Innkalling til møte i Styret

Transkript

1 Styret Til stede: Medlemmer Rektor Mari Sundli Tveit (leder) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Rektor Inge Jan Henjesand (nestleder) Handelshøyskolen BI Nestleder Anne Helene Bakke Norsk studentorganisasjon Leder Mats Johansen Beldo Norsk studentorganisasjon Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetet i Oslo Prorektor Bjarne Foss NTNU Rektor Ingunn Moser Diakonhjemmet Rektor Dag Rune Olsen Universitetet i Bergen Rektor Bjørn Olsen Nord universitet Rektor Nina Skarpenes Politihøgskolen Vara Rektor Berit Rokne Høgskulen på Vestlandet Forfall Rektor Kathrine Skretting Høgskolen i Innlandet Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Kommunikasjonsrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen Innkalling til møte i Styret Møtedato: Møtetid: Møtested: UHRs lokaler Nina Malterud, Universitetet i Bergen, deltar under saken om veiledende retningslinjer for kunst-ph.d. 1

2 Universitets- og høgskolerådet Saksliste Saksnr. Tittel 17/057 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/058 Referat fra styremøtet 5. september /059 Nye UHR - Forslag til revidert organisasjonskart etter tilbakemeldinger fra medlemsinstitusjonene 17/060 Universitets- og høgskolerådets nye vedtekter og retningslinjer for strategiske enheter og deres underliggende organer 17/061 Universitets- og høgskolerådets budsjett for /062 Forslag til veiledende retningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. 17/063 UHRs innspill til statsbudsjett 2019 Unntatt offentlighet 17/064 Planlegging av representantskapsmøtet ved Høgskolen i Innlandet november /065 Universitets- og høgskolerådets budsjett for /066 Forskrift om opptak til høyere utdanning - høring 17/067 Orienteringssaker 17/068 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Mari Sundli Tveit styreleder Alf Rasmussen generalsekretær 2

3 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/204 Saksnr Enhet 17/057 Styret Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste. Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 3

4 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/19 Saksnr Enhet 17/058 Styret Referat fra styremøtet 5. september 2017 Saksdokumenter: Godkjent referat fra styremøtet Bakgrunn Referat fra styremøtet 5. september 2017 er godkjent på sirkulasjon. Referatet er vedlagt. Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 4

5 Godkjent referat for Styret Møtedato: Møtested: Lofoten Møtetid: Til stede: Medlemmer Rektor Mari Sundli Tveit (leder) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nestleder Anne Helene Bakke Norsk studentorganisasjon Leder Mats Johansen Beldo Norsk studentorganisasjon Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetet i Oslo Prorektor Bjarne Foss NTNU Rektor Ingunn Moser Diakonhjemmet Rektor Dag Rune Olsen Universitetet i Bergen Rektor Bjørn Olsen Nord universitet Rektor Nina Skarpenes Politihøgskolen Rektor Kathrine Skretting Høgskolen i Innlandet Vara Fagpolitisk Ida Austgulen Norsk studentorganisasjon ansvarlig Fagpolitisk Kine Nossen Norsk studentorganisasjon ansvarlig Rektor Frank Reichert Universitetet i Agder Universitetsdirektør Ole Ringdal Universitetet i Stavanger Rektor Berit Rokne Høgskulen på Vestlandet Forfall Rektor Inge Jan Henjesand (nestleder) Handelshøyskolen BI Fra sekretariatet Generalsekretær Assisterende generalsekretær Kontorsjef Seniorrådgiver Seniorrådgiver Alf Rasmussen Hege Bolstad Pettersen Nina Widding Ann Elin Brattebø Andersen Ragnar Lie 5

6 Saksnr Tittel Saksliste 17/041 Godkjenning av innkalling og saksliste 17/042 Referat fra styremøtet 13. juni /043 Halvårsregnskap /044 Statsbudsjett 2018 og UHRs innspill til statsbudsjett /045 Planlegging av representantskapsmøte ved Høgskolen i Innlandet november /046 Arbeidsgruppe for gjennomgang av stillingsstrukturen i UH-sektoren 17/047 Høring - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner 17/048 Høring: Med kvalitet som kriterium. Gjennomgang av tilskuddsordningen for private høyskoler 17/049 Ny lov om fagskoleutdanning 17/050 Innspill fra UHR til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 17/051 Forslag til medlemmer og varamedlemmer til ny Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) 17/052 Mandat og sammensetning for UHRs beregningsgruppe 17/053 Oppnevning av styremedlemmer til Senter for grunnforskning (CAS) 17/054 Oppnevning av medlem til NIFUs styreoppnevningskomite 17/055 Orienteringssaker 17/056 Eventuelt Møteplan 2017: september: Oppstartsseminar og styremøte, Lofoten 23. oktober: UHRs lokaler november: Representantskapsmøte, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer 14. desember: UHRs lokaler 6

7 17/041: Godkjenning av innkalling og saksliste Behandling: På dette styremøtet var både styremedlemmer og varamedlemmer til stede. Varamedlemmene fikk talerett men ikke stemmerett. Det ble meldt inn et ønske om å ha en sak om mobbing/trakassering på styremøtet 23. oktober Vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste /042: Referat fra styremøtet 13. juni 2017 Behandling: Referat fra styremøtet 19. april 2017 er godkjent på sirkulasjon /043: Halvårsregnskap 2017 Behandling: Halvårsregnskapet for 2017 viser godt samsvar med representantskapets budsjettvedtak. Vedtak: UHRs styre tar halvårsregnskapet for 2017 til orientering /044: Statsbudsjett 2018 og UHRs innspill til statsbudsjett 2019 Behandling: UHRs innspill til statsbudsjett 2019 skal sendes Kunnskapsdepartementet innen 1. november Det foreløpige innspillet vedtas på styremøtet 23. oktober. Det endelige innspillet sendes inn etter behandling i representantskapet i november og styremøtet 14. desember Styret diskuterte prioriteringer for budsjettinnspillet. Vedtak: UHRs styre ber sekretariatet arbeide videre med UHRs innspill til statsbudsjett 2019 i 7

8 henhold til styrets diskusjon /045: Planlegging av representantskapsmøte ved Høgskolen i Innlandet november 2017 Behandling: Høstens representantskapsmøte avholdes ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, november. Saker til det formelle representantskapsmøtet 15. november Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Styrets virksomhet siden forrige møte Innspill til Statsbudsjett 2019 Omstilling i UHR UHRs budsjett for 2018 I tillegg foreslo rektor Frank Reichert å forberede en sak om mobbing/trakassering. Styret besluttet å ha innovasjon og samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet som hovedtema til seminaret 16. november. Vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til saksliste til representantskapets formelle møte. Styret støtter å ha innovasjon og samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidsliv som tema på seminaret /046: Arbeidsgruppe for gjennomgang av stillingsstrukturen i UH-sektoren Behandling: På møtet 19. april 2017 vedtok styret å nedsette en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av stillingsstrukturen for vitenskapelig ansatte i UH-sektoren. På representantskapsmøtet 23. mai 2017 kom det imidlertid opp spørsmål om forholdet mellom Kunnskapsdepartementets egen ekspertgruppe som var i ferd med å ble etablert, og som skal gjennomføre utredningsarbeid om beslektede spørsmål, samt om status for det rettslige grunnlaget for noen av de temaene som også UHRs arbeidsgruppe skal arbeide med. Bakgrunnen for dette var at Lov om statens ansatte ikke var endelig vedtatt på dette tidspunkt, og det var usikkerhet om når det ville skje. Representantskapsmøtet vedtok derfor å utsette oppstart av arbeidet i UHRs arbeidsgruppe. Styret ser på temaene som trekkes opp i arbeidsgruppens mandatforslag som meget viktige, men ønsker likevel ikke å opprette en slik arbeidsgruppe. Styret mener UHR bør være i nær dialog med KDs ekspertgruppe, men at det ikke er nødvendig med en egen arbeidsgruppe. Styret ønsker i stedet å benytte eksisterende ressurser i UHR, bl.a. UHRs utvalg. I tillegg vil styret ta direkte kontakt med ekspertgruppen og eventuelt invitere dens leder Arild Underdal 8

9 til et styremøte. Vedtak: UHRs styre etablerer ingen arbeidsgruppe for gjennomgang av stillingsstrukturen i UHsektoren på nåværende tidspunkt, men avventer resultatene av Underdal-gruppens arbeid. Styret ber sekretariatet legge til rette for en god dialog med ekspertgruppen /047: Høring - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Behandling: Kunnskapsdepartementet sendte 12. juni 2017 på høring forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. UHR ønsker ikke et generelt forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner, men ønsker å beholde dagens regelverk med muligheter for lokale forbud. UHR har ingen motforestillinger mot at det innføres en plikt til samtale. Styret mener også at det må være mulig å kreve identifisering i bestemte situasjoner. Vedtak: UHRs sekretariat ferdigstiller UHRs høringsbrev i tråd med innspillene i styremøtet. Brevet godkjennes av styreleder og oversendes Kunnskapsdepartementet innen fristen 20. september /048: Høring: Med kvalitet som kriterium. Gjennomgang av tilskuddsordningen for private høyskoler Behandling: I statsbudsjettet for 2017 er det bevilget totalt 1,36 mrd. kroner i statstilskudd fra Kunnskapsdepartementet (KD) over kap. 260 post 70, til 18 private høyskoler. Riksrevisjonen påpekte, ved gjennomgang av budsjettåret 2013, at Kunnskapsdepartementets oppfølging av tilskuddsforvaltningen kan bedres for de private høyskolene. En lovendring, som gjelder regulering av tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler, skal etter planen tre i kraft 1. januar I samme lovendring vil det kreves at alle private høyskoler skal organiseres som aksjeselskap eller stiftelser. Hensikten med lovendringene er å sikre at driften skjer innenfor forutsigbare og ryddige rammer, og at tilskudd og egenbetaling (fra studentene) skal komme studentene til gode gjennom kvalitetsarbeid med utdanningene. 1. desember 2016 nedsatte Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som fikk i oppdrag å gjennomgå tilskuddsordningen for private høyskoler. Rapporten fra ekspertgruppen ble levert til departementet 2. juni

10 Styret støtter anbefalingen om at private høyskoler må være institusjonsakkrediterte for å kunne motta statsstøtte og mener at det vil bidra til å skape høyere kvalitet og styrke fagmiljøene innenfor de private høyskolene. Ettersom det er samme lov- og regelverk som styrer høyere utdanning, er det rimelig at det stilles krav til institusjonsakkreditering også for private høyskoler, før de kan søke statsstøtte. Videre er UHR opptatt av at sektoren tilføres friske midler i en øremerket tilskuddsordning for bygg for private høyskoler. Det er et stort etterslep av vedlikehold og behov for flere nybygg i hele sektoren. UHR gir en generell støtte til anbefalingene fra ekspertgruppen. Vedtak: UHRs styre ber om at høringsuttalelsen oversendes Kunnskapsdepartementet så raskt som mulig /049: Ny lov om fagskoleutdanning Behandling: Kunnskapsdepartementet sendte 28. juni 2017 ny Lov om fagskoleutdanning på høring. Lovendringen er en oppfølging av NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg og Meld.St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. De fleste forslagene er en oppfølging av stortingsmeldingen. Styret mener at det er en viktig melding som inneholder mange gode forslag, men er bekymret for begrepsbruken i meldingen og lovforslaget. Styret er opptatt av at det norske utdanningssystemet må være forståelig for søkere, studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Styret er også bekymret for at begrepet «høyere yrkesfaglig utdanning» og omgjøring av «fagskolepoeng» til «studiepoeng» gjør det vanskelig å forstå det norske utdanningssystemet. Vedtak: UHRs styre slutter seg til forslaget til høringssvar med de merknader som fremkom i møtet /050: Innspill fra UHR til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Behandling: Kunnskapsdepartementet har invitert til innspill til revidering av Langtidsplanen for forskning og utdanning. Mye av planen vil ligge fast også ved en revisjon, samtidig som det åpnes for noen justeringer. 10

11 På møtet 13. juni 2017 hadde styret en foreløpig drøfting av Langtidsplanen og prosessen fram mot UHRs innspill. Styret merket seg at det ikke er lagt opp til å øke antall prioriterte temaer i den reviderte planen. Betingelsene for bærekraftige demokratier, menneskerettigheter, sosialt inkluderende samfunn, politisk stabilitet og samfunnssikkerhet og behovet for å bygge opp tilliten til kunnskap og forskning i en tid hvor dette er satt under press mente man var eksempler på viktige temaer. En økt vekt på HumSam, samt en tydeligere integrering av utdanning i Langtidsplanen er også temaer som er nevnt av politikerne på arrangementer knyttet til revideringen av Langtidsplanen. UHRs styre slutter seg til følgende hovedprioriteringer: 1. Hav 2. Klima, miljø og miljøvennlig energi 3. Innovasjonsevne og omstillingsdyktighet i næringsliv, arbeidsliv og offentlig sektor 4. Muliggjørende teknologier 5. Politiske og kulturelle forutsetninger for bærekraftig samfunnsutvikling 6. Verdensledende fagmiljøer I tillegg diskuterte styret forslaget om å etablere Sentre for gjennombruddsforskning. Styret mener at de eksisterende ordningene som SFF, SFI og SFU fungerer godt og vil heller videreutvikle disse. Styret ønsker også at samfunnets sårbarhet, slik som IKT-sikkerhet, radikalisering og ekstremisme, også omtales i UHRs innspill. Styret vil også tydeliggjøre kunnskapstriangelet, infrastruktur og rekrutteringsstillinger. Vedtak: Styret godkjenner forslag til innspill fra UHR til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med de merknader som kom frem i styrets behandling av saken /051: Forslag til medlemmer og varamedlemmer til ny Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) Behandling: Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) skal støtte opp om, og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og dermed medvirke til økt mangfold blant personale og i forskningen. Funksjonsperioden til den sittende komitéen utløper 31. desember UHR er bedt om å foreslå 8 medlemmer og 2 varamedlemmer til ny komité. Kunnskapsdepartementet oppnevner 4 medlemmer og 2 vara fra uh-sektoren. Virkeperioden er til vanlig fire år. Vedtak: UHRs styre foreslår følgende kandidater til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning: Professor Øystein Gullvåg Holter, Universitetet i Oslo Dosent Hilde Synnøve Blix, Universitetet i Tromsø 11

12 Professor/prodekan Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Professor/fungerende dekan Cecilie Rolstad Denby, NMBU Professor/prodekan Tor Grande, NTNU Professor/dekan Ingrid Guldvik, Høgskolen i Innlandet Førsteamanuensis/dekan Hans Anton Stubberud, Høgskolen i Sørøst-Norge Professor/prodekan Sølvi Helseth, Høgskolen i Oslo og Akerhus Professor Ragnhild Helene Hennum, Universitetet i Oslo - vara Førsteamanuensis Torjer Olsen, UiT - Norges arktiske universitet - vara /052: Mandat og sammensetning for UHRs beregningsgruppe Behandling: I styremøtet 13. juni 2017 besluttet styret å opprette en beregningsgruppe som rapporterer direkte til UHRs styre. Det er styret som beslutter hvilke beregninger som det er behov for at beregningsgruppen gjennomfører. Styret hadde ingen kommentarer til forslaget til mandat, og ga styreleder og generalsekretær fullmakt til å oppnevne gruppen. Vedtak: UHRs styre gir styreleder og generalsekretær fullmakt til å oppnevne beregningsgruppen i henhold til diskusjonen i møtet /053: Oppnevning av styremedlemmer til Senter for grunnforskning (CAS) Behandling: Oppnevningsperioden for to av UHRs representanter i senterets styre går ut 30. september I følge CAS' vedtekter er det mulig å gjenoppnevne styre- og varamedlemmer for en ny 4-årsperiode. Vedtak: UHRs styre oppnevner rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, som medlem til styret i Senter for grunnforskning (CAS) for en periode på fire år fra 1. september Styret gir styreleder og generalsekretær fullmakt til å finne et varamedlem til styret i CAS for samme periode /054: Oppnevning av medlem til NIFUs styreoppnevningskomite 12

13 Behandling: Universitets- og høyskolesektoren er viktige brukere av NIFUs forskning om høyere utdanning og forskning, mange av institusjonene er også blant oppdragsgivere. Fagmiljøene ved flere av institusjonene er også blant NIFUs viktigste samarbeidspartnere i forskningsprosjekter. NIFU skal nå etablere en styreoppnevningskomité og har bedt UHR, som den institusjonen som har bredest nettverk i UH-sektoren, om å oppnevne et medlem til styreoppnevningskomitéen. Styreoppnevningskomiteen skal forespørre aktuelle styrekandidater, og ta beslutning om sammensetningen av NIFUs styre etter nærmere retningslinjer gitt i NIFUs vedtekter om hvilken kompetanse styret samlet sett bør ha. Vedtak: UHRs styre oppnevner generalsekretær Alf Rasmussen som medlem i NIFUs styreoppnevningskomite for en periode på tre år /055: Orienteringssaker Behandling: Nasjonal konkurransearena for kvalitet i høyere utdanning Fra NUS-møtet 24. august 2017 UHRs høringssvar endringer i UH-loven som følge av lov om statens ansatte og forskriftsfesting av regler om tjenesteberegning for stipendiater Innspill til statistikklovutvalget fra UHR og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Samarbeidet om utenlandssentrene framtidig drift og finansiering Styret mener at ansvaret for drift og finansiering av utenlandssentrene ligger hos og følges opp av de deltakende institusjonene. Arendalsuka Styrets møteplan høsten september: oppstartsseminar og styremøte, Lofoten 23. oktober: styremøte, UHRs lokaler november: representantskapsmøte, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer 14. desember: styremøte, UHRs lokaler Forslag til møteplan 2018 Sekretariatet vil lage en Doodle for å få lagt møteplanen for 2018 Vedtak: UHRs styre tar sakene til orientering

