MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kl 19:30 Serveres spekemat og rømmegrøt Orienteringer: Rapportering 1. tertial v/ økonomisjef John-Ivar Udnesseter Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) v/ rådgiver Dagfinn Lunner SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 32/14 RAPPORTERING 1. TERTIAL /14 FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2015 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN 34/14 BRANNVARSLING RÅDHUSET -TILLEGGSBEVILGNING 35/14 BEREDSKAPSMELDING /14 OVERORDNET OG HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

2 37/14 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING OG MILJØ /14 FORSLAG TIL PLANPROGAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGS BEHANDLING 39/14 MINDRE ENDRING I REGULERIONGSPLANEN FOR SKATTUMLIA 40/14 SAK FRA KONTROLLUTVALGET - FREMDRIFTEN I ARBEIDET MED OPPFØLGING AV DIGERNESSAKEN 41/14 SAK FRA KONTROLLUTVALGET - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - POLITIATTESTER Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 32/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8144/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1572 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2014 Vedlegg: 1. Tertialrapport 1 med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er årets 1. tertialrapport på økonomiplan Rapporten er bygd opp i henhold til økonomiplanen og omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: Pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 investeringer

4 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2014, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt skatteinntekt Finans Redusert rammetilskudd Finans Økt integreringstilskudd Finans Redusert overskudd 891 Sum 0 2. Rapportering på Økonomiplan 2014, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet Det godkjennes at sektor tekniske tjenester og kultur omdisponerer 3,5 mill kr innenfor egen investeringsramme i 2014 til kjøp av veihøvel. 3. Maksbetaling på tjenester til hjemmeboende Betalingssatser for hjemmehjelp og bistand i bolig ble fastsatt i forbindelse med vedtak på økonomiplan I denne forbindelse skulle det også vært fastsatt maksimumssatser på disse betalingene. Det anbefales derfor at følgende maksimumssatser pr måned fastsettes fra og med : Inntil 2G kr 180,- 2-3G kr 650,- 3-4G kr 1 050,- 4-5G kr 1 260,- Over 5G kr 1 400,- Innstilling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: 4

5 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 5

6 SAK NR.: 33/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8049/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1555 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 151 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2015 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN Vedlegg: 1. Økonomisk oversikt Rammer sektor/staber 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prop. 95 S Kommuneproposisjonen 2015 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 Saksopplysninger: Kommuneforvaltningens økonomi Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. I 2013 tilsvarte kommunesektorens inntekter 18 pst av verdiskapningen i fastlandsøkonomien, mot vel 16 pst i Arbeidsinnsatsen i kommunesektoren utgjorde i 2013 i underkant av 16 pst av samlet antall utførte timeverk. Den gjennomsnittlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter de siste ti årene anslås til 2,8 pst per år. Den kommunale prisdeflatoren er for samme periode anslått til i gjennomsnitt 3,8 pst per år. Denne defaltoren er beregnet fra kostnadssiden med lønn som viktigste enkeltkomponent, og fanger således ikke opp produktivitetsvekst i kommunal tjenesteproduksjon. Veksten i kommunesektoren har vært betydelig de siste ti årene. I gjennomsnitt har aktiviteten økt med 1,9 pst per år. Antall sysselsatte har økt med personer for perioden sett under ett. Aktiviteten var særlig høy i og har vært mer moderat de siste fire årene. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall økte realinvesteringene med 0,6 pst fra 2012 til 2013, etter svak nedgang de tre foregående årene. Basert på foreløpige KOSTRA tall fra SSB kan netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet anslås til 2,9 pst av inntektene i 2013, mot 3,1 pst i I følge Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren sett

7 under ett være på 3 pst av driftsinntektene som gjennomsnitt over tid for at sektoren skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. For perioden var gjennomsnittet 2,9 pst. Fra og med 2014 skal kommunens inntekter fra momskompensasjon ved investeringer føres på investeringsregnskapet istedenfor på driftsregnskapet. Isolert sett vil dette trekke ned kommunenes netto driftsresultat. Samtidig reduseres kommunenes behov for å sette av midler på driftsbudsjettet til investeringer. Høy opplåning de siste årene har ført til at nettogjelden i kommunesektoren har økt til ca 44 pst av inntektene. Dette er 25 pst høyere enn for ti år siden. I dette er også lån til gebyrlagte tjenester. Staten dekker i tillegg rentekostnader og noen avdrag på skole-, kirke-, og sykehjemsinvesteringer. Fratrukket dette kan den gjenværende gjelden ved utgangen av 2013 anslås til 29 pst av inntektene, mot 5 pst for ti år siden. Endringer i det økonomiske systemet for 2014 Saldert budsjett 2014 innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 5,4 mrd kr, tilsvarende 1,4 pst. Veksten i frie inntekter ble anslått til 3,6 mrd kr, tilsvarende 1,2 pst. Forholdet ble regnet i daværende anslag på regnskap Anslaget på kommunesektorens oppjusterte skatteinntekter på 1,8 mrd kr i 2013 var da hensyntatt. Foreløpige tall viser at kommunesektorens inntekter i 2013 fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,5 mrd kr lavere enn det som ble lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for Skatteinngangen tom mars 2014 samt noe lavere anslått lønnsvekst trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 0,7 mrd kr lavere enn lagt til grunn i det vedtatte budsjettopplegget for Den kommunale deflatoren nedjusteres med 0,1 prosentenhet. Bakgrunnen for dette er at anslått lønnsvekst er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2014 til 5,0 mrd kr. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,2 mrd kr. Kommunesektorens inntekter må sees i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutvikling. TBU nedjusterte i mars sitt anslag på merutgifter knyttet til befolkningsutvikling i 2014 med 0,5 mrd kr. Dette innebærer en avlastning av kommunesektorens utgifter. Endringer i det økonomiske systemet for 2015 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4,5 til 5 mrd kr. Endelig forslag til inntektsrammer fremmes i statsbudsjett Veksten i frie inntekter anslås til mellom 4,2 og 4,5 mrd kr, noe som tilsvarer en realvekst på om lag 1,4 pst. Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3 ¾ og 4 ¼ mrd kr av veksten i frie inntekter, resten tilfaller fylkeskommunen. Av veksten i kommunenes rammer er 0,2 mill kr begrunnet i behovet for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjeneste og 0,2 mill kr er begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med den demografiske utviklingen. Beregninger gjort at TBU indikerer at 3,1 mrd kr er knyttet til den demografiske utviklingen, mens 7

