ÅRSMELDING FOR SKULEÅRET 2011/ 2012

Transkript

1 VOLDA UNGDOMSSKULE Postboks 263 Telefon: Telefaks: VOLDA epost: ÅRSMELDING FOR SKULEÅRET 2011/ 2012 Nasjonale prøver, eksamensresultat og kartleggingsprøver Nasjonale prøver Resultat Vedlegg 1 viser at våre nye 8.klassingar hausten 2011 ligg 0,3 over landsgjennomsnittet (meistringsnivå) i lesing på engelsk, akkurat på snittet i lesing på norsk og 0,1 under snittet i rekning. Det er også interessant å sjå at jentene ligg godt over jentesnittet i engelsk og lesing, under i rekning, medan gutane ligg over gutesnittet i engelsk, men under gutesnittet i både lesing på norsk og rekning. Desse resultata gjeld elevar som kjem frå Øyra, Bratteberg og Mork barneskular, og har gått 5-9 veker hos oss på ungdomsskulen. Vedlegg 2 viser at 9. klassingane våre hausten 2011 (som var 8. i fjor) ligg 0,1 under snittet i lesing på norsk, og på snittet i rekning. I fjor låg dei 0,2 under snittet i lesing på norsk og på snittet i rekning. Dette indikerer ein liten relativ framgong på lesing. Kjønnsskilnadene er litt annleis enn for 8. klassingane: jentene ligg over jentesnittet i både lesing og i rekning, medan gutane ligg under gutesnittet i både lesing og rekning. Tiltak Vi fokuserer på dei individuelle resultata (slik vi meiner tanken var med dei nasjonale prøvene). Bruken av prøvene og rapportane er overlate til faglærarane. Resultata på skulenivå skil seg lite frå landsgjennomsnittet, og varierer dessutan frå år til år når det gjeld lesing og rekning. Einaste trenden må vere at vi alltid har vore over snittet i lesing på engelsk, og at det er enda større skilnad på gutar og jenter i Volda når det gjeld resultat enn i landet sett under eitt. Vi må nok enda ein gong gå gjennom førebuinga og motiveringa for prøvene. Innstillinga og motivasjonen hos elevane har nok avgjerande konsekvens for resultatet. Dessutan synest eg vi bør prøve å finne ut kva vi kan gjere med den påfallande kjønnsskilnaden. Eksamensresultat Resultat Vi har dessverre ikkje fått dei nasjonale resultata for eksamen som var lova i Skoleporten til Når det gjeld resultata i vår, kan vi difor berre samanlikne med eigne resultat frå i fjor. Da ligg resultata i norsk skriftleg, hovudmål, og matematikk på nivå med i fjor, medan resultata i norsk sidemål og engelsk ligg oppsiktsvekkande langt over fjoråret, i år med 4,04 i sidemål og 4,22 i engelsk. Dei skriftlege eksamensresultata for i fjor viste at våre elevar ligg litt under landsgjennomsnittet i norsk hovudmål, litt over i norsk sidemål, akkurat på snittet i engelsk, og over snittet i matematikk. Det er berre 30 evt. 60 elevar som utgjer snittet på vår skule, og resultatet skilde seg litt frå det vi har sett siste åra. Våren 2010 hadde vi dårlegare resultat enn snittet i matematikk, betre i norsk hovudmål og langt over snittet i engelsk.