14 17/056: Eventuelt Behandling: Det var ingen saker til Eventuelt

15 Styret Saksbehandler ArkivsakID Hege Bolstad Pettersen 15/274 Saksnr Enhet 17/059 Styret Nye UHR - Forslag til revidert organisasjonskart etter tilbakemeldinger fra medlemsinstitusjonene Saksdokumenter: Forslag til nytt organisasjonskart Forespørsel fra KD om frikjøp av ressurser til Kif-sekretariatet Informasjon om prosessen og høringen i juni 2017 ligger på UHRs hjemmeside: Bakgrunn Formål Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en selvstendig organisasjon som skal fremme medlemsinstitusjonenes interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter samt andre nasjonale og internasjonale aktører. UHR representerer UH-institusjonene i formelle og uformelle høringer på Stortinget og uttrykker UH-institusjonenes felles holdninger i møter med Kunnskapsdepartementet og andre myndigheter. UHR oppnevner medlemmer fra UH-sektoren til andre organisasjoners råd og utvalg og deltar internasjonalt i European University Association (EUA), Det nordiske universitetssamarbeidet (NUS) og arbeidsgrupper i regi av EU og OECD. UHRs strategiske råd og utvalg arrangerer konferanser og seminarer som er arenaer for samordning og faglig utvikling for UH-institusjonene i Norge. For å lykkes i dette arbeidet, er det vesentlig at UHR har de rette strategiske enhetene og riktig sammensetning i disse. Føringer Representantskapet vedtok i mai 2017 følgende føringer for videreutvikling av UHR: 1. UHRs formål og strategi er førende for organiseringen av UHR. 2. UHRs organisasjon har en fast struktur og tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta nye og tidsavgrensede oppgaver gjennom prosjektorganisering. 3. UHRs enheter har felles navn og tydelige nivåer og linjer. 4. UHR har strategiske enheter som dekker kjerneoppgavene utdanning, forskning og administrasjon, samt strategiske enheter for større fagområder. 5. UHR har fagorganer og arbeidsgrupper under de strategiske enhetene som ivaretar institusjonenes behov for faglig utvikling og nasjonal koordinering av utdanning og forskning innenfor avgrensede områder. Det er opp til den enkelte strategiske enhet å avgjøre hvilke fagorgan og/eller arbeidsgrupper som er hensiktsmessig å opprette. 6. UHRs sekretariatressurser benyttes til å støtte de strategiske enhetene, og eventuelt til prosjekter. Fagorganene og arbeidsgruppene har som hovedregel ikke 15

16 Styret sekretariatressurser fra UHR. 7. Tverrgående oppgaver, som for eksempel internasjonalisering, innovasjon, digitalisering, kjønnsbalanse og mangfold i akademia, ivaretas innenfor enhetene, fagorganene og/eller av arbeidsgrupper. 8. UHR tilrettelegger for årlige nasjonale møteplasser for medlemsinstitusjonene, 9. UHR har kompetanse og kapasitet til å følge opp aktuelle problemstillinger på vegne av medlemsinstitusjonene. Prosess I juni 2017 sendte styret forslag til ny organisasjon på høring til alle medlemsinstitusjonene. Forslaget var basert på føringene fra representantskapet, samt diskusjoner i styret og innspill fra ledere i UHRs råd og utvalg våren På bakgrunn av tilbakemeldingene våren 2017, valgte UHRs styre å sende ut et forslag til organisasjon som innebærer at sekretariatet for dagens nasjonale fakultetsmøter for humaniora og samfunnsfag ivaretas av UHRs sekretariat, og at Museumsutvalget og Nasjonalt råd for økonomisk-administrative utdanninger videreføres som strategiske enheter i UHR. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og Lærebokutvalget ble tatt ut av UHRs organisasjonskart i tråd med Kunnskapsdepartementets videreføring av disse oppgavene som henholdsvis en komité under Kunnskapsdepartementet og en av oppgavene som er lagt til nytt forvaltningsorgan i Bergen. Sekretariatet mottok 18 høringssvar som er tilgjengelige på UHRs hjemmeside: Styret bes om å diskutere spørsmålene nedenfor. Styrets forslag til nytt organisasjonskart samt vurdering av ressurser til UHRs sekretariat skal legges fram for vedtak på representantskapsmøtet 15. november, med implementering av ny organisasjon fra 1. januar UHRs vedtekter og retningslinjer legges fram for vedtak på samme møte. Vurdering Navn og linjer i organisasjonen Institusjonene mener at forslaget til nytt organisasjonskart gir tydeligere linjer i organisasjonen og at harmoniseringen av navnene på enhetene gjør UHR til en mye tydeligere og mer forståelig organisasjon. Kun én institusjon stiller spørsmål ved at de fagstrategiske og fellesstrategiske enhetene sidestilles og at de fellesstrategiske enhetene ikke ligger over de fagstrategiske enhetene i organisasjonskartet. Det er også bred tilslutning til å etablere en strategisk enhet for kunst. Styret ba spesielt om en tilbakemelding om avgrensningen av enheten i høringsbrevet som gikk ut til institusjonene, og flere institusjoner foreslår å endre enhetens navn og omfang til UHR-kunst, design og arkitektur. Generalsekretæren foreslår at styret slutter seg til forslaget. Antall enheter i UHRs faste struktur De fleste institusjonene støtter forslaget til enheter i nye UHR. Et par institusjoner mener at det foreslås for mange enheter i ny organisasjon, uten at de har konkrete forslag til hvilke som bør fjernes. Generalsekretæren viser til at ledere for UHRs eksisterende råd og utvalg våren 2017 ikke ga tilslutning til å redusere antallet enheter i UHR. Tilbakemeldingene fra institusjonene per september 2017 understøtter også at det er vanskelig å redusere antall strategiske enheter i UHR. I tilbakemeldingene fra institusjonene foreslås også et par «nye»: UHR-juridiske fag UHR-IT og digitalisering Forslaget om å etablere en strategisk enhet for fagområdet juridiske fag er samstemt fra 16

17 Styret institusjonene som har juridiske fakulteter og er medlemmer i dagens fakultetsmøte. Begrunnelsen for dette er knyttet til behovet for nasjonalt strategisk samarbeid og økt satsing på juridiske utdanninger og juridisk forskning. Fakultetene ved de aktuelle institusjonene skriver at de «anbefaler å videreføre Nasjonalt fakultetsmøte for juridiske fag», men i begrunnelsen argumenteres det for at Det nasjonale fakultetsmøtet ikke bare er vesentlig for institusjonene som har juridiske fakulteter, men også for institusjonene som tilbyr bachelorstudier i juridiske fag. I tillegg argumenterer institusjonene for at den juridiske utdanningen skiller seg vesentlig fra bredden i samfunnsvitenskapelige utdanninger og at det ikke er formålstjenlig å etablere et fagorgan for juridiske fag under UHR-samfunnsfag. Det vises for øvrig til forslag til nye retningslinjer for de strategiske enhetene hvor det i 3 Sammensetning og representasjon foreslås at «i de fagstrategiske enhetene har de av UHRs medlemsinstitusjoner som gir utdanning innenfor de respektive fagområdene rett til representasjon». Generalsekretæren viser til vedlagt organisasjonskart hvor UHR-juridiske fag er lagt inn, og ber styret vurdere om det er ønskelig å foreslå dette for representantskapet. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en IKT-strategi, og sektoren har behov for investeringer og kompetanseutvikling knyttet til IKT og digitalisering framover. UiB foreslår «at det etableres en egen enhet for IT og digitalisering som kan drøfte og håndtere digitale utfordringer og sektorens IT-oppgaver på vegne av institusjonene der dette er formålstjenlig». Digitalisering nevnes i føringene for UHRs videreutvikling som en tverrgående oppgave som skal ivaretas av UHRs strategiske enheter, fagorganene og/eller av arbeidsgrupper. Det vises videre til at UHR må ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp aktuelle problemstillinger, se pkt. 8 og 9 i føringene fra representantskapsmøtet i mai Forslaget til ny enhet er ikke tegnet inn i vedlagte reviderte organisasjonskart, men generalsekretæren ber styret vurdere om det er ønskelig med en ny strategisk enhet for IT og digitalisering, eventuelt om det er andre måter denne oppgaven kan ivaretas på innenfor UHR. De fellesstrategiske enhetene Det er stor tilslutning til forslaget til UHRs fellesstrategiske enheter, men noen institusjoner kommenterer behovet for å gå opp arbeidsdelingen mellom de fellesstrategiske enhetene og de fagstrategiske enhetene, og et par institusjoner stiller spørsmål ved arbeidsdelingen mellom UHR-forskning og UHR-Kunst (eventuelt UHR-kunst, design og arkitektur) når det gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid. Noen institusjoner mener at innovasjon og formidling bør synliggjøres bedre i enhetenes navn og/eller mandat. Flere institusjoner understreker behovet for UHR-Museum. UHR-Bibliotek kommenteres ikke spesielt, men ingen foreslår at denne enheten ikke videreføres på strategisk nivå. I tråd med føringene fra representantskapet om å etablere flere nasjonale møteplasser utvides de fellesstrategiske enhetene til å inkludere medlemmer fra alle institusjonene, og det etableres arbeidsutvalg som jobber mellom møtene. En institusjon etterlyser en bredere diskusjon om UHRs strategiske enheter som dekker kjerneoppgavene utdanning, forskning og innovasjon. «UiO ønsker en diskusjon om hvilke saker UHR kan fronte på vegne av en samlet sektor. Utgangspunktet for dette er at det ofte er motstridende interesser mellom de ulike institusjonene i UHR. Dette gjelder særlig saker som omhandler finansiering og strategiske og politiske planer. Når det er store motsetninger i sektoren, mener UiO at UHR ikke kan være sektorens høringsinstans, men at institusjonenes synspunkter fremmes best fra den enkelte institusjon». UiO skriver også at «UHR bør ha en sterk rolle i spørsmål av forvaltningsmessig og administrativ karakter, for eksempel utviklingen av åpen tilgang, IPR-regelverk og SAKS». Øvrige institusjoner kommenterer ikke 17

18 Styret oppgavene spesielt eller slår fast at forslag til fellesstrategiske enheter er i tråd med UHRs rolle som strategisk interesseorganisasjon for medlemsinstitusjonene. Norges musikkhøgskole skriver for eksempel at «UHR må være bevisst sin rolle som fellesorgan og talerør for institusjonene overfor Kunnskapsdepartementet og de nye store forvaltningsorganene i sektoren ( ) og det er svært viktig at UHR tydelig plasserer oppfølgingsansvar for ulike områder i sin struktur». UHR deltar i høringer der organisasjoner inviteres til å delta, og uttaler seg i saker som det er enighet om at UHR skal fremme på vegne av sektoren. Generalsekretæren viser til vedtak i styret juni 2015: «UHRs styre vedtar at det er UHR som er sektorens formelle talerør ved høringer i Stortinget. Styret vil arbeide for at eventuell uenighet i sektoren synliggjøres bedre ved slike høringer.» Beslutninger som tas i UHR defineres som veiledende for medlemsinstitusjonene. Dette er nærmere beskrevet i forslag til vedtekter og retningslinjer for UHR, og generalsekretæren foreslår at styret tar diskusjonen i den forbindelse. De fagstrategiske enhetene Det er også stor tilslutning til forslag til fagstrategiske enheter, med unntak av at det foreslås et par ekstra enheter. UHR-Øk. Adm lå inne i forslag til ny organisasjon, men behovet for denne strategiske enheten ble likevel kommentert spesielt av mange, fordi generalsekretæren tidligere i prosessen stilte spørsmål om denne enheten skulle videreføres som en strategisk enhet eller være et fagorgan i ny organisasjon. UHR-Samisk er også spesielt kommentert av institusjonene som har et nasjonalt ansvar for samisk forskning og høyere utdanning. UHR mottar tilskudd fra Kunnskapsdepartementet for å drive en strategisk enhet for samisk forskning og høyere utdanning og dette foreslås videreført. Enkelte institusjoner stiller spørsmål ved eller ønsker å diskutere de fagstrategiske enhetenes mandat. UiT Norges arktiske universitet skriver at det «ikke er klart i hvilken grad enhetene skal gis formaliserte funksjoner. Vi ser det som mindre hensiktsmessig dersom fagstrategiske enheter tenkes å utgjøre mer formaliserte organer, og eventuelt skal ta beslutninger om strategiske prioriteringer og veivalg. Fra nåværende organisasjonsstruktur har vi gode erfaringer for at fakultetsmøtene, profesjonsrådene og fagorganer kan være gode møteplasser i sektoren for utveksling av erfaringer og drøfting av utviklingstrekk og utfordringer». UiT mener det er viktig å legge stor vekt på enhetenes rolle som møteplasser. AHO skriver at «det er noe utydelig for oss hvilke oppgaver de fagstrategiske enhetene skal ha og hvordan representasjonen skal være. Det vil være viktig med en klar arbeidsdeling mellom de fagstrategiske enhetene og de nasjonale fagorganene ( )». NTNU derimot skriver at «for de fagstrategiske enhetene vil en tettere kobling til UHR-styret med sekretariatstøtte fra UHR kunne styrke synligheten og påvirkningsmulighetene i sentrale forsknings- og utdanningspolitiske spørsmål. Samtidig må de ha autonomi på sine respektive fagområder og rett til å uttale seg direkte i fagstrategiske spørsmål.» De strategiske enhetene, både fagstrategiske og fellesstrategiske, er ment å være ressurser for UHRs styre og for faglig utvikling og nasjonal samordning mellom institusjonene. Generalsekretæren viser til saken om UHRs vedtekter og retningslinjer hvor de strategiske enhetenes mandat og sammensetning er nærmere beskrevet. Underliggende fagorganer, arbeidsgrupper og prosjekter Det foreslås at de strategiske enhetene får fullmakt til å etablere underliggende fagorganer, arbeidsgrupper og prosjekter. Det er bred tilslutning til dette, samtidig som det også foreslås flere nye fagområder som bør få plass i ny organisasjon: HR (HiOF) Fagråd for visuelle fag (UiA) Nettverk for Jazz/rytmisk/improvisert musikk (UiA) Maritime fag under MNT (HSN) Faggruppe innenfor sikkerhetsstudier (FFH) 18

19 Styret Generalsekretæren har notert seg innspillene, men foreslår at styret ikke tar stilling til dette nå, men overlater det til de strategiske enhetene i ny organisasjon, i tråd med forslag til retningslinjer for UHRs strategiske enheter. Ressurser Forslag til ny organisasjon som nå legges fram for styret krever flere ressurser til UHRs sekretariat. Det er bred tilslutning fra medlemsinstitusjonene til at sekretariatet for UHR-Humaniora og UHR-Samfunnsfag flyttes fra institusjonen som har ledervervet til UHRs sekretariat, på lik linje med de andre strategiske enhetene. Per i dag lønner UHR en sekretær for de to største fakultetsmøtene tilsvarende 10 prosent av vedkommedes lønn. I tillegg får sekretariatene noe midler til drift. Sekretariatsfunksjonen i UHR vil bidra til mer kontinuitet i arbeidet og sørger for at oppgaver ses i sammenheng med resten av UHRs organisasjon. Det er også stor tilslutning til andre foreslåtte strategiske enheter. Dersom det etableres enda flere strategiske enheter, for eksempel UHR-juridiske fag, vil det også kreve mer sekretariatsressurser. UHR har per i dag 20 ansatte, som inkluderer ledelse, kommunikasjon og administrative oppgaver og to hele stillingsressurser som er lånt ut til sekretariatet for Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif). Se vedlegg 2. Representantskapet slo på sitt møte i mai 2017 fast at det er viktig at «UHR har kompetanse og kapasitet til å følge opp aktuelle problemstillinger på vegne av medlemsinstitusjonene». Det vises til saken om UHRs budsjett for Generalsekretæren anbefaler at styret diskuterer om de vil foreslå vedlagte organisasjonskart for representantskapet. Dersom styret anbefaler en organisasjon med flere strategiske enheter enn i dag, bes styret vurdere om det er behov for mer utdypende beskrivelse av ressursbehovet for representantskapet 15. november. Alternativt kan styret legge fram forslag til ny organisasjon først, og deretter vurdere behov for ytterligere ressurser når ny organisasjon er etablert. Dette må i så fall legges frem for representantskapet på deres møte i mai Spørsmål til styret Hvilke strategiske enheter ønsker styret å anbefale representantskapet å vedta at UHR skal ha framover? Er det noe styret ønsker at generalsekretæren utdyper spesielt for representantskapet? Forslag til vedtak: UHRs styre ber generalsekretæren utarbeide forslag til nytt UHR til representantskapet 15. november, i tråd med diskusjonen i møtet. Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 19

20 Representantskap Styre Sekretariat Fagstrategiske enheter Fellesstrategiske enheter UHR-Helse og sosial UHR-Forskning UHR-MNT UHR-Utdanning UHR- Samfunnsvitenskap UHR- Administrasjon UHR-Humaniora UHR-Publisering UHR- Lærerutdanning UHR-Bibliotek UHR-Kunst, design og arkitektur UHR-Museum UHR-Øk.Adm. UHR-Samisk UHR-Juss 20

