MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 29/13 09/885 EKSPROPRIASJON VEIGRUNN OVER BRUKSMASKIN

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/13 12/965 REGNSKAP /13 13/121 ÅRSMELDING /13 09/885 EKSPROPRIASJON VEIGRUNN OVER BRUKSMASKIN 30/13 11/1041 REGULERINGSPLAN FOR KJØLLDALEN OG BRENNBAKKMOEN GRUSTAK BEHANDLING AV KLAGE 31/13 13/375 ANBUDSKONKURRANSE VETERINÆRVAKTORDNINGEN - KJØPSKRITERIER OG ØVRIG INNHOLD I ANBUDSDOKUMENTET 32/13 13/327 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKT "NÆRINGSUTVIKLING I FJELLREGIONEN" 33/13 13/276 RETNINGSLINJER FOR BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Alvdal, den Svein Borkhus /s/

2 ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kammerset

3 Sak 27/13 Sak 27/13 REGNSKAP 2012 Møtebok for Kommunestyret Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsregnskapet for 2012 Revisjonsberetning fra Revisjon Fjell IKS Kontrollutvalgets behandling av årsregnskapet Andre dokumenter i saken: UTTALELSE ALVDAL KOMMUNES REGNSKAP KOMMUNEREGNSKAPENE FOR INNSENDING TIL FYLKESMANNEN VEDTAK OM INNDEKNING AV EVT. REGNSKAPSMESSIG UNDERSKUDD KONSESJONSAVGIFTER TIL KOMMUNER 2012 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Revisjon Fjell IKS, Kommunehuset, 2550 OS i Østerdalen Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes regnskap for 2012 til politisk behandling. Regnskapet er avlagt innen de frister og i tråd med forskriftene som gjelder for kommuner. Det vedlagte regnskapsdokument består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Regnskapet ble avlagt for revisjonen den 13. februar og er revidert av Revisjon Fjell IKS. Revisor har avgitt revisjonsberetning som følger vedlagt. Regnskapet er behandlet i kontrollutvalgets møte den 30. april. Saksutredning, behandling og protokoll følger vedlagt. Kommunestyret skal behandle årsregnskapet etter innstilling fra formannskapet. I innstilling og vedtak skal det angis disponering av regnskapsmessig overskudd, eventuelt inndekning av underskudd. Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd på kr ,57. Disponeringen av overskuddet vedtas av kommunestyret. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 28

4 Sak 27/13 Kommunestyret har disse anvendelsesmulighetene for driftsoverskuddet: Betale ned ekstraordinært på lånegjeld Avsette til framtidige investeringer Avsette til ekstraordinære driftsformål Avsette til det frie disposisjonsfondet (uten øremerking) Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekt beløp på kr ,16. Det er i hovedsak et netto overskudd i enhetene på til sammen 2,4 mill. kr og en merinntekt i skatt og rammetilskudd på til sammen 1,1 mill. kr som førte til fjorårets driftsoverskudd. Rådmannen legger i eget dokument og egen sak fram kommunens årsberetning. Årsberetningen gir detaljerte opplysninger og kommentarer til regnskapstallene utover de opplysninger som regnskapsdokumentet gir. Saksvurdering: Disposisjonsfondet hadde pr. 31/12-12 en beholdning på kr 6,1 kroner. Av dette er 3,0 mill. kr vedtatt bevilget til Flåklypa AS. I tillegg er det vedtatt å låne 1,6 mill. kr fra fondet i 2013 til å dekke utgifter vedr. utvidelsen av eiendomsskatteområdet. I 2014 vil dette lånet bli tilbakeført til fondet. Rådmannen mener disposisjonsfondet bør styrkes og foreslår derfor at overskuddet på kr ,57 avsettes til disposisjonsfondet. Udekket beløp i investeringsregnskapet på kr ,16 foreslås dekt ved låneopptak i Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen direkte konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommunes regnskap for 2012 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr ,57 avsettes til disposisjonsfondet. 3. Udekt beløp i investeringsregnskapet på kr ,16 finansieres ved låneopptak i Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommunes regnskap for 2012 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr ,57 avsettes til disposisjonsfondet. 3. Udekt beløp i investeringsregnskapet på kr ,16 finansieres ved låneopptak i Side 4 av 28

5 Sak 28/13 Sak 28/13 ÅRSMELDING 2012 Møtebok for Kommunestyret Arkiv: 004 &14 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/13 Arbeidsmiljøutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsberetning 2012 Alvdal kommune Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark. Kommunalavdelingen, postboks 4034, 2306 HAMAR Revisjon Fjell IKS, Kommunehuset, 2550 OS I ØSTERDALEN Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes årsberetning for Kravene til årsberetningen er regulert i kommunelovens 48 pkt. 5: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Årsberetningen inneholder hovedtallsanalyser som fremstiller kommunens økonomiske resultat i forhold til den virksomhet som utføres og en analyse av den økonomiske situasjon og utvikling de siste årene. Videre gir årsberetningen informasjon om den samlede organisasjonen samt den enkelte enhet og relevant informasjon vedrørende likestilling i Alvdal kommune. I revisjonsberetningen (vedlegg til regnskapssaken) påpekes det manglende kommentarer til investeringsregnskapet i kapittel 5.2 i årsberetningen. Administrasjonen har utarbeidet utfyllende kommentarer i kapittel 5.2 som er tatt inn i vedlagte utgave av årsberetningen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 28

6 Sak 28/13 Saksvurdering: Det vises til vedlagte årsberetning 2012 for Alvdal kommune. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil ikke ha direkte konsekvens for klima og miljø Innstilling: Årsberetningen 2012 for Alvdal kommune godkjennes. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Årsberetningen 2012 for Alvdal kommune godkjennes. Side 6 av 28

