STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Konkurransegrunnlag. Programmering av IKT-systemer. J. nr.: 08/301

Transkript

1 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Konkurransegrunnlag Programmering av IKT-systemer J. nr.: 08/301

2 1. Leveransen Introduksjon Prosessens tidsplan Beskrivelse av produktene ByggSøk Den sentrale godkjenningsordningen Gjennomføring av utvikling Teknisk Drift 1.4 Dokumentasjon Rettigheter Test Testrapport Driftsmanual Tilgjengelighet/ oppfølging av kunden Kontraktsbestemmelser Kunngjøring Leveransen kontaktperson Antall eksemplarer Tilbudsbefaring/ tilbudskonferanse Tilleggsopplysninger oppdragsgivers kontaktpersoner Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget Alminnelige regler for gjennomføring av konkurransen Regler for konkurransen Anskaffelsesprosedyre Opplysningsplikt Offentlighet Taushetsplikt Habilitet Krav til leverandøren Generelt om kvalifikasjonskrav Obligatoriske og ufravikelige krav Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling Leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav til faglige ressurser Eventuell tilleggsfrist Krav til tilbudet Tilbudets utforming og levering Tidsfrist Vedståelsesfrist Innleveringssted Forbehold Tilbud på deler av oppdraget Endre og tilbakekalle tilbud Behandling av tilbud Registrering av tilbud Åpning av tilbud 16 2

3 5.3 Avvisning av tilbud Avklaring Avgjørelse av konkurransen Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Tilbudsevaluering Tildelingskriterier Pris Faglig kompetanse Gjennomføringsevne og kvalitetsstyring 6.4 Innstilling på kontraktstildeling Referanser, henvisninger 19 Til Orientering 20 Den digitale plan- og byggesaksprosessen 20 Regjeringens føringer 20 Konsekvenser for ByggSøk: 21 Den digitale byggesaksprosessen hovedtrinnene 23 Den digitale planprosessen hovedtrinnene 24 Tilgang på geodata. 24 Kommunale fagsystemer 25 3

4 1. Leveransen 1.1 Introduksjon Statens bygningstekniske etat trenger ekstern bistand til programmering. Målsetningen med denne konkurransen er å tegne en rammeavtale med et eksternt programmeringsmiljø som har kapasitet og kompetanse til å levere det etaten trenger av programmeringsressurser, i henhold til de spesifiserte krav og innen de tidsfrister og kostnadsrammer Regjeringen krever av etaten. Statens bygningstekniske etat er rådgivende organ for Kommunal- og regionaldepartementet og sentral myndighet på det byggetekniske området. Etaten er tilsynsmyndighet for produkter som skal inngå i byggverk og deltar i internasjonalt myndighetsarbeid i byggsektoren. Etaten har ansvar for den sentrale godkjenningsordningen for foretak for ansvarsrett i byggesaker, samt ByggSøk, som er det nasjonale systemet for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Statens bygningstekniske etat har ansvaret for utviklingen av datasystemene i ByggSøk og for den sentrale godkjenningsordningen. Etaten har valgt en strategi der den selv utvikler kravspesifikasjonene for å sikre at systemene er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen og at systemene dekker brukernes behov. Brukerne av systemene er kommunene, byggenæringen, privatpersoner og etaten selv. 1.2 Prosessens tidsplan Trinn Aktivitet Dato/frist 1 Utlysning av kunngjøring i Doffin og TED Frist for mottak av tilbud (minimum 45 dager) Meddelelse om valg av leverandør Kontrakt undertegnet Beskrivelse av produktene ByggSøk ByggSøk-prosjektet ble lansert av kommunalminister Sylvia Brustad høsten 2000, og første versjon ble offisielt åpnet av kommunalminister Erna Solberg 9.juli ByggSøk er et ledd i regjeringens fornyelsesprogram som går ut på å utvikle en døgnåpen elektronisk forvaltning. Forvaltningen skal bli lettere tilgjengelig for alle, bl.a. gjennom interaktive tjenester og selvbetjeningsløsninger på internett. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet er oppdragsgivere for arbeidet med utviklingen av ByggSøk. Statens bygningstekniske etat har hatt prosjektansvaret. Prosjektet er videre gjennomført i samarbeid med bygge- og anleggsbransjen, Statens kartverk (SK), kommunene og andre sentrale aktører. ByggSøk er nå inne i en driftsfase og er i ferd med å nå målsettingen om å bli et nasjonalt system. Dette synliggjøres ved at: Mer enn byggesaker blir utarbeidet ved hjelp av ByggSøk årlig. Dette tilsvarer 40-50% av totalt antall byggesaker på landsbasis. ByggSøk har mer enn registrerte brukere. I underkant av 250 kommuner har registrert seg som brukere av ByggSøk og kan ta i mot byggesaker elektronisk. 4

5 Mer enn 70 kommuner har koblet ByggSøk til sin kartportal slik at eiendomsinformasjon, nabolister m.v. kan hentes direkte inn i ByggSøk. Alle de største CRM-leverandørene for byggenæringen har koblet seg opp mot ByggSøk webservices. Alle leverandører av kommunale sak-/arkivsystemer kan ta i mot byggesaker og planforslag fra ByggSøk. Figur 1: Prinsipp for gjeldende versjon av ByggSøk Behov for utvikling av datasystemene ByggSøk er i en kontinuerlig utvikling. Statens bygningstekniske har en godt innarbeidet driftsorganisasjon med et effektivt system for markedsføring, brukerstøtte og utvikling. BE har de siste årene hatt en hovedoppgradering årlig, og i tillegg gjennomført en rekke mindre justeringer og bugfixer. I ordinær driftsfase har BE klart å utvikle spesifikasjoner til å dekke ett årsverk til programmering. Stortinget har vedtatt en ny plan- og bygningslov. Plandelen av loven trådte i kraft 1.juli ByggSøk er oppdatert i samsvar med endringene i den nye loven. Bygningsdelen av loven skal etter planen tre i kraft 1. juli Statens bygningstekniske etat arbeider med å utvikle kravspesifikasjoner til ByggSøk parallelt med utviklingen av nye forskrifter. Det er et krav at ByggSøk skal være oppdatert fra ikrafttredelse av nytt regelverk. Gjennomføring av utvikling Statens bygningstekniske etat har driftet ByggSøk fra prosjektet ble avsluttet i Plan- og bygningsloven er et komplisert regelverk og erfaring har vist at IKT-foretak har liten eller ingen kunnskap på området. Inngående kjennskap til regelverket er nødvendig for å lage en god kravspesifikasjon som er i samsvar med loven, og tilfredsstiller eierne og brukernes krav. Etaten har derfor utviklet en gjennomføringsmodell der den selv lager spesifikasjonene for brukergrensesnitt, databeskrivelse, XML og funksjonsbeskrivelse. BE erfarer likevel at noe kjennskap til aktuelt regelverk og prosessene er en fordel i kommunikasjonen mellom oppdragsgiver og leverandør. Dataleverandørene har ansvaret for programmeringen, databaser, webservices og faglig støtte til utvikling XML. Denne utlysningen gjelder programmeringen. Statens bygningstekniske etat eier kildekoden til programmene. Videreutvikling skal skje med utgangspunkt i eksiterende programkode. 5

