5.5.1 Bruk matriseregning til å vise at en rotasjon er produktet av to speilinger. Løsningsforslag + + = =

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.5.1 Bruk matriseregning til å vise at en rotasjon er produktet av to speilinger. Løsningsforslag + + = ="

Transkript

1 til oppgavene i avsnitt 55 til oppgaver i avsnitt Bruk matriseregning til å vise at en rotasjon er produktet av to speilinger cos( u + v) sin( u + v) cosu sin u u+ v u = sin( u v) cos( u v) sin u cosu = + + cos( u + v) cosu + sin( u + v)sin u cos( u + v)sin u sin( u + v) cos( u) cos v sin v = = sin( u + v)cosu cos( u + v)sin u sin( u + v)sin( u) + cos( u + v)cos( u) sin v cosv v 55 Bruk matriseregning med homogene koordinater til å vise at en translasjon er sammensetning av to speilinger I oppgave 3310 fant vi matrisen i homogene koordinater til en speiling om en linje gjennom et punkt (ab) som danner vinkelen v med den positive x-aksen For enkelhets skyld lar vi den første av speilaksene gå gjennom origo ammensetningen av to speilinger om parallelle linjer blir da: cos v sin v a cos v bsin v + a cos v sin v 0 sin v cos v a sin v + b cos v + b sin v cos v 0 = a cos v bsin v + a 0 1 asin v + bcos v + b Dette er matrisen til en translasjon 553 Bruk matriseregning med homogene koordinater til å finne matrisen til en gliderefleksjon e oppgave La α være rotasjon om origo vinkel α og β speiling om en linje gjennom origo som danner vinkelen β / med den positive x-aksen Bestem avbildningene (a) α β α 1 α (b) α β α 1 α (c) α a cosα sinα cos β sin β α β = = sinα cosα sin β cos β β β α ( ) cosα cos β sinα sin β cosα sin β + sinα cos β cos α + β sin( α + β ) = = sinα cos β + cosα sin β sinα sin β + cosα cos β sin( α + β ) cos( α + β ) Hvis vi setter α = β får vi α = α iden α α = α α = 0 = I er α = α α + β M-13 Geometri 1

2 til oppgavene i avsnitt 55 b cosα sinα cos β sin β α β = = sinα cosα sin β cos β cosα cos β + sinα sin β cosα sin β sinα cos β cos( α β ) sin( α β ) = = sinα cos β cosα sin β sinα sin β + cosα cos β sin ( α β ) cos( α β ) α = β gir c = = og α α = 0 I α cosα sinα cos β sin β α β = sinα cosα sin β cos β = cosα cos β sinα sin β cosα sin β + sinα cos β cos( α + β ) sin( α + β ) = = sinα cos β + cosα sin β sinα sin β cosα cos β sin( α + β ) cos( α + β ) cos β sin β cosα sinα β α = = sin β cos β sinα cosα cos β cosα + sin β sinα cos β sinα + sin β cosα cos( β α) sin( β α) = = sin β cosα cos β sinα sin β sinα cos β cosα sin ( β α ) cos ( β α ) 555 Hvis a b = c d a Vis at hvis er en -matrise er den transponerte definert ved at cos α sin α = α sinα cosα b Vis at ( ) B B I = så er enten på formen = og ( ) = c Vis at alle de reelle -matrisene som er slik at matrisemultiplikasjon α β α + β β α a c = b d cos θ sin θ = θ eller på formen cosθ = I danner en gruppe ved d Vis at gruppen i c er isomorf med gruppen av plane isometrier med fast fikspunkt a ( a b) ( a b) ( c d ) a b a c a + b ac + bd = = = c d b d ca + db c + d ( a b) ( c d ) ( c d ) 1 0 a c kal denne være lik må de to vektorene og ha lengde 1 og være 0 1 b d a cosθ c ortogonale Da må kunne skrives som og enten som b d M-13 Geometri

3 til oppgavene i avsnitt 55 ( θ + ) ( θ ) cos 90 sinθ cos( θ 90 ) sinθ a b = sin + 90 eller = å da er enten cosθ sin( θ 90 ) cosθ c d cosθ sinθ cosθ sinθ eller cosθ cosθ b Hvis a a B b b a11 b11 + a1 b1 a11 b1 + a1 b = = er B = og a1 a b1 b a1 b11 + a b1 a1 b1 + a b a11 b11 + a1 b1 a1 b11 + a b1 ( B) = a11 b1 + a1 b a1 b1 + a b b11 b1 a11 a1 b11 a11 + b1 a1 b11 a1 + b1 a B = = B = og vi b1 b a1 a b1 a11 + b a1 b1 a1 + b a ser at ( ) B B = ( ) om hoveddiagonalen c Hvis = I og = er opplagt: ransponering er det samme som speiling = I er ( ) B B B B I B B = I Derfor er mengden av matriser slik at derfor en undergruppe = = = = I lukket under sammensetning og er d Isomorfiene med fast fikspunkt origo er enten rotasjoner eller speilinger og har cos sin matriser på formen θ θ = θ eller cosθ cos θ sin θ = θ og disse matrisene er cosθ altså identisk med mengden av matriser slik at = I 556 Oppgavesett 1 oppgave Vi bruker følgende betegnelser for kongruens-avbildninger eller isometrier: La l være en gitt linje Da lar vi l eller enklere L bety speiling i linja l La O være et gitt punkt og v en gitt vinkel Da lar vi O v betegne rotasjon om punktet O en vinkel lik v i positiv dreieretning (mot urviserne) La α være en geometrisk vektor et linjestykke med retning Da lar vi α betegne parallellforskyvningen bestemt ved vektoren α Hvis X og Y er to isometrier lar vi XY bety den sammensatte isometrien ved at Y brukes først og så X Vis følgende: a Er en speiling så er = I b Er l og m to linjer som skjæres i et punkt P og der (l m) = v så er produktet av de to speilingene ML = P v c Er P u og Q v to rotasjoner så er produktet en rotasjon med rotasjonsvinkel (u + v) ltså: Q u P v = K w Vis dette og vis at w = u + v Bestem sentrum K M-13 Geometri 3