8 departementets beregninger viser 2,7 mrd kr. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Anslagene er usikre. Den anslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom dette effektiviseringspotensialet tas ut vil det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger til at det arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Det legges opp til at skatteøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst av kommunens samlede inntekter. Pensjonskostnader Pensjonspremiene som betales inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har ført til en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene for perioden Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt til premieveksten de siste årene. Nivået på pensjonspremiene vil også i 2014 være særlig høy som følge av at pensjonsleverandørene har behov for å styrke premiereservene for å møte Finanstilsynets krav om at pensjonsavsetningene skal ta høyde for økt levealder. De samme økonomiske beregningsforutsetningene som ble lagt til grunn for året 2014 legges til grunn for 2015 da disse ligger på et nivå som på lang sikt trolig vil gi en rimelig balanse mellom betalte premier og regnskapsmessige kostnader. Redusert amortiseringstid Det er ventet at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader i Premieavviket som dette medfører i 2014 bidrar til en vekst i amortiseringskostnadene i Stoltenberg regjeringen sendte i september 2013 på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere. Formålet med forslaget er å bygge ned premieavvik raskere, og redusere økningen av det akkumulerte premieavviket. Det ble skissert to alternativer for amortisering, alternativ 1 var en reduksjon i amortiseringstiden fra 10 til 5 år, alternativ 2 reduksjon til 7 år. I tillegg til 67 kommuner ga KS og KLP en høringsuttalelse. KS anbefalte at amortiseringstiden ble redusert til 5 år, KLP anbefalte at dagens ordning med 10 år ble beholdt. Departementet mener det er viktig med stabilitet i kommuneøkonomien og spesielt i utviklingen i pensjonskostnadene, og departementet vurderer derfor amortisering av premieavviket over 7 år som det beste alternativet. Endringen iverksettes med regnskapsmessig endring fra Vekst i samlede pensjonskostnader Et grovt estimat fra departementet viser at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være på rundt ½ mrd kr i 2015 utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Endringene nevnt under pensjonskostnader samt redusert amortiseringstid fra 10 til 7 år er tatt med. Kommunereform 8

9 Regjeringens forlag til kommunereform omtales ikke i denne saken, men mer informasjon kan finnes på Vesentlige varslede endringer Inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Denne skal legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Alle elementene i inntektssystemet skal gjennomgås, herunder regionalpolitiske tilskudd, kostnadsnøkler i utgiftsutjevningen og skatteelementene, og inntektssystemet vil også sees i sammenheng med kommunereformen. Ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene skal gjennomgås fram mot kommuneproposisjonen Veksttilskudd Det foreslås endringer i utformingen av veksttilskuddet fra og med Regjeringen ønsker å styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Innlemming av tilskudd til gjeldsrådgivning Dette har siden 2006 vært et øremerket tilskudd. Fra 2015 foreslås det å innlemme dette i rammetilskuddet som frie inntekter. Innlemming av tilskudd til leirskoleopplæring i kommunenes rammetilskudd Tilskudd til dekning av lønnsutgifter til lærerne som blir med elevene på leirskole har vært gitt som et øremerket tilskudd. Regjeringen foreslår å innlemme dette i rammetilskuddet fra 2015 og gir dermed kommunene et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæringen. Skjønnsmidler Det er varslet at den prioriterte delen av skjønnsrammen til inntektssvake kommuner i Sør-Norge avvikles. Barnevernet Regjeringen tar sikte på å ytterligere øke satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barneverninstitusjoner og sentre for foreldre og barn i 2015, og kommer tilbake til dette i statsbudsjettet for Øremerkede stillinger til kommunalt barnevern foreslås videreført i Samhandlingsreformen Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet 2015 komme tilbake til avvikling av kommunal medfinansiering. Satsning på helsestasjons- og skolehelsetjeneste Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Satsning på rusfeltet og psykisk helse 9