6 Figur 2: ByggSøk fremtidig arkitektur Figur 2 er en foreløpig skisse som er utarbeidet som en illustrasjon i forbindelse med innkjøp av programmeringsressurser og er ikke endelig besluttet. Figuren gir likevel en god oversikt over hovedtrekkene i utviklingen: Rendyrking av prinsippet om tjenesteorientert arkitektur Bedre samordning av etatens IKT-portefølje Gjenbruks av funksjoner, objektbibliotek, XML og databaser Økt fleksibilitet i forhold til nye og oppgraderte tjenester Bedre tilpasning til utviklingen innen IKT i næringen og forvaltningen Den sentrale godkjenningsordningen Ordningen for sentral godkjenning ble innført ved endringer i plan- og bygningsloven i Stortinget ønsket økt kvalitet i byggenæringen. Dette skulle skje ved hjelp av at det ble satt krav til kvalifikasjoner og styringssystemer for alle foretak som deltar i søknadspliktige byggetiltak. For å motvirke økt belastning på kommunene og effektiv saksbehandling, ble det åpnet for at staten tok et ansvar for å vurdere om foretakene tilfredsstiller lovens krav. Kommunene kan gjennomføre en enklere saksbehandling i den enkelte byggesak når foretakene har sentral godkjenning. I 2009 er det i underkant av foretak som er med i ordningen og innehar sentral godkjenning. I 2008 ble det behandlet 2700 søknader om fornyelse eller endringer av sentral godkjenning og 1800 førstegangsøknader. Det ble mottatt i overkant av 1000 meldinger fra kommunene om manglende dugelighet hos foretakene. Om lag 600 dokumenttilsyn og 69 stedlige tilsyn ble gjennomført. Regjeringen ønsker at antall stedlige tilsyn skal økes betydelig de neste årene. Datasystemer i den sentrale godkjenningsordningen Den sentrale godkjenningsordningen har i dag et fagsystem som er basert på Filemaker og har en ett lags arkitektur. I tillegg har Statens bygningstekniske etat et NOARK-godkjent arkivsystem og et analogt arkiv. Figur 3 viser hvordan gjeldene system er bygget opp. 6

7 Figur 3: Prinsippet for dagens system for Sentral godkjenning Behov for utvikling av datasystem for sentral godkjenning Utvidelse av ordningen gjennom ny plan- og bygningslov samt den teknologiske utviklingen krever en utvikling av datasystemene for den sentrale godkjenningsordningen. Endringsbehovene kan oppsummeres som følger: En overgang til elektronisk arkiv i samsvar med NOARK 4 Saksbehandlingssystem som er i samsvar med regler (ny plan- og bygningslov med forskifter) som trer i kraft 1.juli 2010 Søknader på internett Modul for tilsyn med foretak Modul for å bedre kommunikasjonen med kommunene Bedre integrasjon med ByggSøk Overgang til en tjenesteorientert trelags arkitektur Tilpasning til statlige føringer for IKT arkitektur Følge Regjeringens målsetting om bruk av åpen kildekode Bedre samordning av etatens interne datasystemer Figur 4: Prinsippskisse for nytt IKT system sentral godkjenning 7

