Uttalelse fra Vann- og avløpsetaten. Høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder
|
|
- Susanne Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: MOP Til: Seksjon plan og transport v/ Karen Tvedt Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 11. mars 2016 Uttalelse fra Vann- og avløpsetaten. Høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Hva saken gjelder: Klima- og miljødepartementet har sendt på høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs. Dette fagnotatet er Vann- og avløpsetaten sitt innspill til kommunens høringsuttalelse. Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten Vann- og avløpsetatens innspill til høring av NOU 2015:16 tas til etterretning og innarbeides i kommunens uttalelse. Martin Opdal - senioringeniør Magnar Sekse - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1
2 Saksutredning: Om overvannshåndtering i Bergen kommune Bergen kommune var tidlig ute å ha fokus på håndtering av overvann. Allerede i begynnelsen på 80-tallet etablerte Bergen kommune i samarbeid med NTNU, Sandsli urbanhydraulogisk forskningsfelt med målestasjon for nedbør, overflateavrenning, lufttemperatur og snøsmelting. Målet var å øke kunnskapsnivået på dette fagområdet. Mye av forskningen er utført av masterstudenter og har gitt verdifulle resultater. Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune ble vedtatt i 2006 av Bergen bystyre. Dette var en viktig milepæl og signaliserte en skifte i måten overvann skal vurderes og håndteres. Overvann skal i størst mulig grad infiltreres og fordrøyes før det føres til ledningsanlegg eller annen sikker avrenningsmåte. For større nedbørstilfeller må det sikres forsvarlige flomveier slik at overvannet ikke fører til skade. Utvalget viser til våre retningslinjer i utredningen. Bergen var også tidlig ute med å sørge for at overvannshåndtering blir vurdert i den kommunale arealplanleggingen. Bestemmelsene i arealdelen av kommuneplanen har fra 2006 krevd at det utarbeides en rammeplan for vann og avløp (VA-rammeplan) til å oppnå dette. Dette er et grep som mange kommuner siden har gjennomført. Vann- og avløpsetaten er aktivt med i nasjonale fora som arbeider for klimatilpasning. Vi deltar også i EU-prosjektet BINGO (Bringing INovation to ongoing water management A better future under climate change) sammen med andre enheter i Bergen kommune og NTNU. Prosjektet omhandler klimatilpasning i Bergen og er finansiert over EU-programmet Horisont 2020 og går fram til Kommunen har bidratt vesentlig ved utarbeidelse av denne utredningen. Avdelingsleder Hogne Hjelle ved Vann- og avløpsetaten har vært en av de ti utvalgsmedlemmene som har lagt fram rapporten. Han er en ressursperson og har bidratt med fagkunnskap på området i tillegg til informasjon om praksis og erfaring i Bergen. Fagdirektør Magnar Sekse ble invitert til å gi en presentasjon om kommunens arbeid med klimatilpasning og overvann. Både prinsipper for overvannshåndtering og hvordan overvann skal inngå i den kommunale arealplanleggingen har stort fokus i utredningen og bygger på erfaringer både lokalt og nasjonalt. Anbefalingene samsvarer godt med den praksis og de retningslinjer som er innført i Bergen. Kommentarer til utredningen som helhet Klima- og miljødepartementet har sendt på høring NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs. Med unntak av noen få forhold, har utvalget kommet fram til enighet om prinsipper, konklusjoner og anbefalinger. Utredningen om overvann i byer og tettsteder er en oppfølging av Stortingsmelding 33 ( ) Klimatilpasning i Norge samt NOU:2010:10 «Tilpassing til et klima i endring Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvenser av klimaendringane». Klimatilpasningsutvalget peker på at et endret klima med mer totalnedbør og mer intens nedbør vil øke utfordringene med å håndtere nedbør. Dette sammen med den generelle urbaniseringen med mer tette flater og hurtigere avrenning, kan skape store overvannsmengder og fare for omfattende skader på bygninger, infrastruktur og anlegg. 2
