes å ha betydning for utbyggingsmønsteret. Omtalen er på et mer overordnet nivå enn i planområdet. 10

11 2.4 Verdi Innenfor planområdet er det foretatt en vurdering av verdi i to trinn: - Verdien av eksisterende arealbruk - Verdien av planlagt arealbruk slik den fremgår av vedtatte planer I områder der det ikke er planlagt endring i arealbruken, legges verdien av eksisterende arealbruk til grunn. I områder der det er planlagt endring, legges verdien av den planlagte arealbruken til grunn. Kriteriene for verdi legger vekt på tre hensyn: - Hvor viktig eksisterende og/eller planlagt arealbruk er i den samlede arealpolitikken i kommunen. Her vurderes om arealbruken samsvarer med de kommunale planene og hvor viktig området er i disse planene. - Etterspørselen etter/knappheten på den aktuelle typen arealer. Her vurderes hvor stort press det er på den aktuelle typen arealer, og i hvor stor grad et eventuelt tap av det vurderte området kan erstattes av andre tilsvarende områder i kommunen. - I hvor stor grad arealbruken legger til rette for effektiv og miljøvennlig transport. For næringsområder vurderes områdets tilgjengelighet i forhold til det overordnede transportnettet (veg, jernbane, skip og fly) og om det legges til rette for at arbeidstakere kan reise kollektivt. For boligområder vurderes i hvor stor grad arealbruken legger til rette for et godt kollektivtilbud eller bidrar til å skape økt privatbiltrafikk. Tabellen nedenfor angir kriteriene for liten, middels og stor verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi A1: Eksisterende og/eller planlagt arealbruk inngår ikke i kommuneplanens arealdel. B1: Kommunen har ikke knapphet på den aktuelle typen arealer. C1: Arealbruken legger i liten grad til rette for effektiv og miljøvennlig transport. A2: Eksisterende og/eller planlagt arealbruk inngår i den samlede arealpolitikken i kommunen. B2: Kommunen har knapphet på den aktuelle typen arealer. C2: Arealbruken legger til rette for effektiv og miljøvennlig transport. A3: Eksisterende og/eller planlagt arealbruk er en viktig del av den samlede arealpolitikken i kommunen. B3: Kommunen har betydelig knapphet på den aktuelle typen arealer. C3: Arealbruken legger i stor grad til rette for effektiv og miljøvennlig transport. Tabell 1: Kriterier for vurdering av verdi Verdiskalaen er glidende, og den samlede vurderingen av et areal er illustrert med følgende skala-symbol: Liten Middels Stor

12 2.5 Sårbarhet/forbedringspotensial Sårbarheten angir hvilke negative virkninger en veg kan medføre for et område, og vurderes i forhold til områdets tåleevne for veginngrep. Forbedringspotensialet angir tilsvarende hvilke positive virkninger en veg kan medføre. For temaet lokalt utbyggingsmønster gjelder følgende mål: - Vegen skal stort sett ikke medføre ulemper for eksisterende arealbruk. - Vegen skal stort sett ikke legge hindringer for planlagt arealbruk. Vurderingen av sårbarhet og forbedringspotensial i forhold til idealene gjøres ut fra tiltakets virkninger med hensyn til arealbeslag, nærføring, barrierevirkning og om tiltaket gir økt eller redusert tilgjengelighet. Sårbarhet og forbedringspotensial er vurdert for følgende områdetyper: - Områder med hovedfunksjon som senterområder/flerbruk - Områder med hovedfunksjon som næringsområder - Områder med hovedfunksjon som boligområder - Områder med hovedfunksjon som landbruks- natur- eller friområde, men med noe utbygging 3 Registrering og verdivurdering 12