8 1.3.3 Gjennomføring av utvikling Statens bygningstekniske etat ønsker å samordne drift og utvikling av systemene for sentral godkjenning og ByggSøk ved å underlegge dem det samme regime for utvikling og drift. Avdeling for sentral godkjenning har ansvaret for å utvikle en overordnet beskrivelse av funksjonalitet og informasjonsarkitektur. Avdeling for elektronisk plan- og byggesak har ansvaret for å videreutvikle spesifikasjonene til en entydig form som kan sendes til programmering. Videre utvikling og vedlikehold av systemene følger samme rutiner som for ByggSøk. Versjon 1.0 av nytt saksbehandlingssystem for sentral godkjenning skal være operativt 1.juli Teknisk Drift Statens bygningstekniske etat har ansvar for den tekniske driften av datasystemene for Sentral godkjenning og ByggSøk. Systemene driftes i dag på en Apple Xserve/OSX server plattform. Denne plattformen har vist seg svært stabil, men Statens bygningstekniske etat vil vurdere en overgang til andre plattformer ved behov. Dette innebærer at det er et absolutt krav til systemene at de er plattformuavhengige. ByggSøk blir utviklet på en Windows plattform og driftes på en Apple plattform ByggSøk har også vært testet på Linux, og alt tyder på at det også vil fungere på denne plattformen. Etaten vurderer å legge drift av ByggSøk serverne til et større driftsmiljø som kjører sine systemer på Linux. Saksbehandlingssystemet til sentral godkjenning vil fortsatt driftes lokalt. 1.4 Dokumentasjon Det skal dokumenteres hvordan oppgaven med å utvikle programmet er løst og hvordan den ferdige løsningen er bygd opp. Dokumentasjonen skal skrives på engelsk på et format som er godkjent av kunden. 1.5 Rettigheter Kunden eier rettighetene til all kildekode og programbibliotek som utvikles i prosjektet. Øvrige biblioteker som benyttes skal være basert på åpne kildekode og tilgjengelig for kunden fri for kostnad. 1.6 Test Leverandør skal utarbeide testprosedyrer for FAT og SAT (se nedenfor). Leverandør skal gjennomføre FAT før installasjon og delta i SAT etter installasjon. Testprosedyrene skal være systematiske og inneholde alle relevante funksjoner det er stilt krav til i denne kravspesifikasjon. Leverandøren skal utarbeide en overordnet plan for test av systemet som beskriver hovedpunkter i testarbeidet. Planen skal inneholde tidsestimater, innsatsfaktor (ressurser) fra de som tester, samt håndtering av feil under testing. Leverandør skal minst utføre enhetstest, modultest og integrasjonstest FactoryAcceptanceTest (FAT). Testen uføres av leverandøren under utvikling av enhetene. Testplan og resultater fra testing dokumenteres og leveres ved overlevering. FactoryAcceptanceTest (FAT) utføres av leverandøren når systemet er ferdig og før installasjon hos oppdragsgiver. Testplan og resultater fra testing dokumenteres av leverandør og godkjennes av oppdragsgiver. Følgende skal minst inngå i testprosedyrene: Funksjonell test: All funksjonalitet fungerer slik brukeren forventer og slik den er beskrevet i kravspesifikasjonen. Ytelsestest: Svartider er godkjente, det vil si at de er innefor akseptabel tidsrammer for løsninger som kjøres over Internett. Stresstest: Test for å verifisere at systemets responstid er akseptabel ved høy belastning. Sikkerhetstest: Kontrollere at systemet er sikkert mot ulike trusler. Recovery test: Kontrollere at systemet er tolerant mot feilaktig input etc. Site Acceptance Test (SAT) utføres av oppdragsgiver i det planlagte driftsmiljø. Leverandøren deltar etter avtale. Testplan og resultater fra testing utarbeides og dokumenteres av oppdragsgiver. Denne testen er definert som 8

9 godkjenningstest av oppdragsgiver. Følgende skal inngå i testprosedyrene: Funksjonell test: All funksjonalitet fungerer slik brukeren forventer og slik den er beskrevet i kravspesifikasjonen. Ytelsestest: Svartider er godkjente, det vil si at de er innefor akseptabel tidsrammer for løsninger som kjøres over Internett. Stresstest: Test for å verifisere at systemets responstid er akseptable ved høy belastning. Sikkerhetstest: Kontrollere at systemet er sikkert mot ulike trusler. Recovery-test: Kontrollere at systemet er tolerant mot feilaktig input etc. 1.7 Testrapport Det skal fremlegges dokumentasjon på tester som er utført på programmet. Resultat av test skal dokumenteres i form av testrapporter med eventuelle avvik og beskrivelse av hvordan avvikene er håndtert. 1.8 Driftsmanual Testrapporter, kildekode og øvrig dokumentasjon skal leveres kunden ved hver ny versjon av systemet, også ved bugfix. 1.9 Tilgjengelighet/ oppfølging av kunden Kunden er avhengig av tett oppfølging og rask respons når feil og forbedringsmuligheter avdekkes. Dette gjelder for hele avtaleperioden Kontraktsbestemmelser Statens rammeavtale for IKT ( med nødvendige tilpasninger til oppdraget Kunngjøring Anskaffelsen er kunngjort i Doffin-databasen den 26. november Leveransen kontaktperson Oppdragsgiveren ber leverandøren innen kort tid etter mottak/nedlastning av dette konkurransegrunnlaget å sende inn navn og adresse på kontaktperson Antall eksemplarer Leverandøren får ved forespørsel utdelt ett eksemplar av konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget er videre tilgjengelig som nedlastbart vedlegg til kunngjøringen Tilbudsbefaring/ tilbudskonferanse Det vil ikke bli avholdt tilbudsbefaring/tilbudskonferanse. 9

10 1.15 Tilleggsopplysninger oppdragsgivers kontaktpersoner Dersom tilbyderen finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan vedkommende be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved: Kontaktpersoner er Øivind Rooth og Anders Reinertsen. Disse kan nås på epost: Alle spørsmål underveis i konkurransen stilles skriftlig per e-post. Et eget dokument med anonymiserte spørsmål og svar vil gjøres tilgjengelig for alle deltakere. Det skjer ved at det sendes epost til tilbyderes oppgitte kontaktperson Rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget Innen tilbudsfristens utløp har oppdragsgiveren rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter. Rettelser, suppleringer eller endringer skal umiddelbart sendes alle som har mottatt konkurransegrunnlaget. Opplysningene som oppdragsgiveren gir på forespørsel fra en leverandør, skal umiddelbart også gis til alle de øvrige. Dersom rettelsene, suppleringene eller endringene som nevnt i første ledd kommer så sent at det er vanskelig for leverandøren å ta hensyn til det i tilbudet, skal det fastsettes en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. Samtlige leverandører skal varsles om forlengelsen. 10

11 2. Alminnelige regler for gjennomføring av konkurransen 2.1 Regler for konkurransen Anskaffelsen er omfattet av lov og forskrift om offentlige anskaffelser av 30. Juni For denne anskaffelsen gjelder forskriftens del I og del III. 2.2 Anskaffelsesprosedyre Denne konkurransen gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse, uten forhandlinger. Dette er en anskaffelsesprosedyre som åpner for at alle interesserte leverandører kan gi tilbud, men som ikke tillater forhandlinger. 2.3 Opplysningsplikt Oppdragsgiver skal gi skriftlig melding med kort begrunnelse dersom: o forespørselen om å delta i konkurransen avvises o oppdragsgiver beslutter å avlyse konkurransen Leverandøren kan skriftlig anmode om en nærmere begrunnelse for: o hvorfor hans forespørsel om å delta er forkastet o hvorfor tilbudet er avvist o hvorfor hans tilbud ikke ble valgt Oppdragsgiveren plikter å svare på denne henvendelsen senest 15 dager etter at anmodningen er mottatt. 2.4 Offentlighet For allmennhetens innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoll gjelder offentlighetsloven. Innsynet kan begrenses med hjemmel i forskrift pkt. V nr. 12 gitt med hjemmel i offentlighetsloven. 2.5 Taushetsplikt Oppdragsgiveren og hans ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, av hensyn til den opplysningen angår. 2.6 Habilitet Ved behandling av saker som omfattes av denne forskrift gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven. 11

