Innkalling til møte i Styret

Transkript

1 Styret Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Prorektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskulen på Vestlandet Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Rektor Johann Roppen Høgskulen i Volda Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Vara Rektor Dag Rune Olsen Universitetet i Bergen Direktør Pål Dietrichs Høgskolen i Hedmark Forfall Rektor Gunnar Bovim NTNU Direktør Gerd Marit Langøy Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Kommunikasjonsrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen Innkalling til møte i Styret Møtedato: Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid:

2 Universitets- og høgskolerådet Saksliste Saksnr. Tittel 17/026 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/027 Referat fra styremøtet 19. april /028 Oppnevning av nye medlemmer og varamedlemmer til UHRs utvalg frem til 1. mars /029 Ny leder av Det nasjonale publiseringsutvalget 17/030 Opprettelse av beregningsgruppe for UHR 17/031 Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 17/032 Etablering av en konkurransearena i UH-sektoren 17/033 Meld. St. 25 ( ) - Humaniora i Norge 17/034 Innspill til EUs 9. rammeprogram - prosess i UHR 17/035 Revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning - prosess i UHR 17/036 Endring av finansieringskategori for lærerutdanningene 17/037 Høring - NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring 17/038 Innføring av betegnelsen «studiepoeng» på fagskolene konsekvenser for UH-sektoren 17/039 Orienteringssaker 17/040 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 2

3 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/131 Saksnr Enhet 17/026 Styret Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 3

4 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/19 Saksnr Enhet 17/027 Styret Referat fra styremøtet 19. april 2017 Saksdokumenter: Godkjent referat fra styremøtet Bakgrunn Referat fra styremøtet 19. april 2017 er godkjent på sirkulasjon. Referatet er vedlagt. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 4

5 Godkjent referat for Styret Møtedato: Møtested: UHRs lokaler, Stortorvet 2 Møtetid: Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Rektor Gunnar Bovim Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Direktør Gerd Marit Langøy Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Rektor Johann Roppen Høgskulen i Volda Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Vara Administrasjonsdirektør Siri-Margrethe Løksa Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Rektor Kari Bø Norges idrettshøgskole Forfall Prorektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskulen på Vestlandet Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Fra sekretariatet Generalsekretær Alf Rasmussen Assisterende Hege Bolstad Pettersen generalsekretær Kontorsjef Nina Widding Kommunikasjonsrådgiver Ann Elin Brattebø Andersen Saksliste Saksnr Tittel 5

6 17/014 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/015 Referat fra styremøtet 10. februar /016 Årsregnskap for /017 Planlegging av representantskapsmøtet ved Universitetet i Bergen mai /018 EAIE til Oslo i 2022? 17/019 Hindringer og utfordringer for innvandrere med fluktbakgrunn og påbegynt, men avbrutt utdanning fra hjemlandet 17/020 Høring - Felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger 17/021 Kobling av økonomiske virkemidler til utviklingsavtaler 17/022 Forslag om gjennomgang av stillingsstrukturen i UH-sektoren 17/023 Forslag til prinsipper for videreutvikling av UHR 17/024 Orienteringssaker 17/025 Eventuelt 6

7 17/014: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: Det var ingen saker til eventuelt. Vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste /015: Referat fra styremøtet 10. februar 2017 Behandling: Referat fra styremøtet 10. februar 2017 er godkjent på sirkulasjon /016: Årsregnskap for 2016 Behandling: Årsregnskapet viser et overskudd på kroner mot et budsjettert overskudd på kroner. Dette skyldes større finansiering og omfang av eksternfinansierte prosjekter enn forutsatt. Ved årsavslutning er egenkapitalen på kroner. Vedtak: UHRs styre vedtar årsregnskapet for 2016 som innstilling til representantskapsmøtet 23. mai /017: Planlegging av representantskapsmøtet ved Universitetet i Bergen mai 2017 Behandling: Årets første representantskapsmøte avholdes ved Universitetet i Bergen mai Saker til det formelle representantskapsmøtet 23. mai Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Styrets virksomhet siden forrige møte Årsmelding 2016 Årsregnskap 2016 Omstilling i UHR EAIE i Oslo 2022 Valg til UHRs styre Saker til diskusjon: Stillingsstrukturen i UH-sektoren Utviklingsavtaler økonomiske virkemidler 7

8 Tilrettelegging for et velfungerende studentdemokrati (forberedes av Norsk studentorganisasjon) Skikkethetsvurdering i høyere utdanning (forberedes av Norsk studentorganisasjon) Vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til saksliste til representantskapets formelle møte samt programmet til seminar med de kommentarer som kom frem i møtet /018: EAIE til Oslo i 2022? Behandling: European Association for International Education (EAIE) er et europeisk senter for kunnskap, ekspertise og nettverk innenfor internasjonalisering av høyere utdanning. Hvert år arrangerer EAIE en konferanse, som alternerer mellom ulike byer i Europa. Visit Oslo har tatt initiativet til at Oslo søker om å få arrangere EAIEs konferanse i En arbeidsgruppe bestående av representanter fra BI, HiOA, NMBU, UiO, SIU og NOKUT er etablert og disse forbereder nå en søknad sammen med Visit Oslo. Gruppen ønsker at flere institusjoner/organisasjoner involverer seg ettersom konferansen er å betrakte som et utstillingsvindu for høyere utdanning i hele Norge. UHR er kontaktet for å være med som støttende partner i arbeidet. EAIE-konferansen er den største utdanningskonferansen i Europa og et viktig møtested for ansatte ved universiteter og høyskoler. Når man nå vil sende en søknad om å få være vertskap for arrangementet i 2022, vil det være av avgjørende betydning at arrangementet støttes av flest mulig universiteter, høyskoler og andre sentrale aktører i sektoren. Styret er enige i at en erklæring om at UHR støtter søknaden vil gi tyngde i konkurranse om å få arrangementet, og vil diskutere saken med representantskapet 23. mai Vedtak: UHRs styre anbefaler at UHR uttrykker støtte til søknaden om å få arrangere EAIEkonferansen i 2022 og ber sekretariatet om å utarbeide et «Letter of support» som legges frem for godkjenning på representantskapsmøtet 23. mai /019: Hindringer og utfordringer for innvandrere med fluktbakgrunn og påbegynt, men avbrutt utdanning fra hjemlandet Behandling: UHR har fått spørsmål fra Kunnskapsdepartementet om eventuelle utfordringer eller hindringer for innvandrere med fluktbakgrunn og påbegynt utdanning fra utlandet som ønsker å studere videre i Norge. Styret diskuterte forslag til brev til Kunnskapsdepartementet. Fleksibilitet i håndheving av regelverket må ikke gå på bekostning av kvalitet og likebehandling, men det er behov for å finne alternative løsninger for å vurdere kvalifikasjoner for søkere som ikke kan verfisere tidligere utdanning. Styret er opptatt av at NOKUT får tilstrekkelig med midler til 8

9 kvalifikasjonsvurderinger av flyktninger. Styret er opptatt av at det er god og tilgjengelig informasjon om høyere utdanning, og påpeker at det finnes portaler og nettsider med informasjon om Norge som studieland. Eventuelle nye informasjonskilder må ses i sammenheng med disse. For å kunne gå enda grundigere inn i problemstillingene og bidra til felles løsninger, er UHR avhengig av å få midler til en prosjektstilling i revidert nasjonalbudsjett. Vedtak: UHRs styre støtter forslaget til brev til Kunnskapsdepartementet med de merknader som fremkom i møtet. UHRs sekretariat viderefører sitt arbeid med å informere og legge til rette for erfaringsdeling i sektoren, i tråd med innspillene i styremøtet /020: Høring - Felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger Behandling: Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt forslag til et nytt styringssystem som skal gjøres gjeldende for alle helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger, og forslag til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene på høring. De to høringssakene henger nøye sammen. UHR har ved tidligere anledninger vært tydelige på at sektoren ønsker at rammeplaner som styringsverktøy avvikles. Styret ba derfor om en forsterkning av dette punktet innledningsvis i høringsuttalelsen. Utover det ga styret full tilslutning til utkastet til høringssvar. Vedtak: UHRs styre slutter seg til utkastet til høringssvar med de merknader som fremkom i møtet /021: Kobling av økonomiske virkemidler til utviklingsavtaler Behandling: Ett av forslagene fra Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe, som utarbeidet forslag til nytt finansieringssystem for UH-sektoren («Hægeland-utvalget»), var innføringen av utviklings-, kvalitets- og profilavtaler (UKP-avtaler) senere kalt utviklingsavtaler. Kvalitet i utdanning og forskning er det overordnede målet for avtalene. Ambisjonene er også at institusjonene får en tydeligere profil, og at det på sikt blir en bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Departementet tar sikte på at alle statlige universiteter og høyskoler skal ha utviklingsavtaler fra I følge Kunnskapsdepartementet vil det bli lagt frem forslag til økonomiske virkemidler koblet til avtalene i statsbudsjettet for I brev fra departementet 29. mars 2017 til UH-sektoren, «Innspill til modeller for finansiering av utviklingsavtaler», ber KD om svar på noen konkrete spørsmål og innspill knyttet til tre mulige modeller. 9

10 Kunnskapsdepartementet deltok i møtet og diskuterte saken med styret. den enkelte institusjon og departementet skal bli enige om hvilke mål som skal inn i utviklingsavtalene. Det vil ikke bli brukt indikatorer eller mål som institusjonen ikke er enig i. Styret støtter at evaluering av avtalene skjer ved eksterne ekspertkomiteer og ikke legges til NOKUT eller andre aktører. Evalueringene bør også være helhetlige og ikke fokusere på enkeltindikatorer. Styret advarte mot å knytte en for stor økonomisk pott til avtalene. Dersom det ikke kommer friske midler vil det være svært uheldig dersom midler, via omfordeling mellom institusjonene, trekkes inn fra institusjoner som skårer svakt i en evaluering. Det er ulike oppfatninger i sektoren knyttet til finansieringsdelen av avtalene. I en uttalelse til departementet er det viktig at denne uenigheten kommer frem. Vedtak: UHRs styre takker for muligheten til å diskutere kobling av økonomiske virkemidler til utviklingsavtaler med departementet. Styret ber Administrasjonsutvalget lage et utkast til uttalelse basert på diskusjonen i styremøtet og der ulike oppfatninger i sektoren gjenspeiles. Saken skal diskuteres på representantskapsmøtet 23. mai /022: Forslag om gjennomgang av stillingsstrukturen i UH-sektoren Behandling: Regjeringen foreslår i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, kap. 4, en rekke tiltak som angår krav til og innhold i vitenskapelige stillinger. Samtidig har UHR i lengre tid arbeidet aktivt med karriere- og rekrutteringspolitikk for vitenskapelig ansatte. I tillegg gjør de pågående fusjonsprosessene at dette spørsmålet er aktualisert. Styret ga sin tilslutning til utkastet til et foreløpig mandat, og at det kan oppnevnes en arbeidsgruppe på bakgrunn av dette. Arbeidsgruppen bes selv om å diskutere og eventuelt justere mandatet slik gruppen mener er hensiktsmessig for å få et godt resultat. En første diskusjon av problemstillingene vil foregå på UHRs representantskapsmøte i Bergen 23. mai Vedtak: UHRs styre godkjenner foreløpig mandat og retningslinjer for sammensetning av nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere regelverk og praksis for vitenskapelige stillinger i UHsektoren. Arbeidsgruppen skal gi forslag til eventuelle endringer i stillingsstrukturen for å møte institusjonenes og samfunnets behov /023: Forslag til prinsipper for videreutvikling av UHR Behandling: UHRs formelle status som privat forening var på plass 1. januar

11 UHR er en forening for medlemsinstitusjonene, og det er viktig at UHRs organisering er i tråd med medlemsinstitusjonenes behov og ønsker. UHRs organisering, regelverk og finansiering bestemmes av ledelsen på institusjonene og vedtas på representantskapsmøtet. Styret mener det er bra med en tydeliggjøring og forenkling av organisasjonen. I sin diskusjon var styret spesielt opptatt av UHR som interesseorganisasjon og at politisk og strategisk arbeid er felt som bør styrkes fremover. Styret støtter forslaget om en totrinnsprosess hvor overordnede føringer for UHRs organisering diskuteres våren 2017, mens UHRs profil, endelig organisasjonsstruktur, regelverk (mandater og representasjon) og finansieringsmodell fastsettes høsten Forslag til endringer i organisasjonsstrukturen sendes på høring til institusjonene før endelig organisasjonskart fastsettes. Endringer i regelverk og finansiering sendes ikke på høring, men behandles kun av UHRs styre og representantskap høsten Vedtak: UHRs styre støtter generalsekretærens forslag til føringer for videre organisering, og ber sekretariatet innarbeide styrets innspill i notat om videreutvikling av UHR til representantskapet 23. mai /024: Orienteringssaker Behandling: Samarbeid med Kina UHRs årsrapport 2016 Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge Kvalitet, produktivitet og konkurransevilkår i universitets- og høyskolesektoren Samarbeid mellom Statens innkjøpssenter og UHRs innkjøpsutvalg TDI-modell for etter- og videreutdanning Arbeidsgruppe, skattlegging av stipend Studietur for direktørene til Brussel september 2017 Endring av finansieringskategori for lærerutdanningene Vedtak: UHRs styre tar sakene til orientering /025: Eventuelt Behandling: Det var ingen saker til eventuelt

12 Styret Saksbehandler ArkivsakID Kjærstin Åstveit 16/40 Saksnr Enhet 17/028 Styret Oppnevning av nye medlemmer og varamedlemmer til UHRs utvalg frem til 1. mars 2018 Bakgrunn I forbindelse med gjennomgangen av UHRs strategiske enheter, skal det oppnevnes nye medlemmer. Dagens medlemmer er oppnevnt frem til 1. mars Unntatt er museumsutvalget, som har opnevnt sine medlemmer frem til 31. desember Ettersom mange utvalgsmedlemmer fratrer sine posisjoner og/eller har byttet jobb, er det nødvendig å foreta supperinger frem til det blir gjort en fullstendig gjennomgang i Vurdering Krav til utvalgenes sammensetning er beskrevet i utvalgenes mandat og retningslinjer for UHRs utvalg 4. Disse skal oppdateres i gjennomgangen av organisasjonen UHR. Det legges nå opp til en midlertidig løsning for å sikre operative utvalg. Viktige hensyn, som kjønnsbalanse, geografi og ulike institusjonstyper, er fortsatt ivaretatt. Under følger oversikt over utvalgene, med forslag til suppleringer. Der det er store endringer, fremkommer hele sammensetningen av utvalget. Der det er mindre endringer, beskrives disse tekstlig. ADMINISTRASJONSUTVALGET Administrasjonsutvalget er sammensatt av direktører fra UH-institusjonene. Utvalget har hatt en ordning med fast møtende vara, ettersom utvalget av historiske grunner har bestått av få medlemmer. På grunn av fusjonsprosesser, som påvirker direktørrollen, er det uklart hvor mange medlemmer det er behov for å supplere utvalget med. Flere av utvalgets medlemmer er i ferd med å endre posisjon, og det er behov for flere suppleringer frem mot 2018: Rolle Medlem Institusjon Leder Direktør Seunn Smith-Tønnessen Universitetet i Agder Nestleder Direktør Pål Einar Dietrichs Høgskolen i Innlandet Medlem Rektor Frøystein Gjesdal Norges Handelshøyskole Direktør Kjell Bernstrøm Universitetet i Bergen Medlem Organisasjonsdirektør Ida Munkeby NTNU Medlem Ass. direktør Britt Elin Steinveg UiT Norges arktiske universitet Direktør Randi Stene Arkitektur- og designhøgskolen 12

13 Styret Medlem Direktør Tage Båtsvik Høgskolen Stord/Haugesund Varamedlem Direktør John B. Møst Universitetet i Stavanger Varamedlem Varamedlem Varamedlem Direktør Anita Eriksen Direktør Randi Stene Direktør Beate Pettersen Direktør Cecilie Ohm Stabsdirektør Per Eirik Lund Direktør for teknologi og infrastruktur Mariann Hole Nord universitet Arkitektur- og designhøgskolen Menighetsfakultetet Kunst- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Oslo og Akershus Samtlige av de foreslåtte er forespurt, og har sagt seg villige til å delta i utvalget. FORSKNINGSUTVALGET Forskningsutvalget har behov for ny nestleder etter rektor Mari Sundli Tveit. I tillegg har utvalget behov for tre nye medlemmer. Utvalget har i inneværende periode hatt 12 medlemmer, mot normalt 10 tidligere. Det foreslås å redusere antallet medlemmer tilbake til 10 eller 11, frem til 1. mars Rolle Medlem Institusjon Leder Rektor Dag Rune Olsen Universitetet i Bergen Ny nestleder Rektor Mari Sundli Tveit NMBU Medlem Nytt medlem Viserektor Åse Gornitzka Forskingsdekan Jan Olav Henriksen Viserektor Knut Fægri Universitetet i Oslo Det teologiske menighetsfakultet Universitetet i Oslo Prorektor Bjarne Foss NTNU Medlem Prorektor Morten Irgens HiOA Medlem Prorektor for forsking Gro Høgskulen på Vestlandet Anita Fonnes Flaten Medlem Forskningsdirektør Universitetet i Agder Simone Heinz Nytt medlem Prorektor Bente Aina Nord universitet Ingebrigtsen Rektor Petter Aasen eller Prorektor Pål Augestad eller Viserektor Nils Kristian Bogen Alle fra Høgskolen i Sørøst-Norge Medlem Rektor Peter Tornquist Norges musikkhøgskole Varamedlem Medlem Forskningsdirektør Pål UiT-Norges arktiske Vegar Storeheier universitet 13

14 Styret Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Studie- og forskningssjef Torben Lai Viserektor Helge Thorbjørnsen Avdelingsleder Haavard Reksten Forskningsdirektør Troels Gyde Jacobsen Kunsthøgskolen i Oslo Norges Handelshøyskole Politihøgskolen Universitetet i Stavanger NSO og Stipendiatorganisasjonene i Norge oppnevner sine egne medlemmer, og er ikke inkludert i listen over. De foreslåtte nye medlemmer/varamedlemmer er ikke forespurt. Dersom noen takker nei eller ikke har anledning til å påta seg å være med i utvalget, så bes styret gi styreleder fullmakt til å godkjenne alternative kandidater. BIBLIOTEKUTVALGET Leder av utvalget, Bente Andreassen (bibliotekdirektør ved UiO) fratrer stillingen til sommeren. Bibliotekutvalget foreslår at Maria-Carmen Torras i Calvo (bibliotekdirektør på UiB) oppnevnes som ny leder frem til mars Første vara, Jesper Christian Mørch (bibliotekdirektør på UiA), foreslås som nytt fast medlem. Den ledige varaplassen i utvalget foreslås gitt til UiOs konstituerte bibliotekdirektør og deretter til nytilsatt bibliotekdirektør, når denne er på plass. Det resterende utvalget sitter fram til mars 2018, når ny ordinær oppnevningsperiode tar til. MUSEUMSUTVALGET Museumsutvalget er i en særstilling, ved at det er kun fem medlemsinstitusjoner som har universitetsmuseum. Utvalget har to medlemmer og et varamedlem fra hver av disse institusjonene. Samtlige museumsdirektører er representert i utvalget. Tromsø museum får ny direktør, Lena Aarekol fra 1. august Utvalget ønsker at hun erstatter Marit Anne Hauan, som går av som direktør. Utvalget ber samtidig om at de får fullmakt til å oppnevne en vararepresentant for Tove Kristin Karlsen, som er medlem i utvalget. Dagens vararepresentant er Ragnhild Hennum, som slutter som prorektor til sommeren. UTDANNINGSUTVALGET Leder for utvalget, viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard fra Norges musikkhøgskole, går av som viserektor til sommeren. Ett medlem og ett varamedlem går over i nye stillinger, og forlater derfor utvalget. Det foreslås at utvalgets nestleder, førstelektor Jens Uwe Korten fra Høgskolen i Innlandet, overtar som leder frem til 1. mars Det betyr at to nye medlemmer må inn i utvalget. Forslaget fra sekretariatet er at varamedlemmene, professor Oddrun Samdal fra Universitetet i Bergen og prorektor Lars Tore Ronglan fra Norges idrettshøgskole, går inn som medlemmer. Det foreslås at det ikke oppnevnes nye varamedlemmer, ettersom det er ytterligere fire varamedlemmer tilgjengelig. 14

15 Styret Forslag til vedtak: UHRs styre slutter seg til forslag til supplering av medlemmer til de ulike utvalgene som foreslått. Dersom noen av de foreslåtte medlemmene til Forskningsutvalget takker nei, gis styreleder i fullmakt å godkjenne alternative forslag til kandidater. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 15

16 Styret Saksbehandler ArkivsakID Vidar Røeggen 15/69 Saksnr Enhet 17/029 Styret Ny leder av Det nasjonale publiseringsutvalget Saksdokumenter og bakgrunnsinformasjon Mandat for Det nasjonale publiseringsutvalget: Bakgrunn Det nasjonale publiseringsutvalget har hatt to ledere siden utvalget ble etablert i UHR i Utvalgets første leder var professor Ole Gjølberg (NMBU/siviløkonom) og han satt som leder fra 2006 til og med I 2012 overtok professor Nils Erik Gilhus (UIB/Helse Bergen HF Haukeland universitetssykehus/overlege/nevrolog). Gilhus er gjenoppnevnt som leder av utvalget ved to anledninger, første gang i juni 2015 og siste gang i juni Gilhus leder utvalget frem til 31. desember Mandatet til Det nasjonale publiseringsutvalget er vedtatt av UHRs styre 12. mars Her heter det at leder oppnevnes direkte av UHR for 4 år, med mulighet for gjenoppnevning for en periode. Sekretariatet foreslår at den nye lederen denne gangen har sin bakgrunn innenfor humaniorafagene, da publiseringsindikatoren har noen særskilte problemstillinger her. Dette ble også belyst i et eget kapittel i humaniorameldingen (Meld. St. 25, Humaniora i Norge, side 48-56). Det er også ønskelig at ny leder skal være en kvinne, etter at utvalget hittil har vært ledet av menn. Vurdering Med denne bakgrunn har sekretariatet henvendt seg til Anne Kristine Børresen, som er dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU. Børresen er professor i moderne historie og leder for tiden Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora. Rollen som leder av Det nasjonale fakultetsmøtet løper frem til mai Børresen har også sittet som representant for humaniorafagene i Det nasjonale publiseringsutvalget siden 2013, og har slik opparbeidet seg solid kompetanse på feltet. Anne Kristine Børresen er forespurt og har sagt seg villig til å lede Det nasjonale publiseringsutvalget om UHRs styre ønsker det. Forslag til vedtak: UHRs styre oppnevner professor Anne Kristine Børresen som leder av Det nasjonale publiseringsutvalget for en periode på fire år, gjeldende fra 1. januar

17 Styret Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 17

18 Styret Saksbehandler ArkivsakID Ann Elin Brattebø Andersen 17/128 Saksnr Enhet 17/030 Styret Opprettelse av beregningsgruppe for UHR Saksdokumenter og bakgrunnsinformasjon Tidligere mandat og representasjon for UHRs beregningsutvalg: beregningsutvalg Bakgrunn Universitets- og høgskolerådet har tidligere hatt et beregningsutvalg som sist ble oppnevnt for perioden Beregningsutvalget bestod at fire direktører fra universiteter og høyskoler. I tillegg benyttet utvalget seg av egne ansatte som «tallknusere». Utvalgets mandat var konsentrert om to hovedoppgaver: «høy beredskap ved selve budsjettfremleggingen i oktober, og en mer langsiktig beredskap der beregningsutvalget fremskaffer data som viser den økonomiske utvikling for sektoren under ett, og for henholdsvis universitetene, de vitenskapelige høgskolene og høgskolene, over tid. Spesielt skulle lønns- og pensjonskostnader vurderes i forhold til budsjett( ), men også analyse av øvrige kostnadsdrivere og egenfinansiering. Beregningsutvalget skulle også vurdere tallmaterialet i budsjettforslaget og gi innspill til punkter som burde løftes inn mot videre prosesser som høringer på Stortinget». Dette mandatet foreslås videreført. Utvalget var et forslagsfremmende og rådgivende utvalg for UHRs administrasjonsutvalg og UHRs styre for spørsmål vedrørende budsjett og kostnader i UH-sektoren. Beregningsutvalgets funksjon, sammen med UHRs økonomiutvalg, var å komplettere grunnlaget for administrasjonsutvalgets samlede vurderinger av økonomien i sektoren og forvaltningen av denne. UHRs styre og generalsekretær har tidligere også benyttet beregningsutvalget når det har oppstått behov for å gjennomføre ulike beregninger enten fra styret selv, fra sektoren, fra UHRs mange råd og utvalg eller i forbindelse med blant annet høringer. Beregningsutvalget har i forbindelse med statsbudsjett deltatt i formøter dagen/kvelden i forkant av fremleggelsen. Dette har gitt grunnlag for å utarbeide utkast til presseuttalelse. Utvalget har også vært en viktig bidragsyter for å gå grundigere inn i budsjettets tallmateriale og gitt beregninger som UHR har tatt med seg inn til høringene på Stortinget. Det kommer jevnlig opp spørsmål om å komme med ulike beregninger av kostnader i forbindelse med høringene som Universitets- og høgskolerådet deltar i, sist under humaniorameldingen hvor det ble etterspurt hva de faktiske kostnader ved å gjøre om noen studier til fireårige bachelorutdanninger vil utgjøre. Vurdering UHRs administrasjonsutvalg har drøftet saken om etablering av en beredskap i forbindelse med statsbudsjettet, og ønsker at styret vurderer etablering av en beregningsgruppe. 18

19 Styret Administrasjonsutvalget mener at gruppen bør bestå av fire til fem direktører. I tillegg er det behov for å etablere en undergruppe med «tallknusere» som bistår beregningsgruppen. Sammensetningen av begge disse gruppene må være slik at bredden i institusjonslandskapet ivaretas. Gruppen foreslås oppnevnt av administrasjonsutvalget, som kan bidra til drift og sikre at beregningsgruppen står til disposisjon for styret. Gruppens mandat må være å bistå i UHRs felles arbeid med statsbudsjettet, gjøre beregninger som løftes inn i behandling av statsbudsjettet, bistå i forberedelser av hva ulike utfall i statsbudsjett kan føre til og hva UHR bør ha et overordnet fokus på, og bistå med ulike tall og beregninger som kan benyttes i presseuttalelser og til høringer i både KUF-komiteen og Finanskomiteen på Stortinget. Forslag til vedtak: UHRs styre vedtar opprettelse av beregningsgruppe som legges under UHRs administrasjonsutvalg. Administrasjonsutvalget foreslår mandat og oppnevner representanter til beregningsgruppen i henhold til styrets diskusjon. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 19

20 Styret Saksbehandler Hege Bolstad Pettersen og Vidar Røeggen ArkivsakID 15/274 Saksnr Enhet 17/031 Styret Videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet (UHR) Saksdokumenter: Utkast til høringsbrev om videreutvikling av UHR Styret bes om å diskutere forslag til høringsbrev til UHRs medlemsinstitusjoner, spesielt forslag til nytt organisasjonskart, med bakgrunn i UHRs formål og ressurser. Svarer ny organisasjon til UHRs ambisjon om å være den viktigste interesseorganisasjonen og samordningsorganet for universiteter, vitenskapelige høyskoler og akkrediterte høyskoler i Norge? Er det behov for mer utfyllende begrunnelser for ny organisasjon i høringsbrevet som sendes ut? Er det andre spørsmål som styret ønsker å stille i høringsbrevet? Er det andre enn medlemsinstitusjonene som bør inviteres til å gi innspill? Forslag til endringer i UHRs organisasjonskart, vedtekter og budsjettmodell legges fram for behandling i styremøtet i oktober og sluttbehandles på representantskapsmøtet 15. november Bakgrunn UHRs representantskap er kjent med Kunnskapsdepartementets Organiseringsprosjekt og ser at utfallet av dette kan ha konsekvenser for UHRs organisering. Utover dette slutter representantskapet seg til styrets forslag til føringer for videreutvikling av UHR: 1. UHRs formål og strategi er førende for organiseringen av UHRs virksomhet. 2. UHRs organisasjon har en fast struktur og tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta nye og tidsavgrensede oppgaver gjennom prosjektorganisering. 3. UHRs enheter har felles navn og tydelige nivåer og linjer. 4. UHR har strategiske enheter som dekker kjerneoppgavene utdanning, forskning og administrasjon, samt strategiske enheter for større fagområder. 5. UHR har fagorganer og arbeidsgrupper under de strategiske enhetene som ivaretar institusjonenes behov for faglig utvikling og nasjonal koordinering av utdanning og forskning innenfor avgrensede områder. Det er opp til den enkelte strategiske enhet å avgjøre hvilke fagorgan og/eller arbeidsgrupper som er hensiktsmessig å opprette. 6. UHRs sekretariatressurser benyttes til å støtte de strategiske enhetene, og eventuelt til prosjekter. Fagorganene og arbeidsgrupper har som en hovedregel ikke sekretariatressurser fra UHR. 7. Tverrgående oppgaver som for eksempel internasjonalisering, innovasjon, digitalisering, kjønnsbalanse og mangfold ivaretas innenfor enhetene, fagorganene og/eller av arbeidsgrupper. 20

21 Styret 8. UHR tilrettelegger for årlige nasjonale møteplasser for medlemsinstitusjonene. 9. UHR har kompetanse og kapasitet til å følge opp aktuelle problemstillinger på vegne av medlemsinstitusjonene. Styret fikk i samme møte tilslutning til forslag til videre prosess: UHRs styre og generalsekretæren ble bedt om å utarbeide forslag til nytt organisasjonskart som sendes på høring til medlemsinstitusjonene. Vedlagt følger forslag til høringsbrev til UHRs medlemsinstitusjoner. Innspillene fra høringsrunden vil innarbeides i saksframlegg til UHRs styremøte i oktober 2017 og nytt organisasjonskart legges fram for vedtak i representantskapet 15. november Forslag til reviderte vedtekter og finansieringsmodell sendes ikke på høring, men legges også fram for vedtak i representantskapsmøtet 15. november Forslag til retningslinjer for de strategiske enhetene i UHR utarbeides av egne arbeidsgrupper i sekretariatet og legges fram for UHRs styre i oktober Vurdering Forslag til ny organisasjon innebærer en vesentlig harmonisering av begrepsbruk, forenkling av UHRs organisasjon og tydeligere linjer mellom enhetene i organisasjonen, men antallet enheter er ikke vesentlig redusert. Det foreslås mer ressurser til UHR-humaniora og UHRsamfunnsfag enn det som gis til disse fakultetsmøtene i dag. Det er også foreslått en ny strategisk enhet for kunst. Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag foreslås som nasjonalt fagorgan for juridiske fag i ny organisasjon. Det samme gjelder UHRs profesjonsråd. Hovedgrunnen til at mange av UHRs strategiske råd og utvalg foreslås videreført i ny organisasjon er UHRs formål samt tilbakemeldinger generalsekretæren har fått fra hver enkelt av UHRs råd og utvalg, som alle argumenterer godt for viktigheten av «sitt» råd eller utvalg i UHR. Forslaget, slik det nå foreligger, innebærer behov for økte ressurser til UHR eller en tydeligere spissing av hvilke oppgaver UHR skal holde i. Formålet med å sende forslag til nytt organisasjonskart på høring til medlemsinstitusjonene er å få en samlet vurdering (prioritering) fra ledelsen på institusjonene, som vi vil legge fram for diskusjon i UHRs styre i oktober og for vedtak i representantskapet i november Spørsmålet er om styret har innspill til forslag til strategiske enheter før brevet sendes på høring, gitt UHRs mandat og ressurser? Lærebokutvalget for høyere utdanning og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) ble nevnt som eksempler på oppgaver som kan forstås som forvaltningsoppgaver i Fagernæs og Gjedrems rapport til Kunnskapsdepartementet Kunnskapssektoren sett utenfra. Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren (6. januar 2016) og Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. I UHRs høringsbrev til Kunnskapsdepartementet skriver UHR at «Slik lærebokutvalget og lærebokstøtten er organisert i dag er dette en ren forvaltningsoppgave som ikke bør ligge i UHR». UHR argumenterte derimot for at Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) burde videreføres i UHR, men «UHR mener det er helt nødvendig å gå gjennom organiseringen av komiteens arbeid på nytt og komiteens arbeid bør integreres bedre i UHR.» I forslag til nytt organisasjonskart foreslås UHR-KIF som strategisk enhet i UHR. Kif-komiteens mandatperiode varer ut Kunnskapsdepartementet har i dialogen med UHR ikke gitt noen signaler om komiteens videre mandat og drift. Sekretariatet for Kif, til 21