7 Sak 29/13 Møtebok for Kommunestyret Sak 29/13 EKSPROPRIASJON VEIGRUNN OVER BRUKSMASKIN Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 29/13 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Reguleringsplan for del av STEIMOSLETTA, TAVERNA, Alvdal, planbestemmelser og plankart vedtatt 11. september Kart over inngrepet Varsel om ekspropriasjon Svar på varsel om ekspropriasjon. Andre dokumenter i saken: Reguleringsplan riksvei 3 Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen Steimosletta. Melding om vedtak sendes til Leif Arne Wålengen 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Reguleringsplan for del av «Steimosletta, Taverna, Alvdal» ble vedtatt av kommunestyret i Alvdal 11. september 2003, som sak 35/03. Reguleringsplanen bygger på den gang gjeldende kommunedelplan for «Skurlaget Plassen», og tilrettelegger planområdet for ny og eksisterende forretnings- og servicevirksomhet langs RV 3. Det er regulert inn en ny kommunal atkomstvei vest langs området. Nærværende sak gjelder ekspropriasjon for å gjennomføre denne atkomstveien. I planbeskrivelsen datert 26. mars 2003 er det lagt vekt på at planområdet i hovedsak skal betjenes av veikrysset sør for Taverna/Esso (i dag YX) fra fylkesvei 691, samt nytt kryss som er etablert sør for Statoil fra riksvei 3. Planen legger dermed opp til at både nye og eksisterende utbyggingsområder skal betjenes av kommunal atkomstvei langs vestre side av planområdet. Det ble også vektlagt at veien vil være viktig for å få til en strukturert parkering på området nord for Taverna, der bilene kjører av fra riksveien via etablert avkjørsel, mens utkjøring skjer via atkomstveien til kryss i nord eller sør. Tilstøtende reguleringsplan for «RV 3 Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen Steimosletta» ble vedtatt av kommunestyret 25. april Den stadfester hovedstrukturen med nytt kryss og avkjørsel i sør fra fylkesvei 691 til atkomstveien som nå skal etableres. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 28

8 Sak 29/13 Det er oppnådd minnelige avtaler om nødvendig grunnerverv med samtlige eiendommer som berøres av veien, utenom eier av gnr.7 bnr. 410, Leif Arne Wålengen. Det er nødvendig å erverve ca 550 m 2 fra Wålengens eiendom for å kunne gjennomføre veien. Plangrunnlag og ekspropriasjonshjemmel. Det følger av plan- og bygningsloven av nr. 1 at kommunestyret kan fatte vedtak om ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Bestemmelsen er fortsatt grunnlag for ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplaner som trådte i kraft før ny plan- og bygningslov, jf. plan- og bygningsloven av sjette ledd. Det er et vilkår at det ikke har gått mer enn 10 år fra planen ble kunngjort, jf syvende ledd i 2008-loven. Planen som det nå fremmes ekspropriasjonsvedtak for å gjennomføre, ble som nevnt vedtatt 11. september Planvedtaket ble kunngjort i avis , og til berørte parter ved brev av Den formelle adgangen til å ekspropriere nødvendig grunn til gjennomføring av planen foreligger således. Forhandlinger om minnelig løsning. Det er forhandlet med Wålengen om en minnelig løsning, men det har ikke lyktes å komme til enighet om forutsetningene for ervervet og vederlaget. Flere møter er avholdt uten at man har kommet til enighet om et erverv. Wålengen har vært uenig i den løsningen reguleringsplanen av legger opp til. Det har fra grunneiers side vært stilt vilkår, og gitt signaler om vilkår i møtene som er gjennomført, som ikke kommunen har kunnet akseptere. Ved brev av 30. april 2013 har kommunen tilbudt å inngå en avtale om forhåndstiltredelse, som går ut på at eiendommen kan tiltres mot et vederlag som fastsettes av skjønnsretten, dersom partene ikke kommer til en minnelig avtale. Avtalen er per d.d. ikke mottatt i retur. Selv om det nå fattes vedtak om ekspropriasjon, ønsker administrasjonen å fortsette forhandlingene om en minnelig avtale om kjøp av arealene, eventuelt kombinert med et makeskifte. Dette på en slik måte at kommunens egne retningslinjer for kjøp/salg av eiendom oppfylles. Også i tilbudet til avtalen om forhåndstiltredelse, er det lagt opp til at de minnelige forhandlingene kan fortsette. Wålengen inviterer også til videre dialog i brev av Saksvurdering: Det følger av plan- og bygningsloven 35 nr. 3 og forvaltningsloven 16 at grunneier skal få mulighet til å uttale seg før det fattes vedtak om ekspropriasjon. Saken er klarlagt gjennom reguleringsplanprosessen og gjennom forhandlinger med grunneier. Wålengen ble varslet om mulig ekspropriasjon ved brev av 30. april Inngrepet er beskrevet i brevet, og nødvendige kartbilag som viste inngrepet medfulgte. Brevet inneholder en oppfordring til grunneier om å sende eventuell uttalelse innen tre uker. Wålengen har i brev til Alvdal kommune av gitt uttalelse til saken. I dette brevet vises det til de møter og den prosess som har vært. Det vises videre en positiv innstilling for å løse denne saken i minnelighet. Eiendommen gnr. 7 bnr. 410 er utenom veireguleringen i hovedsak regulert til byggeområde for reiseliv/service. Tomten benyttes i dag til tomt for butikk/verksted. Grunneier eier også den tilliggende tomten gnr. 7 bnr. 424, 440 der det i dag drives bensinstasjon (YX). Side 8 av 28

9 Sak 29/13 Eier har som nevnt vært kritisk til reguleringsplanen, og særlig til at det er regulert tverrforbindelse mellom sine eiendommer og Taverna med adkomst fra riksvei 3 nord for Taverna. Rådmannen har imidlertid ikke gått videre med ekspropriasjon til gjennomføring av denne tverrforbindelsen. I tillegg har eier vært kritisk til at dagens adkomst inn til bensinstasjonen i sør er regulert bort. I ny reguleringsplan for «RV 3 Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen Steimosletta» legges opp til at eier kan få beholde adkomst fra sør tilsvarende dagens løsning til gnr. 7 bnr. 424, 440. Dette er endringer som er gjort for å imøtekomme grunneiers ønsker. Nærværende ekspropriasjonssak omfatter altså kun den kommunale veien i vest. Ekspropriasjonen gjelder erverv av arealet som er regulert til trafikkformål kjøreveg og annen veigrunn på gnr. 7 bnr. 410, i tråd med reguleringskart. Arealet er også avmerket på vedlagte kart, datert Inngrepet omfatter kun nødvendig grunn for å bygge vei og del av avkjørsel i henhold til reguleringsplanen, og går dermed ikke lenger enn det som trengs til formålet. Del av avkjørsel er også viktig for å sikre ny adkomst til Thorestrøa, gnr. 7 bnr. 96 som kommunen eier og som benyttes til brannstasjon. For å sikre at ekspropriasjon kan skje innen 10-årsfristen, som utløper i september 2013, ser Rådmannen at det nå er nødvendig å fremme en ekspropriasjonssak. Det er et vilkår at inngrepet «tvillaust er til meir gagn enn skade» jf. oreigningsloven 2 annet ledd. Denne vurderingen er foretatt og avklart i forbindelse med reguleringsplanprosessen. Det har ikke oppstått forhold i etterkant av vedtaket som tilsier at reguleringsplanen har mistet sin aktualitet. Tvert imot er behovet for gjennomføring av planen styrket gjennom vedtakelsen av den tilstøtende planen for «RV 3 Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen Steimosletta», vedtatt av kommunestyret 25. april Deler av veien er allerede etablert i forbindelse med tilrettelegging av næringstomter nord for Taverna. Det er videre satt av midler for bygging av ny kommunal vei i investeringsbudsjettet for Veien det eksproprieres til gjennomføringen av, vil ha funksjon som ny samlevei for etablert bebyggelse og nyetableringer på hele det regulerte området. Veien er dermed grunnleggende for å kunne gjennomføre reguleringen og ta i bruk området i tråd med reguleringsplanen. Nytten av prosjektet og betydningen av veien vil dermed være stor, og det anses tvilløst at fordelene er større, enn de ulemper avståelsen medfører for eier. Det anses som tvilløst at vilkåret om mer gagn enn skade er oppfylt. For å sikre fremdriften av prosjektet, vil det kunne være behov for å søke Fylkesmannen om tillatelse til å tiltre arealet før rettskraftig skjønn foreligger, jf. oreigningsloven 25. Det henstilles derfor til at rådmannen gis fullmakt til å søke om forhåndstiltredelse etter at skjønnsbegjæring er sendt retten. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø. Side 9 av 28

