E39 ROGFAST, LAUPLAND KNARHOLMEN I BOKN. HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM OG OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN. MERKNADSBEHANDLING.

Transkript

1 VEDLEGG E39 ROGFAST, LAUPLAND KNARHOLMEN I BOKN. HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM OG OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN. MERKNADSBEHANDLING. STATENS VEGVESEN 5. MAI 2014, revidert 17. oktober 2014 Innledning Oppstart av planarbeidet ble varslet 11. februar 2014, og forslag til planprogram var på høring og offentlig ettersyn til 26. mars Det kom inn 10 uttalelser. Det er gitt et resyme av uttalelsene og kommentarer fra Statens vegvesen, der dette er vurdert å være hensiktsmessig. Det er lagt vekt på å kommentere uttalelser som kan ha konkret innvirkning på planprogrammet som skal fastsettes. 20. august 2014 ble det varslet en utvidelse av planområdet ved Knarholmen for å kunne få plass til mellomlagring av inntil 2 mill. m 3 masser fra tunnelen. Varselet ble sendt til berørte grunneiere, kommunen, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. De kom inn to uttalelser, som er behandlet som nr. 11 og 12 i dette dokumentet. Sammendrag og behandling Navn Resymé av uttalelse Kommentar fra Statens vegvesen A) Merknader ved varsel om oppstart og høring av planprogram 1. Fylkesmannen i Rogaland Mener at det er nødvendig med konsekvensutredning for masseutfyllingen ved Arsvågen. Viser til forskrift om konsekvensutredning, vedlegg II samt til saksbehandling i naturmangfoldlovens kapittel II. Marine naturtyper og arter må kartlegges. Det må beskrives hvordan fyllingen skal bygges opp, sikres og stabiliseres. Det mangler også beskrivelse av hvordan fyllingen skal landskapstilpasses og gis god estetisk utforming. Utfyllingen krever konsekvensutredning. Det foreligger to konsekvensutredninger: - Konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for E39 Rogfast, fastsatt av Rogaland fylkeskommune 2. juli Konsekvensutredning i forbindelse med kommuneplan for Bokn, vedtatt desember Det ble gjennomført kartlegging av marint miljø, bla. gjennom dykking (rapport Origo miljø, 2002) Rapporten viser at det på nordsiden av moloen ikke er noen viktige naturtyper. Konsekvensutredningene konkluderer med at utfyllingen samlet sett ikke har store negative konsekvenser for miljø og omgivelser. Det er pekt på følgende problemstillinger: - Nærføring til fornminne ved Laksaberget - Stor utfylt flate som er eksponert i landskapsrommet 1

2 - Berøring av et område med skjellsand, som dagens molo skjærer gjennom - Anleggsperioden og forholdet til fergetrafikken og terminalanlegget I planprogrammet er det lagt opp til at følgende tema skal vurderes for utfyllingen: - Landskapsbilde - Kulturminner og kulturmiljø - Naturressurser - Naturmiljø - Støy - Arealbruk - Grunnforhold og stabilitet - Omlegging av og etablering av ny infrastruktur - Vegsystem og adkomst - Klima og vær - Anleggsperioden - Grunnerverv og eiendomsforhold - ROS-analyse Spørsmålet om behov for konsekvensutredning ble tatt opp med Bokn kommune som har vurdert at dette er gjennomført, og at reguleringsplanen ikke krever KU. Statens vegvesen ser at det er behov for en særskilt vurdering i henhold til naturmangfoldloven, men mener at de tema som planprogrammet legger opp til er dekkende for å vurdere konsekvensene av utfyllingen. Dersom endelig planområde også vil omfatte området på yttersiden av moloen kan det bli aktuelt med supplering av grunnlaget på tema naturmiljø. Statens vegvesen vil be om at Bokn kommune ved fastsettelsen av planprogrammet på nytt vurderer behovet for konsekvensutredning. Det trengs behovsvurderinger for næringsareal og beskrivelse av hvilken type næring det skal tilrettelegges for. Det skal ikke lages en større utfylling enn det som er nødvendig for god etterbruk. Fylkesmannen varsler innsigelse til en plan som ikke sikrer god nyttegjøring og samfunnsmessig bruk av tunnelmassene. Den samlede massehåndteringen for prosjektet er ikke godt nok utredet, og viser til at det så langt ikke foreligger en samlet massedisponeringsplan. Etablering av tunnelen betyr at det er svært store fjellmasser som må håndteres. Det er beregnet at det er 5,6 mill. faste m 3 som må sprenges ut, og dette tilsvarer utfyllingsvolum på ca. 8,4 mill. m 3 (utvidelse 50 %). Det er usikkerhet i mengdene. Statens vegvesen vil i samarbeid med Bokn kommune arbeide for å få til en god permanent arealbruk ved utfylling ved Arsvågen samt i området ved Knarholmen. Det vil bli utarbeidet en samlet massedisponeringsplan der målet er å sikre god etterbruk. Det vil bli lagt opp til at alle utfylte arealer kan gis en fornuftig etterbruk, men grunnet de svært store 2

