Angst og angsthåndtering

Transkript

1 Angst og angsthåndtering innen rammen for behandling av spiseforstyrrelser Psykologspesialist Stine Laberg Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus August 2008

2 Omtrentlig timeplan: Første time: Hva er angst? Lysbilde 1-9 Andre time: Funksjonell analyse: Sammenhengen mellom angst og spiseforstyrrelser Lysbilde Tredje time: Regulering av fysisk og psykisk angst og følelser Lysbilde Fjerde time: Validering Lysbilde Femte time: Kriseplaner Lysbilde Stine Laberg, august

3 Hva er angst??

4 Hva er angst? Alle mennesker kan oppleve angst eller panikk Livsviktig signal som f.eks. får oss til å hoppe unna ved plutselige lyder eller unngå bratte stup Øker sjansen til å overleve lynraskt kjenne igjen farer og mobilisere kroppen Eksempel: Du ligger alene og sover i hytten på landet. Plutselig våkner du av at et vindu blir knust, og du hører to opprørte mannsstemmer hviske Tilpasset miljøet vi levde i for lenge siden. I dag har vi andre typer trusler, men responsen er den samme. Moderne farer å bli forlatt, føle oss utilstrekkelige finnes ofte i situasjoner der det ikke hjelper å flykte eller fekte. Vi kan da bli mest forvirret av kroppens automatiske reaksjoner Fysisk aktivitet gjør at kroppen raskere tilbakestilles. Å få angst uten å kunne flykte eller fekte er svært ubehagelig, kan lede til panikkangst Stine Laberg, august

5 Angst: Kroppens alarmreaksjon Du puster raskere for å få inn mer oksygen i blodet Hjertet slår raskere for å få ut oksygenrikt blod til kroppen Kroppstemperaturen og blodtrykket øker Muskelspenningen øker Blodet omfordeles til de store musklene fra bl.a. magen (forberedelse for kamp eller flukt) Fordøyelsen blir langsommere Våkenhetsgraden øker og tankevirksomheten fokuseres på faren Pupillene utvides, syn og hørsel skjerpes Leveren utskiller sukker for at kroppen skal få rask energi Spyttproduksjonen minsker og du blir tørr i munnen Blodet koagulerer raskere (for at du ikke skal blø så mye ved eventuelle skader) Stine Laberg, august

6 Panikkanfall Hvis alarmreaksjonen starter uten at du vet hvorfor, og det ikke er noen grunn til å flykte eller fekte, kan du bli redd og begynne å kjempe imot Iblant består angsten av urolige tanker og grublerier, iblant av kroppslige opplevelser, iblant av begge deler Noen opplever så sterkt fysisk ubehag at de drar rett til legevakten, overbevist om at de holder på å få slag. Andre frykter at noe forferdelig skal skje. Noen er redde for å gjøre noe pinlig mens andre ser på. Atter andre er redde for at symptomene tyder på at de holder på å bli gale Nå du har hatt ett panikkanfall kan redselen for å få et til bli nettopp det som setter i gang neste anfall Stine Laberg, august

7 Forløp Kommer som lyn fra klar himmel? Oftest et resultat av mange samvirkende faktorer, f.eks. genetisk sårbarhet i kombinasjon med presset livssituasjon I øyeblikket utløses anfallet av at kroppen føler seg truet Kan oppleves som om kroppen skal sprenges av en angst som aldri tar slutt Går heldigvis over likevel! Gir seg raskest ved fysisk aktivitet i passe dose, eller avslappings- og pusteteknikk Går også over etter en viss tid, selv om du ikke gjør noe som helst Vedlikeholdende faktorer Naturlig å ville flykte fra eller unngå det som skaper ubehaget Flykt gir kortsiktig lettelse. På lang sikt kan du begrense livet ved å unngå stadig flere situasjoner Å bli i situasjonen gir mer angst/ubehag i øyeblikket, men på sikt læring av at det går over og at katastrofen ikke inntraff Angst er ufarlig, tross ubehaget. Du dør ikke, og blir ikke gal. Du blir derimot veldig trøtt av å ha angst Stine Laberg, august

8 Stress Gir samme type kroppslig reaksjon som angst, kan sees som en form for angst Funksjonelt stress Et visst stress/spenningsnivå trengs for å gjøre deg våken og fokusert Opp til et visst nivå kan stress gjøre deg mer effektiv og øke prestasjonsnivået, med helsen i behold. Rimelige forventninger og krav kan bæres og balanseres av kroppens systemer Dysfunksjonelt stress Langvarig overaktivering kan gjøre at du havner i en skadelig stresstilstand, med risiko for karsykdommer, økt aggressivitet, svakere immunforsvaret, blokkering, problemer med å tenke klart Stressterskelen er avhengig av hvilken fysisk og psykisk sårbarhet du har med deg inn i den aktuelle situasjonen. Den påvirkes av personlighet og genetisk sårbarhet men enda viktigere er hvordan du tolker situasjoner Liten opplevelse av kontroll i situasjonen, mangel på gode strategier for å takle slike situasjoner og liten sosial støtte øker risikoen for kraftig stressreaksjon Stine Laberg, august

9 Stressterskel Fysiske og psykiske sårbarheter bygger seg opp til den samlede belastningen blir for stor Terskel 0 Bussen er sen Hoppet over frokost Snart eksamen Forkjølet Bekymring over krangel med familie For lite søvn Stine Laberg, august

10 Funksjonell analyse sammenhengen mellom angst og spiseforstyrrelser

11 Å takle stress, angst og panikk Angst kan ikke kureres, men du kan lære å takle/kontrollere den på ulike måter Lære å styre tankene/oppmerksomheten din, slappe av, engasjere deg i aktiviteter Medisiner kan være en hjelp mot angst i enkelte, ekstra plagsomme tilfeller, men på sikt minsker effektiviteten Første skritt: Kartlegging/funksjonell analyse av situasjoner som gir angst Utløsende faktorer kan være både situasjoner og tanker, f.eks.: Situasjon: Du går i skogen og blir skremt av en hund Tanke: Du sitter hjemme i sofaen og tenker på den utrivelige hendelsen med hunden Andre skritt: Bli oppmerksom på tidlige signaler Tredje skritt: Tren på alternative strategier/reaksjoner for å bryte negative mønstre + forebygg ved å finne balansen mellom aktivitet og hvile Fjerde skritt: Når du vet en del om egne mønstre og kan noen gode strategier, kan du begynne å trene på det som er vanskelig. Du kan aldri lære deg å takle stress hvis du ikke utsetter deg for noen stressende situasjoner! Stine Laberg, august

12 Funksjonell analyse (I) Sårbarheter Situasjoner, utløsende hendelser Tanker Følelser Problematferd Konsekvenser på kort sikt Konsekvenser på lang sikt Stine Laberg, august

13 Funksjonell analyse (II) Respondent del Mat/motstå impulser angst Sult trussel mot kroppen angst Operant del Flukt Unnvikelse Kompensasjon Konsekvenser på kort/lang sikt Forsterkning fungerer ulikt for ulike pasienter Stine Laberg, august

14 Forholdet mellom sult og angst Angst pga sult Sult er en trussel mot kroppens overlevelse Vi er disponert for å reagere med angst på alle slags trusler Angst skal forberede oss på å flykte/slåss, derfor opplever mange mindre angst når de beveger seg Ond sirkel: Sult angst bevegelse mer sult Angst pga redsel for mat Denne angsten vedlikeholdes av: Flukt Unnvikelse Kompensasjon Fysiologi: Nok mat + ro angstreduksjon Stine Laberg, august

15 Regulering av fysisk og psykisk angst og følelser

16 Sammenhengen angst / følelser Angst kan regnes som en følelse Betegnes som redsel, uro, frykt, etc Angst kan være utydelige følelser Jo mer klar du blir over hvilke andre følelser du har, jo mindre diffus angst Derfor er strategier for regulering av andre følelser, også relevante ved angsthåndtering Stine Laberg, august

17 Redusere sårbarheten angst/følelser Behandle fysiske sykdommer Spis tilstrekkelig Unngå rusmidler Få nok søvn Få en adekvat mengde mosjon Øk følelsen av kompetanse Stine Laberg, august

18 Håndtering av angst Eksponering Utsette seg for angst, oppleve at den går over Avslapping Avspenning, pusteøvelser, massasje, varme bad Distraksjon Aktivering Fokus på sanseinntrykk Oppmerksomt nærvær/ Mindfulness Å styre sin sinnstilstand, istedenfor å styres av sin sinnstilstand Observere, beskrive eller delta - uten vurdering/uro Stine Laberg, august

19 DAT og angsthåndtering Disse tradisjonelle metodene for angsthåndtering er bygget inn i DAT I tillegg er det lagt til tydelige rammer, grunnantagelser og andre verktøy for håndtering av relatert problematikk og alle disse delene bidrar sammen, på ulike måter, til å regulere angst! Stine Laberg, august

20 Avsnitt i ferdighetstreningen - direkte koblet til tidligere nevnte problemområder Oppmerksomt nærvær Mindfulness Å håndtere relasjoner Interpersonelle ferdigheter Å regulere følelser Identifikasjon og kommunikasjon av følelser Å holde ut Takle kriser og ubehagelige situasjoner Validering (nytt avsnitt) Stine Laberg, august

21 Målet med mindfulness Å styre oppmerksomheten Å bli mer oppmerksom på: Egne tanker, følelser og opplevelser Hva som skjer i omverdenen Eksempler: Se på rommet med ulike briller, lytte til ulike lyder, fokusere på ulike personer og situasjoner Å integrere fornuft og følelse Stine Laberg, august

22 Målet med å skape og bevare gode relasjoner Hjelpe pasientene til i så stor utstrekning som mulig å: Få det de vil Si nei til det de ikke vil Uten å trampe på seg selv eller andre Mye bruk av rollespill og praktisk trening Stine Laberg, august

23 Balansere ulike overgripende mål Effektivitet: Oppnå sine mål og nå resultater i en gitt situasjon Gode relasjoner: Skape og bevare gode relasjoner Selvrespekt: Bevare eller forbedre selvrespekten Stine Laberg, august

24 Målet med å regulere følelser Å forstå sine følelser Å identifisere og sette navn på følelser Å minske sårbarheten for sterke følelser Å minske følelsesmessig lidelse Å øke positive følelser Å øke opplevelsen av alle følelser Å kunne handle tvert imot følelsen Stine Laberg, august

25 Å regulere følelser - betyr ikke å undertrykke eller fornekte følelser! Observere og beskrive følelsen Motstå impulser fra sterke følelser Ikke flykte når vi er redde/slå når vi er sinte Håndtere fysiologiske effekter Få bukt med hyperventilering/hjerteklapping Fokusere på andre stimuli Samle oss og agere slik at vi beveger oss mot det overordnede målet Stine Laberg, august

26 Hva har vi følelser til? Med følelser kommuniserer vi og påvirker andre Følelser får oss til å utføre handlinger (gjør oss impulsive) Følelser kan bekrefte våre handlinger Stine Laberg, august

27 Å øke antallet positive følelser Skape positive følelser På kort sikt: Gjøre trivelige saker som er mulig å gjøre akkurat nå På lang sikt: Gjøre endringer i livet slik at trivelige situasjoner inntreffer oftere Legge merke til positive opplevelser Unngå å gruble på det som bekymrer en Stine Laberg, august

28 Målet med å holde ut Å akseptere Å minske destruktivitet Stine Laberg, august

29 Grunnantagelser som reduserer angst og rammer som reduserer angst

30 Grunnantagelser i DAT Pasienten gjør så godt hun/han kan Pasienten vil bli bedre Pasienten må anstrenge seg og forsøke mer (med hjelp av nye ferdigheter) Pasienten har kanskje ikke forårsaket problemene sine, men må likevel løse dem Pasientens liv er uutholdelig Pasienten må lære ny atferd i alle slags miljøer Pasienten kan ikke mislykkes i terapien Terapeutene trenger støtte Stine Laberg, august

31 Tydelig målhierarki 1: Minske suicidal/selvskadende atferd 2: Minske terapihindrende atferd 3: Minske livskvalitetshindrende atferd Parallelt med dette: Øke ferdigheter Tydelighet og forutsigbarhet øker følelsen av trygghet, reduserer angst Stine Laberg, august

32 Validering

33 Biososial teori (I) Problemer med å håndtere følelser Invaliderende omgivelser Stine Laberg, august

34 Biososial teori (II) Vi er alle født med ulik grad av sårbarhet Når en følelsesmessig sårbar person vokser opp i et miljø der hun ikke får lære det hun trenger for å kunne håndtere sin følsomhet, kan dette føre til at hun utvikler problemadferd som for eksempel spiseforstyrrelse eller annen selvskade Stine Laberg, august

35 Invaliderende omgivelser Barnets opplevelser møtes på ikke-bekreftende og ikke-funksjonelle måter De voksne gjør ikke barnets opplevelser begripelige barnet føler seg feil Barnet fortsetter som voksen å forbinde opplevelser/følelser med usikkerhet, selvkritikk, skam og skyldfølelser Stine Laberg, august

36 Dette betyr ikke at omgivelsene gjør feil!! men at barnet har behov som ikke matches av omgivelsene

37 Invalidering medfører Problemer med å: Stole på egne følelser Håndtere følelser og beskrive dem på kulturelt aksepterte måter Tolerere stress Tendens til å søke informasjon hos andre om hvordan man skal føle og tenke Risiko for å havne i belastende situasjoner Raske svingninger mellom hemming og ekstreme utbrudd Jeg er mislykket vs Andre er idioter Stine Laberg, august

38 Alle blir invalidert iblant De som var mest sårbare i utgangspunktet, eller er minst heldige med matchen med omgivelsene, har størst risiko for å utvikle større problemer (psykopatologi) som konsekvens I ekstra sårbare perioder har vi lettest for å føle oss invalidert/misforstått Tenåringer er i en sårbar periode Opplevelse av invalidering gjør oss defensive Validering kan gjøre oss tryggere, åpnere, mer tilgjengelige for innspill Effektivt i alle mellommenneskelige kontakter, ikke bare for de som har utviklet størst problemer Stine Laberg, august

39 Validering demper angst og sterke følelser! og innebærer en form for funksjonell analyse

40 Effektiv validering Gir tiltro til egne sanseinntrykk, impulser og følelser og gjør dem dermed lettere å håndtere Øker følelsen av at våre rettigheter blir ivaretatt, våre behov blir sett - minsker sinne og andre negative følelser Øker selvrespekten Skaper tillit til den som validerer Er en nøkkel som kan låse opp blokkeringer i samtalen Muliggjør problemløsning, nærhet og andre former for støtte Stine Laberg, august

41 Effektiv validering forutsetter Oppmerksomt nærvær/tilstedeværelse i øyeblikket ( mindfulness ) Ikke-dømmende innstilling Gjøre det som fungerer Akseptering Å se klart på og tolerere virkeligheten og seg selv Akseptering er ikke det samme som å like, men å konstatere og forholde seg til virkeligheten på en ikke-dømmende måte Uten å vite hvor du står kommer du ikke videre Stine Laberg, august

42 Hva er valid? Relevant og meningsfullt i en sammenheng Historie, nåværende omstendigheter eller konsekvenser Basert på fakta, logikk eller allment vedtatte regler Relevant og riktig gitt et visst mål, d.v.s. effektivt i forhold til måloppfyllelse Med andre ord, valid minner om funksjonelt, derav har dette paralleller til funksjonell analyse! Stine Laberg, august

43 Hva er validering? Å formidle og bekrefte at noe/noen er sann, begripelig, meningsfull, funksjonell Forskjell mellom validering og empati Empati: Lytte og gjengi. Formidle innlevelse, forståelse og trøst Validering: Empati + analyse av sammenheng og mål Stine Laberg, august

44 Validering er ikke det samme som å være enig det samme som at vi liker det Vi skal bare validere det som er valid/ gyldig! og husk at invalidering forgifter relasjoner og individer! Stine Laberg, august

45 Hva kan vi validere? Personen som person et unikt menneske Følelser Kroppslige reaksjoner Atferd Tanker, meninger eller oppfatninger om noe Det legitime i å ønske seg noe Vurderinger, leveregler, verdier de opplever som grunnleggende Hvor vanskelig en oppgave er Hvor hardt de kjemper for å få til noe Ting de gjør som fungerer i situasjonen Ting de gjør for andre Ting de gjør for seg selv Stine Laberg, august

46 Når kan vi validere? Tenk på god timing: Er dette et gunstig tidspunkt? Ved å være oppmerksomt nærværende i forhold til den andre kan vi vurdere om hun/han er i stand til å validere eller samarbeide med oss om dette AKKURAT NÅ Hvis ikke, er det best å VENTE Hvis dette er et gunstig tidspunkt kan vi med hjelp av mye validering ta opp det temaet vi ønsker å snakke om, og forhåpentlig gå videre med en god samtale Stine Laberg, august

47 Være i samme fase den fasen de er i, ikke den vi synes de burde være i Viktig for alle som møter pasientene Ikke dra/dytte dem fremover, men gå ved siden av dem Precontemplation ( rødt lys ) Contemplation ( gult lys ) Action ( grønt lys ) Stine Laberg, august

48 Hvordan validere et menneske? Å gjøre hva som helst som gjør det lettere for oss å forstå og vise forståelse

49 Vi validerer med hjelp av Det vi sier Klart at du gjorde det. Det fikk deg til å føle deg bedre akkurat da! Det vi gjør F.eks. ved å tilby noe å spise hvis du skal snakke med noen som ikke har rukket å spise frokost, og åpenbart er sulten Stine Laberg, august

50 Valideringsnivåer Nivå 1: Lytte og observere, ikke dømme Nivå 2: Oppsummere, speile, gjengi Nivå 3: Formidle forståelse av det usagte, bruke intuisjon Nivå 4: Bekrefte ut fra historie Nivå 5: Bekrefte ut fra nåværende forhold Nivå 6: Behandle som likestilt Stine Laberg, august

51 Bruk av valideringsnivåene (I) Vær oppmerksom, lytt aktivt og vis at du lytter uten å dømme (V1) Bruk blikkontakt på en nøytral og respektfull måte Bruk adekvat kroppsholdning Bruk et effektivt tonefall Respekter deres personlige område : Vær tilstrekkelig nær, men ikke påtrengende Reflekter følelsene deres på en beskrivende måte (uten vurdering) (V2) Tillat deg å kjenne litt av hva de føler, og tillat deg å vise det (V3) i tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsholdning Oppsummer deres perspektiv på en beskrivende måte, for å øke forståelsen (V2) Ikke for å påpeke uenighet, kritisere eller dømme, ikke for å få dem til å endre mening eller mål, eller gjøre noe annerledes Stine Laberg, august

52 Bruk av valideringsnivåene (II) Kompletter oppsummeringen med å stille klargjørende spørsmål (fortsatt uten å dømme) (V1+V2) Vis toleranse, la tvilen komme tiltalte til gode og se det de gjør i et videre perspektiv (V1) Beskriv hvordan det de sier (føler, tenker, gjør, etc.) er begripelig med tanke på deres LIVSERFARINGER og vanskeligheter (V4) Normaliser tanker, følelser og behov ut fra NÅVÆRENDE omstendigheter (V5): Hvis atferden er normal, eller forventet, uttrykk dette Finn aspekter på atferden/opplevelsen som er normative (f.eks. følelser eller ønsker) Stine Laberg, august

53 Bruk av valideringsnivåene (III) Tren på å være oppriktig og villig til å akseptere (V1) Hvis den andre har sterke følelser, hjelp til med å regulere dem (ikke bytt samtaleemne) (V1) Vær tilstede på en ikke-dømmende måte Aksepter at dette er vanskelig akkurat nå, istedenfor å prøve å unngå det Behandle den andre som likestilt og verdifull, ikke som svak eller inkompetent (V6) Hvis atferden er ineffektiv, uttrykk dette på en støttende, forstående (men tydelig) måte (V1+V6) Kombiner gjerne med V4+V5 for å bekrefte at den ineffektive atferden samtidig kan være forståelig gitt elevens tidligere opplevelser eller nåværende omstendigheter Stine Laberg, august

54 Flere tips for effektiv validering Reager på en måte som tar den andre på alvor Vis omsorg ved å oppfylle behov Hvis de er sultne, gi dem noe å spise Hvis de vil ha selskap, ikke forlat dem, gjør noe sammen Hvis de vil være i fred, tillat dette Tilby omsorg og støtte Tenk: Hvordan ville jeg ønske å bli behandlet i en slik situasjon? Spør: Hva vil du at jeg skal gjøre? Hvordan kan jeg hjelpe? Tenk på: Hva kan fungere? Hva er viktig? Stine Laberg, august

55 Kriseplaner

56 Å holde ut når det er vanskelig Ulike typer strategier: Løs problemer som kan løses Unngå problematiske situasjoner (helt eller delvis) Aksepter (ting du ikke kan forandre). Tren opp evnen til å holde ut plagsomme hendelser og følelser når du ikke kan forbedre situasjonen med en gang! Dette betyr ikke at du liker situasjonen eller de tankene og følelsene du får, men at du konstaterer at sånn ser situasjonen ut akkurat nå. Du kan likevel bestemme deg for å handle på en annen måte enn du pleier siden det kan gi bedre konsekvenser på sikt. Coping: Lette, forbedre eller forandre situasjonen ved å forandre din egen atferd, eller påvirke andre til å endre sin atferd Akseptering og coping kan deles inn i når du skal gjøre dette. Du kan forbedre situasjonen og ditt eget humør ved å gjøre ting både før, under og etter den vanskelige hendelsen. Ting du kan gjøre før handler bl.a. om å minske sårbarheten ved å ivareta fysiske og psykiske behov. Det du kan gjøre etter handler om å reparere eventuelle skader (på både ting og relasjoner). På kommende slides er eksempler på det du kan gjøre under selve hendelsen. Bruk oppmerksomt nærvær for å få alle typene strategier til å fungere best mulig! Stine Laberg, august

57 Forbedre øyeblikket Distraksjon Brukes for å fokusere på annet enn den vonde følelsen. Det innebærer en form for flukt, men kan likevel være bra hvis det hjelper deg å holde ut i en svært vanskelig situasjon eller hindrer deg i å takle situasjonen på en riktig dårlig måte. Flukt blir problematisk bare når den senker livskvaliteten Aktiver deg Gjør noe du har bestemt på forhånd, selv om du ikke har en bra dag Gjør noe omtenksomt det rekker med noe lite! Sammenlign Opplev den motsatte følelsen Ta en pause fra det hele Forlat situasjonen en stund, fysisk eller mentalt Tenk på annet Bruk helt konkret strategi for å holde fast oppmerksomheten ved noe annet Fokuser på sterke sanseinntrykk Lindre med sanseinntrykk Syn, hørsel, lukt. smak, taktile stimuli Stine Laberg, august

58 Forebygging og håndtering Strategier som både kan forbedre situasjonen din akkurat nå og øke din motstandskraft mot nye stressituasjoner (d.v.s. ting du kan gjøre både under og før et angstanfall): Slapp av Ta en ting om gangen Konsentrer deg helt og holdent på det du gjør akkurat nå, forbli i opplevelsen, vær nærværende Oppmuntre deg selv Fordeler og ulemper Skriv en liste over fordeler og ulemper med å holde ut med angsten Skriv en annen liste over fordeler og ulemper med ikke å holde ut (d.v.s. å takle situasjonen ved å skade deg selv på ulike måter) Stine Laberg, august

59 Krisehåndteringsplan Lag planen når du føler deg rolig. I krise, fokuser på å gå igjennom listen punkt for punkt Husk: I krise er målet ikke å løse problemet, men å overleve krisen! Strategiene fungerer hvis de hindrer deg i å handle impulsivt (gjøre det du ikke bør ) til krisen er over! Distraksjon: Aktiviteter: Måte å gi noe til andre på: Bra sammenlignelser: Måte å motvirke vanskelige følelser og vekke trivelige følelser på: Tips for å skrive problemlisten, som jeg så kan legge til side: Konkrete ting som jeg kan tenke på for å holde fast oppmerksomheten: Sterke sanseinntrykk som kan hjelpe meg: Strategier for å trøste meg selv med beroligende sanseinntrykk: Syn: Hørsel: Lukt: Smak: Følelse: Metoder for å forbedre øyeblikket: Fantasi: Min mening med situasjonen: Min måte å be på: Min måte å slappe av på: Tips for å hjelpe meg å takle en krise om gangen: Strategi for å ta fri fra problemet en stund: Oppmuntringsliste: Fordeler og ulemper: Stine Laberg, august