12 3. Krav til leverandøren 3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav Noen krav er obligatoriske og ufravikelige for alle typer kontrakter, jf. forskrift om offentlige anskaffelser 17-14, Dokumentasjon skal være vedlagt søknaden. 3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav Dokumentasjon bevis for at de stilte krav er oppfylt Skatteattest for skatt Skatteattest for merverdiavgift HMS - egenerklæring ved tjenestekjøp- se vedlegg 3.3 Leverandørens organisatoriske og juridiske stilling Oppdragsgivers kvalifikasjonskrav Det kreves at leverandøren har et lovlig etablert firma Dokumentasjon bevis for at de stilte krav er oppfylt Firmaattest 3.4 Leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet Oppdragsgivers kvalifikasjonskrav Det kreves god økonomi Dokumentasjon bevis for at de stilte krav er oppfylt Resultatregnskap Egenerklæring om foretakets omsetning de siste årene med relevans til denne kontrakten 3.5 Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Statens bygningstekniske etat setter som et overordnet krav at tjenestene som tilbys over Internett skal være av høy kvalitet. Det stilles derfor store krav til leverandøren som får i oppgave å videreutvikle ByggSøk. Oppdragsgivers kvalifikasjonskrav Da alle kravspesifikasjoner og dokumentasjon skal være på engelsk og/eller norsk må leverandøren dokumentere tilstrekkelig kompetanse i engelsk og norsk, muntlig og skriftlig. Dokumentasjon bevis for at de stilte krav er oppfylt CV eller redegjørelse. 12

13 Foretaket skal ha erfaring med følgende: - Programmering med bruk av Java, MySQL, Apache webserver, XML og Webservices i en tjenesteorientert arkitektur på internett. Oversikt over relevante oppdrag foretaket har gjennomført de siste tre år. - Plattformuavhengige systemer - Implementering av de åpne internasjonale standardene ISO/PAS 16739, ISO :2007 og ISO/DIS i programvare. - Integrasjon mot modellserver og annen programvare som støtter de overnevnte standarder. 3.6 Krav til faglige ressurser Leverandøren må garantere minimum ett programmeringsårsverk tilgjengelig for kunden når kunden krever det. I tillegg kommer leverandørens prosjektledelse. I perioder vil det bli behov for opp til tre årsverk som arbeider med programmering. Dette forventes blant annet å omfatte hele 2010/11. Leverandøren må dokumentere at tilstrekkelige ressurser er tilgjengelig. Oppdragsgivers kvalifikasjonskrav Minimum ett programmeringsårsverk tilgjengelig for kunden når kunden krever det. I tillegg prosjektledelse (leverandørens administrative oppfølging). Periodevis behov for inntil tre programmeringsårsverk God faglig ressurssituasjon i foretaket Dokumentasjon bevis for at de stilte krav er oppfylt Leverandøren må dokumentere at tilstrekkelige ressurser er tilgjengelig. Leverandøren må dokumentere at tilstrekkelige ressurser er tilgjengelig. Oversikt over foretakets totale bemanning, relatert til vårt oppdrag. 3.7 Eventuell tilleggsfrist Dersom det ikke er levert inn skatteattester/ HMS-egenerklæringer innen tilbudsfristens utløp, kan det fastsettes kort tilleggsfrist for ettersendelse. Tilleggsfristen gjelder for alle deltagerne i konkurransen og oppdragsgiver skal ikke begynne å vurdere de innkomne tilbud før tilleggsfristen er utløpt. 13

14 4. Krav til tilbudet 4.1 Tilbudets utforming og levering o Tilbudet skal være skriftlig, datert, undertegnet og stemplet med firmaets navn o Tilbudet skal være merket: Tilbud - programmeringsavtale o Tilbudet oversendes/leveres i lukket forsendelse. o Tilbudet skal leveres på norsk. o Tilbudet leveres direkte til leveringsadressen eller sendes med post. o Tilbudet skal leveres på papir. o Tilbudet kan ikke leveres på e-post. 4.2 Tidsfrist Siste frist for innlevering av tilbud er , klokken Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av fristen. Postforsendelse skal likeledes være mottatt innen fristens utløp. For sent innkomne tilbud vil bli avvist. 4.3 Vedståelsesfrist To måneder fra tilbudsfristens utløp. 4.4 Innleveringssted Tilbud kan sendes per post til Statens bygningstekniske etat, Postboks 8742 Youngstorget, 0028 Oslo, eller leveres til Statens bygningstekniske etat i Møllergata 16 i Oslo. 4.5 Forbehold Det er anledning til å ta forbehold dersom de ikke er vesentlige. Tilbud som inneholder forbehold utover dette, vil bli avvist. Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet/tilbudet/vedlegg for å være gyldig. Forbehold skal være presise og entydige slik at oppdragsgiveren kan vurdere disse uten kontakt med tilbyderen. Bemerkninger til den tekniske beskrivelse og mengdefortegnelser kan anføres på det aktuelle stedet i dokumentene, men skal i så fall også listes opp i tilbudsbrev/tilbudet/vedlegg med henvisning til sidetall og til nummer på den aktuelle posten i tilbudet. Forbehold som ikke lar seg kostnadsberegne, vil kunne føre til at tilbudet anses som ufullstendig og vil bli avvist. 14

15 4.6 Tilbud på deler av oppdraget Det er ikke anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget. 4.7 Endre og tilbakekalle tilbud Et tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil tilbudsfristens utløp. Tilbakekalling skal skje skriftlig, eventuelt via epost. Endring av tilbudet er å betrakte som et nytt tilbud. 15