3 Lovutvalget har laget en grundig utredning om de ulike sider ved håndtering av overvann og presenterer en rekke forslag. Det foreslås konkrete lovendringer for å kunne samordne regelverk når det gjelder overvann. Utvalget foreslår bl.a. at de samme sikkerhetsregler som Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven angir for flom, også skal gjelde for overvann. Videre foreslås det krav som skal hindre forurensing av overvann. Utvalget peker spesielt på hvor viktig det er at håndtering av overvann vurderes og innarbeides i kommunale arealplaner på alle nivå. Det gjelder fra overordnede planer som kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, til den enkelte byggesak. Det må presiseres tydeligere i byggesaksforskriften at løsning for å håndtere overvann skal vurderes og avklares før rammetillatelse gis. En kommunal overvannsstrategi vil kunne gi viktige føringer for å unngå fare for skade og gi insitament til å bruke overvann som en ressurs i byplanleggingen. Utvalget foreslår en rekke virkemidler for å gjennomføre overvannstiltak både i nye planer og i eksisterende bebyggelse, blant annet at det gis anledning til at overvann kan skilles ut som eget gebyrområde for å finansiere overvannstiltak. Det innebærer at dagens avløpsgebyr kan deles i to, en overvannsdel og en del for sanitært og industrielt avløpsvann. Det foreslås videre at eksisterende statlige sektoransvaret styrkes og at det blir NVE som følger opp sikkerhetskrav for overvann og andre statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skader som følge av overvann. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets konklusjoner og anbefalinger som hele utvalget er enig i. Etter vårt syn presenteres det gode anbefalinger for å sikre klimatilpasning. Kommentarer til forhold der utvalget har delt syn Det er to forhold der det er dissens i utvalget: Definisjon av avløpsanlegg og avløpsvann Ansvar for skade Definisjon av avløpsanlegg og avløpsvann Disse begrepene er definert i forurensingsloven 21: Med avløpsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av avløpsvann. Med avløpsvann forstås både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Utvalget er delt i synet om disse definisjonene er hensiktsmessige (Kap. 15.3). Fem av medlemmene ønsker at dagens definisjon opprettholdes, mens de fem andre mener det er behov for en presisering og modernisering av definisjonen. Vann og avløpsetaten mener dagens definisjon er for lite presis ved at «avløpsvann» benyttes som fellesbetegnelse for både forurenset sanitært- / industrielt avløpsvann og vann som oppstår som resultat av nedbørshendelser, og som i utgangspunktet er rent. Vi støtter utvalgets medlemmer Hjelle, Riise og Stenersen sitt forslag til ny 21 i forurensingsloven som gjør det tydelig at avløpsvann består av to ulike typer vann som også til dels transporteres på ulike måter. Anlegg for forurenset avløpsvann består alltid av ledninger i tillegg til evt. pumpestasjoner og renseinnretninger. I tillegg er ledningsanleggene direkte tilknyttet den enkelte bygning sitt interne ledningsnett. 3
4 Overvann derimot, skal i størst mulig grad infiltreres i grunnen og/eller fordrøyes over eller under terreng, og transporteres fortrinnsvis uten bruk av nedgravde ledninger. Der det er lagt separate overvannsledninger er disse adskilt fra det interne ledningsanlegget i bygninger. Forslag til ny 21 i forurensingsloven: Med avløpsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av avløpsvann Med avløpsvann forstås spillvann og overvann. Med spillvannsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av spillvann, herunder fellesledning for spillvann og overvann. Med spillvann forstås brukt vann fra sanitærinstallasjoner og industri (sanitært og industrielt avløpsvann). Med overvannsanlegg forstås anlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av overvann, herunder felles ledning for overvann og drensvann. Med overvann forstås overflateavrenning som følge av nedbør og smeltevann. Med drensvann forstås vann fra grunnen som avledes for å hindre skader på bygninger, veger, dyrket mark, mv. Vann- og avløpsetaten støtter forslag til ny 21 i forurensingsloven med mer presise definisjoner av avløpsvann og avløpsanlegg. Ansvar for skade Utvalgets