SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling:

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Sakstittel: FORSLAG TIL DETALJREGULERING - EIENDOM 27/733 BILINVEST AS / ALTA MOTOR Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planforslaget vurderes ikke å være i samsvar med premissene i som ble presentert i planforespørselen fra tiltakshaver, og som var lagt til grunn ved positiv vurdering av planspørsmålet. Avvikene vurderes å være av en slik karakter at prosjektet vil legge store begrensninger i mulighetene for å oppnå ønsket utvikling av Bossekop bydelssentrum som helhet gjennom den pågående områderegulering for Bossekop. Med hjemmel i plan- og bygningslovens avvises forslag til detaljregulering for eiendom 27/733 Skiferveien 2 og 4. Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse m/vedlegg, datert Tilbakemelding på planforslag, datert Referat fra oppstartsmøte 6. Skisseprosjekt, mottatt før oppstartsmøte 7. Forespørsel om oppstartsmøte, datert Historikk om parkering og forholdet til Bossekop sentrum 9. Ny uttalelse fra kommuneoverlegen, datert Notat om parkering og forholdet til Bossekop Andre saksdok. Sakens øvrige dokumenter er arkivert på sak 16/995.

2 Bakgrunn Figur 1: Planområdets plassering fremmet Haldde arkitekter AS en forespørsel om oppstartsmøte på vegne av Bilinvest AS, i forbindelse med behov for å tilrettelegge for endrede krav og behov for virksomheten til Alta Motor AS. I følge planforespørselen skulle det tilrettelegges for nye lokaler for bilforretningen, ny dagligvarebutikk og boliger. I skisseprosjektet som ble forelagt planadministrasjonen i forkant av oppstartsmøtet var det lagt opp til 32 boenheter, fordelt på fire etasjer over bygget som i dag huser Bunnpris. Figur 2: Skisseprosjekt fra Haldde arkitekter ved oppstart

3 Administrasjonen vurderer det som svært positivt at en lokal aktør ønsker å gjøre store investeringer i Bossekop sentrum, investeringer som kan være med å løfte dette sentrumsområdet. Samtidig ligger tomten sentralt plassert, og utviklingen av denne tomten er dermed av stor allmenn betydning, og sentral for øvrig sentrumsutvikling. Planadministrasjonen har forsøkt å synliggjøre mulighetsrommet for plangrep som er i tråd med intensjonene i pågående områdeplan. I det følgende gjennomgås derfor planforslaget og prosessen inngående. Planområdet: Planområdet omfatter eiendommen hvor Alta motor og Bunnpris i dag ligger, gnr. 27 bnr.733, i Bossekop sentrum. I tillegg er omkringliggende parkeringsarealer på gnr. 27 bnr. 2 (Alta kommune) tatt med, samt Skiferveien inkludert kryss Altaveien og Sorenskriverveien. Dette for å kunne ta med behov for eventuelle endringer i det trafikale systemet og for bedre kunne få et overblikk over sammenhengen mellom det som skjer på 27/733 og de omkringliggende områdene. Figur 3: Ortofoto med planavgrensning Planstatus: Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel, og tomta er avsatt til forretningsformål. Planområdet ligger innenfor det området som i kommuneplanens arealdel er omfattet av et felles områdeplankrav for Bossekop bydelssenter.

