MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 11:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Kl 10:00 Kl 12:00 Generalforsamling Neverstua Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 109/14 REFERATER Formannskapet: 110/14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - TIDLIGERE JERNBANELINJE MELLOM FINSTADBRU OG NEDRE HAUGFELTET 111/14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - SKOGSBILVEI FRA HORNÅSENGVEIEN TIL MALTJERN 112/14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - SKOGSBILVEI FRA SETSKOGVEIEN TIL JERIKO MELLOM BJØRKELANGEN OG SETSKOG 113/14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - AVSTIKKER FRA BERGERUDVEIEN PÅ HEMNES 114/14 ANMODNING FRA BYGDEBOKKOMITEEN - NYTT BIND /14 SEKTORPLAN TEKNISK DRIFT OG KULTUR - HØRING 116/14 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2014

2 117/14 OVERORDNET OG HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 118/14 FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2015 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN 119/14 BRANNVARSLING RÅDHUSET -TILLEGGSBEVILGNING 120/14 BEREDSKAPSMELDING /14 SUPPLERINGSVALG TIL VALGKOMITE FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNES AKSJESELSKAPER 122/14 ORDFØRER ORIENTERER 123/14 RÅDMANNEN ORIENTERER 124/14 EVENTUELT 125/14 KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING OG MILJØ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 109/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8851/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1723 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste. 2. Årsberetning 2013 Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). 3. Årsrapport 2013 Romerike Krisesenter IKS. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 110/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6989/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/626 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - TIDLIGERE JERNBANELINJE MELLOM FINSTADBRU OG NEDRE HAUGFELTET Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser eiendommer med adresse til den aktuelle veistrekningen. 2. E-post fra Aurskog historielag, mottatt 26. mars 2014, kl Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse høringsbrev til historielaget og hjemmelshavere av eiere med adressepunkt til veistrekningen. Saksopplysninger: I forbindelse med adressering av eiendommer med atkomst over den tidligere jernbanelinjen mellom Finstadbru og Nedre Haugfeltet (vedlegg 1), oppstod det spørsmål om hvorledes det var hensiktsmessig at adresseringen ble gjennomført. Det ble derfor gjennomført en høringsrunde blant historielaget og de berørte oppsittere langs veistrekningen, hvor følgende tre muligheter ble antydet: 1. Eksisterende veinavn Ullerudveien forlenges helt til Finstadbru, slik at eiendommene adresseres Ullerudveien. 2. Eiendommene tildeles adresse Blakerveien, med henvisningsskilt fra avkjørsel i Fv 171 Blakerveien. 3. Veistrekningen tildeles et eget veinavn. Høringen avstedkom kun uttalelse fra historielaget, som foreslo at veistrekningen ble tildelt et eget veinavn; «Tertittlinna» (vedlegg 2). Historielaget begrunner forslaget med at navnet forteller noe om den historiske veien og hva den opprinnelig var og ble brukt til. Historielagets forslag ble sendt på en ny høringsrunde til de berørte oppsittere, uten at det er mottatt merknader til forslaget. Relevante bestemmelser:

5 Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages. Vurderinger: Rådmannen vurderer at foreliggende forslag «Tertittlinna» er tilstrekkelig ulikt de allerede eksisterende veinavnene «Linna» mellom Hemnes og Skulerud og «Tertittveien» på Bjørkelangen. Rådmannen har for øvrig ingen merknader til foreslått veinavn, og vil anbefale at veistrekningen tildeles veinavnet «Tertittlinna». Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette det veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag som ikke har vært på høring, bør endelig vedtak for veistrekningen avvente en eventuell ny høringsrunde. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at veistrekningen tildeles veinavnet «Tertittlinna». Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Tertittlinna» til veistrekningen som utgjør den tidligere jernbanelinja mellom Finstadbru og Nedre Haugfeltet. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 5

6 SAK NR.: 111/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8745/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/914 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - SKOGSBILVEI FRA HORNÅSENGVEIEN TIL MALTJERN Vedlegg: 1. Kartutsnitt over aktuell veistrekning. 2. Brev fra Høland historielag, datert 18. mars Saksopplysninger: I forbindelse med adressering av adressepunkt langs en skogsbilvei som tar av fra Hornåsengveien og går inn til nordsiden av Maltjenn på Bjørkelangen (vedlegg 1), ble det funnet hensiktsmessig å tildele veistrekningen et eget veinavn. Høland historielag ble bedt om å foreslå veinavn, og foreslo «Maltjernveien» (vedlegg 2). I Sentralt Stedsnavnregister SSR, er vannet registrert med skrivemåten «Maltjenn». Forslaget «Maltjennveien» ble derfor sendt ut på en høringsrunde til eiere av adressepunkt i området. Høringsrunden har ikke medført merknader til navneforslaget. Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet.