medlemmer Hjelle, Riise og Stenersen mener ansvar for skader så vidt mulig bør plasseres hos den som eier det avløpsanlegget som har forårsaket skaden. Et slikt utgangspunkt vil fremme forebygging av nye skader fra anlegget og hindre uhensiktsmessige tiltak på andre anlegg. Disse medlemmer mener det bør være et objektivt erstatningsansvar for skade forårsaket av spillvannsanlegg uten adgang for anleggseier til å fraskrive seg ansvar, og et alminnelig skyldansvar for skade forårsaket av overvannsanlegg. (Kap side 213). Begrensning i ansvar som i dag er fastsatt i sanitærreglement og abonnementsvilkår for vann og avløp forutsettes videreført i lov og forskrift. Bakgrunnen for å foreslå en annen ansvarsfordeling for overvann er at overvannsanlegg er vesensforskjellig fra spillvannsanlegg. Som nevnt er spillvannsanlegg knyttet direkte til bygningens interne ledningssystem med kjellersluk og toaletter. Det utgjør en stadig og ekstraordinær risiko for skade. Svikt i spillvannsanlegg, enten på grunn av kapasitetsbegrensning eller tilstopping vil føre til kjelleroversvømmelse. Anleggseier har derfor et objektivt ansvar for slike skader. Overvannsanlegg er ikke tilknyttet bygningens interne ledningsanlegg og kan derfor ikke sies å utgjøre en stadig og ekstraordinær risiko for skade. Nyere overvannsanlegg baserer seg i stadig større grad på infiltrering og fordrøying av regn- og smeltevann, samt avrenning på overflater der det ikke gjør skade (flomveier). Det er vanskelig å finne argumenter for at det skal gjelde andre erstatningsregler for et overvannsanlegg enn for andre typer etablerte anlegg eller for vann som løper naturlig. Det er ingen skarp skille mellom overvannsanlegg og vassdrag. 4
5 Når det gjelder bevisbyrde for skader forårsaket av avløpsanlegg mener utvalgsmedlemmene Hjelle, Riise og Stenersen at regelen om omvendt bevisbyrde videreføres for skader forårsaket av spillvannsanlegg med separate spillvannsledninger og for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold på fellesledninger, men mener at de ordinære reglene for bevisbyrde skal gjelde for skader forårsaket av ledningsanlegg for overvann og fellesledninger som skyldes kapasitet på anlegget. Dette er en anbefaling som er mellom utvalgsmedlemmene som vil videreføre prinsippet om omvendt bevisbyrde for all skade forårsaket av avløpsanlegg og de som mener at ordinær bevisbyrde skal gjelde. Vi støtter denne anbefalingen, men ser at problemstillingen er kompleks og må vurderes nærmere i arbeidet med endring av regelverket. Medlemmene Hjelle, Riise og Stenersen mener regulering av erstatningsansvar for skader fortrinnsvis bør inngå i en samlet regulering av vann- og avløpstjenester i en egen vanntjenestelov, noe vi gir vår tilslutning til. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets medlemmer Hjelle, Riise og Stenersen sitt syn på ansvar for skader og bevisbyrde, samt at regulering av erstatningsansvar bør inngå i en egen sektorlov for vann- og avløp. Regelverk for bevisbyrde er kompleks og bør vurderes nærmere. Om forslag til sektorlov for vanntjenester I utvalgets mandat står det: Utvalget skal beskrive og vurdere følgende områder: d) Behov for regulering av kommunens plikter som eier av avløpsanlegg, drikkevannsanlegg og åpne overvannsanlegg, og som tilbyder av vann- og avløpstjenester Dette punktet i mandatet omfatter hele vann- og avløpstjenesten, også drikkevann. Utvalget drøfter dette i kap «Behov for å regulere forholdet mellom kommunene som anleggseier og abonnent». Utvalget mener at det er behov for en samlet regulering av kommunale tjenester innen vannog avløp, og viser til at Norge har en tradisjon for å lovregulere kommunale og statlige tjenester som skole, trygd, barnevern og helse i egne sektorlover. Det samme gjelder infrastruktur tjenester som vei, jernbane, kraft og ekom. Spørsmål om behovet for en egen sektorlov for vann- og avløpstjenester har også vært tema i Stortinget ved flere anledninger. Så sent som i Innst. 380S ( ) uttalte Helse og omsorgskomiteen at med så store utfordringer som vann- og avløpssektoren står overfor, er det viktig å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser i form av sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommunene. Både i Sverige og Finland har en vurdert det slik at vann- og avløpstjenester er av så stor samfunnsmessig betydning at det er gitt egne sektorlover. Finland fikk sin lov i 2001 og Sverige i Utvalget mener et slikt samlet regelverk vil gjøre det lettere for både kommuner og abonnenter å forstå og anvende reglene, samtidig som det gir økt fokus på betydningen av gode vann- og avløpstjenester. Utvalget viser til Norsk Vann rapport 214/2015 og mener at 5