16 5.Behandling av tilbud 5.1 Registrering av tilbud Tilbudet skal påføres tidspunkt for mottakelse etter hvert som de kommer inn. 5.2 Åpning av tilbud Tilbudet åpnes av minst to representanter fra oppdragsgiver. 5.3 Avvisning av tilbud Manglende dokumentasjon kan føre til avvisning: Plikt til å avvise når tilbudet: o o o o ikke er levert innen fastsatte frister ikke er levert i samsvar med konkurransegrunnlaget inneholder avvik fra konkurransegrunnlaget pga forbehold, feil, uklarheter, ufullstendigheter eller lignende kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene Valgfrie avvisingsgrunner når tilbudet: o ikke inneholder alle de opplysninger, oppgaver, prøver mv som er forlangt o ikke oppgir prisen som forutsatt i konkurransegrunnlaget o virker unormalt lavt i forhold til produktet som tilbys o ikke er undertegnet 5.4 Avklaring Det er ikke tillatt å endre tilbudene eller forsøke å endre tilbudene gjennom forhandlinger. Det er adgang til følgende avklaringer av tilbudene: o o klarlegge uklarheter, såfremt uklarhetene ikke er av en slik art at tilbudet skulle vært avvist når det gjelder løsninger, arbeidsmetoder eller materialer som leverandøren selv foreslår 16

17 6. Avgjørelse av konkurransen 6.1 Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Oppdragsgiveren forbeholder seg retten til å avlyse konkurransen dersom det foreligger saklig grunn, f.eks. ved bortfall av planlagt finansiering eller manglende godkjenning fra politisk hold. Oppdragsgiver kan forkaste alle tilbud dersom resultatet av konkurransen gir saklig grunn for det. 6.2 Tilbudsevaluering Mottatte tilbud vil bli evaluert i overensstemmelse med kriteriene som fremkommer i konkurransegrunnlaget. 6.3 Tildelingskriterier Tildelingen skjer på grunnlag av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige. Tildeling baseres på oppgitt vekting av følgende kriterier: Pris: 1/3 Faglig kompetanse: 1/3 Gjennomføringsevne og kvalitetsstyring 1/ Pris Pris Timepris (inkl. mva) Tilbudet ønskes gitt med gjeldende timepriser i norske kroner og inklusive merverdiavgift, inklusive alle avgiftet for de aktuelle personer. Prisene skal dekke rådgiverens fortjeneste og kostnader til administrasjon og kontorhold, intern kopiering og databehandling. Kostnader med reisetid og reisekostnader blir ikke honorert særskilt. Dekning av slike utgifter må være inkludert i timeprisen. Eksempler på dokumentasjon Oppgitt timepris Reiseomkostninger i forbindelse med reiser mellom oppdragsgiver og tilbyder forutsettes iberegnet i timeprisen. Prisene er faste frem til Årlige prisjusteringer kan skje fra dette tidspunktet. Justeringen skal da følge SSBs konsumprisindeks. 17

18 6.3.2 Faglig kompetanse Kvalitets-/kompetanse: Kompetanse hos spesifikke personer som er tiltenkt å delta i prosjektet. Kompetanse/ erfaring knyttet til følgende: Eksempler på dokumentasjon CV/ redegjørelse, inkl. utdanning og jobberfaring. - Integrasjon mellom systemer basert på åpne, internasjonale og nasjonale standarder - Tjenesteorientert arkitektur - Kunnskaper om plan- og bygningsloven med forskrifter, prosessflyten i en byggeeller plansak og kunnskaper om de mange aktørenes samspill og roller i denne prosessen Gjennomføringsevne og kvalitetsstyring Kvalitets-/kompetansekriterier: Oppdragsgiver ønsker å få innsikt i hvordan den enkelte tilbyder arbeider med sine oppdrag for å sikre at leveransen har høy kvalitet, høy effektivitet og høy servicegrad. Plan for gjennomføring av oppdraget, jf. oppdragsbeskrivelsen/kravspesifikasjonen (kap. 1). Eksempler på dokumentasjon Redegjørelse, kvalitetsrutiner eller tilsvarende Plan/ redegjørelse og relevante rutiner, kvalitetssystem eller tilsvarende. 6.4 Innstilling på kontraktstildeling Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt, skal varsles skriftlig til alle deltakerne samtidig i rimelig tid før kontrakt inngås. Med kontrakt er inngått menes tidspunktet da begge parter undertegner kontrakten. Meldingen skal inneholde en begrunnelse for valget og gi en frist for leverandøren til evt. å klage over beslutningen. 18

19 7. Referanser, henvisninger I det etterfølgende er det listet opp noen institusjoner og adresser hvor det kan finnes informasjon som har relevans til foreliggende kravspesifikasjon. ByggSøk: KRD: MD: buildingsmart: 19