21 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Deres ref Vår ref 16/2757 Dato 28. august 2017 Oppfølging av møte om sekretariat for Kif-komiteen Vi viser til møte 25. august 2017 om status for sekretariatet for Kif-komiteen. Som kjent ble omorganiseringen av kunnskapssektoren avklart i juni. Den innebar ingen endring når det gjelder Kif-komiteens status. Det er lagt til grunn at komiteen fortsatt skal oppnevnes av og rapportere til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet ser det som ønskelig at oppgaven med å ivareta sekretariatsfunksjonen for Kif-komiteen fortsatt ligger hos Universitets- og høgskolerådet (UHR). Vi ber om tilbakemelding fra UHR om hvorvidt rådet fortsatt ønsker å ta på seg denne oppgaven. Vi ber også om tilbakemelding om hvilke administrative avklaringer UHR ev. trenger i den forbindelse. Vi ber om en tilbakemelding i løpet av oktober Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Monclair seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Hanne Monclair

22 Styret Saksbehandler ArkivsakID Alf Rasmussen 10/6 Saksnr Enhet 17/060 Styret Universitets- og høgskolerådets nye vedtekter og retningslinjer for strategiske enheter og deres underliggende organer Saksdokumenter: Nye UHR - Vedtekter Ny UHR retningslinjer for UHRs strategiske enheter Bakgrunn Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet ble slått sammen til Universitets- og høgskolerådet i De to rådene brakte med seg sine egne strukturer inn i den nye organisasjonen, men det ble ikke foretatt en gjennomgripende harmonisering av det nye UHR. Dette, sammen med rekke fusjoner i universitets- og høyskolesektoren og Kunnskapsdepartementets gjennomgang av de administrative tjenestene i UH-sektoren, var årsaken til at representantskapet og styret ga generalsekretæren i oppdrag å foreta en gjennomgang av UHRs organisasjon. I tillegg ble det bedt om en avklaring av organisasjonens formelle status. Representantskapet har besluttet at UHR skal være en selvstendig interesseorganisasjon, og organisasjonen fikk sitt eget organisasjonsnummer med virkning fra 1. januar Det har vært en omfattende prosess for å frembringe forslag til en ny organisering, der beslutningslinje og ressursbruk er mer tydelig og der navnene på organisasjonens enheter er harmonisert. For å oppnå så gode forutsetninger som mulig for en fremtidig aktuell og effektiv organisasjon, har det også vært påkrevet å gjennomgå UHRs vedtekter og retningslinjene for organisasjonens enheter. Styret bes om å diskutere vedlagte forslag til nye vedtekter for UHR og retningslinjer for UHRs strategiske enheter. Universitets- og høgskolerådets vedtekter Universitets- og høgskolerådets vedtekter ble fastsatt av representantskapet 8. mai 2000 med fem senere endringer. Det er nå foretatt en fullstendig gjennomgang av hele dokumentet for å forenkle og oppdatere dokumentet blant annet for at endringene som er foreslått i saken om UHRs fremtidige organisering blir ivaretatt. I det følgende vil vi kommentere de viktigste endringene. Organisasjonens navn - 1 Det foreslås at dagens norske navn på organisasjonen Universitets- og høgskolerådet beholdes. Derimot foreslås det et kortere og mer lettoppfattelig navn på engelsk Universities Norway. Dette er et navnevalg som harmonerer med for eksempel Universities 22

23 Styret Denmark, Universities Finland og Universities UK. Høgskolene har i dag university i sine nåværende navn, så forslaget kan være representativt både for universiteter og høyskoler. Representantskapet - 4 Det foreslås under punkt a) Sammensetning at Norsk studentorganisasjon kan møte med to representanter som medlemmer mot dagens fire. Dette for å likestille studentene med antall representanter fra medlemsinstitusjonene. Det foreslås videre under punkt d) Forretningsorden -at representantskapet møtes én mot dagens to møter per år. Det vil si at det holdes ett formelt representantskapsmøte i mai, med et halvdags seminar som nå. Så foreslås det at det holdes en stor konferanse i regi av representantskapet i november hvert år. Universitets- og høgskolerådets retningslinjer for strategiske enheter og deres underliggende organer I tråd med forslaget til ny organisering av UHR har vi også sett på hvordan vi kan forenkle og harmonisere retningslinjene for de strategiske enhetene og deres underliggende organer. I dag har vi noen felles retningslinjer, men mange spesialbestemmelser for den enkelte enhet. I tillegg er dagens navn på enheter og organer mange ganger forskjellig selv om de er på samme nivå og samme type oppgaver. Det må begrunnes særskilt dersom disse felles retningslinjene skal fravikes ut over de forskjellene som er redegjort for under 3. I det følgende vil vi kommentere de foreslåtte endringene. 1 Formål For å synligjøre/identifisere de strategiske enhetene både internt og eksternt får alle et navn som begynner med UHR og et navn i tillegg som kan identifisere gruppen nærmere, for eksempel UHR-Forskning, UHR-MNT eller UHR-Samisk. Dette gjelder altså både de fellesstrategiske og de fagstrategiske enhetene. 3 Sammensetning og representasjon I de fagstrategiske enhetene har alle institusjoner som gir utdanning innenfor de respektive fagområdene rett til representasjon. I de fellesstrategiske enhetene deltar alle medlemsinstitusjonene. Hvert av de strategiske enhetene skal ha et arbeidsutvalg. Enhetene bestemmer selv hvor mange representanter som har møterett, men det må være minst én fra hver institusjon samt representanter fra Norsk studentorganisasjon. NSO har rett til inntil tre representanter i de strategiske enhetene. I arbeidsutvalgene og i de nasjonale fagorganene har NSO rett til én representant med tilhørende vara. De strategiske enhetene velger selv sin leder og nestleder som også får samme funksjon i arbeidsutvalget. Lederne velges for to år, med mulighet til gjenvalg to ganger. Dagens ordning med eksterne medlemmer avvikles, men enhetene kan oppnevne observatører med tale- og forslagsrett. 4 Arbeidsform UHRs strategiske enheter møtes minst én gang per år og er beslutningsdyktige dersom minst halvparten av medlemmene er til stede. 5 Arbeidsutvalg, nasjonale fagorganer og arbeidsgrupper Hver strategisk enhet skal ha et arbeidsutvalg som følger opp arbeidet mellom møtene. Det er videre viktig at lederen av de nasjonale fagorganene møter i den strategiske enheten for å 23

24 Styret sikre kontakten og samarbeidet mellom disse to nivåene. Arbeidsutvalget møtes ved behov, normalt fire til seks ganger per år, jf Forslag til vedtak: UHRs styre slutter seg til forslag til nye vedtekter for UHR med de kommentarer som fremkom i møtet. Forslag til nye vedtekter legges fram for representantskapet til beslutning. Styret slutter seg også til forslag til nye retningslinjer for UHRs strategiske enheter med de kommentarer som fremkom i møtet. Retningslinjene oversendes representantskapet for kommentarer og vedtas av styret 14. desember Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 24

25 Universitets- og høgskolerådets vedtekter Vedtatt 8. mai 2000 med seneste endringer 15. november Formål Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler 1. april UHR skal bidra til å fremme kvalitet, koordinering og arbeidsdeling innenfor universitets- og høyskolesektoren nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samarbeid og felles løsninger skal UHR bidra til større innflytelse og gjennomslag for universitets- og høyskolesektoren, og skape forståelse for betydningen sektoren har for en bærekraftig samfunnsutvikling. Universitets- og høgskolerådets navn på engelsk er Universities Norway. Samarbeidet i Universitets- og høgskolerådet griper ikke inn i institusjonenes myndighetsområde slik dette er fastlagt i lov og forskrift. Vedtak i UHRs styringsorganer og strategiske enheter binder derfor ikke medlemsinstitusjonene. Vedtak fattet i UHR rettet mot medlemsinstitusjonene har normalt form av tilråding. 2. Hovedoppgaver Universitets- og høgskolerådet skal spille en strategisk og synlig rolle i norsk kunnskapspolitikk ved blant annet å: Skape arenaer for samarbeid, kvalitetsutvikling, koordinering og informasjons- og erfaringsdeling Arbeide for gode økonomiske rammebetingelser for institusjonene, gjennom statsbudsjettinnspill og relevante politiske prosesser knyttet til ressurssituasjonen Være en aktiv og synlig aktør i utdannings- og forskningsdebatten Være universitetenes og høyskolenes felles myndighetskontakt i saker av felles interesse Initiere eller avgi uttalelser til relevante utredninger, høringer og innspill, og gi anbefalinger i saker av felles interesse Representere sektoren internasjonalt Tilby relevant lederopplæring for medlemmene Universitets- og høgskolerådet kan påta seg andre oppgaver, forutsatt at dette bidrar til utvikling av universitets- og høyskolesektoren. 3. Styrende organer Universitets- og høgskolerådet ledes av et representantskap og et styre. Styret fastsetter bestemmelser om de videre organisasjonsledd og gir føringer for deres arbeid gjennom retningslinjer og budsjett. 25

26 Representantskapet a) Sammensetning Representantskapet består av medlemsinstitusjonene og Norsk studentorganisasjon. Hver medlemsinstitusjon møter med to representanter fra institusjonens daglige ledelse. Valgt rektor og administrerende direktør møter for institusjoner med slik organisering. For medlemsinstitusjoner med enhetlig ledelse møter rektor og en representant fra den daglige toppledelsen, utpekt av institusjonen selv. Norsk studentorganisasjon møter med to representanter. b) Valg av leder og nestleder Representantskapet velger Universitets- og høgskolerådets leder og nestleder blant medlemsinstitusjonenes rektorer. Valget gjøres enkeltvis ved alminnelig flertall for en valgperiode på to år, med anledning til gjenvalg én gang. Valget foretas på grunnlag av en innstilling fra en valgkomité, utpekt av representantskapet. Andre enn de som er innstilt av valgkomitéen er valgbare. Hvis leder og nestleder trer ut og det gjenstår minst ett år av vedkommendes valgperiode, velger representantskapet ny leder eller nestleder for resten av perioden. Hvis det gjenstår mindre enn ett år av valgperioden, utpeker styret ny leder eller nestleder. c) Oppgaver Representantskapet kan uttale seg om alle saker av overordnet felles interesse innenfor Universitets- og høgskolerådets saksområde. Representantskapet skal behandle følgende: Universitets- og høgskolerådets strategi Kontingent og budsjett Revidert regnskap og revisjonsberetning Beretning om styrets virksomhet Medlemskap i organisasjonen Valg av leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer til styret; oppnevning av valgkomité til styret og registrert revisor d) Forretningsorden Representantskapet møtes én gang per år. Saksliste med dokumenter sendes ut to uker før møtet. Møtene er åpne. Representantskapet innkalles til ekstraordinært møte når styret finner det nødvendig eller når minst én tredel av institusjonene krever det. Innkalling til ekstraordinært møte kan skje med minimum tre ukers varsel. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene møter. Vedtak i representantskapet gjøres normalt med alminnelig flertall. 26

27 Medlemmene har én stemme hver. Møteleders stemme er avgjørende ved stemmelikhet. Det skal protokolleres ved avstemning hvor det ikke oppnås enighet. Vedtak om medlemskap krever 2/3 flertall Styret a) Oppgaver Styret kan uttale seg om alle saker av overordnet interesse innenfor Universitets- og høgskolerådets saksområde. Styret skal foreslå UHRs strategi, og legge denne frem til behandling i representantskapet. Styret skal: Fatte vedtak i henhold til den myndighet styret er delegert fra representantskapet Utarbeide årsmelding, regnskap og budsjett Sikre forsvarlig drift av organisasjonen Forestå samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører Forberede representantskapets møter og iverksette dets bestemmelser Ansette generalsekretær b) Styrets sammensetning og valg Universitets- og høgskolerådets valgte leder og nestleder er leder og nestleder for styret. Styrets valgperiode er to år, med mulighet for gjenoppnevning to ganger. Norsk studentorganisasjons oppnevningsperiode er ettårig. Styret skal bestå av seks representanter fra universiteter og store høyskoler, tre representanter fra vitenskapelige høyskoler og små høyskoler, samt leder og nestleder i Norsk studentorganisasjon. Styret består av rektorer og direktører, eller vise- og prorektorer fra institusjoner med enhetlig ledelse. Flertallet skal være rektorer. Representantskapet velger styremedlemmer med personlige varamedlemmer. Personlig varamedlem skal komme fra en annen institusjon enn det korresponderende styremedlem. Hvis et styremedlem trer ut og det gjenstår minst ett år av vedkommendes valgperiode, velger representantskapet et nytt medlem for resten av perioden. Hvis det gjenstår mindre enn ett år av valgperioden, suppleres vedkommende av sin personlige vararepresentant. c) Forretningsorden Styret innkalles til møter så ofte dette er påkrevet. Styret er beslutningsdyktig når minst seks styremedlemmer møter og styrets leder eller nestleder er blant de fremmøtte. Hvert medlem i styret har én stemme. Lederens stemme er 27

28 avgjørende ved stemmelikhet. Ved avstemning hvor det ikke oppnås konsensus, skal det referatføres. Styremøtene er åpne, men styret kan lukke behandlingen av enkeltsaker med alminnelig flertall. Sakspapirer og referater offentliggjøres på Universitets- og høgskolerådets nettsider Generalsekretæren Universitets- og høgskolerådets generalsekretær tilsettes normalt på åremål for en periode på seks år med adgang til å søke fornyet tilsetting én gang. Generalsekretæren leder Universitetsog høgskolerådets sekretariat innenfor de rammer styret fastsetter, og innenfor den gitte funksjonsbeskrivelsen for stillingen. Generalsekretæren skal i forståelse med styrets leder, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram. Generalsekretæren er representantskapets og styrets sekretær og møter med taleog forslagsrett. Generalsekretæren holder styret løpende orientert om forhold av betydning. 7. Vedtektsendringer Forslag til endringer i vedtektene kan fremsettes av enhver som har møterett i representantskapet. Endringsforslag tas først opp i styret, som forelegger det for representantskapet til beslutning. Vedtektsendringer må vedtas av representantskapet med 2/3 flertall av de fremmøtte medlemmene Ikrafttreden Universitets- og høgskolerådets vedtekter trer i kraft 1. januar

29 Universitets- og høgskolerådets retningslinjer for strategiske enheter og deres underliggende organer Vedtatt av UHRs styre 14. desember Formål Universitets- og høgskolerådets (UHR) strategiske enheter skal bidra til UHRs virksomhet og mål gjennom strategisk og koordinerende arbeid innenfor enhetenes respektive fag- og ansvarsområder. De strategiske enhetene er nasjonale samordningsarenaer for medlemsinstitusjonene og skal rådgi UHRs styre. UHRs strategiske enheter består av fagstrategiske enheter som dekker universitets- og høyskolesektorens fagområder og fellesstrategiske enheter som dekker institusjonenes felles oppgaver. Enhetene benevnes slik: UHR-XX. 2 Oppgaver UHRs strategiske enheter skal bidra til å oppfylle UHRs mål og hovedoppgaver slik de er formulert i organisasjonens vedtekter og strategi. Gjennom å skape nettverk av ledere fra sektoren, skal de strategiske enhetene bidra til å samordne og styrke utviklingen innenfor sine respektive fag- og ansvarsområder. De strategiske enhetene skal på sine fag- og ansvarsområder bidra til UHRs rolle som strategisk interesseaktør for medlemsinstitusjonene blant annet ved å: være et bindeledd mellom medlemsinstitusjonene og fremme nasjonalt samarbeid, koordinering og arbeidsdeling ivareta medlemsinstitusjonenes kontakt med og interesser overfor myndigheter og andre relevante aktører fremme bevissthet om forskning og høyere utdanning i samfunns- og næringsliv, samt delta aktivt i faglige og politiske prosesser initiere eller bidra til aktiv kunnskaps- og erfaringsdeling forberede saker for og rådgi UHRs styre ivareta tverrgående oppgaver i sektoren (som formidling, innovasjon, internasjonalisering, rekruttering, digitalisering, kjønnsbalanse og mangfold) De strategiske enhetene har et nasjonalt ansvar for å utarbeide anbefalinger og uttalelser innen sine saksfelt. Disse skal forankres i og gis på vegne av UHR. Dersom flere av UHRs strategiske enheter er berørt vil det normalt være UHRs styre som uttaler seg. 1 29

30 De strategiske enhetene kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine fag- og ansvarsområder. Oppfølging av slike saker gjøres av enheten selv, i samspill med medlemsinstitusjonene eller andre relevante instanser. De strategiske enhetene skal vedta en handlingsplan innenfor rammen av UHRs strategi. Enhetene rapporterer om egen aktivitet til styret. 3 Sammensetning og representasjon I de fagstrategiske enhetene har de av UHRs medlemsinstitusjoner som gir utdanning innenfor de respektive fagområdene rett til representasjon. I de fellesstrategiske enhetene deltar alle medlemsinstitusjonene. 1 De strategiske enhetene bestemmer selv hvor mange representanter fra medlemsinstitusjonene som har møterett. Minimumrepresentasjonen er én fra hver institusjon, samt studentrepresentanter oppnevnt av Norsk studentorganisasjon (NSO). Representasjonen skal være på ledelsesnivå, med mindre spesielle forhold tilsier noe annet, og følger tilsettingsperioden ved egen institusjon. Institusjonene oppnevner én vararepresentant for hver representant. NSO har rett til inntil tre representanter i strategiske enheter. I enhetenes arbeidsutvalg og nasjonale fagorganer har NSO rett til én representant, med tilhørende vara. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år om gangen. UHRs strategiske enheter velger leder og nestleder blant representantene enkeltvis ved alminnelig flertall. Funksjonsperioden som leder og nestleder er to år, med anledning til gjenvalg to ganger. De samme lederne leder også arbeidsutvalget. De strategiske enhetene kan oppnevne observatører. Observatørene utpekes av sine oppdragsgivere. Arbeidsutvalget kan i tillegg invitere eksterne deltakere til enkeltsaker eller møter. Observatører har tale- og forslagsrett. 4 Arbeidsform UHRs strategiske enheter møtes minst én gang i året. UHRs generalsekretær, styre og enhetens leder kan innkalle til møte etter behov. Det skal kalles inn til møte når minst halvparten av medlemmene krever det. 1 Tre enheter har representasjon som ikke følger hovedregelen. I UHR-Museum deltar kun institusjoner som har museum. UHR-Samisk er sammensatt av representanter fra institusjoner med særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning. UHR-Publisering er satt sammen av representanter for ulike fagområder, instituttsektoren og helseforetak. 2 30