2 Dei munnlege eksamensresultata var svært gode, men vanskelegare å samanlikne med andre sine resultat, da utvala er mykje mindre. Vi trur nok at den generelle satsinga på munnleg framføring og gjennomføringa av prøvemunnleg er med på å forklare dei gode resultata. Tiltak Vi trur det kontinuerlege arbeidet med å betre kompetansen vår og organiseringa av undervisninga gir resultat. Det ser ut til å vere vanskeleg å dokumentere dette ut frå resultata for enkeltår, da må vi nok studere resultat og tal litt meir over tid. Vi har lagt ekstra ressursar inn i matematikkfaget, men vi er vel litt usikre på kor mykje vi får att for det. Også for komande skuleår har vi ei styrking av matematikk med 15 t/v fordelt på tre årssteg. I tillegg har vi sett inn 3 t/v til gråsoneelevar med spesielle behov for matematikk. Ellers har vi jo satsa mykje på lesing, og deltek no i eit skriveprosjekt og eit prosjekt for skulebibliotekutvikling, så vi håpar at dette etter kvart vil vise tydelegare att også på resultata over tid, særleg i norsk. Kartleggingsprøver I tillegg til dei nasjonale prøvene brukar vi Carlsten i starten av 8. årssteget. Av dei 100 elevane var det 14 som las under 100 ord pr minutt. 13 hadde meir enn 5 forståingsfeil, og 11 av desse las meir enn 100 ord pr minutt. 13 elevar hadde alfabetfeil (ein eller fleire). Med alfabetfeil meiner vi at dei ikkje kunne alfabetet frå A til Å i rett rekkefølgje. Resultata her gjer at vi fort kan sjå nokre elevar som treng spesiell hjelp og oppmerksamheit i tillegg til dei vi kjenner til frå før. Elevundersøkinga og eventuelt andre granskingar Eigne resultat når det gjeld elevundersøkinga. Vi nemner først at det er berre 10. klassane som deltek i denne undersøkinga, og at det er uvanleg kjønnsfordeling på kullet ved vår skule (63% er gutar). Her legg vi ved dei delane av undersøkinga som har mest med læringsmiljø å gjere (vedlegg 3). Trenden er som tidlegare år på dei fleste område, men enda meir overtydande på trivsel i klasseromet, med klassekameratar og med lærarane! Elevane våre er likevel mindre skulefagleg motiverte enn nasjonssnittet, og skårar litt dårlegare på innsats. Det er også positivt at elevane våre opplever at lærarane har same reglar for åtferd og reagerer på same måten om elevane bryt reglane. Derimot ligg vi igjen under snittet på elevmedverknad, etter at vi hadde meir positive resultat på det feltet i fjor. Vi viser ellers til systemboka vår (K84), (vedlegg 4), og legg til: Vi går gjennom dei mest interessante resultata i fellesmøte, ved å generere rapportar direkte frå Udir.no. Resultata vert også presentert for FAU og SU, og vi presenterer nokre av resultata for elevrådet. Arbeid for eit trygt miljø for elevane Her må vi svare generelt, men også spesifikt. Generelt har vi alltid arbeidd for eit godt læringsmiljø. Vi trur at det er det langsiktige arbeidet som gir resultat, men dette er eit spørsmål med mange sider og moment. Vi legg vekt på klassemiljøarbeidet frå dag 1, vi har henta ein god del tankegods og praktiske opplegg frå Lions Quest, og vi brukar både klasserådstid og timar i faget utdanningsval til bevisstgjering, m.a. sjølvinnsikt og korleis ein fungerer i eit fellesskap. (Vi skjønar ikkje heilt at det er faget elevrådsarbeid/ klasseråd som skal ofrast til fordel for valfag.) Vi satsar på to kontaktlærarar pr klasse, felles reglar og rutinar som lærarane er lojale mot og som gjer at elevane føler at dei vaksne dreg i same retning, godt samarbeid mellom klasseteama på årssteget, elevrådsarbeidet, "flaggskipet" Grand Prix, elevarrangement som bli kjent-kveld og juleball, overnattingsturar, skidag og fjelldag, inspeksjon, miljøtenesta som går på omgang mellom klassene, tradisjon og kultur som betyr ein god sirkel vi må prøve å oppretthalde, stabil, forutsigbar og trygg administrasjon. Vi har også ei intern mobbegransking med etterarbeid, som vi gjennomfører to gongar i året (dette skuleåret i oktober og april). Denne ligg i systemboka vår (K83), vi viser til vedlegg 5.