4 Figur 4: Planstatus med planavgrensning I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel b) står det at det inntil områdeplan for Bossekop er vedtatt skal kunne gis tillatelse til tiltak i henhold til gjeldende planstatus. Det presiseres at 1. etg i alle bygg skal forbeholdes kontor, forretning og annet sentrumsformål, mens boligformål kan tillates fra 2. etasje og opp dersom krav til uteareal og parkering er oppfylt. Saksgang: sendte Basale Tromsø as på vegne av Bilinvest AS en bestilling av forhåndskonferanse for byggeprosjektet. Etter en gjennomgang av saken ble den på bakgrunn av planstatus og prosjektets størrelse oversendt til planavdelingen for vurdering den Prosjektet som er beskrevet i forbindelse med bestilling av forhåndskonferanse er i tråd med formålet i kommuneplanen. I henhold til bestemmelsenes b) kan tiltak som er i tråd med arealformålet tillates. Planadministrasjonen har likevel vurdert at tiltakets størrelse på nærmere 9000 m 2 utløser krav til utarbeidelse av reguleringsplan før tiltak kan iverksettes. Kommuneplanens bestemmelser sier at tiltak jf. pbl 1-6 bare kan settes i gang på bakgrunn av godkjent reguleringsplan. I finnes det noen unntaksbestemmelser fra det generelle plankravet, og i dette tilfellet er det bestemmelsen i b) om at tiltaket ikke skal overstige 1000 m 2 tillatt bruksareal som har slått inn. Tomten ligger i tillegg i Bossekop sentrum, i et område med relativt uklare trafikale forhold i dagens situasjon. Samtidig legges det opp til en endring i plassering av bilforretning og matforretning, og en ny orientering for verkstedsvirksomheten, noe som har konsekvenser for de trafikale forholdene i området ut over tomtegrensen. Områderegulering for Bossekop er under utarbeidelse. På det tidspunkt planforespørselen kom inn, var et parallelloppdrag satt i gang for å se på mulighetsrommet for utvikling av Bossekop bydelssenter. Viktige temaer i områdeplanen er trafikksystemet, behovet for endring av parkeringsløsning, strategier for vekst og utvikling. I mulighetsstudiene er det vist et stort potensiale for fortetting og økt boligandel i sentrumskjernen. Eiendommen hvor Alta Motor i dag ligger har et veldig stort potensiale i denne sammenhengen, på grunn av sin størrelse og plassering innenfor en klart definert sentral kjerne omkranset av Altaveien, Bossekopveien, Skiferveien og Sorenskriverveien.

5 Slik prosjektet ble presentert i forbindelse med planforespørselen, vurderte planadministrasjonen at en utvikling av området med ny tilrettelegging for bilverksted og bilforretning, dagligvareforretning og 32 leiligheter ville kunne være et viktig og riktig skritt på veien mot den utviklingen som er savnet i Bossekop. For å imøtekomme tiltakshavers behov for en rask avklaring, anbefalte planadministrasjonen oppstart av planarbeid parallelt med områdeplanarbeidet, selv om man helst skulle sett at sistnevnte var vedtatt først. I oppstartsmøtet ble denne informasjonen gitt angående gjennomføring av en parallell planprosess: En parallell prosess gir den private mulighet for påvirkning gjennom drøftinger, men det må påregnes at den offentlige områdereguleringen kan konkludere annerledes enn ønsket. Dette innebærer at det foreligger en risiko for den private for endringer i framdrift, innhold, utnyttingsgrad osv. som kan ha direkte konsekvenser for detaljreguleringen (jf. kap. 2.8 i veileder til utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven). Forutsatt at forslaget til detaljregulering er i overensstemmelse med utredningene i områdereguleringen, er det ikke noe hinder for at en detaljreguleringsplan kan vedtas før sluttbehandling av områdereguleringen. I etterkant av oppstartsmøtet er det gjennomført flere arbeidsmøter, blant annet for å diskutere hvilke føringer som skulle legges inn i planområdet i etterkant av den politiske behandlingen av mulighetsstudiene for Bossekop i planutvalget og kommunestyret På bakgrunn av mulighetsstudiene, foreslått som en føring for det videre arbeidet med områdeplan for Bossekop at ny bebyggelse i Bossekop sentrum skal bygge opp under og forsterke eksisterende kvartalsstruktur i sentrumskjernen. Figur 5: Til venstre og over til høyre: Forslag til utfylt kvartalsstruktur fra Rambøll i forbindelse med mulighetsstudie for Bossekop, nede til høyre: opprinnelig skisseprosjekt fra Haldde arkitekter. Planadministrasjonen ønsket i den forbindelse at tiltakshaver vurderte muligheten for å fylle ut kvartalet helt ned til Sorenskriverveien. I tillegg ba planadministrasjonen om at