22 Styret sammen to hele stillinger, er ansatt i UHR. Det forventes at UHR får informasjon om departementets vurderinger så snart som mulig og senest i forbindelse med forslag til statsbudsjett for Spørsmål til styret Har styret innspill til forslag til høringsbrev til institusjonene? Slutter styret seg til forslag til strategiske enheter? Hvordan vurderer styret antallet strategiske enheter og UHRs ressurser? Er prosessen godt nok beskrevet i forslag til høringsbrev? Er forslag til endringer tilstrekkelig kommentert og begrunnet? Ønsker styret å innhente tilbakemeldinger fra andre enn medlemsinstitusjonene? Forslag til vedtak: UHRs sekretariat innarbeider styrets innspill i høringsbrevet til medlemsinstitusjonene. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 22

23 Høring videreutvikling av Universitets- og høgskolerådet På oppdrag fra Universitets- og høgskolerådets Representantskap har UHRs styre gjennomgått UHRs organisasjon med mål om å styrke UHR som interesseorganisasjon og samordningsorgan for medlemmene. Vi ønsker medlemsinstitusjonenes tilbakemelding på forslag til ny organisering av UHR før det legges frem for behandling i UHRs Representantskap i november UHR ber om tilbakemelding på forslag til ny organisasjon innen 15. september Innspillene fra medlemmene vil inngå i saksframlegget til styret i oktober og til Representantskapets endelige behandling i november Bakgrunn Behov for endringer Universitetsrådet og Høgskolerådet ble slått sammen til Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2000, men det ble ikke gjennomført en helhetlig gjennomgang av organisasjonen etter sammenslåingen. Det har skjedd vesentlige endringer i UH-sektoren de siste årene. Vi har fått færre UH-institusjoner, men det er fortsatt store forskjeller i institusjonenes størrelse og faglige profil. I tillegg gjennomgår Kunnskapsdepartementet de administrative tjenestene i sektoren og planlegger å opprette ett eller flere forvaltningsorganer som skal ivareta oppgaver som i dag ligger i ulike organisasjoner og i departementet. Kunnskapsdepartementet har i samtaler med UHR gitt uttrykk for at departementet ønsker et fortsatt sterkt UHR, men at forvaltningsoppgaver som i dag ligger i UHR, må flyttes til et forvaltningsorgan, slik at UHRs rolle som UH-institusjonenes interesseorganisasjon og samordningsorgan rendyrkes. Oppgaver som har blitt nevnt som eksempler på forvaltningsoppgaver er Komité for mangfold og kjønnsbalanse i forskning (Kif) og Lærebokutvalget, men dette er per juni 2017 ikke endelig avklart. UHR er institusjonenes interesseorganisasjon og representerer UH-institusjonene i formelle og uformelle høringer, oppnevner medlemmer i andre organisasjoners råd og utvalg på vegne av sektoren, deltar i EUA og er en arena for samordning og faglig utvikling i Norge. Der medlemsinstitusjonene kan og vil uttrykke felles holdninger og finne felles løsninger, uttrykker UHR det. Dersom det er uenighet, synliggjøres dette i UHRs uttalelser og skriftlige innspill. UHRs formål, slik det kommer til uttrykk i UHRs strategi , er: UHR skal være en sterk faglig og politisk drivkraft i samspillet mellom UH-institusjonene, myndigheter og andre samfunnsaktører gjennom å sette agendaen i viktige kunnskapspolitiske spørsmål UHR skal arbeide for å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning, med utvikling av flere norske fagmiljøer på internasjonalt nivå UHR skal bidra til å videreutvikle det norske UH-landskapet, med akademisk frihet og institusjonell autonomi som kjerneverdier UHR skal gi effektive tjenester til medlemsinstitusjonene, med vekt på gode fellesløsninger For å lykkes med disse oppgavene, må UHR ha tilstrekkelig strategisk kraft og kapasitet, samt faglig tyngde. Det er behov for å vurdere om UHR har: 23

24 de strategiske enhetene, utvalgene og møteplassene som er nødvendig for å lykkes med disse oppgavene en sammensetning og representasjon i strategiske råd og utvalg som gir legitimitet i et nytt UH-landskap en forståelig organisasjon for medlemsinstitusjonene og for andre en fornuftig bruk av ressursene i sekretariatet Styret er opptatt av å styrke profileringen av UHR og at mer ressurser skal settes av til strategisk politisk arbeid. Dette for at UHR skal settes i stand til å tydeliggjøre sin rolle som interesseorganisasjon. For å få til dette må arbeidet med informasjon og kommunikasjon på tvers av enhetene i organisasjonen også få større oppmerksomhet enn i dag. Det har vært utfordrende å få til et tettere samarbeid på tvers mellom fagstrategiske og fellesstrategiske organ. Mer teamarbeid i sekretariatet kan være et viktig bidrag i så måte, både for å sikre kvalitet i arbeidet, redusere sårbarhet og oppnå samarbeid på tvers. Det er også ønskelig med større fleksibilitet til å løse konkrete oppgaver, for eksempel mer bruk av tidsavgrensede arbeidsgrupper. Prosess UHRs organisering og finansiering må bestemmes av ledelsen ved institusjonene og vedtas av UHRs representantskap. Styreleder og generalsekretær har innhentet tilbakemeldinger fra ledelsen på mange av UHRs medlemsinstitusjoner og diskutert forslag til føringer i UHRs styre og representantskap. Institusjonene har representanter fra ulike ledernivåer i UHRs struktur, og det har vært viktig for styret å innhente erfaringer fra UHRs råd og utvalg underveis i prosessen. Generalsekretæren arrangerte tre møter for ledere og nestledere i alle UHRs råd og utvalg i februar og mars 2017 og innspillene vi fikk i disse møtene er innarbeidet i forslaget nedenfor eller kommenteres spesielt. UHR gjennomgår også sine vedtekter og finansieringsmodell og reglementet/retningslinjene for UHRs enheter. Reglement/retningslinjer for UHRs strategiske enheter skal vedtas av styret i oktober 2017 og UHRs vedtekter og finansieringsmodell skal vedtas av Representantskapet i november Føringer for videreutvikling av UHR UHRs representantskap har gitt følgende føringer for UHRs videre organisering: 1. UHRs formål og strategi er førende for organiseringen av UHRs virksomhet. 2. UHRs organisasjon har en fast struktur og tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta nye og tidsavgrensede oppgaver gjennom prosjektorganisering. 3. UHRs enheter har felles navn og tydelige nivåer og linjer. 4. UHR har strategiske enheter som dekker kjerneoppgavene utdanning, forskning og administrasjon, samt strategiske enheter for større fagområder. 5. UHR har fagorganer og arbeidsgrupper under de strategiske enhetene som ivaretar institusjonenes behov for faglig utvikling og nasjonal koordinering av utdanning og forskning innenfor avgrensede områder. Det er opp til den enkelte strategiske enhet å avgjøre hvilke fagorgan og/eller arbeidsgrupper som er hensiktsmessig å opprette. 6. UHRs sekretariatressurser benyttes til å støtte de strategiske enhetene, og eventuelt til prosjekter. Fagorganene og arbeidsgrupper har som en hovedregel ikke sekretariatressurser fra UHR. 7. Tverrgående oppgaver som for eksempel internasjonalisering, innovasjon, digitalisering, kjønnsbalanse og mangfold ivaretas innenfor enhetene, fagorganene og/eller av arbeidsgrupper. 24

25 8. UHR tilrettelegger for årlige nasjonale møteplasser for medlemsinstitusjonene. 9. UHR har kompetanse og kapasitet til å følge opp aktuelle problemstillinger på vegne av medlemsinstitusjonene. Forslag til ny organisasjon I dag ser organisasjonskartet til UHR slik ut: Nedenfor følger forslag til nytt organisasjonskart. Forslaget innebærer ikke vesentlige endringer i antall enheter, men navnene på enhetene og linjene i organisasjonen er forhåpentligvis tydeligere. For å tydeliggjøre de ulike nivåene og beslutningslinjen i organisasjonen, foreslås det å harmonisere benevnelsene på UHRs strategiske råd og utvalg til for eksempel UHR-Utdanning eller UHR-Helse og sosial og Nasjonalt fagorgan for informatikk eller Nasjonalt fagorgan for geografi. I kartet under er kun de strategiske enhetene tegnet inn: 25

26 Representantskap Styret Sekretariat UHR-Helse og sosial UHR-Forskning UHR-MNT UHR-Utdanning UHR- Samfunnsfag UHR- Administrasjon UHR-Humaniora UHR-Publisering UHR- Lærerutdanning UHR-Bibliotek UHR-Kunst UHR-Museum UHR-Øk Adm UHR-KIF UHR-Samisk Strategiske enheter Strategiske enheter er fagstrategiske enheter som dekker UH-sektorens fagområder og fellesstrategiske enheter som dekker kjerneoppgavene administrasjon, forskning og utdanning, samt andre fellesoppgaver (blå bokser i kartet over). De strategiske enhetene foreslås som UHRs faste struktur. De strategiske enhetene er rådgivende enheter for UHRs styre. De er også viktige nasjonale samordningsarenaer for medlemsinstitusjonene. De strategiske enhetene har sekretariat i UHR og kan opprette underliggende fagorganer og arbeidsgrupper, samt ta initiativ til prosjekter etter behov. I de fagstrategiske enhetene er alle institusjoner som har dette fagområdet representert på dekannivå eller lignende. I de fellesstrategiske enhetene, er det styret som oppnevner representanter etter forslag fra UHRs medlemsinstitusjoner, representert ved rektor/prorektor- og direktørnivå. UHR arbeider parallellt med forslag til nye mandater og retningslinjer for de strategiske enhetene, og dette forslaget skal legges frem for styret i oktober og til slutt vedtas av representantskapet i november. Nasjonale fagorganer Nivået under de strategiske enhetene får benevnelsen Nasjonalt fagorgan for. og erstatter dagens benvnelser som fagråd og profesjonsråd. Formålet med fagorganene er først og fremst faglig 26

27 samordning og erfaringsdeling. Det er de strategiske enhetene som vurderer behov for opprettelse av eller nedleggelse av underliggende fagorganer, og hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere arbeid og koordinering innenfor det enkelte fagområdet. Nedenfor følger et eksempel på organiseringen under to fagstrategiske enheter; UHR-Samfunnsfag og UHR-Administrasjon. Eksempler på nasjonale fagorgan er markert som grønne bokser i figurene nedenfor. Det foreslås at den enkelte fagstrategiske enhet får myndighet til å vurdere behov for underliggende fagorganer og hvordan det er mest hensiktsmessig å sikre kommunikasjon mellom den strategiske enheten og underliggende fagorganer. Representantskapet Styret sekretariat UHR-Samfunnsfag Geografi Idrett og kroppsøving Informasjonsvitenskap Samfunnsøkonomi sosialantropologi Statsvitenskap Sosiologi Utdanningsvitenskap Utviklingsstudier 27

28 Representantskapet Styret sekretariat UHR-administrasjon Økonomi Innkjøp Kommentarer til forslag til ny organisasjon Endringer som foreslås: Enheter som ikke foreslås videreført i UHR - Lærebokutvalget Enheter som foreslås som fagorgan i ny organisasjon -Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag skifter navn til Nasjonalt fagorgan for juridiske fag og legges inn som et fagorgan under UHR-samfunnsfag. Ny fagstrategisk enhet -UHR-kunst I forslag til ny organisasjon er mange av UHRs enheter videreført, men det er lagt stor vekt på harmonisering, forenkling og klarere linjer i organisasjonen. Generalsekretæren har i dialogen med ledere og nestledere for UHRs råd og utvalg foreslått større endringer enn det som fremkommer her, men flere råd og utvalg har argumentert overbevisende for egenverdi og videreføring innenfor UHR. Forslaget, slik det nå foreligger, innebærer behov for økte ressurser til UHR eller tydeligere spissing av hvilke oppgaver UHR skal holde i. Nedenfor gir vi en kort redegjørelse for endringer som har vært diskutert spesielt og en begrunnelse for hvordan vi har konkludert. UHR-humaniora og UHR-samfunnsfag Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora og Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsfag ble opprettet i Universitetsrådet og videreført i UHR. Fakultetsmøtene har omlag to møter i året og institusjonen som har leder stiller også med sekretær mot et vederlag fra UHR tilsvarende 10 prosent av vedkommendes lønn. 28

29 Fakultetsmøtet for realfag ble i 2016 slått sammen med Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) til en ny fagstrategisk enhet for matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT). Denne sammenslåingen er resultat av en modningsprosess, som startet med felles møter for å løse felles problemstillinger. For mer informasjon om NFE-MNT, se: Helse- og sosialfagene er også organisert på ny måte i UHR. Det overordnete organet er Nasjonal fagstrategisk enhet for utdanning og forskning innen helse- og sosialfag (NFE-HS), som skal arbeide for å styrke høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid samt innovasjon innenfor helse- og sosialfagene: Det nye organet koordinerer 14 nasjonale profesjonsråd for utdanning og forskning innen helse- og soisialfag. Se oversikt over dagens profesjonsråd her: Både NFE-MNT og NFE-HS har sekretariat i UHR. UHRs sekretariat har ikke gitt sekretariatressurser til humaniora og samfunnsfag, slik vi gjør til de andre fagstrategiske områdene. I forslaget til ny organisasjon, er UHR-humaniora og UHRsamfunnsfag inkludert som strategiske enheter med sekretariatressurser i UHR. UHR mener at sekretariatstøtte vil kunne legge til rette for mer kontinuitet i arbeidet og tettere kobling til UHRs styre og til pågående prosesser i andre strategiske enheter. Nasjonalt fagorgan for juridiske fag Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag foreslås videreført som et fagorgan under UHRsamfunnsfag. Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag har i liten grad gitt strategiske innspill til UHRs styre og fungerer i dag først og fremst som en nasjonal arena for informasjon- og erfaringsdeling for institusjoner som tilbyr juridiske utdanninger og forskning, i tråd med definisjonen av fagorgan i ny organisasjon. Det er viktig for styret at eventuelle motargumenter gjøres kjent for oss i denne prosessen og vi ber særlig de institusjonene som tilbyr juridiske utdanninger å kommentere forslaget. UHR-Kunst Kunst foreslås som ny strategisk enhet. Kunstfag tilbys kun ved noen få av medlemsinstitusjonene, men utdanning og forskning innenfor utøvende kunstfag har en egenart som tilsier at det kan være hensiktsmessig med en egen fagstrategisk enhet. I dag har UHR et Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det har ikke sekretariatressurser fra UHR. UHR har i dag også Profesjonsråd for utøvende musikkutdanning, Profesjonsråd for designutdanning og Profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitektur. Disse foreslås definert inn i UHR-Kunst eller som fagorganer under UHR-Kunst. Enheten som foreslås er ny, og styret ønsker tilbakemeldinger fra institsujonene om behov, innhold og faglig avgrensing for en slik enhet. UHR-Øk Adm Nasjonalt råd for økonomisk- administrativ utdanning (NRØA) ble opprettet i 1998 som ett av fire nasjonale råd i Høgskolerådet, og ble videreført som nasjonalt råd med sekretariatsressurser i UHR. Økonomisk-administrative utdanninger tilbys ved mange av UHRs medlemsinstitusjoner og det er mange studenter som tar utdanninger innenfor dette fagområdet. Det har i prosessen blitt diskutert om det er mest riktig å foreslå at enheten videreføres som et fagorgan for økonomi og administrasjon under for eksempel UHR-samfunnsfag eller som en strategisk enhet for økonomi og administrasjon. Forskjellen vil i praksis bety at som fagorgan vil enheten ikke ha sekretariatsressurser i UHR, men som strategisk enhet vil den få definerte ressurser i sekretariatet. I forslaget til ny 29

30 organisasjon foreslås det å etablere Øk Adm som en egen strategisk enhet. Begrunnelsen er at UHR- Øk Adm representerer et stort fagfelt som ønsker å jobbe strategisk med forskning og utdanning på tvers av institusjonene og innspill fra NRØA om at det ikke er hensiktsmessig å definere økonomi og administrasjon inn under UHR-samfunnsfag. UHR-Museum Fem av UHRs medlemsinstitusjoner har museum, og UHR har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt et museumsutvalg med medlemmer fra disse institusjonene. Det har i prosessen blitt diskutert om det er riktig å prioritere å videreføre Museumsutvalget i ny organisasjon, eller om det kan defineres som et fagorgan i UHR. Et tredje alternativ er at de aktuelle institusjonene ivareta dette samarbeidet utenfor UHR. Museumene har oppgaver knyttet til forskning, utdanning og formidling. I tillegg har institusjonene med museer oppgaver som følge av Kulturminneloven. Universitetsmuseene har mange av de samme oppgavene, men andre rammebetingelser enn museer underlagt Kulturdepartementet, og det har blitt argumentert for at det er formålstjenlig med en strategisk enhet som støtter opp under sektorens arbeid på dette området. UHR-Museum foreslås derfor videreført som strategisk enhet i nytt organissjonskart, men UHR ønsker institusjonenes vurderinger av dette. Lærerbokutvalget for høyere utdanning UHR har i dag et lærebokutvalg. Læremiddelstøtten som UHR forvalter, 5,6 millioner kroner i 2017, er først og fremst kunnskaps- og språkpolitisk begrunnet. Stortinget har ønsket at det i fag med så få studenter at det ikke er økonomisk grunnlag for egne læremidler på norsk, gis støtte til læremiddelutgivelser. Slik støttes utviklingen av norsk fagspråk, og det legges bedre til rette for læring av fagene blant studentene. Slik lærebokutvalget og lærebokstøtten er organisert i dag er dette en ren forvaltningsoppgave og UHR støtter vuderingene fra Gjedrem og Fagernæs i deres rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organisering av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren, (januar 2016). Lærebokutvalget fordeler midlene som Stortinget setter av på statsbudsjettets kap. 281 post 78 Tilskudd til utgivelse av læremidler. Dette er en forvaltningsoppgave, som ikke bør ligge i UHR. Etter at Gjedrem og Fagernæs avla sin rapport utlyste Kunnskapsdepartementet en utredning av en såkalt fagfellevurdert formidlingsindikator og evaluering av tilskuddsordningen for utgivelse av lærebøker for høyere utdanning. UHR støttet en evaluering av lærebokstøtten, og evalueringen konkluderte med at tilskuddsordningen drives svært effektivt av sekretariatet i UHR. Samtidig understreket vi at dette er en støtteordning som verdsettes av UHRs medlemmer. Det er viktig at det produseres lærebøker på norsk, også for fag med få studenter. UHR har bedt om å bli tatt med på råd om en eventuell fremtidig organisering av dette arbeidet utenfor UHR. UHR-KIF UHR ser behovet for å vurdere mandat, organisering og organisatorisk plassering av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Komiteen er opprettet med et mandat fram til 31. desember 2017, og det skal gjøres en vurdering om en eventuell videreføring innen utgangen av denne perioden. Kif-komiteen skal støtte opp om og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, og medvirke til økt mangfold. Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring av problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering i forskningssystemet og arbeidet omfatter også mangfoldsperspektiver, 30

31 deriblant kjønnsperspektiver i forskning. Det står i komiteens mandat at aktører og institusjoner i universitets- og høyskolesektoren og på forskningsinstituttene, departementer og Norges forskningsråd skal kunne søke bistand og råd fra komiteen. Komiteen skal også selv kunne initiere tiltak og vurdere effektene av disse. Komiteen samarbeider med Norges forskningsråd og KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning. Komiteen selv, i samråd med Universitets- og høgskolerådets styre, har ansvaret for den videre utforming av retningslinjer for arbeidet, men rapporterer regelmessig til Kunnskapsdepartementet og andre relevante aktører om komiteens arbeid. Det er Kunnskapsdepartementet som oppnevner og finansierer komiteens arbeid. Midlene dekker drift av komiteen, sekretariat for komiteen, samt tiltaksmidler for mangfoldsarbeidet innenfor akademia og på forskningsinstituttene. I 2017 har komiteen et budsjett på 5 millioner kroner. Sekretariatet ble lagt til Universitets- og høgskolerådet fra starten av. Komiteens sekretariat (to stillinger) er tilsatt i UHR. Plasseringen av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) har blitt omtalt i både strukturmeldingen og i Kunnskapssektoren sett utenfra. I begge dokumentene anbefales det at Kif flyttes til et forvaltningsorgan for høyere utdanning. UHR har bedt om å drøfte dette nærmere med Kunnskapsdepartementet. Å fremme kjønnsbalanse og etnisk mangfold i høyere utdanning og forskning, som er Kif-komiteens mandat, krever at komiteen jobber tett på UH-sektoren, slik at virkemidler oppleves som relevante og målrettede for sektoren. I UHR finnes det råd og utvalg for forskning og utdanning hvor universitets- og høyskoleinstitusjonene er representert. KIF-komiteens mandat er å være pådrivere og fremme koordinering og erfaringsdeling mellom institusjonene, og UHR argumenterte i høringsinnspillet til Kunnskapssektoren sett utenfra at dette ikke bør forstås som en ren forvaltningsoppgave. Universiteter og høyskoler er opptatt av problemstillinger knyttet til kjønn og mangfold i akademia, og ser behovet for bedre kunnskapsgrunnlag og tiltak på dette området. Dersom Kif flyttes fra UHR og til et forvaltningsorgan, blir det vanskeligere å jobbe med dette felles og på en systematisk måte i UH-sektoren. UHR mener det er helt nødvendig å gå gjennom organiseringen av komiteens arbeid på nytt og komiteens arbeid bør integreres bedre i UHR. UHR-Samisk Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk forskning og utdanning (NFE-samisk) ble vedtatt opprettet av UHRs styre i 2014 etter forespørsel fra Kunnskapsdepartementet. UHR mottar årlig øremerkede midler til enheten i departementets basistilskudd til UHR. Mandatet til NFE-samisk er utarbeidet av UHRs styre og enheten er en integrert del av UHRs organisasjon. NFE-samisk skal fokusere på all samisk høyere utdanning og forskning på et fagstrategisk nivå. UHR foreslår derfor å definere NFE-samisk som en strategisk enhet også framover, og ikke som et fagorgan under for eksempel UHR-humaniora. Dersom medlemsinstitusjonene mener at denne oppgaven ikke bør videreføres i UHR, må dette diskuteres med Kunnskapsdepartementet og konsulteres med Sametinget. Det nasjonale publiseringsutvalget Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) har ansvar for den faglige forvaltningen og utviklingen av publiseringsindikatoren. Indikatoren har siden 2006 inngått i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og ved etableringen av CRIStin og NVI i 2011 fikk Norge felles rapportering av vitenskapelig publisering for UH-sektor, instituttsektor og helseforetak. 31

32 Etableringen av et nasjonalt publiseringsutvalg ble beskrevet i UHR rapporten Vekt på forskning (2004). Denne rapporten beskriver «system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering», både hvordan publiseringsindikatoren ble foreslått bygget opp og hvordan arbeidet med indikatoren kunne organiseres. Arbeidet med å utvikle publiseringsindikatoren hadde sin forankring i UHRs forskningsutvalg. NPU var et underutvalg av forskningsutvalget frem til det ble skilt ut som et eget nasjonalt utvalg i Årsaken til at utvalget ble skilt ut som et eget utvalg var at publiseringsindikatoren ble utvidet til også å omfatte instituttsektoren og helseforetakene. Det er i dag tett dialog mellom NPU og Forskningsutvalget i spørsmål knyttet til utvikling av indikatoren og i oppgavene knyttet til oppfølgingen av denne (fagfeltnøytralitet, lokal bruk og legitimitet/transparens). Men også i saker som gjelder Open Access (nasjonale retningslinjer) og siteringer (forslaget om innføring av en siteringskomponent i publiseringsindikatoren). Samtidig har NPU konkrete oppgaver knyttet til godkjenning av publiseringskanaler til nivå 1 og 2. Oppgaven med å foreslå kanaler til nivå 2 er lagt til UHRs fagstrategiske organer og slik er arbeidet i utvalget svært tett koblet til UHR som organisasjon. Det foreslås derfor å videreføre UHR-Publisering i ny organisasjon. Enheten vil fortsatt jobbe tett med UHR-forskning og UHRs fagstrategiske enheter, men på grunn av særskilte oppgaver og ekstern representasjon fra instituttsektoren og helseseforetakene, foreslås UHR-publisering som egen strategisk enhet i ny organisasjon. Spørsmål til institusjonene UHR er UH-institusjonenes interesseorganisasjon og skal bidra til samordning i UH-sektoren. Med dette som utgangspunkt: 1. Er din institusjon enig i de foreslåtte strategiske enhetene i UHR? 2. Er beslutningslinjene i forslag til ny organisasjon tydelige? 3. Er det områder i UHR som ikke omtales i forslaget som bør styrkes? 4. Forslaget innebærer behov for økte ressurser til UHR. Dersom UHR ikke får tilført mer ressurser, må det redusere på antall enheter og/eller oppgaver som legges til sekretariatet. Gitt et slikt senario: Hvor bør UHR eventuelt kutte aktiviteten? 5. Er det andre forhold som er vesentlige for din institusjon, men som ikke er kommentert? Vennlig hilsen Vidar L. Haanes Styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 32

33 Styret Saksbehandler ArkivsakID Alf Rasmussen 17/130 Saksnr Enhet 17/032 Styret Etablering av en konkurransearena i UH-sektoren Bakgrunn Et av hovedtiltakene i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er: Regjeringen vil utvikle en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene (Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning). Som en oppfølging av dette punktet inviterte Kunnskapsdepartementet til møte 12. mai Med på møtet var Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet (UHR). I invitasjonen til møtet skriver Kunnskapsdepartementet: «Den nasjonale konkurransearenaen skal supplere og stimulere universiteter og høyskolers arbeid med utdanningskvalitet ved å videreutvikle dagens ordninger i NOKUT, SIU, Forskningsrådet og Norgesuniversitetet, og ved å etablere en virkemiddelportefølje som treffer sammensatte kvalitetsutfordringer. I meldingen står det videre at arenaen skal bidra til: å mobilisere fagmiljøer til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon av utdanningene og økt digitalisering av læringsprosesser. Arenaen skal finansiere prosjekter som stimulerer til systematisk utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i høyere utdanning spredning av god utdanningspraksis gjennom erfaringsutveksling, dokumentasjon og deling av resultater synliggjøring og prestisje for utdanning generelt og for gode undervisere og utdanningsmiljøer spesielt utvikling av bedre kriterier for å bedømme utdanningskvalitet gjennom bruk av fagfellevurdering All oppfølging av tiltaket må ta forbehold om at Stortinget ikke behandler meldingen før 7. juni 2017». UHR fikk muligheten til å delta med inntil 2 personer, og generalsekretæren og assisterende generalsekretær deltok. I møtet ble det klart at NOKUT, SIU og NU vil få i oppdrag å foreslå en egnet organisering av arbeidet. Det gjelder både et programstyre for ordningen, et egnet beslutningsapparat og prosess. I dette arbeidet skal Norges forskningsråd og Universitetsog høgskolerådet konsulteres og arbeidet må forankres i styrene også for disse. Norges forskningsråd først og fremst for å inspireres og lære av tilsvarende organisering på forskningssiden og i UHR for å trekke inn UH-sektoren. Det ble også diskutert å arrangere et innspillsseminar høsten 2017 for å trekke inn sektoren i diskusjonen. I møtet ble det klart at departementet ønsker en prosess som skal ende med et forslag til en 33

34 Styret nasjonal konkurransearena innen 15. desember Kunnskapsdepartementet vil sende et oppdragsbrev til SIU, NOKUT og Norgesuniversitetet med det aller første. Oppfølging Etablering av en nasjonal konkurransearena for høyere utdanning vil være en viktig sak for UH-sektoren ettersom den vil gripe inn i det eksisterende virkemiddelapparatet og/eller medføre tilførsel av andre midler. Det ble vist til at det i dag bare er 0,6 % av midlene til utdanning i UH-sektoren som er konkurranseutsatt mot 20 % av forskningsmidlene, og at potensialet derfor er stort. Det er også verdt å merke seg at etablering av en nasjonal konkurransearena vil innebære at det etableres noe nytt og at eksisterende virkemidler som blir en del av denne må defineres på nytt. Det er også klart at selv en liten prosentvis økning vil medføre forholdsvis store summer og gripe inn i institusjonenes måte å finansiere utdanning på. Prosessen er så vidt initiert av Kunnskapsdepartementet, men tidsrammen er kort og det er ønskelig at UHRs styre allerede nå diskuterer måten man vil at arbeidet skal forankres og arbeides med i organisasjonen. I tillegg til styret og eventuelt representantskapet er det naturlig å diskutere saken i for eksempel Utdanningsutvalget, Administrasjonsutvalget og Forskningsutvalget. I tillegg bør vi være aktive for å få institusjonene til å delta på et eventuelt innspillsseminar. Forslag til vedtak: Styrets kommentarer tas det med i den videre dialogen med NOKUT, SIU og NU. Styret holdes løpende informert om utviklingen i saken. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 34

35 Styret Saksbehandler Bente Ringlund Bunæs og Vidar Røeggen ArkivsakID 17/97 Saksnr Enhet 17/033 Styret Meld. St. 25 ( ) - Humaniora i Norge Saksdokumenter Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge (humaniorameldingen) UHRs høringsnotat til humaniorameldingen og_h_gskoler_dets_h_ringsnotat_til_meld.st _2017 Humaniora_i_Norge L 593_1_.pdf Ettersendt notat fra Fakultetsmøtet for humanioria til humaniorameldingen Det_nasjonale_ fakultetsm_tet_for_humaniora_59580_.pdf Ettersendt notat fra UHR til humaniorameldingen og_h_gskoler_det_til_mel d._st._ _2017 Humaniora_i 1_.pdf Formålet med notatet er å informere om planlagt oppfølging av humaniorameldingen. Styret bes vurdere hvorvidt det er andre problemstillinger som bør følges opp videre. Bakgrunn Humaniorameldingen ble lagt frem 31. mars Kunnskapsdepartementet skriver på sine nettsider: Meldingen er det første politiske dokumentet der det foretas en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge. Den drøfter hvordan samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål, i nærings- og kulturlivet, i skolen og i en sentral samfunnsinstitusjon som Forsvaret. Politiske endringer og justeringer er nødvendig, men også endringer både ved de humanistiske forsknings- og utdanningsinstitusjonene og i det samfunns- og arbeidslivet som skal ta i bruk humanistisk kunnskap formidlet gjennom forskningsresultater og kandidater. Et mål med meldingen er å tilrettelegge for større gjensidig nysgjerrighet, utforskning og tilnærming mellom humaniora og øvrige fagområder og samfunnssektorer. UHR deltok på høring i KUF-komiteen 4. mai 2017 sammen med Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Forventet behandling i Stortinget er 13. juni Oppfølging Utdanning UHR har fått i oppdrag å komme med «et samlet, begrunnet og prioritert forslag til språkfag der bachelorgraden bør utvides til fire år» (tiltak i kapittel 6). Sekretariatet har hatt dialog med fakultetsmøtet for humaniora, og Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo vil komme med begrunnede forslag til hvilke språkfag dette skal gjelde. Dette vil bli behandlet i styret før 35

36 Styret det oversendes departementet. Det er flere andre tiltak det vil være naturlig at UHR følger opp. Noen av de er sammenfallende med forslag i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. UHRs utdanningsutvalg vil starte arbeidet med å se på studieporteføljen på nasjonalt nivå høsten 2017, og dette vil også omfatte humanioras utfordring med små og utsatte fag. Universiteter og høyskoler vil bli invitert til et møte om oppfølging av meldingen høsten 2017, der dagsorden vil inkludere blant annet sikring av små og utsatte fag og humanioras forhold til skolen. Universitets- og høgskolerådets organisasjon legger godt til rette for dialog mellom humaniora og lærerutdanninger, og UHR vil gjennom arbeid i og på tvers av våre fagstrategiske enheter forsøke å bidra til et økt samarbeid mellom disse fagmiljøene. Publisering Når det gjelder kapittelet om publiseringsmønstre i humaniora (kapittel 5) er UHR meget godt fornøyd med tiltakene som foreslås, som i stor grad er en oppfølging av UHR (særlig i regi av publiseringsutvalget) sitt arbeid blant annet med omfanget av rapportering av lærebøker til CRIStin, samt arbeidet UHR har gjort i samarbeid med Norges forskningsråd for å komme frem til en konsortiemodell for innkjøp av humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. UHR vil bistå CRIStin som rådgiver i den videre oppfølgingen av ordningen. Forskning Regjeringen ønsker at Norges forskningsråd skal vie større plass til humaniora i sine programmer, og at humaniora blir mer synlig når langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres, samt i EUs niende rammeprogram. UHR vil innarbeide dette i sine innspill til de ovennevnte styringsdokumentene. Forslag til vedtak: UHRs styre tar forslagene til oppfølging til orientering. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 36