10 Sak 29/13 Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 35 nr. 1 å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter fra eiendommen gnr. 7 bnr. 410 for å bygge vei i henhold til reguleringsplan vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å søke om forhåndstiltredelse av arealene i henhold til oreigningsloven 25. Side 10 av 28

11 Sak 30/13 Møtebok for Kommunestyret Sak 30/13 REGULERINGSPLAN FOR KJØLLDALEN OG BRENNBAKKMOEN GRUSTAK BEHANDLING AV KLAGE Arkiv: PLA R31 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/11 Fast utvalg for plansaker /12 Fast utvalg for plansaker /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret. Vedlegg: 1. Klage fra Stein Skjetne, datert Klage fra foreldreutvalget ved Plassen skole, datert Klage fra beboere langs fv. 684, datert Særutskrift av vedtak i kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Solvang og Fredheim as, Brutippen 13, 2550 Os i Østerdalen Torbjørn M. Løkken, 2560 Alvdal Britt Guri Nordtun, 2560 Alvdal Stein Skjetne, 2560 Alvdal Foreldreutvalget ved Plassen skole, 2560 Alvdal Hanne og Roger Hoel, 2560 Alvdal Hanne Dalvang og Kato Trønnes, 2560 Alvdal Kristian Hansæl og Karoline Løkken, 2560 Alvdal Anita Neslund og Roar Samuelshaug, 2560 Alvdal Hilde Margrete Nørdsti, 2560 Alvdal Halvor Follmoen og Lillian Knutsen, 2560 Alvdal Liv Tove og Håkon Måntrøen, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Den sak 2/13 fattet kommunestyret i Alvdal vedtak om regulering av Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak, Plan-ID R31. Vedtaket ble varslet ved brev til samtlige parter , samt kunngjort i Arbeidets Rett Klagefristen var satt til tre uker etter mottak av dette brev og kunngjøring. Innen klagefristen har kommunene mottatt tre klager. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 28

12 Sak 30/13 Bildet viser et oversiktskart over grustaket i forhold til Plassen skole, det røde flagget viser bostedsområde for klagerne. Klage fra Stein Skjetne, mottatt : «Retter en sterk bekymring angående reguleringsplanen i Alvdal, for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak. Refererer til kunngjøring i Arbeidets Rett onsdag den 6 februar om plan og bygningslovens om vedtak for Kjølldalen grustak. Jeg hadde et ønske om få mer informasjon rundt denne reguleringsplanen, noe jeg fikk mandag den med blant annet Inger Stubsjøen som jeg er meget takknemmelig for. Grustaket i den senere tid har fungert som asfaltverk i tillegg til grus, der asfalt har blitt kjørt ut til alle riks og fylkesveger i våres region, samt kommunale veger. Dette har blitt for meg en så stor belastning da huset ligger tett opp til fylkesveg 684, med gnr. 25 bnr. 51 på Plassmoen i Alvdal, der ut / inn transport av masse blir fraktet døgnet rundt. De verste ukene kan kjøring forekomme fra kl. 04:00 til 23:00 som jeg ikke kan leve med. Har gjort noen tiltak da en av soverommet er flyttet, men støyen av vogntog holder oss våkene. Er veldig bekymret for fremtidig drift av Kjølldalen grustak, og retter en strek kritikk til vedtaket i kommunestyret rundt Plassen generelt. Ut i fra driftsplanen er det gitt tillatelse for uttransport i ukedager kl. 06:00 til 23:00 og lørdager fra kl til Dette er uholdbart uten vesentlige tiltak rundt min eiendom. Hvis det er slik at reguleringsplanen for Kjølldalen er endelig, vil jeg kreve en støyskjerming av enten jordvoll eller gjerde slik att støy belastningen for meg blir redusert Side 12 av 28

