Boligpolitikk i kommunene

Transkript

1 Foto/illustrasjon: Diiz AS Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Boligpolitikk i kommunene Muligheter og utfordringer Finansbyråd Finansbyråd Kristin Vinje Kristin Vinje, 16. april 2013

2 Storbyene vokser staten må bidra mer Oslo vokser med innbyggere i året Stiller store krav til utbygging av infrastruktur: Skoler, barnehager, sykehjem og kollektivtransport Kommunenes frie inntekter holder ikke tritt med kostnadsveksten Økte pensjonskostnader og økende gjeld og voksende finanskostnader spiser opp handlingsrommet Staten må drive storbypolitikk Foto/illustrasjon: Diiz AS

3 Hovedutfordring: Befolkningsvekst 2,5 Befolkningsvekst 2011, i prosent i storbyer og fylker 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0

4 Infrastruktur, infrastruktur, infrastruktur Befolkningsveksten stiller store krav til utbygging av infrastruktur. I 2012 fikk Oslo kr 0,- fra staten gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk, til tross for svært gode resultater gjennom flere år. o Kollektivtrafikkens markedsandeler øker på bekostning av biltrafikken o I 2011 var biltrafikken i Oslo lavere enn i 2007

5 Boligpolitikkens plass i NTP? De store byene skal konkurrere om 763 millioner busstraseer, t-baner og bybaner i kø Bymiljøpakker 26 mrd over 10 år Boligministeren ikke ansvarlig for den langsiktige boligpolitikken.

6 Boliger bygget Godkjente boliger Igangsatte boliger Boliger tatt i bruk

7 Boligbygging: Et 3-delt ansvar Staten Plan- og bygningsloven m/forskrifter, finanspolitikk/rente, Husbanken, studentboliger Kommunene Regulere og klargjøre mange (mer enn) nok byggeklare tomter, effektive planprosesser, godt samarbeid med utbyggere bl.a om infrastruktur, ansvar for vanskeligstilte Utbyggere Initiativtagere til eiendomsutvikling og boligbygging og salg i tråd med etterspørsel innenfor statlige og kommunale rammer

8 Lover og retningslinjer Staten Plan- og bygningsloven må forenkles Skattesystemet må stimulere til økt nybygging Kommunene Plan- og byggesaksprosesser må forenkles Saksbehandlingstiden må forkortes

9 Kommuneplan 2013 Antatt befolkningsøkning i Oslo frem mot 2030 vil tilsvare en by på størrelse med Trondheim. Behov for nye boliger frem mot 2030, ca nye boliger årlig Groruddalen må ta en stor del av veksten, muliggjør en revitalisering av drabantbyene Akershus vil få omtrent samme vekst som Oslo Oslo og Akershus vil i 2030 ha ca 1,5 mill. innbyggere Det må også planlegges for vekst etter 2030

10 Bedret planberedskap Det reguleres mer gjennom planvedtak enn det godkjennes gjennom byggesak Akkumulerte tall for antall regulerte boliger (planvedtak i bystyret) og antall godkjente boliger (byggesak i PBE) Nederste graflinje viser hvor mange godkjente boliger fra byggesak som "har spist" av regulerte planer Antall godkjente boliger i byggesaker Godkjente boliger som "spiser av" regulerte planer i perioden Antall regulerte boliger i plansaker (vedtatt i bystyret) Antall boliger Trendskifte kv1 2000kv2 2000kv3 2000kv4 2001kv1 2001kv2 2001kv3 2001kv4 2002kv1 2002kv2 2002kv3 2002kv4 2003kv1 2003kv2 2003kv3 2003kv4 2004kv1 2004kv2 2004kv3 2004kv4 2005kv1 2005kv2 2005kv3 2005kv4 2006kv1 2006kv2 2006kv3 2006kv4 2007kv1 2007kv2 2007kv3 2007kv4 2008kv1 2008kv2 2008kv3 2008kv4 2009kv1 2009kv2 2009kv3 2009kv4 Kilde: PBE, Oslo kommune

11 Boligbehovsplanen Kunnskap: Vi må vite for å kunne gjøre Vi har kartlagt det totale boligbehovet til personer som trenger hjelp til å skaffe seg en bolig, både vanskeligstilte og personer med nedsatt funksjonsevne. En hovedsatsing for Oslo kommune er å utvikle boliger også til vanskeligstilte som ikke bare er det i økonomisk forstand. Mange trenger mer enn bare en bolig. Noen trenger boligsosial oppfølging, andre trenger medisinsk-faglig oppfølging, noen trenger begge deler.

12 Sosialt boligarbeid Boligvirkemidlene skal bidra til at enkeltpersoner og familier i størst mulig grad er selvhjulpne. Målgruppen er dem som trenger det mest. Oslo skal ha en sammenhengende kjede av boligtiltak til vanskeligstilte som er differensiert etter individuelle behov og problemer. Den kommunale ressursbruken skal være effektiv og tiltakene kvalitetssikres - mer samarbeid mellom private og statlige aktører Husbanken er en viktig samarbeidspartner i det boligsosiale arbeidet og vi samarbeider godt. Videreutlån fra Husbanken er økt til 1,2 mrd kr.

13 Oslobudsjettene Vi følger opp i praksis Budsjettet : mill i investeringer Budsjettet : mill i investeringer mill i startlån (fra 900 mill til 1,2 mrd) + driftsmidler til bolig

14 Byggje bu leve «Det er behov for auka merksemd på planlegging for bustadbygging i pressområda. Regulering av tomter på attraktive stader i kommunen vil gjere det lettare å få til bustadbygging. For å sikre ei god samfunnsutvikling er det viktig å sjå reguleringa i samanheng med utviklinga av infrastruktur og gode bumiljø. Korleis byane og buområda utviklar seg, betyr mykje for det handlingsrommet ein har for å redusere klimagassutslepp og for høva til å ha eit inkluderande og likeverdig samfunn. Samordna areal- og transportplanlegging, styrkt kollektivtransport og konsentrert bustadbygging er nokre av dei nasjonale prinsippa for berekraftig by- og stadsutvikling.»

15 Boligmeldingen «Byggje bu - leve» Våre innspill: Eierlinjen må videreføres Statens bruk av innsigelser må koordineres og begrenses Byråkrati og krav i planleggingsprosessen må forenkles, unødige reguleringer fjernes, plan- og bygningsloven må mykes opp Reguleringsplaners gyldighet bør utvides fra 5 til 15 år Staten må bli en betydelig bidragsyter til utbygging av viktig infrastruktur i vekstkommuner (kollektivtransport, skoler, barnehager)