13 Dette kapitelet er delt i to. I første del omtales overordnede forhold som vegens virkning utenfor planområdet avgrensning, arealsituasjonen i Kristiansand og tilgjengelighet og transportforhold i planområdet. I andre del presenteres registreringene som er gjort innenfor planområdet, og arealene som er relevante for temaet lokalt utbyggingsmønster verdivurderes. 3.1 Overordnede forhold Arealsituasjonen i Kristiansand Det nye forslaget til kommuneplan for Kristiansand ( ) gir en god status for arealsituasjonen i Kristiansand og trekker opp flere overordnede føringer som har betydning for det aktuelle planområdet i Vågsbygd: Senterstruktur Senterstrukturen i Kristiansand er bygd opp som et hierarki. Kvadraturen med randsone fyller rollen som kommunesenteret, regionsenteret og landsdelsenteret. I tillegg til bysenteret er bydelssentrene fortsatt kommunens viktigste innsatsområde for senterutvikling. Offentlig og privat service, skoler, handel, kulturtilbud mm lokaliseres i samsvar med etablert senterstuktur. Samlokalisering vil kunne gi synergieffekt med hensyn til å skape attraktive møteplasser, redusert transport og god tilgjengelighet. Vågsbygd er sammen med Kvadraturen og Rona de vedtatte bydelssentra i Kristiansand. Fylkeskommunen har vedtatt en fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder. Vågsbygd inngår i gruppen Regionsentre, større kommunesentre og bydelssentrene i Kristiansand. Næringsareal Det finnes Ca da er regulert, herav er ca da ledig, næringsareal i kommunen. Med næring forstås da ikke bare tradisjonell næring, men også undervisning, service o.a. De største næringsarealene er Kjevik og Sørlandsparken. Det er et sterkt press på næringsarealene. Mange grunneiere ønsker bruksendring eller omregulering til bolig og forretning. Lumber, som ligger innen influensområdet for denne utredningen, er et eksempel på store områder som ønskes omregulert fra industri til bolig, forretning og kontor. Det har også vært fremmet tilsvarende initiativ for Fiskå-området som delvis ligger innenfor planområdet, og for næringsområdene ved Andøya. Det er regulert svært få nye næringsarealer i løpet av de siste ti år. At Kristiansand tar ansvaret for å være landsdelsenter for hele Sørlandet vil trolig ha innvirkning på fremtidig behov for næringsarealer som følge av nye landsdekkende funksjoner til byen. Også strukturelle endringer i næringsliv og sysselsetning vil få konsekvenser for fremtidige arealbehov, virksomheters lokaliseringsstrategier og kommunens arealpolitikk. Dette kan allerede registreres som en drivkraft for transformasjon og byutvikling i tradisjonelle næringsområder. Utviklingsområder langs bussmetroens grunnlinje, i landsdelssenteret med randsone og langs overordnede veinett prioriteres for fremtidig etableringer. Kommuneplanen sier at en bør prioritere å utvide dagens næringsområder fremfor utvikling av nye, perifere områder. Dette vil bidra til en mer bærekraftig utvikling, styrke den kollektive transporten og begrense veksten i den arbeidsrelaterte biltrafikken. 13

14 Kollektivtilbudet og sykkeltraseen langs metroaksen vil være et konkurransefortrinn for næringsvirksomheter langs aksen. Halvparten av de områdene som er nevnt spesielt i utkast til Kommuneplan ligger i - eller i umiddelbar nærhet av - planområdet for denne utredningen. Dette gjelder: Lumber Lumberkrysset Vågsbygd senter, Trekanten/Blørstad Hannevika Boligbygging Kommuneplanen fokuserer på at utviklingen mht utbygging skal være bærekraftig. Dette forutsetter bl.a. at boligbyggingen i større grad skal finne sted innenfor allerede utbygde områder og i områder tilknyttet Kvadraturen, langs metroakse og sentre. Det er vektlagt at disse områdene bygges ut bymessig med høy tetthet. Økt tilrettelegging innenfor fortetting og omformingsområder er nødvendig for å møte forventede boligbehov. Områdene vil gi vesentlige bidrag til boligproduksjonen for de kommende år. Innefor planområdet definerer kommunedelplanen for det sentrale Vågsbygd flere slike områder både som del av senterområdet, og egne felt for boligfortetting. Utbyggingsområdene som tilrettelegges og prioriteres for boligbygging fremgår av kommunens utbyggingsprogram. Programmet består av en blanding av nye og eksisterende byggeområder. Vågsbygdveiens føringer på utbyggingsarealene. Statens vegvesen har i forbindelse med høringen av utbyggingsprogrammet varslet en meget restriktiv linje når det gjelder utbygging av nye områder før Vågsbygdveien har fått bedre kapasitet. Igangsetting av større områder som ikke er godkjent i reguleringsplan og utbyggingsprogram bør stilles i bero inntil ny vei fram til Kjos er bygd. Kommunen forutsetter da at områder som allerede inngår i utbyggingsprogrammet kan gjennomføres uten krav til 4-felts Vågsbygdvei. Virkninger for utbyggingsmønsteret utenfor planområdet 14

15 Kommunens utbyggingsprogram legger opp til en igangsetting av nærmere 300 boliger i Vågsbygd i perioden Reserven etter 2008 vil være på ca 3000 boliger. Det finnes betydelig utbyggingsareal i bydelen både i og utenfor planområdet for denne utredningen, noe som går klart fram av vedtatte planer og kommunens utbyggingsprogram. (tabellen som viser utbyggingspotensiale i Vågsbygd følger vedlagt). Vågsbygdveien er i dag i ferd med å bli en betydelig flaskehals, og en klar begrensning for utbygging av disse områdene. De viktigste områdene utenfor planområdet er: Flekkerøya 15

