Møtereferat klassifisering og ansvarsdeling på fylkesvegnettet - Orienteringsmøte med Østre Toten kommune

Transkript

1 Møtereferat klassifisering og ansvarsdeling på fylkesvegnettet - Orienteringsmøte med Østre Toten kommune Møtested: Rådhuset på Lena Møtedato: Tid: Møteleder: Geir Hestetræet Referent: Geir Hestetræet Ref. dato: Saksnr. SVV: Saksnr. OFK: Deltakere fra kommunen: Deltakere Oppland fylkeskommune (OFK): Deltakere Statens vegvesen (SVV): Roy Thomassen Bjørn Eng Yngve Bakken Geir Hestetræet Jon Rabben Lundby 1. GH orienterte om mandatet, se vedlegg, og prosjektet så langt, samt hensikt og intensjon. Dette omfattet både tidligere prosess som har pågått og ny start i Viktigste endring fra tidligere er at resultatet skal bli et "null-spill" for partene. For fylkeskommunen er det viktig å få forståelse for, og ønske fra kommunene om å delta i det å rydde opp i eierskap, ansvar og klassifisering av fylkesvegnettet samt tilhørende gang- og sykkelvei/ fortau og lysanlegg. Hovedintensjon kan oppsummeres slik: Fylkeskommunen ønsker samme eier på både vei, samt tilhørende gangsykkel vei/ fortau og lysanlegg. Noe som i seg selv kan gi mer logisk og rasjonell drift av de ulike strekninger Omklassifisering av fylkesveg til kommunal veg og motsatt Gjennomgang av lysanlegg for å kartlegge standard Oppgavedeling for å oppnå punktene over 2. Forutsetninger som er brukt: Plantall fra SVV er brukt for å gi et grunnlag for kostnader relatert til den enkelte strekning. Ved befaring og sammenligning med reelle kostnadstall for strekninga kan tallgrunnlagene justeres, og dermed veilengdene som omklassifiseres.

2 2 SVV har vurdert de ulike fylkesveger i den enkelte kommune, se pkt 4 for Østre Toten kommune (ØTK). SVV har hatt befaring av alle aktuelle lysanlegg i sommer, og sett på standard, konsekvenser og kostnader. Rapporten og betydningen av dette foreligger ikke enda. Når den foreligger, vil den inngå som en del av beregningsgrunnlaget. Det skal gjennomføres felles befaring på den enkelte vegstrekning, med tanke på teknisk tilstand den skal befinne seg i på overtagelsestidspunktet. Utbedringspunkter skal nedfelles i en egen avtale for å kunne bringe veien opp til tilfredsstillende standard. NA-RUNDSKRIV NR. 97/12 skal legges til grunn for vurderingen. "Null spill" er et mål, men endelig løsning på deling av vei, den enkelte strekning ol, skal ende opp i en logisk og fornuftig deling. Lysanlegg overtas i den stand det befinner seg. OFK tar her en betydelig risiko ved at konsekvensene ved innføring av AMS (Avansert måle- og styringssystemer) fra 2019 ikke er kjent. 3. Gjøvik kommune, har som første kommune i Oppland, gjennomført prosessen og er sluttført. Oppstart 1. september Datoen er bla i sammenheng med vedlikeholdskontraktene til kommunen. Prinsippene som ble lagt til grunn gjennom prosessen i Gjøvik er førende for prosessen videre. 4. JRL gikk gjennom de ulike strekninger som OFK mener bør omklassifiseres fra fylkesveg til kommunal veg, samt hvilke fortau og lysanlegg som bør blir fylkeskommunal eiendom. ref tabell.