13 Sak 30/13 Håper på en positiv tilbakemelding i denne saken» Klage fra foreldreutvalget v/ Plassen skole, mottatt : «Først vil vi i FAU ved Plassen skole få frem at vi ser positivt på næringsutviklingen i Alvdal når det gjelder utvidelse av grustak i Kjølldalen. Når det er sagt ønsker vi å komme med en uttalelse da vi ser utfordringene vi og våre barn blir stilt ovenfor når det gjelder trafikksikkerhet på skoleveien. Vi stiller oss meget positive til kommunedelplan for Alvdal tettsted hvor det kommer fram planer om gang- og sykkevei fra Steimokrysset til Plassen skole, samt over Gjelten bru og langs fv Vi mener at bygging av disse gang- og sykkelveiene må skje snarest, da trafikkbildet rundt skolen og på veiene vil bli enda mer utfordrende enn det allerede er i dag når grustaket skal utvides. Vi ser store utfordringer i hele infrastrukturen rundt skolen: Krysset rett utenfor skole, kryssingspunkt mellom fv. 684 og fv Gjelten bru: Dette er ei forholdsvis smal bru, og vi ser allerede i dag utfordringen med tungtransport, kanskje i begge kjøreretninger, og barn på brua samtidig. Fv. 684 Plassmoen, samt over Sølna bru: Her vil all trafikken til og fra Kjølldalen gå. Mye tungtransport sammen med mange små barn er ikke en god løsning. I tillegg fv. 686 fra Plassen til Gammelsetra. Vi i FAU ber innstendig om å få fortgang i planene rundt trafikksikkerheten på disse veiene. Vi ønsker å la barna våre gå til og fra skolen da vi ser mange positive virkninger av dette, men vi ser med gru på å ha barna våre ut på disse veiene når det vil gå enda mer tungtransport langs dem. Alvdal kommune må få til en annen løsning enn det som er i dag! FAU ønsker å invitere dere i enhet for Plan, byggesak og geodata for en felles befaring rundt skolen, slik at vi kan konkretisere hvilke utfordringer vi ser hva gjelder trafikksikkerheten til våre barn. Ta gjerne kontakt med undertegnede!» Klage fra beboere langs fylkesvei 684, mottatt : «Innspill fra beboere langs fylkesvei 684. Viser til vedtatt godkjenning med klagefrist Vi som bor langsetter den aktuelle fylkesveien, er bekymret for trafikksikkerheten for våre barn, som skal til og fra Plassen Barneskole. Det har allerede vært en del uheldige episoder, og vi anbefaler på det sterkeste at det inne kort tid vil komme på plass en gang og sykkelsti på strekningen, Selv om det er bebygd strøk, ser at fartsonen (som er 50 km/t) ikke overholdes av trafikken, da spesielt tungtrafikken. Videre er situasjonen nå, at beboere i større eller mindre grad, er plaget av støy og støv fra tungtrafikken som kjører igjennom. Vi er derfor veldig bekymret for at denne belastningen vil øke, da trafikken mest sannsynlig vil tilta i området. Vi mener at det er belastende med tungtrafikken i gjennom et boligfelt fra kl på lørdager, vu ønsker også tidligere avslutning på kveld i ukedager. Side 13 av 28

14 Sak 30/13 Vi opplever også at disse kjøretidene unngås, ved at tomme grusbiler allerede ved tiden om nettene (da også natt til mandag) kjøres inn, slik at bilen blir klart til pålossing.» Saksvurdering: Bakgrunn Reguleringsplan for Kjølldalen og Brennbakkmoen er av en slik størrelse at det falt inn under plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning. I planprogrammet ble det bestemt hva som skal utredes nærmere, og for støy og infrastruktur ble følgende bestemt; Støy Det er ikke bolig- eller fritidsbebyggelse innenfor planområdet. Nærmeste bebyggelse er bolighus nordøst for området. I denne delen av planområdet vil det ikke være utvidelse av uttaket eller endring av dagens situasjon. Utvidelse av uttaket er planlagt i søndre/midtre del av planområdet, mer enn 700 m fra nærmeste bebyggelse. Erfaringsmessig vil ikke støy fra grusuttak der det skal foregå kun knusing av grove/fine masser, medføre støyforurensing for bebyggelse i såpass lang avstand fra uttaket. Det skal ikke foregå pigging i uttaket. Det skal framgå av utredningen om gjeldende verdier for utslipp av støv og støy i henhold til forurensningsforskriftens 30 kan overholdes, eller om det må iverksettes tiltak for å tilfredsstille forskriftens krav. Dette gjelder også langs adkomstveg til massetak. Infrastruktur Massetransport og trafikkbilde skal vurderes i størrelse og omfang. Det tas hensyn til føringer gitt i ny kommunedelplan for Alvdal sentrum. Det skal etter faglige vurderinger og lokalkunnskap vurderes om tiltaket vil genere behov for utbygging av ny infrastruktur. Betydning for myke trafikanter vurderes. Planprogrammet ble vedtatt i det faste utvalget for plansaker sak 24/11, etter formelle høring og utleggelse til offentlig ettersyn i perioden Høring av planprogrammet ble annonsert i Østlendingen og lagt ut på kommunens hjemmesider. Verken Skjetne, foreldreutvalget ved Plassen skole eller beboere langs fv. 681 hadde merknader til dette. Det ble utredet konsekvenser for to alternative planforslag, alternativ 1 og alternativ 2. Alternativ 1 ble endelig vedtatt, og utredningene i forhold til støy konkluderer her med følgende: Side 14 av 28

15 Sak 30/13 Konsekvensutredningen i forhold til infrastruktur konkluderte med følgende: Side 15 av 28

16 Sak 30/13 Videre er det utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsvurdering for tiltaket. Den konkluderer følgende: Emne Infrastruktur Forhold eller uønsket hendelse Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: Vurdering Nei Ja Merknad X Det er spredt bebyggelse langs adkomstvegen. Myke trafikanter må hensyntas. Det er lagt inn i kommuneplanen gang- og sykkelveg langs store deler av fv 684. Utkjøring fra uttakene til offentlig veg er oversiktlig og utgjør ingen stor fare for trafikkuhell. Fra kommunal veg går Fv 684 i bru over Sølna mot Plassmoen. Ved uhell på brua vil det være mulig med kjøring på Fv 684 over Moan til Alvdal sentrum. Når det gjelder driftstider reguleres dette av planens bestemmelser som sier følgende: «4. BEBYGGELSE OG ANLEGG, PBL 12 5, NR. 1.» «Drift: Uttak skal skje i henhold til driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Masseuttakene skal drives i henhold til minerallovens bestemmelser, og innenfor rammene av forurensingsforskriftens kap. 30 for vern mot miljøulemper og innenfor grenseverdiene i støyretningslinje T Produksjon og drift tillates mandag til fredag kl 0600 kl 2300 Uttransport også på lørdager kl 0700 kl 2000 Produksjon skal ikke foregå i helger og på helligdager.» Det faste utvalget for plansaker vedtok sak 10/12 å legge planforslaget med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsvurdering ut til offentlig ettersyn. Dette ble kunngjort i Arbeidets Rett, annonsebestilling og på kommunens hjemmeside. Høringsperioden ble fra Verken Skjetne, foreldreutvalget ved Plassen skole eller beboere langs fv. 681 hadde merknader til det framlagte planforslaget. Planforslaget ble lagt fram til endelig behandling i kommunestyret sak 2/13, med påfølgende kunngjøring av endelig vedtak i Arbeidets Rett Det er mottatt tre klager som skal vurderes spesielt. Vurdering av klage fra Stein Skjetne: Klagen er fremmet i rett tid og partene har rett til å fremme klage i henhold til forvaltningslovens 28 og 29, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Skjetne påklager forhold omkring støy og driftstider og krever kompensasjon fra kommunen i form av støyskjerming. Trafikkstøyen langs fylkesvegen forbi Skjetnes eiendom beregnes på grunnlag av opplysninger om gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn, fart, topografi og avstand mellom veg og bolig. Støynivået legger føringer for hvilke tiltak som kan bli gjennomført langs vegen og ved boligene. Det er Statens vegvesen som er ansvarlig for å utføre støyreduserende tiltak for eksisterende boliger langs fylkesveg som omfattes av forurensningsforskriften. Tiltaksgrensen er 42 db innendørs for eksisterende boliger, og dette tilsvarer et utendørs gjennomsnittsnivå på omtrent 70 db. Ved slike verdier vil om lag 40 % av de som bor langs vegen oppleve å være «sterkt Side 16 av 28

17 Sak 30/13 plaget» av støy. Plan- og bygningsloven har minstekrav for støy for å bygge og planlegge nye boliger på 55 db utendørs og 30 db inne. Det er altså mye strengere enn tiltaksgrensa i forurensningsforskriften. I praksis vil også de som bor langs en veg langt under tiltaksgrensen kjenne seg plaget av trafikkstøy. Det å utføre utbedringer på egen hånd, er derfor et alternativ for mange. Statens vegvesen hadde ingen merknader til de vurderinger og konklusjoner som er foretatt i henhold til støy og infrastruktur i planprosessen. Rådmannen finner derfor ikke å ta klagen Skjetne til følge i forhold til støy. Ettersom det ikke har blitt fremmet krav om støyskjerming under selve reguleringsprosessen, kan kommunen nå i ettertid ikke fremme krav om avbøtende tiltak ovenfor tiltakshaver. Kommunen kan da selv velge å ta eventuell kostnad med støyskjerming. Ettersom dette er en fylkeskommunal veg, og de planprosessen for øvrig tilfredsstiller kravene ihht plan og bygningsloven, kan ikke rådmannen tilrå at kommunen går inn på en slik praksis. Når det gjelder Skjetnes påstand omkring brudd på vedtatte driftstider gitt i reguleringsplanen, er dette et ev. ulovlighetsforhold som må følges opp i en egen sak etter plan- og bygningslovens kap. 32. Klage fra beboere langs fylkesvei 684 Klagen er fremmet i rett tid og partene har rett til å fremme klage i henhold til forvaltningslovens 28 og 29, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Beboerne langs fv. 684 påklager forhold omkring trafikksikkerhet, overholdelse av fartsgrense, støy og støv, generelle driftstider og overholdelse av vedtatte driftstider. Når det gjelder trafikksikkerhet langs fylkesvei og bygging av nye gang- og sykkelveger ligger ansvaret her til Statens vegvesen. Forholdet faller utenfor rammen for plan- og bygningsloven. Til orientering har Alvdal kommunestyre nylig vedtatt høringsinnspill til Handlingsprogram for fylkesveier hvor de fremmer gang- og sykkelvei langs fylkesveg 684 som et ønsket tiltak. Følgende vedtak ble fattet: Ny gang og sykkelvei fra fylkesvei 29 med kryssing av Gjelten bru, videre fylkesvei 686 til Plassen industriområde og fylkesvei 684 til avkjøring Kjølldalen med kryssing av Sølna ved Sølndammen. Trafikksikkerheten, og de momenter som framføres omkring dette, er forhold som Alvdal kommune i høyeste grad tar på alvor. Ettersom dette dreier seg om fylkeskommunal vei, vil ikke dette være et område som kommunen selv kan iverksette tiltak. Kommunen må imidlertid være bevist rollen som pådriver i at trafikksikkerhetstiltak langs fv 686 og 684 gjennomføres så raskt som mulig. I forbindelse med at kommunen nå om kort tid skal behandle reguleringsplaner for Mælengtunet og Plassen industriområde, vil det her ligge muligheter for å få til alternative ferdselsveier for mye trafikanter, som kan virke reduserende på den trafikkrisikoen som beskrives i uttalelsen far FAU og beboere langs fv 684. Når det gjelder overholdelse av fartsgrenser i området, ligger dette ansvaret til Politiet og vurderes derfor ikke som en klagesak i henhold til plan- og bygningsloven. Side 17 av 28

18 Sak 30/13 Forholdet til støy og ev. brudd på vedtatte driftstider er tidligere vurdert under klagen fra Skjetne. Når det gjelder mulighetene for å endre driftstidene generelt for dette uttaket, vil det være en avveiing av næringsinteresser. Slik klagen oppfattes, er det ikke støy forholdt til selve driften som omfattes i reguleringsplanen som påklages, men forholdet til støy og støv ved utkjøring av masse langs fylkesveg 648. Driftstidene i selve taket henger til en viss grad også sammen med tidspunktene for utkjøring, men samtidig er det påregnelig med transport langs en fylkesveg hele døgnet. Det vil derfor være vanskelig å legge restriksjoner for lastebiler på en offentlig kjøreveg med forholdsvis lav årsdøgntrafikk (ÅDT) på 390. Det er ikke kommet innspill på driftstidene ved tidligere høringer og det vil derfor være urimelig for næringsinteressene å gå tilbake på vedtatte driftstider. Reguleringsplaner for masseuttak i andre områder viser varierende driftstider, men start for ukedager varierer mellom og Derimot varierer sluttidspunktet for ukedager mellom kl til I Kjølldalen og Brennbakkmoen er derimot driftstiden satt til kl Imidlertid er det også grusuttak som ikke har regulerte driftstider overhodet. Ut fra de samlede vurderingene som er gjort i planprosessen avdekkes det en grundig vurdering omkring de påklagede forholdene støy, infrastruktur og driftstider. Så langt rådmannen kan se, foreligger det ingen prosessfeil. På bakgrunn av dette finner rådmannen ikke å ta klagene fra verken Skjetne, beboere langs fv. 684 eller foreldreutvalget ved Plassen skole til følge. Begrunnelsen for dette framgår av saksutredningen. Vurdering av klage fra foreldreutvalget ved Plassen skole: Klagen er fremmet i rett tid og partene har rett til å fremme klage i henhold til forvaltningslovens 28 og 29, jf. plan- og bygningslovens 1-9. Foreldreutvalget ved Plassen skole påklager forhold omkring trafikksikkerhet for sine elever generelt. Dette forholdet er utførlig vurdert under klagen fra både Skjetne og beborere langs fv De samme vurderinger legges til grunn her, og vurderes derfor ikke nærmere. Innstilling: Kommunestyret finner ikke grunnlag for å ta klagen fra 1. Stein Skjetne 2. Beboere langs fv Foreldreutvalget ved Plassen skole som omhandler reguleringsplan for Kjølldalen og Brennbakkmoen grustak (Plan- ID R31), vedtatt til følge. Begrunnelsen framgår av saksutredningen. Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig stadfesting av vedtaket. Side 18 av 28

19 Sak 31/13 Møtebok for Kommunestyret Sak 31/13 ANBUDSKONKURRANSE VETERINÆRVAKTORDNINGEN - KJØPSKRITERIER OG ØVRIG INNHOLD I ANBUDSDOKUMENTET Arkiv: V50 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/13 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: VETERINÆRVAKTORDNINGEN B-RUNDSKRIV 1/ VETERINÆRVAKTORDNINGEN - INFORMASJON OM UTKAST TIL STANDARD KONKURRANSEDOKUMENTER Melding om vedtak sendes til: Folldal kommune, 2580 Folldal Saksopplysninger: Kommunenes sentralforbund (KS) har i nytt rundskriv om veterinærvaktordningen, B- rundskriv 1/2013, konkludert med at avtaler med veterinærer om vaktordning er å betrakte som omfattet av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Kommunene må ut fra dette kunngjøre anskaffelsen i DOFFIN og følge anskaffelsesregelverket ved gjennomføring av konkurransen og ved tildeling av vaktavtaler til veterinærene. Alvdal og Folldal utgjør et felles veterinærvaktdistrikt, administrert av Folldal kommune. Jordbrukssjef i Folldal har i brev datert orientert alle veterinærene i Alvdal og Folldal vaktdistrikt om kravet til anbudskonkurranse. Videre er det i samme brev gitt tilbud om midlertidige vaktavtaler med hver enkelt veterinær fram til og med Hva er offentlig veterinærvakt Mellom klokka og på hverdager er det ingen godtgjort vaktordning for veterinærer i klinisk praksis. Veterinærtilbudet er overlatt til det frie marked, og veterinærer har fri etableringsrett. Offentlig veterinærvakt gjelder fra klokka om ettermiddagen til klokka på morgenen, samt på helg og helligdager. Folldal og Alvdal er organisert sammen i ett vaktdistrikt med en veterinær på vakt for distriktet. Folldal kommune har etter avtale med Alvdal kommune forvaltet det felles vaktdistriktet. For tiden er det til sammen 6 veterinærer som er godkjent for veterinærvakt i Alvdal og Folldal vaktdistrikt. Dette samsvarer stort sett med de veterinærer som driver egen veterinærpraksis i Alvdal eller Folldal. Det betales ut vaktgodtgjørelser for at veterinæren skal være tilgjengelig, og øvrig finansiering går gjennom brukerbetaling. Folldal kommune har etter avtale med Alvdal kommune forvaltet det felles vaktdistriktet. For 2013 mottar Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 28

20 Sak 31/13 vaktdistriktet kr fra staten som kommunen da videreformidler som vaktgodtgjørelser etter faste satser. Godtgjørelsene pr time er for 2013: Mandag til fredag Lørdag og søndag Hellig- og og høytidsdager ,00 122,20 141,00 Fram til nå har kommunene inngått individuell avtale med hver enkelt veterinær som deltar i vaktordningen, og kommunene har ikke hatt noen plikt til å gjennomføre en åpen anbudsrunde eller annen utlysing. Inngåelse av individuelle avtaler har skjedd gjennom direkte kontakt med de veterinærer som har klinisk veterinærvirksomhet i Alvdal og Folldal. Slik har det nok også vært i øvrige veterinære vaktdistrikt i Norge. Til sammen finnes 160 vaktdistrikt for veterinærer i Norge. Hva innebærer kravet til anbudskonkurranse KS anbefaler at nåværende midlertidige avtaler om veterinærvakt forlenges fram til maksimalt , og at man innen den tid har gjennomført anbudskonkurranse om veterinærvakt videre. KS har laget et forslag til konkurransegrunnlag for kjøp av veterinærtjenester. Kommunene har ingen plikt til å benytte KS sitt utkast. Så lenge anskaffelsesregelverket følges kan kommunene velge å lage eget opplegg helt eller delvis. KS anbefaler at anbudskonkurransen gjennomføres med fast pris tilsvarende de vaktsatser som kommunene får godtgjort fra statlig tilskudd. Det skal da ikke inngis tilbud på pris, og pris blir da ikke et kjøpskriterie og ikke gjenstand for forhandlinger. Kjøpskriterier skal likevel utformes, men da innenfor andre kategorier i forhold til hva som er mest fordelaktig for vakttilbudet og leveransen av tjenesten. Kriterier kan for eksempel utformes innenfor veterinærenes erfaring med relevante produksjonsdyr for området, veterinærenes tilleggsutdanning, erfaring fra tilsvarende vaktordninger, samarbeidsevne osv. Denne type kriterier er ikke ferdig utformet i KS sitt utkast til konkurransegrunnlag, og må utformes av hvert enkelt vaktdistrikt, alt etter hva man mener bør vektlegges lokalt. I en anbudskonkurranse er kjøpskriteriene man utformer i anbudsdokumentet bindende i forhold til hva man har lov til å vektlegge når det på seinere tidspunkt skal velges mellom ulike alternative leverandører. I tillegg til kjøpskriteriene som benyttes som utgangspunkt for et skjønn på valg av leverandører, skal også utarbeides en del kvalifikasjonskrav. Dette er obligatoriske og ufravikelige krav. Eksempel på slike krav kan være: Den veterinær som skal utføre vaktene må være autorisert veterinær. Skatteattest og merverdiavgiftsattest. HMS-egenerklæring. Leverandøren skal være et lovlig registrert foretak. KS sitt utkast til anbudsdokument har også enkelte andre åpne punkter, der hvert enkelt vaktdistrikt må ta egen avklaring, alt etter hva som passer best for lokale forhold: Det må avklares en kontraktsperiode fra dato og til dato for anbudet. Når kontraktsperioden utløper blir det ny og åpen anbudskonkurranse. Side 20 av 28

21 Sak 31/13 Vaktdistriktet må definere at det inngås et minimum og et maksimum antall vaktavtaler. Når overnevnte avklaringer på kjøpskriterier, kvalifikasjonskrav og detaljer for øvrig er tatt, kan utformes et skriftlig konkurransegrunnlag. Konkurransen skal kunngjøres i DOFFINbasen ( Saksvurdering: Siden dette er første gangen anbudskonkurranse gjennomføres for veterinærvakt, og fordi vaktdistriktet omfattes av to kommuner, er det ønskelig at denne første anbudskonkurransen forankres gjennom politiske vedtak i begge kommuner. Seinere anbudskonkurranser vil kunne gjennomføres etter samme mal, og vil da kunne bli en rent administrativ oppgave. Det at Alvdal og Folldal utgjør ett felles veterinærvaktdistrikt innebærer at kommunene må samarbeide om ordningen, et forhold som tilsier at det er nødvendig med et felles vedtak i saken i begge kommuner. Saken legges derfor fram til politisk behandling med likelydende innstilling i begge kommunene. Anbudsperioden Dersom anbudsperioden er for kort skapes ustabilitet og usikkerhet for veterinærene i vaktdistriktet, og kommunene pådrar seg ekstraarbeid med hyppige anbudskonkurranser. Det bør derfor utlyses en anbudskonkurranse for en noenlunde tidsperiode. Siden dette er første gangen anbefales likevel å begrense konkurransen til å gjelde for en periode på tre år. Dersom erfaringen blir at dette er for kort, vil man kunne legge ut en konkurranse for et lengre tidsrom neste gang. Antallet vaktavtaler Fram til nå har det vært inngått vaktavtaler med 6 veterinærer i distriktet. Dette vil nok være i meste laget dersom alle 6 veterinærer skal ha et fullstendig næringsgrunnlag med klinisk praksis innenfor distriktet, men har likevel fungert godt da enkelte av veterinærene i vaktordningen har hatt annet næringsgrunnlag i tillegg. Dersom antall veterinærer godkjent for vakter blir for få, vil vaktdistriktet kunne bli sårbart ved for eksempel sjukmeldinger eller annet fravær. På den annen side vil næringsgrunnlaget for hver enkelt veterinær kunne forvitre, dersom antallet vaktavtaler blir for mange. Etter en helhetsvurdering tilrådes at anbudskonkurransen utlyses med minimum 5 og maksimum 6 veterinærer. Kvalifikasjonskrav Forslaget til konkurransegrunnlag utarbeidet av KS har stor sett fullstendige og gode forslag til krav. At det skal kreves at den som leverer tjenesten er autorisert veterinær bør være åpenbart. Videre er det relevant å kreve at leverandør skal være et lovlig registrert foretak i en eller annen form. Også krav til skatteattest og mva attest er relevant. Det foreslås derfor kvalifikasjonskrav som i KS sitt utkast. Kjøpskriterier I både Alvdal og Folldal er landbrukets husdyrbruk hovedgrunnlaget for sysselsettinga i landbruket. Gode teoretiske og praktiske kvalifikasjoner på produksjonsdyr bør vektlegges i stor grad. Det må understrekes at begge deler er viktig. For selve utøvelsen av klinisk praksis Side 21 av 28

22 Sak 31/13 på husdyr vil det være en fordel med praktisk erfaring, men også evnen til faglig fornying og oppdatering er i det lange løp viktig. I tillegg til produksjonsdyr bør kompetanse på særlig hest og hund også kunne vektlegges i noe grad, da det er omfattende hunde- og hestehold innenfor vaktdistriktet. God oppdragsforståelse og samarbeidsevne bør også kunne vektlegges, ved at søkerne redegjør både for sin forståelse av vaktoppdraget og eventuelt legger ved attester som dokumenterer samarbeidsevne. Innstilling: Offentlig veterinærvakt for Alvdal og Folldal vaktdistrikt legges ut på anbudskonkurranse med følgende hovedinnhold. 1. Prisen for vakttjenestene er fast. Det skal derfor ikke inngis tilbud på pris og prisen er heller ikke gjenstand for forhandlinger. 2. Anbudskonkurransen gjennomføres for en periode på tre år fra til og med Anbudskonkurransen utlyses med minimum 5 vaktavtaler og maksimum 6 vaktavtaler. 4. For kvalifikasjonskrav benyttes de krav som er formulert i KS sitt utkast til konkurransegrunnlag. 5. Som tildelingskriterier benyttes: Kriterium Vekt Praktisk erfaring med klinisk praksis på de mest vanlige 30% produksjonsdyr som finnes i Alvdal og Folldal. Teoretisk kompetanse og tilleggsutdanning på de mest vanlige 20% produksjonsdyr som finnes i Alvdal og Folldal. Kompetanse på hund og hest 20% Oppdragsforståelse herunder erfaring fra tilsvarende vaktordninger 15% Samarbeidsevne 15% 6. Alvdal og Folldal vaktdistrikt administreres av Folldal kommune. Det delegeres til administrasjonen i Folldal kommune å utforme endelig konkurransegrunnlag og deretter gjennomføre anbudskonkurransen og inngå vaktavtaler med de tilbydere som velges. Side 22 av 28

23 Sak 32/13 Møtebok for Kommunestyret Sak 32/13 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKT "NÆRINGSUTVIKLING I FJELLREGIONEN" Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om tilskudd til prosjektet «Næringsutvikling i Fjellregionen» Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Nov. 12 Strategisk næringsplan for Fjellregionen Nov. 12 Strategisk plan for regionrådet for Fjellregionen Melding om vedtak sendes til Regionrådet for Fjellregionen v/rune Jørgensen, Aumliveien 4C, 2500 Tynset Saksopplysninger: Regionrådet for Fjellregionen søker Alvdal kommune om kr i tilskudd pr. år i 3 år for gjennomføring av utarbeidet prosjektplan, Næringsutvikling i Fjellregionen. Prosjektplanen er oppfølging av det ene av i alt fem tiltak i Strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan ble utarbeidet og vedtatt i Den ble sist rullert i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen med vedtak i november Kommunestyret i Alvdal avga høringsuttalelse i sak 63/12 om Strategisk plan for Fjellregionen. Strategisk plan er hovedstyringsdokumentet for samarbeidet i de åtte kommunene (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen) og Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, som deltar i samarbeidet. Strategisk næringsplan for Fjellregionen, er et mer detaljert styringsdokument for næringsarbeidet med utgangspunkt i den overordnede strategiske planen. Næringsarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert. Røros, Tynset og Folldal har egne dedikerte næringsmedarbeidere, mens de andre kommunene har andre løsninger. Det har de seneste årene vært stort fokus på førstelinjetjenesten. Næringsservice som utgjorde førstelinjetjenesten for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Rendalen gikk konkurs ved årsskiftet 2011/2012. Både politisk og administrativ ledelse i kommunene har arbeidet med næringssamarbeid og organisering av næringsarbeid i tiden etter konkursen. I denne prosessen har det også vært nær dialog med næringslivet, da spesielt gjennom Næringsforum for Fjellregionen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 28