10 Regjeringen vil styrke tilbudet til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Det legges til grunn at satsingen fordeles likt mellom rus og psykisk helse. Proposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven Med bakgrunn i regjeringens ønske om forenklinger og tidligere utsendte forslag til forenklinger i byggesaker, legger Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en lovproposisjon for Stortinget 14. mai Forslagene i proposisjonen er at færre byggetiltak enn i dag skal være søknadspliktige, enklere regler for nabovarsling, reduksjon av klager, opphevelse av kravet om lokal godkjenning av foretak i byggesaker mm. Forslagene vil bl a bety færre saker for kommunene. Endring i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Endringen innebærer at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes på grunnlag av regnskapsførte utgifter i kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen skal være kommuneregnskapet for to år før tilskuddsåret. Forskriftsendringen vil tre i kraft 1. januar Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskolelova I lovproposisjonen fremmes bl a følgende forslag: endring av bestemmelsene om leksehjelp. Ordningen skal kunne gjelde hele grunnskolen, ikke bare 1-4 trinn oppheving av plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med u-trinn Uttrekk fra kommunerammen ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene Metoden som har vært benyttet for å anslå effekter av endringer i perioden , har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det er blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Regjeringen vil vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter og vil gå i dialog med KS om dette. Økonomiske vurderinger: Finanskapittel: I forbindelse med fremleggelse av Kommuneproposisjonen er skatt og rammetilskudd oppdatert. Til dette er Stolp modellen benyttet. Øvrige poster gjennomgås i forbindelse med budsjettarbeidet for Sektorene og stabenes rammer: Rammene for 2014 videreføres med følgende endringer i planperioden : Sektor oppvekst og utdanning reduseres med 0,100 mill kr knyttet til dokumentasjonsverktøy for utekontaktene. 10

11 Tiltak fra sak 76/13 Økonomiplan med økonomiske rammer for 2014 Sektor oppvekst og utdanning tilføres 2,100 mill kr til drift av ny avdeling Festningsåsen Sektor oppvekst og utdanning tilføres 0,775 mill kr til hall leie Sektor helse og rehabilitering tilføres 0,209 mill kr til økte utgifter krisesenter Sektor tekniske tjenester og kultur reduseres med 0,070 mill kr knyttet til Grunnlovsjubileet 2014 Sektor tekniske tjenester og kultur reduseres med 0,800 mill kr knyttet til retting av matrikkelkart Stab HR og administrasjon reduseres med 0,800 mill kr knyttet til rydding av arkiv Stab HR og administrasjon reduseres med 0,200 mill kr knyttet til vennskapskommune besøk Tiltak fra sak 12/14 Revidert økonomiplan med økonomiske rammer for 2014 Sektor oppvekst og utdanning reduseres med 0,088 mill kr knyttet til økning av makspris i barnehage Sektor oppvekst og utdanning tilføres kr 0,378 mill kr til økt tilskuddssats private barnehager Sektor oppvekst og utdanning reduseres med 0,628 mill kr i forbindelse med redusert etterspørsel etter barnehageplass økt kontantstøtte Sektor helse og rehabilitering tilføres kr 0,045 mill kr i forbindelse med redusert egenandel dobbeltrom Sektor tekniske tjenester og kultur reduseres med 0,304 mill kr knyttet til avvikling av kulturskoletime i skole og SFO Stab økonomi reduseres med 0,315 mill kr i forbindelse med avvikling av frukt/grønt på u- trinn Effekt av omstillingsprosjektet i 2015 er lagt inn. Det er gitt 1 % priskompensasjon på driftskostnader eks. lønn. Konklusjon: Finanskapittelet vil bli gjennomgått i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet i oktober, og tallene justeres i henhold til pris- og lønnsvekst (deflator). Rådmannens innstilling:. Forslag til foreløpige rammer for arbeidet med Økonomiplan for perioden tas til etterretning. 11

12 SAK NR.: 34/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8362/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1625 Saksbeh.: Jan-Ivar Jensen Arkivnøkkel.: 614 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 BRANNVARSLING RÅDHUSET -TILLEGGSBEVILGNING Vedlegg: 1. Branntekniskrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan og bygningsloven (PBL) Forskrifts om tekniske krav til byggverk (TEK 10) Veiledning til TEK 10 (VTEK 10) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) Saksopplysninger: I budsjettet for 2012 ble det innvilget kr inkl. mva. for brannvarsling på Rådhuset. I den forbindelse ble det utarbeidet en brannteknisk rapport, som viser til de gjeldene krav for bygget. På bakgrunn av denne ble det innhentet tilbud på brannsikringstiltak for Rådhuset. Relevante bestemmelser: Bygningen ble oppført (1970) etter Byggeforskrift 1969 (BF69) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT 2002), krever at eksiterende byggverk skal ha samme sikkerhetsnivå som for nye byggverk, jf. 2-2, da Rådhuset regnes som en eldre bygning (oppført før 1985), og som ikke tidligere er oppgradert etter FOBTOT Se utsnitt av generelle krav i PBL. til sikkerhet ved brann under: 11-1 Sikkerhet ved Brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.

13 Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. Vurderinger: På bakgrunn av brannteknisk rapport datert vurderes det at eksisterende forhold må oppgraderes, som tidligere vedtatt i investeringsbudsjettet for Dette innebærer at bygningen utstyres med brannalarmanlegg i kategori 2. Det vil si at brannalarmanlegget skal være heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder, samt ledesystem for hele bygningen. Økonomiske vurderinger: På bakgrunn av tre innkommende tilbud anses kostnaden for brannsikringstiltak for å være: Alternativer og konsekvenser: Konsekvensen ved at man ikke vedtar tilleggsbevilgningen vil være at Rådhuset ikke får tilfredsstillende oppfyllelse av plan og bygningsloven, jf. 2-2 forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 13

14 Konklusjon: Rådmannen ber om at tilleggsbevilgning på kr ,- inkl mva, innvilges for å kunne kontrahere anbud med den tilbyder som best tilfredsstiller kommunens tildelingskriterier. Rådmannens innstilling:. 1. Tilleggsbevilgning på kr ,- inkl mva. innvilges. 2. Finansiering: Tilleggsbevilgningen egenkapitalfinansieres med Inntekter fra momskompensasjon kr og Bruk av ubundet investeringsfond kr