31 De strategiske enheter og deres underliggende organer er beslutningsdyktige dersom minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme, og bruk av denne skal fremgå av møtets referat. 5 Arbeidsutvalg, nasjonale fagorganer og arbeidsgrupper Alle UHRs strategiske enheter skal ha et arbeidsutvalg som følger opp arbeidet mellom møtene. Den enkelte strategiske enhet vurderer og bestemmer selv hvordan det er mest hensiktsmessig å organisere arbeidet og koordineringen innenfor det enkelte fag- eller ansvarsområde. Enhetene kan etablere, og nedlegge underliggende organer. For å sikre kontakten mellom den strategiske enheten og de nasjonale fagorganene, skal lederne av disse delta i møtene i de strategiske enhetene som har opprettet dem. De møter med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget representerer den strategiske enheten mellom møtene. Arbeidsutvalget står ansvarlig overfor den strategiske enheten og skal forberede, innstille til og lede møtene i den strategiske enheten. Arbeidsutvalgsmedlemmer velges for fire år om gangen, med anledning til gjenvalg en gang. Ledelsen følger oppnevningsperioden til den strategiske enheten, jf. 3, 5. ledd. De strategiske enhetene velger selv medlemmer til sine arbeidsutvalg og øvrige underliggende organer innenfor en øvre grense på ti, og velger nummererte varamedlemmer for disse. I arbeidsutvalgene skal det tilstrebes kjønnsbalanse, mangfold og hensiktsmessig representasjon i henhold til faglig bredde, geografi og institusjonstype. Supplering av medlemmer gjøres ved at varamedlemmer trer inn. Ved leders forfall, trer nestleder eller et annet utvalgsmedlem inn i dennes posisjon. Arbeidsutvalget kan invitere observatører til sine møter. Arbeidsutvalget møtes ved behov, normalt fire til seks ganger årlig. 5.2 Nasjonale fagorganer og arbeidsgrupper UHRs strategiske enheter oppretter underliggende organer innenfor enhetens fag- og ansvarsområde. Sammensetning, varighet og øvrig organisering fastsettes av den strategiske 3 31

32 enheten. Underliggende organer kan løse både permanente og avgrensede oppgaver. Organene kan oppnevne observatører etter behov. For å løse permanente oppgaver innenfor spesifikke fagfelt kan de strategiske enhetene opprette nasjonale fagorgan. De nasjonale fagorganene har benevnelsen «Nasjonalt fagorgan for..». Formålet med de nasjonale fagorganene er å ivareta institusjonenes behov for faglig utvikling, erfaringsdeling, samordning og nasjonal koordinering innenfor avgrensede fagområder. Øvrige formål og oppgaver gis av den strategiske enheten etter behov. De nasjonale fagorganene rapporterer til den strategiske enheten. Beslutninger om opprettelse og nedleggelse av nasjonale fagorganer kan påklages til UHRs styre. 6 Administrativ støtte og ressurser Sekretariatsfunksjon for de strategiske enhetene og deres arbeidsutvalg er normalt lagt til UHRs sekretariat. Administrativ støtte til underliggende organer legges til institusjonen som har ledervervet i organet. Arbeidsutvalgets medlemmer får dekket faktiske reiseutgifter. Utgifter forbundet med deltakelse i møter i de strategiske enhetene og deres underliggende organer dekkes av de deltakende institusjoner og organisasjoner. Studentrepresentanter oppnevnt av NSO får normalt dekket sine utgifter av studentorganisasjonen. 4 32

33 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 16/225 Saksnr Enhet 17/061 Styret Universitets- og høgskolerådets budsjett for 2018 Saksdokumenter: Forslag til budsjett for UHR 2018 Medlemsavgift 2018 Bakgrunn Vedlagte forslag til budsjett gir en oversikt over Universitets- og høgskolerådets forventede inntekter og utgifter i UHRs budsjett har en ramme på kroner til drift og kroner til prosjekter, til sammen kroner. Vurdering Budsjettforslag for 2018 er stort sett en videreføring av UHRs nåværende organisering og drift. Basistilskuddet fra Kunnskapsdepartementet er hentet fra forslag til statsbudsjett for Medlemsavgiftene foreslås opprettholdt på samme nivå og med samme fordelingsnøkkel som i 2017, prisjustert med 2,7 %. Lønnskostnader utgjør kroner. Posten er prisjustert og dekker dagens bemanning i sekretariatet. Posten «Andre driftskostnader» dekker øvrig drift av sekretariatet, styret og underliggende enheter. UHR er inne i en prosess med omstilling og det forventes at det i løpet av 2018 må tas en del beslutninger angående finansiering av UHR. I forslaget til budsjett er det satt av kroner til lokale lønnsforhandlinger. Dette er nytt fra 2017 og en konsekvens av at UHR ikke lenger er en del av det offentlige lønnsoppgjøret. For å sikre fortløpende kompetanseheving for de ansatte er det som for 2017 lagt inn kroner til dette. Som et resultat av Kunnskapsdepartementets organiseringsprosjekt, skal Lærebokutvalget for høyere utdanning overføres fra UHR til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Budsjettforslaget medfører derfor et underskudd på kroner som foreslås dekket av oppsparte midler. Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner organisasjonens budsjettforslag for 2018 med de merknader som fremkom i møtet. Styret innstiller overfor representantskapet at budsjettforslaget vedtas med 33

34 Styret forbehold om Stortingets godkjenning av statsbudsjettet for Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 34

35 Universitets- og høgskolerådet Budsjett 2017 (Beløp i NOK 1000) Vedtatt 16. november 2016 Budsjett 2017 Budsjettforslag 2018 Note Prosjekt Drift Samlet Prosjekt Drift Samlet Basistilskudd KD Øremerkede midler fra KD Medlemsavgifter Øremerkede midler - prosjekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnader Avsetning til lokale lønnsforhandlinger Kompetansehevingsmidler Investeringer og påkostninger Andre driftskostnader Interne kostnader/tillegg driftsmidler Sum driftskostnad Driftsresultat før avregning prosjekter Netto avsetninger øremerkede prosjekter 0 Driftsresultat 0 35

36 Utgifter Driftsenhetene Regnskap -15Budsjett -16 Regnskap -16Budsjett -17Budsjett Styret Forskningsutvalget Utdanningsutvalget Administrasjonutvalget Andre reiseutgifter Nasjonalt råd teknologiske fag NFE-HS Nasjonalt råd lærerutdanning Nasjonalt råd økonomisk-administrative fag Andre fellesutgifter Internasjonalisering Norsk studentorganisasjon Bibliotekutvalget Museumsutvalget Fakultetsmøtene Tidsskriftet UNIPED Studieadministrativt utvalg NARMA - forskningsadministrativt nettverk NFE-samisk forskning og høyere utd UHR-Humaniora 125 UHR-Samfunnsvitenskap 125 UHR-Jus 125 UHR-Kunst, arkitektur og design 125 Lederopplæring/dekanskolen 481 Drift og videreutvikling av web 550 Arendalsuka 50 Kommunikasjonsarbeid 75 Sum driftsenheter

37 Tillegg til driftsmidler Lærebokutvalget Komite kjønnsbalanse og mangfold i forskni Vitenskapelig publisering Gjennomstrømning teknologi/realfag Nasjonale retningslinjer lærerutdanning Overhead fra øvrige prosjekter Sum tilleggsdriftsmidler

38 Medlemsinstitusjoner Noter: Studenttall høsten 2017 Studenttall høsten to minstekategorier Nøkkel - to minstekategorier Medlemsavgift 2017: Medlemsavgift 2018: Forsvarets etterretningshøgskole ,2 % , ,7 Samisk høgskole ,2 % , ,7 Sjøkrigsskolen 1 0-0,0 % ,00 - Ansgar Teologiske høgskole ,2 % , ,7 Kunsthøgskolen i Oslo ,4 % , ,4 Høgskolen Diakonova ,4 % , ,4 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ,4 % , ,4 Norges musikkhøgskole ,4 % , ,4 Lovisenberg diakonale høgskole ,4 % , ,4 Forsvarets høgskole ,4 % , ,4 Det teologiske Menighetsfakultet ,5 % , ,0 Dronning Mauds Minne høgskole ,5 % , ,0 Norges idrettshøgskole ,4 % , ,3 Westerdals Oslo ACT ,7 % , ,8 NLA Høgskolen ,9 % , ,5 Politihøgskolen ,1 % , ,4 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk ,8 % , ,4 Høyskolen Kristiania ,2 % , ,9 Norges Handelshøyskole ,3 % , ,0 VID vitenskapelig høgskole ,3 % , ,8 Høgskulen i Volda ,5 % , ,8 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ,9 % , ,4 Høgskolen i Østfold ,4 % , ,6 Universitetet i Stavanger ,1 % , ,2 Universitetet i Agder ,6 % , ,8 Nord universitet ,3 % , ,8 Høgskolen i Innlandet ,1 % , ,5 38

39 Noter: 1 2 UiT - Norges arktiske universitet ,9 % , ,8 Høgskolen på Vestlandet ,8 % , ,8 Universitetet i Bergen ,3 % , ,2 Høgskolen i Sørøst-Norge ,4 % , ,2 Høgskolen i Oslo og Akershus ,4 % , ,4 Handelshøyskolen BI ,5 % , ,3 Universitetet i Oslo ,1 % , ,5 NTNU ,4 % , ,4 Totalt: % , Forsvarets høgskole og Sjøkrigsskolen fusjonerte 1. august Studenttallene finnes ikke i DBH. Institusjonen har selv oppgitt tallet etter forespørsel fra sekretariatet. Studenttallet for Forsvarets etterretningshøgskole er strengt hemmelig. Tallet er et anslag etter dialog med høgskolen. Fusjon 1. januar VID vitenskapelig høgskole Høgskolen Diakonova 4 Studenttallene er fra

40 Styret Saksbehandler ArkivsakID Rakel Christina Granaas 17/202 Saksnr Enhet 17/062 Styret Forslag til veiledende retningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Saksdokumenter: Forslag til et samlet sett veiledende reningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk doktorgrader Endring av UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanning - notat fra en UHR-oppnevnt arbeidsgruppe Veiledende retningslinjer for doktorgradsprogram for utøvende og skapende kunst Høring om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid (Kunnskapsdepartementet): Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.): octor ph_d.pdf Bakgrunn Kunnskapsdepartementet vedtok i slutten av 2016 å opprette en egen kunstnerisk ph.d.- grad. Som en følge av dette, må institusjonene endre sine ph.d.-forskrifter. Institusjonenes ph.d.-forskrifter bygger i det vesentligste på UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden. Ved opprettelsen av en kunstnerisk ph.d.-grad ble det nødvendig å vurdere om gjeldende retningslinjer kunne justeres og tilpasses den nye graden. En UHR-opprettet arbeidsgruppe har levert forslag til endrede veiledende retningslinjer for begge ph.d.-gradene. Forslaget foreslås sendt ut til institusjonene på høring. Det vises til UHRs styresak 17/005. Opprettelse av en ny kunstnerisk ph.d.-grad som videreføring av Stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid, ble gjort kjent i oktober 2016 som ph.d. i kunstnerisk utforskning. I høringsnotatet (se lenke) som tar for seg forskriftsendringer som følge av opprettelsen av en ny ph.d.-grad, omtaler Kunnskapsdepartementet (KD) den som ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. KD presenterer den nye doktorgraden på følgende måte: [ ] Det obligatoriske tilnavnet, i kunstnerisk utviklingsarbeid, etter ph.d., viser at graden er basert på kunstneriske metoder, og dermed skiller den seg fra doktorgrader som er basert på vitenskapelig metode. [ ] Den nye graden, ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal både kvalifisere for ytterligere kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor det kunstnerisk-estetiske fagområdet, og heve kompetansenivået for faglig personale for å gi de kvalifikasjoner som kreves for 40

41 Styret tilsetting i faglig stilling i universitets- og høyskolesektoren. Graden skal bidra til å utvikle og fornye kunstnerisk virksomhet og utdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid der kunstutøvelsen står i sentrum for doktorgradsarbeidet. Hensikten med graden er å lære å stille spørsmål ut i fra den kunstneriske virksomheten og bidra til å utvikle metodene som anvendes på de kunstneriske områdene. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer (s. 2-3) KD har invitert UH-institusjonene til å gi innspill til endringene i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger postdoktor, stipendiat med videre, som følge av en ny doktorgrad. De foreslåtte forskriftsendringene synes på en tilfredsstillende måte å ivareta behovene ved opprettelse av ph.d.-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. UHR har ingen merknader til denne høringen. I høringsbrevet vises det til at de institusjoner som skal opprette tilbud om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, må fastsette kravene til denne graden i egen forskrift. UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden er et viktig redskap for institusjonenes arbeid med utforming av egne ph.d.-forskrifter og for harmonisering av doktorgradsutdanningstilbudet i Norge. Utforming av veiledende retningslinjer for ph.d.-graden er UHRs ansvar. En ny ph.d.-grad som i utgangspunktet ikke hviler på Salzburg-prinsippene eller EUs prinsipper for nivå og kvalitet på vitenskapelig doktorgrad (jf. høringsnotatet), medfører nødvendigvis endringer av de eksisterende retningslinjene. Etter anbefaling fra UHRs forskningsutvalg og styre ble retningslinjearbeidet satt i gang allerede på vårparten i 2017, parallelt med KDs egen prosess med forskriftsendringene. UHRs styre vedtok følgende (sak 17/005): 1. UHRs styre foreslår å opprette en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere om UHRs eksisterende veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, med eventuelle tilpasninger, også kan gjelde for den nye doktorgraden, eller om det er nødvendig med et eget sett veiledende retningslinjer for ph.d. i kunstnerisk utforskning i tillegg. Arbeidsgruppen skal også utføre arbeidet med endringer av retningslinjene. 2. UHRs forskningsutvalg bes om å foreslå sammensetning av arbeidsgruppen og lage utkast til mandat. Forslagene sendes på sirkulasjon til styret for godkjenning. Styret godkjente utkast til mandat og sammensetning av arbeidsgruppen på sirkulasjon 17. mars 2017, etter forslag fra forskningsutvalget. I mandatet bes arbeidsgruppen om å ta stilling til hvorvidt det er hensiktsmessig med ett felles eller to atskilte sett veiledende retningslinjer, å vurdere eventuell ulik begrepsbruk for de to gradene, og å utarbeide forslag til nye retningslinjer. Det vedlagte notatet, Endring av UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanning som følge av forslag om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, gir en kortfattet oversikt over arbeidsgruppens sammensetning, forutsetninger for arbeidet, avgrensninger og presiseringer i henhold til mandatet. Videre kommenteres et utvalg paragrafer der de foreslåtte endringene er størst. Arbeidsgruppens leder, Nina Malterud, deltar i styremøtet. Arbeidsgruppens forslag Arbeidsgruppen valgte å legge til grunn for sitt arbeid både UHRs gjeldende veiledende retningslinjer for ph.d.-graden og et forslag til retningslinjer for utøvende og skapende kunst som var utarbeidet av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) (se lenke og 41