7 Vedtak om veinavn kan ikke påklages. Vurderinger: Rådmannen har ikke merknader til foreliggende forslag til veinavn på veistrekningen. Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette det veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag som ikke har vært på høring, bør endelig vedtak for veistrekningen avvente en eventuell ny høringsrunde. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å fastsette veinavnet «Maltjennveien» for den aktuelle veistrekningen. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Maltjennveien» til veistrekningen som tar av fra Hornåsengveien og går opp til nordsiden av Maltjenn (vist i kartskisse i vedlegg 1). Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 7

8 SAK NR.: 112/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8749/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/913 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - SKOGSBILVEI FRA SETSKOGVEIEN TIL JERIKO MELLOM BJØRKELANGEN OG SETSKOG Vedlegg: 1. Kartutsnitt over den aktuelle veistrekningen. 2. Brev fra Høland historielag, datert 18. mars Saksopplysninger: I forbindelse med adressering av adressepunkt langs skogsbilveien som tar av fra Setskogveien ved Stubberudsletta og går opp til Jeriko (vedlegg 1), ble det funnet hensiktsmessig å tildele veistrekningen et eget veinavn. Høland historielag ble derfor bedt om å foreslå veinavn, og foreslo at veistrekningen ble tildelt veinavnet «Jerikoveien» (vedlegg 2). Forslaget ble sendt på høring til eier av adressepunkt, uten at det er mottatt merknader til forslaget. Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages.

9 Vurderinger: Rådmannen har ikke merknader til foreliggende forslag til veinavn på veistrekningen. Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette det veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag som ikke har vært på høring, bør endelig vedtak for veistrekningen avvente en eventuell ny høringsrunde. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å fastsette veinavnet «Jerikoveien» for den aktuelle veistrekningen. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Jerikoveien» til veistrekningen som tar av fra Setskogveien ved Stubberudsletta og går opp til Jeriko (vist i kartskisse i vedlegg 1). Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 9

10 SAK NR.: 113/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8752/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/761 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 FASTSETTELSE AV VEINAVN - AVSTIKKER FRA BERGERUDVEIEN PÅ HEMNES Vedlegg: 1. Kartutsnitt over den aktuelle veistrekningen. 2. Brev fra Høland historielag, datert 18. mars Saksopplysninger: I forbindelse med adressering av adressepunkt tilknyttet Bergerudveien på Hemnes er det funnet hensiktsmessig at avstikkeren som tar av fra Bergerudveien og går opp til gårdsbruket Holmen (vedlegg 1), tildeles et eget veinavn. Høland historielag ble bedt om å foreslå veinavn, og kom opp med forslaget «Bergerudstubben» (vedlegg 2). Forslaget er sendt på høring til eier av adressepunkt langs veistrekningen, uten at det er mottatt merknader til forslaget. Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages.

11 Vurderinger: Rådmannen har ingen merknader til foreslått veinavn. Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette det veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag som ikke har vært på høring, bør endelig vedtak for veistrekningen avvente en eventuell ny høringsrunde. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale at veistrekningen tildeles veinavnet «Bergerudstubben». Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Bergerudstubben» til veistrekningen som tar av fra Bergerudveien og går til gårdsbruket Holmen på Hemnes (vist i kartskisse i vedlegg 1). Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 11

12 SAK NR.: 114/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8591/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2542 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: C86 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 ANMODNING FRA BYGDEBOKKOMITEEN - NYTT BIND 6.3 Vedlegg: 1. Brev av 5. mai 2014 fra Bygdebokkomiteen. 2. Særutskrift fra sak 177/12, BYGDEBOKKOMITE i Formannskapet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I brev av 5. mai d. år søker bygdebokkomiteen om endring av tidligere vedtak i Formannskapet, sak 177/12. I brevet fremkommer at «bygdebokforfatter Frode Myrheim ønsker å skrive bind 6.3 tilnærmet bind 6.2, og ikke som vedtak i Formannskapet som bind 5». Når en leser særutskriften fra sak 177/12, er det imidlertid vanskelig å se sammenhengen, da det ikke står noe om «bind 5» i dette vedtaket. Det står i vedtakets pkt. 2 at «gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog videreføres i tråd med pkt. C under alternativer og konsekvenser». Går en tilbake i saksfremstillingen og leser pkt. C, står det følgende: «Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog videreføres tilsvarende som bind 5. Alternativet innebærer bortfall av det som er nevnt under pkt. B. Innebærer mindre ressursbruk på register, noe som vil gjøre verket mindre tilgjengelig for leserne. Kostnad pr. år utgjør ca. en halv million i 12 år». I innstillingen fra komite for teknisk drift og kultur til saken kom det inn et nytt punkt 4, og som ble vedtatt av Formannskapet i sak 177/12. I dette punktet står følgende: «Bind 6.2 fullføres som påbegynt».

13 Når en ser tilbake på saksopplysninger og vedtak i sak 177/12, må en tolke det slik at også bind 6.2 opprinnelig skulle vært en mindre detaljert utgave, en type lik bind 5, men at det i saken ble vedtatt fullføring av et mer omfattende bind 6.2 siden dette var påbegynt. Slik en forstår brevet fra bygdebokkomiteen er det dette som er sakens kjerne også i denne saken. Det er ønskelig å skrive et bind 6.3 tilnærmet bind 6.2 i stedet for en type bind 5 i hht. et tidligere vedtak. Et viktig moment er at en i et bind 6.3 kan sluttføre Kirkefjerdingen. Skattum og Holtet er nesten ferdig, og som det står i søknaden, Myrheim synes det er vanskelig å legge om utførelsen av boka innenfor samme område. Økonomiske vurderinger: Bygdebokkomiteen presiserer at målet om å gi ut en ny bok annet hvert år ikke endres, slik at en ser ikke at det skulle få noen store økonomiske konsekvenser ved å innvilge søknaden. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at bygdebokkomiteen sin søknad godkjennes. Det forutsettes at vedtatt tidsplan ikke endres, og at dette ikke får økonomiske konsekvenser. Rådmannens innstilling:. 1. Bygdebokkomiteens søknad i brev av 5. mai 2014 om at det skrives et bind 6.3 tilnærmet bind 6.2, godkjennes. 2. Det forutsettes at kostnader ikke øker ut over vedtatte rammer, og at målet om å gi ut en ny bok annet hvert år ikke endres. 13

14 SAK NR.: 115/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8555/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/335 Saksbeh.: Per Ole Rønning Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 SEKTORPLAN TEKNISK DRIFT OG KULTUR - HØRING Vedlegg: 1. Forslag til sektorplan for teknisk drift og kultur Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Gjennomgang av Aurskog-Høland kommunes organisering med tanke på å lokalisere muligheter for effektivisering, innsparing og økt inntjening. Saksopplysninger: I kommunens planstrategi er det vedtatt at det skal utarbeides sektorplaner. Planprogrammet for sektorplanene ble vedtatt av Kommunestyret Aurskog Høland kommune legger nå frem tre sektorplaner, en for teknisk drift og kultur, en for helse og rehabilitering og en for oppvekst og utdanning. De tre planene omfatter langsiktige strategier, mål og tiltak for utviklingen av de tre sektorene. Planene skal inngå i en mer helhetlig sammenheng med kommuneplan, budsjett og økonomiplan. Sektorplanen for teknisk drift og kultur erstatter følgende planer: Hovedplan for vei, hovedplan for vedlikehold av kommunale bygninger og kulturstrategi. Hovedplan for avfall vil utgå i forbindelse med det planlagte medlemskapet i Romerike Avfallsselskap (ROAF) fra Samlet skal sektorplanen gi oversikt over strategiene for utviklingen av kommunens tjenester innenfor denne sektorens ansvarsområde. Planen er ment å gi innbyggerne i kommunen, kommunens politiske organer, ledere og ansatte en felles forståelse av utfordringer, strategier og tiltak. Planen skal også bidra til prioritering av oppgaver og til effektiv og riktig bruk av ressurser. Sektorplanen er relativt kort og av strategisk karakter. Sammenliknet med de tidligere utarbeidede planer vil ikke sektorplanen ha en like detaljert beskrivelse og analyse av dagens situasjon, og heller ikke av tiltakene på de ulike områdene. Det blir viktig å sikre en god sammenheng mellom de

15 overordnede strategiene i sektorplanen og prioriteringene i økonomiplanen som legges fram hvert år. Den enkelte virksomhet må utarbeide sine mål og prioriteringer til den vedtatte sektorplanen. Dette synliggjøres i de lokale årsplanene/virksomhetsplanene. Et mål er at strategiene skal bidra til at det blir lettere for de ulike virksomhetene å arbeide målrettet og i trå med overordnede føringer. Sektorplanen er utarbeidet med stor grad av involvering. Politikere, ansatte og tillitsvalgte har deltatt i arbeidsgrupper, temagrupper og på komitemøter. Vurderinger: Aurskog-Høland kommune har behov for sektorplaner som styringsdokumenter. Sektorplanene inngår i et planhierarki der kommuneplanen står som overordnet plandokument. Sektorplanene vil gi et godt grunnlag for økonomiplan og økonomiplanens verbaldel blir en årlig handlingsplan som konkretiserer føringene i sektorplanen. Årsrapporten vil gi tilbakemelding på det arbeidet som er gjort og de mål som er nådd. Sammen vil disse dokumentene bidra til god styring og rapportering. Sammenhengen mellom de ulike delene av planverket i Aurskog-Høland kommune er vist i figuren under. 15

16 Sektorplanen tar tak i utfordringene innen sektorens fire virksomheter, forvaltning, kommunal teknisk drift (KTD), eiendom og kultur. Sektoren skal sette innbyggere og næringsliv i fokus. Innbyggerne skal til enhver tid få den informasjon de har behov for, nødvendig rettledning og saksbehandling i følge lovverket. Sektoren skal levere tjenester som er bærekraftige, har god kvalitet og som følger den generelle samfunnsutviklingen. Robuste fagmiljøer er viktig da vi er i sterk konkurranse med andre kommuner om kompetente medarbeidere og robuste fagmiljøer bidrar til at vi blir mer attraktive som arbeidsgivere. Faglig sett vil det være mer interessant å jobbe i et miljø der kompetansen er bred, solid og komplementær enn i et lite og sårbart miljø der en kan bli mer overlatt til seg selv. Godt kvalifiserte og kompetente ansatte er av vesentlig betydning for å kunne gi tjenester med god kvalitet. For å kunne realisere intensjonene i planen og gi et godt tjenestetilbud er det en forutsetning at politikere og administrasjon arbeider mot samme mål og det vil sektorplanene danne grunnlag for. 16

17 Planen skal sendes på høring 16. juni, med svarfrist 5. august. Høringene vil bli sammenfattet og vurdert. I etterkant av dette vil rådmannen vurdere om planen eller deler av planen bør ut på nok en høring, altså 2. gangs høring. Økonomiske vurderinger: Det er foreslått flere nye tiltak i planen. På de tidspunkt det er naturlig å iverksette disse, vil de bli synliggjort i den årlige økonomiplanen. Planen i seg selv er av strategisk karakter og peker på de veivalg som sektoren må gjøre. Alternativer og konsekvenser: Alternativet er å ikke sende planen på høring, men fortsette med planer som er spesifikke for hver virksomhet. Dette kan bli mer fag-/profesjonsrelaterte planer som kan mangle det helhetlige perspektivet som nettopp sektorplanen skal ivareta. Blir valget å videreføre planer for hver virksomhet må alle rulleres fordi de enten ikke er oppdatert eller står for tur til å rulleres. Konklusjon: Sektorplanen inngår i en helhetlig planstruktur som sikrer strategisk tenkning og gir gode styringssignaler for arbeidet med økonomiplan. Sektorplanen vil sikre målrettet utvikling av sektorene og bidra til gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Rådmannen anbefaler at planen sendes på høring. Rådmannens innstilling:. Utkast til sektorplan for teknisk drift og kultur sendes på høring. 17

18 SAK NR.: 116/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8144/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1572 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / RAPPORTERING 1. TERTIAL 2014 Vedlegg: 1. Tertialrapport 1 med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 1. tertialrapport på økonomiplan Rapporten er bygd opp i henhold til økonomiplanen og omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: Pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 investeringer

19 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2014, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt skatteinntekt Finans Redusert rammetilskudd Finans Økt integreringstilskudd Finans Redusert overskudd 891 Sum 0 2. Rapportering på Økonomiplan 2014, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet Det godkjennes at sektor tekniske tjenester og kultur omdisponerer 3,5 mill kr innenfor egen investeringsramme i 2014 til kjøp av veihøvel. 3. Maksbetaling på tjenester til hjemmeboende Betalingssatser for hjemmehjelp og bistand i bolig ble fastsatt i forbindelse med vedtak på økonomiplan I denne forbindelse skulle det også vært fastsatt maksimumssatser på disse betalingene. Det anbefales derfor at følgende maksimumssatser pr måned fastsettes fra og med : Inntil 2G kr 180,- 2-3G kr 650,- 3-4G kr 1 050,- 4-5G kr 1 260,- Over 5G kr 1 400,- 19

20 SAK NR.: 117/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7985/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3395 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret / OVERORDNET OG HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Vedlegg: 1. Følgebrev av fra prosjektgruppen til styringsgruppen for ROS-arbeidet. 2. Overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført januar april Referat fra møte i Beredskapsrådet 16. mai Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunestyresak nr. 65/13 fra møte om oppstart av arbeidet med overordnet risikoog sårbarhetsanalyse. 2. Prosjektplan for overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse datert Saksopplysninger: Det vises til at kommunestyret i møte (sak nr. 65/13) gjorde følgende vedtak for gjennomføring av en overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: 1. Arbeidet med å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse settes i gang med følgende mandat: Det gjennomføres en overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Aurskog- Høland kommune. ROS-analysen skal omfatte minimumskravene i forskriften, de lovpålagte tjenesteoppgavene kommunen har ansvaret for og andre samfunnskritiske oppgaver som vurderes som viktige å få belyst. Analysen skal danne grunnlaget for det videre arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Den presenteres med en prioritert liste over risiko-og sårbarhetsreduserende tiltak. 2. Forslag til organisering av arbeidet som beskrevet overfor godkjennes med styringsgruppe, prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper etter behov.

21 3. Beredskapsrådet, kraftleverandører og teleleverandører og andre offentlige instanser dras med i arbeidet med ROS-analysen. 4. De politiske komiteene behandler ROS-analysen før kommunestyret sluttbehandler ROS-analysen til sommerferien Prosjektgruppen har i følgebrev av 25. april d.å. med bilag lagt fram forslag til risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analysene er lagt fram for styringsgruppen (rådmannens ledergruppe). Følgende ROS-analyser er gjennomført: 1. Strømstans i hele eller deler av kommunen 2. Strømstans i sykehjem 3. Strømstans i skole og barnehage 4. Strømbrudd som fører til at vannverk og pumpestasjoner ikke kan driftes fra strømnett 5. Svikt i vannforsyningen 6. Brann i særskilte brannobjekter 7. Brann i sykehjem, omsorgsboliger, bofellesskap 8. Skogbrann 9. Stor trafikkulykke/ulykke med farlig gods 10. Utbrudd/epidemi av smittsomme sykdommer 11. Trusler og vold mot ansatte (ny) 12. Overgrep fra ansatte (vold og seksuelle overgrep) mot brukere av kommunale tjenester (ny) 13. Gisselsituasjon, skyting pågår og alvorlige hendelser i skole og barnehage (ny) 14. Kommunens telefonsentral ute av drift 15. Fasttelefon og mobiltelefon ute av drift 16. Livsviktig dataprogramvare ute av drift 17. Klimatilpasninger (ny). ROS-analyser merket «ny» er ikke gjennomført tidligere. Hver ROS-analyse avsluttes med forslag til tiltak som kan redusere på risiko- og sårbarhet. Prosjektgruppen har etter en samlet og helhetlig vurdering foreslått at følgende tiltak prioriteres i det videre beredskapsarbeidet: - Fullsprinkling av Hemnes sykehjem, som branntiltak - Økt nattbemanning Hemnes sykehjem som styrket branntiltak - Termofotografering av elektriske anlegg i et utvalg eiendommen. - Etablere et internt varslingssystem som raskt kan sende ut meldinger ved skoler (eventuelt barnehager) til elever og lærere i en krisesituasjon - Nødstrømsaggregat til rådhuset som sikrer full drift av IT-anlegg samt kjøling ved strømbrudd - Bakvaktordning for driftssetting av IT-systemer etter strømbrudd og andre hendelser. - Strømaggregat ved Flatebyjordet barnehage som tiltak ved svikt i strømforsyningen - Utarbeide konkret plan for lokale nødvaktsentraler som kan betjene publikum ved bortfall av teletjenester. 21