37 Styret Saksbehandler ArkivsakID Ragnar Lie 17/127 Saksnr Enhet 17/034 Styret Innspill til EUs 9. rammeprogram - prosess i UHR Saksdokumenter: Prioriteringer for neste rammeprogram for forskning og innovasjon (FP9) rapport fra arbeidsgruppe. 10. juli 2016 Norges første innspill til 9. rammeprogram: Norways Preliminary Positions on the next Framework Programme for Research and Innovation (FP9), 7. mars 2017 Pågående prosess for innspill via EUA. UHRs arbeidsnotat. Mai 2017 Bakgrunn EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon starter i 2020 og arbeidet med hvordan det bør utformes er godt i gang. I juli 2016 leverte en arbeidsgruppe med deltakere fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge en rapport med forslag til norske hovedprioriteringer for FP9, se vedlegg. I begynnelsen av mars 2017 sendte regjeringen et første innspill til EU-kommisjonen om hvordan Norge ønsker at det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet bør se ut fra 2020 og fremover, se vedlegg. Dette innspillet er første trinn i en lengre prosess. Videre innspill og konsultasjoner vil pågå i annen halvdel av 2017 og i Det tas sikte på å sende et neste norsk innspill i september. KD hadde en konferanse 19. april 2017 med en invitasjon til å komme med skriftlige innspill til Forskningsrådet, blant annet om tematiske innretninger av rammeprogrammet, med frist 28. april UHR sendte ikke egne kommentarer, men NTNU, UiB, UiO, UiT og NMBU har sendt inn innspill. Det samme har 13 andre fra instituttsektoren og bedrifter. Et gjennomgående tema i innspillene fra UiB, UiO og UiT er behovet for å styrke humaniora og samfunnsfagenes posisjon i rammeprogrammet. Av temaer i disse og de øvrige innspillene kan nevnes:. Hav (Havrom, -bunn, fisk og sjømat) Klima og energi Arktis Demokrati, menneskerettigheter, politisk stabilitet (bærekraftig demokrati i et integrert Europa) Velferd og velferdstjenester. Nordisk modell Det kan være aktuelt at pkt. 3-5 gjøres i et felles innspill med andre nordiske land, jfr. Svalbarderklæringen (UHR 04/12); Norden som felles plattform for EU-innspill. Et samlet utkast til innspill behandles i Norges forskningsråds hovedstyre for oversendelse til KD 20. juni Deretter vil KD og departementene for øvrig behandle utkastet og lage det andre offisielle norske innspillet til neste rammeprogram. Det tas sikte på å sende dette til EU-kommisjonen i september. 37

38 Styret Samtidig arbeider European University Association (EUA) med en tilsvarende prosess. Research Policy Working Group (RPWG) i EUA har invitert medlemsorganisasjonene til å foreslå tiltak på fire områder til EUs neste rammeprogram. Rektor Dag Rune Olsen representerer UHR i RPWG og har gitt sine kommentarer, som det nå arbeides videre med i samarbeid mellom EUAs sekretariat og medlemmene. (Vedlagt) Vurdering Det legges opp til at Forskningsutvalget koordinerer UHRs videre arbeid knyttet til FP9, både når det gjelder eventuelle koordinerte nasjonale prosesser, sammen med blant annet KD, Forskningsrådet og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), og internasjonalt, blant annet gjennom EUA. Forslag til vedtak: UHRs styre ber Forskningsutvalget koordinere UHRs videre arbeid med innspill til EUs 9. rammeprogram, og ber om å få innspill til diskusjon og eventuelle vedtak ved viktige milepæler i prosessen. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 38

39 Prioriteringer for neste rammeprogram for forskning og innovasjon ("FP9") rapport fra arbeidsgruppe 39

40 Innhold Sammendrag Innledning...5 DEL 1. Utgangspunktet...8 A. Status og utfordringer i Horisont B. Nasjonale prioriteringer og rammeprogrammet...10 C. Viktige utviklingstrekk i EU frem mot neste rammeprogram...13 DEL 2. Prinsipper for neste rammeprogram...15 DEL 3. Neste rammeprogram - hovedinnretning og design...22 A. Et rammeprogram for kvalitet, grønt skifte og omstilling...22 B. Det europeiske forskningsområdet...29 C. De tre O'ene i neste rammeprogram...34 DEL 4. Mekanismer...38 DEL 5. Synergi og samspill med andre politikkområder...44 DEL 6. Faglige og tematiske prioriteringer i FP Vedlegg: EU og OECD om megatrender og samfunnsutfordringer

41 Sammendrag Kunnskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere hva som kan være de første norske posisjonene til utvikling av EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon. Arbeidsgruppen foreslår slike posisjoner, primært med sikte på videre diskusjon om disse. Arbeidsgruppen har også utviklet et forslag til et første norsk innspill til Kommisjonen på engelsk i tråd med forslagene til posisjoner. Prinsipper Arbeidsgruppen foreslår at Norge fremmer tre hovedprinsipper for neste rammeprogram: - kvalitet og virkninger som ledestjerner, inkludert høyere risiko i prosjektene - et program som er enkelt for brukerne - europeisk tilleggsverdi som retningsgivende for design, iverksettelse og evaluering av programmet, basert på en klargjøring og modernisering av konseptet. Norge bør også understreke betydningen av likestilling og kjønnsdimensjonen i forskningen, tverrfaglighet i prosjektene og transparens i alle prosesser knyttet til iverksettelsen av neste rammeprogram. Hovedinnretning og design Også neste rammeprogram bør være et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon som bidrar til: en styrket forskningsbase i Europa, industriell konkurransekraft og løsninger på store samfunnsutfordringer. Neste rammeprogram bør imidlertid i større grad rettes inn mot å bidra til et grønt skifte, til blå vekst og til fornyelse i privat og offentlig sektor. Målet bør være et grønnere, mer konkurransedyktig og inkluderende Europa. De fleste av forskningsvirkemidlene er godt etablerte og har stor støtte, herunder Det europeiske forskningsrådet. Norge bør understreke betydningen av at det gis tilstrekkelig rom for mer anvendte FoU-prosjekter midt på TRL-skalaen innenfor store samfunnsutfordringer og muliggjørende teknologier. Innovasjonsdimensjonen ved neste rammeprogram bør vurderes styrket, blant annet ved at det åpnes for flere typer innovasjon, som innovasjon i offentlig sektor, sosial innovasjon og banebrytende innovasjon, og mer ikke-teknologisk innovasjon. Den utfordringsdrevne tilnærmingen til samfunnsutfordringer bør videreføres og styrkes, blant annet gjennom en ny innovasjonsmodell som involverer et bredere sett av aktører, herunder brukere og sivilt samfunn, og med nye (sam)arbeidsmetoder. Støtte til ERA også gjennom neste rammeprogram er ikke like åpenbart nå som før de tre siste rammeprogrammene. Arbeidsgruppen tilrår at Norge går inn for at også neste rammeprogram bør støtte utviklingen av ERA. Norge kan foreslå at det gjennomføres en prosess om prioritering av områder og fellessatsinger mellom EU og medlemsland og assosierte land i neste rammeprogram. Eksisterende partnerskap som ikke prioriteres bør avvikles. Et markant fokus i Kommisjonen nå er de tre O'ene, eller Å'ene; åpen innovasjon, åpen vitenskap og åpenhet mot omverdenen. Norge foreslås å støtte at allmenningen for åpen vitenskap i Europa styrkes og videreutvikles gjennom neste rammeprogram, og at virkemidler for god bruk av åpne data vurderes i dette programmet. 41 3

42 Norge bør også gå inn for en langt sterkere internasjonal dimensjon i neste rammeprogram som tar inn over seg både forsknings- og innovasjonspotensialet i internasjonalt samarbeid og behovet for samarbeid om internasjonale forpliktelser som FNs tusenårsmål og klimaavtalen vedtatt i Paris primo Mekanismer i neste rammeprogram Arbeidsgruppen anbefaler at Norge fremmer seks konkrete mekanismer; flere innovasjonsvirkemidler, flere åpne arenaer, nettverksprosjekter, flere plattformer som sammenstiller kunnskap, "grønne" evalueringskriterier og bedre merking og rapportering. Norge kan herunder fremme innledende synspunkter på et europeisk innovasjonsråd i neste rammeprogram, blant annet at EIC bør bidra til konkurranse mellom de beste ideene og de beste innovasjonsprosjektene. Norge kan gå inn for at eventuelle finansielle instrumenter i neste rammeprogram rettes mer inn mot tidlige faser og SMB, samt tematiske områder, men også understreker at bruken av slike virkemidler ikke egner seg for alle typer F&I-aktiviteter. Norge bør fremme synergi og samspill i hele kunnskapstriangelet, inkludert utdanning. Tematiske og faglige prioriteringer Det er lagt til grunn at faglige og tematiske prioriteringer skal fremmes senere i påvirkningsløpet. Arbeidsgruppen har derfor i begrenset grad sett på dette, men gir enkelte innspill på bakgrunn av konsultasjonene som er gjennomført. Prioriteringer i regjeringens langtidsplan vil være styrende for hvilke prioriteringer som skal fremmes. Nye megatrender og teknologitrender bør også tas i betraktning, herunder den økende digitaliseringen av samfunn og næringsliv. Digitalisering er en prioritering også i EU. Fra norsk side bør en trolig være særskilt oppmerksomme på samfunnsutfordringer som vi ønsker å gi en tydelig plass i FP9, men der få andre land kan forventes å innta en aktiv pådriverrolle, som Arktis og marin og maritim forskning og innovasjon. Videre oppfølging Arbeidsgruppen peker også på enkelte forhold som bør følges opp videre med sikte på eventuelt senere posisjoner, blant annet på bakgrunn av midtveisevalueringen av Horisont Det er primært følgende: - Offentlig-private partnerskap bør vurderes nærmere med hensyn på innovasjonshøyde og resultater og eventuelt omprioriteringer til andre tiltak for mer banebrytende innovasjon og nyskaping. - Balansen forskning-innovasjon vurderes nærmere, blant annet knyttet til midtveisevalueringen. - En eventuelt sammenslåing av rammeprogrammet og utdanningsprogrammet eller eventuelt flytting av utvalgte virkemidler, blant annet knyttet til entreprenørskap, til neste rammeprogram. - En eventuelt inkludering av et program for forsvarsforskning i neste rammeprogram bør vurderes nærmere. 42 4

43 1. Innledning Temaet for denne rapporten er det neste rammeprogrammet etter Horisont 2020 tentativt det 9. rammeprogrammet for forskning og innovasjon (FP9). Etablering og gjennomføring av et slikt rammeprogram er en traktatforpliktelse for EU. Norsk deltakelse skjer på bakgrunn av EØS-avtalen. Hva slags rammeprogram dette blir er ikke klart p.t. Forslaget fra Kommisjonen forventes å komme i Midtveisevalueringen av Horisont 2020 er startet opp, og skal foreligge medio Evalueringen vil kunne gi viktige innspill til det neste rammeprogrammet. Kommisjonens forslag til langtidsbudsjettet for EU for neste programperiode vil trolig komme mot slutten av 2017, og vil kunne gi viktige indikasjoner på det neste rammeprogrammet. For Norge er det viktig å være en aktiv premissleverandør inn mot det neste rammeprogrammet. Programmet har fått en økende betydning i den samlede porteføljen av nasjonale og europeiske virkemidler innenfor forskning og innovasjon, både i kraft av økte budsjetter, omstillings- og endringsbehov i norsk økonomi og tiltagende samfunnsutfordringer av grenseoverskridende natur, som helse, klima og miljø. Denne rapporten gir forslag til de første norske posisjoner for det neste rammeprogrammet. AVGRENSNINGER OG DILEMMAER Rammeprogrammet er bredt og dekker en lang rekke områder. Det er nødvendig å gjøre noen prioriteringer for påvirkningsarbeidet. I henhold til mandatet skal arbeidsgruppen ha et systemperspektiv på sine anbefalinger. Rapporten gir på denne bakgrunn forslag til norske posisjoner og også forslag til videre oppfølging av temaer innenfor følgende områder: 1. Prinsipper for neste rammeprogram 2. Hovedinnretning og design 3. Mekanismer i neste rammeprogram 4. Faglige og tematiske prioriteringer Arbeidsgruppen har identifisert fem sett av dilemmaer som vurderes som sentrale frem mot neste rammeprogram: 1. Bør også neste rammeprogram være et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon? Hva slags type innovasjon i så fall forskningsbasert eller alle typer? Og hvordan bør balansen mellom forskning og innovasjon være? 2. Bør ERA fortsatt støttes i neste rammeprogram, og i så fall hvordan? Bør det skje en dreining bort fra tradisjonelle samarbeidsprosjekter over til programsamarbeid og partnerskap mellom landene i ERA for å møte de store samfunnsutfordringene? 3. Hvordan bør de tre O"ene integreres i neste rammeprogram åpen forskning, åpen innovasjon og åpenhet mot omverdenen, herunder et forslag om et europeisk innovasjonsråd "European Innovation Council"? 4. Bør det legges mer eller mindre vekt på finansielle instrumenter i neste periode? Hvordan bør finansielle instrumenter reflekteres i neste rammeprogram, og hvordan bør balansen mellom lån og direkte tilskudd være? 5. Hvor mye vekt bør neste rammeprogram legge på europeisk tilleggsverdi, og hvordan bør dette tilnærmes? Dilemmaene er ikke tenkt som problemstillinger det skal svares binært på de er mer rammer for refleksjon og utforming av norske posisjoner. 43 5

44 I tråd med mandatet for arbeidsgruppen er det også utviklet et forslag til et første, norsk innspill på engelsk. OM ARBEIDET MED RAPPORTEN Kunnskapsdepartementet nedsatte i februar 2016 en arbeidsgruppe for å vurdere de første, norske innspillene til det neste rammeprogrammet. Mandatet for arbeidet vektlegger et systemperspektiv i denne omgang. Tematiske og faglige prioriteringer skal primært følges opp senere i det norske påvirkningsløpet. Det er lagt vekt på at norske posisjoner må utvikles med tanke på å understøtte regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning ( ) gjennom prioriteringer som underbygger, supplerer og komplementerer langtidsplanen på egnet vis. Arbeidsgruppen har bestått av to deltakere fra Kunnskapsdepartementet og en deltaker fra hhv. Nærings- og fiskeridepartementet, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Forskningsråden ved EU-delegasjonen i Brussel, lederen for kontoret til Forskningsrådet i Brussel og en deltaker fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet har vært knyttet til gruppens arbeid og deltatt aktivt i arbeidet. Departementene har vært orientert om arbeidet gjennom Departementenes forskningsutvalg/eøs-spesialutvalg for forskning. Arbeidsgruppen har konsultert ekspertise i departementer, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Europakommisjonen, EU-delegasjonen i Brussel og ARENA. Delegater og eksperter til Horisont 2020 har vært konsultert gjennom delegatmøter. Referansegruppene som er etablert knyttet til den norske deltakelsen i programkomiteene er konsultert gjennom et eget spørreskjema. I referansegruppene deltar representanter for de forskningsutøvende sektorene og næringsliv og innovatører. Et dialogmøte 23. mai i Norges forskningsråd med ledere for forskningsinstitusjoner og organisasjoner, næringsliv, offentlig sektor og virkemiddelapparat ga viktige innspill til arbeidet med rapporten. Et parallelt arbeid i regi av Norges forskningsråd med et norsk innspill til det siste arbeidsprogrammet i Horisont 2020 Work Programme har vært tatt i betraktning i arbeidet. Synspunkter og vurderinger i rapporten står for arbeidsgruppens regning, og representerer ikke offisielle synspunkter i de nevnte organisasjonene. Rapporten er primært ment som et grunnlag for en videre diskusjon om norske prioriteringer for neste rammeprogram. VIDERE OPPFØLGING Det er fordeler knyttet til å være tidlig ute med innspill til neste rammeprogram. Det gir muligheter til å være med på å forme tenkningen i Kommisjonen og ellers om det neste rammeprogrammet. Det er også utfordringer knyttet til å være tidlig ute. Kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget etter to år med iverksettelse av Horisont 2020 er relativt spinkelt. Arbeidsgruppen har vært hurtigarbeidende, og har i begrenset grad kunnet gå inn på alle sider ved neste rammeprogram, men har måttet konsentrere seg om de store linjene. Det er også utfordrende å vurdere innspill til et program som skal starte opp først i 2021 og finansiere prosjekter inn på 2030-tallet. Mye kan skje både før programmet lanseres i 2021 og etter den tid. 44 6

45 Arbeidsgruppen skal i henhold til mandatet både foreslå konkrete prioriteringer, og også identifisere områder med behov for videre arbeid. Rapporten løfter på denne bakgrunn frem forslag til enkelte saker å jobbe videre med. I det videre arbeidet med norske posisjoner er det viktig å være klar over prosesser fremover som er direkte knyttet til utviklingen av det neste rammeprogrammet, særlig: - konsultasjoner om foresight/store samfunnsutfordringer i regi av Kommisjonen høsten diskusjoner om et mulig europeisk innovasjonsråd European Innovation Council knyttet til siste arbeidsprogram i Horisont 2020 og frem mot neste rammeprogram. Arbeidsgruppens forslag til innspill vil måtte følges opp med vurderinger av behovet for ytterligere norske innspill og eventuelle kursjusteringer. Det er intensjonen at denne rapporten og forslagene til posisjoner i den etablerer en ramme også for de påfølgende vurderingene. BUDSJETTVIRKNINGER Arbeidsgruppen fremmer forslag som i stor grad har prioriteringer i det nåværende rammeprogrammet Horisont 2020 som sitt utgangspunkt. Implisitt er dermed også budsjettet for dette programmet på rundt 77/73 mrd. euro 1 lagt til grunn. Få synes å forvente at budsjettet for neste rammeprogram blir større, kanskje heller mindre - jf. en eventuell Brexit. Gruppen peker på enkelte forhold som vil kunne bidra til mer spisset budsjettbruk, bl.a. større vekt på europeisk tilleggsverdi, til dels omprioritering, bl.a. større oppmerksomhet om ny industri og nytt næringsliv, men også styrking av innovasjonsvirkemidler. Videre norske innspill om tematiske og faglige prioriteringer må tas i betraktning før det kan gjøres en totalvurdering. Det er viktig at det norske kontingentbidraget beregnes på bakgrunn av og legges til det budsjettet EU etablerer for neste rammeprogram. EU-budsjettet ligger utenfor norsk kontroll. NOEN ORD OM BREXIT Folkeavstemningen om fortsatt EU-medlemskap for Storbritannia fant sted like før arbeidsgruppen ferdigstilte sin rapport. Avstemningen innebar et flertall for at Storbritannia bør tre ut av EU. Artikkel 50-prosedyren er ikke iverksatt p.t. EU-budsjettet for neste rammeprogram vil kunne krympe med om lag 11 prosent om Storbritannia trer ut av EU. Det vil eventuelt kunne føre til redusert norsk kontingent. Det samlede budsjettet for neste rammeprogram, dvs. inkludert bidrag fra assosierte land, avhenger av om Storbritannia blir assosiert land eller tredjeland. Videre samarbeid mellom Norge og Storbritannia og Norge om EU-forskningen vil trolig avhenge av endelig tilknytningsform, med EØS-medlemskap som en teoretisk mulighet. I et litt større bilde har Storbritannia innehatt en viktig rolle som et medlemsland med en klar posisjon om at kvalitet skal være styrende for fordelingen av forskningsmidler, fremfor andre (utjevnings-)hensyn. Storbritannia har også vært blant medlemslandene som har gått inn for "modernisering" av EU-budsjettet i forkant av vedtak av de siste langtidsbudsjettene for EU. Det omfatter større bevilgninger til "fremtidsrettet" forsknings- og kunnskapssamarbeid og mindre til landbrukssubsidier og utjevning gjennom strukturfondene. For de medlemslandene som står på en slik linje vil en viktig alliert nå kunne bli borte. 1 Budsjettet for Horisont 2020 er redusert etter overføringer av midler til et strategisk investeringsfond i EU. 45 7

46 DEL 1. Utgangspunktet A. Status og utfordringer i Horisont 2020 Horisont 2020 er basert på tre søyler, og med innovasjon, utvikling av et europeisk forskningsområde og internasjonalt samarbeid som viktige tverrgående ambisjoner: - Den første søylen i Horisont 2020 omhandler bidrag til en fremragende forskningsbase i Europa, særlig gjennom et europeisk forskningsråd (ERC). EU har siden FP7 lagt klar vekt på at investeringer i grensesprengende forskning og forutsetninger for denne, som forskningsinfrastruktur og mobilitet, er helt vesentlig for at Europa fortsatt skal kunne være et ledende forskningsområde. Grunnleggende forskning av høy kvalitet ses i Horisont 2020 som mye av grunnlaget for innovasjon og teknologiske fremskritt 2. ERC vurderes som en av de store suksessene i rammeprogrammet. - Bidrag fra forskning og innovasjon til konkurransekraft i næringslivet har vært et tema fra starten i Mot et bakteppe av tiltagende internasjonal konkurranse, blant annet fra Kina, handler den andre søylen i Horisont 2020 om industriell innovasjon og industrielt lederskap. En utfordring har vært en synkende deltakelse fra næringslivet i rammeprogrammet. Deltakelsen øker nå igjen i Horisont Forenkling, nye virkemidler og finansieringsmodellen i Horisont 2020 kan ha bidratt til dette. - Store samfunnsutfordringer er den tredje søylen i Horisont 2020, og det største budsjettområdet. Samfunnsutfordringer har kommet stadig høyere på den politiske dagsorden i Europa. Det er en klar målsetting at utfordringene ikke bare skal forskes på. Horisont 2020 skal også bidra til innovasjon og løsninger knyttet til samfunnsutfordringene og til omstilling og økt bærekraft. Løsningene som utvikles skal gi europeiske konkurransefortrinn på den globale arenaen. Det synes p.t. å være relativt stor vekt på effekter og virkninger i Horisont Horisont 2020 iverksettes gjennom toårige arbeidsprogram. Strategiske program i arbeidsprogrammene for Horisont 2020 angir tverrgående fokusområder for koordinering og konsentrasjon av ressurser knyttet til viktige samfunnsinteresser. Norge har bidratt med innspill til arbeidsprogrammene, senest i juni 2016 til det siste arbeidsprogrammet i Horisont 2020 for Norsk deltakelse i Horisont 2020 Rammeprogrammet har lenge vært den viktigste arenaen for internasjonalisering av norsk forskning og innovasjon. Internasjonalisering er viktig for kvalitet i norsk forskning, for det nasjonale kunnskaps-, teknologi- og innovasjonstilfanget og for delte kostnader og risiko knyttet til moderne, avansert forskning. Norske miljøer er ledende på enkelte områder, og har også mye å bidra med inn mot europeisk og internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. 2 Tanken er at ikke at innovasjon kun stammer fra grunnleggende forskning, men at radikale innovasjoner og paradigmeskifter ofte springer av, eller er knyttet til, den grunnleggende forskningen. Fremskritt innenfor vaksiner og sykdomsbehandling og internett er eksempler på dette. 46 8

47 Innovasjonsfokuset i Horisont 2020 innebærer at norske aktører også deltar i felleseuropeiske prosjekter som skal føre til at flere forskningsresultater skal bli til løsninger og produkter og tjenester i et marked, også knyttet til store samfunnsutfordringer. Horisont 2020 skal i prinsippet støtte alle typer innovasjon. Regjeringens EU-strategi fra 2014 etablerte kvalitative mål for den norske deltakelsen i Horisont 2020, blant annet økt kvalitet og innovasjonsevne. Strategien målbærer også en ambisjon om at norsk økonomisk retur fra programmet skal utgjøre 2 prosent av det konkurranseutsatte budsjettet. Siste oppdatering innebar at 1,9 prosent av de konkurranseutsatte midlene gikk til norske aktører, godt hjulpet av et stort celluloseprosjekt til Borregaard. Den norske deltakelsen er klart best i søylen om store samfunnsutfordringer, men med et forbedringspotensial innenfor helse. For søylen om fremragende forskning er resultatene noe mer blandede, med god uttelling innenfor forskningsinfrastruktur, men med et forbedringspotensial når det gjelder ERC og forskermobilitet. Deltakelsen i den andre søylen om industriell konkurransekraft varierer også noe mellom de ulike delprogrammene, men er i snitt på nivå med to-prosentmålet. Sett i et deltakelsesperspektiv vil det være en stor fordel for Norge at store samfunnsutfordringer videreføres som prioritering i neste rammeprogram. Sett i et forskningspolitisk perspektiv er nok søylen om fremragende forskning minst like viktig. Den norske deltakelsesutfordringen ligger primært her, men det er lite som tilsier at utfordringen ligger i designet av aktivitetene i denne delen av rammeprogrammet. Innenfor muliggjørende teknologier gir tunge satsinger i EU muligheter for videreutvikling av norske miljøer og utvikling av nye, norske styrker i et samspill mellom de nasjonale satsingene og EU-aktivitetene. Utfordringer i Horisont 2020 Horisont 2020 er på mange måter en stor suksess allerede. Det har stor oppmerksomhet og det er stor søkning til programmet. Prioriteringene har i stor grad satt standard i Europa. Uten å forsøke å komme med en fyllestgjørende analyse, er det også verdt å peke på noen aktuelle utfordringer i Horisont 2020: - Budsjettkutt: 2,3 prosent av budsjettet for Horisont 2020 er overført til det nye strategiske investeringsfondet i EU EFSI. Det har gitt noe budsjettpress i deler av Horisont Det har også ført til en diskusjon om hvordan EFSI kan utnyttes til forsknings- og innovasjonsformål, og om egnetheten generelt av lånefinansiering vs. direkte støtte ("grants") til F&I. - Fikserte samfunnsutfordringer: Samfunnsutfordringer som etableres for en syvårig periode kan være problematisk i lys av nye utfordringer som dukker opp underveis i perioden. Erfaringen fra Horisont 2020 så langt tilsier likevel at nye utfordringer har blitt besvart på en relevant måte innenfor rammen av de eksisterende prioriteringene for eksempel gjennom den ekstraordinære utlysningen til Ebola-forskning i Migrasjon reflekteres i siste arbeidsprogram, men blir ikke en ny samfunnsutfordring som sådan i Horisont Oversøking: Programmet er en stor suksess målt i antallet søknader, men dette er også programmets kanskje største utfordring p.t. Den såkalte oversøkingsproblematikken avstedkommer nye grep i programmet, som økt bruk av totrinnsevalueringer, men kan også tilsi mer grunnleggende diskusjoner knyttet til arbeidsdelingen mellom det nasjonale nivået og Horisont Har programmet til 47 9

48 dels tatt over oppgaver som egentlig er nasjonale? Budsjettkutt i europeiske land bidrar til å øke presset på rammeprogrammet. - Lav utnyttelse av "nye" medlemsland: Det har vært mye fokus på manglende utnyttelse av rammeprogrammet fra de "nye" medlemslandene i EU, både i utviklingen av Horisont 2020 og nå i gjennomføringen. Aktiviteter i Horisont 2020 som skal bidra til å bygge bro til strukturfondene har relativt beskjedne budsjetter. - Integrasjon av samfunnsfag og humaniora: Horisont 2020 har i noen grad lyktes med å integrere samfunnsvitenskap og humaniora i de ulike aktivitetene i programmet, men det er i hovedsak bidrag fra økonomi, statsvitenskap, jus og psykologi som etterspørres. De mykere samfunnsvitenskapene og humaniora er lite integrert på tvers i Horisont Uklarheter om "impact": Det er mye diskusjon rundt bruk av resultater og virkninger ("impact") i Horisont 2020, og det synes også å herske en del uklarheter rundt dette begrepet. Et arbeidsdokument fra NIFU 3 viser at av fire forskningsfinansiører (blant annet i USA, UK) er det bare Horisont 2020 (ikke inkludert ERC) som konsekvent gir resultater og effekter en fast vekt i den samlede vurderingen av en søknad. - Anvendt forskning under press? Fokuset på resultater og virkninger i Horisont 2020 kan synes å ha medført at prosjektene til dels ligger ganske høyt opp på den såkalte "Technology Readiness Level" (TRL-) skalaen, dvs. nære markedet. ERC dekker de nederste nivåene. Dette har ført til noe bekymring for den mer anvendte forskningen midt på skalaen, særlig innenfor de store samfunnsutfordringene. - For teknologiorientert? Programmet kan til dels synes å være preget av en teknologi- og tilbudssidetenkning og en mer lineær tilnærming til innovasjon. Programmet skal i utgangspunktet være åpent for alle typer innovasjon, men tiltak og virkemidler for innovasjon i offentlig sektor, sosial innovasjon, design mm. synes begrensede. - Rom for forenkling: Det ble tatt grep før Horisont 2020 for å sikre forenkling for deltakerne på prosjektnivået. Inntrykket er at tiltakene er positivt mottatt, men at det også er rom for ytterligere forenklinger og økt klarhet i regelverket, blant annet hva gjelder kostnadsdekning for bruk av infrastruktur i prosjektene. - også i instrumentlandskapet: Virkemidlene i Horisont 2020 er relativt enkle i sin utforming, med fem prosjekttyper som skal dekke hele innovasjonskjeden. Sett i sammenheng med ulike virkemidler som skal bidra til utvikling av ERA og ulike typer partnerskap med næringslivet, vurderes imidlertid instrumentbildet totalt sett som relativt komplekst og i behov av forenkling og rasjonalisering. B. Nasjonale prioriteringer og rammeprogrammet Ulike planer og prosesser er med på å forme norske interesser på kunnskapsfeltet inn mot EU, både på nasjonalt nivå og på virkemiddel- og institusjonsnivå. Sentralt i denne rapporten står regjeringens forsknings- og innovasjonspolitikk. 3 NIFU Working Paper 8/2015 (Liv Langfeldt og Lisa Scordato: Assessing the broader impacts of research. A review of methods and practices)

49 Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og prioriteringer inn mot EU-forskningen Sentralt i et norsk påvirkningsarbeid frem mot neste rammeprogram står regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanens prioriteringer er styrende, og gjelder også for den norske EU-deltakelsen. For Norge vil det være naturlig å vurdere hvordan prioriteringene i langtidsplanen kan forsterkes i neste rammeprogram, og å legge dette til grunn for innspill til Kommisjonen. Planen dekker perioden , dvs. tre år inn i neste rammeprogram. Planen omfatter tre overordnende mål og seks langsiktige prioriteringer: Overordnede mål: o o o Langsiktige prioriteringer: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne løse store samfunnsutfordringer utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet hav klima, miljø og miljøvennlig energi fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester muliggjørende teknologier et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv verdensledende fagmiljøer De overordnede målene er sammenfallende med de overordnede prioriteringene i Horisont Også for de langsiktige prioriteringene er det stor grad av sammenfall. Horisont 2020 har flere prioriteringer på overskriftsnivå, men disse omtales til dels på et lavere nivå i langtidsplanen. Fornyelse i offentlig sektor finnes i Horisont 2020, men er ikke en overordnet prioritering. Samspill og synergi mellom de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen og tilsvarende prioriteringer i EU-forskningen er varierende vektlagt i LTP. Langtidsplanen vil gjennomgås frem mot 2018 og oppdateres da. OECD har fått i oppgave å foreta en vurdering av norsk innovasjonspolitikk som skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for gjennomgangen. Det synes imidlertid rimelig å anta at hovedprioriteringene i langtidsplanen vil gjelde for hele perioden frem mot blir et interessant brytningsår for nasjonale og europeiske prioriteringer. Oppdateringen av langtidsplanen vil skje samtidig med at nye prioriteringer for EUs neste rammeprogram presenteres. Nye EU-prioriteringer bør vurderes inn mot LTP-oppdateringen. Motsatt bør eventuelt nye LTP-prioriteringer ivaretas i innspill til EU-forhandlingene om neste rammeprogram. Det må også tas høyde for at LTP ikke dekker hele neste rammeprogram. Innovasjonspolitikk I 2008 vedtok Stortinget en melding om innovasjonspolitikk fra Regjeringen Stoltenberg II: "Et nyskapende og bærekraftig Norge". Visjonen i stortingsmeldingen var å skape en kreativ og bærekraftig Norge. Norsk innovasjonspolitikk har p.t. fire hovedpilarer: Kunnskap (forskning og utdanning) Rammebetingelser (lovgivning, beskatning, byråkrati, økonomisk politikk) Infrastruktur (fysisk og digital) Utvikle virkemiddelinstitusjonene innenfor innovasjon