3 volumene er det krevende med en kortsiktig tidshorisont. I Bokn vil det være mulig med mellomlagring av masser. Fylkesmannen ber Statens vegvesen trekke innsigelsen til kommuneplanen for Bokn. 2. Fylkesrådmannen i Rogaland, Kulturavdelingen Beklager det valgte trasealternativet da dette medfører høy konfliktgrad vedrørende kjente automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner. Gir en omtale av nyere tids kulturminner innenfor og i nærheten av det varslede området. Berørt kvernhus har høy verdi, og må ivaretas med flytting eller andre tiltak i samråd med eier. Viser til pkt i utredningsprogrammet. Det er fire kjente automatisk freda kulturminner innenfor varslet område. Disse må innarbeides som hensynssoner for å sikre varig vern. Dersom disse ikke blir ivaretatt i planen vil det blir vurdert innsigelse til planen ved offentlig ettersyn. Befaring har vist at det er nødvendig med kulturhistoriske registreringer innenfor deler av planområdet. Dette innebærer prøvestikking, visuell overflateregistrering og maskinell sjakting. Kostnadene må dekkes av tiltakshaver. Arbeidet kan starte når det foreligger kostnadsaksept og bekreftelse fra grunneiere om inngrep. For tre av kulturminnene ser det ikke ut til å bli direkte konflikt, men det vil bli nærføring. For kulturminne ID ser det ut til å bli direkte konflikt, slik det fremgår av forprosjekt/silingsrapport. Statens vegvesen har akseptert kostnaden og vil fremskaffe tillatelser fra grunneiere. 3. Fylkesrådmannen i Rogaland, Regionalplanavdelingen Forslag til planprogram synes å fange opp de tema som skal inngå i konsekvensutredningen. Fylkesrådmannen kan ikke se at det er vesentlige planfaglige innspill til oppstartsvarselet og tilhørende planprogram slik dette er fremlagt. 4. Kystverket Vest Steinmasser som blir lagt i sjø må benyttes til å opparbeide areal, slik det er varslet ved Arsvågen. Forutsetter at planlegging av nytt kryss ved Knarholmen tar hensyn til vegfremføring til fiskerihavn i Knarholmen. Det er vedtatt reguleringsplan for kryss ved Knarholmen som sikrer dette, Gjør oppmerksom på at det er kabler på sjøbunnen innenfor planområdet. Det må tas med i planbestemmelsene at tiltak som faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet. 3