6 forslaget kan være et utgangspunkt for en nærmere utredning av en sektorlov for vanntjenester. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets syn på at det er behov for en samlet regulering av kommunale tjenester innen vann og avløp, og at Norsk Vann rapport 214/2015 kan være utgangspunkt for en nærmere utredning om sektorlov for vanntjenester. Utfyllende kommentarer til noen hovedpunkter i utredningen Kap Planer i og utenfor plansystemet I dette kapittelet gir utvalget uttrykk for at planer for overvann primært bør behandles som en integrert del av planleggingen etter plan- og bygningsloven og vektlegges spesielt i arealplaner (kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) og bestemmelser til disse. Åpne vannveier og anlegg for fordrøying av overvann legger større beslag på areal enn avløpsrør eller lukkede vassdrag. Utvalget mener at kommunene bør vurdere å lage en kommunedelplan med tema overvann som viser vassdrag (åpne og lukkede) andre avrenningslinjer, hensynssoner, planlagt åpning av vassdrag, separering av avløpssystem mv. Her kunne alle sektorer som har delansvar for overvann bidra til å utforme en felles overvannsstrategi for å løse overvannsproblemer og sørge for at strategien kommer til uttrykk i overordnede planer. Planen vil kunne være et nyttig verktøy for prioritering av tiltak og mulig finansiering av disse. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets anbefalinger og tar sikte på å utarbeide en kommunedelplan for overvann. Kap Forholdet mellom anleggseier og abonnent abonnementsvilkår I Bergen er forholdet mellom anleggseier og abonnent regulert i Sanitærbestemmelser for Bergen kommune, vedtatt av bystyret i Sanitærreglement omhandler i stor grad administrative bestemmelser. I tillegg gjelder «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp tekniske bestemmelser» som utgis av KS. Utvalget foreslår at administrative og tekniske bestemmelser som gjelder forhold mellom anleggseier og abonnent reguleres i lov eller forskrift. De viktigste bestemmelsene som gjelder generelt for hele landet kan reguleres i lov og sentral forskrift. Bestemmelse av mer teknisk og lokal karakter bør fastsettes i lokal forskrift. Det innebærer at Sanitærreglementet for Bergen kommune og andre abonnementsvilkår som kommunene benytter kan utgå. Utvalget mener det er behov for en sektorlov for vann- og avløpstjenester som kan regulere forholdet mellom anleggseier og abonnent. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets forslag om å lov- og forskriftsfeste forholdet mellom kommunen som anleggseier og tjenesteleverandør, og deres abonnenter. 6
7 Kap. 18 Finansiering av overvannstiltak Utvalget anbefaler at gebyrfinansiering av vann- og avløpsanlegg videreføres, og at kommunens nødvendige kostnader for overvann skilles ut som eget gebyrområde. Det kan nevnes at Danmark og Tyskland har egne overvannsgebyr. Utvalget begrunner dette med at dagens prismodell for vann- og avløpsgebyrer baserer seg på at en betaler for vann inn til bygning og vann ut, og at «vann inn = vann ut». Vannforbruk blir enten målt eller stipulert. Prismodellen passer ikke for overvann da mengden overvann som tilføres kommunale anlegg ikke er avhengig av vannforbruk. Det er mer korrekt at gebyret er en funksjon av eiendommens areal og avrenningsfaktor. Overvannsgebyr kan bestå av en fast og en variabel del slik avløpsgebyret er delt i dag. Det må være anledning til å differensiere gebyret slik at eiendommer som belaster avløpssystemet med overvann betaler mer enn de som ikke gjør det i samme grad. F.eks. kan eiendommer som er knyttet til