Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Transkript

1 NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Finansiering av tiltak Norsk Vanns fagtreff februar 2015 Hogne Hjelle, Bergen kommune Illustrasjon: Bjørn Sæthren, 07 Media AS

2 Mandatet Overvassutvalget er bedt om å beskrive og vurdere: c. Kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak gjennom regelverket om kommunale vann- og avløpsgebyrer og eventuelle refusjonsordninger.

3 Regelverk Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter (1974) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (2012) Forureiningsforskrifta kap. 16

4 Vass- og avløpsanleggslova 3 Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller avløpsleidning, anten beinveges eller gjennom privat samleidning, har eigaren skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr til kommunen. Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova 27-1 eller 27-2 har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting. Gebyr kan krevjast jamvel av eigedom som det ikkje er hus på, når kommunen kunne kravd tilknyting til slike leidningar om det hadde vore hus på eigedomen. 5 Kommunen fastset i forskrift storleiken på gebyra i kommunen og gjev nærare reglar om gjennomføring av gebyrvedtaket og innkrevjing av gebyra.

5 Forureiningsforskrifta 16-1 Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse.

6 Gebyrplikt Eigar av fast eigedom skal betale gebyr. Hovedregelen er at det må vere hus på eigedomen. Der vannforbruket ikkje blir målt er det storleiken på bebyggelsen som bestemmer gebyret. Det er tilknytning til «kommunal vass- eller avløpsleidning» som avgjer om ein skal betale gebyr. Å føre overvatn til ei kommunalt eigd grøft eller eit anna opeanlegg utløyser ikkjegebyrplikt, men det gjer det om ein fører overvatn til ei kommunal overvassledning eller fellesledning.

7 Gebyr Hovedfokus for dagens regelverk er å dekke kostnader for å levere drikkevatn og å handtere spillvatn. Handtering av overvatn inngår i avløpsgebyret fordi ein har meint det er for komplisert å innføre eit separat overvassgebyr. Mulig å differensiere avløpsgebyret der ein eigedom ikkje er brukt til bustad avløpsvatnet avvik fra vanleg kommunalt avløpsvatn.

8 Kva kan gebyret brukast til? Etablering, drift og vedlikehald av ledningsnett og renseanlegg. Tiltak for å avlaste ledningsnett og renseanlegg. At kostnaden skal vere nødvendig gjer at tiltak som kan finansierast med andre midler eller kan krevast gjennomført av andre, ikkje kan dekkast av gebyret.

9 Andel kommuner som brukar avløpsgebyr til å finansiere overvasstiltak:

10 Eksempel fra andre land Finland dekker ov-kostnader dels med ein særskatt og dels med gebyr. Frankrike bruker ein del av eigedomsskatten til ov. I Danmark dekker ov dels av avløpsgebyr og dels av skattemidlar. Vegar betaler gebyr. Sverige har eige ov-gebyr der kommunene kan innføre økonomiske insitament. Kan kreve gebyr for vegar. I Tyskland betaler alle eigedomar ov-gebyr, også vegar. Munchen har hatt differensiert ov-gebyr sidan tallet

11 Eigedomsskatt Særskatt for eigedom Tilskot / fond Gebyr Privat finansiering Vurderte finansieringsordningar

12 Utvalget sitt forslag Utvalget foreslår at overvatn blir skilt fra avløpsgebyret. Kommunens nødvendige kostnadar på overvasssektoren skal kunne finansierast av eit eige overvassgebyr. Sjølvkostprinsippetskal gjelde også for overvassgebyret. Gebyret skal ha ein fast og ein variabel del. Dette ivaretar både solidaritetsomsyn og at avrenninga er ulik fra ulike eigedomar. Alle eigedomar som kan ileggast avløpsgebyr, og eigedomar som er tilknytta kommunalt hovedanlegg for overvatn, skal betale gebyr.

13 Endring i vass- og avløpsanleggslova 3a Kommunale overvassgebyr (ny) Eigar av fast eigedom som skyldar avløpsgebyr i henhold til 3 og eigar av fast eigedom, som har eller kan påleggast tilknyting til kommunalt hovudanlegg for overvatn, har skyldnad til å svare overvassgebyr til kommunen. Offentleg veg reknast ikkje som fast eigedom

14 16-1 Rammen for gebyrene Endring i forureiningsforskrifta Nødvendige kostnader på overvannssektoren inkluderer kostnader til etablering av private overvannsstiltak, så fremt tiltakene er økonomisk lønnsomme sammenlignet med etablering av kommunalt hovedanlegg for overvann.

15 Endring i forureiningsforskrifta 16-4a Årsgebyr for overvann (ny) Årsgebyret skal være en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Den variable delen av gebyret skal baseres på mengde overvann fra eiendommen som tilføres kommunal hovedledning for sanitært og industrielt avløpsvann og overvann, eller kommunalt hovedanlegg for overvann.

16 Overvassgebyr Den enkelte kommune må utarbeide prinsipp for utrekning av storleiken på gebyret. Eigedomars areal og avrenning blir avgjerande for den variable delen av gebyret. Parkeringsplassar, torg, parkar og vegar er i utgangspunktet gebyrsubjekt. Utvalget anbefaler at vegar ikkje skal betale gebyr for bruk av kommunale overvassanlegg. Eigedomar med funksjon som offentleg overvassanlegg bør få fritak for gebyrplikt.

17 Nødvendige kostnader Planlegging, etablering, drift og vedlikehald av kommunens overvassanlegg. Separering av avløpssystemet Åpne overvassanlegg som avlastar eller erstattar ledningarsom transporterer overvatn. Opning av bekkar som er lagt i rør. Meirkostnader for sikringstiltak i vassdrag som mottek avrenning som ikkje er «naturleg». Tilskottil private overvasstiltak som er «lønnsomme». Utvalget foreslår at staten gir retningslinjer for gebyrfinansiering av overvasstiltak.

18 Utrekning av gebyret Nytten av nøyaktigheiti gebyrgrunnlaget må vegast mot innsatsen som må til for å oppnå dette. Den faste delen av gebyret kan f.eks. vere lik for alle som skal betale overvassgebyr. Den variable delen kan differensierast etter storleik og avrenningsforhold på eigedomen og kommunens overvasskostnader i det akuelle nedbørfeltet. F.eks. er det større kostnader for å handtere overvatn i områder med fellessystem. Det er sannsynleg med ei utvikling mot betre datagrunnlag og høgare presisjonsnivå for gebyrutrekninga.

19 Nasjonale tilskot Utvalget anbefaler at NVE si ordning med støtte til flomsikring og miljøtiltak i vassdrag blir utvida til å omfatte gjenopningav lukka vassdrag. Det kan vurderast å opprette eit eige nasjonalt fond for større overvasstiltak etter modell av Enova og Energifondet.

20 Takk for meg

21 Høyringsfrist 3. mai 2016!