4 til oppgavene i avsnitt 55 a Du kan bruke flere slags argumentasjon: P ' ( P) = er definert ved at PP ' l og PQ = QP ' der Q skjæringspunktet mellom PP og l P" ( P ') = er definert ved at P ' P" l og P ' Q = QP" Men da er PP" = PQ + QP" = QP ' + P ' Q = QQ = 0 Men da må P = P" er en direkte isometri som åpenbart har l som fikspunktlinje Da må ifølge eorem 1 Matrisen til speiling om en linje som danner vinkelen θ / med den positive x- cosθ sinθ aksen er = og vi finner cosθ cosθ sinθ cosθ sinθ cos θ + sin θ 0 = I sinθ cosθ sinθ cosθ = = 0 cos θ + sin θ b Her kan du også argumentere på ulike måter: c slik: Du kan resonnere geometrisk ut fra en figur: m l blir en direkte isometri skjæringspunktet mellom l og m som fikspunt og dermed en rotasjon v figuren framgår det at rotasjonsvinkelen blir det dobbelte av v vinkelen mellom l og m Det betyr at ML = P Du kan også se på matrisene til L og M: cosθ sinθ cosα sinα L = M = der θ sinθ sinα sinα hhv α er de dobbelte av vinklene fra den positive x- aksen til m og l Da blir cosθ sinθ cosα sinα L M = = cosθ sinα cosα = I ( θ α ) sin ( θ α ) ( θ α ) cos ( θ α ) cosθ cosα + sinθ sinα cosθ sinα sinθ cosα cos = sinθ cosα cosθ sinα sinθ sinα + cosθ cosα sin og den siste matrisen er matrisen til en rotasjon vinkelen θ α som er den dobbelte av vinkelen mellom l og m er en direkte isometri og et fikspunkt for denne avbildningen kan konstrueres u Q v P M-13 Geometri 4

5 til oppgavene i avsnitt 55 Den er derfor en rotasjon t rotasjonsvinkelen er u+v følger av følgende figur: Du kan også bruke matriser i homogene koordinater men vi skal ikke gå i detalj om dette her 557 Fra Eksamen mai 000 oppgave 3b Gitt to linjer l og m som skjærer hverandre i et punkt l m er 60 Et annet punkt B Vinkelen mellom ( ) ligger også på l og i den rettvinklede trekanten BC er BC = 60 slik figuren viser: l er speiling om linja l m er speiling om linja m og er rotasjon 60 om punktet Bestem følgende tre isometrier: (1) m l ( l anvendt først) () (1) = = m l ml (3) 60 l m () (3) = = altså rotasjon 180 om eller refleksjon om punktet m l = = eller rotasjon om 60 med urviserne l m 558 Fra eksamen mai 1995 oppgave bcd Gitt en linje l og et punkt P La være speiling om l og la være rotasjon om P 180 a Bestem ( anvendes først) og når P ligger på l b Bestem og når P ikke ligger på l c Gitt en likebeint rettvinkla trekant BC med 90 = og la = ( C) l l egn den figuren som framkommer ved gjentatt bruk av og eller en kombinasjon av disse når (i) P= og når (ii) P=B a er speiling m om normalen m til l: er en motsatt isometri og det er lett å se at ethvert punkt på m er et fikspunkt =()= blir rotasjon 180 om P: Det er en direkte isometri og P er fikspunkt for både og og dermed for Det er lett å se at ethvert punkt på l roteres 180 om P M-13 Geometri 5

6 til oppgavene i avsnitt 55 =()=: Det er en motsatt isometri og det er lett å se at ethvert punkt på l er et fikspunkt b La m være normalen fra P på l er en motsatt isometri med m som fikslinje men uten fikspunkt Fotpunktet F for normalen m på l avbildes på et punkt H slik at FH = PF så dette er translasjonsvektoren er en direkte isometri med P som fikspunkt og rotasjonen er på 180 er en motsatt isometri og H=F er et fikspunkt Det er da en speiling og speilaksen er en parallell med l gjennom F c Vi har BC B ' C BC B ' C ' BC B ' C BC ' = BC m ( ) ( ) ( ) BC B ' C ' BC ' = BC BC B ' C m B ' C ' = BC Vi har altså l = l = m og ml = og = = I Enhver sammensetning av og l m " må pga identitetene = I og = I kunne skrives på en av følgende fire former: eller m Men = m = I og = m = I Hvis n er et partall er da = I = = I og = Hvis n = m + 1 er et oddetall er = = m m+ 1 ganger og = = = = = = m l m+ 1 ganger = = m+ 1 ganger m fordi BC B ' C ' B ' C ( BC) m+ 1 ganger Vi får derfor i alle tilfellene bare avbildningene I og m fire trekantene på figuren ovenfor = = og det gir bare de l m M-13 Geometri 6

7 til oppgavene i avsnitt 55 ii) er gliderefleksjon med m=b som speilakse og B som translasjonsvektor er gliderefleksjon med m=b som speilakse og B som translasjonsvektor og må da være translasjoner med 4 B som translasjonsvektor Vi får derfor et periodisk mønster med periode 4 B og de figurene som gjentas er og 559 Vis at produktet av to rotasjoner om to punkter og B med B begge en vinkel π / er det samme som rotasjon en vinkel π om midtpunktet av et kvadrat med B som side B v figuren nedenfor framgår det at E F E så E er et fikspunkt for sammensetningen B Videre ser vi at B C slik at EC = 180 B er derfor rotasjon 180 om E som er midtpunktet i kvadratet BCD 5510 Gitt tre punkter O P og P på ei linje l i planet La være en translasjon PO og la være speiling om midtnormalen på linjestykket OP Vis at ( anvendes først) er speiling om midtnormalen på linjestykket PP Bestem avbildningen U er en direkte isometri som kan settes sammen av fire speilinger om linjer som står normalt på l Den er derfor en translasjon langs en vektor parallell med l Vi har imidlertid U P O P ' P slik at P er et fikspunkt for U som derfor må være identiteten: U=I Men da må = U = U = U er sammensetningen av to speilinger om to linjer normalt på l og er derfor en translasjon ranslasjonsvektoren er Q siden Q er en vektor mellom speilaksene for U og normalt på dem M-13 Geometri 7