6 dagligvareforretningen ble flyttet opp mot E6 for å unngå å anlegge en stor asfaltflate opp mot E6, og samtidig bryte opp det store bygningsvolumet i 2. etg som fikk et svært massivt preg. Som et kompromiss valgte tiltakshaver å gå med på flytting av dagligvareforretningen, men på grunn av ønsket om å gjenbruke bygningsmassen som Bunnpris ligger i ble forslaget om å få bygge ned mot Sorenskriverveien avvist av tiltakshaver. Forslagsstiller varslet oppstart av reguleringsplanarbeid den , med formål om å legge til rette for etablering av næringslokaler og boliger med tilhørende infrastruktur. På bakgrunn av innkomne merknader i forbindelse med varslingen besluttet tiltakshaver å endre innholdet i prosjektet ved å fjerne tilrettelegging for boliger. Et planforslag som inneholdt kun bilforretning, -verksted og dagligvare ble mottatt Planadministrasjonen vurderte planforslaget som mangelfullt (vedlegg 4), og returnerte det til forslagsstiller for bearbeiding Et avklaringsmøte ble i etterkant av dette holdt mellom planadministrasjonen og tiltakshaver med konsulenter. Planadministrasjonen mottok så et nytt planforslag Utover korrigering av enkelte formelle mangler ved det opprinnelige forslaget, er det ikke gjort noen endringer siden første utkast. Planadministrasjonen vurderer dermed at det er mest hensiktsmessig å fremme saken for planutvalget for en prinsippavklaring. Planforslaget Planforslaget består av plankart, bestemmelser og retningslinjer og planbeskrivelse med vedlegg, alle datert I følge planforslaget er formålet med planen å tilrettelegge for endrede behov for bilforretning (verksted og salgslokaler) og kolonialforretning i Skiferveien 2 og 4(gnr./bnr.27/733). Figur 6: Planforslagets plankart

7 Planforslaget inneholder ikke skisseprosjekt, ut over et par illustrasjoner i planbeskrivelsen som viser parkeringsarealene mot nord og øst, og fasadeillustrasjoner av hvordan Bunnprisbygget vil se ut som bilforretning. Det illustreres ikke hvordan den nye bebyggelsen på eiendommen forholder seg til området rundt, selv om planadministrasjonen flere ganger har bedt om at dette vises og omtales. Høring/merknader En oppsummering av innkomne uttalelser ved varsel om planoppstart er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg to, med kommentarer fra forslagsstiller. Innspillene i sin helhet er også lagt ved her. Innspillene handler i stor grad om de godt kjente trafikale utfordringer i området, om tilrettelegging for barn og unge i form av blant annet arealer for lek. Fylkesmannen ber i tillegg om at det i planarbeidet vurderes om bruk av spilloljetank kan ha medført forurensning i grunnen like ved eller rundt tanken, og om det vil være behov for prøvetakning/undersøkelse i grunnen. Barn og unges representant minner om viktigheten av å tenke på trafikksikkerhet i området, samt tilrettelegging for sykkelparkering og at det tas hensyn til gående og syklende som skal passere planområdet, blant annet gjennom at det etableres et klart skille mellom biltrafikk til parkeringsplasser og adkomst for gående og syklende. Både Helseadministrasjonen i Alta kommune og Statens vegvesen har fremhevet at det er uklarheter vedrørende trafikkflyten i området, og fremhever viktigheten av at støy, støv, ulykkesforebygging og trafikksikkerhet gis en grundig utredning i planforslaget. Statens Vegvesen sier i sitt innspill at den foreslåtte endringen av bruk i Skiferveien 2 vil kunne påvirke trafikkmønsteret i området, og sier at det i planprosessen må vurderes om det er behov for å gjøre tiltak i krysset mellom Skiferveien og E6. Helseadministrasjonen krevde i sitt innspill at det skulle utarbeides en helsekonsekvensutredning for tiltaket, på bakgrunn av kompleksiteten innenfor og omkring planområdet. Dette kravet ble formelt frafalt i brev fra Helseadministrasjonen datert (Vedlegg 9), på bakgrunn av at det ikke lenger tilrettelegges for boliger. I brevet presiseres det at opprinnelige innspill om sammenhengen med områdeplan for Bossekop, behov for grundig utredning av trafikksikkerhet, støy, støv og ulykkesforebygging i sammenheng med de uklare trafikkforholdene i dagens situasjon, samt behovet for kartlegging av forurenset grunn opprettholdes. Økonomiske konsekvenser Planforslaget er av en slik karakter at man bør vurdere om det skal utarbeides en utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen som avklarer partenes ansvar, rettigheter og plikter knyttet til etableringen av bebyggelsen. Dette arbeidet er ikke satt i gang, da tiltakshaver så langt har avvist å regulere inn nødvendig infrastruktur omkring eiendommen, og gjøre vurderinger av behov for endring av dagens situasjon på bakgrunn av endringene som gjøres i prosjektet, med unntak av den store andel parkeringsplasser som tiltakshaver ønsker å disponere på kommunal grunn. Vurdering Fordi det i første omgang ønskes en prinsippavklaring vil bare de overordnede prinsippene i planforslaget vurderes i dette saksframlegget. Karttekniske forhold og detaljer i plandokumentene tas ikke opp til vurdering i denne omgang. Det vil være behov for en mer