3 Av andre tiltak dette skuleåret nemner vi at vi hadde ei antimobbekampanje med fokus på digital mobbing i veke 36 (2-3 t pr klasse), og alle klassene hadde besøk av politiet 1 t Vi hadde også eit Bruk hue- arrangement i regi av ei nasjonal infogruppe, 21.09, for elevar om dagen og for foreldre om kvelden. Så må vi svare spesifikt, fordi vi har hatt spesielle utfordringar med elevmiljøet vårt dette skuleåret. Nokre av elevane utfordra reglane som gjeld på skulen, og var lite villige til å ta mot korrigering av åtferd. Noko av dette var eit syn på konfliktløysing med vald som vi ikkje kunne akseptere, samt ei haldning til innvandrarar som vi heller ikkje kunne akseptere. Valdsbruken såg vi første gong på ein bli kjent-kveld for elevane , og det heile kulminerte med at nokre elevar vart melde til politiet, to elevar bytte skule, og saken fekk ei endeleg løysing i konfliktrådet I mellomtida hadde vi gjennomført mange tiltak for å betre tilhøva. Utanom den individuelle oppfølginga med elevar og heimar nemner vi: 05.12: Elevrådsmøte. Kva skjer med elevmiljøet vårt? Vedtak om ART (metode for sinnemeistring og konfliktløysing). ART-kurs på 9. årssteget i januar/ februar : Juleball på Rokken. Elevar som var innblanda i tumultar tidlegare på hausten, var velkomne dersom dei hadde foreldre på vaktlista : Brev til dei tilsette (Arbeidet med elevmiljøet), styrkt vakthald i friminutta og haldningsarbeid i klassane (2-5 t før vinterferien, med skisse til rektor) Epost til lensmannen med ønske om samarbeid : Møte i skulemiljøutvalet. Politiet representert i tillegg til dei faste medlemane. Elevmiljøet var einaste sak : Infoskriv til alle elevar og føresette. Ranselpost og på nettstaden til skulen : Møte med 18 elevar ( gjengen ) som hadde skrive under på eit brev til rektor der dei var misnøgde med korleis dei vart oppfatta : Lær å mobbe, foredrag/ show med Tor Arne Johnsen i aulaen. Elevrådsstyret hadde vore med og disponert FRI-midlar frå Møre og Romsdal fylke til dette : Møte i konfliktrådet. Rektor møtte (var innkalla) og hadde innlegg/ innspel der. Etter alt dette som hadde skjedd, var vi spente på kva elevane ville svare i elevundersøkinga. Som de såg referert ovanfor, kan vi framleis (eller igjen) godtgjere at vi har eit godt elevmiljø, sidan vi kan skryte av å ligge langt over landsgjennomsnittet på trivsel! SPU og tilpassa opplæring Ved Volda ungdomsskule har vi vore tilbakehaldne med nye tilmeldingar til PPT det siste skuleåret. Det er mange grunnar til dette. Dei faglege og sosiale vanskane som nokre av elevane våre slit med, har vi langt på veg greidd å avhjelpe innanfor dei ressursane skulen har hatt til disposisjon. Dette gjeld timeressursar og ikkje minst kompetanse og erfaring i kollegiet ved skulen. I tillegg til dette har skulen som rutine å gjere seg nytte av andre ressurspersonar som er knytte opp mot skulen, t.d. helsesøster og miljøarbeidar. Når heim og skule har funne det nødvendig å tilmelde elevar til PPT, har ein i forkant gjennomført grundige kartleggingar og sett inn tiltak spesielt retta mot vanskane elevane har. Ser ein etter noko tid at tiltaka er resultatlause, bed ein PPT om utgreiing og råd om tiltak. Skulen har som mål å gi alle elevane ei tilpassa opplæring. I arbeidet med å nå dette målet, er det særleg lagt vekt på - å gi ei god og variert undervisning - å leggje til rette for val av arbeidsmåtar - å utarbeide parallelle arbeidsplanar med redusert/ auka lærestoff