50 Hovedformålet med norsk innovasjonspolitikk er å fremme størst mulig bærekraftig verdiskaping. Bærekraftig innovasjon er derfor en hovedprioritet i norsk innovasjonspolitikk, og har relevans også for rammeprogrammet. Ett av de største målrettede tiltakene er miljøteknologiordningen. Regjeringen har innført skattelettelser for å øke veksten, og tar også sikte på å styrke de innovasjonspolitiske virkemidler med høyest dokumenterte effekter på innovasjon og entreprenørskap. Videre har regjeringen lansert en gründerplan: "Gode ideer - fremtidens arbeidsplasser". Planen retter søkelyset mot enklere tilgang for gründere til finansiering, kompetanse og nettverk. De sentrale virkemidlene i innovasjonspolitikken er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Sektorpolitikk og EU-prioriteringer Forskning og innovasjon er et tverrgående politikkområde, og berører de aller fleste øvrige politikkområder. En utfordring inn mot neste rammeprogram er å bidra til at programmet får en relevans for norske, sektorpolitiske målsettinger. Det handler om å bidra til at programmet får relevante tematiske og faglige prioriteringer ut fra norske behov og interesser jf. del 6. Siden tematiske og faglige prioriteringer i et rammeprogram ofte formes av overordnede EUmål og relaterte strategi- og sektorprosesser i Kommisjonen, handler det også om å være oppmerksom på og vurdere ulikhet og sammenfall i norske interesser og EU-interesser, og aktivt bidra også til formative EU-prosesser for prioriteringer i neste rammeprogram. Prioriteringer i virkemiddelapparatet Norges forskningsråds hovedstrategi for perioden , "Forskning for innovasjon og bærekraft", tar utgangspunkt i to overordnede samfunnsutfordringer: Samfunnet må bli mer innovativt, både i privat og offentlig sektor, og mer bærekraftig på alle områder. Strategien trekker opp sentrale handlingspunkter på seks områder. De innebærer dels en styrking og videreutvikling av igangværende virksomhet, og dels nye aktiviteter. Handlingspunktene skal bidra til oppfølging av regjeringens langtidsplan. Innovasjon Norge har på bakgrunn av Drømmeløftprosessen identifisert seks mulighetsområder som gir en overordnet retning for omstilling, nye markedsmuligheter, vekst og verdiskaping. Områdene går på tvers av eksisterende næringer og sektorinndeling: Havrommet Ren energi Bioøkonomi Helse og velferd Smarte samfunn Kreativ næring og reiseliv Norge bør i hht. Innovasjon Norge bli fremst i verden på utvikling og implementering av bærekraftige løsninger. Den utfordringsbaserte modellen med seks mulighetsområder overlapper i stor grad med samfunnsutfordringene som er lagt til grunn i Horisont

51 C. Viktige utviklingstrekk i EU frem mot neste rammeprogram Flere utviklingstrekk i EU vil virke inn på utformingen av det neste rammeprogrammet. Forsknings- og innovasjonskommissær Carlos Moedas fremmet etter åtte måneder som kommissær sitt forskningspolitiske program med tre O'er; "Open Science", "Open Innovation" og "Open to the World". Disse prioriteringene ligger nå til grunn for mye av Kommisjonens arbeid med forskning og innovasjon, og innarbeides blant annet i siste arbeidsprogram i Horisont for Åpen tilgang til ikke bare publikasjoner, men også data, inngår i dette, og gjøres nå obligatorisk i Horisont 2020, med noen industriunntak. Hvordan de tre O'ene kan tas videre, også inn mot neste rammeprogram, er under diskusjon. Det ble frem til ultimo april gjennomført konsultasjoner om et nytt europeisk innovasjonsråd "European Innovation Council" (EIC). EIC vil kunne utprøves som en pilot i det siste arbeidsprogrammet for Horisont 2020 og rulles ut fullt i neste rammeprogram. Kommisjonen har også lansert en større satsing på en egen europeisk forskningssky "European Science Cloud" - for lagring og bruk av forskningsdata. Kommisjonens president, Jean Claude Juncker, ble valgt på et 10-punkts program som utgjør de overordnede prioriteringene for Kommisjonens arbeid, med fokus på ikke minst vekst og arbeidsplasser. Forskning og innovasjon ses her mer som et instrument. Nye sektorinitiativer som et digitalt indre marked og en energiunion bidrar til ny utvikling hva gjelder sektorprioriteringer innenfor forskning og innovasjon. Status for den overordnede vekststrategien for EU fra 2010 "Europe 2020" er noe uklar, herunder for de flaggskipinitiativene som ble lansert under denne strategien, som "Innovation Union". Et forslag fra Kommisjonen til en midtveisoppdatering etter konsultasjoner i 2014 ble aldri lagt frem. Strategien har likevel gitt retning for mye arbeid i Kommisjonen, og følges fremdeles opp, blant annet tettere koblinger mellom forskning og innovasjon og vekt på store samfunnsutfordringer i Horisont Det er mulig at Kommisjonen vil legge frem en "Europe 2030"-strategi før de legger frem sitt forslag til nytt langtidsbudsjett for neste periode. Denne strategien kan gi viktige indikasjoner på forsknings- og innovasjonsinnholdet i neste rammeprogram. Norske innspill til strategien bør eventuelt vurderes. Kommisjonens prioritering av Det europeiske forskningsområdet (ERA) er også mindre klar enn tidligere. ERA er en traktatforpliktelse som Kommisjonen må forholde seg til. ERAprosessen styres imidlertid nå i større grad av landene i et mer mellomstatlig samarbeid. Hovedinntrykket er at fortsatt støtte til ERA i neste rammeprogram er noe som må frontes av deltakerlandene. Det synes ikke gitt at Kommisjonen vil prioritere dette. Få synes å forvente fortsatt vekst i budsjettet for forskning og innovasjon i neste langtidsbudsjett for EU. Dette kan avstedkomme flere diskusjoner om prioriteringer frem mot det neste rammeprogrammet. DG Budget synes også å forvente klarere dokumentasjon på resultater av satsingen på forskning og innovasjon før budsjettet for neste rammeprogram etableres. En generell trend i EU er økt vektlegging av såkalte finansielle instrumenter knyttet til lån, garantier etc. Slike instrumenter finnes nå på flere politikkområder, og kan synes å være attraktive, blant annet fordi de innebærer at penger kan brukes flere ganger

52 Vektleggingen av finansielle instrumenter startet allerede i forrige budsjettperiode for Slike instrumenter er styrket i den inneværende Kommisjonen, blant annet gjennom etablering av et strategisk investeringsfond "European Strategic Investment Fund" (EFSI), til dels finansiert gjennom overføring av midler fra Horisont EFSI skal utløse private investeringer gjennom å koble privat og institusjonell kapital til prosjektmuligheter innenfor prioriterte områder, herunder forskning og innovasjon. Finansielle instrumenter er ikke noe nytt i EU, men har økt i omfang over tid, og spesielt i etterkant av 2008 i lys av finanskrisen og økonomiske kriser. På forsknings- og innovasjonsområdet har dette avstedkommet en diskusjon både om balansen mellom direkte støtte og lån til F&I-prosjekter og hvilke type F&I-aktiviteter som egner seg best for de respektive støttetypene. Blant medlemslandene synes finansielle virkemidler å ha noe ulik status og prioritet i den nasjonale porteføljen av instrumenter. Storbritannia synes nå, som et nasjonalt eksempel, å gå veldig mye i retning av finansielle instrumenter

53 DEL 2. Prinsipper for neste rammeprogram Et viktig utgangspunkt for et nytt rammeprogram er å etablere prinsipper som programmet bør baseres på. Arbeidsgruppen foreslår at Norge særlig fremmer tre hovedprinsipper for hvordan neste rammeprogram bør være, nemlig at det skal fremme kvalitet og virkninger, være enkelt for brukerne og baseres på vurderinger av europeisk tilleggsverdi. Norge bør dessuten fortsatt støtte viktige prinsipper som kjønnsbalanse, transparens og tverrfaglighet i neste rammeprogram. Generelle prinsipper Følgende prinsipper synes fremdeles viktige å fremme inn mot neste rammeprogram, eventuelt i det videre påvirkningsarbeidet: - Kjønn: Bedre kjønnsbalanse og likestilling er et prinsipp i Horisont Programmet har hatt en ambisjon om å heve kvinneandelen i rådgivende organer til 40 % og at kjønnsdimensjonen også skal reflekteres i både utlysninger og evalueringer. Man har pekt på at økt kvinnelig deltakelse i EU-forskningen både vil bidra til kvalitet og innovasjon og at det vil gjøre Europa mer konkurransedyktig. Det er positiv utvikling i Horisont For å opprettholde fokuset på kjønnsbalanse og likestilling og øke sjansene for at gode intensjoner følges opp med konkrete tiltak, er det imidlertid trolig nødvendig at dette også blir et eksplisitt prinsipp for neste rammeprogram. Bedre integrasjon av kjønnsperspektiver (biologiske karakteristikker og sosiale/kulturelle trekk) i forskning og innovasjon inngår i dette. - Tverrfaglighet: Tverrfaglighet er en av de tverrgående prioriteringene i Horisont 2020, og er kanskje særlig fremtredende i samfunnsutfordringene. Her er det vektlagt en utfordringsbasert tilnærming som bringer sammen kunnskap på tvers av fag, disipliner og teknologier, inkludert samfunnsfag og humaniora. Norge bør arbeide for at tverrfaglighet blir et prinsipp også i FP9, og for at samfunnsfag og humaniora skal få en tydelig plass. Samfunnsfag og humaniora gir viktige bidrag for å utvikle, legitimere og implementere nye løsninger og ny politikk for å håndtere store samfunnsutfordringer. Innovasjon og næringsutvikling bør dessuten sees på i en bredere sosial og kulturell kontekst, der samfunnsfag og humaniora kan fungere som drivere for nye løsninger og produkter. - Transparens: For Norge er det viktig at prosesser i EU som fører frem til nye initiativer og tiltak som medfinansieres av rammeprogrammet er åpne også for norsk deltakelse. Dette vil kunne styrke et initiativ, særlig der Norge har sterke miljøer. Prinsippet må imidlertid være åpenhet og innsikt, enten det er områder hvor Norge står sterkt eller har ønsker om å styrke seg, så lenge en aktivitet skal finansieres av et program vi er med på å finansiere. Det synes i tillegg viktig å understreke at det ikke er ønskelig at neste rammeprogram legger opp til at utlysninger skal skje i kombinasjon med andre finansieringsordninger. Det skaper utfordringer når vi enten ikke har tilgang på eller ikke deltar i en ordning og dermed kan ekskluderes fra å delta i utlysninger og utnytte budsjettbidraget full ut. I Horisont 2020 har dette vært et tema knyttet til garantiordninger i SMB-delen av programmet og samfinansiering med LIFE-programmet 4. 4 EUs finansieringsinstrument for klima- og miljøtiltak. Norge deltar ikke i dette programmet

54 Prioriterte prinsipper 1. KVALITET OG VIRKNINGER SOM LEDESTJERNER Horisont 2020 har fremragende forskning og innovasjon som ledestjerne. At kvalitet skal være styrende for fordelingen av forskningsmidler fremfor andre hensyn var en diskusjon foran FP7, en større diskusjon foran Horisont 2020 og vil kunne bli en enda større diskusjon frem mot neste rammeprogram. Det vil trolig bli fremmet forslag til prinsipper, nøkler og tiltak som skal sikre bedre utbytte av hele forsknings- og innovasjonssatsingen for alle medlemslandene. Om de blir tatt til følge, er det en fare for at det vil kunne gå på bekostning av rammeprogrammets fokus på kvalitet. For Norge synes det viktig å bidra til at også neste rammeprogram fortsetter å holde kvalitetsfanen høyt hevet. Denne utfordringen kan bli større uten Storbritannia som medspiller. Kvalitet vs. utjevning LERU 5 har pekt på at en forutsetning for at det blir et rammeprogram i neste periode slik vi kjenner det, er at det oppnår støtte fra alle medlemslandene, også EU-13. Disse landene har indikert at de ikke er tilfreds med sitt utbytte av rammeprogrammet. Norge bør være lydhør overfor de utfordringene disse landene har, og ta dette med i betraktning når de overordnede linjene trekkes opp for de norske posisjonene. En forsterket satsing i neste rammeprogram på aktiviteter av typen "Widening participation and spreading excellence" i Horisont 2020 er en mulighet, og kan eventuelt støttes fra norsk side. Denne aktiviteten bygger bro mellom strukturfond og rammeprogrammet. Norsk utnyttelse bør i så fall styrkes, blant annet ved at flere norske institusjoner inngår partnerskap med institusjoner i EU-13, også på bakgrunn av samarbeid gjennom EØS-midler. En annen løsning er å integrere dette perspektivet mer gjennomgående i neste rammeprogram. Det vil imidlertid kunne undergrave eksellensprinsippet. Disse landene har dessuten utfordringer av mer grunnleggende og strukturell karakter som trolig ikke løses gjennom utvidede "Widening"-aktiviteter. Andre tiltak kan være nødvendige for å utløse kvalitetspotensialet i disse landene, ikke minst tilrettelagt bruk av strukturfondsmidler. Våre egne EØS-midler kompletterer strukturfondsmidlene. Risiko, resultater og virkninger ("impact") Enkelte norske aktører synes å mene at forskningshøyden i deler av Horisont 2020 prosjektene er lavere enn ønskelig for deres virksomhet. Dette kan ses i sammenheng både risiko og effekter og virkninger ("impact") av prosjektene i rammeprogrammet. En mulig europeisk tilleggsverdi er at EU-prosjektene med utgangspunkt i et større budsjett bør kunne ta større risiko enn det som lar seg gjøre på nasjonalt nivå. Programmet kan i større grad bruke midler på såkalte "high-risk, high-gain" forsknings- og innovasjonsaktiviteter, som ofte ikke kan finansieres av de nasjonale midlene i medlems- og assosierte land. En slik posisjon er ikke ukontroversiell, og må også ta inn over seg hva det finansielle regelverket i EU "Financial Regulation" - åpner opp for hva gjelder risiko i prosjektene. Dette regelverket er nå under revisjon, og vil - etter at det er vedtatt av EU-institusjonene - sette mye av rammene for hva Kommisjonen kan gjøre i rammeprogrammet. Hvor langt rammeprogrammet kan gå ut over dette blir til syvende og siste avgjort i forhandlingene om programmet i EU-institusjonene. 5 League of European Research Universities

55 Effekter og resultater ("impact") har blitt en hoveddimensjon ved rammeprogrammet. Effekter og resultater er ett av tre evalueringskriterier for vurdering og karaktersetting av søknader til rammeprogrammet (unntatt ERC). Relevanskriteriet gjelder både for privat og offentlig sektor, og er et relevant kriterium for å velge ut både prosjektene som gir størst konkurransekraft og prosjektene som mest effektivt adresserer samfunnsutfordringer også i neste rammeprogram. På samme tid er dette til dels en utfordring for søkerne, også norske søkere til programmet. Det synes ikke alltid klart om effekter og virkninger refererer til vitenskapelige resultater og effekter, samfunnseffekter eller økonomiske resultater og effekter. Nytteforståelsen synes dessuten generelt å måtte sofistikeres i rammeprogrammet. Nytte er ikke bare én ting. Neste rammeprogram bør trolig være klarere på hva som ligger i "effekter og resultater", fra de overordnede vedtakene og ned til utlysningstekster. For samfunnsfag og humaniora bør det legges til grunn et noe mer nøkternt syn på hva slik forskning kan bidra med til direkte innovasjon og målbar samfunnsnytte på kort sikt, dvs. mindre strenge krav til "impact". Et forslag synes å vurderes i Kommisjonen er å gå fra utfordringsdrevne samfunnsutfordringer i neste rammeprogram til en "mission approach" der vurderinger av resultater og effekter legges på programnivå og ikke prosjektnivå. Det kan være fornuftig, men må ikke innebære en tilbakegang til mer preskriptive utlysninger. 2. FORENKLING Overgangen fra 7. rammeprogram til Horisont 2020 representerte en solid forenkling for brukerne av programmet. Mye synes å blitt bedre i Horisont Dette omfatter blant annet standardisering av søknader, evalueringsmetoder og rapportering på tvers av instrumenter for finansiering. Dette bør videreføres og forsterkes. Det er også rom for mer forenkling, og da fortrinnsvis med utgangspunkt i et brukerperspektiv. Kommunikasjonen mot deltakerne kan nok i stor grad forenkles og moderniseres. Norge bør være en pådriver for dette. Kompleksiteten på nettsider er i seg selv et hinder for å nå ut til bredere målgrupper. Forhold som er trukket frem for videre forbedring er blant annet: - Klarere kommunikasjon om hensikten med de ulike utlysningene. - Søknadsprosessen er for omfattende. Mindre vekt på formalia er ønskelig. - Søknadslengden kan reduseres betraktelig, blant annet ved at enkelte ting tas underveis i prosjektløpet. - Evalueringsresultater bør være tilgjengelige raskere, blant annet med tanke på å søke annet sted. - Økt forutsigbarhet og konsekvent saksbehandling av aktørene i forbindelse med revisjoner er noe som trekkes fram av flere sentrale deltakere. Fra aktører kommer det eksempler på det som oppleves som ulik anvendelse og fortolkning av regelverket, noe som skaper stor (økonomisk) usikkerhet for aktørene i lang tid etter avslutning av prosjektene. - SMB sliter med å forstå hvordan de skal regne ut kostnader ved deltakelse i prosjekter. - De lange rapporteringsperiodene (18 måneder) er et viktig forenklingstiltak, men gjør det til dels vanskelig for SMB å delta. Pre-finansiering bør økes for SMB

56 En annen forenklingsproblematikk er at og rammeprogrammet og nærliggende finansieringsordninger fremdeles oppfattes som komplekst og uoversiktlig. Forenkling i instrumentporteføljen er omtalt nærmere i ERA-kapitlet i del 3B. Det pekes også på behov for å forenkle de ulike instrumentene. ERA-NET Cofund vurderes blant annet som nyttig og viktig for den videre utvikling og implementering av ERA, men med behov for forenkling. Kommisjonen bør sammen med medlemsland og assosierte land se på måter å forenkle dette instrumentet på, herunder vurdere måter nye ERA-NET Cofund initiativ kan utvikles på fleksibelt og hvordan de kan finansieres. 3. EUROPEISK TILLEGGSVERDI Europeisk tilleggsverdi "European Added Value" (EAV) har vært et tema siden det første rammeprogrammet kom i 1984, og relateres ofte til en diskusjon om arbeidsdeling hva bør gjøres på nasjonalt nivå, og hva bør gjøres på europeisk nivå. Det finnes imidlertid ingen eksakt definisjon av EAV. Det har også en begrenset juridisk status. EAV er ikke reflektert i traktatunderlaget. Det er nevnt i forordningen om Horisont 2020 som et evalueringskriterium, men uten at konseptet er definert eller presisert. Forhold i traktatgrunnlaget som er av betydning for diskusjonen om EAV er: - Art. 5 (TEU) presiserer at EU-tiltak: o må være innenfor rammen av den myndighet EU er tillagt (myndighetstildeling) o på områder som ikke hører under Unionens enekompetanse; (EU-) målene for det foreslåtte tiltaket må kunne nås bedre på EU-nivå enn på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan (nærhet/subsidiaritet) o ikke må overskride det som er nødvendig for å nå traktatmål (proporsjonalitet). - Art. 4.3 (TFEU) presiserer at forskning er en delt kompetanse og at de initiativer EU tar ikke skal være til hinder for at medlemsstatene skal kunne føre en selvstendig forskningspolitikk eller ta egne initiativer. - Art. 180 (TFEU) omhandler aktiviteter som EU skal gjennomføre for å komplettere aktiviteter i medlemslandene, blant annet gjennomføring av F&T-programmer. - Art. 181 (TFEU) understreker at EU og medlemslandene skal koordinere sine forsknings- og teknologiaktiviteter for å sikre konsistens. Europeisk tilleggsverdi er komplisert fordi konseptet tar opp i seg andre kompliserte konsepter, som subsidiaritet, proporsjonalitet, komplementaritet og addisjonalitet. På forskningsområdet synes EAV å ha gått fra å være en sentral del av diskusjonene før et nytt rammeprogram i de første rammeprogrammene til mer eller mindre å bli tatt for gitt i de siste rammeprogrammene. EAV er ofte vektlagt i en evalueringssammenheng, men ikke i definisjon og gjennomføring av programmet. Historisk sett har europeisk tilleggsverdi vært sett som å være ivaretatt ved tverrnasjonale samarbeidsprosjekter, store forskningsinfrastrukturprosjekter, mobilitets- og karrieretiltak og spredning av kunnskap. Tilkomsten av ERA i Lisboa-strategien og traktaten, ERC i FP7 og integrasjonen av innovasjon i Horisont 2020 kompliserer bildet. Det synes nå akseptert at støtte til enkeltforskere gjennom ERC har en europeisk tilleggsverdi, mens støtte til enkeltbedrifter i SMB-instrumentet av flere vurderes som ikke å ha det. Generelt er det p.t. flest EAV-innvendinger mot innovasjons- og investeringstiltak på 56 18

57 europeisk nivå. Det kan til dels handle om tradisjonen rammeprogrammet har med seg og/eller at SMB og innovasjon tradisjonelt har blitt sett på som en nasjonal kompetanse. Tabell 1: Tabellen viser utviklingen i EAV-konseptet siden det første rammeprogrammet i 1984, hvor de fire første kriteriene for hva som utgjør europeisk tilleggsverdi ble introdusert de såkalte Riesenhuber-kriteriene, etter den daværende tyske forskningsministeren. Arbeidsgruppen vil understreke følgende: - Europeisk tilleggsverdi har trolig en rolle å spille når det gjelder prioritering av tiltak på europeisk nivå. Viktige elementer er skala og kompleksitet, finansielle fordeler og evne til å takle europeiske utfordringer. - Europeisk tilleggsverdi kan bidra til å sikre at rammeprogrammet er noe annet enn summen av medlemslandenes prioriteringer. - Økt vekt på europeisk tilleggsverdi kan begrense oversøking i neste rammeprogram. Strengere krav til utforming av virkemidler og utlysninger kan sikre at EUvirkemidlene ikke oppfattes som substituerbare for nasjonale virkemidler. Høy kvalitet og forsknings- og innovasjonshøyde kan være slike begrensninger. - Arbeidsdelingen mellom det nasjonale nivået og EU-nivået defineres nok primært av art. 4.3 (TFEU), men også art. 180 (TFEU). - Europeisk tilleggsverdi må avklares, moderniseres og oppdateres frem mot neste rammeprogram. Konkurranse på europeisk nivå som kvalitetsfremmende virkemiddel og samarbeid om store samfunnsutfordringer må blant annet tas i betraktning. - Det synes hensiktsmessig å legge forventninger om EAV ikke bare på design av program og virkemidler, men også på prosjektnivå (som evalueringskriterium). Neste rammeprogram kan eventuelt i de overordnede vedtaksdokumentene si noe om arbeidsdelingen med det nasjonale nivået på et generelt grunnlag. En diskusjon om hvor en tilleggsverdi konkret ligger for de enkelte landene kan imidlertid fort bli svært krevende. Europeisk tilleggsverdi er noe helt annet for Norge enn det er for Tyskland eller Malta. En viktig dimensjon ved rammeprogrammet er at det setter prioriteringer og retning som bidrar til ny utvikling også i nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk i Europa. Her ligger det også en viktig europeisk tilleggsverdi ved rammeprogrammet

58 Innovasjonsaktivitetene i Horisont 2020 kommer i stor grad fra det tidligere CIP-programmet og har en annen historie og andre begrunnelser enn forskningsaktivitetene. Det gjelder også europeisk tilleggsverdi. Individuelle prosjekter som støttes gjennom rammeprogrammet kan også ha en tilleggsverdi. Det vil blant annet kunne handle om markedsintroduksjoner på europeisk nivå og om bedrifter som sitter på nye ideer og viktige løsninger, men ofte trenger en miks av kapital og kompetanse som ikke kan hentes lokalt for å ta disse videre. Generelt kan innovasjonsperspektivet skille seg mye fra forskningsperspektivet i rammeprogrammet. Det må reflekteres i en modernisering av konseptet om europeisk tilleggsverdi. Spørreundersøkelse om europeisk tilleggsverdi Arbeidsgruppen har sendt ut et spørreskjema til norske delegater og eksperter i programkomiteene for Horisont Det er p.t. etablert ca. ti referansegrupper for dette arbeidet. Spørsmålene i skjemaet har vært drøftet med disse der slike er etablert. Andre har mer virtuelle referansegrupper som også har vært konsultert. Alternativer Fremragende forskning Industrielt lederskap Store samfunnsutfordringer ERC, MSCA, RI Bio, nano, IKT, rom Helse, Mat, Energi, Transport, Miljø, Klima Europeisk tilleggsverdi Ja, men ulike typer (ERC vs. RI mm.) Ja, men JTI'er oppleves til dels som lukkede. Ja. Felleseuropeiske utfordringer og stor kompleksitet. Innovasjon InnovFin Ja/ulike vurderinger. SMB SMB-instr., Ja/ulike EIC vurderinger. Investeringer EFSI Ikke norsk deltakelse. Offentlig sektor Off. Ja. Samarbeid anskaffelser mellom anskaffende aktører. Forsvarsforskning Preparatory Action Ikke iverksatt p.t. Endringsbehov? Styrking. Mer åpenhet i utlysninger og instrumenter. Ulik oppfatning om balanse forskninginnovasjon. Flere etterlyser prosjekter på lavere TRL-nivå. Økt fokus på SMBsegmentet. Bredere innovasjonsbegrep. Økt bruk som virkemiddel på etterspørselssiden. Iverksettelse Byråer EC/byråer EC/byråer EC, EIB Byrå, ukjent. EC, EIB EC, EDA Tabell 2: Vurderinger av europeiske tilleggsverdi på bakgrunn av tilbakemeldinger på spørreskjema og øvrige vurderinger. Et hovedspørsmål til referansegruppene har vært om europeisk tilleggsverdi er ivaretatt i aktivitetene i Horisont Tilbakemeldingene innebar i all hovedsak positive vurderinger av europeisk tilleggsverdi knyttet til aktivitetene i Horisont Slik tilleggsverdi er 58 20

59 hovedregelen. Det er verdt å merke seg at det er få konkrete eksempler på manglende europeisk tilleggsverdi. Dette knyttes i hovedsak til enkelte utlysninger, og ikke til instrumenter som sådan. Ofte handler dette om avgrensede eller mer preskriptive utlysninger. Finansielle instrumenter oppfattes ofte som å ha lav europeisk tilleggsverdi. Et svar fremholder imidlertid at for eksempel garantiinstrumenter kan være krevende å implementere i et lite marked som Norge fordi det er vanskelig for bankene å bygge tilstrekkelige porteføljer. Innovasjon Norge er i prosess med å utforske muligheter for å forvalte europeiske garantiordninger overfor norsk banknæring. Hovedanbefalinger Arbeidsgruppen foreslår at: Norge fremmer tre hovedprinsipper for neste rammeprogram: kvalitet og virkninger som ledestjerner, et program som er enkelt å bruke for brukerne og europeisk tilleggsverdi som retningsgivende for design, iverksettelse og evaluering av programmet. Konseptet med europeisk tilleggsverdi klargjøres og moderniseres. Høyere risiko og økt forskningshøyde i EU-prosjektene fremmes. Norge også understreker betydningen av likestilling og kjønnsdimensjon, tverrfaglighet i prosjektene og transparens i alle prosesser

60 DEL 3. Neste rammeprogram - hovedinnretning og design Mandatet for arbeidsgruppen innebærer at arbeidet ikke primært skal fremme faglige og tematiske prioriteringer for det norske påvirkningsarbeidet. Noen innledende vurderinger av dette gis likevel i kapittel x. Dette kapitlet omhandler spørsmål knyttet til hovedinnretning og design for neste rammeprogram. A. Et rammeprogram for kvalitet, grønt skifte og omstilling Et utgangspunkt for norsk innspill til neste rammeprogram bør, i tillegg til prinsippene i forrige kapittel, være at neste rammeprogram skal bidra til økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon, økt konkurransekraft og verdiskaping i næringslivet og fortsatt og styrket samarbeid om store samfunnsutfordringer. Norge har sterkere interesser knyttet til omstilling og innovasjon - ikke minst i privat, men også offentlig sektor - enn tidligere. Norge kan være en pådriver for et rammeprogram som i enda større grad bidrar til vektlegging av perspektiver knyttet til et grønt skifte i økonomi og samfunn, herunder grønn omstilling og konkurransekraft, samt blå vekst, i neste rammeprogram. Dette vil være i tråd med nasjonale målsettinger. Et større fokus på næringsomstilling generelt i neste rammeprogram kan også øke mulighetene for blant annet norske aktører i en olje- og gassnæring i omstilling. Teknologioverføring til nye områder kan være et tema inn mot neste rammeprogram, blant annet ved å forsterke åpningen i Horisont 2020 for Sub-sea og maritime områder. Rammeprogrammet har allerede ambisjoner om at minst 60 prosent av prosjektene skal være relevante for en bærekraftig utvikling, og 35 prosent skal være relevante for klima. Vektleggingen av et grønt skifte er ment å bidra til en mer dynamisk og strategisk tilnærming i neste rammeprogram til bærekraftig utvikling enn ren 'bokføring', herunder evt. ny samhandling mellom det europeiske og det nasjonale nivået. Forhold utenfor Europa må tas i betraktning i større grad i neste rammeprogram både fordi Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler og forpliktelser, særlig FNs nye bærekraftmål og klimaavtalen som kom på plass etter toppmøtet i Paris i 2015 (COP21), og fordi Europa er direkte påvirket av sosiale og politiske forhold utenfor Europa, f.eks. flyktningkrisen. Begrensninger for samarbeid med ikke-europeiske aktører (USA, Asia..) må vurderes aktivt. EUs strategi for vekst og sysselsetting Europe 2020 fra 2010 hadde en tredelt vekstambisjon. Veksten skulle være smartere, grønnere og mer inkluderende. Forskning og innovasjon gjennom rammeprogrammet er relevant for å nå alle tre målene. Målet om en smartere og mer kunnskapsbasert vekst synes å ha vært tillagt mye vekt i Horisont 2020, og bør etter arbeidsgruppens vurdering i neste periode suppleres med en mer målrettet satsing på grønn og blå vekst. 1. VIDEREFØRING AV ET INTEGRERT RAMMEPROGRAM FOR FORSKNING OG INNOVASJON Det er lite som indikerer at EU vil gå bort fra et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon i neste rammeprogram og tilbake til et mer tradisjonelt rammeprogram for forskning. De overordnede målene i EU om blant annet vekst, sysselsetting, europeisk energiunion, digitalt indre marked etc., peker mer i retning av en videreføring av et 60 22

61 rammeprogram som favner både forskning og innovasjon. Spørsmålet er nok mer om finansielle instrumenter og investeringer kommer sterkere inn i "miksen" i neste periode. Tilsvarende synes det ikke å være i norsk interesse å gå tilbake til et eget forskningsprogram og et eget innovasjonsprogram. Nettopp det å ha forskning og innovasjon i samme program synes å ha vært et av suksesskriteriene for bedre deltakelse både fra næringslivet og fra offentlig sektor og norsk kommunesektor i Horisont Stavangers prosjekt om smarte byer og Borregaards celluloseprosjekt er de klart største prosjektene så langt i Horisont Horisont 2020 ble etablert gjennom å samle ulike aktiviteter under et felles, strategisk rammeverk for forskning og innovasjon. Dette omfattet områder dekket av FP7, innovasjonsdelen av rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). For å møte mål i Europe strategien skulle Horisont 2020 støtte aktiviteter som dekker hele kjeden fra forskning til marked, inkludert ikke-teknologisk innovasjon og sosial innovasjon. Det ble videre lagt til grunn at tiltak innenfor forskning og innovasjon skulle ha ulik finansieringsgrad, basert på et prinsipp om at annen finansiering burde være et større innslag jo nærmere markedet en aktivitet er. Aktiviteter nærmere markedet inkluderer finansielle instrumenter. Særprogrammet for Horisont 2020 fremholder at det skal være en balansert tilnærming til forskning og innovasjon, og at denne ikke skal være begrenset til utvikling av nye produkter og tjenester basert på vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd. Tilnærmingen til innovasjon skal også være helhetlig slik at den både kan takle samfunnsutfordringer og gi opphav til nytt konkurransedyktig næringsliv og ny industri. 6 Arbeidsgruppen vurderer at Norge synes tjent med en videreføring av et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon, men med noen videre vurderinger og justeringer. Denne koblingen har på mange måter vært et heldig grep som har bidratt til bedre forståelse ikke bare på EU-nivå, men også nasjonalt for sammenhengene mellom forskning og innovasjon. Overgangene mellom disse er blitt både mer sømløse og mangeartede. Det er også bra for deltakelsen fra offentlig sektor at innovasjonsdelen er fremtredende, da det har vært innovasjonsdelen som begrunner at "brukergrupper", dvs. de som det forsker på, også skal delta i prosjektene, herunder kommunene. Et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon gjør at kommunesektoren kan lene seg på forskningsmiljøer i søknader til programmet. Balansen forskning-innovasjon Arbeidsgruppen har drøftet balansen mellom forskning og innovasjon i Horisont 2020, med sikte på neste rammeprogram. Horisont 2020 legger særlig vekt på innovasjon i den andre og tredje søylen av programmet. Totalbalansen i Horisont 2020 hva gjelder forskning og innovasjon må også ta i betraktning at den første søylen i all hovedsak handler om forskning, og utgjør om lag 1/3 av hele budsjettet for Horisont Horisont 2020 omfatter to hovedtyper av instrumenter 7 : - "Research and Innovation Actions" (RIA): Grunnleggende eller anvendt FoU for å etablere ny kunnskap eller utforske mulighetene ved en ny teknologi, et produkt, en prosess, tjeneste eller løsning, herunder også testing og validering av småskala prototyper. 6 Jf. L347/974 i særprogrammet. 7 ERC har egne instrumenter og virkemidler, og omfattes ikke av dette