16 I henhold til utbyggingsprogrammet finnes det en utbyggingsreserve på drøyt 300 boliger på Flekkerøya. Det er lagt opp til en årlig utbyggingstakt på 30 enheter. Det finnes i tillegg en reserve på drøyt 50 daa næringsareal. Kroodden Forsvarets arealer var båndlagt i forrige kommueplan. Store deler av Kroodden var omfattet av dette. Samtidig er utbyggingspotensialet for boliger vurdert som stort på lang sikt. Utbyggingsprogrammet antyder et samlet potensial på ca 1000 boenheter, men det er ikke angitt noen oppstart. Forslaget til ny kommuneplan sier at det på grunn av svært vanskelige trafikkforhold på Vågsbygdveien vurderes som faglig uforsvarlig å åpne for utbygging nå. Området legges derfor ut som ordinært LNF-område ved denne revisjonen. Det er både kulturminneinteresser, grøntinteresser og utbyggingsinteresser i området. En mer detaljert vurdering må gjøres ved neste revisjon. Kristiansand Teknologipark/Andøya Industripark Området rundt Kyresundet, som omfatter Andøya Industripark (tidl. KMV og Westamarinområdet) og det nystartede område Kristiansand teknologipark har i følge utbyggingsprogrammet en ubebygd reserve på 46 daa. Første byggetrinn i teknologiparken, som skal bygges ut i 2005, utgjør ca 3000 m2 og drøyt 200 arbeidsplasser. Det er forventet ytterligere vekst i dette næringsmiljøet, som har hovedfokus mot industri- og offshoreteknologi. Voiebyen - boligfortetting Utbyggingsprogrammet viser flere mulige fortettingsområder i Voiebyen, sør for planområdet. De utgjør til sammen en boligreserve på drøyt 250 enheter. Erfaringsmessig vil ikke alle disse bli realisert, eventuelt også med lavere utnyttelse, men de utgjør likevel en betydelig reserve i det lokale utbyggingsmønsteret. Bråvann Bråvann er et utbyggingsområde med hovedvekt på eneboliger. Flere felt er helt eller delvis ferdigstilt, men det er fortsatt en utbyggingsreserve på drøyt 110 boenheter (hovedsakelig enebolig). Ett delfelt på Bråvann (B7) ligger innenfor planområdet for denne utredningen, og er nærmere omtalt der. Holskogen industriområde Kommunen har fortsatt gode tomtereserver i Holskogen industriområde, langs Langenesveien rett sørvest for planområdet. Samlet tomtereserve er i utbyggingsprogrammet satt til 73 daa. Lumber Det tidligere fabrikkområdet til Lumber industrier er i kommunedelplanen for det sentrale Vågsbygd vist som utviklingsområde for bolig/kontor. Potensialet som antydes i utbyggingsprogrammet tilsier ca 500 nye boliger, i tillegg vil det være rom for nye virksomheter innen service og kontor. Samtidig forutsetter en slik utvikling at arealekstensive handelsvirksomheter som ligger på området i dag (byggevare med mer) flyttes ut av området. 3.2 Registrering og verdivurdering i planområdet 16

17 Planområdet er underdelt i 15 delområder med utgangspunkt i enten klare geografiske skillelinjer, funksjon eller planmessig status. Siden planområdet i stor grad er et ferdig utbygget område som har vokst fram over tid med en naturlig funksjonsblanding, er ingen av områdene helt uten funksjonsmiks. Men med unntak av senterområdet der det er lagt opp til funksjonsmiks har de fleste områdene en dominerende funksjon. I Vågsbygd vil dette i de fleste tilfeller være bolig, men det finnes også delområder som har hovedfunksjon som næringsområde eller friområde. 1 Fiskådalen øst for Rv

18 Området er i dag et grønt bufferområde langs Vågsbygdveien rundt Elkem Fiskå. Det inneholder noe lettindustri i nord (Eskefabrikken) og jernvarehandel med mer i sør. I kommunedelplanen er området avsatt til næring/lettindustri. Området har førsteklasses beliggenhet i forhold til Bussmetro og hovedvegnett, og det er således i fult samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høy utnyttelse og legge til rette for arealintensiv næringsutvikling. Langs Vågsbygdveien er det tatt planmessig høyde for en viss vegutvidelse, og framtidig utforming av Vågsbygdveien vil ha stor innvirkning på områdets attraktivitet og brukbarhet. Videre må planer for området avklares i forhold til ny adkomstvei til Fiskåtangen, og en eventuell lokalvei fra Trekanten til Lumberveien. Disse vegføringene vil samtidig kunne gi området gode atkomstforhold og et rasjonelt utbyggingsmønster. Samlet sett vurderes området til å ha meget stor verdi for utbyggingsmønsteret Liten Middels Stor