fellesledninger for overvann og spillvann betale mer enn eiendommer knyttet til separate overvannsledninger. Overvannsgebyrer vil kunne dekke separering av fellessystemet, gjenåpning av bekker og andre tiltak i byvassdrag som blir tilført overvann som et resultat av urbanisering. Gebyret må også kunne dekke tilskudd til private tiltak som er lønnsomme i forhold til å gjøre langt dyrere tiltak på det kommunale systemet. Det forutsettes at det utarbeides sentrale regler for hva som kan dekkes over gebyret. Det er utfordringer knyttet til innføring av et eget gebyr. Data som skal legges til grunn for et overvannsgebyr må etableres og kvalitetssikres. Det gjelder hvilke eiendommer som er tilknyttet kommunal overvannssystem, areal og avrenningsfaktor. Det vil ta tid å etablere gebyrgrunnlag som har tilstrekkelig kvalitet, men det er viktig at kommunene gis hjemmel til å ta gebyrordningen i bruk når forholdene er lagt til rette for det. Det er utfordringer knyttet til innføring av et eget gebyr. Det er imidlertid viktig at overvannsgebyret kan innføres på basis av foreliggende informasjon i den enkelte kommune, og at regelverket gir hjemmel for at differensieringen av gebyret kan følge mer avanserte modeller etterhvert som datagrunnlaget blir bedre. Dette kan gjelde hvilke eiendommer som er tilknyttet kommunalt fellessystem eller overvannssystem og areal og avrenningsfaktor for den enkelte eiendom. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets anbefaling om å skille ut overvann som eget gebyrområde, og at kommunene gis hjemmel til å etablere denne ordningen. Overvannsgebyr vil kunne dekke separering av fellessystem, gjenåpning av bekker og andre nødvendige tiltak i byvassdrag, samt tilskudd til private tiltak som er lønnsomme for kommunen. Kap 21 Fordeling av forvaltningsoppgaver I kap anbefaler utvalget hvordan forvaltningsoppgaver for overvann skal fordeles lokalt og nasjonalt. Forvaltning av overvann berører mange deler av kommunens virksomhet og gjør det nødvendig med godt samspill mellom arealplanlegging, byggesak, vann og avløp, vei og bymiljø. Det vil alltid være kommunene som har planansvar og oversikt over overvannssystemene. 7
8 Det er viktig at også statlige forvaltningsorgan har tilstrekkelig ressurser og er koordinerte når det gjelder forvaltning av overvann innenfor egen sektor. Utvalget anbefaler en styrking av NVE for å kunne ta hovedansvar som statlig forvaltningsorgan for overvann i tillegg til vassdrag. NVE må kunne bistå kommunene ved å veilede i enkeltsaker, utarbeide veiledere for kartlegging av avrenning, bidra sterkere i planlegging, gjennomføring og finansiering av tiltak i urbane vassdrag. Det foreslås en styrking av Meteorologisk institutt, Kartverket, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Fylkesmannen. Alle disse organene må bidra for å sikre en helhetlig forvaltning av overvann. Vann- og avløpsetaten støtter utvalgets anbefaling om fordeling av statlige forvaltningsoppgaver for overvann, og at NVE er den etaten som bør ivareta oppgaver innen forebygging av skader som følge av overvann. 8
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem
DetaljerByrådssak 153/16. Høringsuttale vedr. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder ESARK
Byrådssak 153/16 Høringsuttale vedr. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder KART ESARK-03-201600221-107 Hva saken gjelder: Ved kongelig resolusjon 11. april 2014 nedsatte regjeringen et utvalg for å
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.05.2016 HØRING NOU 2015-16 - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs XYZ Januar 2016 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting i byer
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Norges offentlige Som utredninger problem (NOU-er) og ressurs publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper
DetaljerNOU 2015:16 Overvann og veg. Forslagets betydning for vegforvaltningen
NOU 2015:16 Overvann og veg. Forslagets betydning for vegforvaltningen - Begrunnelsen og behovet for NOU. - Finansiering. - Forholdet til plan- og bygningsloven. - Nytt kap. 15 c i forurensningsforskriften.