4 5. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB 6. Direktoratet for mineralforvaltning 7. Jordbrukssjefen, Bokn kommune Har normalt ikke en aktiv rolle i denne type prosjekter. Oppfølgingsansvaret er delegert til det kommunale brannvesen og til Fylkesmannen, og forutsetter at disse blir orientert om planprosessen og gir eventuelle uttalelser. Viser til retningslinjer for saksbehandling og ivaretakelse av brann- og elsikkerhet i vegtunneler. Har ingen merknader på dette tidspunktet, men ber om å få oversendt planene til offentlig ettersyn. Det er fire gårdsbruk som blir berørt av alternativ B3. Ber om at landbruksinteressene blir ivaretatt i form av dialog med grunneierne. Matjord må i størst mulig grad bevares og omdisponert til jordbruksformål. Overskuddsmasse kan benyttes til landbruksveg, øke kvaliteten på gjenværende jordbruksarealer eller andre prosjekter dersom grunneierne søker om dette. Drenering av tilgrensende LNFområder må ivaretas. Det er behov for underganger for beitedyr. For eiendom 13/2 (Vågshaug) bes det om at traseen blir lagt så nærme Nedre Vatnalandsvatnet som mulig. Bokn kommune er planmyndighet, og Fylkesmannen er varslet om planarbeidet. Det er nært samarbeid med redningsetatene i forbindelse med sikkerhet og beredskap for tunnelen. Flere av merknadene gjelder innspill til byggeplan og grunnerverv. Statens vegvesen legger opp til mellomlagring av overskuddsmasser. Dersom grunneier sørger for nødvendige tillatelser til bruk på egen eiendom kan det bli aktuelt å hente masser fra mellomlager. Det vil bli etablert en bru og en kjørbar undergang. Kostnader for egne underganger for beitedyr må vurderes opp mot nytten. Se merknad nr Haugaland Kraft AS Legger ved kart over høyspent nettanlegg i området, og gjør særskilt oppmerksom på 22 kv høyspent luftlinje. Viser til forskrift for elektriske anlegg som stiller krav. Gjør oppmerksom på at det er svært begrenset med ledig kapasitet for nytt effektuttak. 9. Bokn Senterparti Mener B3 kan være et godt alternativ, men det er samtidig et alternativ som gir store konsekvenser i området etter at vegen er ferdig. Bolig og landbruk berøres, og det må sikres kompensasjon for ulempene. Steinmassene må brukes på en måte som er nyttig for lokalsamfunnet. Det må planeres større områder langs E389 dersom grunneierne tillater det. Krever at planprogrammet også tar med seg alternativ B6c. Konsekvenser vurderes som en del av KU, og erstatning/kompensasjon tas opp i forbindelse med grunnervervet. Bruk av masser for tunnelen vil bli avklart i dialog med kommunen, og de føringer som er gitt av kommuneplanen. Statens vegvesen mener det er riktig å utarbeide plan og KU for et alternativ, B3. Det fremgår av forprosjekt/silingsrapport hvorfor alternativ B6c vurderes som et uaktuelt alternativ. Ingen andre av 4

5 høringspartene har bedt om at annet alternativ planlegges/utredes. Det må beskrives hvordan en skal hindre utrasing av massene som fylles ved moloen i Arsvågen. 10. Harry Vågshaug Ønsker vegen så nærme vannet som mulig. Det må sikres adkomst til jordstykke som blir igjen på vestsiden av vegen. Det må være rikelig høyde på undergangen på gårdsvegen. Det vil bli ivaretatt, jf planprogrammet. Med tanke på friluftsliv og forholdet til vannet legges det opp til en uberørt sone nederst mot vannet. Det vil bli vurdert en oppfylling på østsiden av vegen med mulighet for reetablering av dyrket mark. Undergangen vil bli med tilstrekkelig høyde og bredde. B) Merknader innkommet ved varsel om utvidelse av planområdet ved Knarholmen 11. Fylkesmannen i Rogaland 12. Fylkesrådmannen i Rogaland Mener at mellomlagring av masser ikke sikrer nyttiggjøring, og at videre utvikling av Knarholmen som næringsområde ikke vil kreve så store mengder. Mellomlagring av masser på en større del ved Knarholmen er en uheldig utnyttelse og bidrar til å hindre utvikling av næring Mener massedisponeringsplanen skal vise konkret hvordan massene skal brukes. Mener at intensjonsavtalen er privatrettslig og ikke binder opp planbehandlingen. Utvidelsen er konfliktfull i forhold til naturog kulturverdier. Forslag til utvidelsen på sørsiden er lagt i LNF-område, til dels innenfor hensynssone bevaring/kulturmiljø. Fylkesrådmannen er skeptisk til denne bruken og mener en nødvendig tilbakeføring til naturmiljø etter at arealet har vært brukt til masselaging er svært vanskelig. Fylkesrådmannen vil motsette seg at ved en senere anledning tillater området som et utbyggingsområde, da området avsatt til dette i kommuneplanen er stort nok til å dekke behovet utover eksisterende kommuneplanperiode. Fylkesrådmannen vil vurdere en innsigelse til et planforslag i henhold til dette. Bokn kommune vil i arbeide med områdeplan avklare hvor stort behov det er for masser lokalt. Mellomlagring gir mer fleksibilitet i bruk av masser over lengre tid, og gir også mulighet for at masser kan anvendes andre steder enn i Bokn. Det er aktuelt at masser også fylles ut ved Arsvågen, i tråd med vedtatt kommuneplan og kommunedelplan. Statens vegvesen vil i størst mulig grad anvende området som er satt av til næring i kommuneplanen. Statens vegvesen vil i størst mulig grad anvende området som er satt av til næring i kommuneplanen. Det vil være opp til kommunen å legge til rette for en eventuell utvidelse av området på et senere tidspunkt. 5