8 detaljert gjennomgang av planforslaget før en eventuell ferdigstillelse og offentlig ettersyn av planforslag dersom Planutvalget ønsker å gå videre med foreliggende forslag. Forholdet til Bossekop: I planbeskrivelsens kap. 5.2 By- og stedsutvikling beskrives Bossekop-området som preget av blandede forretningsformål og boliger i eldre bebyggelse med ulik materialbruk og oppbygning, hvor eiendommene er generelt og tradisjonelt begrenset til selve bygningskroppen. Planområdet er beskrevet inn i Bossekop sentrum, avgrenset av Altaveien i sør, Skiferveien i vest, Sorenskriverveien i nord og Bossekopveien i øst. Dagens situasjon beskrives ved at Skiferveien 2 er bebygget med bilforretning og bilverksted. Skiferveien 4 er kolonialforretning. Mellomrommet mellom bygningene er adkomst til kjellerarealer for begge adresser, samt biloppstillingsplasser tilknyttet disse. Planforslaget legger opp til at eksisterende kolonialforretning omgjøres til bilforretning, samtidig som eksisterende bilforretning rives ned til kjeller, og påbygges med ny kolonialforretning. I rommet mellom disse bygningene etableres bilverksted med parkering på tak for kolonialforretningen. Kolonialforretningen etableres med veggliv langs E6, som vil bidra til en mer sammenhengende bygningslinje gjennom Bossekop. I følge planbeskrivelsen vil tiltaket legge til rette for videreutvikling av eksisterende næring i Bossekop og forsterke Bossekop bydelssenter som forretningsområde. Det sies også at fornyelsen av den eldre bygningsmassen vil være deltakende i at området kan gjennomgå en nødvendig transformasjon mot en mer moderne bydel. Planadministrasjonen savner en bedre beskrivelse og redegjørelse for hvordan planforslaget og Bossekop sentrum for øvrig forholder seg til hverandre og påvirker hverandre. Da eiendommen i sin tid ble etablert var denne og flere omkringliggende eiendommer regulert til industri. Ettersom årene har gått, har det derimot skjedd en dreining mot mykere forretningsdrift, og en mer urban og bymessig versjon av Bossekop er sakte men sikkert i ferd med å vokse frem. Dette planforslaget, som kun inneholder bilforretning med verksted og kolonialforretning og tilrettelegger for store arealer med flateparkering, inneholder få av de elementene som man helt siden 1990-tallet har jobbet for å fremheve for Bossekop som bydelssentrum. Planforslaget har søkt å løse de utfordringer som tiltakshaver har, uten å vurdere eller ta hensyn til forhold utenfor eiendommens grenser. Viktige spørsmål består ubesvart, som for eksempel hva det betyr for Bossekop som sentrumsområde at man får en lang fasade med flere verkstedsporter som henvender seg mot torgsiden og mot et areal som i flere av mulighetsstudiene hadde fått en mer parkmessig utforming, eller hva det betyr for området som helhet når en tomt med areal på om lag 1 / 3 av sentrumskjernen i Bossekop utvikles til ren forretningsvirksomhet med industrielt preg i utforming og størrelse når man ønsker en større grad av funksjonsblanding og økt andel leiligheter i Bossekop sentrum. Trafikkforhold: I forbindelse med oppstartsmøte, og i senere møter og i kommunikasjon med Statens Vegvesen er avkjøringen fra Skiferveien til dagens bilforretning pekt på som et utfordrende/kritisk punkt som er uoversiktlig og bør gjøres noe med. Denne ligger nært E6 og det også er en avkjøring på andre siden. Planadministrasjonen stiller spørsmål om hvorvidt trafikkmengden i krysset E6/Skiferveien og avkjøringen fra Skiferveien til ny