42 Styret vedlegg). Arbeidsgruppen ser det som fullt mulig å ha ett felles sett veiledende retningslinjer for begge ph.d.-gradene, men anbefaler en løsning med både ett felles sett retningslinjer for de to doktorgradene som utgangspunkt for én ph.d.-forskrift, og separate sett retningslinjer som grunnlag for to ph.d.-forskrifter. Grunnen til dette er at UH-institusjonene har ulike behov. Enkelte institusjoner vil sannsynligvis tilby begge doktorgradene og kanskje ønske å ha én felles ph.d.-forskrift, mens andre institusjoner vil velge å ha to ph.d.-forskrifter, eventuelt bare tilby den ene av de to ph.d.-gradene. Innholdet i de separate retningslinjene er identiske med innholdet i felles retningslinjer, oppsplittingen dreier seg i realiteten om et redigeringsarbeid. Arbeidsgruppen fant det nødvendig også å bearbeide og justere de eksisterende retningslinjene for den vitenskapelige ph.d.-graden. Årsaken er for det første at det bør være mest mulig samsvar i begrepsbruk og formuleringer knyttet til teksten som omtaler begge doktorgradene. For det andre var det behov for enkelte omformuleringer, mindre omredigeringer og språkvask. Endringene i UHRs opprinnelige retningslinjer griper således ikke inn i det faglige innholdet. Vurdering Forslaget til retningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. følger langt på vei de gjeldende retningslinjene, men har endret noen paragrafer og føyd til nye der hvor dette synes nødvendig. Både endringer og tilføyelser synes hensiktsmessige. Arbeidsgruppen kom ikke til enighet om valg av begrep for resultatet av det kunstneriske doktorgradsarbeidet. Avhandlingsbegrepet vurderes som uaktuelt for utøvende og skapende kunst. I forslaget til nye veiledende retningslinjer anvendes i stedet begrepet «det kunstneriske doktorgradsresultatet», men i notatet gjøres det rede for at også «kunstnerisk utviklingsarbeid» kan erstatte avhandlingsbegrepet. Gruppen kom heller ikke til enighet om doktorgradsprøven for den kunstneriske ph.d.-graden skal romme prøveforelesning eller annen form for prøve over oppgitt emne, slik det er vanlig for den vitenskapelige ph.d.-graden. I notatet redegjøres for de overveielser arbeidsgruppen har gjort. Se særlig kommentarene til 2 og 19-1 der det gis begrunnelse for de alternative forslagene. Forskningsutvalget behandlet resultatet av arbeidsgruppens arbeid i sitt møte 20. september og anbefaler at UHRs styre sender forslaget til endrede veiledende retningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. til høring i sektoren. Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid vurderer forslaget til nye retningslinjer i sitt møte 16. oktober. I saksframlegget foreslås det at «NRKUs ledelse utformer høringsuttalelse om veiledende retningslinjer på grunnlag av synspunktene som kommer fram i møtet». Det anses som hensiktsmessig å innhente institusjonenes synspunkter både på det samlede forslaget til nye veiledende retningslinjer for de to ph.d.-gradene, og på de skisserte alternativene der arbeidsgruppen ikke kom fram til en felles løsning. Styret bes på dette grunnlag om å sende forslag til felles veiledende retningslinjer til høring i UH-sektoren, med svarfrist medio januar Høringssvarene vil bli behandlet i UHRs sekretariat. UHRs styre vil få det endelige forslaget til veiledende retningslinjer for de to ph.d.-gradene til ny vurdering og godkjenning, sannsynligvis før påske

43 Styret Forslag til vedtak: UHRs styre takker arbeidsgruppen for innsatsen og ber sekretariatet sende forslaget til veiledende retningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. til høring i UH-sektoren. Styret får det endelige forslaget til retningslinjer for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. til vurdering og godkjenning etter at høringsprosessen er fullført. Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 43

44 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Veiledende retningslinjer for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid Forslag fra en UHR-oppnevnt arbeidsgruppe, september DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Retningslinjenes virkeområde De anbefalte retningslinjene gjelder all utdanning som fører frem til de to gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Retningslinjene anbefaler regler om opptak til og gjennomføring og avslutning av utdanningene, herunder fellesgrader og cotutelle. For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til doktorgradene, vises det til Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven, 2005), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (2006), Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005), Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2017), Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005). 2 Begreper De to gradene omtales heretter samlet som doktorgradene eller hver for seg som vitenskapelig ph.d. og kunstnerisk ph.d. Begrepene doktorgradsarbeidet og prosjektet benyttes for begge grader om det arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet. Begrepet vitenskapelig avhandling eller avhandlingen betegner resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet, jf Begrepet kunstnerisk doktorgradsresultat omfatter både det utøvende eller det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kunstnerisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf Betegnelsen kunstnerisk resultat omfatter bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet. 3 Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningene 3-1 Doktorgradsutdanningene skal kvalifisere for vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig eller kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder. Doktorgradsutdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. 1 44

45 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Doktorgradsutdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Doktorgradsutdanningenes organisering fastsettes i institusjonens forskrifter. Doktorgradsutdanningenes viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen forskning eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. 3-2 Der kravene til henholdsvis vitenskapelig ph.d. og kunstnerisk ph.d. er forskjellige, vil dette bli presisert. Det gjelder særlig vilkår for opptak (jf. 6-1), krav til doktorgradsarbeidet, jf og 11-2, elementer i doktorgradsprøven (jf. 19) og prosedyrer for bedømmelse, jf. hele 13 og 15, samt forhold som følger av disse. 3-3 Den vitenskapelige doktorgraden tildeles på grunnlag av godkjent vitenskapelig avhandling, jf godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av den vitenskapelige avhandlingen (disputas) 3-4 Den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av godkjent kunstnerisk resultat, jf godkjent refleksjonsdel, jf godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøve over oppgitt emne (hvis 19-1 alternativ 2) godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas) 4 Ansvaret for doktorgradsutdanningene Institusjonens styre har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningene. 5 Kvalitetssikring Doktorgradsutdanningene omfattes av institusjonens kvalitetssystem. DEL II OPPTAK 6 Opptak 6-1 Vilkår for opptak For opptak til doktorgradsutdanning må søkeren normalt ha en femårig mastergrad i aktuelt fagområde, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. For opptak til kunstnerisk ph.d. skal mastergraden være i utøvende eller skapende kunst. Institusjonen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning, som grunnlag for opptak. For kunstnerisk ph.d. kan også tilsvarende kunstnerisk kompetanse vurderes. Institusjonen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i 2 45

46 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søknaden bør inneholde: Dokumentasjon av den utdanning og de kvalifikasjoner som skal ligge til grunn for opptaket. Prosjektbeskrivelse som omfatter - faglig redegjørelse for prosjektet - fremdriftsplan - finansieringsplan - dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser - eventuelle planer for opphold ved annen institusjon - plan for formidling av resultater - opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt miljø for forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig legges ved søknaden. Institusjonen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Institusjonen kan fastsette krav om residensplikt. Informasjon om residensplikt skal være lett tilgjengelig for søkere. Det skal normalt søkes om opptak til doktorgradsutdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det prosjektet som skal lede frem til graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med prosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvises, jf Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av prosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur, tas av institusjonen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. 6-3 Opptaksvedtak Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Institusjonen kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvar for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Opptak skal nektes om avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet, 3 46

47 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet, søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp i programmet, jf Doktorgradsavtalen 7-1 Avtalens parter Opptak til institusjonens doktorgradsutdanning formaliseres ved at en skriftlig avtale underskrives av kandidaten, veileder(e) og den institusjonen som kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant fagmiljø. Avtalen skal legge til rette for at utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid. Institusjonen fastsetter avtaleskjema. For kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges. Egen avtale inngås på fastsatt skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. 7-2 Avtaleperiode Institusjonen kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Institusjonen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan institusjonen sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til avtalen, slik at kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å bli bedømt for doktorgraden. 7-3 Frivillig avslutning før avtalt tid Kandidaten og institusjonen kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til et annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. 7-4 Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift Når ett eller flere av de følgende vilkårene er oppfylt, kan institusjonen vedta tvungen avslutning av utdanningen: 4 47

48 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf Forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre til avtalt tid. Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom fremdriftssvikten eller forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Vedtak etter denne paragrafen fattes av det organet som styret bestemmer. Klager behandles av institusjonens klagenemnd. 7-5 Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i utdanningen, kan institusjonen vedta annullering, jf. UHloven 4-7. Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lov 4-13 (1) og forskningsetikkloven 8, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. 7-6 nedenfor. Vedtak etter paragrafen her fattes av styret selv eller av institusjonens klagenemnd. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven 5-1 og forskrift til denne. 7-6 Tvungen avslutning ved uredelighet Dersom en kandidat gjør seg skyldig i uredelighet, jf. UH-loven 4-13 (1) og forskningsetikkloven 8, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning. Vedtak om tvungen avslutning på grunn av uredelighet fattes av det organet som styret bestemmer. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet. 7-7 Oppsigelse og avskjed En kandidat kan sies opp fra sin stilling som stipendiat når det er saklig grunn i virksomhetens eller kandidatens forhold, jf. statsansatteloven 19 og 20, eller avskjediges i henhold til 26. DEL III GJENNOMFØRING 8 Veiledning Arbeidet med doktorgradsprosjektet skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø. 8-1 Oppnevning av veiledere Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har hovedansvaret for oppfølging av kandidatens faglige utvikling og gjennomføring i samsvar med fremdriftsplanen. Dersom institusjonen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes en medveileder fra den gradsgivende institusjonen. Medveiledere er fagpersoner som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. 5 48

49 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet», 6-10, gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse og være aktive innen sitt fagfelt. For kunstnerisk ph.d. skal hovedveileder ha kunstnerisk kompetanse på doktorgradsnivå innen relevant fagfelt. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring eller opplæring som veileder på doktorgradsnivå. Kandidat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veilederens og kandidatens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved institusjonen. 8-2 Veiledningens innhold Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf Kandidat og hovedveileder bør snarest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Betydelige endringer i prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av institusjonen. Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Kandidaten bør få veiledning i etiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring, slik at kandidaten vil kunne fullføre innenfor normert tid. 9 Opplæringsdel 9-1 Formål, innhold og omfang Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme. Institusjonen har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Trening i formidling av resultater og innføring i etikk, teori og metode inngår som del av dette. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Institusjonen bør tilby kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet. Dersom institusjonen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. 6 49

50 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i UH-lovens 3-5, første ledd. 9-2 Tilknytning til fagmiljø Det forutsettes at kandidaten skal bidra i institusjonens fagmiljø, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, workshops og formidlingsoppgaver. Institusjon og veileder skal systematisk følge opp aktivitetene slik at kontakten med fagmiljøet planlegges og ivaretas. 9-3 Kandidatens rettigheter ved permisjon Kandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan likevel under permisjonstiden følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå i opplæringsdelen, i tråd med Lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til 14-10, fjerde ledd, av Rapportering og midtveisevaluering 10-1 Rapportering Institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i arbeidet med prosjektet og opplæringsdelen og mangler ved veiledningen, samt ha rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig og separat rapportering fra kandidat og veileder, og det skal utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning før avtaleperiodens utløp, jf Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret. Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapportering gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av institusjonen. Institusjonen kan ved behov kreve særskilt rapportering Midtveisevaluering Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av institusjonen. Evalueringsgruppen skal ta stilling til faglig status og fremdrift og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og institusjonen. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. 11 Krav til avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet 11-1 Krav til den vitenskapelige avhandlingen Den vitenskapelige avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og 7 50

51 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den kan publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Det vitenskapelige avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Institusjonen bestemmer hvilke språk som kan benyttes Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kunstnerisk refleksjon. Det kunstneriske resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet. Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet. Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem. Normalt skal bare arbeider som er produsert etter opptak i et doktorgradsprogram inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen. Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf Den kunstneriske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder - prosess mht. kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer mm. - plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt - bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon. Institusjonen bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon. Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal dokumenteres i et varig format Fellesarbeid Institusjonen bestemmer om en avhandling eller et kunstnerisk doktorgradsresultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres. 8 51

52 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere eller medforfattere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder. For en vitenskapelig avhandling som hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. Med avhandlinger eller doktorgradsresultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet. Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Institusjonen kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det, jf Avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet kan bedømmes ved kun ett lærested, jf og Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må være fastsatt i skriftlig avtale. Arbeidsgiverinstitusjonens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med tilsetting ved institusjonen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet. For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren. For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom institusjonen og kandidaten. DEL IV FULLFØRING 13 Innlevering og søknad om bedømmelse 13-1 Grunnlag for bedømmelse Kravene for å tildele den vitenskapelige eller den kunstneriske doktorgraden fremgår av 3-3 og 3-4. Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av vitenskapelig avhandling, jf. 13-2, eller ved søknad om bedømmelse av kunstnerisk doktorgradsresultat, jf Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig enhet ved institusjonen oppmerksom på at innlevering 9 52

53 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. eller søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes. Hovedveileder bør normalt anbefale innleveringen eller søknaden Innlevering av den vitenskapelige avhandlingen Som vedlegg til søknaden skal følge: - Den vitenskapelige avhandlingen i godkjent format og i henhold til institusjonens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer institusjonen har bestemt. - Dokumentasjon av godkjent opplæringsdel og eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse. - Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf Medforfattererklæringer der dette er påkrevd, jf Erklæring om avhandlingen leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. - Erklæring om at avhandlingen ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Institusjonen må sørge for at tiden fra innlevering av avhandling til disputas er kortest mulig, normalt ikke lenger enn fem (5) måneder Søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet Som vedlegg til søknaden skal følge: - Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig. - Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering, jf Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er eller vil bli oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse - Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet. - Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd, jf Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. - Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Søknaden rettes til institusjonen senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet Behandling av søknaden Institusjonen behandler søknad om å få den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i 13-2 eller 13-3 skal avvises. Institusjonen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen eller doktorgradsresultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité. 14 Oppnevning av bedømmelseskomité Når institusjonen har godkjent søknad om å få den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt, oppnevner den en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen eller doktorgradsresultatet og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 gjelder for komiteens medlemmer

54 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at - begge kjønn er representert - minst ett av medlemmene er uten tilknytning til institusjonen - minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagområdet - flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer - ett av medlemmene, om mulig, er fra en relevant utenlandsk institusjon Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Institusjonen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker fagfeltet til doktorgradsarbeidet. Institusjonen utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Institusjonen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. 15 Bedømmelseskomiteens arbeid Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt institusjonens forskrift for den aktuelle doktorgraden, godkjent prosjektbeskrivelse og eventuelle retningslinjer for bedømmelse av doktorgraden Bedømmelse av den vitenskapelige avhandlingen Bedømmelseskomiteen kan kreve å få fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med prosjektet. Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av innlevert avhandling og eventuelt tilleggsmateriale anbefale at institusjonen gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide. Tillater institusjonen en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen Bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. 13-3, og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres

55 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Før bedømmelseskomiteen starter sitt arbeid, kan institusjonen i møte med komiteen gå igjennom doktorgradsprogrammets målsetting og profil samt bedømmelseskomiteens ansvar og oppgaver. Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal bedømmelseskomiteen normalt være samlet til stede. Det er to alternativer for levering av materiale som dokumenterer kunstnerisk refleksjon: - Dersom kandidaten ønsker at komiteen skal ha innsyn i refleksjonsdelen før presentasjon av det kunstneriske resultat, skal komiteen ha mottatt dette materialet minst fire (4) uker før presentasjonen. - Dersom kandidaten ønsker å ferdigstille refleksjonsdelen samtidig med den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet, skal dette materialet foreligge hos komiteen samtidig med presentasjonen. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det. Det gis ikke anledning til omarbeiding Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av den innleverte eller fremviste dokumentasjonen skal omtales ut fra kriteriene i 11-1 eller Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om resultatet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet. Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til institusjonen. Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av avhandlingen eller doktorgradsresultatet til vurdering. Hvis komiteen tillater en mindre omarbeiding av den vitenskapelige avhandlingen, løper ny frist fra den dato arbeidet leveres på nytt. Komiteens innstilling oversendes institusjonen som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette. Kandidatens eventuelle merknader skal sendes institusjonen. Institusjonen fatter vedtak i saken, jf Retting av formelle feil En innlevert eller presentert avhandling eller doktorgradsresultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil. For kunstnerisk ph.d. gjelder dette kun refleksjonsdelen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling, og det kan bare skje én gang

56 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. 16 Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter institusjonen vedtak om den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og institusjonen legger denne til grunn for sin behandling, fatter institusjonen selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom institusjonen finner at det foreligger begrunnet tvil hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal institusjonen selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen eller doktorgradsresultatet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Institusjonen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan institusjonen søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. 17 Søknad om ny bedømmelse En vitenskapelig avhandling eller et kunstnerisk doktorgradsresultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. For kunstnerisk ph.d. er siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse to (2) år etter at institusjonen har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang. Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf og Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf Offentliggjøring 18-1 Krav om offentliggjøring Den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet skal offentliggjøres. Det er særskilte krav til offentliggjøring av henholdsvis vitenskapelig avhandling og det kunstneriske doktorgradsresultatet, jf

57 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av avhandlingen eller doktorgradsresultatet på engelsk og norsk, eventuelt også på annet språk hvis dette er benyttet i hele eller deler av arbeidet. Fremstillingen skal offentliggjøres Tilgjengelighet Den vitenskapelige avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal presenteres offentlig. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, jf Det kunstneriske resultatet sammen med refleksjonsdelen skal arkiveres i et varig format. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av avhandlingen eller doktorgradsresultatet ikke skal kunne offentliggjøres, jf. 6. Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. 19 Doktorgradsprøven Alternativ 1: Prøveforelesning for vitenskapelig doktorgrad Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, skal kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over avhandlingens tema og evnen til å formidle kunnskapene i en forelesningssituasjon. Tittel for prøven kunngjøres for kandidaten ti (10) arbeidsdager før den skal finne sted. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsarbeidet. Dersom institusjonen velger å avholde prøven over oppgitt emne i forbindelse med disputasen, gir komiteen oppgaven og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene finner sted separat, oppnevner institusjonen en egen komité som også fastsetter tema. Minst ett av komiteens medlemmer skal i slike tilfeller delta i vurderingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre institusjonen godkjenner et annet språk. Institusjonen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom 1 Arbeidsgruppen har satt opp to alternativer i de felles retningslinjene. Alternativ 1 dekker prøveforelesning for vitenskapelig ph.d., som uansett skal bestå. Dersom institusjonen vil at kunstnerisk ph.d. skal ha «annen prøve over oppgitt emne», er det alternativ 2, som omfatter begge doktorgradene, som skal stå