4 - å setje opp konkrete læringsmål i alle fag - å gi regelmessig rettleiing gjennom elevsamtalar - å leggje til rette for elevmedverknad på t.d.arbeidsmåtar, vurderingskriterium, eigenvurdering - å utarbeide varierte/tilrettelagde prøver (skriftlege/ munnlege prøver) - å nytte ressursane fleksibelt, t.d. organisering i grupper på tvers av klasser og årssteg - å styrke undervisninga/ rettleiinga gjennom to-lærarsystem og bruk av assistent - å styrke lesedugleiken i alle fag Ei av dei største utfordringane skulen vil ha det komande skuleåret, er å få gi ei god nok og tilpassa undervisning til ei gruppe elevar som har mangelfullt oppmøte på skulen (Skulevegring). Det er oppretta ansvarsgrupper rundt alle desse elevane, der det er henta inn kompetanse frå ulike etatar. Det er også lagt til rette for undervisning utanfor skulen. Då det er mangel på grupperom ved skulen, er det særs krevjande å få til ei fullgod organisering av spesialundervisninga og ei godt tilrettelagd opplæring. Vi har stadig utfordringar med gruppa minoritetsspråklege elevar, men oppstarten av innføringsklasse ved Vikebygd skule, samt styrking av personale med spesiell kompetanse på feltet, gjer at vi ser litt lysare på situasjonen og framtida når det gjeld denne gruppa. Vi har også store utfordringar med å vere vertsskule for ungdomsskuleelevane som bur på barnevernsinstitusjonen Sunnmørsheimen. Det er stor innflytting og utflytting der gjennom eit skuleår, og elevar med svært varierande hjelpebehov, så det er vanskeleg å tilfredsstille dei ideale fordringane når det gjeld kvalifisert personale som vi av og til bør skaffe fram over natta. IKT-planen I undervisninga vert IKT nytta i førebuing, arbeid og presentasjon innanfor dei fleste fag. Programma elevane nyttar er Microsoft Office program, enkle teikne- og fotoprogram og ikkje minst videoredigeringsprogrammet Pinnacle Studio 14. Vi ser at elevane har mykje å lære for å nå læringsmåla innan IKT i dei ulike faga. Det vil seie at skulen må jobbe etter ein realistisk IKT-plan, og halde fram med teknisk og pedagogisk støtte frå IKTrettleiar. Samstundes er det viktig at vi gir klare signal om kva som er forventa av lærarane sin eigen innsats i IKT-opplæring. Ein forventar til dømes at alle lærarane kan bruke skriveprogram, epostlesar, presentasjonsprogram og nettstaden PedIT. Med nasjonale prøver og eksamenar er det heilt nødvendig å ta i bruk IKT i øving og førebuingsarbeid, det same gjeld munnleg eksamen med utstrakt bruk av presentasjonsprogram. I halvårsplanane til skulen finn ein i dag tema kor IKT er ein naturleg del av arbeidet. I vekeplanane legg lærarar inn valoppgåver som er knytte til trening i bruk av IKT, og det kan vere så enkelt som å hente inn informasjon frå fleire ulike kjelder utanfor læreboka. IKT har ein sentral plass i eit prosjekt for skulebibliotekutvikling som vi deltek i, med fokus på lesekompetanse, kjeldekritikk og informasjonsøk. Skulen går no vidare med dette arbeidet i det nye skuleåret, i samarbeid med Høgskolen i Agder. I samarbeid og kommunikasjon med heimen nyttar vi PedIT (m.a. kontaktboka) og epost. Vi legg ut all informasjon som er av allmenn interesse på nettstaden til Volda ungdomsskule som vi finn under I dag har skulen relativ nye stasjonære PC ar til lærarane og over 100 PC ar til elevane.

5 - 60 pcar er fordelt på to datarom, og alle klasseroma har eigen PC, videokanon og smartboard - 18 berbare PC ar på skulebiblioteket, som også har eigen videokanon og to stasjonære PC ar til katalogsøk og informasjonsøk. - Grupperoma har PC ar, men desse treng ei oppgradering når økonomien tillet det. - Til spesialundervisning har vi tre berbare PC ar. Det er nesten alltid fullt på både dataroma og skulebiblioteket, men dataparken vil truleg halde eit par år framover med godt vedlikehald. Grupperoma har ekstra pedagogisk programvare, og burde vore enno betre utrusta for dei elevane som treng ekstra støtte. Det er fint å ha ein plan som no definerer digital kompetanse og kva som vert kravd, t.d. ser vi at kritisk kjeldebruk, datakommunikasjon (epost, chatting, blogging...) og nettvet ligg som emne på 9. årssteget. I fjor vår bestemte vi oss for å auke ressursen til IKT-ansvarleg på skulen frå 28% til 34%, og komande skuleår har vi auka til 38%. Dette held likevel ikkje heilt tritt med utviklinga, men vi får god hjelp av IKT-ansvarleg på skuleavdelinga, så med tett samarbeid skulle vi vere godt rusta til å gjennomføre IKT-planen. Vi håpar vi har greidd å gi eit rett bilete av dei delar av verksemda vår som vi vart bedne om å kommentere. Spørsmål utover det som det vert svara på i årsmeldinga, må de ta kontakt om.