15 SAK NR.: 35/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8088/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1363 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 BEREDSKAPSMELDING 2013 Vedlegg: 1. Beredskapsmelding Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram beredskapsmeldingen for En tilsvarende melding ble lagt fram for året Beredskapsmeldingen er behandlet på møte i beredskapsrådet som sluttet seg til meldingen. Relevante bestemmelser: 1. Lov av om kommunal beredskapsplikt 2. Forskrift av om kommunal beredskapsplikt Vurderinger: Rådmannen mener med grunnlag i lov om kommunal beredskapsplikt og tilhørende forskrifter at det er legitimt å legge fram en beredskapsmelding til kommunestyret. Meldingen beskriver status i det generelle beredskapsarbeidet og hendelser siste år. Økonomiske vurderinger: Ingen spesielle kostnader er knyttet til beredskapsarbeidet i 2013 med unntak av utgifter knyttet til kurs/øvelser. Rådmannens innstilling:. Beredskapsmeldingen for 2013 tas til orientering.

16 SAK NR.: 36/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7985/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3395 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /14 Komite for helse og rehabilitering /14 Komite for teknisk drift og kultur /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 OVERORDNET OG HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Vedlegg: 1. Følgebrev av fra prosjektgruppen til styringsgruppen for ROS-arbeidet. 2. Overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomført januar april Referat fra møte i Beredskapsrådet 16. mai Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunestyresak nr. 65/13 fra møte om oppstart av arbeidet med overordnet risikoog sårbarhetsanalyse. 2. Prosjektplan for overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse datert Saksopplysninger: Det vises til at kommunestyret i møte (sak nr. 65/13) gjorde følgende vedtak for gjennomføring av en overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: 1. Arbeidet med å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse settes i gang med følgende mandat: Det gjennomføres en overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Aurskog- Høland kommune. ROS-analysen skal omfatte minimumskravene i forskriften, de lovpålagte tjenesteoppgavene kommunen har ansvaret for og andre samfunnskritiske oppgaver som vurderes som viktige å få belyst. Analysen skal danne grunnlaget for det videre arbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Den presenteres med en prioritert liste over risiko-og sårbarhetsreduserende tiltak. 2. Forslag til organisering av arbeidet som beskrevet overfor godkjennes med styringsgruppe, prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper etter behov.

17 3. Beredskapsrådet, kraftleverandører og teleleverandører og andre offentlige instanser dras med i arbeidet med ROS-analysen. 4. De politiske komiteene behandler ROS-analysen før kommunestyret sluttbehandler ROS-analysen til sommerferien Prosjektgruppen har i følgebrev av 25. april d.å. med bilag lagt fram forslag til risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analysene er lagt fram for styringsgruppen (rådmannens ledergruppe). Følgende ROS-analyser er gjennomført: 1. Strømstans i hele eller deler av kommunen 2. Strømstans i sykehjem 3. Strømstans i skole og barnehage 4. Strømbrudd som fører til at vannverk og pumpestasjoner ikke kan driftes fra strømnett 5. Svikt i vannforsyningen 6. Brann i særskilte brannobjekter 7. Brann i sykehjem, omsorgsboliger, bofellesskap 8. Skogbrann 9. Stor trafikkulykke/ulykke med farlig gods 10. Utbrudd/epidemi av smittsomme sykdommer 11. Trusler og vold mot ansatte (ny) 12. Overgrep fra ansatte (vold og seksuelle overgrep) mot brukere av kommunale tjenester (ny) 13. Gisselsituasjon, skyting pågår og alvorlige hendelser i skole og barnehage (ny) 14. Kommunens telefonsentral ute av drift 15. Fasttelefon og mobiltelefon ute av drift 16. Livsviktig dataprogramvare ute av drift 17. Klimatilpasninger (ny). ROS-analyser merket «ny» er ikke gjennomført tidligere. Hver ROS-analyse avsluttes med forslag til tiltak som kan redusere på risiko- og sårbarhet. Prosjektgruppen har etter en samlet og helhetlig vurdering foreslått at følgende tiltak prioriteres i det videre beredskapsarbeidet: - Fullsprinkling av Hemnes sykehjem, som branntiltak - Økt nattbemanning Hemnes sykehjem som styrket branntiltak - Termofotografering av elektriske anlegg i et utvalg eiendommen. - Etablere et internt varslingssystem som raskt kan sende ut meldinger ved skoler (eventuelt barnehager) til elever og lærere i en krisesituasjon - Nødstrømsaggregat til rådhuset som sikrer full drift av IT-anlegg samt kjøling ved strømbrudd - Bakvaktordning for driftssetting av IT-systemer etter strømbrudd og andre hendelser. - Strømaggregat ved Flatebyjordet barnehage som tiltak ved svikt i strømforsyningen - Utarbeide konkret plan for lokale nødvaktsentraler som kan betjene publikum ved bortfall av teletjenester. 17

