Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Arnstein Fikkan Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/ Ny budsjettmodell for domstolene Vedlegg: Vedlegg 1 - Høringsnotat alternativ budsjettmodell Vedlegg 2 - Høringsinnspill fra domstolene Direktørens sakssammendrag: Styremøtet ble forelagt forslag til ny budsjettmodell for domstolene. Høsten 2016 ble det gjennomført en høringsrunde med domstolene om alternativ budsjettmodell. Det ble redegjort for de mest sentrale tema i høringsinnspillene. I all hovedsak ble det gitt tilslutning ny budsjettmodell og de foreslåtte kriterier og vurderinger som var lagt til grunn. Ny budsjettmodell planlegges tatt i bruk i forbindelse med budsjettfordelingen for Saksopplysninger Dagens budsjettmodell for tingrettene, Oslo byfogdembete og lagmannsrettene er benyttet siden Modellen er lagt opp slik at budsjettrammene i stor grad videreføres fra år til år, korrigert for lønns- og husleiereguleringer og evt. andre kjente endringer. Svakheten med en slik modell vil være at evt. skjevheter i ressurssituasjonen kan videreføres og forsterkes over tid. I 2015 begynte DA derfor å se nærmere på alternative fordelinger av budsjettrammen. Selv om faste kostnader utgjør om lag 95 pst av de totale kostnadene i domstolene, vil en ny budsjettmodell i hovedsak basert på objektive kriterier kunne oppleves som mer "rettferdig" av domstolene. En alternativ budsjettmodell ble diskutert på lederdialogmøtene høsten 2015, og initiativet ble i stor grad positivt mottatt i domstolene. I 2016 ble det utarbeidet et forslag til alternativ budsjettmodell med konkrete beregninger til nye budsjettrammer for den enkelte domstol, jf. vedlegg 1. Hovedtrekkene i denne modellen tok utgangspunkt i å kompensere fullt ut for faste kostnader som lønn til faste stillinger, husleie og drift av lokaler, men øvrige driftskostnader ble fordelt på bakgrunn av kriterier og normbaserte satser, jf. oversikten nedenfor:

2 Kostnadselement Beregningsgrunnlag 1. Lønn- og personalkostnader - Faste kostnader jf. årsverk i disponeringsskriv 2. Husleie og eiendomsdrift - Faste kostnader jf. avtaler og erfaringstall 3. Variable driftskostnader I - Normtall basert på beliggenhet x årsverk 4. Variable driftskostnader II - Sats x årsverk I tillegg kompenseres enkelte domstoler for særskilte forhold. Innføring av alternativ budsjettmodell vil også omfatte en endret budsjettprosess for domstolene, som i større grad harmonere med dagens budsjettildeling for jordskiftedomstolene. Dette vil gi en budsjettprosess som er mer åpen og mindre ressurskrevende. For domstolene vil arbeidet i stor grad konsentreres til evt. behov for budsjettjusteringer. Høringsinnspill Om lag halvparten av første- og andreinstansdomstolene i de alminnelige domstolene ga høringsuttalelser om alternativ budsjettmodell, jf vedlegg 2. Det var i stor grad store og mellomstore domstoler som hadde høringsinnspill. I all hovedsak ble det gitt tilslutning ny budsjettmodell og de foreslåtte kriterier og vurderinger som var lagt til grunn. Dette er de mest aktuelle temaene i høringsinnspillene og kommentarer (og evt. oppfølging): Aktuelle temaer Kommentarer Differensierte satser for driftsutgifter I det opprinnelige forslaget til alternativ budsjettmodell var det lagt opp til at kun dommere og ledere over lønnstrinn 70 ble kompensert for økte driftsutgifter. På bakgrunn av høringsinnspillene foreslås en endring i modellen slik at også dommerfullmektiger og direktør/admsjef uavhengig av lønnstrinn kompenseres for samme økte sats. Disse stillingene skiller seg fra øvrig bemanning og koster erfaringsmessig mer pr årsverk. Dette kan være utgifter forbundet med generelt økt reiseaktivitet, dommerkapper, avis, telefon mv. Samme sats for dommere og dommerfullmektiger gjør at den dømmende bemanningen også beregnes likt, slik at utfordringer knyttet til dommerfullmektigandel mv. unngås.. NAV-refusjoner Det er lagt opp til at domstolene også i ny modell disponerer NAV-refusjoner innenfor 2

3 eget driftsbudsjett. Reise/geografi Bemanning Domstoler med lang avstand til sentrale områder har større utgifter til reise mv. For at differensieringen skal være mest mulig objektiv er skatteetatens arbeidsgiveravgiftssoner lagt til grunn. I tillegg er det gjort skjønnsmessige vurderinger av enkeltdomstoler med større reisebelastning, blant annet lagmannsrettene og Nord-Troms tingrett (Svalbard). Dette er ikke en modell som fordeler bemanningsressurser, men en modell som skal sikre finansiering av de bemanningsressurser domstolene er tildelt. Ressursfordelingsmodellen vil fortsatt være utgangspunktet for å fordele stillinger. Lønns- og prisvekst Felles ledelse Lønnsutgifter Økte lønns- og husleieutgifter vil også i ny modell kompenseres fullt ut. Lønn og husleie gjelder som kjent nærmere 90 pst av de totale domstolsutgiftene. Det vil vurderes om øvrig prisvekst skal kompenseres direkte på domstolens budsjettramme eller beholdes sentralt til andre presserende domstolsbehov (tilleggsbevilgninger mv). Uansett vil det være et behov for sentralt avsatte midler. Dette blant annet for å dekke utgifter knyttet til gjennomføring av større rettssaker i mindre domstoler, ekstraordinære situasjoner med sykdom mv.m Økte reiseutgifter mv. knyttet til felles ledelse kompenseres særskilt for aktuelle domstolene. Det vil vurderes om dette tillegget bør være større enn det som foreløpig er lagt inn i modellen. Modellen legger opp til at faktiske lønnsutgifter for dommere og fast ansatte saksbehandlere kompenseres fullt ut. For dommerfullmektiger foreslås lønnsbudsjetteringen å følge faktisk forventet lønnsnivå, inkludert eventuell planlagt lønnsstige. En forenklet beregning kan være 3

4 aktuelt for de største domstolene. Portoutgifter Størrelsen på portoutgiftene kan påvirkes til en viss grad av domstolene selv. Det vurderes derfor som hensiktsmessig at dette kompenseres etter et objektivt kriterie, og ikke etter faktiske utgifter. Det er lagt opp til at det beregnes som en sats pr årsverk, men det vil også ses nærmere på å beregne dette utifra saksmengde. I digitale domstoler er det lagt til grunn større innsparinger i portoutgiftene for de domstoler som er en del av prosjektet. DA vil komme nærmere tilbake disse innsparingene når dette blir aktuelt. Tingretter/ lagmannsretter/ størrelse Rettsbetjenter Beredskapsvakt/lørdagsfengslinger Kantine Det er lagt opp til lik sats pr årsverk for tingretter og lagmannsretter, uavhengig av domstolenes størrelse. I tillegg kompenseres lagmannsrettene særskilt for reiseutgifter, tilkalte- og ekstraordinære dommere. Det foreslås at dette blir kompensert særskilt der dette er aktuelt. Modellen hensyntar disse utgiftene og vil kompensere særskilt for dette for aktuelle domstoler. Beløpet vil være skjønnsmessige estimert utifra regnskapstall. Det er lagt opp til at utgifter til kantine kompenseres i driftsbeløpet pr årsverk.for de domstoler som har et eget tinghusbudsjett hvor kantineutgifter inngår, vil driftsbeløpet pr årsverk korrigeres for kantineutgifter. Før ny budsjettmodell tas i bruk, vil avgrensingen mellom domstolenes driftsbudsjett (for de domstoler med tinghus) og tinghusbudsjettet gjennomgås nærmere. Overgang til ny budsjettmodell De domstoler som har et større avvik mellom gammel og ny modell vil få muligheter til en tilpasning til ny budsjettramme over to år. Det legges her til grunn et avvik på mer enn 1 pst av totalbudsjettet. 4

5 Når det ses bort fra lønn og husleie, vil 1 pst av totalbudsjettet representere over 10 pst av de "frie" midlene til domstolene. Status og fremdrift Tilbakemeldingene fra domstolene signaliserer at arbeidet med ny budsjettmodell må fortsette, og at denne bør implementeres relativt raskt. Følgende fremdrift foreslås for at modellen kan tas i bruk allerede i budsjettfordelingen for Mai Kvalitetssikring og nye beregninger. Evt i dialog med domstolene, spesielt når det gjelder lønn og husleieutgifter Juni Utsendelse av "Rammebrev" som beskriver budsjettprosessen for 2018 September Utsendelse av nye budsjettrammer til domstolene Oktober Frist for tilbakemeldinger fra domstolene på ekstraordinære budsjettbehov. Domstoler med de største budsjettavvikene korrigeres endelig i Direktørens innstilling: Ny budsjettmodell vedtas og innføres fra Sven Marius Urke direktør Jann Ola Berget avd.dir avdelingsdirektør 5