20 Vedlegg Til Orientering Den digitale plan- og byggesaksprosessen Dette tillegget er tatt med for å gi en beskrivelse av mulige utvikling av Statens bygningstekniske etats systemer, og da med ByggSøk som eksempel. Regjeringen har som målsetting at plan- og byggesaksprosessene blir mer effektive for alle involverte aktører. Et virkemiddel har vært å gi Statens bygningstekniske etat i oppdrag å legge til rette for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Statens bygningstekniske etat har følgende hovedspor i gjennomføringen av oppdraget: Bidra til at det blir utviklet og implementert åpne internasjonale standarder for utveksling av informasjon innen BAE sektoren Bidra til at standardene blir tatt i bruk i plan- og byggesaksprosessen Bidra til at det blir utviklet en kommunikasjonskanal mellom de som skal gjennomføre tiltak etter plan- og bygningsloven og kommunene ved å utvikle og drifte ByggSøk, et system for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. ByggSøk omfatter i dag områdene Informasjon, Plan og Bygning. Innspill fra brukere, samarbeidspartnere og leverandører som vi bygger på er først og fremst rettet mot ByggSøk bygning fordi denne løsningen har størst utbredelse per dato. Regjeringens føringer Regjeringens fornyingsstrategi vektlegger viktighetene av brukerrettede elektroniske tjenester for innbyggerne og for næringslivet. Vi har valgt å utheve noen momenter: All kommunikasjon til innbyggerne skal utformes slik at det er lett å forstå hva saken gjelder, hva vedtaket innebærer i praksis, hvor en kan finne mer informasjon, og hvor og hvordan man kan klage. Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom innbyggerne og offentlig virksomhet. Alle former for tjenester som har innbyggerne som målgruppe skal være elektronisk tilgjengelige med utgangspunkt i behovene og ønskene til innbyggerne. (Dette gjelder selvfølgelig innen lovens rammer.) Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialogen mellom næringslivet og offentlig virksomhet. Det skal bli enklere og mindre kostnadskrevende for næringslivet å følge offentlig regelverk. Fra Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for Elektroniske tjenester til næringslivet er det også flere relevante føringer: Skjema og andre løsninger skal så langt som mulig integreres i fagsystemene for å sikre enklest og kvalitetsmessig best mulig utfylling. Alle elektroniske tjenester skal forhåndsutfylles med grunndata fra bl.a Enhetsregisteret og annen relevant informasjon som tjenesteeier har. Regelverk skal tilpasses for å legge til rette for gode elektroniske tjenester og samhandling. Dette er ambisiøse målsetninger som ikke er lette å realisere, ikke minst gjelder dette det siste punktet. Det angir imidlertid en tydelig retning. Europaparlamentets rådsdirektiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet) er som kjent vedtatt i EU. Implementeringsfristen er 28. desember I kapittel II om administrativ forenkling, artikkel 6-8, fremgår det at det skal opprettes ett eller flere nasjonale kontaktpunkt. Kontaktpunktet kalles på engelsk for Point of Single Contact, og en tjenesteyter skal kun behøve å forholde seg til det ene kontaktpunktet ved etablering eller midlertidig tjenesteyting. Dette innebærer at tjenesteytere fra EØS-området skal kunne finne elektronisk tilgjengelig 20

21 all nødvendig informasjon, foreta registreringer og søke om nødvendige tillatelser for å etablere seg eller drive midlertidig tjenesteyting i Norge. Det er opp til den enkelte ansvarlige å avgjøre hvor de elektroniske tjenester eventuelt skal produseres. Nærings- og handelsdepartementet ønsker at AltInn blir Norges svar for å møte dette kravet. Dette blir en utfordring for ByggSøk fordi Søknad om sentral godkjenning og muligens også søknad om lokal godkjenning vil komme under disse bestemmelsene. Sentralstyret i Kommunenes sentralforbund (KS) godkjente høsten 2005 en strategi- og handlingsplan for IKT i kommunesektoren. Planen setter klare mål for økt tilgjengelighet, bedre tjenester og mer effektiv forvaltning ved bruk av IKT. Samtidig settes det krav til KS om gjennomføring av tiltak for å støtte opp om IKT- utviklingen i kommunesektoren. Statens bygningstekniske etat har inngått en samarbeidsavtale med KS for å sikre at utviklingen innen ByggSøk samsvarer med IKT planen til kommunesektoren. Konsekvenser for ByggSøk: Hva betyr dette for ByggSøk? Det er nærliggende å tenke seg at: Den elektroniske brukerdialogen med innbyggerne må frikobles ytterligere fra dagens papirbaserte skjemastruktur og oppbygging for fullt ut å kunne utnytte de mulighetene som det elektroniske mediet gir. Dette understrekes også av en rekke av de aktørene vi har hatt kontakt med. ByggSøk er kommet et stykke på vei når det gjelder å forenkle brukerdialogen, men ikke minst ny teknologi gir nå ennå bedre muligheter. Vi må søke en tilnærming hvor mest mulig informasjon fylles ut automatisk, dvs. hva det offentlige vet om tomta og aktørene allerede. På den måten reduseres søkerens registreringsbyrde og søkers rolle blir dreid mer mot å kvalitetssikre informasjonen, samt supplere med ny informasjon. Dermed reduseres mulighetene for feil og de saksbehandlingsiterasjoner (= tid og kostnader) dette medfører. En tilsvarende tilnærming har Skattedirektoratet tatt med selvangivelsen og er en tilnærming myndighetene sterkt anbefaler. For byggesaker omfatter dette informasjon om søker og andre aktører, eiendommer, eksisterende bebyggelse, naboer og andre rettighetshavere, gjeldende regulering og eventuelle naturgitte forhold som det må tas hensyn til. Tjenestedirektivets krav om et kontaktpunkt kan bli en utfordring på sikt. Det er en målsetting at søker/forslagstiller skal få veiledning, kunne bestille offentlige grunnlagsdata samt gi nødvendige opplysninger på et sted. Kontaktpunktet kan være tilgjengelig gjennom flere steder, eller ved samordning av flere tjenesteleverandører (kommuner, relevante statlige etater (inkl. Statens bygningstekniske etat)). Hovedmålet er at det for brukeren er lett tilgjengelig og bidrar til mer effektive prosesser. Dette kan løses ved at ByggSøk er tilgjengelig på AltInn, eller at ByggSøk defineres som et eget kontaktpunkt for plan- og byggesaker. I KS ekommune2009 plan og i FAD s føringer legges det opp til at innbyggernes kontakt mot det offentlige skal skje gjennom MinSide. Dette vil innebære at i de tilfeller søker i en byggesak er en privat person, så skal ByggSøk være tilgjengelig fra MinSide. Statens bygningstekniske etat vil samarbeide med Direktoratet for IKT og forvaltning (DIFI) om en løsning på denne problemstillingen. Vi må søke en tilnærming hvor mest mulig av kontrollene mot regelverk og forskrifter skjer automatisk. Det er naturlig å skille mellom kontrollen mot prosessuelle forkrifter og tekniske forskrifter. Det betyr også at det tekniske underlaget betraktes som vedlegg til søknaden og således fortsatt frikobles fra den prosessuelle kontrollen av søknaden. Statens bygningstekniske etat bør vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle ytterligere funksjonalitet i ByggSøk for å kontrollere mot prosessuelle forskrifter. Det benyttes i dag regelsjekkere, eller regelmotorer, i en rekke offentlige etater og det begynner å komme i næringen. Når det gjelder kontroll mot de tekniske forskriftene er dette en oppgave som ikke tillegges ByggSøk alene. Denne kontrollen må foregå i forhold til det tekniske grunnlaget, dvs. prosjekteringen må bli kontrollert mest mulig automatisk der dette er mulig. Strategien for ByggSøk må passe inn i et scenario hvor disse tekniske beskrivelsene skjer i form av 3D BygningsInformasjonsModeller (BIM) basert på de åpne internasjonale standardene de åpne internasjonale standardene ISO/PAS 16739, ISO :2007 og ISO/DIS Vi må differensiere mer. Ønske om å tilby brukervennlige løsninger, samt å kunne kontrollere mest mulig automatisk, krever en tilnærming hvor vi differensierer løsningene og behandlingen ut fra iboende kompleksitet. Det 21