3 3 Kommune Beskrivelse Veglys Fortau G/S Fv-Kv Fv-kv Alt. A Fv-kv Alt. B Kv-Fv Kommentarer Fv Østre Toten Fv Nødvendig med o Fv Kommunen avviser forslaget Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Total (m) Vedlikeholdsbehov før omklassifisering (kr) Investering OFK (kr) Drift, kr pr år DIFF.Drift, kr pr år Alt. A DIFF.Drift, kr pr år Alt. B Kommunen må kvalitetssikre grunnlaget, samt gjøre vurderinger på eget vegnett ift omklassifisering. Etter kvalitetssikring ber vi om å få tilsendt bekreftelse eller justeringer, samt kommunen sine innspill på andre forhold. Sendes til: geir.hestetraeet@oppland.org 5. ØTK er positive til prosessen, og ser på dette møtet som et orienteringsmøte. ØTK er og enige i prinsippene som ligger til grunn for prosessen. ØTK ønsker å ha fremdrift i prosjektet, spesielt siden og skal være politiske avklaringer/ behandlinger underveis. ØTK opplever at de er i en særstilling basert på de private lagene som eier deler av infrastrukturen i kommunen. Grunnerverv: Er en jobb å gjøre. ØTK har nå en egen prosess ift grunneigere, noe som har noen utfordringer i seg. Finnes og en del 00-eiendommer, hvor en ikke vet hvem som eier grunnen i dag. I utgangspunktet skal ikke grunnerhverv medføre økonomiske kostnader til grunneier ved grunnerverv. Fylkeskommunene ønsker å eie grunnen under veg og sideanlegg, og forutsetter at kommunene tar arbeidet med dette. Det kan være utfordringer der veien har blitt bredere, og det skal være grøfter på sidene. Prinsippet for eierskap under vei og sideanlegg er ønskelig å opprettholde, men er det spesielle forhold, kan fravikelse vurderes.

4 4 Rundskriv 97/ 12 er grunnlag for standard ved omklassifisering sammen med de standarder som ble innarbeidet ifm prosjektet i Gjøvik kommune. For bruer vil det følge tilstandsrapport. Oppsettet som er oversendt er kun oppstartsgrunnlag for denne prosessen. Det baserer seg på prosess og grunnlag fra Vi starter i prinsippet på nytt hvor alle innspill vurderes på nytt frem til en omforent løsning for begge parter. ØKT tar en gjennomgang av grunnlaget og kvalitetssikrer alle tall og strekninger. Når tilbakemeldinger er gitt og innarbeidet, vil det være grunnlaget i den videre prosessen. Ved oppklassifisering av veg fra kommunal til fylkeskommunal er det ikke behov for høring. Det vil bli forskjeller mellom kommunene. Skal det oppnås enighet og frivillighet, må hver kommune behandles for seg. Det som blir løsning i en kommune, vil fravike fra andre kommuner. Det må finnes løsninger for hver kommune. SVV sine driftskontraktene for dette området er på ca ,- pr km pr år. Drift av veglys koster ca ,- pr km pr år. Veglys: ØTK eier kun 4262 m veglys i oppsettet som er oversendt. Resterende eies av private lag. Investeringskostnaden i ØTK er på nesten 15 mill. kr. For å tilfredsstille dagens og AMS forskriften fra OFK anser veglys som eies av private lag som kommunale. OFK vil forholde seg til kommunen og ikke overfor det enkelte lag/ forening. I siste prosess ble det informert at ØTK var i ei særstilling, med en forventning om at kommunene skulle håndteres særskilt. I tilbakemeldingene som gis på referat og innspill til oppsett bes det om at kommunen redegjør for hvordan de ser på de private lagene i denne prosessen. Partene diskuterte også ulike scenario dersom kommunen ikke ville overta lysanleggene fra de private. ØTK ber om en vurdering av den enkelte strekning om lyset kan legges ned. ØTK ber om at SVV foretar denne vurderinga, som er delt mellom Elektro og T/S. Begge parter må være oppmerksom den publisitet og oppmerksomhet dette temaet kan medføre. ØTK ber om å få Elektrorapport for kommunen oversendt når den er gjennomgått og kvalitetssikret.

5 5 Lenke til kart: Nederst på siden lenke: "Kart over oppland med veger som vurderes omklassifisert". 6. Kontaktinformasjon Oppland fylkeskommune: Geir Hestetræet, Tlf / , mail: Statens vegvesen Jon Rabben Lundby, Tlf / , mail:

6 Klassifisering av fylkesvegnettet i Oppland Møte med kommunene Høsten 2016 Mulighetenes Oppland

7 FU 5/ Det skal være lik praksis og ansvarsforhold for alle elementer i tilknytning til fylkesveger i Oppland. 2. Oppland Fylkeskommune bør på sikt overta alt ansvar for gang- og sykkelveg, fortau og veglys langs fylkesveger. Veglysanleggene skal være med i vurderingen av ny teknologi og nødvendige investeringer. 3. Prinsippet om "0-sum" legges til grunn for arbeidet for overtakelse av gang- og sykkelveg, fortau og veglys gjennom omklassifisering av veg tilsvarende økte merutgifter i forbindelse med overtakelse. 4. Ved bygging av ny gang- og sykkelveg, fortau og veglys langs fylkesvegnettet skal disse klassifiseres som fylkesveg og Oppland Fylkeskommune skal ha ansvar for vedlikehold og drift. Oppland fylkeskommune tar som hovedregel utgiftene til tiltak i tilknytning til fylkesveg. Dette skal ikke være til hinder for at det ved særlige tilfeller inngås enighet om fordeling når det gjelder utgifter til planlegging, bygging og utbedring av veg. Grunnervervsbidrag som hovedregel bortfaller. 5. Disse forutsetningene legges til grunn i arbeidet med Handlingsprogram for fylkesveger , og drøftes i kommende dialogmøter med kommunene. 6. Fylkesutvalget blir løpende forelagt de avtaler som fremkommer med den enkelte kommune. Prosessen skal være sluttført og gjeldende fra starten til Handlingsprogram for fylkesveier Som følge av at ovenstående forutsetninger legges til grunn i arbeidet med Handlingsprogram for fylkesveger endres organiseringen av planprosessen til følgende: Styringsgruppe: Komite for samferdsel og trafikksikkerhet. Mulighetenes Oppland

8 Klassifisering av fylkesvegnettet i Oppland Omklassifisering av kommunal veg til fylkesveg og motsatt. Overtagelse av G/S veg, fortau og veglys langs fylkesveg. På sikt bør OFK ha en enhetlig og lik eier- og driftsstruktur på fylkesvegene i Oppland med tilhørende G/S veg, fortau og veglys. Prinsipp om «0-sum». Mulighetenes Oppland

9 Prosessen Oppstartsmøte med alle kommunene. Dokumentasjon fra forrige runde. Gjøvik er satt i drift. Vurdere på nytt innspill fra begge sider (plantall). Evt nye møter og befaringer. Ny kostnadsberegning driftstall. Resultat legges frem for Samferdselskomiteen Vedtak i Fylkesutvalget Gjennomføring Mulighetenes Oppland

10 Momenter å være oppmerksom på Veglys som OFK må ta. Standard og ny forskrift i 2019 Kommuner med lite eller ingen vei å omklassifisere. Overtagelsene skal ha «fornuftige» løsninger. Enkelte kommuner mener det er risiko å overta, og at dette vil forsere vedlikeholdsprogrammene. Kommuner med «private lag». Grunnerhverv Mulighetenes Oppland

11 Statens vegvesen Vegdirektoratet NA-RUNDSKRIV NR. 97/ Statensvegvesen Vegkontorene Fylkeskommunene Kommunene Retningslinjer for tekniske krav til veg som skal omklassifiseres - ikrafttredelse av vegloven 7 Det vises til Ot.prp. nr. 60 ( ) jfr. Innst. O. nr. 14 ( ) og Besl. O. nr. 17 ( ). Stortingets vedtak av 18. desember 1995 til lov om endringer i veglov av 21. juni 1963 nr. 23 ble sanksjonert av Kongen i statsråd den 1. mars Bestemmelser som legger vegmyndighet til kommune og fylkeskommune trådte i kraft 1. april Øvrige bestemmelser med unntak av 7 og 11, trådte i kraft 1. juli Ikrafttredelsen av vegloven 7 var betinget av at departementet utarbeidet retningslinjer med tekniske krav til veg som skal omklassifiseres. Ikrafttredelselsestidspunktet for 7 ble derfor utsatt i påvente av slike retningslinjer. Retningslinjene ble godkjent av Samferdselsdepartementet 24. mars I henhold til kongelig resolusjon av 4. april 1997 trådte vegloven 7 i kraft den 15. april Vegloven 7 lyder: Etter at fylkeskommunen - i Oslo kommunen - har uttala seg, kan departementet gjere vedtak om at riksveg skal leggast ned eller gjerast om til fylkesveg eller til kommunal veg. Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg. Kommunen kan gjere vedtak om at kommunal veg skal leggast ned. Vedtak etter første og andre ledd kan likevel ikkje settast i verk utan at vegen oppfyller tekniske krav etter nærare retningsliner gitt av departementet. Følgende retningslinjer skal legges til grunn ved omklassifisering av veg etter vegloven 7: Nedklassifisering av riksveger Ved nedklassifisering av riksveger til fylkes- eller kommunal veg skal som grunnregel vegelementets tiltenkte funksjon tilfredsstilles. Ut over dette skal følgende krav til teknisk standard være ivaretatt:

12 Tunneler - skadde plate- og betonghvelv og portaler skal være utbedret. - løst fjell i tak og vegger skal være sikret. - elektriske installasjoner skal virke. - lamper skal skiftes ut dersom lysstyrken er under 70 % av nyverdi. - tunnelen skal være rengjort. Drenering - grøfter skal være rensket dersom 1/3 av opprinnelig dybde er oppslammet. - stikkrenner skal renskes dersom oppslamming overstiger 1/3 av høyden i renna - kummer skal være tømt dersom oppslamming har nådd 10 cm fra avløp, det skal være fritt avløp inn/ut - defekte stikkrenner, rør og kummer utbedres Vegdekker - dersom mer enn 10% av en ensartet strekning på vegen ventes å få spor dypere enn 25 mm i løpet av 1 år skal strekningen utbedres. - dersom mer enn 10% av en ensartet strekning på vegen ventes å ha jevnhet dårligere enn 6 mm/m i løpet av 1 år skal strekningen utbedres. - sprekker som er bredere enn 10 mm skal forsegles. - krakelerte partier skal vurderes særskilt og utbedres. - grusveger skal oppgruses ved behov. - vegskuldre skal være oppfylt i plan med vegbanen. Murer - skader som reduserer murens funksjon skal utbedres. Støyskjermer - vertikale skjevheter over 1:25 og horisontale skjevheter over 1:40 skal være utbedret. - løse bord/mangler skal utbedres. - dersom skjermen trenger overflatebehandling skal dette gjøres. Fjellskjæringer - synlige løse blokker og steiner skal fjernes eller boltes i samråd med geologisk ekspertise. Grøntarealer og skråninger (innenfor vegens eiendomsgrenser) - erosjonsskader og andre skader skal utbedres. - gress og kratt skal være lavere enn 50 cm i siktsoner.

13 - kratt skal ikke være høyere enn 75 cm i etablerte soner for vilttrekk. Kantstein - minimumshøyden skal være minst 5 cm. Rekkverk - brukne stolper skal skiftes. - utbøyning eller setninger større enn 20 cm fra opprinnelig horisontallinje skal utbedres. Gjerder, inkl. viltgjerder og trafikkgjerder - synlige skjevheter og skader skal utbedres. Belysningsanlegg - lamper skiftes dersom lysstyrken er mindre enn 75 % av nyverdi. Oppmerking - vegene skal være oppmerket slik at mindre enn 20 meter av langsgående linjer er slitt bort. - minst 50 % av annen oppmerking skal synes. Kantstolper - brukne stolper skal erstattes, skjevheter rettes opp. Skilt - skal minst være synlig på 100 meters avstand i soner med fart større enn 60 km/t. - skal minst være synlig på 50 meters avstand i soner med fart mindre/lik 60 km/t. - synlige skjevheter utbedres. Bruer og kaier - for bruer og kaier må det utføres inspeksjoner dersom dette ikke er gjort de siste 5 år. Utbedringer foretas i henhold til de skader som oppdages ved inspeksjonen. Nedklassifisering av fylkesveg Disse retningslinjene skal også følges når veger nedklassifiseres fra fylkesveg til kommunal veg. Det bør unngås at en veg som skal nedklassifiseres fra fylkesveg må opprustes til å ligge over det som er vanlig standard for de øvrige fylkesvegene. Slike avvik må begrunnes spesielt. Departementet har derfor adgang til å fravike disse reglene der fylkesvegnettet i

14 gjennomsnitt har en vesentlig lavere standard enn landsgjennomsnittet. Slike avvik må begrunnes spesielt. Retningslinjene vil bli revidert i takt med framtidige revisjoner av Statens vegvesens retningslinjer for vedlikehold av riksveger HB. nr Vedlikeholdsstandarder. Nedlegging av veg Når vegen nedlegges som offentlig veg og veggrunnen blir tatt over av private, stilles det ikke tekniske krav til standard dersom de private ønsker å bruke den nedlagte vegen. Hovedregelen er at vegkonstruksjonen fjernes og at vegområdet tilpasses de stedlige forhold (natur). Dersom Staten beholder veggrunnen vil området bli tilpasset de formål den ser behov for. Finansiering av utbedringer før omklassifisering Veger eller vegelementer som ikke tilfredsstiller kravene ved omklassifisering skal utbedres over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. Årsaken til dette er blant annet å forhindre for lav vedlikeholdsinnsats i tiden før nedklassifisering. Med hilsen Kjell Bjørvig Etatsdirektør Nils-Erik Bogsrud Trafikkdirektør