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Jan Stenersen, Tromsø kommune Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting
DetaljerNorsk Vanns fagtreff februar 2015
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Finansiering av tiltak Norsk Vanns fagtreff 9. 10. februar 2015 Hogne Hjelle, Bergen kommune Illustrasjon: Bjørn Sæthren, 07 Media AS Mandatet Overvassutvalget
DetaljerMoss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens
DetaljerStatlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann
Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Norsk Vann fagtreff 9. februar 2016 Forvaltningsoppgaver Kommunene må sørge
DetaljerKommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann
Kommunenes arbeid med overvann Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann Hva er overvann? Forurensningsloven 21 (forarbeidene) «Overvann (overflatevann) i form av avrenning fra regnvann og smeltevann som
DetaljerOvervann i vann- og avløpssektoren. Som eier av anleggene og som myndighet
Overvann i vann- og avløpssektoren 1 Som eier av anleggene og som myndighet Vann- og avløpssektoren Eier Avtalevilkårene regulerer forholdet mellom eier og abonnent Gir eieren rettigheter og noen få plikter
DetaljerMelding INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER. Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK
1 Melding Dato: Arkivref: 12.05.2016 2016/457-17431/2016 / M20 Saksbehandler: Tine Eilen Gunnes Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 31.05.2016 INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER 1.
DetaljerKlimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016
Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassing av infrastruktur? Lønsemd, rammevilkår og føresetnader Ole Jørgen Grann, spesialrådgiver, KS Norge bruker 10 x mer på reparasjon enn på
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes
DetaljerFagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann
Vann- og avløpsetaten Til BBU - Seksjon administrasjon (Arbeidssted) Fra Vann- og avløpsetaten Fagnotat Vår referanse: 2018/12450-15 Saksbehandler: Torstein Dalen Dato: 18. februar 2019 Fagnotat Høringsutkast
DetaljerKOMMUNENS ANSVAR. Ann-Janette Hansen. Rådgiver ( ) Moss kommune
KOMMUNENS ANSVAR Ann-Janette Hansen Rådgiver (477 74 400) Moss kommune HÅNDTERING AV OVERVANN MÅ PLANLEGGES Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør. Fare for omfattende skader på bygninger, infrastruktur
DetaljerOvervann og myndighet
Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER
Arkivsak-dok. 16/00461-2 Saksbehandler Heidi Norun Nyland Saksgang Møtedato Plan- og næringsutvalget 14.04.2016 HØRINGSUTTALELSE - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER Rådmannens innstilling: Sørum kommune mener
DetaljerSikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesakene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postmottak@kmd.dep.no Sikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesakene Kommunale forvaltere av vann- og avløpsledninger
DetaljerOvervann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerNOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet v/ Sivilingeniør Kjersti Tau Strand Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. april
DetaljerPlanprosesser gode premisser også for VA-faget
Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig
DetaljerNOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs VA-dagene i Midt-Norge 26. 27. oktober 2016 Hogne Hjelle Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Illustrasjon: Bjørn Sæthren, 07 Media AS
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2015/16 Overvann i byer og tettsteder - som problem og ressurs
Saksnr.: 2016/4665 Løpenr.: 47392/2016 Klassering: M39 Saksbehandler: Helene Gabestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 07.06.2016 Næring og kulturkomiteen 08.06.2016
DetaljerOvervasshandtering - viktig del av arealplanlegginga
RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Overvasshandtering - viktig del av arealplanlegginga Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Overvatn = overflateavrenning
DetaljerHvordan vil plan- og bygningsmyndighetene følge opp NOU 2015:16 om overvannshåndtering?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Norsk Vanns Årskonferanse 2017 Hvordan vil plan- og bygningsmyndighetene følge opp NOU 2015:16 om overvannshåndtering? Fagdirektør Magnar Danielsen Oslo, 6. september
DetaljerNorsk Vann årskonferanse 2013
Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den
DetaljerHåndtering av overvann i kommunens plansystemer
Håndtering av overvann i kommunens plansystemer Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune 12.02.2018 Vannforeningen, Miljødirektoratet, Oslo Alle mann til pumpene! Norsk Vann Interesseorganisasjon for
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerHøringsuttalelse - NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder - Nordland fylkeskommune
Vår dato: 28.04.2016 Vår referanse: 16/51476 Deres dato: 02.02.2016 Deres referanse: 14/618 Org.nr: 964 982 953 Klima- og miljødepartementet Inger Glad Stokland Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Odins Veg 45 og 47 GNR. BNR. 40/293 og 40/31 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 15.07.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN Telefon: 56 58
DetaljerOvervann -risiko og sårbarhet
Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning
DetaljerNorsk Vanns fagtreff 9. 10. februar 2015
NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Overvatn i planlegginga Norsk Vanns fagtreff 9. 10. februar 2015 Hogne Hjelle, Bergen kommune Illustrasjon: Bjørn Sæthren, 07 Media AS Overvasshandtering = hydrologi
DetaljerKOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE
KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneplanen i Bergen VA-rammeplan skal inngå i alle
DetaljerLovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg.
Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg. Oppnevnelse og formål. Oppnevnt av regjeringen 11.april 2014. Innstillingen (NOU) skal leveres senest
DetaljerOvervannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre
Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold Seminar overvannshåndtering 16. mai 2017 Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre Presentasjon av ny veileder Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 JANUAR
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
P42 Hopsnesvegen 48 GNR. BNR. 41/973 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Revidert: 14.07.2015 Revidert: 11.06.2015 Utarbeidet: 11.05.2015 I forbindelse med reguleringsplan
DetaljerUtfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune
NVE fagsamling 12. mars 2019 Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune Utfordring 1: På grunn av et
Detaljer(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden
Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25.-26.august 2016 (5) Tilbakeblikk fra Fremtiden 2016-2030 Oppfølging av NOU 2015 16 «Overvann i byer og tettsteder» og Klimautviklingens hendelser Sivilingeniør Christen
DetaljerByrådssak /19 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2018/12450-16 Høring av forslag til Kommunedelplan for overvann 2019-2029 Hva saken gjelder: Hensikten med Kommunedelplan for overvann er å ivareta
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 27.04.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1588 Saksbehandler: Miljødirektoratet Høringsuttalelse NOU 2015:16
Detaljera_bks1 a_bf a_bks2 a_bks1 a_bf a_bks2 Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN
DetaljerFredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerOvervann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima
Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima
DetaljerHvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
DetaljerSamarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune
Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune Rammevillkårskonfeansen, Randi Erdal, VA-etaten De ulike aktørene Gode samarbeidsrutinar mellom ulike avdelingar er viktig for å oppnå
DetaljerForebygge naturskader - et kommunalt ansvar
Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar Oddvar Brenna Fagkoordinator areal Justis og kommunal avdelingen - Planseksjonen 13.05.2019 embetsledelse samfunnssikkerhet og beredskap støtte og kommunikasjon
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
DetaljerUtvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget.
Overvannsutvalget kommer med NOU om regelverket for håndtering av overvann 1.desember 2015 Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget. Christen Ræstad --- juni 2015 Et blikk i krystallkulen
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerEndringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerOvervatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
DetaljerEt blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger
Overvannsutvalget kommer med NOU om regelverket for håndtering av overvann 1.desember 2015 Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget. Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerKurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien
Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn
DetaljerTEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA
Innlegg ved Svein Erik Bakken, gruppeleder og VA-koordinator i Sweco Norge AS 1 Vi skiller på: - Vann (V) - Spillvann (SP) - AF avløp felles (AF) - Overvann (OV) - Flom i vassdrag er ikke en del av vann-
DetaljerEva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune
Hva har bruk av VA-rammeplaner betydd for Bergen? Fagsamling Norsk Vann Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune GRØNN STRATEGI POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Bedre balanse mellom
DetaljerOslos overvannsstrategi i praksis
Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?
DetaljerNorsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune
Norsk vannforening 23.05. 2012 Forurenset overvann Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune «Mandat» Er overvannsstrategi nødvendig? Separering fordeler /ulemper;
DetaljerMens vi venter på lovutvalgets utredning Sektorlov og selvkost
Mens vi venter på lovutvalgets utredning 1 Sektorlov og selvkost Norsk Vanns årskonferanse 2015 v/ Juridisk rådgiver Elin Riise Sektorlov og særlov Sektorlover for tjenester: Veglova Jernbaneloven Energiloven
DetaljerFlomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner
Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede
DetaljerALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19
KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et
DetaljerAvløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:
Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN
DetaljerRAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP
Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan
DetaljerHovedplan overvann Odda kommune
Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE
DetaljerNOU. Overvann i byer og tettsteder. Norges offentlige utredninger 2015: 16. Som problem og ressurs
NOU Norges offentlige utredninger 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Norges offentlige utredninger 2015 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
DetaljerOvervann, regelverk og praksis Trondheim
Håkon Pedersen, kommunalteknikk Overvann, regelverk og praksis Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Fra regn- / snøsmelteflom 1997 2 Relevante lover og sentrale forskrifter Forurensningsforskriften 11-1.