22 vil også være brukere med forskjellig behov og kompetanse. Vi ser for oss flere typer brukergrensesnitt for søkerne. Dette er forsøkt illustrert i figur 5. Figur 5 Fremtidig plan og byggesaksscenario Figuren viser tre forskjellige tilnærminger til hvordan selve søknaden/plansaken produseres. Disse er: Tradisjonell ByggSøk type søknads- /plan- brukergrensesnitt basert på ELMER standarden. En søknadsløsning basert på en enkel, webbasert 3D DAK løsning som produser BIM basert på åpne internasjonale standarder. I plansak er det mulig med en enkel, webbasert GIS løsning som genererer enkle 3D flatemodeller med angivelse av bruk og vern. Profesjonelle DAK/GIS systemer som også produserer BIM modeller basert på åpne internasjonale standarder. I tillegg vil det finnes CRM- leverandører som har sin egen front end løsning. Her vil også dagens NOARK godkjente sak/arkiv løsninger kunne være tilbydere. Vi kan se på disse løsningene som forsystemer. Figuren viser også ByggSøk som en modul eller byggekloss som kan benyttes av alle forsystemene. Det vil finnes en versjon for plan og en for bygning. Disse modulene mottar planen/søknaden og foretar en kontroll mot de prosessuelle forskriftene/ dokumentstandardene. Denne modulen henter inn informasjon fra relevante kilder. Signering kan tenkes å foregå her, alternativt i forsystemet. Disse modulene vil også måtte inneholde funksjonalitet for å konvertere søkerens dataformat til formater som er egnet for kommunen å ivareta. For at ByggSøk skal bli et effektivt virkemiddel for næringen å få mer effektive søknadsprosesser og at tiltakene blir i samsvar med myndighetenes krav må ByggSøk benytte de samme standardene som næringen benytter. Næringen samles nå rundt de åpne internasjonale standardene ISO/PAS 16739, ISO :2007 og ISO/DIS Figur 5 viser også en regelsjekker basert på en modellserver som kan kommunisere med åpne internasjonale standarder. Dette er en modul som kontrollerer mot teknisk regelverk. Vi ser for oss at den i utgangspunktet kalles fra forsystemet (DAK/GIS systemet), men den stiplede linjen åpner for at dette også kan gjøres fra ByggSøk. Det blir i så fall vedleggene som sendes over hvis disse er i IFC format. Figuren viser at kommunikasjonen mellom de profesjonelle systemene og regelsjekkeren skal følge ISO/DIS

23 Figuren viser også at ByggSøk løsningen selv kan kommunisere med Matrikkelen, i første rekke for å få adresse, bygningsnummer og nabolister. Den digitale byggesaksprosessen hovedtrinnene Når det gjelder den digitale byggesaksprosessen peker den teknologiske utviklingen innen kommunale fagsystemer og offentlige web-tjenester generelt i følgende retning. Rekkefølgen på trinn 2, 3 og 4 kan variere: Prosessen starter med at den som søker må finne informasjon om hvordan det søkes i forhold til det aktuelle tiltaket og hvilket underlag som da kreves. Dette krever informasjon om kommunale forhold, regelverk og om bruken av ByggSøk. Deretter henter søkeren frem nødvendige grunnlagsdata (plandata, tegninger med mer). Etter hvert som kommunene nå tilbyr mer av sine arkiv- og registerdata digitalt, kan slike data i økende grad lastes ned fra en såkalt kartportal eller innsynsløsning. Mer enn 70 kommuner har nå koblet sin kartportal på ByggSøk webservices. Både når det gjelder planforslag og byggesaker er det aktuelt med digitalt grunnlagskart, digitale plandata og matrikkelinformasjon. En rekke kommuner har satt i gang og flere planlegger å digitalisere sine byggesaksarkiver. Det betyr at også eldre byggesaksdokumenter og tegninger kan gjøres tilgjengelig digitalt i forbindelse med byggesøknader. Mange kommuner og regionale sammenslutninger er i ferd med å etablere slike innsynsløsninger og kan i økende grad kan tilby digitale grunnlagsdata. Mye tyder på at det en periode framover vil være forholdsvis store forskjeller mellom kommuner mht hvor mye digitalt grunnlagsdata som tilbys. Det er imidlertid stor aktivitet mange steder i landet når det gjelder bl. a. digitalisering. Fordi det er store lokale forskjeller i tilbudet på geodata bør Statens bygningstekniske etat vurdere å ha en egen GIS løsning som kan hente opplysninger om eiendommen og naboeiendommene hvis utviklingen hos kommunene går for sent. Et annet moment som taler for en slik løsning er at søker i dag må forholde seg til ulike løsninger og grensesnitt avhengig av hvilken kommune han søker i. Avhengig av hva slags grunnlag søker har behov for, kan dette skaffes fra kommunen direkte eller via Infoland (som mange kommuner benytter). Betalingsløsninger på web, integrert mot kommunale fagsystemer, er i ferd med å bli implementert og slike løsninger kommer de nærmeste årene til å bli mer vanlig innen for ulike sektorer. Trolig vil dette påvirke både beregningsgrunnlag og betalingsform for byggesaksgebyret. En praksis som er benyttet i Stavanger er at det betales for det grunnlagsmaterialet som er benyttet når søknaden leveres inn. Når søker er klar til å begynne søknadsprosessen for hhv plan- eller byggesak, startes dialog-/søknadsprosessen i det forsystemet som brukeren har valgt, ref figur 5. Prosessen blir allerede her tilpasset type søknad, brukerkompetanse og kompleksitet det gjelder (differensiering). Innhenting av informasjon fra, eller sjekk mot offentlige registre gjøres i størst mulig grad elektronisk slik at det som kan forhåndsutfylles gjøres. Det vil sikre at underlaget er bra, og redusere unødvendig dialog mellom søker og mottaker. Integrasjon mellom sak- /arkivsystemer og GIS-systemer i kommunene tilbys etter hvert som standardfunksjonalitet, bl.a. basert på standardiseringsarbeidet til KS i Integrasjonsprosjektet. I praksis åpner denne integrasjonen for bedre funksjonalitet på dette området. Søkeren har som en separat prosess forberedt det nødvendige tekniske underlaget. Grunnlagsdatene er blitt benyttet der det er relevant. Dette underlaget blir å betrakte som et vedlegg til søknaden som i dag, selv og søknad og teknisk underlag produseres i det samme DAK systemet. Søknadsdata og teknisk underlag sendes til ByggSøk som utfører de sjekker som kan gjøres ihht prosessuelt regelverk utføres på søknadsgrunnlaget. I dag er dette forholdsvis begrenset i ByggSøk. Dersom det oppdages feil gis tilbakemeling til forsystemet (det utfyllede systemet). Dette kan foregå i flere iterasjoner inntil søknaden er godtatt. På sikt vil det her kunne skje sjekker mot teknisk regelverk på bakgrunn av BIM basert på åpne internasjonale 23