18 Beredskapsrådet har i møte 16. mai d.å. behandlet forslag til ROS-analyser med merknader knyttet skogbrann, ROS for brann- og redningstjenster samt farlig gods. Det vises til vedlagte referat fra møtet. Relevante bestemmelser: Etter 2 i forskriftene om kommunal beredskapsplikt skal ROS-analysen som et minimum omfatte: a) Eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) Risiko- og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet f) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Vurderinger: Det er drøye tre år siden at det ble gjennomført en tilsvarende ROS-analyse i kommunen. Arbeidet med årets ROS-analyse er forankret i kommunens planstrategi og særskilt kommunestyrevedtak av Samfunnssikkerhet og beredskap får stadig større oppmerksomhet og kommunene er tillagt et spesielt ansvar for å ivareta dette på lokalt nivå. Med de gjennomførte ROS-analysene har en etter beste evne søkt å avdekke svakheter og uønskede hendelser som kan inntreffe. Likevel, historien kan vise til at vi ikke kan forutse alt som kan gå galt i samfunnet vårt. Med gjennomført ROS-analyse og etterfølgende oppfølging mener rådmannen at kommunen står sterkere og bedre rustet til å møte uønskede hendelser. Rådmannen merker seg at flere aktører utenfor kommuneorganisasjonen har deltatt i ROS-arbeidet, og rådmannen vil takke disse for delaktighet og viktige innspill i arbeidet. Økonomiske vurderinger: Forslag til tiltak blir å vurdere i det kommende budsjett- og økonomiplanarbeidet. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale at foreliggende ROS-analyser tas til orientering, og at forslag til tiltak blir å vurdere i kommende budsjett og økonomiplanarbeid. Rådmannens innstilling:. 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse for 17 områder som nevnt overfor gjennomført i perioden januar april 2014 tas til orientering. 18

19 2. Tiltak og anbefalinger i ROS-analysene blir å vurdere ved kommende budsjett og økonomiplanarbeid. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 19

20 SAK NR.: 37/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8381/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/265 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: 143 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING OG MILJØ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET Vedlegg: 1. Forslag til planprogram kommunedelplan for næring og miljø Innspill fra Akershus Fylkeskommune datert Innspill fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-Sak 28/14: Forslag til planprogram kommunedelplan for næring og miljø Saksopplysninger: Kommunedelplan for næring og miljø er hovedsakelig en plan for kommunens virksomhet og skal inkludere tiltak som vil berøre kommunes forskjellige sektorer i daglig drift. Forslag til planprogram for kommunedelplan for næring og miljø ble behandlet i formannskapet den 24. februar 2014 og vedtatt lagt ut til offentlig høring. Offentlig høring av planprogram og varsling av planoppstart ble annonsert i Indre Akershus Blad og på kommunens hjemmeside, samt oversendt lokale, regionale og statlige aktører og myndigheter. Høringsfristen var satt til Kommunestyret skal fastsette planprogrammet før planarbeidet igangsettes for fullt. Relevante bestemmelser: Plan og bygningslovens 4-1 Vurderinger:

21 Kommunen fikk innspill til planprogrammet fra både Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus (vedlegg 2 og 3). Tilbakemeldinger var generelt positiv og bekreftet at planarbeidet går i riktig retning. Akershus fylkeskommune «Fylkesrådmannen mener at det foreslåtte planprogrammet er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunedelplanen,» Fylkeskommune informerer kommunen om igangsatt planarbeid på følgende områder: Regionalplan for masseforvalting Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Strategisk plan for skogbruket i regionen. Uttalelsen hadde også punkter angående følgende temaer: Samordnet areal- og transportplanlegging Parkeringsnormer Handel og service Vannforvaltning Masseforvaltning Skogbruk Kulturlandskap Fylkesmannen i Oslo og Akershus «Vi mener at planprogrammet er et godt utgangspunkt for arbeidet, og det er positivt at kommunen ønsker å se tema innen miljø, klima, næringsutvikling og landbruk i sammenheng.» Fylkeskommune viser til følgende retningslinjer, meldinger og igangsatt planarbeid: Fylkesmannens forventningsbrev til kommuner 10. april 2014 Nasjonale forventinger til kommunal og regional planlegging av Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging 2009 Regionalplan for masseforvalting Strategisk plan for skogbruket i regionen Kartleggingsstatus for naturtyper i Aurskog-Høland 2014 rapport fra BioFokus Uttalelsen hadde også punkter angående følgende temaer: Jordbruk og arealforvaltning Kulturlandskap Skogbruk Vannforvaltning Klima og energi Areal- og transport Biologisk mangfold 21

22 Etter en vurdering av innspill ble det bestemt at de fleste merknader kan tas til etterretning i videre arbeid med planen. I tillegg foreslår Rådmannen følgende endringer til planprogrammet for kommunedelplan for næring og miljø : 1. Under tema «jordbruk» skal «jordarbeiding» erstattes med begrepet «erosjonsforebyggende tiltak». 2. Under aktuelle satsningsområder for tema skogbruk: «Skogskjøtsel» erstattes med «Skogproduksjon» «Tømmertransport på skogsbilveier og offentlige veier» erstattes med «Infrastruktur» Endringene koordinerer begrepsbruken med regionale strategier uten at det fører til noen reell endring i innhold under disse satsningsområdene. Foreliggende forslag til planprogram med foreslåtte endringer vurderes å kunne legge til rette for en god planprosess som svarer på de utfordringer som kommunen står ovenfor med hensyn til temaene: miljø (inklusive energi- og klima), næringsutvikling, jordbruk og skogbruk. Økonomiske vurderinger: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser da planarbeidet gjennomføres internt. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette forslag til planprogrammet for kommunedelplan for næring og miljø , med eller uten foreslåtte endringer. Formannskapet kan forkaste forslag til planprogram. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å fastsette planprogrammet for kommunedelplan for næring og miljø Rådmannens innstilling:. Planprogram for kommunedelplan for næring og miljø fastsettes med følgende endringer: 1. Under tema «jordbruk» skal «jordarbeiding» erstattes med begrepet «erosjonsforebyggende tiltak». 2. Under aktuelle satsningsområder for tema skogbruk: «Skogskjøtsel» erstattes med «Skogproduksjon» «Tømmertransport på skogsbilveier og offentlige veier» erstattes med «Infrastruktur» 22