58 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. prøveforelesningen vurderes som ikke bestått. Prøven over oppgitt emne skal være bestått før disputas kan avholdes Alternativ 2: Prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne Etter at den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet er innlevert til bedømmelse, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning eller tilsvarende kunstnerisk formidling, begge over oppgitt emne. Dette er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over sitt spesialområde og evnen til å formidle kunnskapene i en forelesningssituasjon eller i annen relevant formidlingsform. Tittel for prøven kunngjøres for kandidaten ti (10) arbeidsdager før den skal finne sted. Emnet skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsarbeidet. Dersom institusjonen velger å avholde prøven over oppgitt emne i forbindelse med disputasen, gir komiteen oppgaven og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene finner sted separat, oppnevner institusjonen en egen komité som også fastsetter tema. Minst ett av komiteens medlemmer skal i slike tilfeller delta i vurderingen. Institusjonen avgjør om prøven over oppgitt emne er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøven vurderes som ikke bestått. Prøven over oppgitt emne skal være bestått før disputas kan avholdes Offentlig forsvar (disputas) Offentlig forsvar av den vitenskapelige avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet skal finne sted innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet arbeidet verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen eller doktorgradsresultatet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre institusjonen godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av institusjonen. Disputasen ledes av den institusjonen bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen eller doktordoktorgradsresultatet og resultatet av prøven over oppgitt emne (jf 19-1 der det er aktuelt). Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatet av doktorgradsarbeidet. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Institusjonen kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avrunder opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader). Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til institusjonen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen eller det kunstneriske doktorgradsresultatet. Innstillingen skal konkludere med om disputasen anbefales godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom 15 58

59 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. disputasen vurderes som ikke godkjent. 20 Godkjenning av doktorgradsprøven Institusjonen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom institusjonen ikke godkjenner resultatet av prøveforelesningen eller prøven over oppgitt emne, jf. 19-1, må det avholdes ny prøve over nytt emne, ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøve over oppgitt emne kan bare holdes én gang. Ny prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet. Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen eller doktorgradsresultatet på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige. 21 Kreering og vitnemål 21-1 Kreering På grunnlag av institusjonens vedtak om at opplæringsdelen og alle deler av doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor eller philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid Vitnemål Vitnemål utstedes av institusjonen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Institusjonen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. 22 Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Institusjonen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. DEL V FELLESGRADER OG COTUTELLE-AVTALER 23 Fellesgrader og cotutelle-avtaler 23-1 Fellesgrader og cotutelle-avtaler Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i disse anbefalte retningslinjene, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i disse anbefalte retningslinjene. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b)

60 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d. Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt faglig og institusjonelt samarbeid Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. DEL VI KLAGE, OVERGANGSBESTEMMELSSER OG IKRAFTTREDELSE 24 Klage 24-1 Klage over avslag på søknad om opptak, klage over vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Institusjonens klagenemnd er klageinstans Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter UH-lovens 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen» Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent vitenskapelig avhandling eller kunstnerisk doktorgradsresultat, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne, eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling eller prøveforelesning eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Institusjonens klagenemnd er klageinstans, jf. UH-loven 4-13, 4. Dersom institusjonen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 24 Overgangsbestemmelser Kandidater som er tatt opp i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, kan søke institusjonen om å bli vurdert for opptak til program for kunstnerisk ph.d. Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles bare etter gjennomført ph.d.-program. 26 Ikrafttredelse Disse retningslinjene med vedtatte justeringer erstatter UHRs veiledende retningslinjer av 29. april 2011 (med senere endringer)

61 FORSLAG TIL FELLES VEILEDENDE RETNINGSLINJER for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d

62 1 Endring av UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanning som følge av forslag om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid Notat fra en UHR-oppnevnt arbeidsgruppe Oslo, september

63 2 Innhold 1 Sammendrag og bakgrunn... 3 Sammendrag... 3 Bakgrunn... 3 Forslag om ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid... 3 UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden bakgrunn og funksjon... 4 Prosess i UHR Arbeidsgruppens mandat og sammensetning... 5 Avgrensinger og presiseringer i henhold til mandatet... 7 Konklusjon Kommentarer til foreslåtte endringer i krav og begrepsbruk i retningslinjene for vitenskapelige og kunstnerisk doktorgrader... 8 Innledning... 8 Til paragrafene Referanser Vedlegg

64 3 1 Sammendrag og bakgrunn Sammendrag Som følge av Kunnskapsdepartementets forslag om ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, opprettet Universitets- og høgskolerådet (UHR) en nasjonal arbeidsgruppe som ble bedt om å anbefale ett eller to sett veiledende retningslinjer for ph.d.-gradene. Gruppen ble også bedt om å ta stilling til eventuelle endringer i begrepsbruk samt utarbeide forslag til nødvendige endringer på grunnlag av eksisterende retningslinjer. Arbeidsgruppen valgte å legge til grunn for sitt arbeid både UHRs gjeldende veiledende retningslinjene for ph.d.-graden og et forslag til veiledende retningslinjer for doktorgradsprogram for utøvende og skapende kunst, som ble vedtatt av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) i oktober 2016 (se vedlegg). Arbeidsgruppen anbefaler en løsning med både ett felles sett retningslinjer for de to doktorgradene som utgangspunkt for én ph.d.-forskrift, og separate sett retningslinjer som grunnlag for to ph.d.- forskrifter. Grunnen til dette er at UH-institusjonene har ulike behov. Enkelte institusjoner vil sannsynligvis tilby begge doktorgradene og kanskje ønske å ha én felles ph.d.-forskrift, mens andre institusjoner vil tilby bare den ene av de to doktorgradene. For dem kan det være hensiktsmessig med retningslinjer som omfatter bare den aktuelle doktorgraden. På to punkter kom ikke arbeidsgruppen til enighet. Det er derfor særlig viktig at høringsinstansene er oppmerksomme på disse før det endelige valget blir tatt. For det første gjelder det hvilket begrep som skal anvendes for resultatet av det kunstneriske utviklingsarbeidet. For utøvende og skapende kunstnere er avhandlingsbegrepet uaktuelt. Gruppen delte seg mellom hhv. «kunstnerisk utviklingsarbeid» og «det kunstneriske doktorgradsresultatet». Ingen av begrepene er optimale, av ulike årsaker. I kommentarene til 2 i kapittel 3 grunngis de ulike syn. Det er «det kunstneriske doktorgradsresultatet» som er benyttet i de foreslåtte retningslinjene, men spørsmålet betraktes ikke som fullstendig avklart. For det andre: For vitenskapelig ph.d. er prøveforelesning over oppgitt emne en innarbeidet del av doktorgradsprøven, mens Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, som kunstnerisk ph.d. er dannet på grunnlag av, ikke har en tilsvarende prøve. For skapende og utøvende kunstnere anses ikke forelesning som den mest aktuelle prøveformen. Spørsmålet er derfor om det bare er vitenskapelig ph.d. som fortsatt skal ha prøveforelesning, eller om også kunstnerisk ph.d. skal ha «annen prøve over oppgitt emne». Se forslag til felles retningslinjer 19 samt kommentarer i dette notatet, der begge alternativer er skissert. Bakgrunn Forslag om ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid 1 I høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert 5. juli 2017 presenteres den nye doktorgraden, ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, på følgende måte: 1 Det er vedtatt å opprette en kunstnerisk ph.d., men selve navnet på graden er ute til høring. Les mer om bakgrunnen for forslaget om å opprette en kunstnerisk ph.d.-grad og forslag til forskriftendringer her: 64

65 4 [ ] Det obligatoriske tilnavnet, i kunstnerisk utviklingsarbeid, etter ph.d., viser at graden er basert på kunstneriske metoder, og dermed skiller den seg fra doktorgrader som er basert på vitenskapelig metode. [ ] Den nye graden, ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal både kvalifisere for ytterligere kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor det kunstnerisk-estetiske fagområdet, og heve kompetansenivået for faglig personale for å gi de kvalifikasjoner som kreves for tilsetting i faglig stilling i universitets- og høyskolesektoren. Graden skal bidra til å utvikle og fornye kunstnerisk virksomhet og utdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid der kunstutøvelsen står i sentrum for doktorgradsarbeidet. Hensikten med graden er å lære å stille spørsmål ut i fra den kunstneriske virksomheten og bidra til å utvikle metodene som anvendes på de kunstneriske områdene. Samtidig skal kunstutøvelsen følges av en eksplisitt refleksjon som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer (s. 2-3) Kunnskapsdepartementet har invitert UH-institusjonene til å gi innspill til endringene i studiekvalitetsforskriften og forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger postdoktor, stipendiat mv. som følge av opprettelsen av en ny doktorgrad. I høringsbrevet vises det til at de institusjoner som skal gi tilbud om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, må fastsette kravene til denne graden i egen forskrift. UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden har en viktig rolle som veiledning for institusjonenes arbeid med utforming av egne forskrifter og for harmonisering av nasjonalt doktorgradsutdanningstilbud (mer om dette i neste kapittel). Opprettelse av en ny ph.d.-grad med kunstnerisk innretning medfører endringer av disse. 2 Institusjonene som er tilknyttet Stipendiatprogrammet har lenge hatt en dialog med KD om overgang til institusjonsbaserte, gradsgivende programmer på kunstnerisk grunnlag. I brev fra KD til UHR datert 31. oktober 2016 ble det første gang gjort kjent at det skulle etableres en kunstnerisk ph.d. UHR kunne således tidlig sette i gang retningslinjearbeidet, parallelt med KDs egen prosess med forskriftene. UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden bakgrunn og funksjon I forbindelse med Kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet, i samsvar med Bolognaprosessen, ble de norske fagspesifikke doktorgradene erstattet med en felles doktorgrad, philosophiae doctor (ph.d.). KD har ikke fastsatt egen forskrift om doktorgradsutdanning, og UHRs retningslinjer fikk dermed en viktig rolle. UHRs retningslinjer omhandler de rettigheter og plikter som i det vesentligste angår opptak, opplæringsdel, veiledning, bedømmelse, doktorgradsprøven og innberetning. Institusjonenes ph.d.-forskrifter er med dette som utgangspunkt ganske like innbyrdes, bare med enkelte omredigeringer og mindre avvik som i hovedsak er begrunnet i lokale forhold. i-kunstnerisk-utviklingsarbeid/id / 2 Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor: ph_d.pdf. Retningslinjene fra 2011 ble justert i 2013 og i

66 5 UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden fra 2003 ble vesentlig revidert i 2011 og deretter endret ytterligere i 2013 som følge av utredningen En ph.d.-grad for fremtidens behov. 3 Det ble da påpekt at dokumentasjonsformen for ph.d.-prosjekter, avhandlingen, varierer mye, avhengig av standard og praksis innenfor ulike fagområder. Begrepet «forsknings- og utviklingsarbeid» ble som følge av utredningen føyd til begrepet «forskning» i enkelte paragrafer, og det ble tatt høyde for at en avhandling kan være mer eller noe annet enn en monografi eller en artikkelsamling. Hensikten med endringene i 2013 var blant annet å tilpasse formuleringer og begrepsbruk til profesjons- og praksisnære utdanningers behov. Disse endringene er imidlertid ikke dekkende for den nye ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid. Den kunstneriske ph.d.-graden krever en annen terminologi på noen punkter, og stiller til dels andre krav til opptak, gjennomføring og avslutning. Prosess i UHR Med utgangspunkt i brevet fra KD 31. oktober 2016 og anbefalinger fra UHRs forskningsutvalg, vedtok UHRs styre følgende: 4 1. UHRs styre foreslår a opprette en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere om UHRs eksisterende veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, med eventuelle tilpasninger, også kan gjelde for den nye doktorgraden, eller om det er nødvendig med et eget sett veiledende retningslinjer for ph.d. i kunstnerisk utforskning i tillegg. Arbeidsgruppen skal også utføre arbeidet med endringer av retningslinjene. 2. UHRs forskningsutvalg bes om a foreslå sammensetning av arbeidsgruppen og lage utkast til mandat. Forslagene sendes på sirkulasjon til styret for godkjenning. Utkast til mandat og sammensetning av arbeidsgruppen ble godkjent av styret på sirkulasjon , etter forslag fra UHRs forskningsutvalg. 2 Arbeidsgruppens mandat og sammensetning UHRs styre vedtok følgende mandat for arbeidsgruppen: Mandat Arbeidsgruppen skal anbefale hva som er mest hensiktsmessig, enten a) å innarbeide eventuelt nødvendige tilpasninger for nyopprettet ph.d. i kunstnerisk utforskning i UHRs eksisterende veiledende retningslinjer for ph.d.-graden, eller b) å utarbeide et parallelt sett veiledende retningslinjer spesielt for ph.d.-graden i kunstnerisk utforskning, 3 Én ph.d.-grad for fremtidens behov (UHR 2012): 4 I et møte i Kunnskapsdepartementet 7. desember 2017, der NRKU, PKU og UHR var representert, foreslo KD at navnet på den nye graden skulle være ph.d. i kunstnerisk utforskning. Dette ble UHRs arbeidsbetegnelse inntil KD i høringsnotatet fra 5. juli foreslo navnet er ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid (pluss suffiks). Høringsinstansene er bedt om å uttale seg om dette. 66

67 6 vurdere begrepsbruk for kunstneriske ph.d.-prosjekter som kan erstatte eller supplere vitenskapelig begrepsbruk (f.eks. om «avhandling» bør/kan erstattes av et annet begrep), innhente perspektiver fra kunstfaglige miljøer ved relevante UH-institusjoner som ikke er representert i arbeidsgruppen, utarbeide forslag til ett eller to sett veiledende retningslinjer for ph.d.-graden(e), avhengig av konklusjonen i første kulepunkt. Arbeidsgruppens sammensetning Etter fullmakt fra UHRs styre ble arbeidsgruppen satt sammen av følgende personer: - Kjetil Solvik, studie- og FoU-sjef, NMH - Nina Malterud, fhv. rektor ved KHiB, seniorrådgiver, UiB - Espen Dahle, seniorrådgiver, ph.d.-koordinator, Forskningsadministrativ avdeling,uib - Thor Bjørn Arlov, seniorrådgiver, dr.art., rektors stab, NTNU - Anne Marie Snekvik, seniorrådgiver (jurist), NTNU - Per Roar Thorsnes, professor, KHiO Nina Malterud er arbeidsgruppens leder. Seniorrådgiver Rakel Christina Granaas, UHR, fungerer som sekretær. Rammen for arbeidet Arbeidsgruppen har hatt som sitt utgangspunkt at UHRs veiledende retningslinjer skal - bidra til kvalitetssikring av all ph.d.-utdanning i Norge - bidra til legitimitet for ny ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid ved at den fremstår som likeverdig med den vitenskapelige ph.d.-graden - bidra til at krav og prosedyrer er tydelig formulert - synliggjøre både likheter og forskjeller mellom de to ph.d.-gradene - være et godt og oversiktlig redskap for institusjoner, programansvarlige, stipendiater, veiledere og andre involverte Utgangspunktet for gruppens arbeid har videre vært at det i fremtiden vil eksistere to ulike ph.d.- grader i det norske gradssystemet, med gradsbenevnelsene - philosophiae doctor (ph.d.) - philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid 5 Arbeidsgruppen legger til grunn at ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid bygger videre på Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. 6 Nasjonalt Råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) har i flere år gitt innspill og forslag til KD for overgang fra det nasjonale Stipendiatprogrammet til institusjonsbaserte ph.d.-programmer, og la i oktober 2016 fram et forslag til veiledende retningslinjer for en kunstnerisk doktorgrad (se vedlegg). 5 Se note 4. 6 Studieplan, kursplan og vedlegg ang. kravene i NKR (Stipendiatprogrammet 2016): 67

68 7 NRKUs forslag til retningslinjer bygger på Stipendiatprogrammets nåværende retningslinjer, samtidig som det følger malen til UHRs veiledende retningslinjer for ph.d.-graden. Mye er derfor felles, men med forskjeller der det er behov for ulik begrepsbruk og endringer som angår selve ordningen. Sammen med UHRs gjeldende veiledende retningslinjer ligger NRKUs foreslåtte retningslinjer til grunn for arbeidsgruppens nye forslag (jf. vedlagte hhv. «rene» utgaver og utgaver som synliggjør alle endringer). Avgrensinger og presiseringer i henhold til mandatet Arbeidsgruppen har funnet det nødvendig å justere begge settene med retningslinjer for å komme fram til et omforent forslag der så mye som mulig er samstemt, men hvor ulike kriterier og krav kommer tydelig fram. Justeringene i UHRs eksisterende retningslinjer og NRKUs forslag er i all hovedsak begrepsmessige og språklige avklaringer og tilpasninger for å få god sammenheng og klarhet, ikke innholdsmessige endringer. Intensjonen om at retningslinjene skal være et godt og oversiktlig redskap for de ulike brukerne, har vært viktig for arbeidsgruppen. Omformuleringer og språklige justeringer vil fremgå av det vedlagte forslaget til nye retningslinjer for de to ph.d.-gradene. Beskrivelser av og begrunnelser for ulike krav og forskjellig begrepsbruk der det er funnet nødvendig, tas opp i notatets kapittel 3. Ifølge mandatet skulle arbeidsgruppen også «innhente perspektiver fra kunstfaglige miljøer ved relevante UH-institusjoner som ikke er representert i arbeidsgruppen». Dette punktet er fulgt opp ved at gruppens foreløpige arbeid ble presentert i NRKU-møte , at møtereferater er sendt til medlemmene i NRKU, og at det er gitt anledning til innspill. Arbeidsgruppens prosess I løpet av perioden april til juni 2017 ble det avholdt fire møter i UHRs lokaler i Oslo. Ut over dette har medlemmene i arbeidsgruppen kommunisert elektronisk. Arbeidet ble avsluttet medio september Konklusjon Arbeidsgruppen ser at UHRs veiledende retningslinjer fortsatt vil ha en svært viktig funksjon overfor institusjonene, og er derfor glad for å ha kommet fram til at det er mulig å samle seg om felles begrepsbruk på et overordnet nivå for begge doktorgradene. Omformuleringer av enkelte felles paragrafer gjør det mulig både å samle seg om ett samlet sett retningslinjer for begge doktorgradene og å splitte dette opp i to parallelle sett som kan fungere forsvarlig for henholdsvis vitenskapelig ph.d. og kunstnerisk ph.d. Arbeidsgruppen ser det derfor ikke som nødvendig å anbefale den ene versjonen framfor den andre. Arbeidsgruppen legger derfor fram både et samlet sett veiledende retningslinjer, som kan benyttes av de institusjoner som ser seg best tjent med én ph.d.-forskrift, og to separate sett retningslinjer for dem det passer best for. Både faglige, praktiske og strategiske aspekter inngår i denne diskusjonen (jf. omtalen av retningslinjenes funksjon s. 6), men konklusjonen er ikke entydig. De to separate retningslinjene avviker imidlertid ikke fra den samlede utgaven på annen måte enn at teksten i hver av dem konsentreres om den ene doktorgraden og utelater formuleringer om den andre. Begrepsbruken på overordnet nivå vil uansett være felles. 68