8 til oppgavene i avsnitt I planet er gitt to punkter = ( a0) og B ( 0 b) = der a > 0 b > 0 La G 1 være gliderefleksjonen definert ved O og x-aksen og la G være gliderefleksjonen definert ved OB og y-aksen a Finn bildet av et vilkårlig punkt P(xy) ved G 1 G og sammensetningen G G 1 der G 1 anvendes først b Vis at G G 1 er en rotasjon 180 og bestem rotasjonssenteret Vi har ( ) ( ) ( ) 1 ( ) O x x y x + a y x + a y = G x y OB ( x y) ( x y + b) y ( x y + b) = G ( x y) G1 G ( x y) ( x + a y) ( x a y + b) Her vil a b G ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 1 a b a b G a b a b a b GG1 a b G G 1 Videre ser vi at ( 00 ) ( a b) og vi ser at ( 00 )( ) og ( a b) + = + = så dette er et fikspunkt for på linja y = x slik at rotasjonsvinkelen er 180 b a alle ligger 551 La og B være to forskjellige punkter i planet La være rotasjon en vinkel v om punktet som ikke er identitetsavbildningen og en translasjon gitt ved at avbildes på B a Vis at (der anvendes først) er en rotasjon b Konstruer fikspunktet til og vis at rotasjonsvinkelen er v c Vis at det fins en translasjon slik at = a er en direkte isometri med punktet F som fikspunkt jfr figuren nedenfor Den er dermed en rotasjon b F konstrueres slik: Vi starter med å halvere vinkelen v å konstruerer vi normalen m til B i Fra denne avsetter vi vinkelen v/ på samme side som B og oppreiser midtnormalen m på B i begge retninger F er skjæringspunktet mellom kjæringspunktet mellom normalen og vinkelbeinet er F og vi har F G F Videre har vi B og FB = v så er rotasjon vinkelen v om F c er en direkte isometri og den kan ikke ha noe fikspunkt: Hvis ( X ) = X må ( X ) = ( X ) så X måtte være et fikspunkt for translasjonen som er umulig ltså er en translasjon ' = gir = ' M-13 Geometri 8

9 til oppgavene i avsnitt Eksamen i M-104 7mai 005 a egn en trekant BC der C = 90 Konstruer innsirkelen til trekanten og kall sentrum i denne for I Nedfell normalene fra I på hver av de tre sidene Kall fotpunktene for normalene for hhv (på BC) B (på C) og C (på B) b Vis at IB = 135 Vi skal se på følgende isometrier: B C er speilinger om linjene hhv I BI og CI B BC C er speilinger om sidene B BC og C i trekanten B C er rotasjoner hhv om B om B og C om C Bruk positiv omløpsretning på alle rotasjonene c Hvordan kan rotasjonen kan skrives som et produkt av to speilinger der er den ene av dem? d e på symmetrien B ( anvendes først) Har denne symmetrien fikspunkt og i så fall hvilket? Hva slags symmetri er det? Uttrykk symmetrien på en enkel måte e Uttrykk C C som en enkel isometri f Vis at B = B Uttrykk også denne isometrien på en enkel måte g La være isomorfien B C Vis at B er et fikspunkt for Hvordan virker? a b ( ) IB = IC ' + C ' IB = B = B = ( C) ( ) = = c er rotasjon om og kan settes sammen av to speilinger om akser gjennom som danner vinkelen / med hverandre Vi kan sette = B eller = C d I er fikspunkt for både og B og dermed for sammensetningen B B er dermed en direkte isometri med I som fikspunkt og er dermed en rotasjon omkring I M-13 Geometri 9

10 til oppgavene i avsnitt 55 Ifølge b er vinkelen fra ' s speilakse til B ' s speilakse 135 så rotasjonen B har rotasjonsvinkel 135 = 70 eller ekvivalent 90 i negativ retning B er rotasjon 90 om I e C er produktet av to speilinger om akser gjennom C som danner vinkelen 1 C = 45 med hverandre: C = C C = BC C Da er C C = C C C = C C C er altså speiling om C f På samme måte som = B = C er B = BB = BBC Da må = = = 90 B B B B B I g B ' IC CI' gir B ' = IB' IC ' B gir ' = C ' og C ' I = IB ' C C B lt i alt har vi B ' ' C ' B ' så B er et fikspunkt for B C er dermed en direkte isometri med et fikspunkt og dermed en rotasjon Videre B C ser vi at C C C B C " B" der C ligger på B og B ligger på C otasjonsvinkelen er derfor 180 B C er rotasjon 180 om B 5514 Eksamensoppgave mai 1998 oppgave Gitt et punkt i planet og en linje l som ikke går gjennom Normalen fra på l skjærer l i G v l = l er rotasjon om en vinkel v nta at ( ) ' v a Hvorfor er vinkelen mellom l og l lik v: ( l l ') B = v? Utenpå de tre sidene i den spissvinklede trekanten BC er det tegnet tre likesidede trekanter C ' B B' C og CB ' b Vis for eksempel ved å se på en rotasjon om med rotasjonsvinkel v = 60 at CC ' BB ' C ' C BB ' = 60 Kall skjæringspunktet mellom C C og BB for F Vis = og at ( ) at omsirkelen til C ' B går gjennom F F kalles trekantens Fermatpunkt c Vis at FC = 10 og at firkanten FCB er syklisk (dvs at den har en omsirkel) Hvorfor er også CFB = 10 og firkanten B CF også syklisk? nta at symmetrisentrene i de tre likesidede trekantene C ' B B' C og CB ' er P Q og henholdsvis d Hvorfor er PQ normalt på BF? Hvorfor er PQ likesidet? a De to markerte vinklene med toppunkt i hhv og H har vinkelbein som står parvis normalt på hverandre og er dermed like M-13 Geometri 10