19 2 Trekanten senter Trekanten senter og metroknutepunkt Etablert forretnings- og kontorsenter som i Kommunedelplanen er avsatt til bolig og kontor, altså med ønske om en nedtoning av handelsvirksomheten. Dette som følge av kommunedelplanens strategi om en mer samlet og konsentrert senterutvikling på aksen Vågsbygdsenter-Lumber. Området har førsteklasses beliggenhet i forhold til Bussmetro og hovedvegnett, og det er således i fult samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høy utnyttelse og legge til rette for arealintensiv næringsutvikling (kontor) og/eller boligutvikling. Framtidig løsning for Vågsbygdveien og kryssområdet i Fiskådalen vil være svært avgjørende for områdets utviklingspotensial utover dagens bygg på Trekanten senter, men potensialet vil uansett være moderat til lavt siden området er omkranset av veganlegg på alle sider og bygget på Trekanten senter har karakter av et frittliggende bygg som det i utgangspunktet er vanskelig å bygge rett inntil. Samlet sett vurderes området til å ha stor verdi for utbyggingsmønsteret Liten Middels Stor

20 3 Nedre Slettheia Gislemyrveien Karuss Området består av Karuss oppvekstpark (skole, barnehage etc) i vest, villabebyggelse langs Vågsbygd Ringvei og i nedre del av Slettheia, boligblokker og rekkehus i Gislemyrveien omkranset av et større grøntområde, og friområdet langs Fiskåbekken. Med unntak av friområdet langs Fiskåbekken som er inkludert i kommunedelplanen, ligger dette området rett på utsiden av kommunedelplanens begrensning. Kristiansand Eiendom har som grunneier rundt blokkbebyggelsen i Gislemyrveien startet reguleringsarbeid med tanke på ytterligere boligutvikling i dette området. Det er anslått et utbyggingspotensial på ca 20 nye boenheter i kommunens utbyggingsprogram, men dette vil ventelig kunne bli noe høyere avhengig av utbyggingsform. Utover dette er det lite potensial for ny bebyggelse. Området har god beliggenhet i forhold til Bussmetro og hovedvegnett med gangavstand til metroknutepunkt på Trekanten senter, og det er således i fult samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høy utnyttelse og legge til rette for ytterligere boligutvikling. Samlet sett vurderes området til å ha middels til stor verdi for utbyggingsmønsteret Liten Middels Stor

21 4 Kartheia og Lillejordet Lillejordet Størstedelen av arealet i dette området er bebygd med villabebyggelse. I tillegg rommer området et mindre næringsområde langs Vågsbygd Ringvei, rekkehus på Lillejordet i nordøst og et område med boligblokker i søndre del av byggeområdet. Sør for blokkbebyggelsen ligger det et større sammenhengende grøntbelte som også omfatter skråningen ned mot skole- og sentertområdet ved Vågsbygd senter. I kommendelplanen er dette grøntområdet sikret som del av et større sammenhengende grøntdrag fra Karuss oppvekstpark over Kjerrheia ned mot sjøen ved Lumber. Med unntak av to områder for boligfortetting (anslått til hhv 50 enheter i B6 og usikkert(lavt) i B7) legger ikke kommunedelplanen opp til større transformasjoner i dette området. Området har god beliggenhet i forhold til Bussmetro og hovedvegnett med gangavstand til metroknutepunkt på Trekanten senter og til sentrale busstopp ved Vågsbygd senter og Lumberkrysset. Det er således i fult samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høy utnyttelse og legge til rette for ytterligere boligutvikling. Samlet sett vurderes området til å ha stor til middels verdi for utbyggingsmønsteret Liten Middels Stor Kirsten Flagstadsvei -Vågsbygd senter- Lumber 21

22 Området består av den tradisjonelle sentrumsbebyggelsen langs Vågsbygdveien (handel og bolig) og området rundt Vågsbygd senter som bl.a. rommer kjøpesenter, offentlig og privat service, barne- ungdoms- og videregående skole, Vågsbygd kirke og Vågsbygdtunet sykehjem. Det har også en stor og bredt sammensatt boligportefølje som spenner fra eldre blokkbebyggelse og større leilighetsbygg av nyere dato rundt senteret, til konsentrert småhusbebyggelse langs begge ender av Kirsten Flagstadsvei, og noe villabebyggelse. Det ligger også betydelige friarealer rundt skolene og Vågsbygd kirke. Kommundelplanen legger ut store deler av området som senterområde/flerbruk med ambisjoner om høy konsentrasjon og urbane kvaliteter. En kan derfor se for seg en betydelig transformasjon innen område, med stor boligfortetting, videreutvikling av Vågsbygd senter som et viktig møtested med handel og offentlig og privat service, videre utvikling av skolene og deres uteområder. Kort sagt en høyere urban intensitet i hele området. Bystyret vedtok ny reguleringsplan for Vågsbygd senter. Planen omfatter eks. senter, Vågsbygd samfunnshus, arealer mot Kjerrheia inkl. Fiskåbanen. I planen er det lagt til rette for parkeringslokk med friområde (aktivitetsområde for barn og unge) på toppen. Parkeringsanlegget vil endre kjøremønsteret i området ved at man nå får en likeverdig parkering både på nord og sydsiden av senteret. Det er foreslått å stenge nåv. 22