69 8 Arbeidsgruppen ser det som en fordel at begge doktorgradene, så langt som mulig, forholder seg til samme begreper og krav. Ved at forhold som i prinsippet er like har fått likelydende formuleringer, kommer de nødvendige ulikhetene desto bedre fram. Både gjeldende retningslinjer for ph.d.-graden og NRKUs forslag til retningslinjer for en kunstnerisk doktorgrad er således, som en konsekvens av dette, endret noe, men uten at det griper inn i de to gradenes ulike innretning. Arbeidsgruppen mener at de endrede retningslinjene på denne måte kan bli et godt redskap for institusjonene, uavhengig av om de velger én eller to ph.d.-forskrifter lokalt. Kommentarene i neste kapittel gis med utgangspunkt i ett samlet forslag til felles retningslinjer. 3 Kommentarer til foreslåtte endringer i krav og begrepsbruk i retningslinjene for vitenskapelige og kunstnerisk doktorgrader Innledning Arbeidsgruppen har bearbeidet og forenklet teksten i en del av paragrafene i UHRs opprinnelige retningslinjer og i NRKUs forslag. Det gjelder både tekst som i de foreslåtte nye retningslinjene er felles for begge doktorgradene, og tekst som gjelder for hhv. den vitenskapelige og den kunstneriske doktorgraden. Hensikten har vært å komme fram til mest mulig ens begrepsbruk på overordnet nivå og tydelige formuleringer som er gyldige for begge doktorgradene der dette er mulig. Samtidig har det vært nødvendig å anvende spesifikke begreper når kravene eller dokumentasjonsformene for hver av dem er for forskjellige. Omformuleringer og justeringer som fortrinnsvis er av språklig art eller dreier seg om en viss omredigering, og i visse tilfeller nedkorting av den opprinnelige teksten, vil bare unntaksvis bli kommentert spesielt. Mer omfattende endringer beskrives og begrunnes paragraf for paragraf nedenfor. Til paragrafene 2 Denne paragrafen er ny og forklarer sentrale begreper som anvendes systematisk i resten av dokumentet. Begrepet avhandling er knyttet til den vitenskapelige forskningstradisjonen og er ikke anvendelig som overordnet betegnelse for resultatet av begge doktorgradenes arbeid. Gruppen siktet først mot det felles begrepet «doktorgradsresultat» både for vitenskapelig og kunstnerisk ph.d., men kom fram til at dette likevel burde differensieres. «Avhandling» er et etablert begrep som anvendes i vårt forslag til retningslinjer for vitenskapelig ph.d. For kunstnerisk ph.d. ble det fremmet to alternativer; enten «kunstnerisk utviklingsarbeid» eller «kunstnerisk doktorgradsresultat». Argument for «kunstnerisk utviklingsarbeid» er at det er godt kjent og inngår i navnet på den nye graden. Men i UH-loven er det definert som parallellen til 69

70 9 vitenskapelig forskning, og det kan dermed være problematisk også å bruke det som parallell til avhandlingsbegrepet. En slik bruk kunne bidra til forvirring i arbeidet med å etablere en nasjonal (og internasjonal) forståelse av begrepet «kunstnerisk utviklingsarbeid». «Kunstnerisk doktorgradsresultat» har riktignok den svakheten at det kan forveksles med «kunstnerisk resultat», som bare er den utøvende eller skapende delen av dette. Men selv om begrepet ikke er optimalt, er det likevel dette som er blitt stående i gruppens forslag til nye veiledende retningslinjer. Gruppen kom imidlertid ikke fram til enighet på dette punktet. Der det er ulike krav til dokumentasjon av resultatet av arbeidet med de to doktorgradene, vil dette komme klart fram ved bruk av hhv. vitenskapelig avhandling og kunstnerisk doktorgradsresultat (dvs. det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet pluss dokumentert kunstnerisk refleksjon). Som følge av en ny 2, er nummeret på paragrafene fram til 13 forskjøvet. Det gamle nummeret er skrevet inn overstrøket i parentes. Det vil bli utarbeidet en utgave av felles retningslinjer der alle endringer er synlige. I separate retningslinjer anvendes samme begrepsbruk, men bare for den gjeldende graden. 3 (2) Denne paragrafen er nå inndelt i fire underpunkter for å markere hva som er felles og hva som er forskjellig ved omfang, innhold og målsetting. NB: Det foreslås et nytt strekpunkt under 3-4 som gjelder kravene til hva den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av, som vil være aktuelt hvis alternativ 2 i 19-1 blir foretrukket (se kommentarer nedenfor). 6 og 7 (5 og 6) Paragrafene er vesentlig omredigert og endret blant annet ved at deler av tidligere 5 er flyttet til neste paragraf, dvs. nåværende 7. Arbeidsgruppen anså omredigeringen som en fordel for å skille klarere mellom opptakskriterier og -prosedyrer ( 6) og innholdet i doktorgradsavtalen ( 7). Under punktet om vilkår for opptak er det presisert at mastergraden skal være i utøvende eller skapende kunst for opptak til kunstnerisk ph.d. Ikke alle kunstfelter har pr. d.d. fått utdanningstilbud på mastergradsnivå. I en mellomperiode kan det være viktig også å kunne rekruttere søkere fra disse feltene. Derfor foreslås det etter særskilt vurdering å åpne for søkere som har kunstnerisk kompetanse på tilsvarende høyt nivå. Arbeidsgruppen følger opp praksis fra Stipendiatprogrammet med en tilføyelse som sørger for at dette er mulig. I avsnittet om residensplikt foreslås følgende tilføyelse: «Informasjon om residensplikt skal være lett tilgjengelig for søkere.» Tilføyelsen anses som en viktig presisering fordi mange utenlandske søkere og søkere fra kunstfeltet kan være ukjent med at noen institusjoner har residensplikt og andre ikke. Eventuell residensplikt må tas med i betraktning når søkeren går inn i en søknadsprosess. 8 (7) 70

71 10 Følgende endring foreslås i andre avsnitt i 8-1: «Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten oppfølging av kandidatens faglige utvikling og gjennomføring i samsvar med fremdriftsplanen. Dersom institusjonen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes en medveileder fra den gradsgivende institusjonen.» Arbeidsgruppen mener det er nødvendig med en presisering som plasserer et mer omfattende ansvar enn det faglige hos hovedveilederen, jf. 10 om rapportering. 9 (8) 9-1, andre avsnitt, er foreslått redusert til: «Institusjonen har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Trening i formidling og innføring i etikk, teori og metode inngår som del av dette. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.» Forslaget innebærer en nedkorting av både UHRs gjeldende og NRKUs foreslåtte retningslinjer. Arbeidsgruppen mener at den foreslåtte formuleringen passer for begge doktorgradene og at detaljeringsnivået er tilstrekkelig. 9-2 er et nytt punkt som understreker viktigheten av kandidatens tilknytning til fagmiljøet og deltakelse i faglige aktiviteter ved opptaksinstitusjonen. Dette gjelder særlig for de kandidatene som er ansatt som stipendiater i en treårsperiode. Ansettelse som stipendiater i en fireårsperiode sikrer i større grad slik medvirkning, men det er ikke alle doktorgradskandidater som har en stipendiatstilling eller arbeidsplikt. 11 (10) I paragrafen om krav til doktorgradsarbeidet er det hensiktsmessig å lage et underpunkt for hver av de to doktorgradene. For vitenskapelig ph.d., 11-1, er det ingen endringer. Formuleringer som omfatter fellesarbeid er flyttet til er i alt vesentlig identisk med forslaget til NRKU, bare med mindre justeringer. Kravet i setningen «Det kunstneriske resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet», er avgrenset til det skapende og utøvende kunstneriske resultatet, ikke hele doktorgradsresultatet. Grunnen til dette er at det internasjonalt er så ulike standarder for «doctorate in the arts» at et slikt krav kan ha uønskede konsekvenser og skape forvirring for bedømmelse av refleksjonsdelen. I flere land er det en «thesis», som er nærmere en vitenskapelig avhandling, som ligger til grunn for bedømmelsen, også i doktorgrader som betegnes som kunstneriske. Refleksjonsdelen i den norske kunstneriske ph.d.-graden er ikke sammenlignbar med en «thesis». At det samlede resultatet av doktorgradsarbeidet skal bidra til ny kunnskap, innsikt og erfaring, er en selvfølge. 13 Paragrafen er en omredigering og sammenskrivning av de tidligere paragrafene 12 om bedømmelse og 13 om innlevering, og har fått overskriften «Innlevering og søknad om bedømmelse». Innlevering er et ord som først og fremst er relevant for resultatet av det vitenskapelige doktorgradsarbeidet, avhandlingen, som foreligger som ferdig produkt på dette tidspunktet. Ved søknad om vurdering av det kunstneriske doktorgradsresultatet foreligger det som oftest ikke et 71

72 11 ferdig produkt (resultatet av den kunstneriske utøvende eller skapende prosessen), men det er sannsynliggjort at resultatet vil kunne presenteres innen en angitt frist. Begrunnelsen for at søknad om bedømmelse må leveres før det kunstneriske resultat foreligger, er at avtale om visningssted, konsertlokale o.l. som regel må inngås i lang tid før den kunstneriske presentasjonen kan finne sted. Det tidligere underpunktet om tidsforløpet mellom innlevering eller søknad om bedømmelse utgår som eget punkt. Formuleringen er i stedet plassert i hhv og som angir hva som skal legges ved innlevering av den vitenskapelige avhandlingen, er bare justert ett sted ved at krav om dokumentasjon av opplæringsdelen er lagt til strekpunktene som angir hva som skal følge søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet, følger, med en viss omredigering, i alt vesentlig forslaget fra NRKU. 15 For bedømmelse av det vitenskapelige doktorgradsresultatet, 15-1, er det bare mindre justeringer og omredigering er ny for bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet, og i alt vesentlig identisk med forslaget til NRKU. Her er kun enkelte justeringer og omformuleringer. Bedømmelseskomiteens innstilling er noe kortet ned i forhold til NRKUs forslag, men arbeidsgruppen anser at ytterligere detaljer kan ivaretas lokalt. 19 Paragrafen dreier seg om doktorgradsprøven med henblikk på et eventuelt krav om prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne for kunstnerisk ph.d. Myndigheten til å fastsette prøveforelesning ligger hos UH-institusjonene, jf. UH-loven 3-9 (7) hvor det står at styret selv gir forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver. For vitenskapelig ph.d. er prøveforelesningen fastsatt i institusjonenes forskrifter og er en godt innarbeidet praksis. Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid har imidlertid ikke ansett forelesning som en aktuell prøveform, og i NRKUs forslag til retningslinjer er det heller ikke formulert krav til prøveforelesning. Arbeidsgruppen har diskutert relevansen til prøveforelesningen eller eventuelt en annen prøve over oppgitt emne for kunstnerisk ph.d., men er ikke omforent på dette punktet. Gruppen har derfor kommet fram til at to alternative forslag kan presenteres for UHRs forskningsutvalg og styre. Gruppen anbefaler at begge alternativer, sammen med vedtatte anbefalinger fra UHRs egne organer, følger saken i høringsrunden til UHRs medlemsinstitusjoner. 7 Det ene alternativet er å følge dagens praksis i samsvar med hhv. gjeldende retningslinjer for ph.d.- graden og det kunstneriske stipendiatprogrammet, dvs. at prøveforelesningen kun kreves for vitenskapelig ph.d. Det andre alternativet er å kreve en annen form for prøve over oppgitt emne i stedet for prøveforelesning for kunstnerisk ph.d. ( 19-1 alternativ 1 og 2). Det er, ifølge UH-loven, opp til institusjonene selv om de velger å ta med annen prøve over oppgitt emne som krav i sin ph.d.-forskrift for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det vil imidlertid være en fordel om de institusjonene som tilbyr kunstnerisk ph.d., har felles praksis når det gjelder krav til 7 Forslag til justerte retningslinjer behandles i UHRs forskningsutvalg 20. september, i NRKU 16. oktober og i UHRs styre 23. oktober. Det vil bli foreslått å sende retningslinjene på høring til alle UH-institusjonene. 72

73 12 doktorgradsprøven. På dette punktet rokkes det ikke ved det felles kravet om prøveforelesning for vitenskapelig ph.d. I resten av paragrafene dreier det seg bare om mindre justeringer. 73

74 13 5 Referanser - Én ph.d.-grad for fremtidens behov (UHR 2012): - Forskning og utviklingsarbeid innen fagområdet kunst (NRKU 2015): t.pdf - Forslag til program for kunstnerisk kompetanseutvikling i kunstutdanningsinstitusjonene. Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole, 3. november 2000: - Høring om ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid (Kunnskapsdepartementet): - Stipendiatprogrammet og ph.d.-graden (NRKU 2015): - Stipendiatprogrammet (jf. ovenfor): NRKU-sak oppfølging : oppfolging_ pdf - Studieplan, kursplan og vedlegg ang. Kravene i NKR (Stipendiatprogrammet 2016): - The Florence Principles on the Doctorate in the Arts (European League of Institute of the Arts 2017) - Veiledende retningslinjer for doktorgradsprogram for utøvende og skapende kunst. Anbefalt av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) (vedlagt). - Veiledende retningslinjene for ph.d.-graden (UHR 2011 og senere): hiae_doctor ph_d.pdf 74

75 14 6 Vedlegg - Veiledende retningslinjer for gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utvikling. Forslag fra en UHR-oppnevnt arbeidsgruppe om nye, felles veiledende retningslinjer for begge doktorgradene, september Veiledende retningslinjer for gradene philosophiae doctor (ph.d.). Forslag fra en UHRoppnevnt arbeidsgruppe om endrede veiledende retningslinjer for vitenskapelig ph.d., september Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forslag fra en UHR-oppnevnt arbeidsgruppe om nye, felles veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d., september Veiledende retningslinjer for doktorgradsprogram for utøvende og skapende kunst. Anbefalt av NRKU Veiledende retningslinjer for ph.d.-graden (gjeldende) med markerte endringer i samsvar med forslag til felles retningslinjer. - Veiledende retningslinjer for doktorgradsprogram for utøvende og skapende kunst (anbefalt av NRKU 2016) med markerte endringer i samsvar med forslag til separate retningslinjer for kunstnerisk ph.d. 75

76 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid Forslag fra en UHR-oppnevnt arbeidsgruppe, september DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Retningslinjenes virkeområde De anbefalte retningslinjene gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Retningslinjene anbefaler regler om opptak til og gjennomføring og avslutning av utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til doktorgraden, vises det til Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven, 2005), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (2006), Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005), Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2010), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2017), Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (2017) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005). 2 Begreper Ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid omtales heretter også som kunstnerisk ph.d. eller doktorgraden. Begrepene doktorgradsarbeidet og prosjektet benyttes om det arbeidet som gjøres innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning, opplæringsdelen ikke medregnet. Begrepene kunstnerisk doktorgradsresultat eller doktorgradsresultatet omfatter både det utøvende og det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kunstnerisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf Betegnelsen kunstnerisk resultat omfatter bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet. 3 Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningen 3-1 Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og etiske standarder. Doktorgradsutdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Doktorgradsutdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Doktorgradsutdanningens organisering fastsettes i institusjonens forskrifter. 1 76

77 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. Doktorgradsutdanningens viktigste komponent er et selvstendig arbeid innen kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. 3-2 Den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av godkjent kunstnerisk resultat, jf godkjent refleksjonsdel, jf godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøve over oppgitt emne (hvis 19-1 alternativ 2) godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas) 4 Ansvaret for doktorgradsutdanningen Institusjonens styre har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. 5 Kvalitetssikring Doktorgradsutdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. DEL II OPPTAK 6 Opptak 6-1 Vilkår for opptak For opptak til doktorgradsutdanning må søkeren normalt ha en femårig mastergrad i aktuelt fagområde, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. For opptak til kunstnerisk ph.d. skal mastergraden være i utøvende eller skapende kunst. Institusjonen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak, det gjelder også tilsvarende kunstnerisk kompetanse. Institusjonen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige og i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søknaden bør inneholde: Dokumentasjon av den utdanning og de kvalifikasjoner som skal ligge til grunn for opptaket. Prosjektbeskrivelse som omfatter - faglig redegjørelse for prosjektet - fremdriftsplan - finansieringsplan - dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser - eventuelle planer for opphold ved annen institusjon - plan for formidling av resultater - opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid. 2 77