9 dagligvareforretning er vurdert i planforslaget. Den nye dagligvareforretningen tilrettelegger for flere parkeringsplasser enn det som er tilgjengelig fra denne adkomsten i dag, og det synes dermed rimelig å anta at det vil komme en viss trafikkøkning i dette krysset. Figur 7: Problematisk punkt ved avkjøringer til Alta motor og Rema 1000 i dagens situasjon foreslås ikke endret i planforslaget. I planbeskrivelsen kap Trafikkforhold står følgende: I dag ankommer størstedelen av trafikken til kolonialforretning via Sorenskriverveien, mens bilforretningen har sin hovedadkomst fra Skiferveien. Ingen av disse adkomstene er kjent som ulykkesbelastede, det var de heller ikke i perioden da det ved dagens bilforretning var etablert bensinstasjon med hyppigere inn- og utkjøring enn i dag. Den samlede trafikken til området beregnes å være uendret etter tiltaket, men det vil bli noen justeringer av adkomstene: Trafikken til kolonialforretningen vil som et resultat av tiltaket flyttes nærmere E6 i forhold til dagens situasjon, noe som kan medføre at flere ankommer butikken fra E6 enn via det belastede Bossekopkrysset og gjennom Sorenskriverveien.» Planforslaget viser ikke noen vurderinger av hvordan uklare trafikkforhold løses eller forbedres, kun påstander om at ingen ting endres, selv om dagligvare og bilforretning bytter plass. Under trafikkforhold vil det også være viktig å omtale portene til bilverkstedet på østsiden av bygget, og hvordan man skal separere trafikken som skal inn og ut fra verkstedet fra det øvrige arealet på plassen mellom bilverkstedet og nabobyggene på 27/1164 og 27/943. Tilrettelegging for gående og syklende, for eksempel en gangforbindelse direkte fra Bossekop sentrum til dagligvarebutikken, uten å måtte gå rundt og inn der bilene skal kjøre, vil være et viktig element som gir et løft til sentrumsområdet.

10 At det er behov for fortau langs Skiferveien var tatt opp i oppstartsmøtet, og Statens vegvesen har i sitt innspill bedt om at temaet vurderes. Mulig behov for fortau langs Skiferveien er ikke noe nytt, og å se på temaet i sammenheng med regulering av eiendommen som går langs hele Skiferveien er helt naturlig. Allerede i 2006, i forbindelse med en forhåndskonferanse om utbygging på eiendommen, informerte planavdelingen om at man måtte påregne at det ville være behov for fortau langs østsiden av Skiferveien, ref. sak 3 i notat fra møtet skrevet av Paulsen RI as, datert (vedlegg 8). Parkering: Både i planbeskrivelsen og bestemmelsene er det tatt utgangspunkt i at forretningene innenfor eiendom 27/733 har bruksrett på inntil 60 % av parkeringsplassene på oppstillingsplass nord og øst for bygget. Figur 8: Skisseplan fra planforslaget, som viser bilforretningen og parkeringsarealene mot nord og øst. Her vises det tydelig at bilforretningen tar i bruk hele arealet mot nord, og store deler av arealet på østsiden forsvinner i trafikkareal for bilverkstedet. Temaet om parkering og i hvilken grad tiltakshaver kan påregne å benytte dette parkeringsarealet har vært oppe til diskusjon flere ganger i prosessen. Selv om områdereguleringsplan for Bossekop ikke er ferdig, er det helt sikkert at det er behov for endringer av den parkeringsordningen som i dag eksisterer i Bossekop. I dette planforslaget legges det opp til at det fremdeles skal være parkering på disse arealene, men planadministrasjonen mener at det ikke vil være riktig å fastsette at 60 % av parkeringsarealet disponeres av bilforretningen. Planadministrasjonen er av den oppfatning at slik bruken av parkeringsarealet (o_p) er lagt til grunn i planforslaget, vil det være til hinder for en reell diskusjon av alternative løsninger for arealene i områdeplanen for Bossekop.