11 til oppgavene i avsnitt 55 b Når figuren roteres 60 om vil C avbildes på B og C vil avbildes på B Derfor vil CC avbildes på B B Disse må derfor være like lange siden rotasjoner er isometrier Det C ' C BB ' = 60 Vi kan så ta utgangspunkt i 60 rotasjoner følger da av oppgave a) at ( ) om B og C og bevise at =C C og ( B B ) ( C C) ' ' = ' ' = 60 Dermed er FB + C ' B = 180 og det betyr at C ' BF er syklisk eller ekvivalent at F ligger på omsirkelen til C ' B c FC = FB ' + B ' FC = = 10 og B ' C + FC = 180 så FCB ' er også syklisk t B' CF er syklisk vises på samme måte d Vi ser på omsirklene til B' CF og C ' BF Disse har sentrum i hhv Q og P og begge går gjennom F og B FB blir derfor en felles korde og må derfor stå normalt på linja gjennom sentrene jfr standardkonstruksjonen for midtnormalen på et linjestykke ilsvarende blir P ' og Q CC ' iden BB og CC danner en vinkel på 60 med hverandre vil også sidene i PQ gjøre det ifølge oppg a) Derfor er PQ likesidet M-13 Geometri 11

=,,,,, = det( A) a a a a a a a a a a + a a 0 1. a11 a12 a22 a12 a11 a22 a12 a21 a11a12 + a12 a11

=,,,,, = det( A) a a a a a a a a a a + a a 0 1. a11 a12 a22 a12 a11 a22 a12 a21 a11a12 + a12 a11 3.3 Oppgaver 3.3.1 1 2 3 1 2 3 2 0 1.La A,,,,, 3 4 B 2 1 C 0 1 a -1 b 1 c 2 Regn ut (a) A a, (b) B b, (c) C c, (d) A B, (e) A B C ( a) ( c) ( e) ( f ) 1-2 2 1 2 + ( 2) ( 1) 4 A a 3 4 1 3 2 + 4 ( 1 ( b)

Detaljer

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometri Torsdag 4. desember 008 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Bokmål Oppgave 1 Gitt et linjestykke.

Detaljer

Eksamen i MA-104 Geometri 27. mai 2005

Eksamen i MA-104 Geometri 27. mai 2005 Eksamen i M-0 Geometri 7 mai 00 Oppgave Gitt en firkant med hjørner :(,0), :(7,), :(,) og :(,) enne firkanten er motivet i en symmetrisk figur a) Tegn figuren, når den skal være symmetrisk om origo og

Detaljer

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Oppgave 1

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Oppgave 1 Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator. Oppgave 1 Bokmål Gitt et linjestykke.

Detaljer

Eksamen MA-104 Geometri, 22. mai 2006

Eksamen MA-104 Geometri, 22. mai 2006 Eksamen M-0 Geometri,. mai 006 Oppgave På svarark er tegnet en figur sett ovenfra og fra siden. Figuren består av en trekant som ligger i grunnplanet, samt et rett linjestykke DE ( flaggstang ) som står

Detaljer

Utsatt eksamen i MA-104 Geometri 27. september 2006

Utsatt eksamen i MA-104 Geometri 27. september 2006 Utsatt eksamen i M-04 eometri 7 september 006 ppgave n bygård (et kvartal) med flatt tak har i grove trekk form som et rett prisme med en prismeformet åpning (plass) i midten Sett ovenfra ser det omtrent

Detaljer

5.7 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt 5.7

5.7 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt 5.7 til oppgaver i avsnitt 57 57 til oppgaver i avsnitt 57 Oppgaver som består i å finne symmetrigrupper til plane figurer, er blitt gitt regelmessig til eksamen i geometri De er som regel enkle å løse Her

Detaljer

Geometri R1, Prøve 2 løsning

Geometri R1, Prøve 2 løsning Geometri R, Prøve løsning Del Tid: 90 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Gitt punktene A,, B 0, og D,6 a) Bestem koordinatene til AB og lengden til AB AB 0, 8, AB 8 68 7 A, B og D er hjørner i parallellogrammet

Detaljer

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene 6.1 a Det geometriske stedet er en sirkellinje med sentrum i punktet og radius 5 cm. 6. Vi ser at koordinataksene er vinkelhalveringslinjene for

Detaljer

1 Å konstruere en vinkel på 60º

1 Å konstruere en vinkel på 60º 1 Å konstruere en vinkel på 60º Vi skal konstruere en 60º vinkel med toppunkt i A. Høyre vinkelbein skal ligge langs linja l. Slå en passende sirkelbue om A. Sirkelbuen skjærer l i et punkt B. Slå en sirkelbue

Detaljer

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter. Trekanter GeoGebra er godt egnet til å tegne trekanter og eksperimentere med dem. Vi skal nå se på hvordan vi kan tegne trekanter når vi kjenner en eller flere sider eller vinkler. Vi skal også se på hvordan

Detaljer

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Geometri R1. Test, 1 Geometri Test, 1 Geometri Innhold 1.1 Formlikhet... 1 1.2 Pytagoras setning... 8 1.3 Setningen om periferivinkler og Thales setning... 15 1.4 Geometriske steder... 21 1.5 Skjæringssetninger i trekanter... 25 1.6

Detaljer

R2 kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka

R2 kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka R kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka 1.A a Punktet P har koordinatene P = (,, 5). Det gir PQ = [1,, 3 5] = [1,, 8] b PQ = [1,, 8] = 1 + ( ) + ( 8) = 69 8, 3 c OR = OQ + QR = [1,,

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 3 Geometri

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 3 Geometri QED 5 0 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind Fasit kapittel Geometri Kapittel Oppgave a) ( +, + 7) = (4, 9) b) (0, 4 + 5) = (, ) c) ( + 0, + 6) = (, 9) Oppgave a) Vi får vektoren [4, ]. b) Vi

Detaljer

FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Avbildninger og symmetri. Caspar forlag, 2. utgave, 2009

FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Avbildninger og symmetri. Caspar forlag, 2. utgave, 2009 FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Avbildninger og symmetri. Caspar forlag, 2. utgave, 2009 Versjon 07.01.2011. Det er ikke tatt med svar på alle oppgaver. Denne fasiten vil bli oppdatert

Detaljer

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka 6.A a ABC DEC fordi C er felles i de to trekantene. AB DE, og da er BAC = EDC og ABC = DEC. Vinklene i de to trekantene er parvis like store,

Detaljer

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD Abstract. Dette kompendiet er laget for et etterutdanningskurs i geometri, og det gir bakgrunn for og supplerer forelesningene i kurset samtidig som det inneholder relevante

Detaljer

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Fredag 7. desember 2007 kl Løsningsforslag. Bokmål

Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-132 Geometri Fredag 7. desember 2007 kl Løsningsforslag. Bokmål Institutt for matematiske fag EKSAMEN i MA-3 Geometri Fredag 7. desember 007 kl. 9.00-4.00 Løsningsforslag. Bokmål Oppgae Gitt et linjestykke. La a ære lengden a dette linjestykket. (Alternatit: Tegn ditt

Detaljer

Geometri R1, Prøve 1 løsning

Geometri R1, Prøve 1 løsning Geometri R, Prøve løsning Del Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave Til høyre ser du en sirkel med sentrum i S. B ligger på sirkelperiferien og punktene Aog Cer skjæringspunkt mellom sirkelen med

Detaljer

Normaler og vinkler. Å tegne normaler. To verktøy er aktuelle når vi skal tegne normaler: Normal linje og Midtnormal. Aschehoug 1

Normaler og vinkler. Å tegne normaler. To verktøy er aktuelle når vi skal tegne normaler: Normal linje og Midtnormal. Aschehoug 1 Normaler og vinkler I dette opplæringsløpet lærer du ulike metoder for å tegne normaler og vinkler samt å måle vinkler. Det du lærer i dette løpet skal du bruke senere når du skal tegne trekanter og figurer

Detaljer

1.14 Oppgaver. Løsningsforslag

1.14 Oppgaver. Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt.4.4 Oppgaver..4. Konstruer tangenten til en sirkel fra et punkt utenfor sirkelen..4. A og B er to punkter i planet. Konstruer det geometriske stedet for toppunktet til en vinkel

Detaljer

Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008.

Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008. Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i M-12 Geometri høsten 2008. Oppgave 1 a. Vi starter med å utføre abri-versjoner av standardkontruksjoner for de oppgitte vinklene. (t problem med abri er at

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 9. august 04 Oppgave. Bruk cosinus-setningen til å se at definisjonen av vinkel i planet blir riktig. Løsning. Dette er en litt rar oppgave. Husk at cosinus-setningen sier

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010 Eksamen REA30 R1, Høsten 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (0 poeng) a) Deriver funksjonene 1) f x x e x e x

Detaljer

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE Oppgavesettet består av 6 (seks) sider. NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE Matematikk R1 GEOMETRI OG VEKTORER Tillatte hjelpemidler: Alle Varighet: Ubegrenset Dato: 10.4 (Innleveringsfrist) Fagansvarlig:

Detaljer

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI INNHOLD GEOMETRI... 3 LINJE, STRÅLE OG LINJESTYKKE... 3 VINKEL... 3 STUMP, SPISS OG RETT VINKEL... 3 TOPPVINKLER... 4 NABOVINKLER... 4 SAMSVARENDE VINKLER... 4 OPPREISE EN NORMAL FRA ET PUNKT PÅ EN LINJE...

Detaljer

Geometriske avbildninger og symmetri. A2A/A2B Høgskolen i Vestfold

Geometriske avbildninger og symmetri. A2A/A2B Høgskolen i Vestfold Geometriske avbildninger og symmetri A2A/A2B Høgskolen i Vestfold 6. november 2009 Innhold 1. Symmetri 2. Avbildninger 3. Isometrier 4. Egenskaper ved avbildninger 5. Symmetrigrupper Kilde for forelesningen:

Detaljer

( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 2.9 Løsningsforslag til oppgavene i avsnitt Løsningsforslag. a. b.

( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 2.9 Løsningsforslag til oppgavene i avsnitt Løsningsforslag. a. b. .9 til oppgavene i avsnitt.9.9. Regn ut (a) k ( i + j ), () ( i k ) ( j + 3k ), (c) ( i j + 3k ) ( 3i + j k ) a. k ( i + j ) = 0,0,,,0 = 0 + 0 + 0 = 0. ( i k ) ( j k ) ( ) + 3 =, 0, 0,,3 = 0 + 0 + 3 =

Detaljer

1.9 Oppgaver Løsningsforslag

1.9 Oppgaver Løsningsforslag til Oppgaver 19 19 Oppgaver 191 (Eksamen i grunnskolen 1993) a I et parallellogram ABCD er avstanden mellom de parallelle sidene AB og CD 5,0 cm Konstruer parallellogrammet når siden AB=9,0 cm og A = 45

Detaljer

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. April, 2012 Matematikk - å regne - å resonnere/argumentere Geometri -hvorfor? Argumentasjon og bevis, mer enn regning etter oppskrifter.

Detaljer

3.4 Geometriske steder

3.4 Geometriske steder 3.4 Geometriske steder Geometriske steder er punkter eller punktmengder som følger visse kriterier; dvs. ligger på bestemte steder i forhold til andre punkter eller punktmengder. Av disse kan man definere

Detaljer

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets 2 Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets Eksamensoppgaver 0 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON GEOGEBRA...

Detaljer

TMA4105 Matematikk 2 vår 2013

TMA4105 Matematikk 2 vår 2013 TMA4105 Matematikk vår 013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving Alle oppgavene er fra læreboka Merk: I løsningene til alle oppgavene fra seksjon

Detaljer

Oppgaver MAT2500 høst 2011

Oppgaver MAT2500 høst 2011 Oppgaver MAT2500 høst 2011 31. oktober 2011 Oppgaver avsnitt 1 Oppgave 1. Bruk cosinussetningen til å se at definisjonen av vinkel i planet blir riktig. Oppgave 2. Vis at d(x, y) = 0 hvis og bare hvis

Detaljer

1 Geometri R2 Oppgaver

1 Geometri R2 Oppgaver 1 Geometri R2 Oppgaver Innhold 1.1 Vektorer... 2 1.2 Regning med vektorer... 15 1.3 Vektorer på koordinatform... 19 1.4 Vektorprodukt... 22 1.5 Linjer i rommet... 27 1.6 Plan i rommet... 30 1.7 Kuleflater...