23 innkjørsel til senteret fra vest og etablere ny avkjørsel til parkeringsplass fra Kirsten Flagstadsvei. Kirsten Flagstadsvei og Hovedgårdstunet Vågsbygd senter Hovedgårdstunet som er under oppføring som et bykvartal i 4 etasjer kan stå som målestokk for den utvikling kommunedelplanen åpner for. Samtidig sikres betydelige arealer som park mellom Vågsbygd skole og kirka. Vågsbygd videregående Vågsbygdveien mot Lumberkrysset Området har sentral beliggenhet i forhold til hovedvegnett og rommer sentrale busstopp ved Vågsbygd senter og Lumberkrysset i forelengelsen av grunnlinja til Bussmetroen. I kommunedelplanen er knutepunktet for bussmetro planlagt lokalisert til Lumberkrysset i nordenden av området, men gjennomføringen av dette vil være avhengig av utbygging av Vågsbygdveien. Området er som et av kommunens vedtatte bydelssenter et viktig område for fortetting og urbanisering. Samlet sett vurderes området til å ha meget stor verdi for utbyggingsmønsteret Liten Middels Stor

24 6 Skyllingsheia - Vågsbygdveien Skyllingsheia sett fra sør Skyllingsheia er i denne sammenheng definert som området innefor planavgrensningen langs og øst for Vågsbygdveien mellom Lumberveien og Auglandsbukta, og består i dag villabebyggelse og et større grøntområde på toppen av heia. I kommunedelplanen sikres både villabebyggelsen og friområdet, men det åpnes i tillegg for et boligfortettingsområde i sørhellinga ned mot Auglandsbukta (Bryggelia). Samlet potensiale er i utbyggingsprogrammet satt til ca 20 enheter, men kan, avhengig av utbyggingsform, være noe høyere. Her er det også iverksatt videre arbeid med detaljregulering. Området ligger nær hovedvegnett og har gangavstand til sentrale busstopp ved Auglandsbukta, Vågsbygd senter og Lumberkrysset i forelengelsen av grunnlinja til Bussmetroen, og det er således i fult samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høy utnyttelse og legge til rette for ytterligere boligutvikling. Samlet sett vurderes området til å ha stor til middels verdi for utbyggingsmønsteret Liten Middels Stor

25 7 Auglandsdalen rundt Vågsbygd ringvei Langs Vågsbygd Ringvei Området ligger rundt Vågsbygd Ringvei mellom Vågsbygd senter og Kjosdalen, og består i dag hovedsakelig av villabebyggelse fra tallet. Det kan på mange måter sies å ha satt seg som et ferdig villaområde. Grøntdrag langs Auglandsbekken og forbi Åsane skole gir gode grønne forbindelser mot marka i vest og har kontakt med Auglandsbukta via gangveisystemet. I kommunedelplanen sikres både villabebyggelsen og friområdet, men det åpnes i tillegg for et boligfortettingsområde langs Vågsbygd Ringvei (B3) og et mindre område som grenser mot Auglandsdalen i Blåbærsvingen (B4). Samlet potensial er i utbyggingsprogrammet satt til ca 30 enheter. Her er det også iverksatt videre arbeid med detaljregulering. Området ligger nær hovedvegnett (Vågsbygdveien og/eller Ringveien) og de nordre og østre delene har gangavstand til sentrale busstopp ved Auglandsbukta og Vågsbygd senter i forelengelsen av grunnlinja til Bussmetroen. Samlet sett vurderes området til å ha middels til stor verdi for utbyggingsmønsteret 25

26 Liten Middels Stor Hundebakken og Stadion Hundebakken er i denne sammenheng definert som området mellom Storenes og Kjosdalen med nordenden av Vågsbygd stadion som norde avgrensning og Kjosbukta som søndre. Området består av villabebyggelse med stadionområdet i nordvest og et mindre næringsområde i nordøst. I kommunedelplanen sikres både villabebyggelsen og friområdet (stadion), men det åpnes i tillegg for boligfortetting langs Vågsbygdveien, i østre del av området (område B1 og B2). Samlet potensial er i utbyggingsprogrammet satt til ca 100 enheter. Disse områdene kan etter planen ikke utvikles før framtidig trase for Vågsbygdveien er endelig avklart. Området ligger nær hovedvegnett og har gangavstand til sentrale busstopp ved Auglandsbukta i forelengelsen av grunnlinja til Bussmetroen, og det er således i fult samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høy utnyttelse og legge til rette for ytterligere boligutvikling. Det anses å stor verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor

27 9 Auglandsbukta og Storenes Auglandsbukta sett mot Jaktodden Området er i dag brukt til friområde og småbåthavn, og rommer i tillegg bensinstasjon og gatekjøkken i Auglandsbukta, og et fåtall boliger og barnehage på Storenes. Kommunedelplanen viderfører denne arealbruken, men åpner for en mindre utvidelse av barnehagen. Området ligger nær hovedvegnett Vågsbygdveien - har gangavstand til sentrale busstopp ved Auglandsbukta, men anses å ha lite eller ingen verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor

28 10 Kjosbukta Kjosbukta fra nordøst Området rommer naturreservatet rundt Kjosbukta som i kommuneplanen er vist som LNF område med spesielle natur- og friluftsinteresser av særlig høy verdi. I tillegg immgår et mindre område med spesielle jorbruksinteresser sør for Kjosbukta. Området ligger nær hovedvegnett Vågsbygdveien - har gangavstand til busstopp ved ved Voie, mens anses å ha lite eller ingen verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor

29 11 Kjosdalen Kjos gård Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF område, ved Kjos gård med spesielle jorbruksinteresser, videre inn mot marka med spesielle natur- og friluftsinteresser. I tillegg er nærområdet rundt Kjos gård regulert til spesialområde bevaring. Området ligger nær hovedvegnett Vågsbygdveien - har gangavstand til busstopp ved ved Voie, mens anses å ha lite eller ingen verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor

30 12 Rådyrveien-Bråvann Rådyrveien med Langenesveien i forgrunnen og Bråvann i bakgrunn Rådyrveien er et etablert villaområde som ligger mellom Kjosdalen og Langenesveien. I tillegg ligger det et mindre næringsområde sørvest i området. I kommuneplanen er området mellom Rådyrveien og Bråvann, sør for Kjosdalen avsatt som byggeområde (Bråvann område B7) med atkomst fra Rådyrveien. Anslått utbyggingspotensial ligger på ca 30 boenheter. Området ligger relativt nær hovedvegnett Vågsbygdveien og Langenesvein - har gangavstand til busstopp ved Voie, og det anses å være i samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høyere utnyttelse og legge til rette for ytterligere boligutvikling. Det anses å ha middels verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor

31 13 Sagmyra Sagmyra er et etablert og sammensatt næringsområde (fra verksted til dagligvare) med moderat utnyttelse. Det ligger langs Langenesveien mellom Voie ringvei og Vågsbygdveien. Sagmyra sett fra Kjosbukta Det eksisterer ikke konkrete planer for transformasjon av næringsområdet, men det synes å ha et klart potensial for høyere utnyttelse. Området ligger relativt nær hovedvegnett Vågsbygdveien og Langenesvein - har gangavstand til busstopp ved Voie, og det anses å være i samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høyere utnyttelse og legge til rette for ytterligere næringsutvikling. Det anses å ha middels verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor 31

32 Sagmyrlia Sagmyrlia sett fra nord Sagmyrlia er i dag et grøntområde sør for Sagmyra, i skråningen opp mot Voiebyen. Hele området ligger inne som byggeområde i kommuneplanen, og det er fremmet private planforslag for Sagmyrlia som er til reguleringsmessig sluttbehandling. Dette legger til rette for ca 150 boenheter, noe som også er anslått i kommunens utbyggingsprogram. Området ligger relativt nær hovedvegnett Vågsbygdveien og Langenesvein - har gangavstand til busstopp ved ved Voie, og det anses å være i samsvar med kommunens overordnede arealpolitikk å gi dette området en høyere utnyttelse og legge til rette for ytterligere boligutvikling. Det anses å ha middels til stor verdi for utbyggingsmønsteret. 32

33 Liten Middels Stor Voie-Brøvig Området sett fra Kjosbukta Området er et etablert villaområde som ligger rundt Vågsbygdveien og Andøyveien med sekundærveier. Området rommer et par mindre forretningseiendommer langs Vågsbygdveien, og et mindre LNF område som i kommuneplanen er definert som område med spesielle jordbruksinteresser. Området ligger relativt nær hovedvegnett Vågsbygdveien og har gangavstand til busstopp ved Voie og krysset med Andøyveien, men synes å ha et meget begrenset utviklingspotensial med tanke på nye boliger og/eller virksomheter. Totalt sett anses å ha middels verdi for utbyggingsmønsteret. Liten Middels Stor