62 - "Innovation Actions" (IA): Innovasjonsaktiviteter som er direkte rettet mot planer for eller design av nye, forbedrede produkter, prosesser eller tjenester, inkludert prototyper, testing, demonstrasjoner, pilotering, storskala produktvalidering og markedsreplikasjoner. IA-aktivitetene kan omfatte forskning. Tabellen under viser støtte til RIA- og IA-prosjekter i Horisont 2020 fordelt på hovedområder. Hovedbildet er at det er om lag dobbelt så stor finansiering av RIA- som IA-prosjekter så langt i Horisont Balansen er ujevn i de ulike delene av Horisont Dette kan skyldes at målsettingene og innretningen i de overordnede vedtakene varierer. For energi er det klart flest IA-prosjekter. Energisatsingen er tett knyttet opp til EUs strategiske energiteknologiplan (SET-planen), med ambisjoner om å akselerere utvikling og bruk av nye energiteknologier. Også for satsingen på avanserte industrielle produksjonsprosesser er det flere RIA- enn IA-prosjekter. Innenfor sikkerhetsforskningen er det nesten 50/50. Tabellen omfatter ikke partnerskap; offentlig-offentlige partnerskap og offentlig-private partnerskap/felles teknologiinitiativer (JTI"er). Dels mangler det data her, og dels trekker disse trolig i litt ulik retning. Det større antallet offentlig-private partnerskap kan innebære at det primært er IA-prosjekter som vil fylles på. Programområde Research and Innovation Action Innovation Action (IA) (RIA) Helse 1035,2 9,5 Mat 355,0 18,2 Energi 327,5 538,1 Transport 413,1 167,1 Miljø 317,7 174,1 Samfunn 124,7 34,0 Sikkerhet 190,2 171,2 LEIT-Produksjon 204,6 216,2 LEIT-Materialer 106,5 80,0 LEIT-Bioteknologi 40,0 22,5 LEIT-IKT 949,9 339,7 LEIT-Nanoteknologi 121,2 74,0 LEIT-Rom 116,0 60,6 Totalt 4301,6 1905,2 Tabell 3: EU-støtte til RIA og IA-prosjekter (innstilte) i Horisont 2020 per 25. mai RIA- og IA-prosjekter innenfor Felles teknologiinitiativer (JTIs) og andre partnerskap kommer i tillegg. Tall fra Kommisjonens database og bearbeidet av Forskningsrådet

63 I den norske deltakelsen er det totalt sett mer enn fire ganger så mye finansiering til RIAsom til IA- prosjekter. Innenfor transportsatsingen er det mer til IA- enn til RIA-prosjekter. Arbeidsgruppen har ulike vurderinger av dette bildet, og om det innebærer en "balansert tilnærming til forskning og innovasjon". Tilnærmingen er ikke balansert i betydningen 50/50, men vedtakene om Horisont 2020 angir heller ikke en slik målsetting. Vurderingene har omfattet vurderinger av hvor nytte og effekter av forsknings- vs. innovasjonstiltak er størst. Enkelte norske forskningsinstitusjoner har fremholdt at det er et for tungt innslag av IAprosjekter, noe som reduserer fokuset på mer anvendt forskning og dermed også deres søkeog deltakelsesmuligheter. For energi og ytterligere et par områder kan nok det være tilfellet, men det er vanskelig å se at dette gjelder på alle områder. Imidlertid etterlyses det også i spørreskjemaet til eksperter og delegater til programkomiteene flere RIA-prosjekter på lavere TRL-nivå 8, blant annet mat, energi, miljø. Vurderingen er at det p.t. mangler viktige aktiviteter innenfor mer anvendt forskning som kan bygge bro mellom mer grunnleggende forskning og anvendelse/innovasjon og også til næringsliv. Motsatt fremholdes det at IA-aktivitetene har bidratt til å gjøre rammeprogrammet mer attraktivt for næringslivsaktører, og at hovedtyngden av prosjektene i Horisont 2020 (fremdeles) er for langt unna markedsintroduksjon og økonomiske og samfunnsmessige effekter. Dette kan være et poeng også knyttet til deltakelse fra offentlig sektor i programmet. Utnyttelsen av "Innovation Actions" fra norske aktørers side er altså langt mindre enn gjennomsnittet for programmet. Det kan handle om å få inn nye, norske aktører i rammeprogrammet, og kanskje dels også om en noe annerledes næringsstruktur i Norge. En forklaring på den større finansieringsandelen til RIA-prosjekter kan være at dette er mer kostbare prosjekter, men dette er ikke åpenbart. Markedsintroduksjoner kan også være ressurskrevende. For begge de to instrumenttypene gjelder forutsetningen om tverrnasjonalt samarbeid i prosjektene. Det bør tilsi at europeisk tilleggsverdi er ivaretatt i begge tilfellene. Det er flere typer innovasjonsinstrumenter i Horisont 2020 enn "Innovation Actions", særlig innovative offentlige anskaffelser og priser. Inntrykket er at virkemidler på etterspørselssiden er tatt i bruk i begrenset grad så langt i Horisont Hvor er justeringsbehovene? Balansen mellom forskning og innovasjon bør drøftes videre, og også vurderes nærmere inn mot midtveisevalueringen av Horisont En utfordring i Horisont 2020 kan være at balansen mellom forskning og innovasjon ikke er predefinert, men blir til gjennom utviklingen av de arbeidsprogrammene som iverksetter programmet. Ulike interesser og prioriteringer og tradisjon i Kommisjonen, type av representasjon fra landene i programkomiteer, Advisory Groups mm. kan da bli viktig for sluttresultatet. For neste rammeprogram bør det trolig etableres noe mer retningsgivende om balanse og fordeling mellom forskning og innovasjon allerede i de overordnede vedtakene. Det synes på samme tid riktig å fremholde at det er viktig at det ikke blir noen "gap" mellom den mer grunnleggende forskningen og tiltak og aktiviteter på høyt TRL-nivå som innebærer at viktig anvendt forskning og teknologiutvikling ikke finner støtte i rammeprogrammet. Det er et på samme tid et åpent spørsmål om tilnærmingen til innovasjon i Horisont 2020 er for lineær. Dette var til dels en kritikk da Horisont 2020 kom. Kommisjonen fremholdt at programmet har instrumenter som dekker hele innovasjonskjeden, men avviste at innovasjonsforståelsen var lineær. En vegg-til-vegg tilnærming på instrumentsiden kan 8 TRL: "Technology Readiness Level" se nærmere omtale i kap

64 imidlertid i seg selv være problematisk og vil ikke nødvendigvis innebære europeisk tilleggsverdi. Neste rammeprogram bør i større grad fokusere på hva som er de viktigste instrumentene på europeisk nivå basert på at disse skal komplettere og forsterke nasjonale satsinger, og ikke duplisere eller erstatte dem. Det bør fremmes at det er behov for både ny innretning på og eventuelt andre typer innovasjonsvirkemidler som fanger opp flere typer aktører og flere typer av innovasjon. Det er viktig at innovasjon ikke bare inntreffer i sammenheng med forskningsprosesser, men også uten at forskning er involvert. Innovasjonsprosessene drives ofte frem av bedrifter, med eller uten hjelp fra forskningsmiljøer. Dette aspektet bør ivaretas (bedre) i neste rammeprogram. 2. FORTSATT TRE HOVEDPRIORITERINGER Så langt arbeidsgruppen kan bedømme, synes det å være generell tilfredshet med den nåværende arkitekturen i Horisont 2020, dvs. en satsing basert på tre hovedprioriteringer eller søyler; fremragende forskning, industrielt lederskap og store samfunnsutfordringer. Disse er også i tråd med prioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Ny utvikling i EU med finansielle instrumenter og eventuelle sammenslåinger/ strukturendringer i neste programperiode (utdanning, strukturfond mm.) vil likevel kunne føre til nye prioriteringer og en ny struktur i neste rammeprogram. Historisk sett har rammeprogrammet "skiftet klær" ved overgang fra et rammeprogram til et nytt, men har også i stor grad videreført mange av de samme faglige og tematiske prioriteringene. Strukturen med tre hovedprioriteringer i Horisont 2020 er etter arbeidsgruppens vurdering klar, passer godt med prioriteringer i langtidsplanen og måten Norges forskningsråd er organisert på og gir et bra utgangspunkt for vurderinger av satsinger på europeisk nivå som kan gi europeisk merverdi. Ingen av de strukturendringene som er mest aktuelle synes å være i norsk interesse eller EØSkompatible, og vil dessuten kunne innebære ytterligere kompleksitet i neste rammeprogram og/eller negative effekter på andre EU-programmer som Norge deltar i jf. også del 5 om samspill med andre politikkområder. En eventuelt integrasjon av militær forskning er et åpent spørsmål. Gruppen foreslår at Norge som et utgangspunkt uttrykker støtte til at de tre nåværende hovedprioriteringene legges til grunn også i arbeidet med å utvikle det neste rammeprogrammet: - En fortsatt sterk satsing på en fremragende forskningsbase - En substansiell satsing på industriell konkurransekraft, herunder en satsing på muliggjørende teknologier - En fortsatt utfordringsdrevet satsing på store samfunnsutfordringer For de store, tverrgående prioriteringene som ERA, innovasjon og internasjonalt samarbeid bør det vurderes styrkede mekanismer for tverrgående koordinering i neste rammeprogram, f.eks. i form av egne tverrgående programmer og/eller komitéstrukturer for dette. Et eventuelt europeisk innovasjonsråd "European Innovation Council" vil kunne ha en rolle å spille når det gjelder innovasjon som en tverrgående dimensjon i neste rammeprogram. Hvor er justeringsbehovene? Forskningssatsinger i Horisont 2020 som ERC, forskningsinfrastruktur og mobilitets- og karrieretiltak synes i hovedsak å være godt etablerte og velfungerende og har stor støtte. Hovedspørsmålet her er nok primært budsjettet for disse instrumentene i neste periode, og 64 26

65 kanskje også koblinger til innovasjon. Det forholdet at Norge ikke utnytter satsinger i denne søylen godt nok p.t., bør ikke være noe argument for å trekke ned på budsjettet for denne delen, men snarere være noe å strekke seg etter. Tilsvarende er det få som synes å sette spørsmålstegn ved satsingen på muliggjørende teknologier i Horisont Også her kan det være mest aktuelt å vurdere budsjett, samt eventuelt nye teknologier som måtte komme til overflaten. Et viktig poeng som er kommet frem i prosessen er at det bør satses tungt på muliggjørende teknologier i neste rammeprogram, i kombinasjon med anvendelse innenfor markedsområder, som f.eks. industri, livsvitenskap, hav, helse etc. Bedre koblinger mellom industritiltak og mer regionale aktiviteter, som smart spesialiseringsstrategier og Interreg under strukturfondene (hvor Norge deltar) er også lansert. Det er mer diskusjon om kapitalvirkemidler og SMB-instrumentet jf. avsnitt om finansielle instrumenter i del 4 om mekanismer. Den utfordringsdrevne tilnærmingen til store samfunnsutfordringer har også generelt stor støtte, og er den mest "politiske" delen av Horisont 2020 med top-down prioriteringer for forsknings- og innovasjonssatsingene. To aktuelle temaer her er hvilke samfunnsutfordringer som vil være mest sentrale på europeisk nivå etter 2020, og om og i så fall hvordan den utfordringsdrevne tilnærmingen bør styrkes. 3. VIDEREFØRING AV EN UTFORDRINGSDREVET TILNÆRMING TIL STORE SAMFUNNSUTFORDRINGER Store samfunnsutfordringer har funnet sin plass i Horisont Sentralt i de store samfunnsutfordringene står tverrnasjonale F&I-samarbeidsprosjekter om disse. Europeisk samarbeid om utfordringer som er grensekryssende - og til dels også globale - gir god mening, har en klar europeisk tilleggsverdi og må videreføres i neste rammeprogram. Det er også i tråd med nasjonale prioriteringer og strategier i virkemiddelapparatet. Områdene som dekkes av de syv samfunnsutfordringene i Horisont 2020 vil med stor sannsynlighet være sentrale også i det kommende rammeprogrammet. Her kan det primært være aktuelt med justeringer i prioriteringer og tematikk samt visse strukturendringer. Det kan vurderes om EU bør fokusere på færre samfunnsutfordringer i neste rammeprogram, basert på sterk felleseuropeisk interesse og dermed også høy europeisk tilleggsverdi. Nye samfunnsutfordringer som flyktning- og migrasjonsutfordringen, oppfølgingen av klimaavtalen COP 21 og FNs nye bærekraftsmål vil trolig integreres i siste arbeidsprogram i Horisont Globale trender som aldrende befolkning, ressursknapphet, globalisering og geopolitiske endringer og akselerert IKT- og teknologiutvikling er til dels dekket av Horisont 2020 allerede, men må vurderes nærmere frem mot neste rammeprogram jf. del 6/vedlegg. Norge og EU deler ambisjonen om et grønt skifte. En norsk prioritering om grønn omstilling og blå vekst vil også kunne understøttes av at norske forskningsmiljøer står sterkt på relevante områder som mat, energi, klima og miljø. Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor og i offentlig tjenesteyting, herunder forskning og innovasjon innenfor helse, omsorg, velferd og utdanning, er også prioriterte områder for Norge som kan spilles inn diskusjonen om samfunnsutfordringer i et kommende rammeprogram. I ex-post evalueringen av FP7 pekes det på at forskning rettet mot å løse samfunnsutfordringene i en global kontekst fortsatt må stå sentralt. Mye er oppnådd gjennom den sterke vektlegging av samfunnsutfordringer i Horisont 2020, men fortsatt gjøres for mye av forskning, utvikling og innovasjon finansiert av Horisont 2020 i veletablerte og til dels lukkede miljøer, og i for lite internasjonalt samarbeid. Mye av forskningen og innovasjonen 65 27

66 er for teknologisk orientert med for liten evne til tverrfaglige perspektiver og for lite lydhørhet for behov i samfunnet. Det må derfor gjøres mer for å involvere flere samfunnsaktører i prosjektene. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er en forutsetning for å løse samfunnsfordringer og bidra til omstilling og det grønne skiftet, jf. blant annet forskning på endrede holdnings- og adferdsmønstre, sosial innovasjon, tilpasning til klimaendringer etc. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning må derfor integreres og adresseres tydeligere i utlysningene, og utarbeides i samarbeid med ekspertise på feltet. Innovasjon kjennetegnes i økende grad av involvering av et bredt og stadig bredere sett aktører. Samfunnet er i økende grad engasjert i forskningspolitikken og i forskningsaktiviteter per se. Fremover er det behov for en ny innovasjonsmodell/ et nytt forskningspolitisk paradigme. Forskere og innovatører må i økende grad bidra til å løse samfunnsutfordringene i samspill med nye aktører både i samfunnet og næringslivet og gjennom bruk av nye (sam)arbeidsmetoder. Dette peker blant annet i retning av en mer tverrgående orientering inn mot de store samfunnsutfordringene både for aktiviteter i Horisont 2020 som omhandler samarbeid mellom forskning og sivilsamfunn (SwafS) og også for et eventuelt europeisk innovasjonsråd (EIC). Samlet sett er det bred tilslutning til at det kommende rammeprogrammet bør videreføre satsingen på utfordringsdrevet forskning og innovasjon. Arbeidsgruppen tilrår at Norge støtter dette, men med en styrket innovasjonsdimensjon blant annet gjennom en bredere involvering av relevante brukergrupper og samfunnsaktører. Hovedanbefalinger Arbeidsgruppen foreslår at: Norge fremmer at også neste rammeprogram bør bidra til en styrket forskningsbase i Europa, industriell konkurransekraft og løsninger på store samfunnsutfordringer. Satsingen bør imidlertid i større grad rettes inn mot å bidra til et grønt skifte og blå vekst og til fornyelse i privat og offentlig sektor. Norge går inn for at neste rammeprogram blir et integrert rammeprogram for forskning, innovasjon og fornyelse. Innovasjonsdimensjonen ved neste rammeprogram styrkes, blant annet ved at det åpnes for flere typer innovasjon, som innovasjon i offentlig sektor, sosial innovasjon og banebrytende innovasjon. Norge bør understreke betydningen av at det gis tilstrekkelig rom for mer anvendte FoU-prosjekter midt på TRL-skalaen innenfor store samfunnsutfordringer og muliggjørende teknologier. Balansen forskning-innovasjon bør vurderes nærmere - blant annet knyttet til midtveisevalueringen. Den utfordringsdrevne tilnærmingen til samfunnsutfordringer videreføres og styrkes, blant annet gjennom en ny innovasjonsmodell som involverer et bredere sett av aktører, herunder brukere og sivilt samfunn, og med nye (sam-)arbeidsmetoder

67 B. Det europeiske forskningsområdet 1. FORTSATT STØTTE TIL UTVIKLING AV DET EUROPEISKE FORSKNINGSOMRÅDET (ERA) Rammeprogrammet gikk over i en helt ny fase etter at EU i 2000 gjennom Lisboa-strategien etablerte en ambisjon om å utvikle et europeisk forskningsområde European Research Area (ERA). Ulike tiltak ble etablert i FP6 ( ) for å sikre bedre forbindelser og koordinering mellom landenes prioriteringer og forskningsaktiviteter og mellom disse og rammeprogrammet. Disse er videreført og styrket i FP7 og Horisont Tilsvarende ble det tatt initiativer for å sikre bedre koordinering med, og økte F&Iinvesteringer i, europeisk næringsliv. Samarbeid om utvikling av europeisk forskningsinfrastruktur innenfor rammen av "European Strategy Forum on Research Infrastructures" (ESFRI) har også vært et kjerneområde for utvikling av ERA. Argumenter for en tettere koordinering av EUs og medlemslandenes forsknings og innovasjonspolitikk er at dette samlet gir en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene som benyttes til offentlig finansiert forskning og innovasjon i Europa. Dette kan skje ved samfinansering ("pooling of resources"), ved å unngå unødvendig duplisering og ved å skape kritisk masse. Samlet vil dette kunne bety styrke effekter og virkninger ("impact"). Mens Kommisjonen på mange måter var driveren innledningsvis for utvikling av ERA, settes rammene for ERA nå i større grad av medlemslandene, senest gjennom et ERA-veikart for perioden og påfølgende nasjonale veikart. 9 Dette kom blant annet på bakgrunn av en sterkere vektlegging av nasjonale reformer for å bidra til et velfungerende ERA. Hva som skjer med ERA etter 2020 er p.t. uklart, men et indre marked for forskning er, som det økonomiske indre markedet, et langsiktig prosjekt, og vil trolig ikke være ferdigstilt eller ferdig utviklet i Støtte fra Horisont 2020 til iverksettelse av ERA-reformer i regi av deltakerland og berørte aktører jf. seks vedtatte ERA-prioriteringer: 1. Mer effektive nasjonale forskningssystemer: Støtte fra "Policy Support Facility". 2. Optimalt tverrnasjonalt samarbeid og konkurranse: Offentlig-private partnerskap og ESFRI-støtte. 3. Åpent arbeidsmarked for forskere: Euraxess og Resaver. 4. Likestilling og kjønn i forskningen: Integrasjon av kjønn, Science for Society. 5. Optimal sirkulasjon og overføring av kunnskap: kommunikasjon og spredning av programresultater, demonstrasjons- og pilotprosjekter. Enkelte mener at ERA er nedprioritert i den nye Kommisjonen. Det forholdet at medlemslandene nå selv er mer i førersetet for utviklingen av ERA kan bidra til å forklare en noe lavere profil fra Kommisjonens side. ERA ble en traktatforpliktelse gjennom Lisboatraktaten i 2009 (art. 179), og må derfor uansett følges opp. Av traktatens artikkel 181 fremgår det at EU og medlemslandene "shall coordinate their research and technological development activities so as to ensure that national policies and Union policy are mutually consistent". 9 Norge har, i likhet med flere EU-land og Sveits, lagt frem et ERA-veikart som en oppfølging av det europeiske ERA-veikartet

68 Hvordan denne gjensidige koordineringen blir sikret og hvilke instrumenter som kan ivareta dette i og utenfor rammeprogrammet er viktige spørsmål i den videre utviklingen av europeisk forsknings og innovasjonspolitikk. Norge bør bidra til at ERA prioriteres også i neste rammeprogram. Hvordan løses store samfunnsutfordringer best? Store samfunnsutfordringer står sentralt både i Horisont 2020 og i ERA. I Horisont 2020 gjennomføres det sentrale utlysninger om samarbeidsprosjekter for å møte de store samfunnsutfordringene. Programmet iverksettes også gjennom ulike ERA-partnerskap (offentlig-offentlige og offentlig-private), til dels av betydning for store samfunnsutfordringer. I tillegg kommer fellesprogrammer Joint Programming Initiatives (JPI"er) i ERA for å møte de store samfunnsutfordringene, herunder et norsk initiativ om havet. JPI"ene søker å koordinere nasjonale forskning på ti politisk prioriterte områder. Et forslag som har vært fremsatt av Østerrike er at store samfunnsutfordringer i neste rammeprogram kun bør møtes gjennom offentlig-private partnerskap og ikke gjennom sentrale utlysninger for samarbeidsprosjekter basert på arbeidsprogram vedtatt av programkomiteer. FP9 er da primært tenkt å finansiere programsamarbeid mellom landene innenfor en ERA-ramme. Forslaget er blant annet ment å motvirke en angivelig Matteuseffekt innenfor europeisk forskning, med stadig sterkere konsentrasjon av ressurser i noen miljøer i Europa. Det vises også til at grensekryssende samarbeid i Europa nå nærmest er en selvfølge etter totalt nærmere en million slike prosjekter i rammeprogrammet siden starten på 80-tallet. Samarbeidsprosjekter vurderes derfor som å ha gårsdagens europeiske tilleggsverdi, mens morgendagens tilleggsverdi ses som knyttet til en videre utvikling av ERA i tråd med traktatens artikkel 179. Norge har investert tungt i ERA, og har interesse i at neste rammeprogram fortsatt støtter opp om utviklingen av ERA. Arbeidsgruppen vurderer at samarbeidsprosjekter fremdeles har stor verdi, også fordi de skal bidra til mer enn nettverk de skal forske på utfordringer og bidra til løsninger. De omfatter også industri og næringsliv, noe som er sentralt for å bringe nye løsninger og produkter ut i markedet. Det kommer dessuten stadig nye aktører til med behov for å utvikle sitt europeiske og internasjonale nettverk. Arbeidsgruppen vil heller foreslå en tredeling fremover; samarbeidsprosjekter, nettverksprosjekter og en ny innretning på samhandlingen mellom det nasjonale og det europeiske nivået. Det sistnevnte er bredere enn store samfunnsutfordringer, og omfatter blant annet næringsrettet programsamarbeid. Nettverksprosjekter er omtalt nærmere under Del 4 om mekanismer. Arbeidsgruppen vil understreke at en forsterket satsing på forskningsinfrastruktur er avgjørende for å oppnå målsetningene i ERA om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon på europeisk nivå, og for å møte store samfunnsutfordringer. 2. PROSESS FOR NY INNRETNING PÅ SAMHANDLINGEN MELLOM DET NASJONALE OG DET EUROPEISKE NIVÅET I NESTE RAMMEPROGRAM Viktige temaer i arbeidet frem mot neste rammeprogram vil være problemstillinger knyttet til videre koordinering av EUs og medlemslandenes forsknings og innovasjonspolitikk, samspillet og koordineringen mellom nasjonal og europeisk finansiering av forskning og innovasjon, og hvordan det neste rammeprogrammet skal innrettes for å gi (deler av ) svaret på disse problemstillingene

69 I både EUs medlemsland og i Norge er det nå sterkere krav til mer effektiv utnyttelse av den offentlige finansieringen av forskning og innovasjon, og tydeligere forventninger om at innsatsen skal gi "impact". Kommisjonen synes å ville foreta en gjennomgang av hele landskapet, blant annet på bakgrunn av en evaluering av JPI"ene. Deltakelse blant landene i aktuelle initiativer varierer, også oppfølging av implisitte finansieringsforpliktelser. Offentlig-offentlige partnerskap (P2P) i Horisont 2020 tar form av enten ERA-NET eller art. 185-tiltak: ERA-NET skal samordne ulike lands nasjonale forskningsprogrammer. Det er de forskningsfinansierende organisasjonene i Europa som er deltakere i ERA-NET (i Norge: Forskningsrådet). ERA-NET implementeres i Horisont 2020 gjennom ERA- NET Cofund, med krav om en fellesutlysning. Initiativer etter artikkel 185 i traktaten (Art. 185-tiltak) omhandler deltakelse av EU i felleseuropeiske programmer initiert av flere medlemsland. Slike initiativer omfatter flere former for samarbeid mellom europeiske og nasjonale organer, bl.a. Eurostars, som er et program for forskningsintensive SMBer i et samarbeid mellom EUREKA og EU. Horisont 2020 kan også støtte Joint Programming Initiatives til koordinering av forskning mellom medlems- og assosierte land, bl.a. gjennom ERA-NET Cofund, så lenge en aktivitet sammenfaller med en Horisont 2020 prioritering. Som en del av diskusjonen om det fremtidige rammeprogrammet bør Norge fremholde hvordan vi ser for oss en arbeidsdeling og en bedre koordinering, mellom det nasjonale og det europeiske nivået. Norge bør blant annet indikere hvordan vi stiller oss til mulige fremtidige ordninger for koordinering og samarbeid innenfor rammeprogrammet. Med bakgrunn i et ønske om målrettet bruk av midlene som står til disposisjon i et fremtidig rammeprogram kan det f.eks. bli aktuelt med større, forpliktende fellessatsinger innenfor forskning og innovasjon mellom EU og medlemsland/assosierte land, innenfor færre, men høyt prioriterte områder, hvor deltakende parter må forplikte seg til å stille med midler på flerårig basis. Et annet spørsmål som Kommisjonen vurderer er hvordan ikke bare programfinansiering, men også institusjonell finansiering, på en mer effektiv måte kan inngå i fellesaktiviteter på prioriterte områder. Innenfor metrologi/måling (artikkel 185-initiativet EMPIR) samarbeider f.eks. nasjonale metrologiinstitusjoner på bakgrunn egen, institusjonell finansiering og med en top-up fra rammeprogrammet. Kommisjonen synes å vurdere slik finansiering som "sikrere" enn programfinansiering, fordi de siste er mer utsatte i de årlige budsjettene. Norge kan fremme at det bør initieres en prosess før neste rammeprogram om prioriteringer for og innretning på den videre samhandlingen mellom det nasjonale nivået og EU-nivået i dette programmet. Den kan omfatte både offentlig-offentlige partnerskap og offentlig-private partnerskap nevnt under. Øvrige partnerskap bør avvikles. Om JPI"er skal være omfattet må vurderes nærmere. Dette kan eventuelt være en tematikk som også EUs forsknings- og innovasjonspolitiske komité, ERAC, vil kunne vurdere. Norge deltar her som observatør. 3. PARTNERSKAP MED INDUSTRI OG NÆRINGSLIV I NESTE RAMMEPROGRAM 69 31

70 Det er en diskusjon om for store deler av budsjettet for Horisont 2020 settes ut i partnerskap generelt og med industri og næringsliv spesielt. Denne diskusjonen har flere sider. Det handler dels om fleksibilitet i arbeidsprogrammet, dels om innretning og transparens og dels om kontroll og styring av offentlige midler. Et viktig utgangspunkt synes å være at offentlig-private partnerskap sikrer industrirelevans i rammeprogrammet, og bidrar til å styrke næringslivets investeringer i F&I. Det er to typer initiativer: såkalte kontraktuelle, offentlig-private partnerskap "contractual Public-Private Partnerships (cppp)" - mellom Kommisjonen og industri og felles teknologinitiativer "Joint Technology Initiatives" (JTIs) på bakgrunn av art. 187 i traktaten og vedtak i Rådet. Grunnlaget for partnerskapene er til en stor del s.k. europeiske teknologiplattformer, som er EU-plattformer for koordinering mellom aktører innenfor teknologi- og samfunnsområder. PPP"ene ble innført som et resultat av behov for rask reaksjon på finanskrisen i Store deler av næringslivets forskningsinnsats var da truet, og det tok for lang tid å igangsette nye JTI"er som et mottiltak. Nye cppp"er er deretter blitt mer vanlige enn nye JTI"er som tiltak for samarbeid om prioriteringssetting mellom Kommisjonen og næringsliv og industri. Nasjonale myndigheter deltar i styringsstrukturene for JTI"er, men ikke for cppp"er. Noen utfordringer knyttet til de offentlig-private partnerskapene er: - Fleksibilitet: Mye midler i Horisont 2020 er bundet opp i veikart og partnerskap, og særlig de næringsrettede. Det kan gå ut over evnen til å reagere på ny teknologisk eller samfunnsmessig utvikling. - Kapasitet: Norge har som et lite land ikke mulighet til å få sentrale nøkkelmiljøer inn i alle partnerskapene under forberedelsesfasen. Dette handler til dels også om tidlig inkludering av assosierte land fra Kommisjonen og medlemslandenes side. Erfaringer viser også at det kan være vanskelig å få gjennomslag når man kommer sent inn i aktuelle initiativer. - Innovasjonshøyde: Det er ikke urimelig å stille spørsmålet om hvor innovative eller banebrytende resultater som kommer ut av langsiktige, konsensusbaserte forskningsagendaer som de største aktørene i en industrisektor er omforent om. Her kan det være begrensede fordeler og tilleggsverdi for Europa, og også for et Norge preget av omstillingsutfordringer. Parallelt er det en kontroll- og styringsdiskusjon. Denne handler om det problematiske ved at beslutningsmyndighet delegeres til partnerskapenes (cppp"enes) egne beslutningsorganer (der Kommisjonen og næringsforeninger sitter, ikke landene) som treffer beslutninger som deretter verken trenger å bli godkjent eller kan bli omgjort i EUs komitologistruktur. Flere mener at cpppenes budsjettandeler må reduseres. Dette ikke nødvendigvis fordi disse faglig sett er for store, men fordi dette er en bruk av offentlige penger som ikke er underlagt god nok kontroll. Arbeidsgruppen mener dette er noe som bør vurderes videre, inkludert nytte og relevans for norske aktører. En norsk posisjon vil kunne være at det bør omprioriteres ressurser til et EIC og andre tiltak rettet mot nyskaping og innovasjon. Fra ERA til ERIA? Et annet aspekt ved videre støtte til ERA er innovasjon. ERA har på mange måter handlet om å utvikle en mer koordinert og sterkere forskningsbase i Europa, som et grunnlag for økt innovasjonstakt. Det er imidlertid en vurdering at ERA i større grad nå blir, og bør bli et ERIA et europeisk forsknings- og innovasjonsområde - der også innovasjon inngår mer direkte. Rammeprogrammet må støtte denne utviklingen og justeres deretter

71 Hovedanbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler at: Norge går inn for at også neste rammeprogram bør støtte utviklingen av ERA. Norge kan foreslå at det gjennomføres en prosess i forkant av neste rammeprogram rettet mot å avklare hva som bør være prioriterte områder og prioriterte fellessatsinger i form av partnerskap mellom EU og medlemsland/assosierte land i neste rammeprogram. Øvrige partnerskap bør avvikles. Offentlig-private partnerskap vurderes nærmere med hensyn på innovasjonshøyde og resultater samt kontroll med bruk av offentlige midler. Midler kan vurderes omprioritert til EIC og andre tiltak for mer banebrytende innovasjon og nyskaping. C. De tre O'ene i neste rammeprogram 71 33