78 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig legges ved søknaden. Institusjonen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Institusjonen kan fastsette krav om residensplikt. Informasjon om residensplikt skal være lett tilgjengelig for søkere. Det skal normalt søkes om opptak til doktorgradsutdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det prosjektet som skal lede frem til graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med prosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvises, jf Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av prosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur, tas av institusjonen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom institusjon og ekstern part i forbindelse med det enkelte prosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. 6-3 Opptaksvedtak Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Institusjonen kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvar for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Opptak skal nektes om avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet, de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet, søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp i programmet, jf Doktorgradsavtalen 7-1 Avtalens parter Opptak til institusjonens doktorgradsutdanning formaliseres ved at en skriftlig avtale underskrives av kandidaten, veileder(e) og den institusjonen som kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt og relevant fagmiljø. Avtalen skal legge til rette for at utdanningen kan gjennomføres til avtalt tid. Institusjonen fastsetter avtaleskjema. For kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. 3 78

79 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges. Egen avtale inngås på fastsatt skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. 7-2 Avtaleperiode Institusjonen kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Institusjonen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan institusjonen sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til avtalen, slik at kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å bli bedømt for doktorgraden. 7-3 Frivillig avslutning før avtalt tid Kandidaten og institusjonen kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til et annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. 7-4 Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift Når ett eller flere av de følgende vilkårene er oppfylt, kan institusjonen vedta tvungen avslutning av utdanningen: Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf Forsinkelse i fremdriften av prosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre til avtalt tid. Tvungen avslutning etter reglene her kan bare vedtas dersom fremdriftssvikten eller forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Vedtak etter denne paragrafen fattes av det organet som styret bestemmer. Klager behandles av institusjonens klagenemnd. 7-5 Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i utdanningen, kan institusjonen vedta annullering, jf. 4 79

80 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. UH-loven 4-7. Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. samme lov 4-13 (1) og forskningsetikkloven 8, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. 7-6 nedenfor. Vedtak etter paragrafen her fattes av styret selv eller av institusjonens klagenemnd. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. UH-loven 5-1 og forskrift til denne. 7-6 Tvungen avslutning ved uredelighet Dersom en kandidat gjør seg skyldig i uredelighet, jf. UH-loven 4-13 (1) og forskningsetikkloven 8, andre ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning. Vedtak om tvungen avslutning på grunn av uredelighet fattes av det organet som styret bestemmer. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet. 7-7 Oppsigelse og avskjed En kandidat kan sies opp fra sin stilling som stipendiat når det er saklig grunn i virksomhetens eller kandidatens forhold, jf. statsansatteloven 19 og 20, eller avskjediges i henhold til 26. DEL III GJENNOMFØRING 8 Veiledning Arbeidet med doktorgradsprosjektet skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø. 8-1 Oppnevning av veiledere Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har hovedansvaret for oppfølging av kandidatens faglige utvikling og gjennomføring i samsvar med fremdriftsplanen. Dersom institusjonen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes en medveileder fra den gradsgivende institusjonen. Medveiledere er fagpersoner som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel, «Om ugildhet», 6-10, gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstneisk kompetanse og være aktive innen sitt fagfelt. Hovedveileder skal ha kunstnerisk kompetanse på doktorgradsnivå innen relevant fagfelt. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring eller opplæring som veileder på doktorgradsnivå. Kandidat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veilederens og kandidatens faglige rettigheter og plikter 5 80

81 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved institusjonen. 8-2 Veiledningens innhold Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf Kandidat og hovedveileder bør snarest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Betydelige endringer i prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av institusjonen. Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Kandidaten bør få veiledning i etiske spørsmål knyttet til doktorgradsarbeidet. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring, slik at kandidaten vil kunne fullføre innenfor normert tid. 9 Opplæringsdel 9-1 Formål, innhold og omfang Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den kan fullføres innenfor normert tidsramme. Institusjonen har ansvar for at opplæringsdelen og arbeidet med prosjektet til sammen gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard. Trening i formidling av resultater og innføring i etikk, teori og metode inngår som del av dette. Opplæringen skal sammen med doktorgradsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Institusjonen bør tilby kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom doktorgradsarbeidet. Dersom institusjonen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i UH-lovens 3-5, første ledd. 9-2 Tilknytning til fagmiljø Det forutsettes at kandidaten skal bidra i institusjonens fagmiljø, eksempelvis gjennom faglige aktiviteter som seminarer, workshops og formidlingsoppgaver. Institusjon og veileder skal systematisk følge opp aktivitetene slik at kontakten med fagmiljøet planlegges og ivaretas. 6 81

82 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. 9-3 Kandidatens rettigheter ved permisjon Kandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan likevel under permisjonstiden følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå i opplæringsdelen, i tråd med Lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til 14-10, fjerde ledd, av Rapportering og midtveisevaluering 10-1 Rapportering Institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i arbeidet med prosjektet og opplæringsdelen og mangler ved veiledningen, samt ha rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig og separat rapportering fra kandidat og veileder, og det skal utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning før avtaleperiodens utløp, jf Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret. Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapportering gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av institusjonen. Institusjonen kan ved behov kreve særskilt rapportering Midtveisevaluering Midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av institusjonen. Evalueringsgruppen skal ta stilling til faglig status og fremdrift og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og institusjonen. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. 11 Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet 11-1 Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet Doktorgradsresultatet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kunstnerisk refleksjon. Det kunstneriske resultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til nivå og etiske krav innen fagområdet. Doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet. Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem. Normalt skal bare arbeider som er produsert etter opptak i et doktorgradsprogram inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen. Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf

83 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. Den kunstneriske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder - prosess mht. kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer mm. - plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt - bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon. Institusjonen bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon. Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal dokumenteres i et varig format Fellesarbeid Institusjonen bestemmer om et kunstnerisk doktorgradsresultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres. For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder. Med doktorgradsresultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre de inngår som mindre deler av doktorgradsresultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet. Bruk av offentliggjorte arbeider som er eldre enn fem (5) år ved opptakstidspunktet, kan ikke godtas. Institusjonen kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det, jf Det kunstneriske doktorgradsresultatet kan bedømmes ved kun ett lærested, jf Meldeplikt om resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må være fastsatt i skriftlig avtale. Arbeidsgiverinstitusjonens til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med tilsetting ved institusjonen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet. For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom institusjonen, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren. For kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom institusjonen og kandidaten. 8 83

84 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. DEL IV FULLFØRING 13 Søknad om bedømmelse 13-1 Grunnlag for bedømmelse Kravene for å tildele den kunstneriske doktorgraden fremgår av 3-2. Søknad om bedømmelse skjer ved innlevering av søknad om bedømmelse av kunstnerisk doktorgradsresultat, jf Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig enhet ved institusjonen oppmerksom på at søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan iverksettes. Hovedveileder bør normalt anbefale søknaden Søknad om bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet Som vedlegg til søknaden skal følge: - Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig. - Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering, jf Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er eller vil bli oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse - Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet. - Erklæring fra samarbeidspartner der dette er påkrevd, jf Erklæring om arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. - Erklæring om at arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Søknaden rettes til institusjonen senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet Behandling av søknaden Institusjonen behandler søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i 13-2, skal avvises. Institusjonen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få doktorgradsresultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité. 14 Oppnevning av bedømmelseskomité Når institusjonen har godkjent søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt, oppnevner den en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme doktorgradsresultatet og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 gjelder for komiteens medlemmer. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at - begge kjønn er representert - minst ett av medlemmene er uten tilknytning til institusjonen 9 84

85 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. - minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagområdet - flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer - ett av medlemmene, om mulig, er fra en relevant utenlandsk institusjon Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Institusjonen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker fagfeltet til doktorgradsarbeidet. Institusjonen utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til doktorgradsarbeidet, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Institusjonen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. 15 Bedømmelseskomiteens arbeid Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt institusjonens forskrift for den aktuelle doktorgraden, godkjent prosjektbeskrivelse og eventuelle retningslinjer for bedømmelse av doktorgraden Bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet Bedømmelseskomiteen skal få tilsendt en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. 13-2, og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres. Før bedømmelseskomiteen starter sitt arbeid, kan institusjonen i møte med komiteen gå igjennom doktorgradsprogrammets målsetting og profil samt bedømmelseskomiteens ansvar og oppgaver. Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal bedømmelseskomiteen normalt være samlet til stede. Det er to alternativer for levering av materiale som dokumenterer kunstnerisk refleksjon: - Dersom kandidaten ønsker at komiteen skal ha innsyn i refleksjonsdelen før presentasjon av det kunstneriske resultat, skal komiteen ha mottatt dette materialet minst fire (4) uker før presentasjonen. - Dersom kandidaten ønsker å ferdigstille refleksjonsdelen samtidig med den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet, skal dette materialet foreligge hos komiteen samtidig med presentasjonen. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne det. Det gis ikke anledning til omarbeiding

86 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling hvorvidt doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Alle deler av den innleverte eller fremviste dokumentasjonen skal omtales ut fra kriteriene i Innstillingen bør ha en drøftende form og avsluttes med en klar konklusjon om resultatet skal godkjennes eller ikke. Eventuelle dissenser eller individuelle uttalelser skal inngå i innstillingen, og de skal være begrunnet. Bedømmelseskomiteens innstilling stiles til institusjonen. Komiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har fått alle deler av doktorgradsresultatet til vurdering. Komiteens innstilling oversendes institusjonen som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette. Kandidatens eventuelle merknader skal sendes institusjonen. Institusjonen fatter vedtak i saken, jf Retting av formelle feil Et innlevert eller presentert kunstnerisk doktorgradsresultat kan ikke endres eller trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Kandidaten kan likevel etter innlevering eller presentasjon søke om tillatelse til å rette formelle feil, men kun i refleksjonsdelen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling, og det kan bare skje én gang. 16 Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter institusjonen vedtak om det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og institusjonen legger denne til grunn for sin behandling, fatter institusjonen selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom institusjonen finner at det foreligger begrunnet tvil hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal institusjonen selv søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsresultatet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Institusjonen fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen velger å legge flertallets uttalelser til grunn for sin behandling, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og institusjonen vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan 11 86

87 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. institusjonen søke nærmere avklaring fra komiteen og eventuelt oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallet i den opprinnelige innstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. 17 Søknad om ny bedømmelse Et kunstnerisk doktorgradsresultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Siste frist for å fremme søknad om ny bedømmelse to (2) år etter at institusjonen har fattet vedtak om ikke godkjent resultat første gang. Kandidaten skal ved ny søknad om bedømmelse opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares, jf Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf Offentliggjøring 18-1 Krav om offentliggjøring Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal offentliggjøres. Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av doktorgradsresultatet på engelsk og norsk, eventuelt også på annet språk hvis dette er benyttet i hele eller deler av arbeidet. Fremstillingen skal offentliggjøres Tilgjengelighet Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse, jf Det kunstneriske resultatet sammen med refleksjonsdelen skal arkiveres i et varig format. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av det kunstneriske doktorgradsresultatet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert doktorgradsutdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av doktorgradsresultatet ikke skal kunne offentliggjøres, jf. 6. Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte arbeidet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning

88 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. 19 Doktorgradsprøven Alternativ 2: Prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne Etter at det kunstneriske doktorgradsresultatet er innlevert til bedømmelse, skal kandidaten gjennomføre en prøveforelesning eller tilsvarende kunstnerisk formidling over oppgitt emne. Dette er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over sitt spesialområde og evnen til å formidle kunnskapene i en forelesningssituasjon eller i annen relevant formidlingsform. Tittel for prøven kunngjøres for kandidaten ti (10) arbeidsdager før den skal finne sted. Emnet skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsarbeidet. Dersom institusjonen velger å avholde prøven over oppgitt emne i forbindelse med disputasen, gir komiteen oppgaven og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene finner sted separat, oppnevner institusjonen en egen komité som også fastsetter tema. Minst ett av komiteens medlemmer skal i slike tilfeller delta i vurderingen. Institusjonen avgjør om prøven over oppgitt emne er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøven vurderes som ikke bestått. Prøven over oppgitt emne skal være bestått før disputas kan avholdes Offentlig forsvar (disputas) Offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet skal finne sted innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet arbeidet verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsresultatet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre institusjonen godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av komiteen og utpekes av institusjonen. Disputasen ledes av den institusjonen bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av doktorgradsresultatet og resultatet av prøven over oppgitt emne (jf hvis det er aktuelt). Deretter redegjør doktoranden for hensikten med og resultatet av doktorgradsarbeidet. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Institusjonen kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avrunder opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader). Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til institusjonen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsresultatet. Innstillingen skal konkludere med om disputasen anbefales 1 Arbeidsgruppen har satt opp to alternativer i de felles retningslinjene. Alternativ 1 dekker prøveforelesning for vitenskapelig ph.d., som uansett skal bestå. Dersom institusjonen vil at kunstnerisk ph.d. skal ha «annen prøve over oppgitt emne», er det alternativ 2, som omfatter begge doktorgradene, som skal stå

89 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes som ikke godkjent. 20 Godkjenning av doktorgradsprøven Institusjonen fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom institusjonen ikke godkjenner resultatet av prøven over oppgitt emne (jf. alternativ 2 i 19-1), må det avholdes ny prøve over nytt emne, ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøve over oppgitt emne kan bare holdes én gang. Ny prøve bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet. Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare doktorgradsresultatet på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komiteen som den opprinnelige. 21 Kreering og vitnemål 21-1 Kreering På grunnlag av institusjonens vedtak om at opplæringsdelen og alle deler av doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid Vitnemål Vitnemål utstedes av institusjonen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Institusjonen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. 22 Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Institusjonen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. DEL V FELLESGRADER OG COTUTELLE-AVTALER 23 Fellesgrader og cotutelle-avtaler 23-1 Fellesgrader og cotutelle-avtaler Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i disse anbefalte retningslinjene, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i disse anbefalte retningslinjene. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle 14 89

90 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt faglig og institusjonelt samarbeid Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. DEL VI KLAGE, OVERGANGSBESTEMMELSER OG IKRAFTTREDELSE 24 Klage 24-1 Klage over avslag på søknad om opptak, klage over vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Institusjonens klagenemnd er klageinstans Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter UH-lovens 5-3 «Klage over karakterfastsetting» og 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen» Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent doktorgradsarbeid, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne, eller forsvar Avslag på søknad om å få doktorgradsresultatet bedømt og vedtak om ikke godkjent doktorgradsresultat, prøveforelesning eller annen prøve over oppgitt emne eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28 flg. Institusjonens klagenemnd er klageinstans, jf. UH-loven 4-13, 4. Dersom institusjonen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 25 Overgangsbestemmelser Kandidater som er tatt opp i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, kan søke institusjonen om å bli vurdert for opptak til program for kunstnerisk ph.d. Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles bare etter gjennomført ph.d.-program

91 Forslag til veiledende retningslinjer for kunstnerisk ph.d. 25 Ikrafttredelse Disse retningslinjene med vedtatte justeringer erstatter UHRs veiledende retningslinjer av 29. april 2011 (med senere endringer)

92 Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 17/169 Saksnr Enhet 17/064 Styret Planlegging av representantskapsmøtet ved Høgskolen i Innlandet november 2017 Saksdokumenter: Foreløpig program for representantskapsmøtet og seminar november 2017 Bakgrunn: Høstens representantskapsmøte avholdes ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, november. Tidsrammer Møtet starter med lunsj kl onsdag 15. november. Møtet avsluttes med lunsj kl torsdag 16. november. Saker til det formelle representantskapsmøtet 15. november Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Styrets virksomhet siden forrige møte Innspill til statsbudsjett 2019 Omstilling i UHR UHRs budsjett for 2018 På styremøtet 5. september kom det et forslag om å løfte utfordringer knyttet til mobbing og trakassering opp til diskusjon i representantskapet. Rektor Frank Reichert, Universitetet i Agder, vil innlede til diskusjon. I tillegg har Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bedt om å få orientere om Nasjonal arena for utdanningskvalitet, som er under etablering. Seminar 16. november Innovasjon og samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet Nina Kristiansen, Forskning.no, har takket ja til å være møteleder. Sekretariatet er i dialog med henne for å få på plass et opplegg som aktiviserer salen på en god måte. Kunnskapsdepartementet har bekreftet at både minister og statssekretær vil delta. Sigrun Vågeng har også bekreftet. 92

93 Styret Forslag til vedtak: UHRs styre ber sekretariatet ferdigstille programmet i henhold til diskusjonen i møtet. Oslo, 17. oktober 2017 Alf Rasmussen generalsekretær 93

94 Representantskapsmøte november 2017, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Onsdag 15. november 2017 Sted: Høgskolen i Innlandet, auditorium G 12.00: Registrering og lunsj PROGRAM 13.00: Velkommen til representantskapsmøtet v/styreleder Mari Sundli Tveit 13.10: Representantskapsmøte egen saksliste 14.30: Kaffepause 15.00: Representantskapsmøtet fortsetter 16.30: Slutt dag 1 Diskusjonssak: Utfordringer knyttet til mobbing og trakassering v/rektor Frank Reichert, Universitetet i Agder Se: Orientering om ny arena for utdanningskvalitet v/senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Buss til hotellet 18.00: Omvisning på Maihaugen 19.30: Aperitiff og festmiddag, Maihaugrestauranten

95 Representantskapsmøte november 2017, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Torsdag 16. november 2017 Sted: Høgskolen i Innlandet, auditorium G PROGRAM Innovasjon og samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet Møteleder: Nina Kristiansen, Forskning.no Buss fra hotellet Velkommen til Høgskolen i Innlandet v/rektor Kathrine Skretting Innovasjon og samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet v/kunnskapsminister Henrik Asheim Tjenesteinnovasjon i offentlig sektor v/arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng Kaffepause Hvor gode er vi egentlig? Tre gode eksempler, diskusjon og erfaringsutveksling Avslutning og lunsj