34 4 Sårbarhet og forbedringspotensial Verdivurderingene innenfor planområdet er gjort for følgende kategorier av områder: Senterområde/flerbruk Næringsområder Boligområder Landbruks- natur- og friluftsområder med noe utbygging Nedenfor gis først en generell vurdering av hvor sårbare disse områdetypene er for veginngrep, samt hvilket forbedringspotensial en veg kan føre med seg for slike områder. Deretter angis hvilke hensyn som bør tas og hvilke forbedringer som kan oppnås i forhold til lokalt utbyggingsmønster ved lokalisering av veg i det aktuelle planområdet. 4.1 Senterområder/flerbruk Generelt Senterområder vil ha mange av de samme kravene til veg og transport som et tradisjonelt bysentrum. Området vil romme flere funksjoner som ikke er spesielt sårbare for veginngrep og som er avhengig av god tilgjengelighet og eksponering mot ferdselsårene (kjøpesenter, andre butikker og virksomheter, offentlige forsamlingshus med mer). Men det vil også romme funksjoner som er generelt sårbare for veginngrep av denne størrelsen (bl.a. boliger, skoler, barnehager, parker og offentlige byrom). Trolig er slike senterområder best tjent med at vegen ikke går i åpen trase rett gjennom området, men at området tangeres av hovedvegsystemet, gjerne med god eksponering mot vegen for de funksjoner som krever det, og tilsvarende god skjerming for funksjoner som er sårbare i forhold til vegens miljøbelastning. Viktige hensyn og forbedringsmuligheter i planområdet Det aktuelle senterområdet (område 5) vil etter all sannsynlighet få en betydelig økning i antall boliger, slik kommunedelplanen åpner for. Hovedgårdstunet, som er under oppføring, er et godt eksempel på det. Dette, sammen med den store konsentrasjonen av skoler (alle trinn fra barneskole til og med videregående) taler for at den nye Rv 456 bør legges utenom senterområdet. Samtidig har Vågsbygd senter lenge slitt med at det ligger litt i bakevja i forhold til de store trafikkstrømmene på Vågsbygdveien. Det er derfor viktig å sørge for at senterområdet, som er og bør være det naturlige valg for store deler av befolkningen i Vågsbygd, gis en tydelig eksponering mot hovedvegsystemet. Dette kan gjøres ved at synlige senterfunksjoner trekkes mot vegen slik kommunedelplanen legger opp til, men en er samtidig avhengig av at vegsystemet har linjeføring eller kontaktpunkter i dagen som treffer det utvidede senterområdet. Et nytt vegsystem representer altså både en betydelig trussel mot senterområdet som bolig- og oppvekstområde område dersom vegen blir lagt i dagen gjennom området, og som handels og senterområde dersom tilgjengeligheten og eksponeringen blir dårlig. 34

35 Tilsvarende kan nye vegløsninger som både demper miljøbelastningene og den barrieren Vågsbygdveien representerer i dag, samtidig som tilgjengelighet og eksponering bedres eller opprettholdes, representere et stor forbedringspotensiale for senterområdet. 4.2 Næringsområder Generelt Næringsarealer er generelt mindre sårbare for veginngrep enn boligområder. Næringsområdene tåler mer støy og luftforurensning før de forringes. Videre er gode transportmuligheter og eksponering viktig for en stor del av næringslivet. God vegtilgang i næringsområder har derfor stort potensial for å gjøre områdene mer attraktive. Viktige hensyn og forbedringsmuligheter i planområdet De tre aktuelle næringsområdene innen planområdet er: Fiskådalen (område 1) Trekanten (område 2) Sagmyra (område 13) De to førstnevnte ligger i dag godt eksponert mot Vågsbygdveien med god tilgjengelighet fra rundkjøringen i Fiskådalen. Nye veglinjer som minsker tilgjengeligheten eller eksponeringen mot Vågsbygdveien vil representere en trussel for disse områdene. Samtidig vil en generelt bedre trafikkflyt på Vågsbygdveien representere ett forbedringspotensial. Sagmyra som ikke ligger direkte eksponert mot Vågsbygdveien vil i mindre grad kunne få dårligere forhold når det gjelder tilgjengelighet og eksponering dersom det etableres en ny veglinje. Sannsynligheten er trolig større for at situasjonen vil bedres. Dette området er pga beliggenheten langt ute i Vågsbygd enda mer sårbart med tanke på dårlig trafikkflyt på Vågsbygdveien. Her er det grunn til å tro at de fleste løsninger vil kunne gi en totalt sett bedre situasjon for Sagmyra som næringsområde. 4.3 Boligområder Generelt Områder med boligbebyggelse er generelt sårbare for veginngrep av denne størrelsen. Vegen fører med seg støy og luftforurensing og gir uønskede barrierevirkninger. En veg forringer eksisterende boligområder og gjør ubebygde arealer mindre attraktive for boligbygging. Man bør derfor i størst mulig grad unngå å bygge veg gjennom eller nær eksisterende eller planlagte boligområder. En ny veg som legges utenfor boligområdene vil bidra til trafikkavlastning, og kan bidra til å øke boligområdenes attraktivitet. Boligområdene er avhengig av tilgjengelighet. Derfor kan en ny veg som er plassert slik at den øker tilgjengeligheten, men samtidig ikke berører boligområder direkte, bidra til å gjøre eksisterende boligområder mer attraktive og til å åpne for ønsket utbygging i nye områder. Viktige hensyn og forbedringsmuligheter i planområdet De aktuelle boligområdene innen planområdet er: Nedre Slettheia Gislemyrvein - Karuss (område 3) 35