Detaljer

Løsningsforslag uke 42

Løsningsforslag uke 42 Løsningsforslag uke 42 Oppgave 2 (Eksamen 2008). La,, være hjørnene i en trekant i planet, og la de motstående sidene ha lengdene a, b, c. Punktet D på linjen er slik at D står normalt på. La være det

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 3

Løsningsforslag kapittel 3 Løsningsforslag kapittel 3 Innhold Oppgave 3.2... 2 Oppgave 3.4... 2 Oppgave 3.8... 3 Oppgave 3.14... 5 Oppgave 3.17... 6 Oppgave 3.23... 7 Oppgave 3.29... 8 Oppgave 3.35... 9 Oppgave 3.38... 10 Oppgave

Detaljer

( ) ( ( ) ) 2.12 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt

( ) ( ( ) ) 2.12 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt . til oppgaver i avsnitt... Regn ut (a) i j k, (b) j k i, (c) k ì j, (d) k j -j k -i (e) i i 0, (f) j j 0 Vektorene i, j og k danner et høyre-system, så derfor er i j k, j k i, k ì j, k j -j k -i. i i

Detaljer

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger. GeoGebra GeoGebra 1 GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Ved hjelp av dette programmet kan du framstille forskjellige geometriske figurer, forskjellige likninger (likningssett) og ulike funksjonsuttrykk,

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009 Eksamen REA0 R, Våren 009 Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave a) Deriver funksjonene ) f x x 4 4 8 f x x x x x ) g x x

Detaljer

5.4 Konstruksjon med passer og linjal

5.4 Konstruksjon med passer og linjal 5.4 Konstruksjon med passer og linjal OPPGAVE 5.40 Analyse: Vi skal konstruere trekanten til høyre. Vi starter da med å konstruere en rettvinklet trekant med kateter lik 7 cm og 3 cm. Forlenger så hypotenusen

Detaljer

Innlevering i FORK Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 14.november 2018 kl. 10:30 Antall oppgaver: 13

Innlevering i FORK Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Onsdag 14.november 2018 kl. 10:30 Antall oppgaver: 13 Innlevering i FORK00 - Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering Innleveringsfrist Onsdag 4.november 08 kl. 0:0 Antall oppgaver: Bestem vinkelen mellom vektorene u = [, 7] og v = [4, 5]. Hva

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag 8.1 5 Vi skal vise følgende: hvis γ 1 = C(O 1, r 1 ) og γ 2 = C(O 2, r 2 ) er to sirkler som skjærer

Detaljer

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 2

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 2 Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R kapittel B. a Da ABC er 90, blir AC + 8. Siden CAE er 90, blir CE + 8 7. b Vinkelen mellom CE og grunnflata blir vinkel ACE. tan ACE som gir at vinkelen blir

Detaljer

GeoGebraøvelser i geometri

GeoGebraøvelser i geometri GeoGebraøvelser i geometri av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Innhold Innledning... 3 Øvelse 1. Figurer i GeoGebra... 4 Øvelse 2. Noen funksjoner i GeoGebra... 8 Øvelse 3. Omskrevet sirkelen til en trekant...

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 9 5.6 5 La ABC være en trekant, og la m A,m B og m C være midtnormalene på de

Detaljer

( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1)

( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1) DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 a f x x x f ( x) = 6x+ 6 ( ) = 3 + 6 c 3 gx ( ) = 5ln( x x) 1 3 g ( x) = 5 3 ( x x )

Detaljer

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Kurs. Kapittel 2. Bokmål Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2008

Løsning eksamen R1 våren 2008 Løsning eksamen R våren 008 Oppgave a) f ( ) ln f ( ) ( ) ln (ln ) ln ln b) c) d) e) ( 4 6) : ( ) 4 6 6 0 64 ( 8) ( 8) 8 8 8 6 lim lim lim 8 8 6 8 ( 8) 8 lg( y ) lg y lg lg lg y lg y lg lg y lg lg y y

Detaljer

Geometri R2, Prøve 2 løsning

Geometri R2, Prøve 2 løsning Geometri R, Prøve løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Gitt punktene P 1, 1,5 og Q 1,4,0 a) Bestem avstanden mellom punktene Avstanden mellom punktene er lengden av PQ PQ 1 1,4

Detaljer

Karakterer. Kapittel Homomorfier av grupper. 8.2 Representasjoner

Karakterer. Kapittel Homomorfier av grupper. 8.2 Representasjoner Kapittel 8 Karakterer 8. Homomorfier av grupper I forrige kapittel definerte vi begrepet abstrakt gruppe, som en abstrakt versjon av begrepet symmetrigruppe. For å studere forbindelsen mellom abstrakte

Detaljer

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning R Eksamen, Våren 0 Løsning Eksamen R, Våren 0 Løsning Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeng) a) Deriver funksjonene

Detaljer

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri: LF

Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri: LF Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA2401/MA6401 Geometri: LF Faglig kontakt under eksamen: Christian Skau Tlf: 979 65 057 Eksamensdato: 14. mai 2018 Eksamenstid (fra til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

1 Geometri R2 Løsninger

1 Geometri R2 Løsninger 1 Geometri R Løsninger Innhold 1.1 Vektorer... 1. Regning med vektorer... 1 1.3 Vektorer på koordinatform... 9 1.4 Vektorprodukt... 35 1.5 Linjer i rommet... 46 1.6 Plan i rommet... 55 1.7 Kuleflater...

Detaljer

OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD

OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD OPPGAVER I GEOMETRI REDIGERT AV KRISTIAN RANESTAD Oppgaver merket med * er vanskeligere enn de andre. OPPGAVE 1 a) Bevis at en firkant har en omskrevet sirkel hvis og bare hvis motstående vinkler er supplementære

Detaljer

GeoGebra U + V (Elevark)

GeoGebra U + V (Elevark) GeoGebra U + V (Elevark) Forberedelser: - Åpne en ny fil i GeoGebra 4.0. - Skjul algebrafelt, inntastingsfelt og akser (fjern hakene under Vis-menyen). - Husk å lese hjelpeteksten på verktøylinja. Oppgave:

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 11. oktober 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 11. oktober 2014 Oppgaver MAT2500 Fredrik Meyer 11. oktober 2014 Oppgave 1. La ABCD og A BC D være to parallellogrammer med felles vinkel ABC = A BC. Vis at linjene gjennom DD, A C og AC er konkurrente. Løsning 1. Det

Detaljer

Geometri R1, Prøve 1 løysing

Geometri R1, Prøve 1 løysing Geometri R, Prøve løysing Del Tid: 60 min Hjelpemiddel: Skrivesaker Oppgåve Til høgre ser du ein sirkel med sentrum i S. B ligg på sirkelperiferien og punkta Aog Cer skjeringspunkt mellom sirkelen med