23 SAK NR.: 38/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7567/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2091 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: 140 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 FORSLAG TIL PLANPROGAM FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel, datert november Eget hefte inneholdende alle innspill i sin helhet pluss en kort oppsummering av innspillene. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 60/13: Oppstart rullering av kommuneplan Saksopplysninger: Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn ved følgende vedtak i kommunestyret den , K-sak 81/13: 1. Planprogram for kommuneplanens arealdel godkjennes for offentlig høring, jfr. 4-1 i Plan- og bygningsloven. 2. Rådmannen varsler oppstart av planarbeidet og legger planprogrammet ut til høring. 3. Frist for arealinnspill settes ved fastsetting av planprogrammet. Forslaget til planprogram lå ute på offentlig ettersyn med frist for innspill satt til 20. februar. Alle innspill samt en kort oppsummering er samlet i eget hefte som er vedlagt særskilt. Flere av innspillene er ikke innspill til planprogrammet, men er konkrete forslag til ny arealbruk. Det gjelder innspill nr.1, 2, 3, 5, 10, 24, 25, 31, 32, 38, 41, og 44. De fleste av disse er forslag til nye eneboligområder i Aurskog. Disse innspillene tas med videre til neste runde, som er vurdering av konkrete arealinnspill i lys av det endelig vedtatte planprogrammet.

24 I innspill nr.7 har Nedre Romerike brann- og redningsvesen konstruktive innspill med godt faglig begrunnede synspunkter på samfunnssikkerhet og beredskap. I og med at Nedre Romerike brannog redningsvesen nå er kommunes fagkompetanse på området, ser vi fram til en aktiv deltagelse fra Deres side når forslag skal utarbeides og konsekvenser klarlegges. Innspill nr.4 og 9 tar opp et forslag om at det skal bygges boliger for eldre på en tomt i Hemnes sentrum. Denne tomta er regulert til torg i sentrumsplanen for Hemnes. Hvorvidt denne reguleringsplanen skal ta opp til fornyet behandling og ev. endres i henhold til dette innspillet, må tas opp ved neste revidering av kommunens planstrategi. I innspill nr.8 tar Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, opp kommunens arbeid med tilrettelagt boliger og dagtilbud for de som faller utenfor ordinære og dagens tilrettelagte arbeidstilbud. Dette er ikke problemstillinger som håndteres direkte i kommuneplanens arealdel. Øvrige innspill som går mer direkte på forslaget til planprogram tas opp under vurderinger. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Løken Innspill nr. 6, 13 og 26 tar opp arealsituasjonen i Løkenområdet. I planprogrammet er det fokus på eneboligtomter på Løken. Noe av utfordringen på Løken er at det ikke finnes sentrumsnære arealer for eneboligtomter. Det er klare signaler fra overordnete myndigheter om at eneboligtomter på dyrka mark ikke vil bli akseptert. Det mest realistiske å diskutere på sentrumsnære dyrkede arealer på Løken er ulike former for mer konsentrert boligbebyggelse. På bakgrunn av innspillene foreslår vi at planprogrammets fokus på eneboligtomter på Løken suppleres med sentrumsnær konsentrert småhusbebyggelser. Deponi av rene masser, grustak, pukkverk Det er behov for å finne og å regulere dertil egnede områder for deponering av rene masser. Dette er tatt inn i planprogrammet. Innspill nr.6 og 18 etterlyser i tillegg grustak og pukkverk som tema i planprogrammet. Vår vurdering er at det med de grustak og pukkverk som er i drift i kommunen, ikke er behov for å fokusere spesielt på det i planprogrammet. Vegvesenet Vegvesenet, i sitt innspill nummerert som nr.11, har ingen direkte merknader til innholdet i planprogrammet. Vegvesenet bruker sitt innspill til en generell gjennomgang av sitt ansvar og sin rolle i kommuneplanarbeidet. Noe som signaliseres svært tydelig er at arealplanleggingen i størst mulig grad bør bidra til å minimalisere biltrafikken og til å støtte opp under et utbyggingsmønster som gjør det mulig å ferdes trygt til fots, på sykkel og via kollektive transportmidler. Noe som er verdt å merke seg er en skjerpet holdning til spredt boligbygging. Vegvesenet mener spredt boligbygging bør begrenses geografisk og i forhold til fylkesveinettet begrenses til veier som er plassert i holdningsklasse mindre streng og lite streng i Rammeplan for avkjørsler. 24