36 Kjerrheia og Lillejordet (område 4) Skyllingheia-Vågsbygdveien (område 6) Auglandsdalen rundt Vågsbygd Ringvei (område 7) Hundebakken (område 8) Rådyrveien-Bråvann (område 12) Sagmyrlia (område 14) Voie-Brøvig (område 15) Med unntak av områdene 3 og 12, og øvre del av område 7 ligger disse områdene nær inntil Vågsbygdveien i dag, og nye vegløsninger som legger seg i dagens trase vil trolig representere en forverring av situasjonen over tid for disse områdene (større veginngrep og høyere trafikkbelastning). Dersom vegen helt eller delvis legges i tunnel eller får annen tilfredsstillende skjerming uten at dette går ut over tilgjengeligheten til områdene, kan det representere et forbedringspotensial, også i form av at det åpnes nye muligheter for boligfortetting. For de tre områdene som ikke ligger inn mot dagens vegtrase (gjelder bare delvis for område 7), vil nye vegføringer i dagen representere en trussel i forhold til deres nærmiljø og utviklingspotensial. Avhengig av hvilke løsninger som blir valgt for nye koblingspunkter (kryssområder), vil også tunneløsninger kunne representere en trussel. For alle boligområder innen planområdet vil en ny firefelts Vågsbygdvei representer en forbedring i form av bedre trafikkflyt og framkommelighet. 4.4 Landbruks- natur og friluftsområder med noe utbygging Generelt Disse områdene har alle sterke føringer i forhold til landbruks- frilufts- og naturverninteresser og representer liten eller ingen direkte verdi i forhold til temaet lokalt utbyggingsmønster isolert sett. De har riktignok en indirekte verdi som friluftsområde og grønne lunger som muliggjør utbygging i tilgrensende områder, men denne verdien fastsettes i andre delutredninger. Alle de tre områdene rommer noen eneboliger, og i tillegg ligger det gatekjøkken, bensinstasjon og barnehage innefor området Auglandsbukta-Storneset. Men verdien av denne bebyggelsen i forhold til utbyggingsmønsteret må sies å være minimal. Viktige hensyn og forbedringsmuligheter i planområdet De tre aktuelle områdene er: Auglandsbukta Storenes (område 9) Kjosbukta (område 10) Kjosdalen (område 11) Alle ligger eksponert langs Vågsbygdveien i dag, og videre vegføring gjennom områdene representerer både en svært liten trussel og et svært lite forbedringspotensial - i forhold til lokalt utbyggingsmønster, siden områdene har lite bebyggelse og ikke utbyggingspotensial. Spørsmålet er hvilke konsekvenser nye vegløsninger gjennom disse områdene kan ha for boligområdene som omkranser disse grøntområdene, både i forhold til støv, støy og barrierevirkninger, og i forhold til tilgjengelighet. Her vil ulike valg representere ulike trusler og muligheter for områdene. 36

37 5 Konklusjon En ny kapasitetssterk løsning for Rv 456 vil utvilsomt være viktig for Vågsbygd. Hele bydelen lider under sterkt tiltagende framkommelighetsproblemer, spesielt i rushtrafikken, og dette virker også hemmende på utviklingen av utbyggingsmønsteret. Næringslivet, både produksjonsbedrifter, handel og service, er avhengig av god tilgjengelighet og en viss eksponering mot hovedvegsystemet. Samtidig rommer planområdet også viktige boligkonsentrasjoner og potensielle boligområder. Disse er svært sårbare i forhold til vegens miljøbelastninger. For utbyggingsmønsteret i planområdet vil derfor valg av vegtrase ha stor betydning for konkurranseevne, miljø og utviklingsmuligheter. Boligområdene er best tjent med at vegen legges utenom planområdet, eventuelt i tunnel på store deler av strekningen. Næringsområdene ligger for en stor del langs nåværende vegtrase og vil være best tjent med en utvikling av denne som sikrer god tilgjengelighet og fortsatt god eksponering mot vegen. Senterområdet trenger både god tilgjengelighet og eksponering mot vegen av konkurransehensyn, men rommer også myke funksjoner som bør skjermes fra vegen. Landbruks- natur- og friområdene har liten verdi i forhold til utbyggingsmønster slik at trasevalget er mindre viktig i forhold til disse områdene når det gjelder dette deltemaet. Mye taler derfor for at en ny Rv 456 som følger dagens trase gjennom Fiskådalen vil være gunstig for utbyggingsmønsteret, men at den deretter bør legges om helst i tunnel fra Fiskådalen til Kjosdalen, gjerne helt sør til Langenesveien. Utfordringen blir å samtidig sikre god tilgjengelighet, spesielt for senterområdet. Her blir antall, plassering og utforming av kryss svært avgjørende. 37