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2009

Løsning eksamen R1 våren 2009 Løsning eksamen R1 våren 009 Oppgave 1 a) 1) f( ) ( 1) 4 f ( ) 4( 1) ( 1) 4( 1) 8 ( 1) ) g ( ) e 3 3 3 g( ) e ( e ) 1 e e ( ) 1e e (1) e b) ( ) lim lim lim ( ) 4 4 4 ( ) ( ) ( ) ( ) c) ( ) ( ) ( ) ( )

Detaljer

Geometri med GeoGebra Del 2

Geometri med GeoGebra Del 2 Geometri med GeoGebra Del 2 Å endre linjestil eller farge, og vise navn på objekt Vi kan endre farge og stil på hjelpelinjer for å framheve det objektet vi egentlig skal lage. Ved hjelp av ikonene på stilmenyen

Detaljer

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (5 poeng) Deriver funksjonene gitt ved f 3 6 4 a) f 3 6 6 6 b) g 5ln 3 3 Vi bruker kjerneregelen

Detaljer

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen høsten 2015 Løsninger DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 a f x = x + x 3 5 f () x = 3 x+ 5 = 6x + 5 b gx = 3 ( x ) gu = 3 u 4 4 3 g () u = 34

Detaljer

Notat om trigonometriske funksjoner

Notat om trigonometriske funksjoner Notat om trigonometriske funksjoner Dette notatet ble først skrevet for MA000 våren 005 av Ole Jacob Broch. Dette er en noe omarbeidet versjon skrevet høsten 0. Radianer Anta at en vinkel A er gitt, f.eks

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Geometri

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Geometri QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind Fasit kapittel Geometri Kapittel Kapittel.3 3. For eksempel: a) b) c) d) 1 e) Kapittel.4 6. 7. Denne oppgaven kan det være greit å vente med til etter

Detaljer

Test, 1 Geometri. 1.2 Regning med vektorer. X Riktig. X Galt. R2, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen. 1) En vektor har lengde.

Test, 1 Geometri. 1.2 Regning med vektorer. X Riktig. X Galt. R2, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen. 1) En vektor har lengde. Test, 1 Geometri Innhold 1.2 Regning med vektorer... 1 1.3 Vektorer på koordinatform... 6 1.4 Vektorproduktet... 11 1.5 Linjer i rommet... 16 1.6 Plan i rommet... 18 1.7 Kuleflater... 22 Grete Larsen 1.2

Detaljer

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene.

Finn volum og overateareal til følgende gurer. Tegn gjerne gurene. Innlevering i FORK1100 - Matematikk forkurs OsloMet Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Fredag 19. oktober 2018 kl. 14:30 Antall oppgaver: 15 Løsningsforslag 1 Finn volum og overateareal til følgende

Detaljer

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen Test, Geometri Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger... 1. Mangekanter og sirkler... 6.3 Formlikhet... 10.4 Pytagoras setning... 16.5 Areal... 1.6 Trigonometri 1... 7.7 Trigonometri... 35 Grete

Detaljer

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene Del 1 Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) b) f ( ) e g( ) ln e 1 c) h( ) 1 Oppgave (4 poeng) Løs likningene a) b) e 7e 8 0 ln( 5 1) ln(3 ) 0 Oppgave 3 (5 poeng) Gitt vektorene a, 3 og b 5, 3 a)

Detaljer

Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A.

Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A. R1 kapittel 5 Geometri Løsninger til oppgavene i boka 5.1 a Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A. 5. a Vi bruker GeoGebra

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011 Eksamen REA30 R1, Våren 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) 500 8 er a) Vis at den deriverte til funksjonen

Detaljer

2 Vektorer. 2.1 Algebraiske operasjoner på vektorer

2 Vektorer. 2.1 Algebraiske operasjoner på vektorer Vektorer Begrepet vektor dukker opp i mange sammenhenger både i matematikk og i fysikk, og står generelt for et objekt som er bestemt ved en størrelse og en retning. Eksempler fra fysikk er forflytning,

Detaljer

R1 eksamen høsten 2015 løsning

R1 eksamen høsten 2015 løsning R1 eksamen høsten 15 løsning Løsninger laget av Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f

Detaljer

Eksamen R2 høsten 2014 løsning

Eksamen R2 høsten 2014 løsning Eksamen R høsten 04 løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (3 poeng) Deriver funksjonene a) f x cos3x Vi bruker kjerneregelen

Detaljer

Geometri 1T, Prøve 2 løsning

Geometri 1T, Prøve 2 løsning Geometri 1T, Prøve løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Gitt trekanten til høyre. a) Bestem sin B, cos B og tanb. 4,9 sinb 0,70, 7,0 5,0 cosb 0,71, 7,0 Du får oppgitt at sinb i

Detaljer

Løsningsskisser og kommentarer til endel oppgaver i. kapittel 1.6 og 1.7

Løsningsskisser og kommentarer til endel oppgaver i. kapittel 1.6 og 1.7 Løsningsskisser og kommentarer til endel oppgaver i 155 kapittel 1.6 og 1.7 a) 12:00: u og v har samme retning: u v u v cos0 2 3 1 6 b) 09:30: Hver time er 30. Lilleviser (u) midt mellom 09 og 10! Altså

Detaljer

MA2401 Geometri Vår 2018

MA2401 Geometri Vår 2018 MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 4.5 1 La ABC være en trekant, og la D være et punkt på AB slik at A B D. Utsagnet

Detaljer

Geometri. A1A/A1B, vår 2009

Geometri. A1A/A1B, vår 2009 Geometri A1A/A1B, vår 2009 27. mars 2009 1. Grunnleggende begreper 2. Areal 3. Kongruens og formlikhet 4. Periferivinkler og Thales setning 5. Pytagoras setning 6. Romfigurer, overflate og volum 7. Undervisning

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i MAT101 høsten 2015

Løsningsforslag til eksamen i MAT101 høsten 2015 sforslag til eksamen i MAT101 høsten 2015 Oppgave 1 (vekt 30 %) a) Gjør om tallene til det angitte tallsystemet i) 632 syv = ti ii) 346 ti = åtte : i) 632 syv = 6 7 2 + 3 7 + 2 = 317 ii) 346 ti = 5 8 2