25 Fylkesmannen Tillike med vegvesenet har fylkesmannen i sitt innspill nummerert som nr.40, en generell gjennomgang av sitt ansvar og sin rolle i kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen støtter planprogrammets punkt om at kommunesenteret skal ha størst vekst. Fylkesmannen er skeptisk til planprogrammets fokus på eneboligtomter i Aurskog og på Løken. Fylkesmannen mener bygging av sentrumsnære leiligheter og fortetting og transformasjon i eksisterende byggesoner, bør prioriteres foran utvikling av nye arealer. I et slik perspektiv, skriver fylkesmannen, kan det bli vanskelig å få aksept for nye eneboligområder, noe som bl.a. gjelder Prestegårdsskogen som på gjeldende kommuneplan er antydet som framtidig utbyggingsområde i Aurskog. Fylkesmannen signaliserer også en skjerpet holdning til spredt boligbygging. Fylkesmannen er positiv til en større differensiering av arealbruken i 100-meters sonen langs vann og vassdrag, bl.a. for om mulig å kunne redusere omfanget av dispensasjoner. Vi foreslår ingen endringer i planprogrammet som følge av fylkesmannens innspill, men vi ser at kommunen står foran store utfordringer, spesielt i forhold til planprogrammets fokus om å komme opp med eneboligområder i Aurskog og på Løken. Fylkeskommunen I sitt innspill nummerert som nr.43, gjentar fylkeskommunen, mye av budskapet fra fylkesmannen og vegvesenet, om å satse på fortetting og transformasjon av sentrumsnære arealer, for å oppnå et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster. Småflyplass Øvrige innspill uttrykker en unison motstand mot av etablering av småflyplass i kommunen. Argumentene går på følgende forhold: Støy, forurensing, miljø, jordvern, naturinngrep, forringelse av rekreasjonsmuligheter, kulturlandskap, helse, redusert livskvalitet, frisk luft, god plass, stillhet, friluftsliv, naturopplevelser o.l. Det er to måter å håndtere dette på. Det ene er å si nei, dvs. legge spørsmålet om småflyplass dødt ved å ta det ut av planprogrammet. Det andre er å si at småflyplass kan være interessant, men før vi kan ta nærmere stilling til saken må vi vite mer om konsekvensene av å anlegge småflyplass i kommunen, dvs. kommunen kan stille krav om konsekvensutredninger og informasjonsmøter. For mange av våre innbyggere er ro, stillhet og store skogområder, viktige kvaliteter ved vår kommune og det å bo i Aurskog-Høland. Det er allerede i dag noe flyaktivitet i kommunen, til tider til stor irritasjon for de som blir berørt. Dersom småflyplass i vår kommune skal være liv laga, må våre innbyggere være trygge på at småflyplass lar seg forene med opprettholdelse av ovennevnte kvaliteter. Hvorvidt det lar seg gjøre er det ingen av de som har fremmet innspill som er overbevist om, snarere tvertimot. En ev. etablering av en småflyplass i Aurskog-Høland er en stor utfordring. Rådmannen mener etablering av en småflyplass kan være viktig for næringsutvikling, arbeidsplasser og bosetting i vår kommune. Rådmannen mener saken er for viktig for kommunen til bare å skulle 25

26 strykes ut av planprogrammet gjennom et pennestrøk. Rådmannen tilrår at følgende tillegg tas inn i planprogrammet: «Før kommunen tar nærmere stilling til saken må det være gjennomført konsekvensutredninger og informasjonsmøter. Utredningsarbeidet bekostes av interessentene bak småflyplass i Aurskog-Høland kommune.» Økonomiske vurderinger: Utbyggingsmønsteret i kommunen har stor innvirkning på kommuneøkonomien. Konklusjon: Rådmannen tilrår at planprogrammet blir godkjent med forandringer som framgår av ovennevnte. Rådmannens innstilling:. Planprogrammet for kommuneplanens arealdel godkjennes med endringer slik at pilpunkt 1 og 6 under heading Det er behov for innspill og vurderinger knyttet til, etter endringene får følgende ordlyd: Pilpunkt 1: Områder for eneboligtomter i Aurskog og på Løken, og sentrumsnær konsentrert boligbygging på Løken. Pilpunkt 6: Vurdering av lokalisering av areal for småflyplass. Før kommunen tar nærmere stilling til saken må det være gjennomført konsekvensutredninger og informasjonsmøter. Utredningsarbeidet bekostes av interessentene bak småflyplass i Aurskog-Høland kommune. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1. Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra (SP) v/ Lars Henrik Sundby om at pilpunkt 6 tas ut av planprogrammet. Forslaget fikk 7 stemmer, SP 1H 1, KRF 1og AP 4. FrP 1 og AP 1 stemte mot forslaget. Pilpunkt 1 enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Planprogrammet for kommuneplanens arealdel godkjennes med endringer slik at pilpunkt 1 og 6 under heading Det er behov for innspill og vurderinger knyttet til, etter endringene får følgende ordlyd: Pilpunkt 1: Områder for eneboligtomter i Aurskog og på Løken, og sentrumsnær konsentrert boligbygging på Løken. 26

27 Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1. SAK NR.: 39/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 9390/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1558 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 34/186 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 Kommunestyret /14 MINDRE ENDRING I REGULERIONGSPLANEN FOR SKATTUMLIA Vedlegg: 1. Søknad datert Illustrasjonsplan datert Illustrasjonsplan datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Endret planbeskrivelse Endrete reguleringsbestemmelser Saksopplysninger: I felt B er det i gjeldende reguleringsplan hjemmel for 4 blokker med 6 leiligheter i hver, til sammen 24 leiligheter. Det er prosjektert og søkt rammetillatelse for sammenbygde blokker som gir en lang bygningskropp med til sammen 33 leiligheter. Dette er utenfor det gjeldende reguleringsplan hjemler. Det foreligger ikke hjemmel for å gi rammetillatelse. Reguleringsplanen må endres, derav søknaden datert om endringer i reguleringsplanen. Gjeldene reguleringsplan har følgende ordlyd: «Felt B reguleres til 4 boligblokker hver på 3 etasjer og med 6 leiligheter i hver blokk. Blokkene vil få flatt tak.» Dette ønskes endret til følgende: «Felt B reguleres til 1 sammenhengende boligblokk på 3 etasjer bestående av 4 like blokker á 6 leiligheter og med et mellombygg med 9 leiligheter. Det skal 27