DetaljerFor nærmere omtale av vass- og avløpsanleggsloven og lokal forskrift om påslipp av avløpsvann, vises til saksfremstillingen.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: 201124647-4 Emnekode: EVA-0226 Saksbeh: ANHA Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 05. des
DetaljerTiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering
Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.
DetaljerHøringssvar fra NVE - NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår dato: 02.05.2016 Vår ref.: 201600747-16 Arkiv: 008 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: NVE Høringssvar fra NVE - NOU 2015:16 Overvann i byer
DetaljerUTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agenda 1. VA-rammeplan i Bergen kommune 2. Eksempler, gode og dårlige planer, vanlige
DetaljerDamsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:
Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2015-05-29 Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerSTRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030
21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for
DetaljerOvervannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere
Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann
DetaljerVelkommen. Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen
Velkommen Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no Tema vi vil belyse Ny Plan og bygningslov Søknadspliktige tiltak etter PBL Vann og avløp VA rammeplaner Rørleggermeldinger
DetaljerForslag til ny lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune.
Byrådssak 400/15 Forslag til ny lokal forskrift om tvungen tømming av private slamavskillere m.v. i Bergen kommune. ANLS EVA-5400-201201344-30 Hva saken gjelder: Saken gjelder forslag til ny lokal forskrift
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Steingardsvegen, Landro GNR. BNR. 24/16 med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20170002 tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Øygarden Tomteselskap AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald
DetaljerSTRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO
STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en
DetaljerKommuneplankonferansen 19
RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Kommuneplankonferansen 19 Klimatilpasning og overvannshåndtering i arealplanleggingen Kommunedelplan for overvann Magnar Sekse, Fagdirektør Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune
DetaljerGamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Gamle Kirkevei GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 62660000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 24.04.2018 Revidert: 05.11.2018 I forbindelse med reguleringsplan
DetaljerOvervann og blågrønne prinsipper
Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting
DetaljerRetningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune
Retningslinjer for separering Norsk vannforening 06.11.2017 Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Innledning Tolkningen internt i VAV av hvor, når og hvordan det skal separeres er ulik.
DetaljerHøring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder
Saknr. 16/1614-2 Saksbehandler: Elise Bringslid Trine Frisli Fjøsne Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Innstilling til vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer
DetaljerAvløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging
Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen
DetaljerFagnotat vedr. høring av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat Fagnotat Saksnr.: 201600221-78 Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: OLSA Til: Seksjon plan og transport v/ Karen Tvedt Kopi til: Fra: Grønn etat Dato: 09. mars 2016 Fagnotat
Detaljer267-322. Tomasjordneset
Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann
DetaljerHjelpemidler for klimatilpasning i vannbransjen + litt om andre Norsk Vann hjelpemidler
Hjelpemidler for klimatilpasning i vannbransjen + litt om andre Norsk Vann hjelpemidler 1 HEVAs årskonferanse 2014 Elin Riise, Norsk Vann Samfunnsområder som vil bli spesielt utsatt for klimaendringene
DetaljerKommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann
Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus Av Elin Riise, Norsk Vann 1 Våtere, varmere, villere Klimaendringene er her Men også iblant tørrere, kaldere, stillere 2 =>mer
DetaljerInfrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger
Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014 (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerHvordan håndtere vegvann?
Kommunaltekniske fagdager 2014 Hvordan håndtere vegvann? Einar Melheim, Norsk Vann 1 Dagens tekst 2! Norsk Vann! Norsk Vanns prosjektsystem! Aktuelle prosjekter! Klimatilpasning! Håndtering av overvann
Detaljer