22 Beredskapsrådet har i møte 16. mai d.å. behandlet forslag til ROS-analyser med merknader knyttet skogbrann, ROS for brann- og redningstjenster samt farlig gods. Det vises til vedlagte referat fra møtet. Relevante bestemmelser: Etter 2 i forskriftene om kommunal beredskapsplikt skal ROS-analysen som et minimum omfatte: a) Eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) Risiko- og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet f) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Vurderinger: Det er drøye tre år siden at det ble gjennomført en tilsvarende ROS-analyse i kommunen. Arbeidet med årets ROS-analyse er forankret i kommunens planstrategi og særskilt kommunestyrevedtak av Samfunnssikkerhet og beredskap får stadig større oppmerksomhet og kommunene er tillagt et spesielt ansvar for å ivareta dette på lokalt nivå. Med de gjennomførte ROS-analysene har en etter beste evne søkt å avdekke svakheter og uønskede hendelser som kan inntreffe. Likevel, historien kan vise til at vi ikke kan forutse alt som kan gå galt i samfunnet vårt. Med gjennomført ROS-analyse og etterfølgende oppfølging mener rådmannen at kommunen står sterkere og bedre rustet til å møte uønskede hendelser. Rådmannen merker seg at flere aktører utenfor kommuneorganisasjonen har deltatt i ROS-arbeidet, og rådmannen vil takke disse for delaktighet og viktige innspill i arbeidet. Økonomiske vurderinger: Forslag til tiltak blir å vurdere i det kommende budsjett- og økonomiplanarbeidet. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale at foreliggende ROS-analyser tas til orientering, og at forslag til tiltak blir å vurdere i kommende budsjett og økonomiplanarbeid. Rådmannens innstilling:. 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse for 17 områder som nevnt overfor gjennomført i perioden januar april 2014 tas til orientering. 22

23 2. Tiltak og anbefalinger i ROS-analysene blir å vurdere ved kommende budsjett og økonomiplanarbeid. 23

24 SAK NR.: 118/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8049/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1555 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 151 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2015 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN Vedlegg: 1. Økonomisk oversikt Rammer sektor/staber 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prop. 95 S Kommuneproposisjonen 2015 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 Saksopplysninger: Kommuneforvaltningens økonomi Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. I 2013 tilsvarte kommunesektorens inntekter 18 pst av verdiskapningen i fastlandsøkonomien, mot vel 16 pst i Arbeidsinnsatsen i kommunesektoren utgjorde i 2013 i underkant av 16 pst av samlet antall utførte timeverk. Den gjennomsnittlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter de siste ti årene anslås til 2,8 pst per år. Den kommunale prisdeflatoren er for samme periode anslått til i gjennomsnitt 3,8 pst per år. Denne defaltoren er beregnet fra kostnadssiden med lønn som viktigste enkeltkomponent, og fanger således ikke opp produktivitetsvekst i kommunal tjenesteproduksjon. Veksten i kommunesektoren har vært betydelig de siste ti årene. I gjennomsnitt har aktiviteten økt med 1,9 pst per år. Antall sysselsatte har økt med personer for perioden sett under ett. Aktiviteten var særlig høy i og har vært mer moderat de siste fire årene. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall økte realinvesteringene med 0,6 pst fra 2012 til 2013, etter svak nedgang de tre foregående årene. Basert på foreløpige KOSTRA tall fra SSB kan netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet anslås til 2,9 pst av inntektene i 2013, mot 3,1 pst i I følge Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren sett