Detaljer

b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90.

b, og de er dermed like lange. 3) Ettersom trekantene er kongruente, er alle rettvinklet, og vinklene mellom sidekantene i det ytre området er 90. 5.9 Bevis OPPGAVE 5.90 a) For å vise at den ytre figuren er et kvadrat, må vi vise 1) at sidekantene faktisk er fire rette linjestykker (ingen «knekk» der to trekanter møtes) ) at alle sidekantene er like

Detaljer

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri Fasit Innhold.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger.....mangekanter og sirkler... 5.3 Formlikhet... 7.4 Pytagoras setning... 8.5 Areal... 9.6 Trigonometri 1... 10 Tangens, sinus og cosinus... 11 Arealformel

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA Brukerkurs i matematikk B Vår 3 Løsningsforslag Øving 7 9.4.5 La A = (,, 3) og B = (,, ). Finn vektorrepresentasjonen til

Detaljer

MA-132 Geometri. Byrge Birkeland Trygve Breiteig Hans Erik Borgersen. Fakultet for teknologi og realfag. Institutt for matematiske fag.

MA-132 Geometri. Byrge Birkeland Trygve Breiteig Hans Erik Borgersen. Fakultet for teknologi og realfag. Institutt for matematiske fag. Fakultet for teknologi og realfag. Institutt for matematiske fag. MA-132 Geometri Byrge Birkeland Trygve Breiteig Hans Erik Borgersen.. Kristiansand 2009 MA-132 Geometri 1 Byrge Birkeland MA-132 Geometri

Detaljer

Oppgaver i kapittel 6

Oppgaver i kapittel 6 Oppgaver i kapittel 6 603, 604, 606, 607, 608, 609, 610, 616, 619, 68, 630, 63, 633, 641 Jeg har ikke laget figurer på alle oppgavene, men det bør dere gjøre! 603 u og 70 er begge periferivinkler til v,

Detaljer

H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1

H. Aschehoug & Co www.lokus.no Side 1 1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres dynamisk. Dette gir oss

Detaljer

Oppgavesett. Kapittel Oppgavesett 1

Oppgavesett. Kapittel Oppgavesett 1 Kapittel 9 Oppgavesett Dette kapitlet består av fire oppgavesett med oppgaver fra alle deler av kompendiet. 9. Oppgavesett Oppgave. Et dynamisk system er gitt ved x n+ = M x n der M er -matrisen.6.. M

Detaljer

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012 Eksamen REA30 R, Våren 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave ( poeng) a) Deriver funksjonene gitt ved ) f 3 5 4 f 5 ) 3

Detaljer

1T eksamen våren 2018 løsningsforslag

1T eksamen våren 2018 løsningsforslag 1T eksamen våren 018 løsningsforslag DEL 1 Uten hjelpemidler Tid: Del 1 skal leveres inn etter timer. Hjelpemidler: Del 1 Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler. Oppgave 1

Detaljer

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Eksamen R2, Høst 2012, løsning Eksamen R, Høst 0, løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave ( poeng) Deriver funksjonene a) cos f e Vi bruker produktregelen

Detaljer

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4 MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 54 Dette notatet utfyller bokas avsnitt 54 om matriserepresentasjonen (også kalt koordinatmatrisen) til en lineær avbildning mellom to endeligdimensjonale vektorrom

Detaljer

MA-132 Geometri. Byrge Birkeland Trygve Breiteig Hans Erik Borgersen. Fakultet for teknologi og realfag. Institutt for matematiske fag.

MA-132 Geometri. Byrge Birkeland Trygve Breiteig Hans Erik Borgersen. Fakultet for teknologi og realfag. Institutt for matematiske fag. Fakultet for teknologi og realfag. Institutt for matematiske fag. MA-132 Geometri Byrge Birkeland Trygve Breiteig Hans Erik Borgersen.. Kristiansand 2008 MA-132 Geometri 1 Byrge Birkeland MA-132 Geometri

Detaljer

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4.

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4. Oppgave Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB =, BC = 6, CD = 8 og DE =. Hva er minste mulige verdi for AE? A 0 B C D E 5 Tegn! Start med å tegne ei lang rett linje, plasser

Detaljer

OPPGAVER FOR FORUM

OPPGAVER FOR FORUM OPPGAVER FOR FORUM 2006-2007 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk

Detaljer

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

Eksamen REA 3022 Høsten 2012 Eksamen REA 0 Høsten 01 Del 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (5 poeng) Deriver funksjonene a) f x x 1 f '( x) x 1 f ' x 8x b) g x x x 1 g( x) x x 1 1 1 g( x) x x x x 1 g x x x x c) hx x e h x x e x e x x

Detaljer

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1 Oppgave 1 Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 Løsningsskisser DEL 1 I et koordinatsystem med origo O 0,0 har vi gitt punktene A 1,3, B 3,2 og C t,5. 1. Bestem t slik at AB AC. 2. Bestem t slik at AB AC. 3. Bestem

Detaljer

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet Innhold DYNAMISK GEOMETRIPROGRAM... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Oppsett av skjermbildet... 4 Verktøylinja... 4 PUNKT OG SIRKLER... 5 Punkt... 5 Sirkel... 6 Linjer... 7 NYTTIGE VERKTØY... 8 Lagre...

Detaljer

1T eksamen våren 2018

1T eksamen våren 2018 1T eksamen våren 018 DEL 1 Uten hjelpemidler Tid: Del 1 skal leveres inn etter 3 timer. Hjelpemidler: Del 1 Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler. Oppgave 1 ( poeng) Løs

Detaljer

Geometri i rommet. Kapittel Vektorer i R 3. Lengden av v er gitt ved

Geometri i rommet. Kapittel Vektorer i R 3. Lengden av v er gitt ved Kaittel 5 Geometri i rommet I dette kaitlet skal vi konsentrere oss om isometrier i R. Det er stort sammenfall mellom teoriene i og dimensjoner, og mange av resultatene fra forrige kaittel er gyldig også

Detaljer

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4 MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 54 Dette notatet utfyller bokas avsnitt 54 om matriserepresentasjoner (også kalt koordinatmatriser) av lineære avbildninger mellom endeligdimensjonale vektorrom En slik

Detaljer