11 Estetikk: Estetikkbeskrivelse av det nye tiltaket fra planbeskrivelsens kap. 5.4: Gjennom foreslått byggelinje trekkes bebyggelsen mot E6 og skaper et sammenhengende fasadeliv langs bydelssenterets trafikale hovedakse. I planen stilles krav til helhetlig bruk av nye fasadematerialer. Bebyggelse innenfor planområdet skal ha en tiltalende og harmonerende material- og fargebruk tilpasset bygningsfunksjonen og de naturgitte omgivelser. Bygningsdetaljeringen skal være gjennomarbeidet og helhetlig, og dette gjelder også eventuelle bi-konstruksjoner, takoppbygg, avfallshåndtering, varelevering m.m. Det kan være nærliggende å tro at renovering og gjenoppbygging innenfor planområdet vil kunne bidra til en utvikling av Bossekop i positiv retning Figur 9: Fasadeskisser av bilforretning i Bunnpris-bygget Den estetiske redegjørelsen for anlegget lite konkret. Det er viktig at behandling av fasadene omtales grundigere med tanke på blant annet materialbruk, fargebruk, fasadeutforming mot E6, fasadeutforming av verkstedbygget. Skilt og pylon(er) med tilhørende bestemmelser, er også relevant i en estetikksammenheng. Planadministrasjonen stiller spørsmålstegn ved påstanden om at en renovering og gjenoppbygging innenfor planområdet slik planforslaget legger opp til vil bidra til en utvikling av Bossekop i en positiv retning. Det legges opp til et stort, industrielt preget bygningsvolum og fortsatt tilrettelegging for flateparkering på hele arealene nord og øst for bygget, samtidig som det ikke tilrettelegges for bedrede forhold for myke trafikanter i området. Slik prosjektet er presentert, kan ikke planadministrasjonen se at prosjektet bidrar til en utvikling i den retning man ønsker for Bossekop sentrum gjennom områdereguleringen, med mer grønt, mer utfylt kvartalsstruktur langs blant annet Skiferveien og Sorenskriverveien, tilrettelegging for flere boliger i sentrumsområdet i kombinasjon med forretninger og forbedrede forhold for gående og syklende i området. Konklusjon Planadministrasjonen vil igjen understreke at det er svært positivt at man har en lokal aktør som ønsker å gjøre store investeringer i Bossekop sentrum. Tomten ligger sentralt plassert, og utviklingen her er av stor allmenn betydning, blant annet sett i sammenheng med den

12 pågående områdereguleringen for Bossekop bydelssentrum. Planfaglig kan man derfor ikke vurdere dette prosjektet isolert, men må se det i sammenheng med sentrumsområdet for øvrig. Generelt vurderes det at det på bakgrunn av tomtens størrelse og plassering i kjerneområdet for Bossekop bydelssentrum er svært uheldig at det tilrettelegges kun for forretninger. Den nye organiseringen av området medfører endringer i det trafikale mønsteret rundt eiendommen som ikke er tilstrekkelig gjort rede for i planforslaget. Spørsmålet om parkeringsdekning anser planadministrasjonen som ubesvart, da man ikke kan legge inn som forutsetning at eiendommen skal disponere en gitt andel av parkeringsarealene omkring eiendommen all den tid vi er midt i en områdereguleringsprosess der en viktig oppgave er å endre og forbedre dagens parkeringsforhold i Bossekop sentrum. Dersom Planutvalget velger å akseptere prosjektet som det foreligger, vil viktige premisser for utviklingen av Bossekop sentrum endres, og samtidig endres også muligheten for den ønskede utviklingen til en mer urban bydel med et større antall boliger i sentrum. Dersom planutvalget ønsker å gå videre med planforslaget som det foreligger, uten tilrettelegging for boliger, vurderer planadministrasjonen likevel at planforslaget inneholder noen mangler og ikke kan anses som komplett. Det anbefales derfor at planforslaget returneres til forslagsstiller for bearbeidelse og ferdigstillelse før det kan legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjelder spesielt de trafikale forholdene, samt parkeringssituasjonen. Parkeringsdekning/løsning: kan ikke «reservere» felles parkering frikjøp? erverv av parkeringsareal? Trafikk inn og ut fra verksted, og forholdet til omgivelsene må beskrives bedre, og illustreres. Trafikk i krysset Skiferveien/Altaveien og avkjørsel til butikk uavklart Fortau langs Skiferveien mangler fremdeles Vise hvordan/hvor det tilrettelegges for gangtrafikk fra sentrumskjernen til butikken Beskrive bedre estetikken i det nye prosjektet og vise illustrasjoner (gjerne 3d) av det nye prosjektet i forhold til eksisterende bebyggelse rundt.( Jf. punkt 5.4 Byggeskikk og estetikk i kommunens mal for planbeskrivelse) Alta, Oddvar Konst Kommunalleder samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt Fagleder plan Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.