25 under ett være på 3 pst av driftsinntektene som gjennomsnitt over tid for at sektoren skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. For perioden var gjennomsnittet 2,9 pst. Fra og med 2014 skal kommunens inntekter fra momskompensasjon ved investeringer føres på investeringsregnskapet istedenfor på driftsregnskapet. Isolert sett vil dette trekke ned kommunenes netto driftsresultat. Samtidig reduseres kommunenes behov for å sette av midler på driftsbudsjettet til investeringer. Høy opplåning de siste årene har ført til at nettogjelden i kommunesektoren har økt til ca 44 pst av inntektene. Dette er 25 pst høyere enn for ti år siden. I dette er også lån til gebyrlagte tjenester. Staten dekker i tillegg rentekostnader og noen avdrag på skole-, kirke-, og sykehjemsinvesteringer. Fratrukket dette kan den gjenværende gjelden ved utgangen av 2013 anslås til 29 pst av inntektene, mot 5 pst for ti år siden. Endringer i det økonomiske systemet for 2014 Saldert budsjett 2014 innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 5,4 mrd kr, tilsvarende 1,4 pst. Veksten i frie inntekter ble anslått til 3,6 mrd kr, tilsvarende 1,2 pst. Forholdet ble regnet i daværende anslag på regnskap Anslaget på kommunesektorens oppjusterte skatteinntekter på 1,8 mrd kr i 2013 var da hensyntatt. Foreløpige tall viser at kommunesektorens inntekter i 2013 fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd kr lavere enn det som ble lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for Skatteinngangen tom mars 2014 samt noe lavere anslått lønnsvekst trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 0,7 mrd kr lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for Den kommunale deflatoren nedjusteres med 0,1 prosentenhet. Bakgrunnen for dette er at anslått lønnsvekst er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2014 til 5,0 mrd kr. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,2 mrd kr. Kommunesektorens inntekter må sees i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutvikling. TBU nedjusterte i mars sitt anslag på merutgifter knyttet til befolkningsutvikling i 2014 med 0,5 mrd kr. Dette innebærer en avlastning av kommunesektorens utgifter. Endringer i det økonomiske systemet for 2015 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4,5 til 5 mrd kr. Endelig forslag til inntektsrammer fremmes i statsbudsjett Veksten i frie inntekter anslås til mellom 4,2 og 4,5 mrd kr, noe som tilsvarer en realvekst på om lag 1,4 pst. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 ¾ og 4 ¼ mrd kr av veksten i frie inntekter, resten tilfaller fylkeskommunen. Av veksten i kommunenes rammer er 0,2 mill kr begrunnet i behovet for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjeneste og 0,2 mill kr er begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med den demografiske utviklingen. Beregninger gjort at TBU indikerer at 3,1 mrd kr er knyttet til den demografiske utviklingen, mens 25

26 departementets beregninger viser 2,7 mrd kr. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Anslagene er usikre. Den anslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom dette effektiviseringspotensialet tas ut vil det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger til at det arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Det legges opp til at skatteøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst av kommunens samlede inntekter. Pensjonskostnader Pensjonspremiene som betales inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har ført til en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene for perioden Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt til premieveksten de siste årene. Nivået på pensjonspremiene vil også i 2014 være særlig høy som følge av at pensjonsleverandørene har behov for å styrke premiereservene for å møte Finanstilsynets krav om at pensjonsavsetningene skal ta høyde for økt levealder. De samme økonomiske beregningsforutsetningene som ble lagt til grunn for året 2014 legges til grunn for 2015 da disse ligger på et nivå som på lang sikt trolig vil gi en rimelig balanse mellom betalte premier og regnskapsmessige kostnader. Redusert amortiseringstid Det er ventet at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader i Premieavviket som dette medfører i 2014 bidrar til en vekst i amortiseringskostnadene i Stoltenberg regjeringen sendte i september 2013 på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere. Formålet med forslaget er å bygge ned premieavvik raskere, og redusere økningen av det akkumulerte premieavviket. Det ble skissert to alternativer for amortisering, alternativ 1 var en reduksjon i amortiseringstiden fra 10 til 5 år, alternativ 2 reduksjon til 7 år. I tillegg til 67 kommuner ga KS og KLP en høringsuttalelse. KS anbefalte at amortiseringstiden ble redusert til 5 år, KLP anbefalte at dagens ordning med 10 år ble beholdt. Departementet mener det er viktig med stabilitet i kommuneøkonomien og spesielt i utviklingen i pensjonskostnadene, og departementet vurderer derfor amortisering av premieavviket over 7 år som det beste alternativet. Endringen iverksettes med regnskapsmessig endring fra Vekst i samlede pensjonskostnader Et grovt estimat fra departementet viser at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være på rundt ½ mrd kr i 2015 utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Endringene nevnt under pensjonskostnader samt redusert amortiseringstid fra 10 til 7 år er tatt med. Kommunereform 26

27 Regjeringens forlag til kommunereform omtales ikke i denne saken, men mer informasjon kan finnes på Vesentlige varslede endringer Inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Denne skal legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Alle elementene i inntektssystemet skal gjennomgås, herunder regionalpolitiske tilskudd, kostnadsnøkler i utgiftsutjevningen og skatteelementene, og inntektssystemet vil også sees i sammenheng med kommunereformen. Ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene skal gjennomgås fram mot kommuneproposisjonen Veksttilskudd Det foreslås endringer i utformingen av veksttilskuddet fra og med Regjeringen ønsker å styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Innlemming av tilskudd til gjeldsrådgivning Dette har siden 2006 vært et øremerket tilskudd. Fra 2015 foreslås det å innlemme dette i rammetilskuddet som frie inntekter. Innlemming av tilskudd til leirskoleopplæring i kommunenes rammetilskudd Tilskudd til dekning av lønnsutgifter til lærerne som blir med elevene på leirskole har vært gitt som et øremerket tilskudd. Regjeringen foreslår å innlemme dette i rammetilskuddet fra 2015 og gir dermed kommunene et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæringen. Skjønnsmidler Det er varslet at den prioriterte delen av skjønnsrammen til inntektssvake kommuner i Sør-Norge avvikles. Barnevernet Regjeringen tar sikte på å ytterligere øke satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn i 2015, og kommer tilbake til dette i statsbudsjettet for Øremerkede stillinger til kommunalt barnevern foreslås videreført i Samhandlingsreformen Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet 2015 komme tilbake til avvikling av kommunal medfinansiering. Satsning på helsestasjons- og skolehelsetjeneste Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Satsning på rusfeltet og psykisk helse 27

28 Regjeringen vil styrke tilbudet til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Det legges til grunn at satsingen fordeles likt mellom rus og psykisk helse. Proposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven Med bakgrunn i regjeringens ønske om forenklinger og tidligere utsendte forslag til forenklinger i byggesaker, legger Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en lovproposisjon for Stortinget 14. mai Forslagene i proposisjonen er at færre byggetiltak enn i dag skal være søknadspliktige, enklere regler for nabovarsling, reduksjon av klager, opphevelse av kravet om lokal godkjenning av foretak i byggesaker mm. Forslagene vil bl a bety færre saker for kommunene. Endring i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Endringen innebærer at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes på grunnlag av regnskapsførte utgifter i kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen skal være kommuneregnskapet for to år før tilskuddsåret. Forskriftsendringen vil tre i kraft 1. januar Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskolelova I lovproposisjonen fremmes bl a følgende forslag: endring av bestemmelsene om leksehjelp. Ordningen skal kunne gjelde hele grunnskolen, ikke bare 1-4 trinn oppheving av plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med u-trinn Uttrekk fra kommunerammen ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene Metoden som har vært benyttet for å anslå effekter av endringer i perioden , har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det er blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Regjeringen vil vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter og vil gå i dialog med KS om dette. Økonomiske vurderinger: Finanskapittel: I forbindelse med fremleggelse av Kommuneproposisjonen er skatt og rammetilskudd oppdatert. Til dette er Stolp modellen benyttet. Øvrige poster gjennomgås i forbindelse med budsjettarbeidet for Sektorene og stabenes rammer: Rammene for 2014 videreføres med følgende endringer i planperioden : Sektor oppvekst og utdanning reduseres med 0,100 mill kr knyttet til dokumentasjonsverktøy for utekontaktene. 28

29 Tiltak fra sak 76/13 Økonomiplan med økonomiske rammer for 2014 Sektor oppvekst og utdanning tilføres 2,100 mill kr til drift av ny avdeling Festningsåsen Sektor oppvekst og utdanning tilføres 0,775 mill kr til hall leie Sektor helse og rehabilitering tilføres 0,209 mill kr til økte utgifter krisesenter Sektor tekniske tjenester og kultur reduseres med 0,070 mill kr knyttet til Grunnlovsjubileet 2014 Sektor tekniske tjenester og kultur reduseres med 0,800 mill kr knyttet til retting av matrikkelkart Stab HR og administrasjon reduseres med 0,800 mill kr knyttet til rydding av arkiv Stab HR og administrasjon reduseres med 0,200 mill kr knyttet til vennskapskommune besøk Tiltak fra sak 12/14 Revidert økonomiplan med økonomiske rammer for 2014 Sektor oppvekst og utdanning reduseres med 0,088 mill kr knyttet til økning av makspris i barnehage Sektor oppvekst og utdanning tilføres kr 0,378 mill kr til økt tilskuddssats private barnehager Sektor oppvekst og utdanning reduseres med 0,628 mill kr i forbindelse med redusert etterspørsel etter barnehageplass økt kontantstøtte Sektor helse og rehabilitering tilføres kr 0,045 mill kr i forbindelse med redusert egenandel dobbeltrom Sektor tekniske tjenester og kultur reduseres med 0,304 mill kr knyttet til avvikling av kulturskoletime i skole og SFO Stab økonomi reduseres med 0,315 mill kr i forbindelse med avvikling av frukt/grønt på u- trinn Effekt av omstillingsprosjektet i 2015 er lagt inn. Det er gitt 1 % priskompensasjon på driftskostnader eks. lønn. Konklusjon: Finanskapittelet vil bli gjennomgått i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober, og tallene justeres i henhold til pris- og lønnsvekst (deflator). Rådmannens innstilling:. Forslag til foreløpige rammer for arbeidet med Økonomiplan for perioden tas til etterretning. 29

30 SAK NR.: 119/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8362/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1625 Saksbeh.: Johan Tørnby Arkivnøkkel.: 614 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / BRANNVARSLING RÅDHUSET -TILLEGGSBEVILGNING Vedlegg: 1. Branntekniskrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan og bygningsloven (PBL) Forskrifts om tekniske krav til byggverk (TEK 10) Veiledning til TEK 10 (VTEK 10) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) Saksopplysninger: I budsjettet for 2012 ble det innvilget kr inkl. mva. for brannvarsling på Rådhuset. I den forbindelse ble det utarbeidet en brannteknisk rapport, som viser til de gjeldene krav for bygget. På bakgrunn av denne ble det innhentet tilbud på brannsikringstiltak for Rådhuset. Relevante bestemmelser: Bygningen ble oppført (1970) etter Byggeforskrift 1969 (BF69) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT 2002), krever at eksiterende byggverk skal ha samme sikkerhetsnivå som for nye byggverk, jf. 2-2, da Rådhuset regnes som en eldre bygning (oppført før 1985), og som ikke tidligere er oppgradert etter FOBTOT Se utsnitt av generelle krav i PBL. til sikkerhet ved brann under: 11-1 Sikkerhet ved Brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.