28 anlegges garasjeanlegg i kjelleren. Garasjen regnes ikke som etasje. Blokken skal ha flatt tak.» Behovet for reguleringsendringen begrunnes først og fremst med følgende: «Årsaken til de endringene som er gjort er beregninger og vurderinger som er gjort i etterkant av planens godkjennelse sett i forhold til prosjektets gjennomførbarhet økonomisk i forhold til hva boligmarkedet er villig til å betale for leiligheter på Løken.» Om landskap og estetikk sies det følgende: «Rent landskapsmessig vil endringen ha svært lite betydning på det visuelle bilde i forhold til naboers innsyn verken fra nord, øst, syd eller vest. Videre er høyden på det nå omsøkte bygget ikke blitt endret i forhold til tidligere illustrasjonsplan med profiler.» Naboer er varslet. Samtlige naboer har gitt sitt samtykke. Relevante bestemmelser: Dette er primært en reguleringsendring som betinger behandling etter plan- og bygningslovens ledd, vanlig reguleringsendring, hvor kravet til behandling er det samme som for ny reguleringsplan, dvs. en behandlingstid på 8-12 måneder. Tiltakshaver ønsker behandling som mindre endring etter samme paragrafs 2.ledd. Administrasjonen understreker i den forbindelse lovgivers intensjoner slik de følger av departementets lovkommentarer: «..Det er hensiktsmessig at mindre endringer kan behandles på en enklere måte. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Vurderingen av hva som er «mindre vesentlig endring» har etter den praksis som er utviklet etter PBL 85 ofte vært for vid. Forutsetningen er at begrepet «mindre endring» skal vurderes snevrere. Saken skal forelegges berørte myndigheter før det treffes slikt vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Hensikten er at for å avklare om en endring kan regnes som «mindre», skal de myndigheter som er berørt og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av endringene, ha hatt anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring.» Ut fra dette forutsetter søknaden om mindre reguleringsendring samtykke fra samtlige naboer. Myndigheten til å fatte mindre reguleringsendring er tillagt kommunestyret. Vurderinger: Reguleringsendringen innebærer ingen endringer i høyder eller utnyttelsesgrad. Det er en endring i organisering av bygningskropp(er) i felt B. Søker argumenterer for at endringen har liten betydning for landskap og estetikk. Det er mulig det har mindre betydning gitt de bygningsmodulene som brukes. Bygningsmodulene gir muligheter for variasjon innenfor store volum. På den annen side kan 28

29 det argumenteres for at 4 blokker ville gitt rom mellom bygningene som på en bedre måte kunne bidratt til å knytte bebyggelsen på feltet sammen både sosialt og visuelt. I og med at alle naboer og beboere har gitt sitt samtykke til endringen, ser vi imidlertid ingen grunn til å gå nærmere inn på denne siden av saken. Det er viktig for kommunen at det realiseres leiligheter også på Løken. På Løken er det svært begrensede arealressurser i tilknytning til sentrum. Det er viktig å utnytte arealene på en god måte. Økonomiske vurderinger: Endringen har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan avslå søknaden. Konsekvensen blir at tiltakshaver må omprosjektere slik at prosjektet kommer innenfor bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan. Kommunen kan avslå søknaden, med krav om at reguleringsendringen må behandles etter plan- og bygningslovens ledd, vanlig reguleringsendring, hvor kravet til behandling er det samme som for ny reguleringsplan, dvs. en behandlingstid på 8-12 måneder. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte endring godkjennes som en mindre endring av reguleringsplanen for Skattumlia. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner at reguleringsbestemmelsenes 4. punkt 1, i reguleringsplanen for Skattumlia endres til følgende: Felt B reguleres til 1 sammenhengende boligblokk på 3 etasjer bestående av 4 like blokker á 6 leiligheter og med et mellombygg med 9 leiligheter. Det skal anlegges garasjeanlegg i kjelleren. Garasjen regnes ikke som etasje. Blokken skal ha flatt tak. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-14, 2.ledd. 29

30 SAK NR.: 40/14 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 9297/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/150 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /14 SAK FRA KONTROLLUTVALGET - FREMDRIFTEN I ARBEIDET MED OPPFØLGING AV DIGERNESSAKEN Vedlegg: 1. Svar fra rådmannen på spørsmål fra kommunestyremedlem Simen Solbakken vedrørende administrasjonens oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 23/13 Digerneset. 2. Særutskrift 22/14 fra kontrollutvalgets møte Svar på tilleggsspørsmål fra Simen Solbakken om inngrep i fornminner Digerneset. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er spørsmål fra kommunestyrerepresentant Simen Solbakken som er blitt stilt direkte til kontrollutvalget om rådmannens oppfølging av kommunestyrevedtak 23/13 oppfølging av digernessaken. Kontrollutvalget behandlet spørsmålene og rådmannens svar av (vedlegg 1) i sitt møte I særutskrift 22/14 fra møte (vedlegg 2) fremkommer følgende: 1. Kontrollutvalget gjør oppmerksom på at utvalget fører det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. 2. Kontrollutvalget vil peke på at det er behov for at rådmannens orienteringer om fremdriften i arbeidet med oppfølging av Digernessaken legges frem som egen sak for kommunestyret, og sendes ut sammen med de øvrige sakene, slik at representantene eventuelt får mulighet til å stille spørsmål innen 3 dager før behandling i henhold til kommunestyrets reglement. På denne måten blir også publikum orientert. 3. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: