PLANPROGRAM Reguleringsplan Vegårshei Bygdetun Detaljregulering

Transkript

1 PLANPROGRAM Reguleringsplan Vegårshei Bygdetun Detaljregulering Vedtatt av Planutvalget i Vegårshei kommune den Utarbeidet av Vegårshei kommune i samarbeid med Vegårshei Bygdetun Planrådgiver Chantal van der Linden

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Mandat Planprogrammets formål Bakgrunn og formål med planarbeidet Krav om konsekvensutredning Overordnede rammer 4 2. PLANNIVÅ OG PLANOMRÅDET Planområdet Vegårshei Bygdetun Nåværende og framtidig arealbruk Plantype og plannivå 6 3. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Å VURDERE UNDER PLANARBEIDET Bevaringsverdige bygg og områder Kulturhistoriske registreringer Konsekvensutredning og ROS-analyse 8 4. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAG 9 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Organisering Tidsplan 9 2

3 1. INNLEDNING 1.1. Mandat I sak 25/06 den har Formannskapet i Vegårshei kommune fattet følgende vedtak: Vegårshei kommune bør bidra med å utarbeide og få vedtatt en reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun slik at Historielag slipper å søke bygningsrådet hver gang det skjer bygningsmessige museale endringer på tunet. Tiltaket regnes å være med å styrke kulturarbeidet i kommunen. Vedtaket er ikke fulgt opp men nå elleve år senere ønsker Vegårshei Bygdetun sammen med Vegårshei kommune å regulere dette området. Formål med reguleringsarbeid er det samme som i Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget den Planprogrammets formål Formålet med planprogrammet er å: o Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet o Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet o Beskrive hvordan området ønskes benyttet o Beskrive evt. problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode o Beskrive organisering og fremdrift i planarbeidet o Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3. Bakgrunn og formål med planarbeidet Vegårshei Bygdetun er i dag et bygdemuseum som i 1984 ble omgjort til en stiftelse etter å ha vært i privat eie av Julius Grasåsen, stifteren av museet. Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utbygging og bygningsmessige museale endringer på museumsområdet ved å omregulere området fra landbruksformål (LNF) til museumsformål. I de siste 10 årene har det vært utført noen mindre byggetiltak i området hvor det måtte søkes om dispensasjon fra kommuneplanen på grunn av manglende reguleringsplan for området. Konkrete tiltak som Bygdetunet vil komme i gang med i 2017, er utvidelse av parkeringsplassen og sette opp et nytt bygg med kiosk og moderne kjøkken Krav om konsekvensutredning Plan- og bygningsloven 4-2 krever at det lages en konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utbygging og bygningsmessige museale endringer på museumsområdet ved å omregulere området fra landbruksformål (LNF) til museumsformål. 3

4 Planlagte formål avviker fra kommuneplanen og reguleringen faller dermed inn under kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at det skal lages en konsekvensutredning for dette området som er nødvendig for å avklare endret arealbruk. Konsekvensutredningen blir en del av plandokumentene Overordnede rammer Forholdet til evt. statlige, fylkeskommunale og kommunale planer, prosjekter og føringer: Nasjonale, rikspolitiske føringer/rammer Det er en nasjonal målsetting å redusere tapet av verneverdige kulturminner, jf. Nasjonalt miljømål 2.1. Dette er blant annet for å unngå tap av SEFRAK-registrerte bygninger. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning. Kulturminne i kommunen (KIK): prosjekt i regi av Riksantikvaren og Direktorat for kulturminneforvaltning med hensikt til å få en bedre oversikt over verneverdige kulturminner i kommunene. Fylkeskommunale planer Regional planstrategi for Aust-Agder Regionplan Agder 2020 Kommunale planer og vedtak Kommunal planstrategi Vegårshei kommune Formannskapets vedtak i sak 25/06 den , om at kommunen lager en reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun (se 1.1) Kommuneplan for Vegårshei ( ) har som mål i 3.6 i samfunnsdelen å bevare kulturarven. I den forbindelsen står omtalt i kommuneplanen at kommunen bør aktivt delta i utviklinger av Vegårshei Bygdetun. Relevant lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV ): vanligvis omtalt som Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer kommunens ansvar, plikter og krav i forbindelse med planarbeid. Kapittel 12 i denne loven handler om planarbeid med reguleringsplaner. 4

5 2. PLANNIVÅ OG PLANOMRÅDET 2.1 Planområdet Vegårshei kommune: rødt punkt = Bygdetun Planområde Vegårshei Bygdetun (gul-blå linje) Mellom Vegårshei og Risør, ved fylkesvei 416, ligger Vegårshei Bygdetun, ca. 800 m fra veien, på Grasåsen. Planområdet er avgrenset som vist i kartutsnitt og arealet er på ca. 37,2 daa. Området er delt opp i 2 eiendommer: et bebygd område med gnr/bnr 32/64 (17,8 daa) og et (nesten) ubebygd område med gnr/bnr 32/67 (19,4 daa). I samarbeid med forslagstiller og eier av Vegårshei Bygdetun (stiftelse Julius Grasåsens samlinger) lager Vegårshei kommune en reguleringsplan for dette museumsområdet som ligger på Grasåsen. 2.2 Vegårshei Bygdetun Vegårshei Bygdetun er i dag et bygdemuseum som i 1984 ble omgjort til en stiftelse etter å ha vært i privat eie av Julius Grasåsen, stifteren av museet. Julius Grasåsen ( ) var født og oppvokst i Grasåsen som ligger like ved siden av bygdetunet, og han viste tidlig interesse for lokalhistorie. Han var bonde og småbruker og samlet på det meste. Det andre kunne se på som "skrot", så han stor verdi i. Hans motivasjon og store engasjement for denne samlergløden, var å ta vare på en tid som var i ferd med å forsvinne. Han ønsket å vise de kommende generasjonene hvordan folk en gang levde, bodde og hva som opptok dem. På Vegårshei Bygdetun er denne store samlinga fordelt på 12 bygninger. Her finner en alt fra hestevandring og hesteutstyr til skomaker- og tømmerverksted, en jernbane- og skogbruksutstilling. En skolestue og en husmannsstue forteller om livet sitt. Den første bygningen Julius oppførte på Bygdetunet, var en gammel Almuestue fra 1840, som hadde stått ved Vegårshei kirke. Den sto ferdig gjenreist i

6 Julius Grasåsen ønsket at bygdetunet skulle være et levende museum, noe styret av bygdetunet prøver å etterkomme. Gjennom sesongen er der mye aktivitet: besøk av barnehager, skoleklasser og andre grupper, skaudag, grautfest, basar, utstillinger osv. Vegårshei bygdetun har sin egen hjemmeside og egen facebookside. 2.3 Nåværende og framtidig arealbruk Den sørlige delen av planområdet (gnr/bnr 32/64) er i bruk som museum siden 1984 og bebygd med flere bygg og et parkeringsområde. Den nordlige delen (gnr/bnr 32/67) er ubebygd med unntak av en gammel høybu. Dette uteområdet brukes av og til i forbindelse med museums arrangementer. Norddelen av planområdet: gnr/bnr 32/67 Bygdetunet vil fortsette med dagens virksomheter som museum, som per i dag ikke er regulert men som ligger med LNF-formål i kommuneplanen. Området skal i hovedsak reguleres til museumformål (Offentlig tjenesteyting institusjon musem (rp code 1163)). I planprosessen vurderes det om det er hensiktsmessig og ønskelig med flere formål. 2.4 Plantype og plannivå Blant reguleringsplanene finnes det to ulike plantyper/plannivå: områderegulering og detaljregulering. Reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun blir en detaljregulering. Detaljregulering er, som navnet tilsier, en detaljert reguleringsplan som legger til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Uansett er forutsetningen å lage en enkel reguleringsplan men uten områder med krav om senere detaljregulering. Forutsetning med reguleringsarbeid er at det tilrettelegges for framtidige tiltak (anlegg og bebyggelse) på eiendommen som gagner museumsformålet. 6

7 3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Å VURDERE UNDER / I PLANARBEIDET Ved vurdering av hvilke tema og problemstillinger som er aktuelle i planarbeidet, er bl.a. følgende kilder benyttet: Forskrift om konsekvensutredninger Data fra ulike sentrale fagdatabaser, bl.a. Naturbase, Artsdatabank, NVE-atlas, osv. Fylkeskommunens Kulturminnevernavdelingen 3.1 Bevaringsverdige bygg og områder Ved en første gjennomgang i Naturbasen, NVE-atlas og flere andre kilder kommer det ikke fram noen registreringer som utløser videre vurdering / analyse i planarbeidet. I planområdet finnes det noen Sefrak-registrerte bygninger men ingen verneområder. I planprosessen vurderes det om disse bygningene (og eventuell områder) er bevaringsverdige og som i så fall bør få hensynssone bevaring i reguleringsplanen. Bygninger fra før registrert i SEFRAK-registeret 3.2 Kulturhistoriske registreringer Fylkeskommunes kulturminneavdeling har befart planområdet på slutten av oktober 2016 og bekreftet at de ikke kommer til å fremme krav om registreringer innenfor planområdet. Det finnes ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. 7

8 3.3 Konsekvensutredning og ROS-analyse I tabellen under foreslås temaer som anses relevante å redegjøre for i planarbeidet. Noen temaer konsekvens utredes jamfør krav om konsekvensutredning (KU), andre omtales i større / mindre omfang i planbeskrivelsen; MILJØ TEMAER Naturmiljø Biologisk mangfold Landskap Kulturminner kulturmiljø NATURRESSURSER TEMAER Landbruk og skogbruk SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD TEMAER Friluftsliv, nærmiljø og folkehelse Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Antatte problemstillinger og utfordringer Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet 4 Sefrak-registrerte bygg i planområdet. Ingen krav om kulturhistoriske registreringer/undersøkelser i området. Ingen kulturminner. Antatte problemstillinger og utfordringer Antatte problemstillinger og Utfordringer Kan utbygging komme i konflikt med områder som per dato brukes til friluftsliv? Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for å vise om arealene er egnet til planlagt. Forslag til behandling og vurdering Omfanget av bevaring, skjøtsel og hensyn av naturområdene vurderes ift. utbyggingsplanene. Jfr. landskap- og kulturmiljø. De ulike nye tiltak som følger av reguleringsplanen vil bli diskutert og vurdert i forhold til dagens landskapsbilde. For landbruket vil tap av dyrket og dyrkbar jord bli kvantifisert, og konsekvenser ved endret arrondering og tilgjengelighet bli utredet. Bebyggelse i området vurderes i forhold til evt. hensynssone for bevaring Forslag til behandling og Vurdering Utbyggingsplanens betydning ift. landbruk og skogbruk skal vurderes i samråd med myndigheten og omtales mtp. generelt vern/opprettholdelse av landbruksareal og driftsmessige forhold for eventuelle berørte eller nabo-landbrukseiendommer. Forslag til behandling og Vurdering Balansen mellom utbygging, allmenn bruk av naturområder og hensynet til natur, fugleliv m.v. vurderes og avklares i arbeidet. Planarbeidet omfatter identifisering av forhold som kan påvirke planforslaget. Sannsynlighet for hendelser og konsekvenser og alvorlighetsgrad av disse vurderes og omtales i Ros-analysen. 8

9 4 DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAG Rettsbindende plankart og planbestemmelser Planbeskrivelse basert på vurderinger og konsekvensanalyser Vedlegg: Konsekvensutredning og ROS-analyse Eventuelle flere utredninger / analyser 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKING 5.1 Organisering Oppdragsgiver Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgruppe Formannskapet Planutvalget (endelig vedtak fattes av kommunestyret) Rådmannen (Ole Petter Skjævestad) Rådgiver plan (Chantal van der Linden) Kjernegruppe er: Rådgiver plan: Chantal van der Linden Styreleder i styret Vegårshei Bygdetun: Per Reidar Haugenes Oppmålingsingeniør: Agnar Tore Vaaje (blant annet ansvar for kart) Fra kommunens side bidrar ellers: Rådgiver næring/miljø: Liv Strand Skogbrukssjefen: Helge Sines Enhetsleder Teknikk: Tore Smeland Byggesaksbehandler: Audun Tønnesøl Ryder Ekstern kompetanse Engasjert/hørt i planprosessen: - Styret i Vegårshei Bygdetun - Historielag - ungdomsråd, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Etter behov: mest mulig egne ressurser. 5.2 Tidsplan Tidsplan reguleringsplan Vegårshei Bygdetun (rød er politiske møter) Aktivitet Tidspunkt 1 Oppstartsmøte med styret i Bygdetun 23. september Oppstart med planarbeid (intern) november Behandling planprogram/planoppstart 29. november 2016 i planutvalget (vedtak) 4 Planprogram sendes ut på høring, samtidig annonseres oppstart av planarbeidet 2. desember januar Planarbeid i samarbeid med Vegårshei Bygdetun Desember 2016 mars Orientering om innspill etter oppstart og behandling 14. februar 2017 (vedtak) høringsutkast til planprogram i planutvalget* gangs behandling planforslag av kommunestyret 7. mars Offentlig høring i 6 uker 10. mars 21. april 9 Behandling endelige planutkast i planutvalget 2. mai gangs behandling og vedtak endelig planforslag i 23. mai 2017 kommunestyret * jf. kommunens delegasjonsreglement er det gitt delegert myndighet til planutvalget for vedtak av planprogrammet. Planprogrammet trenger ikke behandles av kommunestyret. 9