24 Sak 32/13 Prosessen har resultert i bred enighet om å etablere en strategisk enhet for næringsarbeidet, mens kommunene selv skal ha ansvaret for å organisere førstelinjetjenesten. Regionrådet for Fjellregionen søker om tilskudd til å etablere en strategisk enhet for næringssamarbeid i Fjellregionen, som delprosjekt 1 av i alt 5. Den strategiske enheten skal bestå av to medarbeidere, en i Røros kommune og en i Tynset kommune. Strategisk enhet har ett budsjett på kr i året. Dette tenkes finansiert fra kommunale næringsfond og salg av tjenester. Salg av tjenester er budsjettert som inntekt med kr fra hver av de fire andre delprosjektene i den treårige prosjektplanen. Strategisk enhet skal da ha funksjon som prosjektleder for de fire delprosjektene. Disse fire delprosjektene er budsjettert finansiert fra fylkeskommunene, regionrådet og noe egeninnsats fra kommunene. De fire andre delprosjektene er: Utrede felles næringsfond for hele Fjellregionen. Utrede næringshagenes rolle i næringsarbeidet. Styrke kontakten og samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF. Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen. Regionrådet for Fjellregionen er prosjekteier. Styringsgruppen består av regionrådsleder, regionrådgiver, rådmennene i Tynset og Røros kommuner samt en representant for Næringsforum for Fjellregionen. De to ansatte medarbeiderne har sin daglige ledelse i regionrådgiver. De rapporterer både til regionrådgiver og rådmennene som igjen rapporterer direkte til regionrådet og arbeidsutvalget i regionrådet. Strategisk enhet tenkes etablert med oppstart i juli Våren 2016 skal det gjennomføres en evaluering. Det skal da vurderes om denne løsningen for næringssamarbeidet kan bli en permanent løsning. Det tenkes også rullering av Strategisk næringsplan for Fjellregionen i Det søkes om kr i 3 år basert på folketall pr som utgjør kr. 59 pr. innbygger. Saksvurdering: Det er i lengre tid jobbet med og vurdert løsning for næringsarbeid i regionen samlet, og løsninger for kommunenes førstelinjetjeneste. Det er gjennom prosess som har gått over tid både politisk og administrativt, blitt vurdert behov og løsninger på næringsarbeid og samarbeid. Dette også med fokus på ett mer overordnet og regionalt nivå enn det kommunene og den enkelte næringsmedarbeider tradisjonelt har arbeidet med. I prosessen har arbeidet med Strategisk plan for Fjellregionen og Strategisk næringsplan stått sentralt. Kommunestyret behandlet i sak 63/12 høringsuttalelse til Strategisk plan for Fjellregionen. Rådmannens vurdering da som nå er at det fellesarbeidet som skjer gjennom Regionrådet for Fjellregionen med Strategisk plan som styringsdokument, er viktig for samfunnsutviklingen i hele regionen. Ikke minst gjelder dette i forhold til koordinering av en del fellestiltak. Med mål om en befolkningsutvikling og visjonen «25000 i 2020 klart vi kan!» er det viktig med en felles regional tenkning. Hovedinnsatsområder som er plukket ut i gjeldende strategisk plan er viktig. Det er videre rådmannens vurdering at arbeidet med etablering av nye arbeidsplasser i regionen må skyte fart og utøves på en annen måte enn det gjøres i dag, dersom en skal nå målene i tråd med den visjonen som er vedtatt. Overordnet strategisk næringsarbeid med Side 24 av 28

25 Sak 32/13 innflagging av nye bedrifter til regionen blir umåtelig viktig. Kompetanse og ressurs til å jobbe aktivt med dette mot riktige miljøer skal en ikke undervurdere viktigheten av. En viktig oppgave vil da være å selge regionen ved blant annet å formidle de preferanser som finnes i regionen med tanke på lave etableringskostnader, moderat lønnsnivå og stabil arbeidskraft. Utvikling av god kommunikasjon på vei, jernbane og fiber må skje slik at regionen ikke havner i «bakleksa» og at dette blir til hinder for nyetableringer. En strategisk enhet må etter rådmannens vurdering jobbe med disse tema. Alvdal kommune har i sine budsjetter finansiert sin førstelinjetjeneste med bruk av kraftfond i størrelsesorden kr tusen i året. I henhold til gjeldende bestemmelser og kommunens egne vedtekter kan tiltaksarbeid i form av førstelinjetjeneste også finansieres gjennom kommunens tiltaksfond. Kommunens bidrag til Næringsservice som førstelinjetjeneste ble finansiert med kr. 400 tusen fra Kraftfond. Rådmannen gjorde da all saksbehandling i forbindelse med nye etableringer og andre søknader om tilskudd fra kommunens næringsfond. Etter konkursen i Næringsservice så har ikke Alvdal kommune hatt noen egen førstelinjetjeneste utover landbruk utenom rådmannen. Det har i denne tiden vært svært lite aktiv jobbing ut mot næringslivet i mangel på tidsressurs og kompetanse. Når det har kommet henvendelser fra nyetablerere eller etablerte med tanker om videreutvikling er det kjøpt inn kompetanse fra ulike konsulenter ut fra vurdert behov i det enkelte tilfelle. Dette er da finansiert på samme måte ved bruk av Kraftfond. Erfaringen sier at det er behov for, og viktig å ha ressurs til oppfølging av næringslivet gjennom en førstelinjetjeneste. Rådmannen mener det er viktig å få på plass en aktiv førstelinjetjeneste, finansiering av en Strategisk enhet må derfor ikke gå på bekostning av dette. Kommunestyret ga rådmannen fullmakt til å utrede behov og kostnad for en stilling som næringskonsulent i sitt budsjettvedtak for 2013, dette er ikke utredet nærmere blant annet i påvente av iverksatt komitearbeid som skal se på nye vedtekter for kommunens næringsfond, både kraftfond og tiltaksfond. Ut fra en helhetsvurdering mener rådmannen det vil være riktig med deltakelse i prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen og etablering av en Strategisk enhet. Rådmannen kan ikke se hvor kommunestyret skal dekke sitt bidrag til prosjektet uten å vedta finansiering ved bruk av kommunens Kraftfond. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil ikke ha noen direkte konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Kommunestyret i Alvdal vedtar å delta i prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen. 2. Kostnaden tilsvarende kr. 59 pr innbygger i 3 år, i alt kr pr år basert på folketall pr til etablering av Strategisk enhet dekkes av Alvdal kommunes kraftfond. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Kommunestyret i Alvdal vedtar å delta i prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen. 2. Kostnaden tilsvarende kr. 59 pr innbygger i 3 år, i alt kr pr år basert på folketall pr til etablering av Strategisk enhet dekkes av Alvdal kommunes kraftfond. Side 25 av 28