24 standarder. Ved ferdigstillelse, dvs når kontrollen er utført, sendes søknaden til kommunen som gir en automatisk bekreftelse på at søknaden er mottatt og når vedtak kan forventes. Dersom søknaden forutsetter behandling i andre offentlige etater (f eks Arbeidstilsynet for yrkesbygg, fylkeskommunen for kulturminner) sendes informasjonen (XML en) også dit. Arbeidstilsynet kan så behandle saken og deretter informere kommunen elektronisk om resultatet. Dette krever at Arbeidstilsynet har nødvendige verktøy for å kunne lese informasjonen fra ByggSøks XML. Kommunene vil i ulik grad ha verktøy som kan forstå 3D IFC modeller. Det er derfor viktig at ByggSøk modulen kan konvertere disse til et format som kommunene er i stand til å motta. Den digitale planprosessen hovedtrinnene Byggsøk-plan er et digitalt verktøy som sikrer en ordnet fremgangsmåte i utarbeidelse av reguleringsforslag. Applikasjonen kan forstås som en digital operasjonalisering av rasjonalistiske planleggingstradisjon. Det betyr at hovedtrekkene i planprosessen er programmert på forhånd etter et fastlagt idealistisk, rasjonelt program, rettet mot definerte mål. Konkret betyr dette at ByggSøk-plan tilrettelegger for en systematisk registrering av data som gir vurderingskriterier for et gitt areal med hensyn til bruk og vern. Forslagstillers praktiske opplevelse av applikasjonen, er at vedkommende ledes gjennom en prosess hvor informasjon registreres og planforslaget utvikles gjennom planinitiativ, planskisse og tilslutt innsendes som et komplett og kvalitetssjekket planforslag. ByggSøk-plan tilbyr hjelp og veiledning underveis i utarbeidelsen av planforslaget, og tilrettelegger for at forslagstiller kommer i dialog med kommunen tidlig i planprosessen. Applikasjonen generer alle nødvendige utskrifter for at planforslaget skal kunne behandles i kommunen: Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Kunngjøring Varsling Faktaark Utskriftene kan sendes elektronisk direkte til kommuner med automatisk mottak og registrering. De kan også skrives ut på papir fra Byggsøk-plan. Når det gjelder den digitale planprosessen peker den teknologiske utviklingen innen offentlig tilgang på geodata, kommunale fagsystemer og standardisert informasjonsutveksling mellom DAK- og GIS-systemer (IFC/IFG/IFD) i følgende retning: Tilgang på geodata. Tilgang til relevante geodata er helt essensielt for vurdering av arealenes egnethet for ulike formål. Geodata i seg selv har imidlertid ingen verdi, med mindre de presenteres i en relevant kontekst. ByggSøk-plan skal gi informasjon om hvilke geodata som er relevante når i planprosessen, samt gjøre disse tilgjenglige på riktig nivå. Byggsøk-plan skal tilby relevante geodata i forhold til tre prinsipielt forskjellige kontekster. Juridiske geodata Planfaglige geodata Geodata som grunnlag for konstruksjon Juridiske geodata omfatter informasjon om hjemmelshavere i og inntil planområdet i forbindelse med varsling, samt formelt gjeldende planer for planområdet. Planfaglige geodata innebærer presentasjon av temakart for trafikk, vegetasjon, risiko og sårbarhet osv. Geodata som grunnlag for konstruksjon, er det digitale kartgrunnlaget som er nødvendig for at forslagstiller skal kunne generere plankartet. 24

25 Kommunale fagsystemer Alle planforslag generert i ByggSøk-plan, oversendes elektronisk til kommunen i standardisert xml-format. Dette betyr at kommunene på sikt, gjennom sine egne elektroniske fagsystemer, kan skreddersy presentasjonen av den innsendte informasjonen fra ByggSøk. Både i forhold til kommunenes interne saksbehandlingssystem, og i forhold til dialog med kommunens innbyggere. Ved at fagsystemene kobles mot egne kommunale nettsider, kan innholdet presenteres grafisk/tekstmessig for kommunens innbyggere på en oversiktlig måte. Dette åpner for direkte dialog mellom kommune og innbyggere om et konkret planforslag (jf. Digital plandialog i 12k-sammarbeidet i Vestfold). 25

26 Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Denne bekreftelse gjelder: Firma:... Adresse:... Postnr. / -sted:... Land*:... Det bekreftes med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-. miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res 6. desember 1996 i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Det bekreftes at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til gjennomgåelse av verifikasjon av virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dato: (sign) Det bekreftes med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Dato: Representant for de ansatte * For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende Det bekreftes med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-. miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res 6. desember 1996 i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til gjennomgåelse av verifikasjon av virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dato: (sign) 26