31 Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. Vurderinger: På bakgrunn av brannteknisk rapport datert vurderes det at eksisterende forhold må oppgraderes, som tidligere vedtatt i investeringsbudsjettet for Dette innebærer at bygningen utstyres med brannalarmanlegg i kategori 2. Det vil si at brannalarmanlegget skal være heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder, samt ledesystem for hele bygningen. Økonomiske vurderinger: På bakgrunn av tre innkommende tilbud anses kostnaden for brannsikringstiltak for å være: Alternativer og konsekvenser: Konsekvensen ved at man ikke vedtar tilleggsbevilgningen vil være at Rådhuset ikke får tilfredsstillende oppfyllelse av plan og bygningsloven, jf. 2-2 forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 31

32 Konklusjon: Rådmannen ber om at tilleggsbevilgning på kr ,- inkl mva, innvilges for å kunne kontrahere anbud med den tilbyder som best tilfredsstiller kommunens tildelingskriterier. Rådmannens innstilling:. 1. Tilleggsbevilgning på kr ,- inkl mva. innvilges. 2. Finansiering: Tilleggsbevilgningen egenkapitalfinansieres med Inntekter fra momskompensasjon kr og Bruk av ubundet investeringsfond kr

33 SAK NR.: 120/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8088/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1363 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret / BEREDSKAPSMELDING 2013 Vedlegg: 1. Beredskapsmelding Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram beredskapsmeldingen for En tilsvarende melding ble lagt fram for året Beredskapsmeldingen er behandlet på møte i beredskapsrådet som sluttet seg til meldingen. Relevante bestemmelser: 1. Lov av om kommunal beredskapsplikt 2. Forskrift av om kommunal beredskapsplikt Vurderinger: Rådmannen mener med grunnlag i lov om kommunal beredskapsplikt og tilhørende forskrifter at det er legitimt å legge fram en beredskapsmelding til kommunestyret. Meldingen beskriver status i det generelle beredskapsarbeidet og hendelser siste år. Økonomiske vurderinger: Ingen spesielle kostnader er knyttet til beredskapsarbeidet i 2013 med unntak av utgifter knyttet til kurs/øvelser. Rådmannens innstilling:. Beredskapsmeldingen for 2013 tas til orientering.

34 34

35 SAK NR.: 121/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8983/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/340 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SUPPLERINGSVALG TIL VALGKOMITE FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNES AKSJESELSKAPER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak nr. 39/13 fra møte om valg av medlem til valgkomiteen for Aurskog- Høland kommunes aksjeselskaper. Saksopplysninger: I formannskapets møte (sak nr. 39/13) ble følgende valgt til medlemmer av valgkomiteen: Medlem Cathrine Brekken Kolstad- valgt for 3 år (for perioden 2013/ /16) Varamedlemmer: Karin Gulbrandsen og Arild Henriksen (valgperiode ikke tidsbestemt) Som leder ble valgt Inger Lise Nøstvik. For øvrig er følgende valgt tidligere: Svein Brokke for perioden 2012/ /15 (3 år) Inger Lise Nøstvik for perioden 2012/ /2014 (2 år) Inger Lise Nøstvik har meddelt i e-post at hun ønsker å fratre etter 2 år som utløper våren Det må etter dette velges: Ett nytt medlem for 3 år (perioden ) etter Inger Lise Nøstvik. Da det har vært noe uklarhet om valgperioden foreslås valgperioden datofestet. Inger Lise Nøstvik har vært leder slik at det må velges ny leder. Det foreslås også valgt nestleder da dette ikke har vært valgt.

36 Relevante bestemmelser: Formannskapet er i kommunestyret (sak nr. 14/12) delegert myndighet til å velge valgkomite på 3 medlemmer til valg av styremedlemmer i selskapene Neverstua AS, A-H Utbyggingsselskap AS og ASVO Bjørkelangen AS. Vurderinger: Rådmannen viser til de vurderinger som er gjort overfor når det gjelder å tidfeste valgperioden og at det heretter blir valgt nestleder. For å ha kontinuitet foreslås at valget gjøres inn i neste kommunevalgperiode. Rådmannens innstilling:. Til valgkomiteen for valg av styremedlemmer til kommunens aksjeselskaper A-H Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS velges: - For valgperioden Som leder velges: for perioden Som nestleder velges: for perioden Som varamedlemmer velges/revelges: 36

37 SAK NR.: 122/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8854/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1724 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 ORDFØRER ORIENTERER

38 SAK NR.: 123/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8856/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1725 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 RÅDMANNEN ORIENTERER