72 Forsknings- og innovasjonskommissær Carlos Moedas har lansert et program for mer åpenhet basert på tre O'er; Open Science, Open Innovation og Open to the World. Disse prioriteringene styrer nå mye av arbeidet i generaldirektoratet for forskning og innovasjon, herunder arbeidet med det siste arbeidsprogrammet i Horisont 2020 (Work Programme ). Disse prioriteringene vil med stor sannsynlighet komme til uttrykk også i Kommisjonens forslag til neste rammeprogram. Kommisjonen er p.t. i lyttemodus hva gjelder måten de tre O'ene kan tas videre på. Det skaper et påvirkningsrom. Prioriteringen av åpen innovasjon har for eksempel blitt fulgt opp av konsultasjoner om behovet for et eget europeisk innovasjonsråd. 1. OPEN SCIENCE Åpen vitenskap innebærer en ny tilnærming til måten vitenskap og forskning utføres på, med et skifte fra tradisjonelle måter å publisere resultater av forskning på gjennom vitenskapelige tidsskrifter til deling og bruk av tilgjengelig kunnskap på andre måter, ikke minst gjennom bruk av digitale verktøy og nye samarbeidsmåter globalt. Horisont 2020 har etablert åpen tilgang både til publikasjoner og til data som standard, med unntak av industri og næringsliv. Utviklingen med stordata ("Big Data") og "Internet of Things" (IoT) er elementer i den mer åpne vitenskapen og forskningen. Forsknings- og innovasjonskommissær Carlos Moedas har etablert fem hovedlinjer for det videre arbeidet med åpen vitenskap: 1. Fremme og skape incentiver for åpen vitenskap 2. Fjerne barrierer for åpen vitenskap 3. Strømlinjeforme og fremme politikk for åpen vitenskap, både data og publikasjoner 4. Utvikle forskningsinfrastrukturer for åpen vitenskap, særlig en egen, åpen europeisk forskningssky for lagring, deling og gjenbruk av forskningsdata under strategien for et digitalt indre marked 5. Etablere åpen vitenskap som en sosioøkonomisk driver Åpen forskning er nå et hovedprinsipp i rammeprogrammet. Åpen tilgang på data er til dels kontroversielt fordi det oppfattes som å gi bort mulige konkurransefortrinn, men implementeres også i rammeprogrammet. Det er viktig at FP9 fortsetter å være en pådriver for også i neste rammeprogram. En åpen nettsky innebærer potensielt store muligheter for økt bruk av data for forskningsformål. Hele allmenningen for åpen vitenskap må utvikles videre i Europa og globalt, også med støtte i neste rammeprogram. En mulig videreutvikling i neste periode knyttet til den fjerde og femte prioriteringen over er at det kobles på egne virkemidler for å sikre god utnyttelse av data i FP9, kommersielt og på andre måter. Forskning som tar i bruk populasjonsregistre og annen stordata som allerede er tilgjengelig, er rimelig og kan potensielt gi mange resultater fort. Dette er et tverrtematisk område som det bør satses mer på i neste rammeprogram. Nasjonale regulatoriske forhold er store hindre for god utnyttelse av data. Her trengs det ytterligere initiativer innenfor rammen av ERA. 2. OPEN INNOVATION 72 34

73 Forsknings- og innovasjonskommissær Carlos Moedas ønsker å sette innovasjon enda høyere på agendaen. I dag er åpenbare hindre for å bringe ideer ut i markedet i EU, inkludert regulatoriske hindre og manglende tilgang på risikokapital. I tillegg må flere aktører på banen. O'en i "Open Innovation" handler trolig ikke minst om at rammeprogrammet bør appellere til og involvere flere aktører i innovasjonsprosessen. I litteraturen om innovasjonspolitikken betraktes begrepet åpen innovasjon som en begrenset del av innovasjon generelt, i den forstand at åpen innovasjon skiller seg fra andre former for innovasjon ved å gjøre mindre bruk av materialrettslig beskyttelse (IPR). Åpne innovasjonsprosesser kan bidra til raskere spredning av nye ideer, men hvis behov for å dekke kostnadene ved å drive fram innovasjoner ikke kan møtes med IPR-verktøy, vil innovasjonsfremmende investeringer bli holdt tilbake. Det er derfor grunn til å anta at det med "Open innovation" i de tre O'ene menes alle former for innovasjon, inkludert den åpne, ikke at europeisk innovasjonspolitisk samarbeid fremover skal innskrenke seg til ubeskyttet innovasjon. Horisont 2020 har lyktes med å inkludere og heve graden av innovasjonsaktivteter, spesielt på områder hvor det er sterke forbindelser mellom forskning og innovasjon, men synes i mindre grad å ha lyktes i å utvikle en ikke-lineær tilnærming til innovasjon og å involvere en bredere gruppe aktører. For å styrke det økosystemet som kreves for å sikre verdiskaping og jobbskaping, er det behov for å støtte opp om både innovasjon som har sitt utspring i forskning, og innovasjon som ikke har det. Det kan bidra til at den sterke forsknings- og innovasjonsbasen Europa har kan utvikle sitt potensial fullt ut. Norge vil kunne fremme at rammeprogrammet bør ha en bredere brukergruppe som omfatter flere entreprenører, vekstselskaper, "born-globals" og generelt aktører som evner å bidra til en raskere omstillingstakt i Europa. Vi kan støtte en utvikling mot et forsknings- og innovasjonsprogram som støtter alle former for innovasjon og som kan bidra å skape nye og grensesprengende forretningsmodeller, også for innovasjoner som ikke har et eksisterende marked, blant annet gjennom et europeisk innovasjonsråd jf. del 4 om mekanismer. 3. OPEN TO THE WORLD Økt internasjonalt samarbeid (samarbeid med tredjeland og relevante internasjonale organisasjoner) har vært en uttalt målsetting for Horisont Internasjonalt samarbeid skal være et tverrgående tema i Horisont 2020 og støtte opp under alle de tre søylene i rammeprogrammet. Kommisjonen la frem en strategi for internasjonalt forskningssamarbeid i 2012, som har blitt fulgt opp med veikart for prioriterte land og regioner. Trass i høye ambisjoner har det imidlertid vært en markant nedgang i internasjonalt samarbeid i Horisont 2020 sammenlignet med 7. rammeprogram. Kommisjonen arbeider med å analysere årsakene til nedgangen. Bortfall av finansiering av BRIK-landenes deltakere, det at Ukraina nå er assosiert medlem av rammeprogrammet, uro i Midtøsten og større vektlegging av innovasjon og markedsnære aktiviteter har blitt identifisert som årsaker, men kan bare forklare 60 % av nedgangen. Kommisjonen vil arbeide videre med å identifisere årsaker og tiltak. Norge har uttrykt bekymring for nedgangen i tredjelandsdeltakelsen. I en tale i juni 2015 lanserte kommissær Moedas "Openness to the world" som en av tre strategiske prioriteringer for europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Globalt samarbeid skal bidra til kvalitet, håndtering av store samfunnsutfordringer og konkurransekraft for europeisk næringsliv. Videre uttrykte Moedas en ambisjon om å utvikle et "globalt forskningsområde"

74 Internasjonalt samarbeid er høyt prioritert i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. Regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU peker på at rammeprogrammet også skal utnyttes som arena for samarbeid med prioriterte land utenfor Europa, og regjeringens Panorama-strategi har godt samspill mellom bilateralt og multilateralt samarbeid som en av fire overordnede prioriteringer. Videre er utvikling av verdensledende fagmiljøer et prioritert område i langtidsplanen. Norge har uttrykt støtte til at internasjonalt samarbeid prioriteres i rammeprogrammet, både under forberedelsene til og implementeringen av Horisont 2020, og har deltatt i arbeidet med å utvikle veikart. Med utgangspunkt i norsk politikk for internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid vil det være naturlig at Norge fremmer samarbeid med tredjeland som en prioritering for neste rammeprogram. Støtte til internasjonalt samarbeid kan være en posisjon Norge fremmer tidlig i prosessen frem mot FP9. En norsk posisjon til støtte for styrket internasjonalt samarbeid bør relativt tidlig også kunne si noe om på hvilke måter/med hvilke tiltak rammeprogrammet skal bidra til dette. Erfaringsgrunnlaget fra Horisont 2020 er foreløpig noe spinkelt, også fordi det har tatt tid for tredjelandene å tilrettelegge for deltakelse fra sine land. Et mulig tiltak for å styrke internasjonalt samarbeid kan være å myke opp deltakelsesreglene, slik at deltakere fra industrielt og teknologisk avanserte tredjeland i større omfang enn i dag er kvalifisert for finansiering fra rammeprogrammet. Deltakelsesreglene i Horisont 2020 åpner for at man i noen tilfeller kan finansiere deltakelse fra tredjeland som i utgangspunktet ikke får finansiert sin deltakelse: når deltakerne er nødvendige for å kunne gjennomføre prosjektet og når bilaterale avtaler mellom Kommisjonen og det aktuelle landet åpner for slik finansiering. "Nødvendig deltakelse" kan åpne for en streng praksis for finansiering av tredjelandsdeltakere. Man kan eksempelvis se for seg å åpne for finansiering også av tredjelandsdeltakere som kan tilby prosjektet en tilleggsverdi. Det kan også lempes på reglene om at det må være deltakere fra tre medlems- eller assosierte land i prosjektene, og heller legges mer vekt på kvalitet i de internasjonale prosjektene. Man kan også se for seg at man i større grad kunne finansiert internasjonalt samarbeid under utvalgte temaer/områder/virkemidler. En slik posisjon vil imidlertid fort kunne komme i strid med en eventuell norsk posisjon knyttet til styrket forenkling. Et annet mulig tiltak kan være å innføre strengere føringer for internasjonalt samarbeid i partnerskap som mottar finansiell støtte over rammeprogrammets budsjett. På sikt vil sterkere internasjonalt samarbeid innenfor partnerskapene trolig også kunne danne grunnlag for felles prosjekter i andre deler av rammeprogrammet. Mot et globalt forskningsområde Global Research Area? Det er foreløpig uklart hva som konkret ligger i kommissær Moedas" ambisjon om å etablere et globalt forskningsområde og hvilke tiltak/grep det vil innebære i praksis. Enkelte land, herunder Tyskland, synes å ha inntatt en kritisk avventende holdning. Gitt uklarhetene rundt hva et eventuelt globalt forskningsområde kan/bør være, synes det i tidlig fase mer hensiktsmessig å konsentrere seg om å utvikle en norsk posisjon knyttet til internasjonalisering i rammeprogrammet. Dersom ambisjonene om et globalt forskningsområde konkretiserer seg, bør man imidlertid søke å utvikle en norsk holdning raskt

75 Hovedanbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler at: Norge går inn for at de tre O"ene integrreres i neste rammeprogram. Allmenningen for åpen vitenskap i Europa styrkes og videreutvikles gjennom neste rammeprogram. Virkemidler for bruk og kommersialisering av åpne data vurderes i neste rammeprogram, herunder registerdata. Norge går inn for en langt sterkere internasjonal dimensjon i neste rammeprogram som tar inn over seg både forsknings- og innovasjonspotensialet i internasjonalt samarbeid og behovet for samarbeid om internasjonale forpliktelser som FNs SDGmål og COP21. Deltakerreglene for internasjonal deltakelse mykes opp, f.eks. ved at tredjelandsdeltakelse kan finansieres ikke bare om den er helt nødvendig for et prosjekt, men også når den kan tilby en tilleggsverdi

76 DEL 4. Mekanismer Arbeidsgruppen vil foreslå innspill om enkelte prioriterte mekanismer for iverksettelse av neste rammeprogram. Dette handler dels om mekanismer som vi foreslår fra norsk side og dels om synspunkter på mekanismer som allerede synes aktuelle for neste rammeprogram. Dette er ikke en totalgjennomgang av alle mekanismer i rammeprogrammet. Det legges til grunn at etablerte virkemidler, ikke minst på forskningssiden, i hovedsak vil videreføres. Arbeidsgruppen foreslår innspill om følgende prioriterte mekanismer: - Flere innovasjonsinstrumenter/european Innovation Council - Finansielle instrumenter - Flere nedenfra-og-opp instrumenter - Nettverksprosjekter - Flere plattformaktiviteter - Grønne evalueringskriter Ytterligere mekanismer er også kort omtalt. 1. FLERE INNOVASJONSVIRKEMIDLER/EUROPEAN INNOVATION COUNCIL Til tross for at Horisont 2020 har løftet innovasjon inn i rammeprogrammet og opp på agendaen gjennom for eksempel "Innovation Actions" og dedikerte instrumenter for næringslivet, er det relativt begrenset hvor langt Kommisjonen har kommet med å åpne opp for "alle former for innovasjon", slik de selv annonserte i "Innovation Union" at de skulle og måtte gjøre for at Europa skulle styrke sin innovasjonstakt. Andre former for innovasjon slik som innovative forretningsmodeller, tjenesteinnovasjon, design- eller brukerdrevet innovasjon er p.t. i liten grad tatt inn som en del av Horisont Skal neste rammeprogram kunne tiltrekke seg flere typer aktører til å løse de felles utfordringer Europa står overfor, må en bredere palett av innovasjonsvirkemidler vurderes. EIC kan være ett slikt virkemiddel, men er ikke nødvendigvis det eneste. Norge deltar p.t. i diskusjonene om behovet for og mulig innretning på et europeisk innovasjonsråd "European Innovation Council" (EIC) - på flere måter. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har blant annet gitt innspill i åpne konsultasjoner om EIC. Norge deltar også i diskusjoner om EIC i EUs forsknings- og innovasjonspolitiske komité, ERAC, og i andre berørte komiteer, f.eks. LEIT ICT-komiteen. Her er forholdet mellom EIC og de digitale innovasjonsnavene ("Digital Innovation Hubs") som EUs strategi for digitalisering av europeisk næringsliv lanserer blitt et tema. Det synes nå å gå i retning av en EIC-pilot i siste del av Horisont 2020 basert på SMBinstrumentet i programmet, en ny rådgivende gruppe med innovatører og en samling av informasjon om innovasjonsvirkemidler og utlysninger på hjemmesiden til Horisont Piloten er en start. Diskusjonene om EIC vil fortsette frem mot neste rammeprogram, som vil kunne lansere et mer omfattende EIC. En offisiell, norsk posisjon er ikke etablert p.t. Elementer i en slik posisjon vil kunne være: EIC bør trolig ha innovasjon i bredt som sitt nedslagsfelt, inkludert et særskilt fokus på gjennombruddsinnovasjon

77 EIC bør virke inn mot hele rammeprogrammet, men ha et begrenset sett av virkemidler til egen disposisjon, og da særlig knyttet til gjennombruddsinnovasjon og oppskalering av innovasjoner. EIC bør gi råd både om rammebetingelser for innovasjon og om videreutvikling og forenkling av eksisterende virkemidler for innovasjon. EIC bør baseres på europeisk tilleggsverdi og bidra til konkurranse mellom de beste ideene og de beste innovasjonsprosjektene. EIC bør styrke den utfordringsdrevne tilnærmingen til store samfunnsutfordringer. EIC bør ha et avklart forhold til de nyopprettede "Digital Innovation Hubs". EIC bør bidra til en styrket entreprenørskapskultur i Europa. EIC må samarbeide tett med det nasjonale nivået, og bidra til gode koblinger og erfaringsutveksling. En satsing på et europeisk innovasjonsråd (EIC) bør bidra til at Europa i større grad også klarer å skape nye forretningsmodeller basert på forsknings- og teknologiresultatene. De ovennevnte punktene synes å kunne ivaretas innenfor rammene av en komité eller en institusjon av samme type som ERC. Det sistnevnte må antas å ha større budsjettmessige implikasjoner. Arbeidsgruppen gjør oppmerksom på at en kommende ERAC-uttalelse om EIC legger til grunn at EIC ikke bør institusjonaliseres, men være et knippe med tiltak. "Technology Readiness Level"-skalaen (TRL) TRL-skalaen er et nyttig verktøy og en metode som både prosjekteiere og prosjektevaluatorer i Horisont 2020 tar i bruk når de definerer utviklingsgraden eller modenhetsgraden i sitt prosjekt. Verktøyet er nyttig for å danne en felles forståelse for statusen til teknologien (RIA vs. IA blant annet). En mulig uheldig effekt er at prosjekter med liten eller ingen grad av teknologisk utvikling ikke oppfattes som relevante for rammeprogrammet. Bruken av skalaen bør ikke avskrekke aktører som p.t. i liten grad deltar i rammeprogrammet, men ut fra en mer helhetlig forsknings- og innovasjonstilnærming kan ha viktige bidrag, bl.a. knyttet til markedskunnskap eller samfunnsrelevans. Figur 1: Lysark fra Kommisjonen som beskriver de ulike TRL-nivåene

78 2. FLERE ÅPNE ARENAER Flere åpne arenaer er ikke en ny, norsk posisjon, men bør gjentas. Stor grad av åpenhet i rammeprogrammet med rom for bottom-up initiativer fra aktørene selv, vil kunne føre til at det er de nye, de beste og de uventede ideene som blir finansiert. Det åpner for at rammeprogrammet kan ha en større rolle for nyskaping, innovasjon og omstilling. Rammeprogrammet er fremdeles i stor grad rettet inn mot å støtte etablert europeisk industri. Et mer åpent program kan bidra til flere muligheter for nye aktører, og også flere norske aktører, som til dels har styrker og kompetanse noe på siden av EU-aktivitetene. En utfordring som neppe er blitt løst godt nok i Horisont 2020 er hvordan behovet for større og bredere arenaer for konkurranse om prosjektfinansiering kan imøtekommes uten at problemet med oversøkning blir enda større. Arbeidsgruppen vil understreke at det å etablere mer detaljerte prioriteringer for et rammeprogram også er enormt arbeidskrevende for Kommisjonen både i utviklings-, beslutnings- og gjennomføringsfasen. Kommisjonen trekker selv frem at kapasiteten strekkes langt nå i arbeidet med arbeidsprogram for Horisont Kan man se for seg et mindre detaljert særprogram og arbeidsprogrammer med et lavere detaljeringsnivå i neste rammeprogram? Dette i kombinasjon med bruk av totrinnsevalueringer o.l., kan frigjøre ressurser til en oppfølging av flere tematisk åpne utlysninger. 3. NETTVERKSPROSJEKTER Nettverksbygging, både i Europa og utenfor, er en viktig side ved rammeprogrammet. Slike nettverk utvikles som regel på bakgrunn av aktiviteter i samarbeidsprosjekter, som er relativt tunge prosjekttyper med forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Neste rammeprogram kan eventuelt introdusere nettverksprosjekter som en lettere prosjekttype for aktører som primært ønsker å utvikle sitt nettverk. Slike aktiviteter finner allerede sted innenfor rammen av COST, og da rettet mot forskere. Nettverksaktiviteter i neste rammeprogram kan komplettere COST-aktivitetene ved å blant annet legge til rette for tilsvarende for bedrifter, innovatører, forskningsinstitutter mm. 4. MER BRUK AV PLATTFORMER A LA IPCC Er arbeidet med å utnytte resultatene fra prosjekter finansiert av Horisont 2020 og tidligere rammeprogrammer godt nok? Plattformer for å sammenstille eksisterende kunnskap slik som det som gjøres innenfor rammen av FNs klimapanel ("Intergovernmental Panel on Climate Change" (IPCC)) skal til dels allerede være en del av Horisont 2020, og har også grenseflater mot EUs eget forskningssenter "Joint Research Centre" (JRC). Slike aktiviteter kan imidlertid trolig skaleres opp og gis større tyngde for å bidra til mer samling av kunnskapen som utvikles innenfor rammeprogrammet og styrket vitenskapelig rådgiving på ulike områder. Samarbeid med EUs nye "Scientific Advice Mechanism" (SAM) bør tilstrebes. Den nye mekanismen består av syv uavhengige eksperter/forskere, og skal støtte Kommisjonen gjennom uavhengige vitenskapelige råd inn mot Kommisjonens beslutningsprosesser. 5. "GRØNNE" EVALUERINGSKRITERIER TRIPPEL BUNNLINJE Horisont 2020 innebærer et mål om at 60 pst. av prosjektene skal være relatert til bærekraftig utvikling og 35 pst. relevant for klima. Likevel er det lite konkret utover den overordnede satsingen på samfunnsutfordringer i Horisont 2020 som beskriver hvordan målet skal nås

79 En interessant tilnærming som kan være relevant å vurdere å bringe inn i neste rammeprogram er Innovasjon Norges prinsipp om "trippel bunnlinje" for evaluering av prosjekter fra og med Innovasjon Norge skal prioritere bærekraftige prosjekter som har spesielt gode forutsetninger for å bygge lønnsom virksomhet. Prosjekter vil fremover ikke lenger kun måles ut fra en økonomisk bunnlinje. Innovasjon Norge skal i tillegg til økonomisk risiko og muligheter også vurdere miljø- og samfunnsmessige risiko og muligheter i alle prosjekter. Bakgrunnen er at alle tre faktorer - samfunn, miljø og økonomi - må med for å sikre konkurransefortrinn. For neste rammeprogram kunne dette bety at kriterier for effekter og resultater ("impact") utvides til å omfatte underkategorier knyttet til miljø, samfunn og økonomi. Det vil også kunne bidra til å tydeliggjøre hva slags effekter som forventes i EU-prosjektene. 6. BEDRE MERKING OG RAPPORTERING En uheldig side ved Horisont 2020 er at Kommisjonen i liten grad måler hvilke faglige og tematiske bidrag som fremkommer i prosjektene som finansieres og hva resultatene brukes til. Hensiktsmessige indikatorer og merking av prosjekter for statistikk og bedre rapportering av "impact" på prosjektene bør innføres fra FP9. Et mer presist kunnskapsgrunnlag vil gjøre prosessen rundt utvikling av nye ramme- og arbeidsprogrammer bedre, og vil gi en mer hensiktsmessig prioritering av budsjettene. Mer presis informasjon om prosjektene finansiert under rammeprogrammene vil også gjøre det enklere for nasjonale forsknings- og innovasjonsfinansierende organisasjoner å koordinere egne aktiviteter med EUs aktiviteter. 7. ANDRE MEKANISMER Andre aktuelle mekanismer for neste rammeprogram ut over de ovennevnte er blant annet: - Vurdere åpning for doktorgradskandidater (PhD) i EU-prosjektene: Arbeidsgruppen har fått innspill om at innretningen på ordinære prosjekter i rammeprogrammet gjør dem uegnet til å benytte PhD-kandidater til gjennomføring. Retningslinjene gjør det vanskelig å kombinere dette, heter det. Arbeidsgruppen er usikker på om dette stemmer, men det kan vurderes videre. For PhD-nivået viser Kommisjonen selv primært til tiltak under mobilitetsprogrammet (MSCA). - Bedre utnyttelse av EUs evalueringer: Kan man spare tid og penger på prosjektutvikling og evaluering dersom de nasjonale forskningsfinansierende organisasjonene i større grad drar veksler på Horisont 2020-prosjekter av god kvalitet som ikke oppnår finansiering? Det vil i så fall kreve tettere samarbeid mellom Kommisjonen og nasjonale forskningsfinansiører, og kan være et ledd i en innsats for å bøte på oversøkingsproblematikken. - Bedre tilgang på Kommisjonens databaser: Utnyttelse av Kommisjonens databaser for prosjekter, og formidlingen av prosjektresultater til nasjonale aktører, er ikke god nok. På det prosjektadministrative området kunne også deling av kunnskap og informasjon med nasjonale aktører vært bedre. Hvorfor har for eksempel ikke medlemslandene tilgang på evaluatordatabasen i Horisont 2020? 8. FINANSIELLE INSTRUMENTER Den inneværende Kommisjonen har styrket fokuset på finansielle instrumenter, ikke minst gjennom en ny investeringsplan og etableringen av et europeisk fond for strategiske investeringer (EFSI). Kommisjonen er opptatt av at investeringene har gått ned i Europa - til 79 41

80 tross for høye nivåer på den private og institusjonelle sparingen - og at F&I-prosjekter er en investeringsmulighet. Investeringsplanen søker derfor å koble prosjekter og investeringer. Kommisjonen la i 2015 også fram en videre handlingsplan for arbeidet med Kapitalmarkedsunionen rettet mot å styrke kapitalmarkeder, blant annet ved å komplettere finansieringstilgangen for et europeisk næringsliv som p.t. er svært avhengig av banksektoren. Horisont 2020 omfatter en satsing på kapitalvirkemidler gjennom InnovFin-instrumentet, som forvaltes av Den europeiske investeringsbanken (EIB). Norge har full tilgang til dette gjennom deltakelsen i Horisont Norge deltar ikke i EFSI. EIB har fremholdt at det i praksis ikke er stor forskjell på InnovFin og EFSI. Lignende instrumenter finnes i andre EUprogrammer, ikke minst COSME og Erasmus+. Utviklingen i EU og forventninger om økte innslag av finansielle instrumenter fremover har ført til en diskusjon om balansen mellom direkte støtte (tilskudd) og lån/finansielle instrumenter til forsknings- og innovasjonsformål. Det synes å være enighet om at de sistnevnte ikke egner seg for mer grunnleggende forskning, og i liten grad for anvendt forskning. Innovasjon Norge fremholder at finansielle instrumenter er mest relevante når prosjekter har en evne til å generere omsetning, det er kapitalflyt og risikonivået er, eller kan gjøres, akseptabelt. Tilskudd er berettiget, og vil dominere, i tidlige faser eller hvor prosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det synes rimelig å forvente at det vil kunne bli en fortsatt satsing på finansielle instrumenter i neste periode, og at denne dimensjonen kan styrkes innenfor neste rammeprogram og/eller utenfor dette. Arbeidsgruppen er noe delt i synet på norsk holdning til dette. Nåværende norsk utnyttelse av InnovFin er begrenset, men med prosjekter i pipeline, og Norge deltar ikke i COSME. Den europeiske tilleggsverdien av kapitalvirkemidler vurderes av noen dels som uklar. Det kan også argumenteres for at dette trolig vil komme uansett, at videre utvikling i Norge er preget av en viss usikkerhet og at behov kan endre seg frem mot Norge bør derfor være proaktiv og ha et innspill som omhandler innretningen på denne typen instrumenter. En betydelig andel av finansielle instrumenter i Horisont 2020 er ifølge Innovasjon Norge rettet mot større bedrifter. De fremholder at finansielle instrumenter i FP9 i større grad bør innrettes mot segmenter hvor markedssvikten og den europeiske merverdien er størst. En større andel av midler avsatt til finansielle instrumenter bør innrettes mot tidlige faser og SMB/small MidCap-segmentet, samt tematiske områder, som demonstrasjonsprosjekter innenfor nye energiteknologier. Det vil øke relevans for Norge. Vurderinger av sammenheng og overlapp i EU-virkemidler på feltet, videre utvikling av det samlede europeiske økosystemet og betydning for innovasjon i bredt ligger utenfor arbeidsgruppens mandat. En mer samlet vurdering av norsk relevans og norske interesser knyttet til finansielle instrumenter i EU, bør trolig gjennomføres før neste programperiode. Hovedanbefalinger Arbeidsgruppen foreslår at: Norge fremmer seks konkrete mekanismer for neste rammeprogram; flere innovasjonsvirkemidler, flere åpne arenaer, nettverksprosjekter, flere plattformer som 80 42

81 sammenstiller kunnskap, "grønne" evalueringskriterier og bedre merking og rapportering. Norge fremmer innledende synspunkter på et europeisk innovasjonsråd, blant annet at EIC bør bidra til konkurranse mellom de beste ideene og de beste innovasjonsprosjektene. Norge går inn for at eventuelt finansielle instrumenter i neste rammeprogram rettes mer inn mot tidlige faser og SMB, samt tematiske områder

82 DEL 5. Synergi og samspill med andre politikkområder 1. SYNERGI OG SAMSPILL MELLOM POLITIKKOMRÅDER OG EU-PROGRAMMER GENERELT Horisont 2020 målbærer ambisjoner om synergi og samspill med andre EU-programmer og aktiviteter. Hovedambisjonen er å utvikle synergi med strukturfondene. Norge deltar ikke i strukturfondene, med unntak av Interreg-samarbeidet her. I og med at innovasjon er integrert i rammeprogrammet, har Norges primære interesse vært å bidra til at det tredje hjørnet i kunnskapstriangelet blir ivaretatt også i en EU-sammenheng, nemlig utdanning. Et nytt politikkområde som nå gjør seg mer gjeldende opp mot neste rammeprogram er forsvarsforskning. 2. RELASJONER MELLOM FP9 OG UTDANNING Før etableringen av Horisont 2020 uttrykte Kommisjonen en ambisjon om å styrke kunnskapstriangelet og om sterkere synergier mellom forsknings- og innovasjonsprogrammet og utdanningsprogrammet Erasmus+. Det er imidlertid få virkemidler som støtter opp under koblingen mellom forskning, innovasjon og høyere utdanning/entreprenørskap. Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) og mobilitetsstipendiene under "Innovative Training Networks" under "Marie Sklodowska-Curie Actions" (MSCA) er kanskje de viktigste virkemidlene i dag. Norsk politikk vektlegger betydningen av å koble høyere utdanning, forskning og innovasjon i det internasjonale samarbeidet. Før etableringen av Horisont 2020 og Erasmus+ spilte Norge inn et ønske om en mer koordinert politikk for forskning, innovasjon og høyere utdanning og at det vil være behov for flere instrumenter ut over EIT for å utvikle kunnskapstriangelet. Betydningen av entreprenørskap i utdanningen er understreket i Regjeringens gründerplan fra Kunnskapstriangelet og styrket synergi mellom Horisont 2020 og Erasmus+ har imidlertid begrenset oppmerksomhet i EU p.t. Innenfor utdanningsområdet er Erasmus+ et sentralt virkemiddel for å bidra til nærings- og innovasjonsfremme. Programmet har virkemidler for studie- og praksisutveksling og faglige samarbeid i og utenfor Europa. Flere av virkemidlene er direkte tilpasset bedriftenes kompetansebehov, knyttet både til faglig kompetanseheving i bedriften, samt innovasjons- og entreprenørskapskompetanse. Programmet tilbyr virkemidler som stimulerer innovasjon gjennom samarbeid mellom utdanning og næringsliv. En sammenslåing av forsknings- og innovasjonsprogrammet og utdanningsprogrammet er en teoretisk mulighet i neste periode. Dette vil øke sannsynligheten for en mer koordinert politikk for forskning, innovasjon og høyere utdanning. Det kan også gjøre det enklere for forskningsaktørene å se og bruke virkemidler innrettet mot forskning, innovasjon og utdanning i sammenheng. Et slikt program vil imidlertid kreve tett samordning mellom DG RTD og DG EAC. Økt kompleksitet kan gjøre programmet stort og vanskelig å håndtere. Man kan også se for seg at utvalgte virkemidler særlig knyttet til entreprenørskap og høyere utdanning flyttes fra utdanningsprogrammet til forsknings- og innovasjonsprogrammet. Et tema knyttet til diskusjonene om et europeisk innovasjonsråd (EIC) er om det bør være aktiviteter på europeisk nivå rettet inn mot å bidra til en sterkere entreprenørskapskultur i Europa. En flytting vil kunne styrke synergi og samspill mellom elementer som p.t. er i to forskjellige programmer, men vil også svekke utdanningsprogrammet

83 Selv om det foreløpig ikke foreligger verken konkrete planer eller underhånden informasjon som tyder på endringer i grenseoppgangen mellom politikkområdene/programmene, bør Norge vurdere om vi ønsker endringer i neste periode, og ha en beredskap på forslag som kan komme om dette. Arbeidsgruppen tilrår at Norge i det første innspillet legger vekt på synergi og samspill i kunnskapstriangelet som også inkluderer utdanning og har en særlig oppmerksomhet om entreprenørskap. 3. MILITÆR VS. SIVIL FORSKNING Europakommisjonen har tidligere signalisert at de vurderer tiltak for styrket synergi mellom sivil og militær forskning med utgangspunkt i den sivile forskningen i det nåværende rammeprogrammet - Horisont Tanken er å spre informasjon om resultater i Horisont 2020 med flerbruksmuligheter ("dual-use") til industri og medlemsland med sikte på bedre utnyttelse av forskningen i programmet. Dette synes i liten grad å ha vært fulgt opp av Kommisjonen, trolig på grunn av intern uenighet. Kommisjonen arbeider også med en med en forberedende aksjon ("Preparatory Action") for forskning knyttet til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Tiltaket peker frem mot neste programperiode i EU, dvs. etter 2021, og lansering av et EU-finansiert program for forsvarsforskning "European Defence Research Programme" (EDRP) her. En rapport om en forberedende aksjon fra en høynivågruppe 10 fremholder at EU er den eneste aktøren som har ressurser til å etablere dette, og da gjennom neste rammeprogram. Rapporten peker på fallende investeringer i FoU knyttet til forsvar, stagnerende kunnskapstilfang for forsvarsbedriftene og avtagende etterspørsel i Europa, og ser en rolle for EU i å møte denne utfordringen. Det er norske interesser knyttet til en slik utvikling. Norge er tett knyttet til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og bidrar til EUs militære krisehåndterings-operasjoner og militær kapabilitetsutvikling i "European Defence Agency" (EDA). Norge var det første landet utenfor EU som inngikk en samarbeidsavtale med EDA, og er i dag en viktig samarbeidspartner for byrået. Norge deltar på denne bakgrunn i det forberedende arbeidet. Den forberedende aksjonen vil kunne baseres på modifiserte regler for Horisont Det tas sikte på budsjettavklaring i 2016 og lansering i Aksjonen vil gå frem til 2019, og vil kunne ha et budsjett i størrelsesordenen mill. euro. For et fullskala EDRP-program i neste periode opereres det p.t. med et anslag på rundt 3,5 mrd. euro, dvs. på størrelse med klima- og matprogrammene i Horisont 2020, eller om lag 4,5 pst. av dette budsjettet. Finansiering av et slikt program er ikke klart p.t. Den forberedende aksjonen synes å ville rettes mye inn mot anvendelser, men med flerbruksteknologier i bunnen. Flerbruksteknologi i Horisont 2020 og en forberedende aksjon i EU om forsvarsforskning er omtalt i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren: "Kampkraft og bærekraft". 10 Rapport til kommissæren for indre marked, industri, SMB og entreprenørskap, Elzbieta Bienkowska: "European Defence Research: The case for an EU-funded R&T programme" jf.:

84 Et dilemma for en eventuelt inkludering av et CSDP-program i neste rammeprogram kan være fremdriften i dette prosjektet og utvikling av erfaringer sett opp mot fremdriften i arbeidet med neste rammeprogram jf. at Kommisjonens forslag til nytt rammeprogram forventes i Arbeidsgruppen vurderer at en eventuelt inkludering av et forsvarsforskningsprogram i neste rammeprogram krever nærmere vurderinger og eventuelt politisk behandling. Arbeidsgruppen foreslår at dette spørsmålet følges opp videre i et samarbeid mellom FD, KD og NFD. Hovedanbefalinger Arbeidsgruppen foreslår at: Norge understreker behovet for synergi og samspill i hele kunnskapstriangelet, inkludert utdanning. Strukturelle endringer som sammenslåing av rammeprogrammet og utdanningsprogrammet eller om utvalgte virkemidler, blant annet knyttet til entreprenørskap, flyttes til neste rammeprogram kan vurderes nærmere. En eventuelt inkludering av et program for forsvarsforskning i neste rammeprogram vurderes nærmere i dialog mellom berørte departementer

85 DEL 6. Faglige og tematiske prioriteringer i FP9 I mandatet for arbeidsgruppen er det lagt til grunn at faglige og tematiske prioriteringer og innspill fra norsk side knyttet til disse primært skal komme senere i påvirkningsløpet. Arbeidsgruppen har gjort noen innledende vurderinger. 1. NORSKE SÆRINTERESSER VS. FELLESEUROPEISKE ANLIGGENDER Norge har i sine innspill til tidligere rammeprogrammer ivaretatt forhold som samfunnsfag og humaniora, kjønn og forenkling. Norge har også ivaretatt enkelte faglige og tematiske prioriteringer som ikke nødvendigvis er høyest på agendaen i resten av Europa. Dette gjelder blant annet hav og Arktis. Dette er senest reflektert i det norske innspillet til det siste arbeidsprogrammet for Horisont 2020 "Work Programme" På samme tid har Norge i noe mindre grad fremmet andre styrker og behov, som de knyttet til energi, helse og IKT. Det er vanskelig å se at områder som hav og Arktis ikke har en felleseuropeisk interesse. Enkelte i EU vil nok likevel kunne mene at dette er temaer som Norge bør kunne dekke nasjonalt. Utfordringen for Norge er å sikre også slike temaer en plass og et rom i det felleseuropeisk samarbeidet ved å videreutvikle argumentasjon om europeisk tilleggsverdi. OECD-rapporten "The Ocean Economy in 2030" 11 skisserer for eksempel et stort verdiskapingspotensial for havet, med potensielt store ringvirkninger for vekst og sysselsetting. På samme tid synes det naturlig å se videre påvirkning i sammenheng med deltakelsesutfordringer på områder som IKT og helse. Norske resultater i neste rammeprogram vil henge sammen med innretningen på aktivitetene på disse områdene i dette programmet. Påvirkningspaletten bør trolig bres ut, og ses i sammenheng med de seks langsiktige prioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen innebærer at Norge har en relativt bred interesseflate mot EU både tematisk og faglig. Utfordringen er å vurdere innspill som legger til rette for godt samspill og god synergi med nasjonale aktiviteter. Dette bør være et anliggende både i det videre innspillsarbeidet og i revisjonen av langtidsplanen, som p.t. i hovedsak er nasjonalt orientert, og/eller også i andre forsknings- og innovasjonspolitiske dokumenter. Generelt er det viktig å tenke allianser når norske prioriteringer skal fremmes. Utenriksstasjonene kan ha en rolle i å bidra til å etablere kontakt og formidle norske synspunkter. Generelt synes de mulige alliansepartnerne å være færre for prioriteringer som hav og Arktis enn for områder som helse, IKT og energi. 2. NOEN INNSPILL TIL VIDERE ARBEID MED TEMATISKE OG FAGLIGE PRIORITERINGER Arbeidsgruppen har ikke hatt mulighet til å gå tungt inn på spørsmålet om faglige og tematiske prioriteringer inn mot neste rammeprogram. Det kan også være prematurt jf. at Kommisjonen har varslet konsultasjoner om fremsyn ("foresight") til høsten. Det er grunn til å tro at mange av prioriteringene i det eksisterende rammeprogrammet Horisont 2020 vil videreføres i neste rammeprogram. Nye samfunnsutfordringer og EIC kan fort bli hovedendringene, og med finansielle instrumenter og investeringer som en joker. 11 Jf.:

86 Arbeidsgruppen har i et spørreskjema til referansegrupper for Horisont 2020 bedt om innspill som er relevante for neste rammeprogram. Hovedfokuset var europeisk tilleggsverdi i de nåværende aktivitetene, men svarene har også til dels gitt innspill til hvordan de ulike prioriteringene i Horisont 2020 kan tas videre inn mot neste rammeprogram. Under gjengis noen av innspillene, til dels komplettert med enkelte andre innspill. Dette er ikke ment som en uttømmende liste over innspill. Andre innspill bør vurderes fremover for å komplettere dette, blant annet bredere innspill fra sektorene, programstyrer mm., f.eks. gjennom en egen konferanse. Fremragende forskning Norge har en god deltakelse i satsingen på forskningsinfrastruktur i Horisont 2020, men har utfordringer hva gjelder deltakelsen i de øvrige delene av det som er den første søylen i Horisont 2020 om en fremragende forskningsbase. Den noe svake deltakelsen i deler av søylen gir ikke grunnlag for en posisjon om redusert satsing. Norge får her viktig drahjelp når det gjelder å nå målet i langtidsplanen om verdensledende miljøer. Moser-forskerne har blant annet vært støttet av Det europeiske forskningsrådet. Norge bør gi støtte til en fortsatt tung satsing på fremragende forskning i neste rammeprogram, og samtidig vurdere ytterligere tiltak for bedre nasjonal utnyttelse. "European Research Council" (ERC): Behovet for et sterkt og uavhengig europeisk forskningsråd - er fortsatt stort og det bør opprettholdes i den nåværende form i fremtidige rammeprogram for forskning og innovasjon. ERCs budsjett bør opprettholdes eller økes i det neste rammeprogram for forskning og innovasjon. ERCs virkemidler bør fortsatt være enkle og ubyråkratiske for forskerne, med forskningskvalitet som eneste evalueringskriterium for tildeling av midler. Forskningsinfrastruktur: Budsjettet til forskningsinfrastrukturprogrammet ble kuttet fra FP7 til Horisont Med tanke på at forskningsinfrastruktur er et av områdene i Horisont 2020 med den mest åpenbare europeiske merverdien, er det uheldig at budsjettet er kuttet. Tvert imot burde budsjettet til infrastrukturformål økes for å møte behovene for transnasjonal tilgang til forskningsinfrastruktur, og for å støtte opp under planlegging og etablering av nye/oppgraderte forskningsinfrastrukturer. "Marie Sklodowska-Curie Actions" (MSCA): Mobilitetsordninger i MSCA har en sterkt strukturende effekt på implementeringen av forskerutdanning i Europa, styrker karriereutvikling for forskere og er åpen for deltakelse fra alle sektorer og samarbeid med tredjeland. MSCA er eksellensetiltak på et lavere plan enn ERC, men viktig for å dyrke underskogen som siden skal søke ERC. Måten MSCA-støtten beregnes på gjør ordningene noe mindre økonomisk attraktive for norske deltakere, men dette søkes løst ved bidrag til toppfinansiering, som i dag skjer over spredte tiltak som STIM-EU, oppsplitting av KDs rekrutteringsstillinger eller den nye MSCA- TOPPUT-ordningen. MSCA gir viktige bidrag til inngående mobilitet. "Science with and for Society": Bidrar til å sette forskningens rolle i samfunnet i sentrum og til at etiske og samfunnsmessige verdier ivaretas i forskning og innovasjon. Forskning om forskning, vitenskapsstudier og teknologistudier er svakt utviklet i Norge. EU-aktivitetene representerer en viktig finansieringskilde for de få miljøene vi har på området. Omstilling krever aktørbaserte tilnærminger, spesielt i forhold til bærekraftig overgang innen energi, klima og miljø. Det er behov for nye måter å engasjere vanlige mennesker på slik at de selv kan bidra basert på kunnskap

87 Industriell konkurransekraft Norge har en deltakelse i denne delen som er i tråd med det kvantitative 2-prosent målet i EU-strategien. EU har tunge satsinger på muliggjørende teknologier i denne søylen, noe som gir drahjelp til tilsvarende nasjonale satsinger. På enkelte områder, som nanoteknologi og avanserte materialer, mangler det til dels norsk næringsliv. Her vil norske FoU-miljøer være avhengig av samarbeid med europeisk industri for å ta forskningen videre i retning av anvendelse. Etablering av felleseuropeiske standarder er et tema innenfor denne søylen. Muliggjørende teknologier: Det bør satses tungt på muliggjørende teknologier (nano, materialer, rom ) og ikke minst kombinasjon/anvendelse av disse innen markedsområder som f.eks. industri, livsvitenskap, hav, helse, etc. IKT: IKT-programmet er relativt åpent, men det kunne vært et enda mer teknologitungt program. Mange utlysninger har liten eller ingen teknologikomponent. o Presset på alt som er av hardware utlysninger er enormt. Norge kunne trengt flere utlysninger innen hardware for marine anvendelser og generelt flere for hardware i krevende miljøer. Her ville det vært spennende å få samarbeidet mer med partnere i f.eks. England 12 (store på militær/fly teknologi) og i Tyskland (store på teknologi for bil). Nano og materialer: Innenfor nano og materialer (NMBP) understrekes det at Subsea og maritime områder nå er en del av Horisont Det er en inngang for olje- og gassektoren til Horisont Det er viktig at denne satsingen styrkes. o Koblinger mellom ulike virkemidler med industrirelevans kan vurderes styrket, særlig mer regionale virkemidler som smart spesialisering, Interreg og satsingen på muliggjørende teknologier i rammeprogrammet. SMB-programmet: TRL-nivå bør fjernes som (uformelt) vurderingskriterium. Dette bidrar til at ikke-teknologiske prosjekter oppfatter at de ikke kvalifiserer for programmet. Kapitalvirkemidler: Viktig at finansielle instrumenter adresserer gap i det eksisterende finansieringslandskapet og at det sikres at Norge har tilgang til aktuelle instrumenter. Et tema som bør vurderes nærmere inn mot neste rammeprogram er utdanningsforskning og velferdsforskning generelt. Store samfunnsutfordringer Store samfunnsutfordringer er søylen med den klart beste norske deltakelsen, men også med et forbedringspotensial, blant annet hva gjelder helse. Norge synes å ha gode miljøer på områdene som dekkes av denne søylen, men synes å kunne utnytte innovasjonstiltakene bedre. Videre samarbeid om store samfunnsutfordringer vil skje innenfor i hovedsak politisk bestemte prioriteringer, men med muligheter for bidrag fra forskere og innovatører gjennom ulike konsultasjoner frem mot neste rammeprogram. Helse: Dagens helseforskning er dominert av det medisinske paradigmet. Det er behov for en bredere helsefaglig forskning som inkluderer både medisinsk og ikkemedisinsk kompetanse. Mat: Viktig at Norge tydelig følger opp sitt tidligere engasjement om en egen samfunnsutfordring omkring havet. I EU er fortsatt produksjon og bruk av marine bioressurser, med unntak av fiskeri, en relativ ny tanke. Det er viktig å bygge allianser 12 Innspill gitt før Brexit

88 med representanter fra land eller europeiske organisasjoner som også vil fremme behovet for en egen budsjettlinje i FP9 om "Sunne og produktive hav". Energi: Prioriteringene er i all hovedsak gitt av Energiunionen og EUs strategiske energiteknologiplan (SET-planen). Aktivitetene i Horisont 2020 er i stor grad rettet inn mot uttesting og demonstrasjon på et høyt TRL-nivå. Det er behov for flere prosjekter på lavere TRL-nivå i neste rammeprogram. Transport: (ingen innspill). Klima, miljø: Viktig å videreføre målsettingene om at 60 % av det totale budsjettet skal gå til bærekraftig utvikling og over 35 % til klima. Innspill til WP er dekkende også for hva som vil være viktig i neste rammeprogram, blant annet behov for å utvikle kunnskapsbaserte klimatjenester. Samfunn: Prioriteringen innovasjon i offentlig sektor kunne vært styrket. Sikre samfunn: Typisk norske interesser som maritimt, offshore og Arktis er ikke omfattet av Horisont 2020, ei heller fredsforskning og humanitær forskning. Generelt mye teknologifokus. Behov for mer oppmerksomhet om informasjons- og cybersikkerhet. Det nordiske perspektivet på samfunnssikkerhet kan sammenstilles med andre forståelser av sikkerhet. 3. MEGATRENDER, STORE SAMFUNNSUTFORDRINGER OG MULIGGJØRENDE TEKNOLOGIER I FP9 To spørsmål inn mot neste rammeprogram er om de samme samfunnsutfordringene og muliggjørende teknologiene som i Horisont 2020 bør videreføres. Med et perspektiv frem mot 2035 for prosjektene i neste rammeprogram er dette en krevende oppgave. Fremtiden må sies å være karakterisert ved større usikkerhet enn det som var tilfellet før Horisont Det geopolitiske bildet og utfordringsbildet generelt må sies å ha blitt skjerpet. Velferdsstatens utfordringer, klimaendringer, migrasjon, energisikkerhet og ressursknapphet er blant utfordringene som nå er høyere på den politiske dagsorden. Digitalisering står høyt på agendaen både i Norge og EU og for alle sektorer innenfor næringsliv, industri og samfunn. Flere kilder vil kunne bidra til samfunnsutfordringer og teknologitrender som bør adresseres i neste rammeprogram, herunder teknologisk og annet fremsyn ("foresight"). I EU er EUs felles forskningssenter "Joint Research Centre" - en kilde til slik informasjon. Styrket, norsk samarbeid med JRC inn mot neste rammeprogram bør vurderes. Forskningsrådet har en avtale med JRC som kan være en innfallsport til dette. Tre rapporter som forsøker å si noe om viktige trender og langsiktige utviklingstrekk som vil kunne være viktige fremover er: - en konsulentrapport til Kommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon om "Strategic Foresight: Towards the 3rd Strategic Programme of Horizon 2020" 13 - Utkast til OECDs STI Outlook 2016, som kommer i endelig versjon til høsten. - "The Knowledge Futures: Intelligent policy choices for Europe 2050" "The Knowledge Futures: Intelligent policy choices for Europe 2050". A report to the European Commission,

89 En oversikt over drivere og trender i de to første rapportene finnes i et eget vedlegg til denne rapporten. Den sistnevnte rapporten peker på tre trender som særlig utfordrer Europa: - Globalisering - Demografisk endring - Akselererende teknologiutvikling Rapporten peker på at et velfungerende kunnskapstriangel (på flere nivåer) er sentralt for å møte utfordringene, fordi det å lære, oppdage og innovere henger sammen. Rapporten fremmer et optimistisk scenario for Europas muligheter fremover, og et mer pessimistisk scenario der Europa blir hengende etter globalt. I denne sammenhengen er det også verd å nevne en rapport fra Finland; "100 opportunities for Finland and the World. Radical Technology Inquirer (RTI) for anticipation/evaluation of technological breakthroughs", rapport 15 til "The Committee for the future", Parliament of Finland (2015). Denne er én av de bedre analysene i Europa på dette området og vil med sikkerhet få innflytelse på den europeiske diskusjonen rund teknologiske prioriteringer i FP9. Driverne og megatrendene i de nevnte rapportene er i stor grad dekket av de eksisterende samfunnsutfordringene i Horisont Enkelte gjenfinnes imidlertid ikke på overskriftsnivå, noe som kan ha betydning for budsjett og oppmerksomhet. Globalisering og migrasjon er to slike temaer. Urbanisering og ulikhet er ytterligere to temaer som gjenfinnes i rammeprogrammet, men ikke som egne samfunnsutfordringer. At de fleste av trendene allerede er reflektert i Horisont 2020, indikerer at rammeprogrammet relativt raskt tilpasser seg ny utvikling. Det ble også vist gjennom Ebola-satsingen som kom på plass på kort tid i Horisont 2020 i 2014/15. Selv om det er variasjoner mellom de ulike samfunnsutfordringene, gjør norske aktører det jevnt over godt i denne delen av Horisont 2020, med en samlet returandel på 2,6 % per juni Interessen synes å være stor for at samfunnsutfordringene skal utgjøre en vesentlig del også av neste rammeprogram. En hovedutfordring fremover blir å vurdere hvilke samfunnsutfordringer som er mest aktuelle for neste rammeprogram. Det bør primært være de utfordringene hvor den felleseuropeiske interessen er størst og den europeiske tilleggsverdien høyest. Oppfølging Arbeidsgruppen vil anbefale følgende oppfølging: Norge bør delta aktivt i diskusjonen om samfunnsutfordringer/megatrender i neste rammeprogram. Arbeidsgruppen vil anbefale et styrket norsk samarbeid med JRC. Forholdet mellom forskning og innovasjon innenfor de store samfunnsutfordringene, EUs politikk på aktuelle sektorområder og norske interesser her bør vurderes før det gis innspill om tematiske og faglige prioriteringer. Det bør vurderes om det er sammenfall i interessene eller ikke med sikte på å legge opp et adekvat påvirkningsløp. Arbeidsgruppen anbefaler at den videre dialogen på departementsnivå også involverer dette aspektet. Fra norsk side bør vi være særskilt oppmerksomme på samfunnsutfordringer som vi ønsker å gi en tydelig plass i FP9, men der få andre land kan forventes å innta en aktiv

90 pådriverrolle. Arktis og marin og maritim forskning og innovasjon kan være slike områder. EUs satsinger på muliggjørende teknologier er store, og kompletterer norske satsinger på slike teknologier. Til dels handler satsingene i EU om områder hvor det er små nasjonale miljøer, som kvanteteknologi, og hvor EUs satsinger gir muligheter for samling og konsentrasjon. Koblingene mellom muliggjørende teknologier og store samfunnsutfordringer bør trolig styrkes i neste periode. Samarbeid med medlemsland og andre assosierte land om å fremme aktuelle prioriteringer bør vurderes

91 Vedlegg: EU og OECD om megatrender og samfunnsutfordringer Rapporten "Strategic Foresight: Towards the 3rd Strategic Programme of Horizon 2020" trekker frem følgende som drivere for endringer: Demographics Limits to resources and energy Environment and biosphere Climate change Globalisation Digital Revolution Jobs and skills, artifical intelligence Individual aspiration and empowerment Biotechnology and medical breakthroughs Migration Urbanisation Inequality Utkast til OECD STI Outlook 2016 peker på følgende megatrender: Demography Natural resources and energy Climate change and environment Globalisation Roles of states Economy, jobs and productivity Society Health and well-being OECD-rapporten omfatter også følgende teknologitrender: The Internet of Things Big data analytics Artficial intelligence Neurotechnologies Nano/microsatelites Nanomaterials Additive manufacturing Advanced energy storage technologies Synthetic biology Blockchain 53 91

92 92 54

93 Norway's Preliminary Positions on the next Framework Programme for Research and Innovation ("FP9") Abstract The general objective of the next Framework Programme should be to contribute to a "green shift" and renewal in our economies and societies, with an emphasis on digitalisation, green innovation and blue growth. The programme ought to have a strong global outreach, and should contribute actively to the COP21-targets and the UN Sustainable Development Goals. Five key principles should form the basis for FP9, namely excellence, impact, openness, simplicity and a clear emphasis on European Added Value. For the overall role, design and structure of the next Framework Programme, we emphasise the following: Keep the integrated framework for research and innovation, but consider the balance carefully Develop a better framework for synergies and division of labour with the national level, based on European Added Value Provide for a flexible and learning programme with more possibilities for adjustments in the implementation phase Continue supporting the European Research Area and ensure better cooperation between FP9 and the JPIs Strengthen interdisciplinary research and aim for more high-risk research and innovation projects Continue implementing the three O's both in FP9 and ERA Ensure a more comprehensive approach to innovation, encompassing both technological and non-technological innovation Introduction As an EEA EFTA country with more than 25 years of participation in the Framework Programme, Norway takes a strong interest in contributing to the process leading up to the next Framework Programme, hereafter referred to as FP9. Notwithstanding the forthcoming policy process, the full problem definition and the specific and operational objectives to be established for the next Framework Programme, we believe there are some key messages on orientation, principles, role and design that should be taken into account when designing the next programme in order to have a well-functioning programme with high impact. With the current Horizon 2020 Framework Programme as an important benchmark, this paper presents proposals for FP9 based on consultations with ministries, agencies and Norwegian research and innovation actors engaged in EU research and innovation activities. We aim at making a further contribution on thematic priorities, instruments and partnerships later in 2017, based on the framework established in this position paper. 1 93

94 An agenda for a "green shift", blue growth and global outreach Horizon 2020 emphasises growth, jobs and innovation, but also major societal challenges related to sustainability and climate change. In our view, the next Framework Programme should much more actively support a "green shift" and renewal in our societies and economies. Green innovation and competitiveness should have priority, as well as the possibilities associated with digitalisation and blue growth for our societies and economies. In our view, efforts at strengthening innovation and competitiveness in trade and industry and efforts at securing a "green shift" in the economy are mutually reinforcing. Consequently, having a general objective of securing such a shift will not come at the expense of efforts at strengthening innovation and competitiveness. The "green shift" could imply new possibilities for SMEs, especially when linked to new initiatives for growth and scaling up. Both the Commission and the OECD have pointed to the great economic potential of the Seas and Oceans, while at the same time underlining the need for sustainability. The Seas and Oceans " offer great potential for boosting growth, jobs and innovation. The output of the global ocean economy is estimated at EUR 1.3 trillion and this could more than double by 2030" 1. FP9 should help in realizing this potential. Two important international milestones need to be taken into account: FP9 should contribute actively to the goals in the 2030 UN Agenda for Sustainable Development and the targets agreed at the Paris climate conference (COP21) in December The global context is important. Europe is currently facing a range of challenges, which largely are of a global nature, including a changing geopolitical context. Strengthened international cooperation could lead to a common knowledge base that could provide for better international cooperation on a number of challenges, including a deepening of democracy. To increase relevance to trade and industry, the activities in FP9 should have a clear outlook to global markets. Key principles for FP9 We welcome a new a Framework Programme based on the following key principles: 1) Excellence: To strengthen the European knowledge and innovation base further, excellence in research should be a core principle also in the next framework programme. Like Horizon 2020, FP9 must allocate funding to the best projects, based on competitive calls. To this end, it is important that FP9 involves and attracts the best minds and ideas in Europe and globally, irrespective of the country of origin. 2) Impact: The emphasis on impact in Horizon 2020 has increased the focus on contributions of research to society and the economy both at the European and the national level. FP9 should create even more impact. The understanding of impact should be broad and include both scientific, societal and economic impacts, bearing in mind that not all science or research should or would have immediate impact. Sustainability and green competitiveness should be taken explicitly into account when 1 JOIN(2016) 49 final: International ocean governance: an agenda for the future of our oceans 2 94

95 evaluating the impact of industry oriented R&I project proposals ("triple bottom line"). 3) Openness: Openness should be a key principle both in FP9 and in further work on the European Research Area, supporting the agenda suggested by Commissioner Moedas to improve on openness in science, innovation and international cooperation (the three O's). 4) Simplicity: FP9 should be easy to use. Application and reporting procedures have been simplified in Horizon To ensure the attractiveness of FP9, it should be even more accessible and easy to use from the participants' point of view, especially for newcomers. 5) European Added Value: FP9 should give added value and impact by focussing on objectives, programme areas and actions that create value beyond what is achievable at the national level. European Added Value should guide choices and priorities in all stages of the design and implementation of the programme, and also be a main element in the evaluations of the programme. Role, design and structure of FP9 The Framework Programme has an important role to play in European research and innovation. FP9 should further reinforce and strengthen the European science and research base and increase innovation capacity. The three pillars of Horizon 2020 excellent science, industrial leadership and societal challenges are good building blocks for FP9. Keep the integrated framework for research and innovation, but consider the balance We support an integrated programme for research and innovation. Horizon 2020 builds on important elements in FP7, notably the European Research Council, the Marie Skłodowska-Curie Actions, ESFRI research infrastructures and collaborative projects. These important initiatives should be given sufficient focus and priority also in the next Framework Programme. Horizon 2020 also introduced new elements to bring research closer to innovation and to the needs of society and industry. This has resulted in increased involvement of users in the public sector and of companies. We see the emphasis on research-based innovation and user involvement as very positive developments and would like to see a continuation. FP9 will need to balance the need to retain and increase support to top-level basic and applied research with support to innovation and actions closer to the market. This balance should be carefully considered when designing FP9, taking into account the results of the interim evaluation of Horizon A better framework for synergies, division of labour and flexibility To secure better use of available resources, synergies and division of labour with the national level must be taken into account when designing FP9. The programme should complement, but not substitute, national funding. Resources in the programme should be concentrated on the most important tasks, and not spread thin on many priorities. There should consequently be fewer priorities in FP9. Priority research and innovation areas should be established based on ex-ante considerations of subsidiarity and where the European Added Value is the highest. This could help avoiding problems with low success rates and 3 95

96 oversubscription, and help to clarify the national responsibility for funding of research and innovation. Provide for a flexible and learning programme It is necessary to provide for flexibility and opportunities to adjust course within the agreed priority areas. FP9 should be able to take up new priorities based on feedback mechanisms, learning and new challenges and opportunities. Work Programme development could assume a larger role under a more flexible framework. The work of the programme committees could focus on new developments, implementation, impacts and results, as well as on synergies and division of labour with the national level. Within such a framework, we welcome a continuation of challenge-based, non-prescriptive calls. In addition, we urge for more bottom-up opportunities also within collaborative research. This will allow for more and unforeseen ideas from the actors themselves and give more freedom in choice of approaches and methods. Continue supporting the European Research Area and ensure better cooperation in the area of societal challenges The European Research Area (ERA) as an "Open space for knowledge and growth" is a strong point for Europe. From a national perspective, ERA strengthens the national research systems by providing increased opportunities for cooperation and competition. ERA will need further efforts after 2020, and should be supported by FP9. Areas that need further attention include research infrastructures, gender and open science and innovation. There is a need for better coordination in the area of societal challenges, which in all likelihood will be high on the agenda also after A transparent process is required to establish the societal challenges that FP9 will address, in close dialogue with Member States, Associated Countries and the High Level Group on Joint Programming (GPC). Pending an adequate follow-up of the JPI evaluation by the JPIs themselves, FP9 should provide sufficient and flexible support for the Joint Programming Initiatives, alongside increased national commitments. Cooperation between the relevant programme committees in FP9 and the steering structures of the JPI's should be strengthened, based on an open and transparent dialogue. This could increase impact and secure a sound division of labour. Increased user involvement within the societal challenges pillar has been a positive development in Horizon 2020, and should be continued. Strengthen the focus on interdisciplinary research and aim for more high risk, mission oriented R&I projects A further strengthening of interdisciplinary research in FP9 is important, including better integration of the social sciences and humanities in collaborative research. Societal values and perspectives need to be reflected in the research and innovation activities. Compared with national funding, the Framework Programme can take higher risks and support more cross-country collaboration. Given this, FP9 should fund mission oriented, breakthrough research and innovation and technology projects similar to the programmes of DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency in the US). This could be based on a portfolio approach with a sound proportion of high risk, applied projects that could lead to 4 96

97 high gains. Boldness in project proposals should be an explicit assessment/evaluation criterion. Continue implementing the three O's We welcome the three O's Open Innovation, Open Science and Open to the World. We would like to see them further implemented in the next Framework Programme, and in the European Research Area. Integrate the Open Science Agenda We attach great importance to the transition to new ways of conducting science and to new modes of collaboration, including with digital technologies. FP9 should reinforce this development. Norway supports the Council conclusions of 27 May 2016 on the transition towards an Open Science system, including immediate Open Access as the default by The next Framework Programme should have Open Access to both publications and data as default principles, with adequate opt-outs. The link to Open Innovation is important. FP9 will need instruments that make use of the possibilities opening up through Open Science, including in register research, innovation and commercialisation. A strong push for international cooperation FP9 should be Open to the World and be an attractive arena for international R&I-cooperation for excellent researchers and innovators from all countries. International cooperation in research and innovation is important for quality in research, for innovation and for exports and trade. A strategy for international cooperation should be built into the programme from the start, and not be an add-on. In order to ensure excellent international projects, we propose that FP9 introduces new or adjusted measures to promote international cooperation. There may be a need for more flexible funding rules for participation. The focus should be to ensure high-quality, high-impact projects with international partners. A more comprehensive approach to innovation In order to have a dynamic programme that could help realizing the European potential after 2020, FP9 should be based on a broad and comprehensive approach to innovation, going beyond technological innovation and including fostering innovation to address societal challenges. FP9 should have instruments specifically dedicated to innovation and include innovation activities that do not originate in research. Innovation in services should be included to maximise the innovation potential. We welcome actions to support the scaling up of innovative SMEs and to test actions that could lead to new business models and the creation of new markets, i.e. under the umbrella of a European Innovation Council. Shorter project cycles and shorter time to market should be emphasised in activities targeting SMEs. Expected revenue and market-based selection mechanisms should be emphasised when financing innovation. European Added Value should be particularly emphasised in the design and implementation of the instruments dedicated to innovation. FP9 should primarily be based on direct financial contributions in the form of grants in support of projects. Financial instruments cannot substitute for grants in support of research 5 97

98 and innovation activities, but do have a role to play in innovation, commercialization, market introduction and growth. Care should be taken before expanding loan-based financing further. It is important that financial instruments in the next Framework Programme are directed at areas where both market failure and European added value are most prominent. Early stage financing for innovative SMEs/small MidCaps, thematic areas and growth finance should be emphasised. Interplay and synergies in the whole knowledge triangle should be strengthened in the next programme period on the basis of the new programs in research, innovation and education. This could increase the contribution of higher education and public research institutions to innovation and economic growth. There should be a special focus on entrepreneurship, including the need to foster an even stronger entrepreneurship culture in Europe. 6 98

99 Arbeidsnotat UHR Pågående innspillsprosess til FP 9 i EUA: Research Policy Working Group i EUA har invitert medlemsorganisasjonene til å foreslå tiltak på fire områder inn mot EUs neste rammeprogram. Norge har, representert ved Dag Rune Olsen, foreslått følgende: 1) Which incentives should be integrated in FP9 to support better linkages between education, research and innovation in universities? Policy research and advice focuses heavily on the connections between innovation and research, but far less on the links between education to innovation or to research. The task here is to expand the implementation of the Knowledge Triangle into EU-funding of research. The concept of Open Science should therefore include both open outwards; to society, and inwards; to education. Hence, FP 9 programmes should include instruments linking education with research and innovation. The EU framework programmes is an indisputable success as a mean to improve the quality of research in Europe. Let s take it to the next level by using EU-projects to lift the quality of education. b. The EU-document Principles for Innovative Doctoral Training has for some years been a precondition for funding though some of the EU instruments. One possibility could be to develop some key Principles for Innovative Higher Education as a basis for involvement of education in EU funding as well. c. One might also discuss to ask for teaching activities under ERC funding. 2) How can EU funding be more opened to allow for new participants (especially from lower performing regions) without compromising on excellence? a. The main reason for underperforming institutions (not only in some European regions) is that the institutions are less modernised, both regarding funding systems, governance, and (de facto) open and merit based recruitment. Instruments promoting this should be developed. This may be a part of a revised roadmap for ERA. (Promoting ERA and FP 9 should be linked closer together.) b. Also, a better link between national competitive funding and European funding should be promoted. National funding should function as a stepping stone for European (and international funding). Without a national (or regional) system of competitive funding, researchers in less performing institutions will not be able to cross the valley of death between (less-competitive) institutional funding and highly competitive European funding. c. One obvious tool in addition to this is to boost the MSCA-funding, which will open for better international engagement for younger researchers from all regions. 3) Multidisciplinarity: which incentives of EU funding could intensify multidisciplinarity? a. The main tool for promoting multidisciplinarity is through instruments that addresses societal challenges b. Following this argument, a second tool for promoting multidisciplinarity is to improve integration of social sciences and the humanities in thematic programmes in the programme. Societal challenges regarding terrorism, populism, threats to basic democratic values and practices, migration, climate change, and so on, can neither be researched on or solved without taking the social sciences and humanities into consideration. Very few problems can be solved through only one discipline. 4) How could FP9 provide a breakthrough in open science? What are the prerequisites for this? 99

100 Arbeidsnotat UHR a. One key prerequisite: The oligopoly of the large publishing houses should be broken. Only EU can stand up to this task, and should develop and implement a strategy for this. b. EU commission should facilitate a joint process with HEIs and Member States to change the business model of the publishing houses, with an aim of transforming the leading journals in the different fields to open (and free) access for the end user. c. Open Impact: EU funded projects should not only promote impact ex ante, but also underway in the research process. Shifting focus from publishing as fast as possible to sharing knowledge as early as possible. Pågående prosess: I etterkant er landenes representanter bedt om å markere det de mener er gode innspill fra de andre landene. Det jeg har markert med gult er (punktvis oppsummert): 1. Kunnskapstrianglet: o Øke MCSA, inkludert lengre periode for ITNs o Finansiere forskerskoler under MCSA o Knytte utdanning, undervisning til EU-finansiering, inkludert ERC og MCSA o Involvere studenter i forskningsprosjekter o Tiltak for å minske gapet mellom grunnleggende forskning og innovasjon o Sikre hovedvekt på Excellence i alle instrumenter o Fra Innovation Union til Education, Research and Innovation Union 2. Økt deltakelse (Fra EU13) o Gjennomgå evalueringsprosedyre for å sikre at ikke de samme gis kun basert på historisk suksess o Nasjonal modernisering er nødvendig, det er begrenset hva EU kan og bør gjøre av tilpassede programmer o Ikke fornuftig å blande Strukturfond og forskningsfinansiering, men egne strukturmidler kan vel benyttes til å bygge nasjonal kapasitet o Også store forskjeller innad i land o Åpne for større variasjon i størrelse på prosjekter o Øke omfanget av MCSA 3. Tverrfaglighet: o Øke/mainstreame HumSam, (stor enighet) også evt. sammen med STEM o Samfunnsutfordringer, tematiske programmer er viktig virkemiddel for tverrfaglighet o Tverrfaglige paneler 4. Open Science: o Dynamisk publiseringsformat som alternativ til vanlige tidsskriftsartikler (Østerrike) (også kalt: living documents) o Midler til åpen publisering og til lagring må kunne innlemmes i EUbevilgninger o EU må ta fatt i problemet med forlagshusenes dominans. Dette kan ikke gjøres nasjonalt. o Felles EU-politikk på Open Science o EU Open Science Cloud? o Ta initiativ til en samlet europeisk grasrotbevegelse o Etablere en egen ERC-organisert åpen vitenskapelig publiseringskanal 100

101 Styret Saksbehandler ArkivsakID Ragnar Lie 17/114 Saksnr Enhet 17/035 Styret Revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning - prosess i UHR Saksdokumenter: Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning - brev av fra KD Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har invitert til innspill til revidering av Langtidsplanen for forskning og utdanning. I brevet ber KD om at innspillene særlig konsentreres om følgende spørsmål: 1. Hva fungerer godt i den nåværende planen, og hva fungerer mindre godt? 2. Er det temaer og perspektiver som bør reflekteres sterkere i planen? 3. Hva er de største hindringene for å nå målene i planen, og hvordan kan vi overvinne dem? 4. På hvilke områder kan det være behov for nye opptrappingsplaner og/eller virkemidler? Begrunn og prioriter. 5. Hva kan eventuelt prioriteres ned ved fortsatt konsentrert satsing på noen få områder? I tillegg har politisk ledelse i departementet gitt signaler om noen perspektiver som vil bli lagt vekt på: a. Sterkere vekt på utdanning b. Sterkere vekt på humaniora og samfunnsfag c. Økt forskningsbidrag fra næringslivet d. Begrenset budsjettvekst, behov for sterkere prioritering Vurdering Frist for innspill er satt til 15. september I UHR legges det nå opp til en intern innspillsrunde på tvers av UHRs felles- og fagstrategiske organer, hvor de organer som har anledning og ønsker det, besvarer de fem spørsmålene. Flere av organene har møter i løpet av juni. Sekretariatet samler og organiserer innspillene til første styremøte etter sommeren (5. september), med tanke på en ferdigstillelse innen Kunnskapsdepartementets frist. Også informasjon som kommer fram under KDs to seminarer om Langtidsplan og OECDs evaluering av det norske forsknings- og innovasjonssystemet 12. og 13. juni vil bli tatt med i arbeidet. 101

102 Styret Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner forslag til prosess for innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og ber sekretariatet utarbeide et utkast til neste styremøte i september, for oversendelse til Kunnskapsdepartementet innen fristen 15. september Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 102

103 103

104 104

105 105

106 Styret Saksbehandler Ann Elin Brattebø Andersen og Karen Oldervik Golmen ArkivsakID 17/129 Saksnr Enhet 17/036 Styret Endring av finansieringskategori for lærerutdanningene Saksdokumenter: NRLUs innspill til UHRs statsbudsjettinnspill for 2019 Bakgrunn Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) fremmer to krav som de ønsker at styret støtter og tar inn i UHRs prioriterte innspill til statsbudsjett for Diskusjon om hvilke overordnete prioriteringer UHR skal fremme til statsbudsjett for 2019 skal behandles i styrets første møte etter sommeren. UHR har i innspill til statsbudsjettene for 2016 og 2017 og i høringsmøtene fremmet krav om kompetanseoppbygging og finansiering av omlegging til femårig lærerutdanning. I UHRs innspill til statsbudsjett for 2018 var ikke lærerutdanning blant de prioriterte innspillene. Vurdering Grunnskolelærerutdanningene gjennomgår nå en omfattende, nasjonal reform som er et av de største nasjonale tiltakene innenfor høyere utdanning. Fra høsten 2017 er grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 blitt til femårige integrerte masterløp og en vellykket overgang til mastergrad er avhengig av en betydelig styrket finansiering av utdanningene. Regjeringens målsetninger er svært ambisiøse og krever at lærerutdanningene bygger opp fagmiljøet på nivå med høyt ansette lærerutdanningsmiljøer internasjonalt, hever den faglige kvaliteten på programmene og sørger for en enda bedre erfarings- og forskningsbasert praksisopplæring som skal inngå som en likeverdig del av utdanningen. I tillegg skal både den profesjonsfaglige digitale kompetansen forbedres, rekrutteringen økes og internasjonaliseringen styrkes. Dette vil kreve ressurser. Omleggingen av grunnskolelærerutdanningene til femårige masterløp vil kreve en solid heving av det formelle kompetansenivået. Minst 10 % skal nå være professorer/dosenter og minst 40 % av de ansatte skal ha førstestillingskompetanse. Regjeringen uttrykker selv at kvaliteten på norske lærerutdanninger i høy grad avhenger av kompetansen til de som arbeider der. I tillegg er det et uttalt mål om å styrke den i dag varierende forskningskompetansen innenfor lærerutdanningene, og FoU beskrives som en nøkkel til utdanningenes kvalitetsutvikling. NRLU ønsker at UHR prioriterer lærerutdanningen i sitt innspill til statsbudsjettet for 2019: 1. Grunnskolelærerutdanningene bør flyttes til en høyere kostnadskategori i undervisningskomponenten i finansieringssystemet og 2. det nye, femte studieåret i grunnskolelærerutdanningene må fullfinansieres med 106

107 Styret tildeling av nye studieplasser. Endring av finansieringskategorier er et tilbakevendende tema fra flere utdanninger i sektoren, både helse- og sosialfag, ingeniørutdanninger og lærerutdanning er eksempler. I desember 2016 ba styret Kunnskapsdepartementet om likebehandling av to likeverdige sosialarbeiderutdanninger når det gjelder innplassering i en høyere finansieringskategori (Sak 16/073, styremøtet 13. desember 2016). KD henviste i sitt svar til at innspill som gjelder innføring av ny satsing over statsbudsjett med budsjetteffekt, kun kan innføres etter vedtak i Stortinget og må meldes inn som innspill til statsbudsjettet. Forslag til statsbudsjett 2018 er fortsatt under behandling. Det er tverrpolitisk enighet om å satse på lærerutdanning. Styret bes derfor vurdere: om innspillet fra Nasjonalt råd for lærerutdanning skal sendes fra UHR som et ekstra budsjettinnspill for 2018 om UHR skal be om flytting av lærerutdanningene til en høyere kostnadskategori og/eller kreve fullfinansiering av det nye, femte studieåret med tildeling av nye studieplasser Dersom styret velger å sende inn et tillegg til UHRs innspill til statsbudsjettet for 2018 uten at det bevilges tilstrekkelig finansiering i 2018, vil innspillet tas med i styrets behandling av det endelige innspillet fra UHR om prioriteringen i statsbudsjettet for 2019 i oktobermøtet. Frist for å sende inn innspill til statsbudsjett for 2019 er 1. november Styret bes også vurdere om det ønskes en mer helhetlig vurdering av finansieringskategoriene i forbindelse med behandling av innspill til statsbudsjett for Forslag til vedtak: UHRs styre ber sekretariatet følge opp saken i henhold til styrets diskusjon. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 107

108 Forslag fra Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) til UHRs prioriterte innspill til statsbudsjettet for 2019 Grunnskolelærerutdanningene gjennomgår nå en omfattende, nasjonal reform som er et av de største nasjonale tiltakene innenfor høyere utdanning. Fra høsten 2017 er grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 blitt til femårige integrerte masterløp og NRLU mener at en vellykket overgang til mastergrad er avhengig av en betydelig styrket finansiering av utdanningene. Vi ber derfor UHR prioritere følgende forslag i sitt innspill til statsbudsjettet for 2019: 1) Grunnskolelærerutdanningene bør flyttes til en høyere kostnadskategori i undervisningskomponenten i finansieringssystemet og 2) det nye, femte studieåret i grunnskolelærerutdanningene må fullfinansieres med tildeling av friske studieplasser. I løpet av våren 2017 lanseres Kunnskapsdepartementet (KD) sin nasjonale strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, Lærerutdanning Der fremmes en rekke målsetninger for å nå regjeringens ambisjon om en varig styrking av lærerutdanningene. Regjeringens målsetninger er svært ambisiøse og krever at lærerutdanningene bygger opp fagmiljøet på nivå med høyt ansette lærerutdanningsmiljøer internasjonalt, hever den faglige kvaliteten på programmene og sørger for en enda bedre erfarings- og forskningsbasert praksisopplæring som skal inngå som en likeverdig del av utdanningen. I tillegg skal både den profesjonsfaglige digitale kompetansen forbedres, rekrutteringen økes og internasjonaliseringen styrkes. Det vil bli ressurskrevende. Omleggingen av grunnskolelærerutdanningene til femårig masterløp vil kreve en solid heving av det formelle kompetansenivået: Minst 10 % skal nå være professorer/dosenter og minst 40 % av de ansatte skal ha førstestillingskompetanse. Regjeringen uttrykker selv at kvaliteten på norske lærerutdanninger i høy grad avhenger av kompetansen til de som arbeider der. I tillegg er det et uttalt mål om å styrke den i dag variererende forskningskompetansen innenfor lærerutdanningene og FoU beskrives som en nøkkel til utdanningenes kvalitetsutvikling. Når regjeringen ønsker et kvalitetsløft, må den samtidig finansiere et kvalitetsløft. Å få nok tid til forskning for å bygge opp både førstestillings- og forskningskompetanse krever betydelige ressurser. Samtidig skal studentene sikres god undervisning, oppfølging og ikke minst mer veiledning i arbeidet med omfattende masteroppgaver som skal være både profesjonsrettede, praksisorienterte og relevante for arbeid i skolen. Når både forskningsvirksomheten, undervisningskvaliteten og praksiskvaliteten skal økes samtidig uten å gå på bekostning av hverandre er det nødvendig å øke rammene. Departementet har tidligere argumentert med at praksisutgiftene skal være finansiert ved at grunnskolelærerutdanningene ligger i kostnadskategori D, men det argumentet faller bort nå som grunnskolelærerutdanningene blir masterutdanninger. Da vil de uansett ligge i kategori D på samme måte som de andre teoretiske utdanningene på høyere grads nivå, men forskjellen er at disse ikke samtidig er praksistunge og utstyrsintensive utdanninger. Denne kostnadsforskjellen må kompenseres

109 Alt dette vil til sammen kreve en målrettet og økt finansiering av grunnskolelærerutdanningene i årene fremover. Derfor vil NRLU at grunnskolelærerutdanningene flyttes til en høyere kostnadskategori og at lærerutdanningsinstitusjonene tildeles nye studieplasser som kompenserer for det ekstra studieåret. NRLU mener UHR bør prioritere dette i UHRs statsbudsjettinnspill for

110 Styret Saksbehandler ArkivsakID Hege Bolstad Pettersen 17/72 Saksnr Enhet 17/037 Styret Høring - NOU 2017:2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Saksdokumenter: Forslag til UHRs høringsbrev NOU Integrasjon og tillit Høringsbrev - NOU Integrasjon og tillit Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har sendt på høring NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Utvalget ble ledet av professor Grete Brochmann (Brochmann 2 utvalget). Utvalgets mandat tar utgangspunkt i NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid (Brochmann 1). I følge mandatet skulle utvalget blant annet vurdere i hvilken grad høy innvandring kan komme til å påvirke graden av samhold og tillit i Norge, og hvilken betydning større økonomisk, sosial, kulturell og verdimessig ulikhet kan ha for samfunnsutviklingen på sikt. Utvalget har også sett på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring og av at en økende andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. I den forbindelse er det vurdert hvordan arbeidsmarked, arbeidsliv mv. vil bli, tilpasset høy innvandring. Videre omhandler utredningen sammenhengen mellom velferdsordninger og innvandring, herunder utforming og dimensjonering av generelle inntektssikringsordninger, arbeidsmarkeds- og kvalifiseringstiltak, utdanningstilbud og andre offentlige tjenestetilbud, samt spesielle ordninger for asylsøkere og flyktninger. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt utredningen på høring, og UHR er en av høringsinstansene. Departementet ber spesielt i sitt høringsbrev om synspunkter og innspill på følgende temaer i utredningen: Beskrivelse av innvandring til Norge (kap. 3) Årsaker til, og tiltak for å unngå, at mange flyktningers arbeidsdeltakelse synes å flate ut eller synke etter 5-10 års botid i Norge (kap. 5) Tiltak som gjelder samhold og tillit (kap. 9) Flere av UHRs medlemsinstitusjoner har tatt en svært aktiv rolle for å integrere innvandrere med fluktbakgrunn i Norge og i akademia, og UHR har bidratt til informasjon og erfaringsdeling i sektoren. På forrige styremøte diskuterte vi utfordringer og hindringer for innvandrere med fluktbakgrunn som ønsker å fullføre sin utdanning i Norge. Se brev til Kunnskapsdepartementet: nn_og_p_begynt_men_avbrutt_utdanning_fra_1_.pdf 110

111 Styret Vurdering Generalsekretæren anbefaler at UHR i sin høringsuttalelse konsentrerer seg om utvalgets beskrivelse av flyktningers deltakelse i høyere utdanning, hindringer og mulige tiltak for å styrke flyktningenes deltakelse i høyere utdanning og høyere utdanning som virkemiddel for integrering og tillit i det norske samfunnet. Vedlagt følger forslag til høringsbrev. Høringsfristen er 23. juni Spørsmål til styret Har styret innspill til forslag til høringsbrev? Forslag til vedtak: Styrets innspill innarbeides i høringsbrevet, som oversendes Justis- og beredskapsdepartementet innen høringsfristen. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 111

112 Utkast til brev til Justis og beredskapsdepartementet Høring NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Innledning Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for invitasjonen til å uttale seg om NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, også kjent som Brochmann 2- utvalget. UHR vil ikke kommentere utredningen i sin helhet, men konsentrere innspillene til det som står om høyere utdanning. UHR viser for øvrig til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) høringsinnspill. Universiteter og høyskoler i Norge har siden høsten 2015 tatt en aktiv rolle med å møte og integrere innvandrere med fluktbakgrunn på sine institusjoner, et initiativ som har fått benevnelsen Akademisk dugnad for flyktninger. UHRs rolle har vært å tilrettelegge for informasjon og bidra til erfaringsdeling mellom UH-institusjonene og med andre viktige aktører i og utenfor sektoren. UHR har i samarbeid med NOKUT arrangert seminar om integrering av flyktninger i høyere utdanning, etablert et nettverk av ressurspersoner og etablert en ressursside på vår hjemmeside: Det har vært stor velvilje i sektoren til å bidra med kunnskap i den offentlige debatten om flyktningsituasjonen i Europa og årsaker og konsekvenser av denne. Flere institusjoner har arrangert forelesningsrekker og debattmøter. Det er arrangert særskilte informasjonsmøter om høyere utdanning i Norge for innvandrere med fluktbakgrunn eller andre grunner for å komme til Norge. Det er likevel mange utfordringer. UHR har levert innspill til Kunnskapsdepartementet om hva som finnes av hindringer og utfordringer for at innvandrere med fluktbakgrunn skal kunne fullføre sin utdanning i Norge. Dette brevet kan leses i sin helhet her: nn_og_p_begynt_men_avbrutt_utdanning_fra_1_.pdf Kommentarer til meldingen UHR mener utredningen gir en god samlet framstilling av utviklingen i antall innvandrere, landgrupper, bosetting, ventetid, landgrupper og ordninger, som det er nyttig for UH-sektoren å få oversikt over. UHR mener utvalget har gjort en grundig jobb i å hente inn statistikk som beskriver flyktningers deltakelse og gjennomføring i utdanningssystemet, regelverk og ordninger. Utvalget slår fast at «utdanningssystemet er myndighetenes viktigste virkemiddel for å påvirke befolkningens kompetanse, og dermed et virkemiddel som kan bidra til å opprettholde tillit og sysselsetting og fremme sosial utjevning» (side 60). UHR er svært opptatt av dette perspektivet. I tillegg til at vi er opptatt av at den enkelte skal få utvikle sine evner og bruke disse i Norge eller i sitt hjemland. 112

113 UHR merker seg også utvalgets samfunnsøkonomiske analyser av at «kompletterende utdanning på universitets- og høyskolenivå ser ut til å være svært lønnsomt for samfunnet» (side 81). Det er satt i gang forsøk med kompletterende utdanninger på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I tillegg tilbyr universiteter og høyskoler enkeltemner og/eller etter- og videreutdanning som kan være viktige virkemidler for å kvalifisere seg for det norske arbeidsmarkedet. Utvalget påpeker at «mange flyktninger og familieinnvandrere opplever at utdanningen de har med seg fra hjemlandet ikke verdsettes i det norske arbeidsmarkedet» (side 61). UHR er opptatt av at NOKUTs ordninger for vurdering av flyktningers kompetanse videreutvikles og implementeres i full skala, og har gitt uttrykk for dette i UHRs innspill til revidert budsjett 2017 samt i overnevnte brev til Kunnskapsdepartementet. Antallet flyktninger som kommer til Norge er nå lavere enn i 2015, men antallet søkere til godkjenning av utenlandsk utdanning og til høyere utdanningsinstitusjoner har gått opp, og det er rimelig å tro at denne veksten vil fortsette de neste årene. Flere institusjoner tilbyr akademiske praksisplasser for flyktninger med akademisk bakgrunn, og UHR mener dette er et eksempel på tiltak som kan bidra til språk- og arbeidstrening i et relevant fagmiljø og kvalifisering for det norske arbeidsmarkedet. Det er også interessant å vurdere hvordan tiltak som akademisk praksis, NOKUTs godkjenningsordning for flyktninger kan kombineres med opptaksprøver for flyktninger som ønsker å studere i Norge, men som ikke kan verifisere tidligere utdanning fra hjemlandet, men dette må utredes nærmere. Meldingen påpeker utfordringene med språkferdigheter. Det kreves nivå B2 for opptak til høyere utdanning. I følge meldingen er det kun 1 pst som oppnår dette nivået på den skriftlige prøven (side 72). UHR mener manglende språkferdigheter, både i norsk og engelsk, er den viktigste barrieren for flyktninger som ønsker å fullføre sin utdanning og kvalifisere seg for en relevant jobb i Norge. Den lave måloppnåelsen tyder på at språkopplæringen som tilbys ikke er tilstrekkelig i omfang eller tilstrekkelig tilpasset ulike grupper. UHR er opptatt av at språkopplæringen kvalitetsikres og skreddersys mer, slik at de som har ambisjoner om og/eller har akademisk utdanning fra hjemlandet gis muligheter til språkopplæring for akademiske studier i Norge. Det er kommunene som har ansvar for språkopplæringen, men flere universiteter og høyskoler har sagt seg villige til å tilby betalingskurs for innvandrere som skal ta akademisk utdanning. Videre er det flere utdanningsinstitusjoner som prøver ut muligheter for å se bort fra krav om språkferdigheter i begge språk i alle studietilbud, for eksempel i forbindelse med opptak til enkeltemner. UHR støtter utvalgets vurdering av at bosettingsprosessen tar for lang tid. UHR er spesielt opptatt av at det gjør det vanskelig for UH-institusjonene å planlegge utdanningstilbud rettet mot innvandrere med fluktbakgrunn og for den enkelte flyktning å komme raskt i gang med sin utdanning i Norge. UHR deler utvalgets vurdering om at «flyktninger ideelt sett bør ha muligheter til å finne passende arbeid eller utdanningsmuligheter i bosettingskommunen, eventuelt i en nabokommune» (side 49), og UHR er opptatt av at utdanningsambisjoner og -muligheter vurderes i forbindelse med bosetting, eventuelt at det utøves fleksibilitet med tanke på endring av bostedskommune, dersom en flyktning kvalifiserer for utdanning eller praksisplass ved et universitet eller høyskole. Konklusjon UHR mener Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring gir et godt kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle målrettede tiltak for å integrere innvandrere i det norske 113

114 samfunnet. UHR mener at utdanning er ett av de viktigste tiltakene for å oppnå integrasjon og tillit, og ønsker økt fokus på hvordan myndigheter og universiteter og høyskoler kan ta i bruk dette virkemiddelet. Det er nødvendig å diskutere muligheter for å utøve større fleksibilitet, uten at det går utover prinsipper om likebehandling og kvalitet i høyere utdanning. Vennlig hilsen Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 114

115 Høringsinstansene Deres ref. Vår ref. Dato 17/ ALI Høring NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Justis- og beredskapsdepartementet (JD) sender på høring NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Utvalget som har utredet langsiktige konsekvenser av høy innvandring ble oppnevnt 18. desember 2015 og overleverte sin innstilling til innvandrings- og integreringsministeren 1. februar Utvalget ble ledet av professor Grete Brochmann. Utvalgets mandat tar utgangspunkt i NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid (Brochmann I). I denne utredningen var arbeidsinnvandring det viktigste anliggendet. I NOU 2017: 2 ligger hovedvekten på flyktninger. Ifølge mandatet skulle utvalget blant annet vurdere i hvilken grad høy innvandring kan komme til å påvirke graden av samhold og tillit i Norge, og hvilken betydning større økonomisk, sosial, kulturell og verdimessig ulikhet kan ha for samfunnsutviklingen på sikt. Utvalget har også sett på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring og av at en økende andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. I den forbindelse er det vurdert hvordan arbeidsmarked, arbeidsliv mv. bør, og vil bli, tilpasset høy innvandring. Videre omhandler utredningen sammenhengen mellom velferdsordninger og innvandring, herunder utforming og dimensjonering av generelle inntektssikringsordninger, arbeidsmarkeds- og kvalifiseringstiltak, utdanningstilbud og andre offentlige tjenestetilbud, samt spesielle ordninger for asylsøkere og flyktninger. Utredningen kan hentes her: Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4A 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Integreringsavdelingen Saksbehandler Anne Liltved anne.liltved@jd.dep.no

116 Departementet ber om høringsinstansenes kommentarer til utredningen innen 23. juni Vi ber særskilt om synspunkter og innspill på følgende temaer: beskrivelse av innvandring til Norge (kap. 3) årsaker til, og tiltak for å unngå, at mange flyktningers arbeidsdeltakelse synes å flate ut eller synke etter 5-10 års botid i Norge (kap. 5) tiltak som gjelder samhold og tillit (kap. 9) kunnskapsgrunnlaget utredningen gir Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for eventuelle ytre etater som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Les og svar på høringen her: Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Med vennlig hilsen Hege Hovland Malterud (e.f.) avdelingsdirektør Anne Liltved seniorrådgiver Dokumentet er godkjent og sendes uten signatur 2/5 116

117 Høringsinstanser Advokatforeningen Ahmadiyya Muslim Jama at Norge Akademikerne Amnesty International Norge Antirasistisk Senter Arbeiderpartiet Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeids- og velferdsdirektoratet Bahá i-samfunnet i Norge Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Buddhistforbundet Caritas Norge Datatilsynet Den katolske kirke Den norske Helsingforskomité Den norske kirke v/kirkerådet Den Norske Turistforening Departementene Det mosaiske trossamfund Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Distriktssenteret Kompetansesenter for distriktsutvikling Domstolsadministrasjonen Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere FFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Flyktninghjelpen Folkehelseinstituttet Foreldreutvalget for barnehager Foreldreutvalget for grunnskolen Fremskrittspartiet Fri Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Frivillighet Norge Fylkeskommunene Fylkesmennene Gurduara Sri Nanak Dev Ji Helsedirektoratet Holistisk forbund Human-Etisk forbund Human Rights Service Husbanken Høyre Innvandrernes Landsorganisasjon Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Internasjonal helse- og sosialgruppe 3/5 117

118 Islamsk Råd Norge Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige JURK Juridisk rådgivning for kvinner Jussformidlingen i Bergen Jushjelpa i Midt-Norge Juss-hjelpa i Nord-Norge Juss-Buss Just Unity Kirkens Bymisjon Kommunene Kompetanse Norge Kriminalomsorgsdirektoratet Krisesentersekretariatet Kristelig Folkeparti Kristensamfunnet Kristent Interkulturelt Arbeid KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Kulturrådet KUN Senter for kunnskap og likestilling Landbrukets arbeidsgiverforening Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsombudet LIM likestilling, integrering, mangfold Miljøpartiet De grønne Minotenk MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NOAS Norsk organisasjon for asylsøkere NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Norges forskningsråd Norges Hindu Kultur Senter Norges Idrettsforbund NITO Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Norges Kristne Råd Norges kvinnelobby Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Norges Røde Kors Norsk Barnevernsamband Norske kvinners sanitetsforening Norsk Folkehjelp Norsk Innvandrerforum Norsk senter for menneskerettigheter Næringslivets hovedorganisasjon OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering 4/5 118

119 Pensjonistforbundet Politidirektoratet Politiets sikkerhetstjeneste Redd Barna Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Sanatan Mandir Sabha Sekretariatet for konfliktrådene/kompetansesenter for kriminalitetsforebygging Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Seniorsaken Senterpartiet Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Skeiv Verden Sosialistisk Venstreparti Statens helsetilsyn Statistisk Sentralbyrå Uføres Landsorganisasjon Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Universitets- og høyskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Venstre Vergeforeningen Følgesvennen Virke Hovedorganisasjonen Voksenopplæringsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 5/5 119

120 Styret Saksbehandler ArkivsakID Bente Ringlund Bunæs 17/8 Saksnr Enhet 17/038 Styret Innføring av betegnelsen «studiepoeng» på fagskolene konsekvenser for UH-sektoren Saksdokumenter og relevant bakgrunnsinformasjon Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden UHRs høringsnotat til KUF-komiteen og_h_gskoler_det_p Meld.St._9 2016_2017 Fagfolk_for_fremtiden L 57775_.pdf Brev til KUF-komiteen om Avklaringer om EQF, Bologna og utdanning på nivå 5, fra Akademikerne, Nettverk for private høyskoler (NPH), Norsk industri, Norsk studentorganisasjon (NSO), Spekter, Unio, Universitets- og høgskolerådet (UHR) 002_.pdf Innstilling fra KUF-komiteen til fagskolemeldingen Vedtak i Stortinget Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven), Bakgrunn I Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden foreslår regjeringen at betegnelsen for omfang av utdanning avlagt ved fagskoler skal endres fra fagskolepoeng til studiepoeng. Både i stortingsmeldingen og i innstillingen fra KUF-komiteen tydeliggjøres det at endringen ikke skal ha betydning for fagskolestudentenes overgangsmuligheter til andre deler av utdanningssystemet, og at det fortsatt er læringsutbyttet som skal ligge til grunn ved vurderinger av fritak for deler av universitets- og høyskoleutdanningene. UH-lovens 3-5 om godskriving og faglig godkjenning UH-lovens 3-5 regulerer forskjellen på godskriving (tid-for-tid) og faglig godkjenning. Det er kun utdanning fra universiteter og høyskoler under UH-loven som kan godskrives med samme antall studiepoeng (f.eks. som valgfrie studiepoeng i en grad), jf. 3-5, 1. ledd. I 2. ledd reguleres fritak for annen type utdanning (f.eks. fagskoleutdanning eller realkompetanse). For fritak etter 2. ledd må det dokumenteres tilsvarende læringsutbytte. ECTS European Credit Transfer System (ECTS) er et poengsystem for å beskrive ulike moduler innen høyere utdanning i Europa. Systemet gjelder for poeng avlagt ved institusjoner som går inn under hvert enkelt lands lover for høyere utdanning. I Norge betyr dette utdanning under UH-loven. Norge har valgt samme omfang på sitt poengsystem for høyere utdanning som ECTS, slik at ett norsk studiepoeng (fra høyere utdanning) tilsvarer en ECTS-credit. 120

121 Styret Studiepoeng som betegnelse på utdanning fra fagskole Når Stortinget nå har bestemt seg for å innføre studiepoeng som betegnelse for utdanning fra fagskole, betyr dette at vi vil ha samme betegnelse på to ulike typer poeng. Poengene fra fagskoleutdanning vil ikke kunne godskrives med tid-for-tid i en utdanning fra universiteter og høyskoler, og de vil ikke tilsvare ECTS-credit. Felles studentsystem De aller fleste universiteter og høyskoler benytter Felles studentsystem (FS) som sitt studieadministrative system. Unntaket er BI, som bruker et annet system. FS forvaltes av CERES. Malen for karakterutskrifter er lik for institusjoner som benytter FS. Det vil derfor være mulig med relativt enkle grep å innføre endringer på karakterutskriftene fra høyere utdanning i Norge som kan tydeliggjøre at studiepoeng avlagt ved universiteter og høyskoler skiller seg fra studiepoeng avlagt ved fagskoler. Dette kan bidra til å unngå misforståelser om poengenes status i fremtiden. Forslag til vedtak: UHR sender en henvendelse til CERES og BI og ber om at karakterutskriftene endres slik at det tydeliggjøres at studiepoengene fra høyere utdanningsinstitusjoner er avlagt ved institusjoner under UH-loven. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 121

122 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/21 Saksnr Enhet 17/039 Styret Orienteringssaker Saksdokumenter: Nordic Rectors` Meeting program Oppfølging av Kvalitetsmeldingen Tirsdag 30. mai la KUF-komiteen frem sin innstilling til Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Universitets- og høgskolerådet er glad for at flere av våre innspill støttes. Innstillingen kan lastes ned her: Meldingen skal behandles i Stortinget onsdag 7. juni Nordisk rektormøte desember 2017 Det nordiske rektormøtet avholdes denne ved Aalborg universitets campus i København desember Dette er et møte som normalt holdes annet hvert år, og denne gang er det det danske formannskapet i Det nordiske universitetssamarbeidet som er vertskap. Invitasjonen er sendt til alle rektorer ved våre medlemsinstitusjoner 30. mai 2017 og påmelding skjer direkte til sekretariatet ved Danske Universiteter, som også besvarer alle spørsmål om arrangementet, se vedlegg. Tema for rektormøtet er «Brexit, Autonomy and International Cooperation». Forslag til vedtak: UHRs styre tar sakene til orientering. Oslo, 7. juni 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 122

123 Nordic Rectors Meeting 2017 Brexit, Autonomy and International Cooperation Hosted by NUS at Aalborg University, Sydhavnen Copenhagen, 7 th 8 th of December 2017 NUS is the Nordic University Cooperation consisting of Finland, Sweden, Norway, Iceland and Denmark. NUS is working to promote the collaboration between the Nordic countries and arranges university conferences every second year. 123